Hei,
ja, det synes jeg er veldig fint, hvis noen tok vare på fortellingen min, (og min farmor Ågot's), i arkivene til museet.
Jeg bodde jo også aleine på Bergeråsen, fra jeg var ni år, i Hellinga 7B og Leirfaret 4B, (for faren min bodde nede hos Haldis da).
Uten at noen brydde seg, virka det som, så det hadde vært en bra ting, hvis min fortelling om dette ble tatt vare på, ihvertfall.
Du sier jeg burde ta det med familien.
Jo, jeg er enig, men jeg har jo overhørt i Oslo, at jeg er forfulgt av 'mafian', og ble forsøkt drept på min mors bror Martin Ribsskog sin gård, i 2005.
Så dette er jo egentlig en politisak og ikke en familiesak eller Berger Museum sak kanskje.
Men politiet nekter å etterforske og fortelle meg hvem denne såkalte 'maifan' egentlig er.
Og Christell, datteren til Haldis, hun vil ikke snakke om gamle dager.
Søstera mi, Pia, hu vil ikke være venn med meg på Facebook, og hu røyker også litt vel mye hasj, synes jeg, så jeg vet ikke hvor mye jeg stoler på henne nå, etter at jeg har overhørt at jeg er forfulgt.
Det samme med mine mors søsken, tante Ellen som bodde på Hurum, og Martin som også har bodd på Holmsbu og Sætre, og jobba for faren min, på det nevnte snekkerverkstedet på Sand, og som kjørte ut ved Berger-kafeen på motorsykkel en gang, sånn at han som satt bakpå døde, ut i juvet i Fossekleiva der, det er vel 10 meter ned, eller noe.
Men men.
Og faren min, han lot meg jo bo alene som barn da, og han driver nå å bølleringer, etter at Odd Einar Pettersen, sa til meg, at faren min hadde flytta til Tønsberg, men det stemte jo ikke.
Men jeg tenkte jeg måtte sjekke, selv om jeg sjelden prater med faren min.
Og etter det så begynte faren min, Arne Mogan Olsen, å bølleringe, en 30-40 ganger, eller noe, hit til England.
Så han har jeg kutta ut for godt nå, må jeg innrømme.
Det er ikke så greit å ta ting med familien, når de er som kriminelle, (må jeg nesten si), mener jeg.
Men jeg skjønner også det du skriver, om at dere ikke kan ha private ting stående på denne Facebook-siden.
Så du får bare se hva som går over grensen, av hva jeg har skrevet, som dere ikke kan la bli stående, og eventuelt sensurerer det, med hensyn til personvernet, som du skriver.
Jeg har jo lov å skrive om hva som har skjedde meg, men jeg skjønner at dere også har regler, for hva som passer å bli publisert, på deres Facebook-sider etc.
Bingen, det navnet kjenner jeg, Rune Bingen gikk i klassen min.
Jeg var på diskoteket Madonna, i Holmestrand, (søstera mi dro meg med), og da fikk Rune Bingen en spesiell kar til å sitte foran med et styre, (en som virka helt 'mongo'), og lot som at han kjørte.
Det skulle kanskje forestille meg, at jeg trodde jeg kjørte, i forhold til søstera mi, som også satt på med Rune Bingen, tilbake til Berger.
Her er det nok noe illuminat, eller noe, tror jeg.
Men men.
Jeg skal ha det i bakhodet ihvertfall, at han heter Bingen, han som har med Berger-museene å gjøre.
Så jeg beklager at det blir mye personlig her.
Men dette er jo 20-30 år tilbake i tid, det meste av det.
Så det er kanskje sånne ting, som jeg tar opp, som er mer av interesse, for museer osv., som lurer på hvordan det var å vokse opp på Bergeråsen/Berger, på 80-tallet.
Det er mulig.
Mange takk for svar ihvertfall!
Mvh.
Erik Ribsskog
