lørdag 27. juni 2009
Fler bilder fra Liverpool. (In Norwegian)
PS.
Jeg dro ut og tok et par halvlitere, igår.
Jeg dro blant annet på Bumper, som stengte klokka 4 vel.
Det er ganske uformelt der, så det går ann å slappe av litt, synes jeg.
Det er mye studenter og sånn der da, og ikke så mange slåsskjemper og sånn, kanskje.
Men men.
Så skulle jeg gå hjem fra Bumper da, klokka 4 ca.
Så går jeg nedover Hardman St.
Så sitter det en pen ung engelsk dame, å gråter, på en trapp, utenfor en butikk, eller noe.
Så spør jeg hvorfor hun gråter da.
Så sier hun at venninna hadde dratt fra henne, og dratt hjem uten henne da.
Og hu er helt hjelpesløs osv.
Det er mulig hu var litt dopa eller hun var ihvertfall veldig full, for hun bare satt der og gråt liksom.
Så jeg tok med henne i en drosje da, og dro hjem med drosja.
Og det kosta 5 pund.
Også ga jeg taxi-sjåføren 10 pund.
Og så telte hu jenta penga sine.
Hu hadde 16-17 pund, tror jeg.
Hu skulle til et sted som het Page Moss, og het Jane, tror jeg.
Noe sånt.
Hun hadde ganske langt, brunt hår, og var kanskje ikke så veldig gammel akkurat, 18 år kanskje, og gikk i en oransje kjole, med skuldrene bare, tror jeg det var.
Men jeg bare ga henne hjelp da, siden jeg kjeda meg.
Jeg var litt full og, så jeg var ikke så sjenert og sånn, som jeg sikkert hadde vært, hvis jeg hadde vært edru.
Hun bodde hos foreldra, må det vel ha vært.
Så hun turte ikke å ringe engang, for da ville det visst blitt problemer da.
Så jeg spurte ikke om hun skulle bli med meg, for hun ville ha fått problemer hjemme osv., selv om hun var i en sånn tilstand, at jeg måtte hjelpe henne inn i taxien.
Så hun var ikke sånn, at hun klarte seg selv.
Men jeg regna med, siden både taxisjåføren og jenta var engelske, at dem klarte å få henne hjem da.
For hun hadde nok penger.
Men det var en litt vanskelig situasjon, for hun jenta var veldig ung, så jeg kunne vel nesten ikke dra henne hjem heller.
Selv om han taxi-sjåføren ikke var så vennlig, da jeg forklarte at jenta skulle hjem til seg.
Så jeg får håpe at det ikke ble noe tull med taxi-sjåføren, når hu jenta skulle hjem.
Derfor tok jeg et bilde av taxien da, når den kjørte fra Dale St.
Selv om det skiltet ikke var så lett å tyde, så jeg nå.
Men den taxien var ikke helt svart, denne hadde noen lysere felter på sidene, tror jeg.
Så da går det vel kanskje ann å identifisere den.
For det er vel ikke alltid kanskje, at jentene kommer trygt hjem her i byen, selv om de tar taxi?
Jeg ser ihvertfall at noen jenter, de kikker på mange taxier, før de velger en å ta hjem.
Hva vet jeg.
Men, man får regne med at det gikk greit.
Hu jenta, (tror jeg det var), som lå på gulvet på gatekjøkkenet, i en gate i Matthew St-området, hun vet jeg ikke hvorfor lå sånn rett ut.
Men politi-folka burde vel latt ambulanse-folk drive med sånne folk som har mista bevisstheten, skulle man vel tro(?)
Uten at jeg er noe ekspert på sånne ting.
Men de politifolka her i byen, de virker ikke helt gode alltid, for å si det sånn.
Så noen ganger, så er det kanskje bedre å ikke ringe politiet?
Hva vet jeg.
Det er mulig.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Søstra mi er nok under kontroll av faren min. (In Norwegian)
Altså, faren min trua jo meg og søstra mi og stesøstra mi, i 1987, var det vel, på julaften, og sa at han visste ting om alle oss tre.
Siden han ikke syntes at vi oppførte oss vennlig nok mot han da, antagelig.
Han var full, da han sa dette, og det er sjelden han blir irritert.
Men da ble han det, og Christell og Pia ble redde, husker jeg.
Kan det ha vært sånn, at faren min fikk kontroll på søstra mi?
Jeg husker det, at i 1989, da jeg hadde flytta til Oslo, for å studere.
Da dro jeg tilbake til Sand, en helg, for å besøke farmora mi, og søstra mi, som da bodde hos farmora mi, etter at hun hadde flytta fra Haldis-huset, og til leiligheten jeg bodde, men faren min solgte den leiligheten, da jeg flytta til Oslo.
Han hadde gått konkurs, og han drev med et byggeprosjekt, i Sandsveien.
Og han skulle liksom ha et hus der da, som han bygde selv, som vi skulle ha som hjem da.
(Enda han bodde nede hos Haldis).
Men han naboen var så klagete.
Han som var den eneste som hadde kjøpt et av husene, i Sandsveien der.
Han klagde sånn på faren min, siden gulvet på badet ikke var støpt helt rett.
Jeg var med og jobba der et par ganger faktisk, og la parkett, heter det vel.
Nei, ikke parkett.
Det var sånne furu-planker da.
Som vi spikra med spiker-pistol, på veggene og også gulvet, tror jeg.
Hva heter det da.
Det heter kanskje parkett.
Ja, det heter parkett ja.
Og da sagde jeg parkett og alt mulig da, så det ble nok ordentlig, det jeg gjorde.
Så jeg kunne kanskje ha jobba med snekkerarbeid og tømrerarbeid, og sånn.
Men det var veldig sjelden, at faren min ba meg om å hjelpe med sånt arbeid.
Og han ba meg aldri om å lære å mekke på biler osv., enda han gjorde det ofte selv.
Han ville bare at jeg skulle lære kontorarbeid, osv.
Men men.
Men, den helgen da, som jeg dro til Ågot, fra Oslo, i 1989.
Da møtte jeg søstra mi i Drammen vel.
Og så, så hadde jeg nok blitt litt tøffere, siden Oslo er en ganske tøff by, med mye narkomane og tiggere og alkoholikere osv., som ikke er redde for å tulle med nye studenter, som har dukka opp i byen.
Så sånn er det.
Og da satt jeg og søstra mi og Ågot, i huset til Ågot da.
Så dukka faren min opp der.
Han hadde vel jobba på verkstedet, som er like ved huset til Ågot.
Eller om han hadde jobba i Drammen, i vannsengbutikken til Haldis.
Og det som skjer, er at Pia spretter opp fra sofaen.
Hun omtrent løper ut i gangen, for hun hørte vel at det var faren min da, som gikk inn døra.
Og så sier hun, sånn at jeg hører det, at 'jeg orker ikke han der jeg'.
Så søstra mi orka ikke å kontrollere meg?
Noe sånt.
Det var som om hu hadde blitt satt av faren min, til å kontrollere meg.
Også omtaler hun meg, som 'han der'.
Hun omtaler broren sin, som 'han der'.
Så det var jo helt på trynet.
Så jeg tror at søstra mi nok kan være under kontroll av faren min.
Og faren min, han skreiv jeg jo om på bloggen, igår, var det vel, at han nok er noe 'mafian'.
Ihvertfall så advarte jeg mot han.
Siden han lot meg bo aleine, fra jeg var ni år.
Han oppførte seg truende, en gang da jeg ringte fra Liverpool, så oppfattet jeg det som truende, da han spurte hvorfor jeg dro til England.
Og en julaften, så trua han meg og søstra mi og Christell, veldig direkte, om at han visste ting om oss.
Så han kom til å hevne seg på oss, sånn som jeg skjønte det.
Og han dreiv også med telefonsjikane, mot meg, tidligere iår.
Så jeg advarer mot faren min.
Men jeg vil også advare mot søstra mi, at hu nok kan være under kontroll av faren min.
Altså søstra mi sa, i 1989, at faren min hadde misbrukt henne, som barn.
Men, alikevel, så har ikke søstra mi brutt kontakten med faren min.
Så søstra mi er ikke så fornuftig, vil jeg si.
Her er det noe grums, vil jeg si, mellom søstra mi og faren min.
Hvorfor beholder søstra mi kontakten med faren min, enda hun forteller oss andre, at faren min misbrukte henne som barn?
Nei, det er ikke så voksent av Pia, synes jeg.
Så Pia kan man nok ikke stole på, som en voksen og oppegående person.
Nei, Pia er litt sånn ujavn og hun har ikke helt styringa på livet sitt, virker det som.
Så selv om jeg sier til Pia, at jeg ikke vil ha mer med faren min og Haldis, å gjøre.
Så drar Pia hele tiden disse inn i livet mitt, ved å mase om jeg skal være med på bryllup her og der, og begravelser og sånn.
Så man kan ikke bare kutte ut faren min og Haldis.
Nei, man må også kutte ut Pia, hvis man vil kutte ut faren min og Haldis.
For Pia, hun har ikke helt kontroll og styringen ovenfor faren min og Haldis.
Eller hva dette kan komme av.
Pia spiller ikke med rene kort.
Hun klarer ikke å forholde seg til, at jeg har kutta ut faren min og Haldis, men drar disse inn i livet mitt, igjen og igjen.
Så søstra mi driver med noe grumsete greier.
Så jeg må kutte ut alle de tre, Pia, faren min og Haldis.
Det nytter ikke å bare kutte ut en av de.
For Pia respekterer ikke det, at jeg har kutta ut faren min og Haldis.
Neida, hun inviterer de hjem til seg, på julaften, for å gi gaver, enda hun vet at jeg er der da.
Så det blir bare tull, med Pia.
Hun er ikke en oppegående person.
Nei, hun er en som det bare blir tull med.
Og når man er oppe i 30-åra, og snart i 40-åra, så orker man ikke så mye sånn tull og urent trav, i livet sitt.
Så derfor har kutta ut søstra mi og.
For hun driver bare å tuller, og klarer ikke å oppføre seg ansvarlig, og klarer ikke å ha klare linjer, til folka i familien da.
Hun klarer nok ikke å stå opp, mot Haldis-familien.
Enten så må man kutte ut faren min og Haldis.
Ellers så må man ikke kutte de ut.
Men søstra mi, hun har ikke noe fast mening, om dette.
Hun bare lar alt flyte, liksom.
Så da blir det så svett og ekkelt, synes jeg.
Og jeg er som sagt i 30-åra og snart i 40-åra, så jeg orker ikke å ha sånn tull, i livet mitt.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Her er to e-poster jeg sendte som svar, til the Financial Ombudsman, angående RBS-klagen, fra 2007. (In Norwegian)
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Complaint against RBS/Fwd: Earlier e-mail
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sat, Jun 27, 2009 at 2:58 PM | |
To: "Cox, Rosemary" <Rosemary.Cox@financial-ombudsman.org.uk> | ||
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
RBS-complaint/Fwd:
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sat, Jun 27, 2009 at 3:03 PM | |
To: "Cox, Rosemary" <Rosemary.Cox@financial-ombudsman.org.uk> | ||
|
E-post fra the Financial Ombudsman. (In Norwegian)
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Complaint against RBS in Dale St., Liverpool
Cox, Rosemary <Rosemary.Cox@financial-ombudsman.org.uk> |
Sat, Jun 27, 2009 at 7:28 AM | |
To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> | ||
|
Jeg sendte en anmeldelse på faren min, for trusler, til politiet i Oslo. (In Norwegian)
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Anmeldelse av faren min Arne Mogan Olsen, for trusler
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sat, Jun 27, 2009 at 2:06 AM | |
To: post.oslo@politiet.no | ||
|
Advarsel for faren min. (In Norwegian)
Og det er to ting jeg kommer på nå.
Da jeg jobba på Arvato, i 2005, så ringte søstra mi meg, om noe arv, fra min fars onkel, i Holmsbu.
Og da måtte jeg ringe faren min, stod det på noen papirer jeg fikk.
Og da jeg ringte, så syntes jeg det hørtes sånn ut på faren min, da han spurte hvorfor jeg hadde flytta til England, at om det var for å komme unna han/Haldis-familien.
Det hørtes ut som for meg, at han lurte på det.
Det var noe med tonefallet.
Mer da.
Jo, en julaften på 80-tallet.
Da trua faren min, i fylla, meg og søstra mi og Christell.
Om at han visste ting om alle oss tre.
Han pleier ikke å være truende.
Men det kan være at vi der fikk se hvordan faren min egentlig er.
At han later som at han er en sånn jovial, rolig type.
Men egentlig så kan han også være en truende type.
Så jeg vil advare for han faren min, om han er i noe 'mafian', eller noe.
Jeg fikk også penn og lighter-sett, fra han og Haldis, til jul, i 2003, var det vel.
Så kunne ha vært noe mafian-greier, for i filmer og sånn, så ser man det, at de sender en kulepenn, til de som skal dø, for da har de skrevet navnet til vedkommende på en lapp da.
Rimi-Hagen sendte meg også en kulepenn, i 2001, var det vel, så jeg lurer også litt på han.
For brevet jeg fikk, etter å ha vunnet en drifts-konkurranse, i Rimi, det var slitt hull i bretten, sånn at det så ut som en vagina, omtrent, for å si det sånn, gjennom konvolutten.
Det var litt rart, syntes jeg, for det var det eneste brevet jeg fikk fra Rimi-Hagen, etter å ha jobbet 12 år i Rimi.
Og mange har nok jobbet opp til 20 år i Rimi, uten å motta noe brev fra Rimi-Hagen, vil jeg tro.
Så det var litt rart, at det eneste brevet, som jeg noen gang så fra han, det var det slitt hull i, gjennom konvolutten, på den måten.
Så her har vi nok mafian i det norske samfunnet.
Og hva gjør politiet?
Ingenting, selv om jeg sender e-poster om alt mulig til de.
Så her har vi 'mafian' og likegyldigheten og inkompetansen i det norske samfunnet.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog