https://bergerhistorie.no/kart/
PS.
'Like bortenfor Fjellsbyen'.
Var det hu Ingeliv skrev, for noen år tilbake.
Og så har jeg lest det feil, eller huska det som, at hu skrev, at det het Fjellsbyen, der min far og de bodde.
Men de bodde kanskje hundre meter unna, da.
(For å si det sånn).
Det er bare det, at jeg aldri har hatt noen kamerater, som har bodd, i arbeiderboligene, på Berger.
Og jeg har ikke vanka noe særlig, i de arbeiderbolig-gatene.
(Med unntak av at vi på Berger IL, (knøtte til gutte-lag), på noen 'første-fotball-treninger', (etter vinteren), ble beordret til, å jogge, 'oppi der', (av trener Skjelsbek).
For å liksom få av oss 'jule/vinter-flesket'.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
http://johncons-mirror.blogspot.com/2010/06/oppdatering-om-berger-mm-fra-facebook.html
PS 3.
Det var også noe lignende, med min far stesønn Jan Snoghøj.
Min far flytta ned til Jan og hans mor Haldis Humblen osv., våren 1980.
Og da hadde jeg ennå ikke fylt ti år.
Og som 9-10-åring, så syntes jeg ikke, at det var så gjevt, å bo aleine.
Så etter at Tove Grønli, (som var nesten som en mor for meg, i et snaut år, selv om min farmor Ågot også var nesten som en mor for meg, ihvertfall på dagtid, etter skolen), døde.
(Var det vel muligens).
Så gikk jeg ned en del, til min far og de, i Havnehagen 32, (var det vel).
Og en gang, så lurte Jan på, om jeg visste, hvor Stikkern var.
(Og det hadde Stefan og Daniel Berger, (eller om det var min klassekamerat Karl Fredrik Fallan), fortalt meg.
Det var et sted, på Ulvikfjellet, som de hoppa fra.
Ut i Drammensfjorden).
Og da sa Jan: 'Har du fiska fra Stikkern uten å få fisk?'.
(Noe sånt).
For det mente Jan, at var umulig, da.
For der fikk man alltid fisk, (mente Jan).
(For han hadde pleid å fiske derfra, med sånne fiskesnører, som man bruker, fra båt, (det vil si ikke fiskestang, men man slipper bare snøret rett ned, over ripa, på båten)).
Men på Berger, (ved Bergerbukta), så er det også et sted som heter Stikkern.
Og det er en badeplass.
Og det visste jeg også.
(For i forbindelse med fotball eller idrettsdag.
Så hadde noen, (muligens 'arbeiderbolig-unger'), fortalt meg, at Stikkern lå der og der.
Eller om det var noen Bergeråsen-unger, som fortalte dette.
Hm).
Men når jeg ser på det kartet, øverst i bloggposten, (på Bergerhistorie.no).
Så kaller de der 'Ulvikfjellet-Stikkern' for Stupern.
Så det er mulig at Jan surra.
Eller at de har bytta navn, på dette stedet, siden 70/80-tallet.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette:
https://bergerhistorie.no/kart/
PS 5.
Nå var det sånn.
At jeg flytta tilbake til Berger, (fra min mor i Larvik), i oktober 1979.
Og da var det for kaldt, til å bade.
Men det var ikke for kaldt, til å klatre i fjellet.
Og jeg husker at Stefan Berger, skulle bli med meg, for å se på, en pall, (som jeg hadde kalt 'flåte'), som jeg hadde funnet.
(Stefan, (eller om det var min fetter Tommy), lurte muligens på, hva jeg hadde gjort, dagen før, (eller noe i duren).
Noe sånt).
Og da gikk vi jo samme vei, som jeg hadde gått, dagen før.
(Noe sånt).
Og da gikk jeg oppi Ulvikfjellet, og forbi Ulvika, og videre bortover mot Berger, (langs fjorden).
Og da kan det ha vært sånn, at Stefan fortalte meg, at: 'Der ligger Stikkern'.
(Noe sånt).
Men å huske akkurat hvilken fjellknaus, som er Stikkern.
Å gå sånn langs fjorden, er morsomt/spennende en gang kanskje.
(Og jeg holdt også på, å bli fanga, i en slags 'steinalder-dyrefelle', eller noe lignende.
Jeg prøvde å krype inn i et hull i fjellet, (istedet for å klatre i høyden, som en slags 'fjellgeit').
(For å komme ut på den andre siden.
Hvor jeg regnet med at det var en slags strand.
Eller noe lignende).
Men hullet ble mindre og mindre, og det ble høyvann, og jeg kom ingen vei, og det var fare for at jeg ville drukne, (eller fryse ihjel).
Men jeg klarte å mobilisere alle mine krefter, (og viljestyrke).
Og så ålte jeg meg baklengs ut, (i litt oppoverbakke), av den nevnte fella, (som var veldig lav/trang), da.
Noe som ikke var en selvfølge at jeg ville klare.
(Vil jeg si).
For man får jo lett panikk, i en sånn situasjon.
Så jeg måtte roe meg ned, og tenke klart, da.
Selv om jeg var oppspilt, siden at min drøm om å flytte tilbake til Berger, hadde blitt virkelighet.
For å si det sånn).
Så det var ikke sånn at jeg gikk til Stikkern, hver dag, liksom.
Dette var vel snakk om et engangstilfelle.
Og det var ikke jeg som kunne veien dit.
Så veien dit glemte jeg nok bort.
Så jeg har aldri hverken hoppa eller fiska fra Stikkern.
(For å si det sånn).
Og jeg har vel aldri egentlig kunnet veien dit.
(Selv om folk delvis har forklart meg veien/retningen.
For å si det sånn).
Og å lete etter en sånn fjellknaus.
Det kan være skummelt.
Så å dra på en sånn 'leteaksjon', for å fiske.
Det var omtrent det siste jeg kunne tenke meg.
(Må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Grunnen til at jeg ikke likte å fiske, (fra land).
Det kan ha vært på grunn av min stefar Arne Thomassen.
For han skulle 'alltid' dra med min lillesøster Pia og meg på fisketur, (som oftest til Farris), husker jeg.
En gang, på midten av 70-tallet.
Så var vi på høstferie, i Telemark eller Numedal, (eller hvor det kan ha vært).
Og Arne Thomassen fiska, ved et vann, (var det vel), i en halv uke kanskje.
Uten å få noe fisk.
Og så var det sånn, at Arne Thomassen, en dag, kom hjem til hytta vi hadde leiet, (det var kukaker utafor hytta husker jeg), søkk våt.
(Seint på kvelden.
Min mor og jeg satt oppe og venta, (uten å si noe særlig vel), husker jeg.
Men Pia hadde vel lagt seg.
For å si det sånn).
Han hadde falt i elva.
For han hadde bytta 'fiske-beite'.
Og han hadde blitt så glad/overraska, når han endelig fikk fisk.
At han datt i elva, (og ble med den X antall meter nedover), da.
(For å si det sånn).
Og han kunne ikke svømme.
(For det lærte han seg aldri, som ung).
Men han kom seg likevel opp, (av elva), på en eller annen måte.
Og min mor, Pia og jeg.
Vi ble også med, til den nevnte elva, dagen etter, (eller noe i den duren).
Og Arne Thomassen, (må det vel ha vært), fikk et par-tre fisk, (som ikke var så utrolig store), da.
Og så ble de fiskene hengt på en pinne.
(På en eller annen måte.
Det var muligens jeg som måtte finne, den pinnen.
Noe som kunne være skummelt.
For elva gikk over sine bredder.
Sånn som jeg husker det).
Og så ble søstera mi og meg tatt bilde av, (noe man ikke gjorde like ofte på 70-tallet), mens vi holdt disse fiskene, (som hang på den nevnte pinnen), mellom oss, da.
(For å si det sånn).
Men det at Arne Thomassen fikk fisk.
Det var unntaket, (vil jeg si).
Han pleide å dra med Pia og meg, til den samme plassen, ved Farrisvannet.
(Ikke langt fra Bøkeskogen, (i Larvik), vel).
Men jeg kan huske at han fikk, en eneste fisk der.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Min farmors hus, er også nevnt, på dette nettstedet.
Men det står at det ligger like ved Jensen Fabrikker.
(Også kjent som Jensen Møbler eller Hilding Anders.
Hvor de lager Jensen-madrassene.
For å si det sånn).
Men det står ikke, at da huset til min farmor ble bygget, (på 60-tallet), så holdt Jensen Møbler til, (i noen neste lugubre lokaler), i Svelvik sentrum, (bak/ved Svelvik Kroa).
Så Jensen Møbler er liksom, noen 'innflyttere', (på Sand/Roksvoll), må jeg si.
(Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Her er mer om dette:
https://bergerhistorie.no/kart/
PS 9.
Øvre felt på Bergeråsen, kalles visst 'Sveitseråsen', (noe som muligens kan være et slags ordspill, siden at de liksom bor oppe i 'alpene', til forskjell fra de på Nedre, som bor nede ved fjorden):
https://bergerhistorie.no/kart/
PS 10.
Mer om badeplassen Stikkern:
https://bergerhistorie.no/kart/
PS 11.
Her het det visst Dødssvingen, (ifølge min far på midten av 70-tallet):
https://bergerhistorie.no/kart/
PS 12.
Min far lærte meg å kjøre båt, (det var hans samboer Haldis sin båt og min fars påhengsmotor), på midten av 80-tallet, og da sa han, at her måtte man ikke kjøre for nærme land, men jeg kan ikke huske, at han nevnte, noen rød stake, (men det er kanskje noe som har blitt satt opp seinere):
https://bergerhistorie.no/kart/
PS 13.
Min far lærte sin stesønn Jan Snoghøj, å kjøre bil, da Jan var søtten, (eller noe i den duren).
Og Jan fikk lov til å kjøre, en Folkevognboble, (som min far hadde mekket på vel), aleine, (en tur).
Og da kom ikke Jan tilbake.
For han hadde kjørt inn i et tre, ved Berger kirke.
Min klassekamerat Lene Andersen bodde like ved ulykkesstedet, og hennes foreldre, (var det vel muligens), ringte Haldis, og sa fra om, at Jan hadde kræsjet.
Og så kjørte vi til Berger, og Jan satt skadet inne i Folkevognbobla, og ble forhørt av lensmannen, og Jan sa at han som kjørte, (en slags oppdiktet 'Albert Åberg-venn'), hadde løpt, nedover dette jordet.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Her er mer om dette:
https://bergerhistorie.no/kart/