Hei,
jeg viser til et brev fra Trøndelag politidistrikt, (se vedlegg), som jeg fikk i posten, i går.
Dette var en nødverge-situasjon.
Det begynte med at jeg måtte flykte tilbake fra England i romjula i fjor, siden at britisk politi, dreiv og kødda, med en gammel tulle-sak.
(Noe jeg har oppdatert ambassaden i London om).
Og så bodde jeg på Smart hotell, og prøvde å få leilighet hos Fredensborg, (med cirka 50.000 som jeg hadde igjen av noen penger jeg fikk for salg av eiendom, ifjor sommer).
Men Fredensborg ble som Nav, liksom.
De mente at jeg, (som da kun hadde bodd i Norge noen få dager), burde ha fast jobb, osv.
Så de ville ikke leie ut noe til meg.
Så jeg havna på Anker Apartment.
Og så skulle jeg fornye der, rundt månedsskiftet januar/februar.
Og da sa ei dame der, at jeg ikke samarbeidet bra.
Men jeg var jo kunden, og kunden er kongen, sier Gordon Ramsey.
Og jeg har også gått handel og kontor og jobba som Rimi-leder/butikksjef og lært om sånt.
Og det blir jo som at kongen sin narr, klager på at kongen ikke samarbeider.
Det er jo helt hinsides.
Så jeg orka ikke mer av rødrussen der.
Og jeg hadde sett på Agoda vel, at de hadde billige rom, på Trondheim vandrerhjem, (for de kom opp når man søkte på Oslo, helt til slutt).
Og så dro jeg til Trondheim:
Og jeg dro på Nav, da pengene mine tok slutt, etter et par uker.
Og dette var mens de la ned alle andre kontor enn Falkenborg.
Og jeg leverte søknad i sentrum, den siste dagen de hadde åpent.
Og jeg måtte så gå på Nav hver dag, i tre-fire uker for å få det på rett kjøl.
For de surra bort søknaden, osv.
Og ei Gunhild Rem sa at vandrerhjemmet var det eneste billige overnattings-stedet i Trondheim.
(Noe jeg fant ut seinere at var feil.
For P-hotell kosta kun 50 kroner mer per døgn, i påskeferien.
Noe sånt).
Og så begynte vandrerhjemmet å 'kødde', på 'tulledagen', (som de visst har i Trondheim, når det gjelder salg i butikkene, osv.), 17. mars.
Jeg snakka med Peder der på fredag 16. mars.
Han sa at jeg skulle få et nytt rom, på 17. mars, (for jeg bestilte for X antall dager av gangen, og så skulle jeg fornye, men da måtte jeg ha nytt rom).
Og på lørdagen så skulle jeg få det nye rommet.
Og da sa ei med svart neglelakk, (Elise?), at det ikke var noe rom til meg.
Så jeg måtte da dra til biblioteket, og bestille buss til Oslo og rom på Anker hostel.
Og så dro jeg tilbake til Trondheim, når jeg fikk livsopphold-penger, før påskeferien, (var det vel).
Og så brukte jeg de på buss til Trondheim, og P-hotell i påskeferien.
Og så måtte jeg ha mer støtte.
(For jeg hadde brukt livsopphold-pengene til bolig).
Og da fikk jeg ikke mer støtte.
Jeg var der både tredje og fjerde påskedag.
Og fjerde påskedag, så fikk jeg til slutt lov å prate, med en saksbehandler.
Men mens jeg venta, (dette var like før stengetid), så hakka en vekter på meg.
Og ei Annbjørg der, fulgte opp, og sa at jeg måtte gå, og skulle hu sende støtte.
Men jeg sjekka kontoen, på Nordea sitt siste 'tidspunkt', (klokka 16.15).
Og Nav hadde ikke sendt noen penger.
Så jeg hadde ikke tak over hodet, (kofferten min stod på et bagasje-oppbevaringsrom, på P-hotell).
Og jeg hadde ikke penger til mat engang.
Og jeg var allerede litt frøsen.
For dette var i Trondheim, og det var kaldt i påsken.
Det var kanskje opp mot minus 10-15, om kvelden/natta.
(Noe sånt).
Så det kunne nesten like gjerne vært på Nordpolen.
Og å overleve en natt, i Trondheim, (eller på Nordpolen), det er gresk for meg, for å si det sånn.
Jeg var i infanteriet under førstegangstjenesten.
Men min jobb, når vi skulle sette opp telt, det var å fyre opp primusen.
Og jeg hadde hverken primus eller telt, (for å si det sånn).
Så jeg så ikke på sjansene mine, for å overleve natta, som så veldig høye.
Det var ikke noe sted, man kunne holde varmen, (i Trondheim), såvidt meg bekjent.
Togstasjonen er vel ikke så veldig varm, og den stenger da og da, og man kan vel ikke henge der.
Men jeg kom på noe min onkel Håkon fortalte meg, da jeg var 9-10 år gammel.
At da han og min far en gang var i Horten, og ikke hadde noe sted å overnatte, så hadde de gått til politiet, og fått sove i fyllearresten.
(Noe sånt).
Eller, jeg tenkte vel mest, at jeg måtte gjøre noe, før jeg ble for kald/sliten.
Og da ble det til, at jeg prøvde å knuse ruta, hos Nav.
(For da kunne jeg være der, til dagen etter, tenkte jeg).
Men det var skuddsikre glass, liksom.
Så det funka ikke.
Og politiet kom og arresterte meg.
Så jeg slapp å fryse ihjel.
Det er vel tvilsomt om jeg hadde vært i live i dag, hvis jeg ikke hadde fått sove i fyllearresten.
Og jeg forklarte til en politi-etterforsker der, at det var nødverge, (og også til ei russisk dame, (med følge), i røde kors).
Og Nav-damene hadde visst grått krokodille-tårer, (det var vel egentlig mer enn det dobbelte antall vinduer, som gikk føyken, for jeg prøvde å finne et normalt et).
Så etterforskeren sa, at de kunne betalte tog-billett til meg, til Oslo.
For da ble det roet ned.
Og da var det en straff, at jeg ble forvist til Oslo, (vil jeg si).
Så ikke nok med at det er nødverge.
Og at Nav lagde en dødsfelle for meg.
Men jeg får her også dobbelt straff.
Når de både forviste meg til Oslo, og vil gi meg bot/forelegg.
Og dobbelt straff er et brudd på et av de viktigste retts-prinsipper, mener jeg å ha lest et sted.
Så dette må jeg klage på.
Jeg burde få erstatning for dette mordforsøket mot meg.
Eller en medalje.
Det var en svenske vel, som frøs ihjel, i Trondheim, den vinteren, under lignende omstendigheter, (leste jeg i en nettavis).
Så hvis det hadde skjedd igjen, så hadde vel Trondheim fått dårlig rykte.
Så her redda jeg ryktet til Trondheim med min snarrådighet, vil jeg si.
Og så skal jeg straffes opp og ned og i mente for dette.
Det er veldig urettferdig.
Her må jeg få erstatning for mordforsøk, må jeg si.
Og dette er på toppen av mange titalls klager som jeg har sendt dere tidligere, (og også til deres kolleger i England).
Men dere har ikke gjort noe med tidligere klager, så det må jeg også klage på.
Erik RIbsskog
