søndag 13. september 2009

Her kan man se at bestemor Ingeborg, jugde i brev, fra 2005, om de 'falske Gjeddene', som var i familien hennes, at de skulle være så fine og adelige

dansk gjedde tull

PS.

Her kan man se mer om dette:

img029

PS 2.

Thisted Museum, har også publisert den boken ovenfor 'Historisk Årbog fra Thy og Mors fra 1970', var det vel den boken het.

Og jeg linker litt til de nå, og da kan man se, at Maren Gjedde, var datteren, til han Anders Christensen Gjedde, som var bondesønn og ikke fra gammel adel, dessverre, som bestemor Ingeborg løy om, som den slemme bestemoren hun var, må man vel dessverre si:

Disse fæstebreve er alle fra ”gamle” Gjeddes tid. Dvs.
Anders Christensen Gjedde f. i Handest ved Hobro 13.
februar 1774, bondesøn. Han svang sig op som forpagter
og kunne i 1804, 28 år gl. købe Glomstrup, gift 1808 med
Ane Marie Galtrup, datter af godsejer til Højriis Didrik
Galtrup. Han anlagde plantagen 1811 og opfordrede
fæsterne til at plante ved gårdene.
1812 overtog han også Højriis. Blev landvæsens- og
tiendekommissær, dvs, en slags dommer i tvivlsspørgsmål,
og havde med både det ene og det andet at gøre. Kun 62 år
gl. døde Anders C. Gjedde.
Matr. nr. 1: Fæstebrev til gdr. Søren Jensen Brun 1836 27/8.
Matr. nr. 7: Fæstebrev til gdr. Bertel Hansen 19837 5/4.
Matr. nr. 3: Fæstebrev til Esper S. Damgaard 1838 21/7.
Matr. nr. 1: Fæstebrev til gdr. Mads Pedersen Brunhøj 1838 1/7.
Matr. nr. 5: Fæstebrev til gdr. Niels Kankelborg 1841 26/6.
Matr. nr. 15: Fæstebrev til husm. Chr. Jensen Skytte 1846 12/9.
Matr. nr. 8: Fæsytebrev til gdr. Niels Chr. Josephsen 1850 20/9.
Matr. nr. 8: Fæstebrev til gdr. Christen Boll 1851 17/10.
Matr. nr. 2: Fæstebrev tilgdr. Søren J. Horsager 1852 17/12.
Matr. nr. 1: Fæstebrev til gdr. Peder Jensen 1855 29/1.
Matr, nr. 11: Fæstebrev til husm. Niels Chr. Purup 1857 29/1.
Matr. nr. 6: Fæstebrev tilgdr. Lars Christensen 1860 24/12.
Matr. nr. 4: Fæstebrev til gdr. Niels Svenningsen 1861 15/12.
Ovenstående række fæstebreve er fra Didrik Galtrup
Gjeddes tid. D. G. Gjedde er født på Glomstrup den 10.
juni 1810. Han var ved faderens (dvs. Anders Christensen Gjedde, bondesønnen, johncons-bloggs kommentar) død 26 år
og stod nu for
den helt store bedrift på over 200 td. htk., altså en
”komplet” herregård, ja egentlig to godser: Glomstrup og
Højriis, idet hans eneste søster Maren Gjedde (Dette var min mormors oldemor, som man kan se ovenfor, i min mormors brev fra 2005, var vel året. johncons-blogg kommentar), døde 1837.


http://www.thistedmuseum.dk/Historisk%20Årbog/Årgang%201970/Colding,%20Ole%20P.%20%20Agerø%20gårdhistorie.pdf

Les i linken ovenfor, hvis det er noen som ikke tror meg.

Man kan jo også se det, at bestemor Ingeborg, nevner den samme herregården, (eller slottet), Højris, som også nevnes, i den danske boken, i forbindelse med bondesønnen Anders Christensen Gjedde, og datteren Maren Gjedde.

Så sånn var det, dessverre for bestemor Ingeborgs troverdighet, beklageligvis.

Så jeg får unnskylde denne min løgnaktige danske mormor, (som sikkert var tysk Illuminati-spion), ovenfor andre nordmenn.

Beklager dette!

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 3.

Her er også hele det brevet, som bestemor Ingeborg sendte.

(Et av mange, som hun sendte, i 2005, da jeg bodde i Walton.

Enda hun sjelden sendte mer enn et postkort, vanligvis, da jeg bodde i Norge, litt for sent, vanligvis, når jeg hadde bursdag.

Men siden hun sendte så mange brev, som jeg hadde liggende her, så bare scannet jeg noe av det, og da scannet jeg det brevet og et fotografi da, av meg og morfaren min, Johannes Ribsskog, fra da jeg var sånn 12-13 år vel.

Da scannet jeg de samtidig, for å spare litt tid, for jeg trodde ikke det her var noe viktig.

For bestemor Ingeborg, hun var jo også sånn, at min onkel Martin, sa at hun var litt 'skrullete', så jeg tok henne nok aldri helt på alvor, må jeg nok innrømme.

Hun bodde jo i Norge, i over 60 år vel, uten å lære norsk.

Hun pratet jo fortsatt dansk, hele livet, enda hun bodde i Norge, siden like etter krigen.

Og hun var ofte veldig sånn spesiell og merkelig, så om hun ikke var skrullete, som onkel Martin sa, så var hun ihvertfall veldig spesiell, og jeg hadde vanskeligheter, for å ta henne alvorlig, skal jeg være ærlig, for hun sa ofte mye som var litt utenfor sammenhengen og litt merkelig da.

Men men.

Bare noe jeg kom på).

Her er hele det brevet, som denne bloggposten er om da:

scan0024

Ligner jeg noe på sånn jeg så ut da jeg var sånn 12-13 år da? Ligner jeg noe på morfaren min?

ligner

PS.

Jeg lurer på om bestemor Ingeborg, (som skrev med mellomnavnet Ankerita, i Aftenposten), må ha tulla med bestefar Johannes.

På det bildet der, da jeg var sånn 12-13 år vel, så var jeg nesten på gråten, mener jeg å huske.

For hu bestemor Ingeborg var så forfærdelig, til å mase på folk og være slitsom da.

Og vi var der i mange dager, en uke minst vel, jeg og søstra mi.

Jeg bodde egentlig på Berger da, men var der i sommerferien, i Nevlunghavn.

Og grunnen til at jeg lurer på om bestemor Ingeborg, tulla med bestefar Johannes, det var det, at en gang, da jeg gikk på Torstrand skole, i Larvik, i skoleåret 1978/79, i 2. klasse, det skoleåret jeg var åtte år.

Da kjørte bestefaren min, Johannes, forbi meg, med en blå Mazda, som han hadde, mens jeg gikk de få hundre meterne hjem fra skolen, siden vi bodde i Larvik sentrum, i Jegersborggate.

Jeg gikk opp Herregårdsbakken, i Larvik, heter vel den bakken.

Der hvor de hogger inn i fjellet, tekst, når kongen har vært på besøk i Larvik.

Så så jeg bilen til morfaren min da, kjøre opp bakken.

Og morfaren min var vel ikke noen racer-sjåfør akkurat vel.

Han var vel mer sånn mann med hatt, tror jeg.

Så sånn var det.

Så den bilen var ganske daukjørt, tror jeg.

Så da gikk det ikke så raskt oppover Herregårdsbakken, med bestefar Johannes, i Mazdaen.

Så jeg så jo han, lenge før han nådde opp til der jeg var, for jeg var ganske langt oppe i bakken da.

Og sånn bil, med den fargen, var det bare han som hadde vel.

Så jeg stoppa han bestefar Johannes, midt i Herregårdsbakken da.

Og så sa jeg at han måtte kjøre meg hjem da, for jeg var vant til at han henta meg, en sjelden gang.

Så jeg regna med at han ikke kjørte forbi, hvis han så at jeg gikk på fortauet.

Så kjørte bestefar Johannes meg de få hundre meterne hjem da, til Jegersborggate.

Han skulle til Nanset Marked, et supermarked like ved der Nordbyen er nå, og handle for bestemor Ingeborg da.

Like ved der det var travbane, på 60-tallet vel, i Larvik.

Men men.

Men da var bestefar Johannes så deppa.

Han var ikke helt seg selv.

Så han hadde noen sånne perioder hvor han var nedfor og tankefull og dypt deprimert og også ganske kuet tror jeg, vil jeg si.

Så jeg tror at bestemor Ingeborg kan ha tulla med bestefar Johannes.

Jeg kan nesten tenke meg hvordan dette kan ha vært.

For, da jeg fikk lappen og bil, i 1996, så skulle jeg dra på sommerferie, til Danmark.

(For jeg hadde begynt i ny jobb, på Rimi Bjørndal, som assistent i Rimi.

Jeg hadde bytta butikk, fra Rimi Nylænde, hvor jeg også var assistent.

Men, på Rimi Bjørndal, så var vi tre ledere, og de andre to, det var butikksjef Kristian Kvehaugen, og assistent Irene Ottesen.

Og de var så tunge å samarbeide med og jobbe med.

Ihvertfall for meg.

Så jeg bare måtte komme meg bort, selv om jeg ikke hadde så god råd den sommeren, husker jeg).

Så jeg dro på bilferie til Danmark.

Og da dro jeg innom mora mi, på Nøtterøy, og bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn.

Søstra mi må vel ha bedt meg dra innom dem, for hu hadde mer kontakt med Ribsskog-delen av familien, for hu bodde i Larvik lengre enn meg.

Så dro jeg til bestemor Ingeborg da.

Og traff onkel Håkon, fra den andre delen av familien min, og tante Tone, i Nevlunghavn, på campingplassen, blant annet.

Bare noe jeg kom på.

For jeg var hos bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn, et par dager da, for jeg hadde jo tre uker ferie, må det vel ha vært.

Så den dagen jeg skulle kjøre til Larvik, og ta ferga til Danmark.

Da, så hadde jeg veldig god tid.

Men bestemor Ingeborg, hun ville sitte på inn til Larvik.

Og jeg har jo ferie, så jeg vil jo ikke stresse, det var jo timevis, til ferga kjørte.

(Så jeg måtte dra ut til Østre Halsen der, og se hvordan det så ut der, hvor jeg vokste opp, fra jeg var 3 til jeg var 4 år, og så igjen fra jeg var 5, vel, til jeg var nesten 8 år vel.

Så på Østre Halsen, så bodde jeg i nesten fire år tilsammen vel, og jeg husker mye av det enda.

Så jeg bodde egentlig mer på Østre Halsen, enn i Larvik.

Men i Jegersborggate, der skjedde det mye mer, og vi hadde større hage og sånn, så jeg husker at jeg og søstra mi, vi syntes det var veldig artig å bo i Jegersborggate i Larvik.

Jeg var glad, for i Mellomhagen, på Østre Halsen, så bodde det tre nabogutter, som jeg krangla med og gikk dårlig overens med da.

Så det var mye mer avslappende for meg, å bo i Larvik sentrum, vil jeg si.

Hvor jeg bodde et og et halvt år ca., hvor mye skjedde hele tiden.

Blant annet ble broren vår Axel, født der, da vi hadde bodd der ca. et halvt år vel.

Så sånn var det).

Men men.

Men bestemor Ingeborg, hun begynte å stresse og mase, på en måte, som jeg aldri kan huske å ha opplevd et menneske stresse og mase før.

Hva var det hun skulle i Larvik, som hastet sånn, og var så viktig.

Nei, det vet ikke jeg, for hun var pensjonist, og skulle vel bare i noen butikker.

Men hun ville gå av bilen, ved Larvik Jernbanestasjon, som er like ved ferjekaia da.

Så sånn var det.

Mer da.

Jo, så jeg synes oppriktig synd på bestefar Johannes, som måtte bo sammen med bestemor Ingeborg.

En annen ting som var rart, det var soverommene deres.

Bestemor Ingeborg, hun sov i himmelseng, på et eget soveværelse, med et pikekammers, innenfor, og med masse sminkebord, osv.

Bestefar Johannes, han sov på et rom, som var like ved siden av der bestemor Ingeborg sov.

Og bestefar Johannes, han hadde dobbeltseng, for seg selv da.

En ganske enkel dobbeltseng.

Ikke noe sånn der himmelseng på han.

Så hvorfor de hadde det sånn, det syntes jeg var rart.

De hadde også bidet, på badet, så det var vel litt rart det og.

Det var det ingen av oss som hadde sett før.

Det var visst en gal fyrvokter som hadde bodd i det huset der før, sa bestemor Ingeborg.

Som hadde russiske kamera på loftet, husker jeg vi fant, i den ferien, som det bildet er fra.

Så det var litt merkelig det greiene der, med bestemor Ingeborg osv., at hun maste så mye.

Så det kan nok ha vært litt som et helvete, å være bestefar Johannes, noen ganger, vil jeg tippe på.

Men jeg flytta som sagt til faren min, da jeg var ni år, i 1979.

Og etter det, så var det vel omtrent bare i den ferien der, som det bildet er tatt fra, at jeg så bestefar Johannes igjen.

Og de var så spesielle, vi måtte dra til Stavern, til fotobutikken der, og få film, til et russisk kamera hver, (som lå på loftet der), i den ferien.

Og da våkna de opp begge to, vil jeg si, både bestefar Johannes, og bestemor Ingeborg, når de snakket med mannen i fotobutikken da.

Så sånn var det.

Så da ble de plutselig fulle av liv, og virka 20 år yngre, begge to, vil jeg si, plutselig.

Da var de liksom sånn verdensvante osv.

Når de skulle prate med han fotohandleren i Stavern der.

Det var bare noe jeg kom på, det siste her.

Men det fantes nok ikke mange kvinnfolk, vil jeg tippe, som var vanskeligere å leve sammen med, enn bestemor Ingeborg, for bestefar Johannes, vil jeg nok tippe, hvis jeg skal være ærlig.

Så sånn var nok det.

Mvh.

Erik Ribsskog

Noe er galt

Jeg skjønner at det er noe galt, for Landlord-en kommer ikke å henter pengene sine.

Og jeg har overhørt, av noen sivilpoliti, eller lignende, at jeg ikke egentlig skal betale leie.

'Men hvis han ønsker å betale £500 i måneden i leie, så må han jo få lov til det', om meg, på engelsk.

Av noen som da nok var sivil-politi.

Så politiet har nok brukt meg som noe spion, mot noe mafia, på Arvato.

Og så har de sikkert latt de kriminelle bruke enten hun svenske Emelie eller hun norske Marianne, som noe hore.

Så derfor tørr ikke politiet å si hva de har gjort.

Så nå har de drevet å terrorisert meg, og torturert meg, i tre år, siden 2006, ved at ingen sier hva som foregår.

Og myndigheter overalt kødder med rettighetene mine.

Må jeg slå ned en purk for å få rettighetene mine?

Hva driver avisene med?

Jævla fitter hele gjengen er dere.

Med hilsen

Erik Ribsskog

Jeg tenkte jeg skulle ta med en reprise, fra november ifjor, angående hvorfor dobbeltklikkingen døde

Nå ble det litt alvorlig, i den forrige bloggposten.

Så nå tenkte jeg at jeg fikk skrive om noe tull igjen, for å prøve å slappe litt av her.

Altså, alle lurer på hva som skjedde med dinosaurene.

Om de ble utryddet av noe meteoritt, osv:



Det lurer alle på, og det skrives til og med bøker om det.

Jeg var inne og kikket tilfeldivis på en side, som het klikk.no:



http://www.klikk.no/

Så tenkte jeg at det var et smart domenenavn.

Det hadde man sikkert tjent mye penger på, hvis man hadde vært så smart å registrere det navnet, for noen år siden.

Så tenkte jeg, hva med dobbeltklikk.no.

Det er det kanskje ingen som har tenkt på.

Da jeg begynte å surfe på internett, så skulle man vel dobbeltklikke på linkene, når Netscape, var populær som browser osv., hvis jeg husker riktig.



Var det Microsoft, som fant på noe greier og byttet ut dobbeltklikket, med enkeltklikket, da Internet Explorer dukket opp, senere på 90-tallet?

Her er det nok en del mysterier begravet.

Så jeg ga meg ikke med det.

Kanskje dobbeltklikket kommer tilbake på moten, hvem vet.

Så jeg tenkte jeg skulle registrere dobbeltklikk.no, som domene, så ville jeg sikkert blitt rik, når dobbelklikket kom tilbake på moten.

(For de som ikke husker dobbelklikket, så var det at man måtte dobbeltklikke når man surfet på nettet, som det het før ihvertfall, i gamle dager osv.

Når man skulle gå inn og kikke på en hyperlink osv.

Altså hvis man skulle trykke på en link.

Så da gjelder det å følge med, for moter de har en egen evne til å komme tilbake,
så dette fenomenet vil nok dukke opp igjen når man minst venter det.

Når folk begynner å bli lei av den ensformige, vanlige klikkingen osv.

Se bare på 70-talls moten, når det gjelder klær og gardiner osv., som ofte dukker opp, også i andre tiår.

Så her gjelder det nok å følge med, sånn at man er litt i forkant, når dette 90-talls fenomenet dukker opp igjen).

Så jeg tenkte jo da, smart som jeg var, at jeg kunne jo forberede meg litt, og kanskje registreret domenet dobbelklikk.no.

Men dette viser at damene driver å tar over internett, mener jeg, og tenker på de smarteste fenomenene først:



http://www.dobbeltklikk.no/

Så nå ble jeg litt irritert her.

Nå skulle jeg liksom skrive om noe artig på bloggen, for å glemme det alvorlige mafia-greiene osv., som jeg skrev om i den forrige bloggposten.

Så er det noen litt døve damer, må man vel kanskje kalle dem, som har rappa ideen min, og bruker dobbeltklikk.no, som et artig, eller 'artig' navn, på noe datingbyrå på internett.

Så det var jo veldig morsomt.

Altså det skal klikke for både han og henne da, på internett, at begge klikker, både med musa, pc-musa, og også at det klikker i kjærliget, i det virkelige livet da, og ikke bare foran skjermen.

At det klikker for både han og henne, og både foran skjemen og i det virkelige livet.

Så da blir det dobbeltklikk.no.

Så da ble jeg litt irritert, da jeg så at noen hadde rappa ideen min, men sånn er det.

Så nå tenkte jeg istedet, at jeg kan jo sikkert bare registrere dobbeltklikk.com, eller noe, det går jo også ann.

Og jeg tenker også litt på om jeg kanskje skal innføre dobbeltklikking, som ny standard, for å trykke på hyperlinker, her på johncons-blogg i hvertfall, hvis blogspot har noen funksjon for å utføre dette da.

Sånn at jeg virkelig ligger i forkant av trend-motene her, når 90-talls farsottene, på internett, med dobbeltklikking osv., i spissen, dukker opp igjen, før vi minst aner det, og det allerede er for sent.

Så vi får se om det er mulig å gjøre det.

Av og til så lurer jeg på om jeg så litt for ofte på Lille Lørdag og Åpen Post osv.

Det er mulig.

Hvem vet.

Vi får se.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Her er mer om dobbelklikk:

Double-click
From Wikipedia, the free encyclopedia
Jump to: navigation, search
This article is about the computer input action. For Internet ad-serving company owned by Google, see DoubleClick.
A double-click is the act of pressing a computer mouse button twice quickly without moving the mouse. Double-clicking allows two different actions to be associated with the same mouse button. Often, single-clicking selects (or highlights) an object, while a double-click executes that object, but this is not universal.

Contents [hide]
1 On icons
2 On text
3 Difficulties
4 Speed and timing



[edit] On icons
By default on most computer systems, for a person to execute a certain software function, he or she will have to click on the left button in quick succession. An example of this can be a person clicking on an icon.


[edit] On text
In many text processing programs, such as web browsers or word processors, double-clicking on text selects an entire word. (In Unix operating systems, it will also copy that piece of text into a clipboard, as with all selected text. A person can retrieve the information from the clipboard later by pressing the middle mouse button.)


[edit] Difficulties
New mouse users often have difficulty with double-clicking due to a need for specific fine motor skills. They may have trouble clicking fast enough or keeping the mouse still while double-clicking.

Solutions to this may include:

Cleaning the mouse.
Using keyboard navigation instead of a mouse.
Configuring the system to use single clicks for actions usually associated with double-clicks.
Configuring the system to allow for more delay time between the two clicks for it to be registered as a double-click (See below for how to on several operating systems)
Remapping the double-click function to a single click on an additional button, for example the often unused middle button. This effectively creates a Unix style 3-button scheme of select/action/context.
To prevent the mouse from moving during a double-click, bracing the mouse by putting the thumb on the side of the mouse and the bottom of the hand on the bottom of the mouse.
Additionally, applications and operating systems will often not require the mouse to be completely still. Instead, they allow for a small amount of movement between the two clicks.

Another complication lies in the fact that some systems associate one action with a single click, another with a double click, and yet another with a two consecutive single clicks. Even advanced users sometimes fail to differentiate between these properly. An example is the most common way of renaming a file in Microsoft Windows. A single click highlights the file's icon and another single click (on the filename, not the icon) makes the name of the file editable. A user who tries to execute this action may inadvertently open the file (a double-click) by clicking too quickly, while a user who tries to open the file may find it being renamed by clicking too slowly. This may be avoided by Windows' users by using the menu (or F2/Enter) to initiate renaming and opening rather than multiple clicks. In GNOME, this problem is avoided entirely by simply not allowing file renaming by this method.


[edit] Speed and timing
The maximum delay required for two consecutive clicks to be interpreted as a double-click is not standardized. According to Microsoft's MSDN website, the default timing in Windows is 500ms (one half second). The double-click time is also used as a basis for other timed actions.

The double-click timing delay can usually be configured by the user. For example, adjusting double-click settings can be done by:

Windows XP - Start > Control Panel > Mouse > Buttons (Start > Control Panel > Printers & Other Hardware > Mouse > Buttons if Control Panel is in Category view)
In the GNOME Desktop under Unix-like operating systems - System > Preferences > Mouse
Mac OS X - Applications > System Preferences > Keyboard & Mouse > Mouse


http://en.wikipedia.org/wiki/Double-click

(Legg merke til at det ikke står noe om hvordan man innfører dobbeltklikk, som default, på blogspot, og heller ikke om det finnes noen gadget for dette.

Men jeg har ikke gitt opp.

Så det får vi se, hva som skjer).

PS 2.

Der stod det noe nyttig, å få med seg, om enkeltklikk og dobbeltklikk, for brukere av Windows utforsker.

Hvis man vil åpne en Windows katalogmappe, så må man dobbeltklikke på denne mappen.

(På mappenavnet, og ikke på ikonet).

Men, hvis man vil forrandre navnet på mappen, så må man trykke to enkeltklikk, etter hverandre.

Hvor lang tid, man har på seg, for at to klikk skal registreres, som dobbeltklikk, og ikke to enkeltklikk, det skal være mulig å stille i Windows.

Jeg skal se om jeg klarer å finne ut mer, om hvor det er, som man stiller på dette, og om det eventellt er mulig å få laget en såkallt 'tutorial', angående denne utfordringen eller problemet.

Vi får se.

PS 3.

Jeg tenkte at neste gang jeg går på byen her i Liverpool, så skal jeg spørre de lokale damene, om de klarer å dobbeltklikke osv.

Jeg lurer på hva de svarer da.

Det blir artig.

Vi får se.

PS 4.

Eller kanskje de blir sure da, at de synes de blir sett på som dumme osv.

Så hvis det er noen som er litt smarte.

Så må jeg kanskje istedet spørre om de klarer å forklare forskjellen på et dobbeltklikk og to enkeltklikk.

Og hvis de er skikkelig smarte, da kan man spørre om de vet hvor lang tid, som Windows er stillt inn på, for at to klikk etter hverandre skal bli registrert som et dobbeltklikk og ikke som to enkeltklikk.

(Men det bør jeg kanskje lese om først selv, i såfall.

Og dette kan nok også variere mellom de forskjeliige Windows-versjonen, vil jeg mistenke.

Så her er det mye interesant man kan lære om dette.

Så sånn er det).

http://johncons-mirror.blogspot.com/2008/11/hvorfor-dde-dobbeltklikkingen-in.html