Hei,
viser til forelesning i dette faget, i dag.
Da ble det sagt, at firehundreårsnatten, var noe som var vanlig, i Europa.
Og at dette ikke var fælt for Norge.
Men nå har jeg søkt litt på Google, og funnet blant annet noe jeg skal
paste inn på slutten av e-posten.
Mener også å ha lært, at Ødegård, ikke er et så fint etternavn.
Og det var fordi at taterne tok over ødegårdene etter svartedauen.
Og språket ble også endret, etter svartedauen.
Vi fikk 'æ', 'ø' og 'å'-lyder i språket.
Og det var vel at taterne tok over, og ihvertfall at foreldrene ikke
ble hørt på lengre, når det gjaldt morsmål, (blant nordmennene).
Og da må det ha vært noe tøft, hvis nordmennene mista ungene sine.
Så da har ikke denne tiden, (senmiddelalderen), vært så fin, for de
norske, som foreleseren hevdet, i forelesningen i dag, vil jeg si.
Bare noe jeg tenkte på her.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
Firehundreårsnatten
«Firehundreårig natten / Ruget over apekatten,» sier den gale Huhu fra
Kairo i Peer Gynt. Firehundreårsnatten er blitt et begrep i norsk
selvbilde etter dette. At Norge selv omtales som «apekatten» er det
ikke så mange som har fått med seg.
Johan Sebastian Welhaven hadde skjønt det, og han fikk mye pepper for
Norges Dæmring, hvor han påpekte hvordan Norge har nytt godt av
fremmed frukt. Mer mottagelig var nordmenn for Nicolai og Henrik
Wergelands myte om «det sorte hull»: Fra norsk vikingtid via
beklagelig union med Danmark, og tilbake til Norge, endelig fritt og
fagert.
Allerede i 1920 hevdet historikeren Halvdan Koht at norsk
historieskriving i lengre tid har forsøkt å skjule den danske
kontrollen over Norge helt fra 800-tallet. Norske historikere er klar
over dette, men som B/H påpeker: Hvorfor kommer ikke denne kunnskapen
ut i allmennheten, det vil i praksis først og fremst si i skolebøkene?
For øvrig var ikke unionen med Danmark noe sort hull. Unionstiden var
mer lønnsom for nordmenn og norske bønder enn for dansker.
«Lokalsamfunnene ble rensligere, rikere og mer dynamiske i kystbyene
hvor kontakten med dansker, hollendere og utlendinger var størst.»
B/H fortsetter med mange interessante eksempler: Nordmenns delaktighet
i slavehandelen; norsk nasjonalromantikk som er importert med hud og
hår fra utlandet, Asbjørnsen og Moes folkeeventyr som i stor grad var
importert fra andre land; Wergelands fascinasjon for islam; Einar
Gerhardsen som kort tid etter invasjonen i 1940 ville samarbeide med
tyskerne (!); innvandringsstoppen som ble midlertidig innført i 1975 –
inntil man hadde bedret forholdene for de som allerede var kommet.
http://www.nytid.no/arkiv/artikler/20051004/lite_nasjonalt_sinnelag/
2015-01-30 11:59 GMT+01:00 <n.m.rud@iakh.uio.no>:
> Kjære studenter på HIS2142,
>
> en våken student har gjort oss oppmerksomme på at HIS2142-timeplanen ikke
> passet med den planlagte eksamensdatoen. Dette var en forskyvingsfeil som nå
> er rettet opp. Vi beklager feilen og viser til semestersiden for den
> oppdaterte timeplanen: http://www.uio.no/studier/emner/hf/iakh/HIS2142/v15/
>
> Vennlig hilsen,
> Nina Maria Rud
> studiekonsulent
> historie
|
|