lørdag 31. desember 2011

Min Bok 2 - Kapittel 2: Mer fra Uelands Gate

Den første gangen, som jeg hørte om denne leiligheten, i Uelands Gate.

Det var den dagen, som Haldis sin sønn, Viggo Snoghøj, holdt foredrag, om bodybuilding, på treningsstudioet, på Stovner Senter, på begynnelsen av 80-tallet.

Da Haldis og faren min kjørte gjennom Oslo, etter dette foredraget til Viggo.

Så nevnte Haldis det, for faren min, (husker jeg), at den og den mannen, holdt på å miste kontrollen vel, (eller noe), og måtte selge den leiligheten billig da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Noen damer, (som jeg ikke visste hvem var).

Hadde bodd der før meg vel.

Faren min hadde kjørt meg inn til Oslo, en uke eller to, før NHI begynte.

For å se på leiligheter.

Faren min sa at NHI lå i nærheten av Østensjøvannet.

(Noe som visste seg å ikke stemme.

NHI lå cirka tre kvarters reisevei, fra Østensjøvannet, visste det seg, seinere.

Inkludert et bussbytte, ved Jernbanetorget).

Så vi kjørte innom to steder da, i Østensjø-området der, i begynnelsen av august, i 1989 vel.

Den ene hybelen, den var hos Berit og Gunnar Jorås, i Enebakkveien 239B, på Abildsø.

Og det andre hybelen, (som noen ringte meg om, da jeg hadde annonse i Aftenposten, mens jeg bodde hos Ågot, på sand, noen uker før det her), den var på en gård, like ved Abildsø der vel.

(Mot Skullerud kanskje?).

Men det virka litt gammeldags der, syntes jeg.

Ei kone der, prata om at det kanskje var mer fristende med bygårder, osv.

Så det ble litt rart, syntes jeg.

Da virka de som leide ut i Enebakkveien litt mer moderne/'normale', syntes jeg.

Så jeg valgte de da.

Jeg hadde jo ikke flytta inn til Oslo for å bo på en gård heller liksom.

Og naboene der, det var et par, som hang ute i oppgangen der, osv., husker jeg, når jeg var på visning der da.

Så det virka kanskje litt 'svett' der da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Men jeg fikk med faren min på en slags ordning.

Siden jeg hadde overhørt, at leiligheten til Haldis, i Uelands Gate, stod tom.

Og det var, at om jeg kunne bo i leiligheten til Haldis, i Uelands Gate, fra NHI startet, og fram til 1. september.

Så slapp jeg å leie hybelen på Abildsø, i august måned også.

Og det var greit da, sa faren min.

Selv om det bare var slektninger av Haldis, som hadde lov til å bo der.

Så naboene var sinna da, skjønte jeg.

Siden ei dame vel, som ikke var i slekta til Haldis da, hadde bodd der, ikke lenge før det her da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så en kveld, i Uelands Gate der.

Så dukka det plutselig opp en nabo, på døra der.

(En mann i 30-40 åra vel).

Og han ødela sikkerhetslenka, i døra der, (husker jeg).

Han brøyt seg inn da.

(Må man vel si).

Og jeg måtte si at jeg het Erik Humblen, (syntes jeg).

Sånn at han ikke skulle tro, at jeg ikke var i slekta til Haldis da.

(Noe som jeg skjønte at det var strenge regler om der da.

I det borettslaget, (eller hva det var da).

At folk som bodde i en leilighet der, måtte være i slekt med eieren da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En av de to helgene, som jeg bodde i Uelands Gate der.

Så kom Cecilie Hyde, på besøk, fra Svelvik da.

(Som vi såvidt hadde prata om da, før jeg flytta inn til Oslo da.

At hu skulle komme å besøke meg, etter at jeg hadde flytta til Oslo da).

Og det var jo litt kult, å få damebesøk der, syntes jeg.

Nå var jo ikke Cecilie Hyde så fin kanskje, syntes jeg.

Men jeg var jo litt skuffa da, siden at Nina Monsen jo hadde flytta til Lillehammer.

Så jeg tenkte at nå ble det kanskje litt sex på meg.

(Eller noe).

Siden jeg skulle få damebesøk der, mener jeg.

Men så dukka jammen meg Magne Winnem også opp, på uventet besøk, (må man vel si), den samme helga.

Han hadde med seg en feltseng, (tror jeg at han kalte det).

Og Hatting Danske rundstykker som han stekte i steikovnen på kjøkkenet der, og hadde ferdigskivet Norvegia-ost på, husker jeg.

Vi ble enige om å gå ut på byen da, på lørdagskvelden, oss tre som var der da.

Problemet var at mange steder i Oslo, hadde 20 års-grense.

Og jeg så ganske ung ut for alderen.

Og det gjorde vel også Cecilie Hyde vel.

Winnem hadde rådet meg, til å kjøpe meg en dress, når jeg fikk studielånet, (eller om det var fra en av de siste lønningene, fra CC Storkjøp).

(For å ha på meg, på byen, i Oslo).

Og det gjorde jeg også.

Jeg fant en mørk dress, til cirka 1000 kroner vel, på Cubus, (var det vel), i andre etasje på Oslo City der da.

Om jeg hadde på meg den dressen, da Hyde og Winnem og meg, gikk ut på byen, mens jeg bodde i Uelands Gate.

Det husker jeg ikke.

Men vi dro ut på byen, ihvertfall.

Vi gikk ned Uelands Gate/Maridalsveien der, og ned til Sentrum da.

Vi dro på et sted, som Winnem visste om, ved Youngstorget.

(Hvor Winnem mente at vi kom inn da, (var det vel).

Og det gjorde vi også).

Dette var et rimelig kjedelig sted, (vil jeg si), som var drevet av en pakistaner, tror jeg.

Dette stedet lå i andre etasje, over eller ved tidligere Sentrum Kino, mener jeg.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Vi tok oss noen øl der da.

Hvorfor vi ikke dro på La Vita, (like ved), hvor Winnem og jeg hadde vært mye, skoleåret før.

Det vet jeg ikke.

Men det er mulig at La Vita ble lagt ned.

Winnem og jeg var der og kikka, noen ganger, (noen uker etter det her vel).

Men vi fant bare et ungdomsdiskotek, ved siden av der La Vita hadde vært da.

Og på det ungdomsdiskoteket, der gikk vi ikke inn, for å si det sånn.

Vi var tross alt 19 år gamle, og ville ikke menge oss med folk som var under 18 år, husker jeg.

Og ikke gikk det an å drikke heller, på sånne ungdomsdiskotek, husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Før vi gikk ned til byen, så hadde Winnem, Hyde og meg, prata om hva vi skulle gjøre, hvis vi havna i slåsskamp.

(Vi følte oss vel ikke helt hjemme i Oslo da).

'Jeg har det i kjeften altså', sa Winnem.

'Jeg og', svarte Cecilie Hyde da.

Jeg sa vel ingenting vel.

Men dette ble sagt i forbindelse med at vi bekymret oss litt for om vi kunne havne i slåsskamp da.

Vi var redde for å bli utsatt for noe blind vold, eller noe.

På byen da.

Så sånn var det.

Oslo var vel på mange måter en røffere by, enn Drammen, vil jeg kanskje si.

Vi begynte kanskje å prate om dette.

Siden jeg nok klaget over alle fyllikene, som hang ved bussholdeplassen, utafor leiligheten til Haldis der.

(Det var jeg ikke vant med fra Drammen, for å si det sånn.

At det var fylliker, (og narkomane), på gata, nærmest 'overalt' da.

Muligens på grunn av at utestedet Tranen, som hadde et ganske slitent klientell vel, holdt til rett rundt hjørnet der, i Waldemar Thranes Gate da).

Da vi hadde vært en stund, på det litt vel kjedelige utestedet, (må man vel si at det var), ved tidligere Sentrum Kino der da.

Så gikk vi tre, (Winnem, Hyde og meg), tilbake til Haldis sin leilighet, i Uelands Gate der da.

'Å, nå fikk jeg mensen', (eller noe), sa Cecilie Hyde, til meg.

Mens vi gikk tilbake opp til Uelands Gate der da.

(Eller om det var etter at vi hadde kommet tilbake dit.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men det var ikke så farlig egentlig, om Hyde fikk mensen, tenkte vel jeg.

For Magne Winnem lå jo på soverommet vårt uansett.

(Noe Hyde også klagde på vel.

Men som jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre med.

Winnem hadde jo bare dukka opp der.

Uten at jeg hadde invitert han, som jeg kunne huske, ihvertfall.

Men men).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og Hyde var jo heller ikke spesielt sexy akkurat da.

Med sine korte bein og nesten avlange pupper, (som hennes venninne Lill Beate Gustavsen kalte for 'patter' vel, seinere dette skoleåret, husker jeg), vel.

Så det var vel ingen krise akkurat heller, hvis hu Cecilie Hyde fikk mensen akkurat.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Men men.

Jeg husker at jeg tenkte det, når jeg bodde i Uelands Gate der.

At jeg måtte prøve å se litt kulere ut, nå som jeg bodde i Oslo.

Så jeg ble kanskje litt nøyere med frisyren, og begynte kanskje å bruke litt mer hårgele og sånn da, på den tiden her da.

Mens jeg bodde i Uelands Gate der da.

Kanskje siden jeg hadde merket det, at det ikke var like lett, å få oppmerksomhet, fra damer, i Oslo, som jeg kanskje hadde syntes at det var i Drammen.

Hvem vet.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så sånn var muligens det.

Bussjåførene var litt sure, i Oslo, husker jeg.

Jeg ville gå av foran, på bussen, en gang.

I Uelands Gate da, (på vei hjem fra NHI en gang da).

(Siden jeg satt ganske langt foran på bussen da.

Og dette pleide man å få lov til, på bussene, som gikk ut til Bergeråsen, osv).

Men det var visst ikke lov, i Oslo da, fant jeg ut.

Så jeg måtte pent gå gjennom nesten hele bussen da.

For å gå ut den bakerste døra på bussen da.

(Eller om det var den midterste døra, på en leddbuss.

Det er mulig).

Mens alle på bussen måtte vente på meg da.

Siden dette tok litt ekstra tid da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg tror også at faren min muligens tok med seg stereoanlegget mitt, fra Sand, den dagen, som jeg møtte han, i Uelands Gate.

(Den første skoledagen min, på NHI).

For jeg husker at jeg hørte på en eller annen nærradio, (Radio 1 antagelig), i Uelands Gate, om at kjøpesenteret Oslo City, hadde et års eller to års-jubileum, eller noe sånt.

Så jeg stakk ned den ganske korte veien, til Oslo City da.

(Jeg hadde vel sikkert fått meg månedskort, eller halvmånedskort, (eller noe), på den her tiden vel).

Og dro inn på Oslo City der da.

Og i tredje etasje der.

Så traff jeg tilfeldigvis hu Gina, (som hadde vært med EF Språkreiser, på samme kurs som meg, til Brighton, sommeren 1988), fra Skjetten.

Hu var der sammen med hu dama, (hu brunetta), som jeg hadde truffet på Krok, (som jeg har skrevet om i Min Bok), på 19 års dagen min, noen uker før det her da.

(Hu som hadde sitti og skræva, i bare bikinitrusa, på en slags hemmelig røykeplass, som hu og venninna hennes, hadde ute i en fjellskråning der, på Krok da).

Jeg vet ikke om hu fra Krok, (som egentlig var fra Oslo vel, men som familien til vel hadde hytte på Krok da), kjente meg igjen.

Hu sa vel ikke 'hei', (etter det jeg kan huske, ihvertfall)

Jeg chattet litt med hu Gina da.

(Som min tremenning, Øystein Andersen, hadde sagt om, på McDonalds, ikke langt fra Churchill Square, i Brighton.

Når hu hadde flørta litt med meg vel, i andre etasjen, der.

At 'Erik har bare sjangs på stygge damer').

Så hu Gina var kanskje ikke så fin da.

(Eller om hu het Guro.

Noe sånt).

Men jeg chatta litt med henne da, ihvertfall.

Og spurte henne om hvilke diskoteker som var bra, i Oslo.

'Vi har jo Metropol da', (eller noe), svarte hu Gina da.

Og da ble jeg sinna, og tuppa til henne, med en joggesko, husker jeg.

For jeg hadde vel hørt det, såvidt, et sted, at Metropol var noe homse-disko, eller noe.

Og noen damer fra Hammerfest, som hadde vært i Brighton, sammen med oss, sommeren, året før det her da.

De hadde jo vært skikkelig kåte på meg, i 'fjortis-fylla' der da.

(Mente min tremenning Øystein Andersen, ihvertfall.

Han mente at jeg burde gå bort til de her Hammerfest-damene da, som var på fylla da).

Dette var på 16-års dagen, til hu ene Hammerfest-dama da.

Men de var jo så fulle.

Og jeg hadde jo to-tre studiekamerater, (eller hva man skal kalle dem), som stod og venta på meg.

Så jeg tenkte det, at jeg måtte bare si noe, for å komme meg bort fra de her 'fjortiss-fyllikene' da.

For det ble litt pinlig der, (på den gangbrua de satt på, over Old Shoreham Road der, (var det vel). For dem hadde vel fulgt etter meg, hjem fra byen og, tror jeg).

Så jeg bare sa at jeg var 'homo', for å slippe bort fra den litt pinlige episoden da.

Men det var visst ikke så smart da, fant jeg ut seinere.

For da fortalte de Hammerfest-jentene nok det videre, til hele resten av kurset da.

Så det var jo kjempedumt av meg, å tulle sånn.

(Fant jeg ut da).

For da ble det en slags ganske rar stemning, på resten av det kurset, (etter dette), syntes jeg.

Men men.

Og når hu Gina også begynte sånn, på Oslo City da.

Da fikk jeg nok, av det tullet der, for å si det sånn.

Dette hadde vært stressende nok, i Brighton, sommeren før, (syntes jeg).

Om ikke dette skulle fortsette, også i Oslo, et drøyt år seinere.

Så da ble jeg skikkelig fornærma og forbanna, (på hu Gina), husker jeg.

Og bare tuppa til henne da.

Og hu sa vel 'au' vel, og stakk, (mener jeg å huske, ihvertfall).

(Sammen med hu venninna si fra Krok da).

Så sånn var det.

Bare noe tenkte på.

Men men.

En gang, i 1996 eller 1997 vel.

Etter at jeg hadde hatt en kneoperasjon, på Aker Sykehus, rundt påsketider, 1996 vel.

Så ringte faren min meg, på Rimi Bjørndal, (på slutten av arbeidsdagen min, en dag jeg hadde tidligvakt vel), hvor jeg jobbet som Assisterende Butikksjef, (under Butikksjef Kristian Kvehaugen), på den her tiden.

(Enda jeg nesten ikke hadde hatt noe kontakt med faren min, etter at jeg hadde flyttet til Oslo).

Faren min ville at jeg skulle hjelpe han, med å bære noen sengedeler, (eller noe), ut av leiligheten til Haldis, i Uelands Gate der da.

Jeg kjørte innom der, med en Toyota HiAce, som jeg hadde kjøpt brukt, (for 5000 kroner), av Øystein Andersen og hans kamerat, Glenn Hesler, (som også var fra Skjetten, (som hu Gina da), tilfeldigvis vel).

Etter at jeg endelig hadde klart å få meg lappen, like før jul, i 1995.

Jeg troppet opp, i Uelands Gate der, i Rimi-uniform vel.

(Siden jeg kjørte bil, så gadd jeg vel ikke å skifte, før jeg kom hjem, tror jeg.

Jeg hadde vel antagelig bare på meg en jakke, over Rimi-uniformen da.

Hvis det ikke var midt på sommeren, eller noe da.

Og dette ble for varmt).

Jeg bar raskt ut de delene, som faren min ville at jeg skulle bære.

(Jeg vet ikke hvorfor han kunne bære de her delene selv.

Det er mulig at man måtte være to personer, for å bære dem.

Og hvordan faren min visste når jeg slutta på jobben, på Rimi Bjørndal, det veit jeg ikke.

Men men).

Haldis var også der, i trappa, i Uelands Gate der da.

Hvem som bodde der, i årene etter at jeg hadde bod der, i de to ukene.

Det veit jeg ikke.

Men Christell bodde ikke der, (ihvertfall såvidt jeg veit), i de tre-fire årene, på 90-tallet, som hu bodde i Oslo.

Hu bodde ved Terningen Matcafe og i Hoffsveien på Skøyen der vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Magne Winnem syntes vel at dette var litt rart, tror jeg.

At jeg måtte bo på studenthybel og seinere leie et rom, av min tidligere stefar, i Larvik, Arne Thomassen.

(Som på begynnelsen av 90-tallet bodde på Furuset).

Når faren min og Haldis, hadde en ganske fin og grei toroms-leilighet, så sentralt i Oslo.

Men noe av poenget mitt, ved å flytte til Oslo.

Det var å komme meg bort litt, fra det hykleriet, som var, i den 'Haldis/Arne'-familien da.

I forbindelse med at jeg måtte bo alene, på Bergeråsen der, fra jeg var ni år, osv.

Og jeg turte ikke å be om, å få bo i Uelands Gate der, i mer enn to uker, husker jeg.

Det hadde jeg nok ikke fått lov til, tror jeg.

Og jeg hadde vel sett for meg det, at mitt liv i Oslo, skulle være et fritt liv, hvor jeg var uavhengig, av faren min og Haldis og dem da.

Som jeg så på som rimelig hykleriske, og som jeg ikke var helt sikker på, om jeg kunne stole på da.

Jeg så ikke på dem, som noe så særlig 'ordentlige' folk da, for å si det sånn.

Så jeg ønsket å ha litt avstand til dem da.

Så derfor var det egentlig aldri aktuelt, (ihvertfall ikke fra min side), at jeg skulle bo i Uelands Gate der fast, (sånn som Haldis sin sønn Jan Snoghøj hadde gjort, de årene han hadde bodd i Oslo, midt på 80-tallet da).

Jeg ønsket litt mer avstand, til faren min og Haldis, for å si det sånn.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter disse cirka to ukene, som jeg bodde, i Uelands Gate, så flytta jeg inn i en hybelleilighet, som jeg leide, av Berit og Gunnar Jorås, i Enebakkveien 239B, på Abildsø.

Hva som skjedde, da jeg bodde der, det skal jeg skrive mer om, i det neste kapittelet.

Så får vi se om jeg klarer å få skrevet det kapittelet, innen ikke alt for lang tid.

Vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

NHI det stod forresten for Norges Høyskole for Informasjonsteknologi.

NHI var en privat høgskole, hvor det kostet cirka 18.000 i halvåret, (var det vel), i skolepenger, å gå.

(Var det vel).

Men Lånekassa dekket ikke hele dette beløpet, (i ekstra studielån da), så jeg fikk litt dårlig råd etterhvert, dette skoleåret, husker jeg.

Jeg gikk forresten på linjen for Informasjonsbehandling, hvor vi også hadde en del økonomifag, osv. da.

Det fantes også en mer teknisk linje, (som også var to-årig vel), hvor blant annet en dyktig finne gikk, husker jeg, (som maste på at vi andre måtte bli dyktigere til å holde Ctrl, (eller om det var Tab),-knappen inne, når vi beveget cursor-en rundt på skjermen, husker jeg).

NHI hadde en slags innvielsesfest, på et lokale som het Josefines Vertshus, (eller noe), i Josefinegata, på Bislett vel.

Dette var nesten 'borti gata der', (må man vel si), fra der jeg bodde, i Uelands Gate da.

Så jeg gikk vel bare bort dit, (mener jeg å huske), i min nye dress fra Cubus vel.

Og antagelig med et slips, som jeg fikk låne av Magne Winnem.

Det var et grønt Carlsberg-slips, mener jeg å huske, (som han lånte meg da).

Selv om det er mulig at jeg bare gikk med en genser under dressjakka, eller noe, på den NHI-festen og.

En kar fra Hurumlandet vel, (fra Sætre muligens vel), gikk på samme klassetrinn, som meg, på NHI.

Han visste hvem jeg var, fra Drammen, tror jeg.

Han også likte alternativ musikk.

Så det er mulig at han var med i den Depeche/Lyche-gjengen, i Drammen.

Hvem vet.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Han kopierte en kassett til meg en gang.

Med et lokalt Hurumband vel.

Som het 'Into Ramadan With Supreme Caddie', eller noe.

Noe sånt.

Og også en sang som var av Raga Rockers, eller noe vel.

Som gikk sånn her:

'Massemorder'n smilte til pressen, da han ble dømt

for noen uker siden var han et null

Idag er han berømt.

Han lå på taket og skøyt dem i magen

Alle barna som gikk til skolen.

Men vennene løy da de sa det var gøy

å sitte i den elektriske stolen'.

Noe sånt.

Han fra Hurum han kjente visst de da, som hadde laget den førstnevnte sangen der da, forresten.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og han fra Hurum, (som var en litt lav kar vel), han hadde også jobbet, på en fiskebåt, som solgte reker, ved Rådhuskaia der vel, som sommerjobb, sa han.

Og han 'rekefiskeren', han pleide ikke å fiske reker egentlig.

Det han gjorde, det var at han kjøpte frosne reker, i 5 kilos kartonger.

I matbutikkene.

Også helte han vann på rekene og solgte dem fra en fiskebåt da, i Oslo Havn der da.

Og det var sommerjobben til han fra Hurum da.

Å hjelpe han 'jukse-rekefisker'n' da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Vi satt inne på Josefines der, (het det vel), og prata om ei jente, (som het Kari vel, som jeg seinere ble med hjem, og som runka meg fælt, husker jeg, der hu bodde, i Frelsesarmeen sitt hybelhus for unge damer vel), som hadde lik piggsveis cirka, som meg.

Jeg sa til han fra Hurum da, at hu hadde flørta vel.

Men at jeg var litt skeptisk da, for hu var ikke så fin akkurat.

Men han fra Hurum mente at jeg kunne prøve meg på henne da.

Men det ble ikke noe av den kvelden.

Men jeg møtte henne tilfeldigvis igjen, sammen med fire venninner, i Karl Johans gate, en kveld, noen måneder etter det her da.

Og da ble jeg med henne hjem, på det hybelhuset, der hu bodde da, hos Frelsesarmeen.

(Selv om det kun egentlig var forbudt for gutter/menn, å være der.

Men jeg var der bare en natt til søndag og noen timer utover da.

Så ingen merka det).

Hu Kari, (som jeg mener at hu antagelig het).

Hu var fra Trøndelag, eller noe, tror jeg.

Men jeg skal ikke si det sikkert.

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Jeg ble visst full der, (på Josefines da).

For jeg husker at en kar, på NHI, som var fra Oslo Vest, eller noe vel.

Han prata dritt om meg, fordi at jeg hadde spydd på den nye dressen min, på dassen, på Josefine der, var det vel.

Noe sånt.

Så det var litt nedtur kanskje.

Men jeg var ikke noen soss akkurat.

Så om jeg måtte spy en gang, når jeg drakk, det tok jeg ikke så høytidelig, skal jeg være ærlig.

Jeg kom meg 'hjem' ihvertfall, til Uelands Gate der da, husker jeg.

For egen maskin.

Men det er mulig at jeg måtte ta taxi.

Selv om det også er mulig at jeg gikk hjem da.

Det husker jeg ikke helt, skal jeg være ærlig.

Men men.

Men jeg husker at jeg overhørte at han høye fra Oslo Vest da, med lyst, krøllete hår vel, baksnakka meg da, da jeg gikk derfra, til noen damer han stod og venta på taxi sammen med vel.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Min Bok 2 - Kapittel 1: Uelands Gate

Den første skoledagen, på NHI, så satt jeg som tidligere skrevet, (i Min Bok), på med en slags original, (må man vel kanskje kalle han), med navn Bertil, (en kamerat av min far), som kjørte en gammel Volvo Amazon, (var det vel), fra Sand og til Drammen da.

(Dette var rundt 18.-20. august, i 1989, forresten).

Så tok jeg toget til Oslo S.

Og så tok jeg buss 18, (het vel bussen da), opp til NHI's lokaler, i Frysjaveien, i Nydalen.

Dette var en busstur på 20-25 minutter fra Jernbanetorget vel.

Bussen kjørte forbi Sagene og Bjølsen, på vei opp til Frysja da.

Og noen av bussene kjørte også videre opp gjennom Maridalen, som ligger nord for Frysja/Nydalen igjen da.

Frysja er et annen navn på Akerselva.

Og når man tar bussen ned til Oslo Sentrum igjen, fra Frysja, så går bussen fra en holdeplass, hvor man har utsikt til Akerselva fra da.

Så naturen i området rundt skolen til NHI var ganske fin da.

En gang glemte jeg å gå av på riktig holdeplass.

Og da fikk jeg med meg en sightseeing, i Maridalen.

Hvor noen elever gikk på spesialskole, eller noe, (trodde jeg da ihvertfall).

Og det var et naturskjønt området, like nord for Oslo Sentrum, husker jeg.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Jeg hadde nok egentlig ikke behøvd å sitte på med han Bertil, inn til Drammen.

For det var mest venting, den første dagen, på NHI vel.

Man skulle få skolebevis og sånn.

Jeg tok en buss ned til Sentrum igjen.

For jeg skulle møte faren min da og da, ved Haldis sin leilighet, i Uelands Gate da.

18-bussen kjørte gjennom Uelands Gate, på vei til NHI.

Så det var bare å hoppe på 18-bussen igjen.

(Fra Jernbanetorget da).

En fyllik, lo fælt av meg, da jeg gikk på bussen.

For jeg hadde ikke lært å spørre om 'en enkeltbillett'.

Neida, jeg sa 'jeg skal til den bensinstasjonen ved Kiellands Plass', eller noe.

Noe sånt.

Og da lo en fyllik fælt da, av meg, husker jeg.

Når jeg gikk på 18-bussen da.

Så det var ikke enkelt å være 'bonde i byen', fant jeg ut.

For det var sånn på de bussene, i Oslo, at nesten ingen sa noe høyt da.

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Faren min var i Uelands Gate der, når jeg dukket opp.

Haldis sin leilighet lå i en gammel og ærverdig, (må man vel si), bygning.

To ulve-statuer stod på hver sin side, av trappene opp til bygårdene der da.

Det var vel to store gulmalte bygårder, i mur vel.

Og de så vel nesten ut som noe Hitler kunne ha bygd kanskje.

Ikke langt unna muligens.

Men men.

Jeg har også lurt på om det kan ha vært disse blokkene, som ble kalt for 'Ulvehiet', av en norsk forfatter, som skrev om sin oppvekst i Oslo da.

(Siden det var ulve-statuer, ved trappa opp til leilighetene da, fra Uelands Gate).

Oskar Braaten er det vel, som skrev den romanen.

Som vår klasseforstander Aakvåg, leste opp for oss vel, i klassens time, kan det vel kanskje ha vært, på ungdomsskolen.

Noe sånt.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Leiligheten til Haldis, den lå rett ovenfor Statoil-stasjonen, på Kiellands Plass.

Og den er døgnåpen, så jeg gikk der for å handle mat da.

Det var ikke noen billigbutikker, som Rema eller Rimi, i nærheten, på den tiden.

Selv om det er flust av sånne budsjettbutikker der, nå i 'våre dager'.

Så matbudsjettet mitt lå ganske høyt, husker jeg.

Jeg pleide å kjøpe pizza, noen ganger, fra et pizzabakeri, som het Viking Pizza, og som lå liksom like ovenfor 7-eleven der vel, ved Kiellands Plass da.

Jeg kjente nesten ingen i Oslo.

Men det stod en telefonkiosk, på Kiellands Plass, som jeg kunne ringe fra da.

Faren min hadde tatt med TV-en min, (og vel også videoen min, tror jeg), med seg, inn til Oslo da.

Og leiligheten til Haldis, var en ok to-roms leilighet.

Hvor Jan Snoghøj hadde bodd, da han bodde i Oslo, noen år før det her da.

(Sammen med en amerikaner ved navn Carry vel).

Jeg så på MTV, at Depeche Mode, hadde en ny sang, som het 'Personal Jesus'.

Og da fikk jeg unnskyldning, for å ringe søstera mi og Cecilie Hyde da.

(Siden jeg ikke kjente så mange folk i Oslo).

Cecilie Hyde sa at 'Depeche Mode har ikke noen sang som heter Personal Jesus', i telefonen da.

Når jeg ringte hu og søstera mi da, i Svelvik.

'De har det nå', sa jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg chatta litt med en kar som jobba på Statoil-stasjonen der.

(Som vel het Norol, på den her tiden, tror jeg).

Jeg sa til han, at hu og hu dama som jobba der, var 'fin' da.

'Det er dama mi det', svarte han da.

(En kar som nesten var litt aggressiv vel).

Vi prata om hvor ditt og datt lå da.

Og han karen spurte om jeg visste hvor Ullevålsveien lå hen.

Jeg svarte at det vel var Akersgata som ble til Ullevålsveien.

(For det hadde jeg tilfeldigvis sett, på et sporveiskart, eller noe da).

'Du er jo kjent i Oslo alt jo', svarte han på bensinstasjonen da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Magne Winnem dro og besøkte meg, i Uelands Gate der.

Og vi dro vel og kjøpte pizza vel sikkert.

Noe sånt vel.

Jeg klagde vel på at det ikke var noen budsjett-matbutikker, som Rema og Rimi, i nærheten, til Winnem da.

(For jeg var vant til å handle på CC Storkjøp da.

Hvor jeg hadde jobbet, i månedene før det her, i Drammen.

Og hvor prisene var lavere og utvalget var bedre da, enn i de matbutikkene, som lå i området rundt Kiellands Plass da, i 1989, husker jeg, at jeg syntes).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg tenkte det, en dag jeg kjedet meg.

At jeg kunne kanskje prøve å ringe Nina Monsen, (som jeg hadde knulla med, året før da, da jeg bodde på Bergeråsen).

Siden Nina Monsen bodde i Oslo da.

Jeg hadde ganske høye forhåpninger, om at hu ville bli med, og finne på noe.

Jeg ringte Christell da, og spurte henne, om jeg kunne få telefonnummeret, til Nina Monsen da.

(Som jeg vel må ha klart å rote bort, etter at søstera mi, flytta opp til meg, i Leirfaret 4B, et halvt års tid, før det her cirka).

Christell sa at Nina Monsen hadde flytta til Lillehammer.

Noe jeg nesten fikk litt sjokk av å høre.

Jeg ble ihvertfall rimelig skuffet, må jeg innrømme.

Jeg hadde vel forestilt meg, at jeg skulle møte Nina Monsen en del, inne i Oslo, og kanskje ha en god del sex med henne, osv.

Men så ikke da.

Jeg hadde vært litt som i en rus, (eller noe), før jeg flytta til Oslo.

Jeg var liksom høyt oppe da.

Og jeg hadde sagt til både Cecilie Hyde og Christell, husker jeg, at de måtte komme besøke meg, etter at jeg hadde flytta til Oslo.

Begge sa at dem skulle besøke meg.

Men jeg gadd ikke å spørre Christell om det her da, etter at jeg hadde flytta til Oslo.

(Siden hu liksom var stesøstera mi da.

Så ville et sånt besøk blitt litt rart vel).

Så jeg nøyde meg med å spørre etter telefonnummeret til Nina Monsen da.

Men hu hadde jo flytta til Lillehammer da.

(Viste det seg).

Så det ble litt skuffende da.

Men men.

Det var også mer som hendte, disse cirka to ukene, som jeg bodde i Haldis sin leilighet, i Uelands Gate.

Det skal jeg skrive mer om i det neste kapittelet av Min Bok 2, tenkte jeg.

Vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Jeg sendte en e-post til Kagge Forlag




Gmail - Utgivelse av memoarer










Gmail


Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>




Utgivelse av memoarer











Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>



Sat, Dec 31, 2011 at 11:51 AM




To:
manus@kagge.no






Hei,



jeg har skrevet første bind, av mine memoarer.

Boken handler om min oppvekst, med en mormor fra dansk adel mm., i Norge.


Og hvor jeg måtte bo alene, fra jeg var ni år, etter at jeg flyttet til min far, i Svelvik.

Jeg vedlegger et første utkast av boken, som Doc-fil, og håper på tilbakemelding fra dere, om dere er interessert, i å utgi denne boken.


På forhånd takk for eventuelt svar!

Mvh.


Erik Ribsskog





2 attachments
min bok.doc
6766K
CV - Erik Ribsskog.doc
41K






Jeg sendte en e-post til Tiden




Gmail - Utgivelse av memoarer










Gmail


Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>




Utgivelse av memoarer











Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>



Sat, Dec 31, 2011 at 11:41 AM




To:
richard.aaro@tiden.no






Hei,


jeg har skrevet første bind, av mine memoarer.

Boken handler om min oppvekst, med en mormor fra dansk adel mm., i Norge.


Og hvor jeg måtte bo alene, fra jeg var ni år, etter at jeg flyttet til min far, i Svelvik.



Jeg vedlegger et første utkast av boken, som Doc-fil, og håper på tilbakemelding fra dere, om dere er interessert, i å utgi denne boken.


På forhånd takk for eventuelt svar!

Mvh.


Erik Ribsskog





min bok.doc
6766K






Jeg sendte en e-post til Aschehoug




Gmail - Utgivelse av memoarer










Gmail


Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>




Utgivelse av memoarer











Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>



Sat, Dec 31, 2011 at 11:34 AM




To:
epost@aschehoug.no






Hei,

jeg har skrevet første bind, av mine memoarer.

Boken handler om min oppvekst, med en mormor fra dansk adel mm., i Norge.

Og hvor jeg måtte bo alene, fra jeg var ni år, etter at jeg flyttet til min far, i Svelvik.


Jeg vedlegger et første utkast av boken, som Doc-fil, og håper på tilbakemelding fra dere, om dere er interessert, i å utgi denne boken.

På forhånd takk for eventuelt svar!

Mvh.

Erik Ribsskog





min bok.doc
6766K






fredag 30. desember 2011

Her er den nye kapittel-nummereringen for Min Bok




Her er linker til de forskjellige kapitlene:

Min Bok - Forord



Min Bok - Kapittel 1: Toppen 4



Min Bok - Kapittel 2: Vestmarka



Min Bok - Kapittel 3: Østre Halsen



Min Bok - Kapittel 4: Brunlanes



Min Bok - Kapittel 5: Mellomhagen



Min Bok - Kapitell 6: Mer fra Mellomhagen



Min Bok - Kapittel 7: Nevlunghavn



Min Bok - Kapittel 8: Mer om mine besteforeldre



Min Bok - Kapittel 9: Jegersborggate



Min Bok - Kapittel 10: Mer fra Jegersborggate



Min Bok - Kapittel 11: Enda mer fra Jegersborggate



Min Bok - Kapittel 12: Enda mer fra Jegersborggate, (del 2)



Min Bok - Kapittel 13: Hellinga 7B



Min Bok - Kapittel 14: Mer fra Hellinga 7B



Min Bok - Kapittel 15: Jugoslavia



Min Bok - Kapittel 16: Enda mer fra Hellinga 7B



Min Bok - Kapittel 17: Enda mer fra Hellinga 7B, (del 2)



Min Bok - Kapittel 18: Enda mer fra Hellinga 7B, (del 3)



Min Bok - Kapittel 19: Enda mer fra Hellinga 7B, (del 4)



Min Bok - Kapittel 20: Enda mer fra Hellinga 7B, (del 5)



Min Bok - Kapittel 21: Enda mer fra Hellinga 7B, (del 6)



Min Bok - Kapittel 22: Enda mer fra Hellinga 7B, (del 7)



Min Bok - Kapittel 23: Leirfaret 4B



Min Bok - Kapittel 24: Mer fra Leirfaret 4B



Min Bok - Kapittel 25: Enda mer fra Leirfaret 4B



Min Bok - Kapittel 26: Enda mer fra Leirfaret 4B, (del 2)



Min Bok - Kapittel 27: Enda mer fra Leirfaret 4B, (del 3)



Min Bok - Kapittel 28: Enda mer fra Leirfaret 4B, (del 4)



Min Bok - Kapittel 29: Enda mer fra Leirfaret 4B, (del 5)



Min Bok - Kapittel 30: Brighton



Min Bok - Kapittel 31: Niende klasse



Min Bok - Kapittel 32: Mer fra niende klasse



Min Bok - Kapittel 33: Weymouth



Min Bok - Kapittel 34: Sande Videregående



Min Bok - Kapittel 35: Sveits



Min Bok - Kapittel 36: Mer fra Sande Videregående



Min Bok - Kapittel 37: Enda mer fra Sande Videregående



Min Bok - Kapittel 38: Enda mer fra Sande Videregående. (del 2)



Min Bok - Kapittel 39: Enda mer fra Sande Videregående. (del 3)



Min Bok - Kapittel 40: Sommeren 1988



Min Bok - Kapittel 41: Mer fra sommeren 1988



Min Bok - Kapittel 42: Enda mer fra sommeren 1988



Min Bok - Kapittel 43: Enda mer fra sommeren 1988, (del 2)



Min Bok - Kapittel 44: Enda mer fra sommeren 1988, (del 3)



Min Bok - Kapittel 45: Enda mer fra sommeren 1988, (del 4)



Min Bok - Kapittel 46: Enda mer fra sommeren 1988, (del 5)



Min Bok - Kapittel 47: Enda mer fra sommeren 1988, (del 6)



Min Bok - Kapittel 48: Enda mer fra sommeren 1988, (del 7)



Min Bok - Kapittel 49: Gjerdes Videregående



Min Bok - Kapittel 50: Mer fra Gjerdes Videregående



Min Bok - Kapittel 51: Enda mer fra Gjerdes Videregående



Min Bok - Kapittel 52: Enda mer fra Gjerdes Videregående, (del 2)



Min Bok - Kapittel 53: Enda mer fra Gjerdes Videregående, (del 3)



Min Bok - Kapittel 54: Enda mer fra Gjerdes Videregående, (del 4)



Min Bok - Kapittel 55: Enda mer fra Gjerdes Videregående, (del 5)



Min Bok - Kapittel 56: Enda mer fra Gjerdes Videregående, (del 6)



Min Bok - Kapittel 57: Enda mer fra Gjerdes Videregående, (del 7)



Min Bok - Kapittel 58: Enda mer fra Gjerdes Videregående, (del 8)



Min Bok - Kapittel 59: Enda mer fra Gjerdes Videregående, (del 9)



Min Bok - Kapittel 60: Enda mer fra Gjerdes Videregående, (del 10)



Min Bok - Kapittel 61: Enda mer fra Gjerdes Videregående, (del 11)



Min Bok - Kapittel 62: Enda mer fra Gjerdes Videregående, (del 12)



Min Bok - Kapittel 63: Enda mer fra Gjerdes Videregående, (del 13)



Min Bok - Kapittel 64: Jula 1988



Min Bok - Kapittel 65: Gjerdes juleball



Min Bok - Kapittel 66: Kristiansand



Min Bok - Kapittel 67: Russetida



Min Bok - Kapittel 68: Mer fra russetida



Min Bok - Kapittel 69: Den siste tiden i Leirfaret 4B



Min Bok - Kapittel 70: CC Storkjøp



Min Bok - Kapittel 71: Mer fra CC Storkjøp



Min Bok - Kapittel 72: Brighton sommeren 1989



Min Bok - Kapittel 73: Mer fra Brighton sommeren 1989



Min Bok - Kapittel 74: Sand



Min Bok - Kapittel 75: Mer fra Sand



Min Bok - Kapittel 76: Enda mer fra Sand



Min Bok - Kapittel 77: Enda mer fra Sand, (del 2)



Min Bok - Kapittel 78: Enda mer fra Sand, (del 3)



Min Bok - Kapittel 79: Fler erindringer fra tiden før jeg flyttet til Oslo



Min Bok - Kapittel 80: Fler erindringer fra tiden før jeg flyttet til Oslo, (del 2)



Min Bok - Kapittel 81: Fler erindringer fra tiden før jeg flyttet til Oslo, (del 3)



Min Bok - Kapittel 82: Fler erindringer fra tiden før jeg flyttet til Oslo, (del 4)



Min Bok - Kapittel 83: Fler erindringer fra tiden før jeg flyttet til Oslo, (del 5)










PS.

Det neste jeg skal gjøre, i forbindelse med Min Bok, det er å legge alle kapitlene inn i en Doc-fil, (heter det vel).

Jeg kommer ikke til å forrandre noe, på det som jeg har skrevet.

Annet enn å rette eventuelle nye skrivefeil, (og eventuelt andre småfeil), som jeg finner.

Og annet enn å fikse på meta-informasjon, som har blitt feil, etter at jeg gjorde om på kapitell-nummereringen.

Men jeg kommer ikke til å forrandre noe på meningen i memoarene da.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn er det.

Mvh.

Erik Ribsskog

Mer om Min Bok

Jeg har sett over indekseringen, av Min Bok nå.

Og har bestemt meg for det, at jeg kommer til å forandre litt, på nummereringen, av kapitlene.

Men det skal jeg få gjort, iløpet av kvelden, regner jeg med.

Og jeg vil publisere den nye kapittel-indekseringen, iløpet av kvelden/natten da.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

Min Bok - Kapittel 83: Fler erindringer fra tiden før jeg flyttet til Oslo, (del 5)

En sankthansaften, før søstera mi flytta til Berger vel.

Så var Tom Ivar Myrberg og jeg oppe i S-Svingen, (om kvelden da), for å prøve å fange flaggermus.

Da skulle man ta en stein og binde fast i et hvitt lommetørkle.

Og så kaste steinen opp i lufta.

Og så ville flaggermusen bli fanget, inne i lommetørkleet da.

(Ifølge en eller annen kamerat av oss på Bergeråsen da sikkert).

Noe som ikke funka da selvfølgelig.

Men jeg tulla litt.

Også beit jeg to hull, i lommetørkleet.

Sånn at det så ut som at en flaggermus hadde biti i det.

Og plutselig så dukka Christell Humblen og Nina Monsen opp der.

(Kanskje de hadde vært hjemme hos Nina Monsen, som bodde like ved.

Hvem vet).

Og da viste jeg dem det lommetørkleet da.

Og sa at det var nære på, at vi hadde klart å fange en flaggermus.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En annen gang, så var jeg også i S-Svingen der, (noen år seinere da), og skulle skyte flaggermus, med luftgevær da.

En lørdagskveld vel.

Og da, så hadde onkel Håkon grillfest, (eller noe), like oppi der da, (hvor han bodde da).

Og Fru Løff, (Håkon sin svigermor, fra Drammen), var der.

Og det skjønte jeg, siden jeg plutselig hørte et høyt skrik.

Og noe om noe 'gevær' da.

Etterfulgt av at Håkon sa at 'det er jo bare Erik, jo'.

(Eller noe).

Så dem trengte ikke briller, noen i den familien der, det er helt sikkert.

(Kanskje unntatt Fru Løff).

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Ved siden av S-Svingen der, så bodde Rolf og Edel Stenberg, (mener jeg at dem het).

Og Gry Stenberg, hu forklarte en gang, at hu hadde vært barnevakt der.

Og tarmen til baby-gutten, som hu var barnevakt for, pleide visst å falle ut.

Og da hadde visst Edel sagt til Gry Stenberg da, at da var det bare å dytte inn tarmen igjen da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Bestemor Ågot viste meg noen gamle brev en gang, borte på Sand.

Og de brevene, (eller om det kan ha vært noen postkort), hadde poststed 'Sandbu' da, husker jeg.

(Og ikke '3075 Berger', som det var, da jeg bodde der).

Postkontoret, (på den tida, som de her brevene var fra), var liksom butikken til Oddmund Larsen da, på Sand da.

(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

Så der hadde det kanskje vært butikk også i gamle dager da, lurer jeg på nå.

Hvem vet.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Den ene katten jeg hadde, som ble født nede hos Christell og dem, av Christell sin katt Susi.

Og som het Tiger, (noe Jan Snoghøj fortalte meg, da jeg fikk den katten).

Det navnet 'Tiger', det uttalte Jan Snoghøj på engelsk da.

Så da fortsatte jeg også med det da.

Siden jeg fikk en katt, av Jan og Christell og dem.

Og de sa at den katten het 'Tiger' da, med engelsk uttale.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, på barneskolen, så skulle Berger Skole, på noe besøk, i Berger Kirke.

På lærerværelset, så hadde vel lærerne pratet sammen, og blitt enige om det, at vår klasse, (vi gikk vel i femte klasse da, tror jeg), var den stilleste, på skolen.

Så vi skulle sitte i andre etasje der da, i kirken, (i 'sakrestiet' da, eller hva det heter).

Men det hadde nok ikke vår klasse tenkt på før, at vi ble sett på som å være den stilleste klassen.

Så etter det, så begynte vi å bråke ganske fælt og bli en del villere vel.

(Sånn som jeg husker det ihvertfall).

Noe som varte ut ungdomsskolen, (ihvertfall), vel.

Jeg tror det var mange av gutta i klassen, som ikke ville ha på seg det, at vår klasse var den stilleste klassen på skolen da.

Noe sånt.

For vi fikk vel kjeft av klasseforstander Allum, fordi at vi hadde bråka, etter det her kirkebesøket da.

Så sånn var det.

(Ihvertfall sånn som jeg husker det).

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Ditlev Castelan han ble en gang tatt for å ha rappa potetgull på Prima, husker jeg.

Det var vel Geir Arne Jørgensen, som sa det, eller noe, tror jeg.

Så han fikk ikke lov å handle på Prima, (i en periode ihvertfall), mener jeg å huske.

Noe som ikke kan ha vært så artig, tror jeg.

Siden Prima, (tidligere Oddmund Larsens kolonial), var den eneste butikken på Sand da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Carl Fredrik Fallan og Ulf Havmo eller Espen Melheim.

De kom en gang på døra mi, i Leirfaret 4B, for å selge meg en klokkeradio.

(Dette var mens vi gikk på ungdomsskolen vel).

Carl hadde rappa klokkeradioen, fra bestemora si.

Og han trengte penger da.

Så de tagg meg om jeg kunne kjøpe den klokkeradioen da.

Siden de mente at jeg trengte en klokkeradio da.

Siden jeg vel ofte forsov meg på skolen da.

Så det ble til at jeg kjøpte den klokkeradioen, for 30-40 kroner vel.

Noe sånt.

Og den klokkeradioen, den var litt spesiell.

Den var sånn, at alarmen kun virket, hvis det siste tallet, på vekke-tidspunktet, var et ni-tall.

Så det var rimelig spesielt, husker jeg.

Så jeg måtte bare huske at det siste tallet måtte være et nitall da.

Når jeg stilte alarmen.

Noe jeg skjønte etterhvert vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, som jeg var på besøk hos mora mi i Larvik.

Da hu bodde på Tagtvedt.

Så hadde jeg kjøpt luftpistol da.

(En luftpistol som lå på Berger da).

Men det var seksten års aldersgrense, på luftpistol-kuler da.

Så jeg fikk med mora mi, til å bli med meg, i en sportsbutikk, som lå like ved Thorfinns der.

Like nedenfor Jegersborggate der, (i Larvik da).

Sånn at jeg fikk kjøpt luftgeværkuler da.

Mens vi likevel var i Larvik Sentrum liksom.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Andre ganger, (et år eller to før det her vel).

Så kunne mora mi dra meg med på lekebutikken, nedenfor Torget, i Larvik der.

For hu ville at jeg skulle kjøpe meg en smurf.

Mora mi mente det da, at jeg burde kjøpe mange smurfe-figurer da.

Dette hendte vel en 2-3-4 ganger, vil jeg vel si.

At mora mi dro meg med på den lekebutikken, for å kjøpe smurfefigurer da.

(Som vel kosta 6-7 kroner vel.

Eller noe).

Mora mi babla ihvertfall ofte om de her smurfene da.

Selv om jeg egentlig hadde vokst fra smurfer, og ikke syntes at de var så artige lenger vel.

Så det var vel ikke sånn at mora mi klarte å overtale meg, til å bruke så mange penger, på smurfer akkurat.

Men hu klarte ihvertfall å dra med Pia og meg, inn på den lekebutikken noen ganger da, for å se på de her smurfene da.

(Enda jeg vel egentlig gikk på ungdomsskolen, på den her tiden antagelig, og nok var litt for gammel for å leke med smurfer vel.

Men mora mi kunne være litt masete da, noen ganger).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det er mulig jeg har skrevet om det her før.

Men vi på Berger IL sitt guttelag, (eller noe).

Vi vant altså Vinn Sande Cup, mens vi gikk på ungdomsskolen.

Vi slo vel Vinn Sande i finalen etter å ha vunnet den første kampen mot Selvik, (eller noe), vel.

Og jeg redda på streken og redda også et frispark(!). (i sluttminuttene), husker jeg.

Odd Einar Pettersen scorte vinnermålet vårt mot Vinn Sande, mener jeg å huske.

(Kampen endte ved 1-0 til oss vel).

Selv om dette var mot alle odds, at vi fra Berger, (som var et ganske lite sted), skulle klare å slå Vinn Sande, (siden Sande var et større sted da).

(Og hendte også på hjemmebanen til Vinn Sande da.

I Sande).

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Og da var også Ronald Lund, (som nettopp hadde flytta til Sande, sammen med sine et år eldre tvillingbrødre Arnt og Eirik.

Siden faren deres hadde gått konkurs vel.

Eller noe).

Han Ronald da, (i klassen vår), han spilte ikke på Berger IL.

Men han var tilskuer da.

Og gikk i lag med flere 3-4 unge Sande-frøkner, rundt banen vår da, før kampen, mener jeg å huske.

Så Ronald Lund hadde nok sjekketriksene i orden, vil jeg nok tippe på.

Men men.

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

En gang, før vi skulle ha gym, på ungdomsskolen.

Så hadde Stig Melling i klassen, (en idrettsmann som drev mye med ski og orientering).

Han hadde på seg en treningsbukse, som var så trang, at en blodåre, i tissen hans, var synlig.

Og da kom Jeanette Auli bort til oss gutta.

Fra jentene sin kø da.

(For vi måtte vente utafor gym-garderobene da, til gym-læreren låste opp).

For å chatte med Stig Melling da.

Og det var vel litt spesielt, må man vel si.

Hvorfor ville Jeanette Auli chatte med Stig Melling, akkurat når man kunne se tissen hans, gjennom treningsbuksa?

Nei, det var spesielt vil jeg si.

Jeanette Auli var jo hu som hadde tatt med seg en svært dildo på ungdomsskolen og.

(Som hu hadde fått i gave, av en kar fra Svelvik, som hadde kjøpt en sånn dildo hver til Jeanette Auli og Line Nilsen da.

Fortalte Jeannete Auli meg en gang, ihvertfall, da jeg møtte hu i gangen, på Svelvik Ungdomsskole da, mens hu gikk og bar på den her dildoen da.

Så sånn var det).

Og Jeanette var jo hu som stod utafor Sande Videregående, da jeg var innom der, en gang, det året jeg gikk på Gjerdes Videregående, i Drammen.

(Russeåret).

Og hadde et russekort, som det stod 'Jeanette 'låvedøra' Auli' på.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Frode Holm, han sa en gang, i et friminutt, på Svelvik Ungdomsskole, at på loftet hjemme hos dem.

Så hadde de funnet en bok, hvor det stod 'jødelort', osv.

Fra før krigen da sikkert.

Men hvorfor Frode Holm fortalte meg det her, det veit jeg ikke.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Jeg var også på besøk hos mora mi, på Tagtvedt, den helgen som Bobbysocks vant Melodi Grand Prix.

Jeg husker at jeg gikk bort til Nanset Marked der, og kjøpte avisa.

For å ha noe å gjøre der.

Dette var vel i 1985, så jeg var altså bare 14 år da.

Men pleide nok å lese avisa nesten hver dag, allerede.

(Enten VG eller Dagbladet da, som jeg kjøpte selv, for penger jeg fikk av faren min.

Eller Aftenposten, Drammens Tidende og/eller Svelvik Nytt, borte hos Ågot da.

Siden hu abonnerte på de avisene).

Så aånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mora mi hørte da på Axel, som jo var født i 1978.

Så han fylte syv år, seinere dette året da.

(Så Axel var seks og et halvt år da).

Likevel så ville Axel sitte i barnevogna da.

Når mora vår, Pia, Axel og jeg, skulle gå i butikken, for å handle mat, den helgen, (var det vel. Ihvertfall var dette på rundt den her tida, mener jeg).

Og jeg ble dritflau da, siden mora mi hørte på Axel.

Og gikk med på å kjøre Axel i barnevogna, enda Axel var 6-7 år.

Så det var jo som noe reinspikka galskap, mener jeg.

Jeg satt vel ikke i barnevogna, etter at jeg ble 2-3 år, mener jeg.

Så at en 6-7 åring skulle sitte i barnevogna.

Nei, det er det vel ingen som har hørt om før, (omtrent).

Ingen normale unger vil vel sitte i barnevogna, når de er 6-7 år?

Og ingen normale mødre vil vel adlyde en unge, på 6-7 år, som absolutt vil sitte i barnevogna?

Og ingen normale storesøstre vil vel synes at dette er normalt heller?

Men Pia klagde ikke da, på at Axel skulle sitte i barnevogna.

Og jeg ble flau husker jeg, over de her 'galningene' da, (må man vel kalle dem).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg var med på et skoleball, på Svelvik Ungdomsskole, et år og.

Det var vel i syvende klasse, mener jeg å huske.

Jeg mener å huske at Carl Fredrik Fallan og jeg, vi prata litt om ei jente, (som også var på det her skoleballet da), fra Svelvik eller Nesbygda, (eller noe), med lyst hår vel.

Som ihvertfall Carl 'sikla' litt på vel.

Men jeg husker ikke om han turte å sjekke henne opp.

Og jeg sjekka vel heller ikke opp noen damer, på det her skoleballet, (som var i gymsalen, på Svelvik Ungdomsskole), tror jeg.

Men jeg var ihvertfall der da.

Et år ihvertfall.

Før jeg syntes at det ble for mye mobbing vel, på den skolen kanskje.

Noe sånt.

Så jeg tror ikke at jeg var med på noen skoleball der, i åttende og niende klasse.

(Hvis jeg husker det riktig).

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

En gang, mens jeg bodde hos bestemor Ågot, den siste sommeren, før jeg flytta til Oslo.

(En lørdagskveld vel).

Så ringte Magne Winnem meg, og ville møte meg, i Drammen.

Så dro jeg inn til Drammen da, (med bussen), for å feste.

Vi dro på Rica, (eller hva det het. For Winnem ville vel dit da), ved den gamle brannstasjonen, på Bragernes da.

(Cirka der jeg hadde vært på den russekroa vel, hvor jeg møtte hu Hege Rønjom igjen da).

Så sånn var det.

Dette kan også ha vært på et helgebesøk, hos Ågot, som jeg var på en cirka 5-6-7-8 av kanskje, etter at jeg flytta inn til Oslo da.

Det er mulig.

Hvem vet.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Men men.

Nå har jeg skrevet om alt jeg husker, fra tida før jeg flytta til Oslo.

Så nå er Min Bok ferdig, mener jeg.

Jeg planlegger også å skrive en Min Bok 2, om det skjedde mens jeg bodde i Oslo, fra 1989 til 2004.

Og så også en Min Bok 3, om det som skjedde, etter at jeg flykta fra Oslo, (etter å ha overhørt at jeg var forfulgt av noe kalte 'mafian' der), i 2004 da.

Så jeg regner med at jeg blir ferdig med begge de bøkene, neste år.

(Altså i 2012 da).

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

torsdag 29. desember 2011

Min Bok - Kapittel 82: Fler erindringer fra tiden før jeg flyttet til Oslo, (del 4)

Ulf Havmo og jeg, (var det vel), vi lagde også en dirk, på verkstedet til faren min da.

Da vi gikk på ungdomsskolen, var det vel.

Den dirken var for å dirke opp hengelåser da.

Som noen sa at var artig da.

Det var en metallplate, som man måtte file, sånn at den ble spiss da.

Og noen hengelåser, var vanskelige å dirke opp.

Det var for eksempel Master og ABUS.

De klarte vi ikke å dirke opp.

Mens for eksempel Crown-hengelåser, de var lette å dirke opp da.

Det var ganske kjedelig, på Berger, noen ganger, på 80-tallet.

Så da ble det til at man fant på sånne ting som å prøve å dirke opp hengelåser, osv.

Men for min del ihverfall, så var dette mest for sportens skyld da.

Så det var ikke sånn at jeg rappa noe særlig, som jeg kan huske ihvertfall.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Ei engelsk språklærerinne, som vi hadde i Weymouth vel.

Hu var litt rebelsk, husker jeg, at hu fortalte.

Hu hadde blitt bedt på noe greier hos Dronningen, siden hu var adelig, eller noe.

Også hadde hu rappa en teskje, fra teselskapet hos Dronningen da, husker jeg at hu fortalte.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Før jeg flytta til Berger.

(Var det vel).

Så hadde jeg en gang en konkurranse, borte hos Ågot og Øivind.

Jeg solgte lodd da, til en krone loddet.

Og man kunne vinne ti kroner.

Jeg tenkte jeg skulle tjene penger på det.

Så jeg ville selge 20 lodd da.

Men da ble onkel Runar sur, når han hørte det.

Det var ikke bra da, skjønte jeg, at jeg prøvde å tjene penger på det her loddsalget da.

Så da jeg hadde solgt ti lodd, så slutta alle å kjøpe lodd.

Så da hadde vel alle fått ordre av Runar kanskje, om å slutte å kjøpe lodd.

Hvem vet.

Lene vant førstepremien, på ti kroner da.

Og det som skjedde, etter at Lene, (som jo var døv), vant den premien da.

Det var at bestefar Øivind så gikk inn på rommet sitt, og henta en tikrone-seddel til meg.

Så da tjente jeg penger likevel da, på det her loddsalget da, må man vel si.

Men det var ikke uten forviklinger, må man vel si.

Det var en del sterke personligheter, i slekta etter Ågot og Øivind, må man vel si.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Christell sa en gang, da jeg gikk ned til ved huset deres, i Havnehagen.

At 'rødt og rosa passer ikke sammen'.

Så Christell er flink på moteklær og sånn da.

Uten at jeg vet om hvorfor hu sa det her til meg.

Som ikke pleide å bruke hverken rødt eller rosa noe særlig akkurat vel.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Da Petter og Christian var på besøk hos mora mi i Larvik, en helg, på begynnelsen av 80-tallet.

Så var vi innom bingo-en, i Larvik faktisk.

Og spilte noe bingo og sånn der da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og en gang, seinere på 80-tallet, da jeg hadde vært og klipt meg, i Drammen.

Så visste Christell om at jeg hadde klipt meg, der og der da.

Eller noe.

Og erta meg om at jeg var forelska i frisørdama, eller noe.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, som jeg lå bak i en av amerikanerne til faren min.

Så kjørte faren min og onkel Runar satt ved siden av han da.

Og da husker jeg at onkel Runar nevnte det da, på Svelvikveien, (var det vel).

At det lett kunne hende, at noen så lå bak i en sånn bil, (sånn som jeg gjorde da), kunne brekke nakken.

Hvis man bråbremsa og sånn da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, så var Haldis på noe smile-kurs, eller noe, mens hu jobba, i Vannsengbutikken.

Og når hu kom tilbake til Drammen, så var hu helt opprørt, husker jeg.

For på det kurset, så skulle man være private, og fortelle om seg selv, og nesten vrenge sjela si da.

Og så hadde det vist seg, at noen andre folk, som var på det samme kurset, var i slekta til faren til Christell, eller noe.

Og de hadde plutselig sagt noe sånt som at 'min far har også en datter som heter Christell', eller noe.

Så Haldis var jo oppløst i tårer da, når hu kom hjem fra det her selvutviklings-kurset, (eller hva det var).

En annen gang, så var det Jehovas Vitner, som hadde skremt Haldis, hjemme i Havnehagen.

Og en tredje gang, så var det det, at faren min hadde gått inn, hjemme hos Solveig, på Holmen, i Oslo, mens Haldis sin eksmann, Oddbjørn Humblen, også var der.

Noe som fikk Haldis til å begynne å grine da.

(For hu ville ikke at faren min og hennes eksmann skulle møte hverandre, eller noe da.

Noe sånt).

Så ihvertfall tre ganger, så kan jeg huske å ha sett Haldis nesten 'oppløst' da, i tårer da.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Ole-Tonny Bergum, (som døde i en bilulykke, skoleåret 1988/89).

Han syntes ikke at jeg var noe kul, på ungdomsskolen, husker jeg.

For han hadde hørt på nærradioene i Oslo, lenger enn meg, husker jeg at han sa.

Så Ole-Tonny fulgte med på det som skjedde da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg pleide å handle burgere, på flere 'sjapper', i Drammen.

Blant annet på den burgersjappa, som lå like ved Vannsengbutikken, til faren min og Haldis.

En gang, så måtte jeg vente lenge på burger der da.

Det var en pakistaner, som dreiv den burgersjappa da.

Men burgerne var gode, må man vel si.

Han pakistaneren, han sa det da, at nye kunder der, fikk ekspedering først.

Og gamle kunder måtte vente.

Så jeg var nesten fast kunde der da, i den burgersjappa som var nærme Vannsengbutikken til faren min og Haldis da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En annen burgersjappe, som jeg kjøpte burgere hos.

Det var på 'Buss-burger'n'.

Det var en burgersjappe som lå på Rutebilstasjonen da, i Drammen.

Det var en del salgslokaler der, som mange av stod tomme, (ihvertfall på 80-tallet da).

Men så, det året jeg gikk på skole i Drammen.

(Var det vel).

Så dukka den burgersjappa opp da.

Eieren var litt sånn kul liksom, og dem solgte Monte Frank-pølser, som eieren kalte for 'pikk i sovepåsa', husker jeg.

Jeg husker også at noen lokale ungdommer fortalte eieren der, om at den og den datoen så var det heavy-konsert, i Drammenshallen.

Og at på den og den datoen, da kom det til å dukke opp mange rare folk, i Drammen, for da var det the Cure-konsert.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Gry Johansen, fra Nedre, på Bergeråsen.

Hu begynte etterhvert å jobbe, i den burgersjappa.

Det hendte at jeg satt på henne, (ihvertfall en gang vel), hjem fra Drammen og til Bergeråsen da.

Etter at jeg flytta til Oslo.

Så var jeg innom Buss-Burger'n en gang.

Og spurte om Gry Johansen jobba der fremdeles.

Nei hu hadde fått sparken, eller slutta.

Noe sånt.

Sa ei ung dame der.

'Hvorfor det', spurte jeg.

'Ja, spørr henne om det du', svarte hu unge dama der da.

Gry Johansen prata om at det, (når jeg satt på med henne vel), at det beste hu visste, det var å dra på Syden-ferie.

Enten til Spania eller Hellas eller Tyrkia, eller noe vel.

Uten at jeg husker nøyaktig hvor det var, som hu pleide å dra.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

En gang, dette skoleåret, så dro jeg innom Lizzy's, i Drammen.

For å spise.

Jeg hadde vel vært der, på en klassetur, med Sande Videregående, en gang, tror jeg.

For å spise pizza vel.

Men den gangen jeg var der aleine, så kjøpte jeg bare en salat vel.

(Som var moderne på 80-tallet da).

Salaten kosta vel cirka 80-90 kroner, med drikke vel.

Så jeg la bare en hundrelapp der, og gikk da.

Så kom kelneren, (en pakistaner vel), løpende etter meg da.

Så forklarte jeg at det lå penger på bordet da.

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Og da jeg bodde i Oslo, en 10-12 år etter det her vel.

Så var jeg med David Hjort, fra Rimi Bjørndal, Rimi Ljabru og Rimi Karlsrud, osv., ut på byen da.

Og da hadde jeg nachspiel hjemme hos meg.

Og David Hjort fikk med noen folk dit da.

Og det viste seg, at hu ene dama, som ble der natten over.

(Uten at det skjedde noe så utrolig seriøst men).

Hu var fra Drammen, og het Malena og jobba på nettopp Lizzy's da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Onkel Håkon, han gjorde en gang, et poeng av, at hans døve datter Lene, hadde teksttelefon.

På midten av 80-tallet en gang vel.

Men hvorfor han gjorde det, det veit jeg ikke.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Men men.

Nå er det bare en bunke med notater igjen her.

Så nå blir det vel bare en eller to deler til, på dette kapittelet, og så er jeg ferdig, med Min Bok.

Vi får se når jeg klarer å få skrevet ferdig det.

Vi får se.

Min Bok - Kapittel 81: Fler erindringer fra tiden før jeg flyttet til Oslo, (del 3)

Jeg husker fra da jeg klagde på at Odd Einar Pettersen, satte seg oppå meg, i et friminutt, i niende klasse.

Da måtte jeg snakke med sosiallærer Marit Enger, på Svelvik Ungdomsskole.

Hu spurte meg om hva jeg hadde tenkt meg framover.

Jeg sa vel det, at jeg hadde tenkt til å gå på Handel og Kontor vel.

'Skal du bli revisor', sa hu da.

Det hadde jeg egentlig ikke tenkt til.

Så da ble jeg litt fornærma, må jeg innrømme.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, når faren min var i USA, (eller noe).

Så var jeg borte hos Ågot og Øivind da.

Av en eller annen grunn så fikk jeg ikke lov å bo alene, når faren min var på ferie.

Enda jeg bodde alene hele resten av året.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da var det sånn, at klokka skulle stilles.

Pga. sommertid da.

En søndag.

Som jeg bodde hos Ågot og Øivind da.

Og da mente Øivind at klokka skulle stilles den veien da.

Også mente Ågot og jeg, at klokka skulle stilles den andre veien da.

Og Øivind hadde rett da, fant vi ut, etterhvert.

Så det var litt flaut vel.

Men men, jeg hadde ikke vært så skråsikker selv da.

Ågot var vel mer sikker, mener jeg.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Faren min hadde med to flasker med ølpulver en gang, da han kom hjem fra USA, forresten.

Han hadde kjøpt dem av en kar, på en strand, sa han.

Og de flaskene, de satt han i kjøkkenskapet, hos 'meg' da.

Men han hadde blitt lurt, sa han, for det var bare sand, i de flaskene da.

Likevel så stod de flaskene der da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Line Nilsen, fra Svelvik, sa en gang til meg, på Svelvik Ungdomsskole.

At 'sånn burde du ha håret ditt altså'.

En gang som jeg hadde tatt gele i det, eller noe.

Så hu fulgte med på sånt, kan det se ut som.

Hu ble det sagt om, da jeg gikk i samme klasse som henne, det andre året på videregående.

At hu likte feminine gutter.

Som vel også var moten, på 80-tallet.

Og jeg var såpass seint i puberteten, så jeg så vel rimelig feminin ut, til å være gutt, på den her tida, vil jeg tippe på.

Jeg ble kalt 'babyface', av noen jenter, på Bragernes Torg, en gang, husker jeg.

(Som jeg har skrevet om tidligere).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Kjetil Holshagen, han sa en gang, (mens vi gikk på ungdomsskolen vel).

I huset deres i Havnehagen da.

At han ikke likte navnet 'Berger', og heller ikke stedsnavnet 'Skoger', (som lå like ved Sande).

Av en eller annen grunn.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Lene Andersen, hu spurte meg en gang, på skolebussen, til Svelvik Ungdomsskole, om jeg brukte lebestift.

Men det gjorde jeg nok ikke dessverre.

Jeg vet ikke hvorfor hu lurte på det.

Det må ha vært fordi at jeg var bleik og at leppene mine så røde ut, mot den hvite huden min kanskje.

Hvem vet.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

(Så hu var rimelig uhøflig mot meg da, må man vel si.

Lene Andersen altså.

Så sånn var nok det.

Men jeg var vel litt trøtt, eller noe, så jeg fikk aldri tatt igjen for det vel.

Kanskje med unntak av den gangen jeg klarte å sneipe en røyk, i en vinduslist, inne i Open Manta-en hennes.

Så jeg får kanskje si at vi er skuls da.

Hvem vet).

Han Steinar, som leide et rom, (Pia sitt gamle rom), av mora mi, på Tagtvedt.

På den tida som jeg gikk på ungdomsskolen.

Han prata om at han hadde blitt skada, eller noe, av en kar, med en knust flaske, eller noe.

Steinar var bitter husker jeg.

For dommeren hadde sagt det, at 'man kan vel ikke kalle en flaske for et dødelig våpen', eller noe.

Så han som stakk fikk lav straff da.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg gikk på videregående, så var det ei jente, som het Bianca vel, som bodde mellom Bjerkøya og Sande.

Og hver gang hu gikk på bussen, (virka det som omtrent), så begynte de her Jensemann, og dem, på årstrinnet over meg da.

Å si sånn 'Autobianca', osv.

Og da begynte hu å smile fælt da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, rundt den tida, som søstera mi flytta opp til meg.

Så dro hu meg en gang med på en fest, på en hytte.

En hytte, på Sand, hvor Ditlev Castelan og Geir Arne Jørgensen, (var det vel), hadde fest da.

Og det var vel ikke deres hytte, tror jeg.

Men det var vel en de hadde en nøkkel som virka til da.

Sånn at de kunne bruke hytta, når hytteeieren var hjemme i Drammen eller Oslo, eller hvor han var fra.

Så søstera mi Pia, hu kjente mine, (tidligere), uvenner da.

Geir Arne og Ditlev.

Men hvordan Pia ble kjent med de her, det veit jeg ikke.

For Pia bodde jo nede hos Haldis da, fra hu var 11 til hu var nesten 17 vel.

Noe sånt.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Ulf Havmo og jeg.

Vi gikk noen ganger rundt, og skøyt med luftgevær, på Sand.

På hyttefeltet Bascomti, heter det vel.

Vi fant et hus der, hvor vi kunne bruke en 8-nøkkel, (en standard nøkkeltype for innedører, ihvertfall på 80-tallet, mener jeg), for å komme inn.

(Mener jeg det var).

Det var et typisk feriehus vel.

(Som lå helt nede ved fjorden der.

Nedafor huset til Ågot da).

Eieren hadde blant annet et diplom på veggen, husker jeg.

Et slags svennebrev, eller noe, tror jeg.

Men vi rappa vel ikke noe særlig der, tror jeg.

Vi bare så litt vel.

For spenningens skyld mest vel.

Mens vi egentlig vel dreiv og skøyt med luftgevær og sånn da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Nedafor verkstedet til faren min.

(Altså Strømm Trevare).

Så lå det en madrass, i skogen der.

Og noen hadde også begynt å lage noen le-vegger rundt vel.

Dette spredde Geir Arne, på ungdomsskolen, mener jeg.

At jeg liksom hadde en hytte med seng i da.

Men den hytta, den var det ikke jeg som hadde lagd.

Jeg veit ikke hvem kan ha vært, som lagde den.

Men jeg la også merke til denne hytta da, en gang.

Og da tok Geir Arne det bare ut av lufta, at det var en hytte som jeg hadde lagd.

Men det var det ikke, dessverre.

Men det kan kanskje ha vært Erik Thorhallsson, som jobba mye for faren min, som lagde den hytta.

Jeg tørr ikke å si noe sikkert.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Lene Andersen og Frode Holm prata om penis en gang, i et friminutt, på Svelvik Ungdomsskole, husker jeg.

Lene Andersen lurte på om penis alltid var like stor.

Ja, bortsett fra når den var hoven, svarte Frode Holm da, husker jeg.

Så man kunne nok skjønne det, at Lene Andersen var enebarn.

Siden hu måtte prate med gutta i klassen, i friminuttene, om sånt her da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Søren Larsen, (som jeg gikk i klasse med, det første året på handel og kontor), og dem.

(Det vil si blant annet faren hans, som var direktør, på papirfabrikken, i Selvik).

De lånte en gang en film av meg, som jeg hadde kopiert, fra en film jeg hadde leid vel.

Det var en film som het Terminator.

Og den filmen syntes de at var bra da, husker jeg, at han Søren Larsen sa da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mora mi hadde noen rare piller, på badet, da vi bodde ute i Brunlanes, husker jeg.

Og vi fikk nesten aldri godteri der.

Så det hendte en gang, at jeg spiste noen sånne piller, som mora mi hadde på badet der, husker jeg.

Uten at jeg husker hvordan piller det var.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Faren min, han ble også deleier, i en møbelforretning, ute i Billingstad.

Like bak IKEA der cirka.

Faren min var en av fire eiere vel, som eide cirka like mye da.

Jeg husker at jeg var i den butikken, den dagen jeg skulle dra til Weymouth, på språkreise, sammen med Kenneth Sevland og dem.

'Er det en gutt', husker jeg at ei dame, som var inne i butikken der, sa om meg.

Så jeg var nok ganske tynn og sånn da.

Og jeg gikk en del i en rød skjorte, som jeg hadde funnet, i klesskapet til faren min da, i Leirfaret 4B.

Så man kunne merke det, at jeg var seint i puberteten, mener jeg.

Når hu dama begynte å spørre sånn, osv.

Jeg hadde jo ikke fått hår på tissen enda da.

(Dette var jo sommeren 1986, og jeg fikk ikke hår på tissen, før sommeren etter, altså sommeren 1987, husker jeg).

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Om den butikken, i Billingstad.

Så sa faren min, husker jeg, da han diskuterte den butikken, (med en annen deleier da).

At han hadde 'ei', som kunne jobbe der.

Og det var hu i vannsengbutikken, i Drammen, som hadde pasje-klipp.

(Hu som Christell herma etter frisyren til, på 80-tallet en gang.

Når jeg trodde hu sa at hu hadde fått seg 'apache-klipp').

Så hu med pasje-klippen da, hu ble da etterhvert jobbende ute i Billinstad da, i en møbelbutikk, som faren min eide en fjerdedel av aksjekapitalen til, (eller noe), da.

Den butikken gikk ikke så bra.

Så en gang, som jeg var med faren min inn dit.

Og faren min chatta med en annen deleier da.

Så foreslo jeg, at dem kunne ha hatt en sånn slags reklame-luftskip-ballong der.

Sånn som andre firma i nærheten hadde, (hadde jeg lagt merke til).

For da hadde folk kunne ha sett det, fra E18, (altså fra motorveien, mellom Oslo g Drammen da), at det var en ny møbelbutikk der.

Men det var kanskje ikke så lett, å ha en ny møbelbutikk, like ved IKEA.

Det ble vel som å hoppe etter Wirkola nesten.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Da konkursen nærma seg.

Så kjørte bare faren min inn dit.

Og henta seg noen skinnsofaer, for å dekke sitt utlegg, i det firmaet da, husker jeg.

Skinnsofaer, som havna i stua til Haldis, (nede i Havnehagen), da.

Hva som hendte med hu 'pasje-klipp-dama', det hørte jeg aldri noe om.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Ved huset til Ågot, på Sand, så pleide det forresten å stå en traktor.

Som jeg noen ganger kjørte litt rundt med, hvis jeg kjeda meg.

Men jeg var ikke sikker på hva alle de forskjellige bryterne og spakene var til.

Så jeg var rimelig forsiktig da, når jeg kjørte rundt med den traktoren da.

Som hadde jekk bak også, husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, så nevnte jeg det i klassen, at Christell snorka fælt.

(Mens jeg gikk på ungdomsskolen, og jeg kjeda meg vel, i et friminutt da).

For Odd Einar Pettersen, og dem.

Og da skulle de ha det til, at jeg hadde tulla med henne, eller noe da.

Men det var fra ferier og sånn, at jeg visste det, at hu snorka da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Jeg har fortsatt noen fler notater, som jeg ikke har fått med enda, i Min Bok.

Så det blir vel et par kapittel-deler til, av denne boken, ihvertfall, vil jeg tippe på.

Så sånn er nok det.

Så vi får se hvor raskt jeg klarer å bli ferdig med dette.

Vi får se.