Dette er et uttrykk, som jeg har, etter min tremenning Øystein Andersen

øa utrykk

http://vgd.no/forbruker/mat-og-drikke/tema/569733/tittel/brusmaskin/innlegg/6364303?xtmc=&xtcr=28#post6364303

PS.

Det er forresten ikke sant, det som Øystein Andersen skrev, i en Facebook-melding, (for noen år siden).

Nemlig at vi bare kjente hverandre, da vi var små, (eller noe lignende).

Jeg så Øystein Andersen første gang, i jordbæråkeren, til familien Sand, (på Sand), sommeren 1986, (da han plukka jordbær der, (og også kasta et par jordbær, på noen andre folk som plukka der, vel), sammen med Kjetil Holshagen).

(Jeg plukka jordbær, i den samme åkeren, fordi at min far, ville at jeg skulle holde min fetter Ove, (fra Son), med selskap, (eller passe på han), under denne jordbær-sesongen.

Noe sånt).

Den siste gangen, som jeg liksom vanket, sammen med Øystein Andersen, det var høsten 1993, (mener jeg å huske), da han besøkte meg, (og min søster Pia), på Ungbo, i Skansen Terrasse, (på Ellingsrudåsen, i Oslo).

Øystein Andersen sa da det, at han ikke ønsket, å ha noe mer, med meg å gjøre, (av grunner som jeg ikke forstod, men jeg måtte bare akseptere det, selv om jeg må si, at dette var en merkverdig og uforståelig oppførsel, av Øystein Andersen).

(Og jeg må vel også si det, at denne 'scenen', ble litt flau for meg, siden at Øystein Andersen sa dette, mens min søster Pia, også oppholdt seg, i 'Ungbo-stua' der).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

Det her har jeg nok lært om, på Rimi

lært på rimi

http://vgd.no/forbruker/mat-og-drikke/tema/564200/tittel/frysing-av-drikkevarer/innlegg/6364321?xtmc=&xtcr=26#post6364321

PS.

Etter at jeg hadde jobbet en del år, som Rimi-leder, (var det vel).

Så fikk vi, (Rimi Lambertseter, hvor jeg da vel jobbet, som assistent), et termometer, i posten, fra hovedkontoret.

(Noe sånt).

Og det var fordi, at Rimi hadde bestemt, at man plutselig skulle begynne å måle temperaturen, i alle fryse- og kjøle-disker, (i butikken), hver dag.

(Muligens fordi at det kom en lov om dette.

Noe sånt).

Så det ble egentlig mer om mer, som butikklederne måtte gjøre, i butikken, hver dag.

(Som jeg vel har skrevet en del om, i Min Bok 4 og Min Bok 5).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Kravet til temperatur, i Rimi sine frysedisker.

Det var forresten, at det skulle være kaldere enn 18 minusgrader, i Rimi sine frysedisker.

Og for kjøledisker, så skulle temperaturen ligge på mellom -1 og 4 grader.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg bodde i Norge, så leste jeg en del i brosjyrer, (fra ICA Tveita), og i aviser osv., om hvordan man steker biff. Og dette pleide jeg å lage, mest da jeg bodde på Ungbo, på Ellingsrudåsen. Der lærte søstera mi Pia meg å steke kjøttdeig, etter at jeg var ferdig med militæret, i 1993. Og jeg stekte også noen ganger biff der, (jeg pleide for eksempel, å kjøpe det slaget, som var på tilbud, på ICA Tveita), fra 1994 til 1996 cirka

da jeg bodde i norge

http://vgd.no/forbruker/mat-og-drikke/tema/570788/tittel/for-at-en-biff-skal-bli-perfekt-stekt-hva-maa-man/innlegg/6376485?xtmc=&xtcr=23#post6376485

PS.

Det var så lite kjøkken, i Rimi-hybeleiligheten min, i Waldemar Thranes gate.

Så det var ikke så ofte, som jeg stekte biff, de årene jeg bodde der, (fra 1996 til 2004).

Men da jeg bodde på the Forge, (fra september 2004 til februar 2005), så hendte det at jeg stekte en del biff.

Spesielt den første tida, (før jeg begynte å merke det, at studielånet mitt, var cirka fire måneder forsinket).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Jeg pleide å sette, (den største), kokeplata, på det varmeste forresten, når jeg skulle steike biff, i Norge.

(Det glemte jeg visst å skrive, i den VGD-posten).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Sånn pleide jeg også å lage svinekoteletter forresten, (mener jeg å huske).

(Jeg pleide oftere å kjøpe svinekoteletter, enn nakkekoteletter, i butikkene, i Norge.

Og det er fordi at svinekotelettene, de har en stor flate, med helt rent kjøtt.

(For jeg er ikke så glad i spise fett, for å si det sånn).

Mens nakkekoteletter, de har ofte mye fett, som liksom deler opp kjøttdelene, av koteletten, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Snart tom for strøm

Da jeg gikk i butikken, like etter klokka 21, i kveld.

Så var det bare cirka 50 pence igjen, med nød-strøm, på strøm-måleren, som står på veggen, utafor utgangsdøra mi.

Så jeg kommer til å gå tom for strøm, iløpet av de neste timene.

(For vanligvis, så bruker jeg strøm for cirka et pund, om dagen).

Og jeg vet ikke når jeg får penger igjen, (fra the Jobcentre eller andre).

(For jeg blir tulla med fælt, av the Jobcentre, da).

Mvh.

Erik Ribsskog

Min Bok 6 - Kapittel 79: Fler erindringer fra Sunderland IX

En gang, etter at jeg hadde vært noen måneder, i Sunderland.

Så skulle jeg gå i butikken, en lørdagsettermiddag/kveld, (husker jeg).

Og i Sunderland, (og Newcastle), så pleide folka, (altså ungdommene/de unge voksne), å gå på byen, uten jakke, (husker jeg).

(Dette hadde jeg vel lest om, på et nettsted, (eller en nettavis), eller noe sånt, tror jeg.

Muligens en norsk nettavis).

Selv om det var midt på vinteren.

(Av en eller annen grunn.

Kanksje fordi at utestedene i England, ikke pleier å ha garderober, som i Norge, (og i Gøteborg).

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg gikk til en butikk/storkiosk, som lå like ved Aldi, i Millfield, (husker jeg).

(For de solgte ikke sigaretter, på Aldi.

Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Og da jeg skulle gå fra den butikken, og bort til 'student-veien' igjen.

Så gikk jeg forbi fire-fem tenåringsjenter, som skulle på byen, (eller noe sånt), husker jeg.

Og ei av dem, (en ganske petit brunette), begynte å tigge meg, om å få låne jakka mi.

Men jeg skulle jo ikke på byen.

Jeg skulle jo bare hjem til the Forge.

For jeg hadde jo ikke fått studielånet mitt ennå.

Så jeg hadde ikke råd til å gå på byen, og feste, hver helg, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg mente vel det, at hvis folk i Sunderland, var så dumme liksom, at de gikk på byen, uten jakke.

Så måtte de tåle det, å fryse litt og.

(Noe sånt).

For jeg tenkte vel det, at hvis jeg lot hu jenta låne jakka mi.

Så ville jeg aldri fått den tilbake.

For da ville nok hu, bare ha hatt på seg den jakka, mens hu gikk, bort til diskotekene.

Og dit skulle jo ikke jeg.

(Jeg skulle jo den motsatte veien.

Jeg skulle jo bort til the Forge.

Som lå i motsatt retning, av Sunderland sentrum, fra Millfield).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Dessuten, så var den nevnte jakka, (som jeg hadde på meg).

Det var den jakka, som jeg hadde kjøpt meg, på Hennes & Mauritz, ved Oslo City.

Like etter at jeg begynte, som butikksjef, på Rimi Langhus, (våren 2001).

Det var en svart vindjakke, (heter det vel), som var enkel og kort.

Så den jakka, den var det ikke noe for i, da.

Så hvis hu jenta frøys, så ville hu nok ikke blitt så varm, av å ha på seg den jakka uansett, (tror jeg).

(Noe sånt).

For det blåste vel ikke noe særlig, (denne dagen), tror jeg.

Og det regnet vel ikke heller, (hvis jeg husker det riktig).

Dessuten, hvorfor frøys bare hu ene, av disse jentene.

(Og ikke venninnene hennes, som alle var like tynnkledde, som hu som ville ha jakka mi).

Disse fire-fem unge damene, (som var i en slags gjeng liksom, må man vel si), de gikk på fortauet der, kun iført singletter/topper på overkroppen.

Så de gikk med bare armer, da.

Og med olabukser, (mener jeg å huske), på underkroppen.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så jeg regna vel med det, at hu brunetta, som tagg om å få låne jakka mi, bare tulla, (eller eventuelt flørta), da.

(Noe sånt).

Så det ble bare sånn, at jeg ignorerte henne, og gikk tilbake igjen, til the Forge, da.

Men jeg mener å huske, at jeg begynte å chatte, om den her episoden, på en norsk chat, (eller noe lignende), da jeg kom tilbake igjen, til the Forge.

For jeg hadde ikke bodd i England, så lenge, på den her tida.

Så jeg forstod meg ikke så bra, på engelske damer, da.

(For å si det sånn).

Så jeg var ikke helt sikker på, hvordan jeg skulle tolke oppførselen, til hu unge brunetta, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Her ser man hva som havner i pølsene

hva som havner i pølsene

PS.

Onkel Håkon, (min fars bror), sa en gang det, (en gang på begynnelsen av 80-tallet, var det vel), at han hadde vært på pølsemakeri, og sett hva som havnet, i pølsene.

Så han spiste aldri pølser, (sa han).

Så etter det, (må det vel ha vært), så har jeg ikke vært så glad i pølser, da.

Selv om jeg kan spise det, det er ikke det.

Men jeg er egentlig mer glad i mat som kyllingfilet, hamburgere, biff, svinekoteletter, kebab, gyro, kylling-nuggets og pizza, (for å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

Etterlysning

For hundrede gang.

Gi meg mine rettigheter!

Jeg føler meg ikke bra.

Jeg får ikke spist ordenltig uten penger.

Jeg vinglet når jeg gikk til butikken, i kveld.

Helvetes ondskapsfulle nordmenn.

F*tter og faenskap er dere.

En skam for verden.

Erik Ribsskog