Min Bok - Kapittel 21: Enda mer fra Hellinga 7B, (del 6)

Ågot la mye kabal og pusla puslespill, når hu ikke dreiv med husarbeid.

Det største puslespillet, det var på mange tusen brikker, og det fikk Ågot noen til å lime opp, på en plate, av kartong, eller noe, og hang det på veggen, over fryseboksen hennes, som stod inne på kontoret, til Strømm Trevare, som dem hadde oppe hos Ågot og Øivind.

Strømm Trevare hadde også et kontor, nede på verkstedet.

Men brev og sånn, det ble skrevet oppe hos Ågot og Øivind, på en elektrisk skrivemaskin, (et svensk merke, mener jeg å huske, og den skrivemaskinen var vel oransje vel. Noe sånt).

Mens telefoner ble svart nede på verkstedet da, på et annet kontor, som de hadde der, og det var også på dette kontoret, at jeg satt og pakka skruer da.

Så sånn var det.

En gang, når jeg hadde sløyd, borte på Berger skole.

(Ledet av rektor Borgen vel).

Så hadde faren min bursdag, den samme dagen, eller noe.

Og da, så lagde jeg et skilt på sløyden, hvor jeg brukte en sånn elektrisk 'svi-penn', for å skrive bursdagkort-tekst, på en plankebit, som jeg først høvla og pussa da.

For faren min var så glad i mokkabønner, (fra Freia eller Nidar Bergene da).

Så jeg kjøpte en eske mokkabønner, i bursdaggave, var det vel.

Og Ågot, hu lagde bløtkake da, som hu pynta med mokkabønner da.

Men så skulle ikke faren min være hjemme, på bursdagen sin.

Han dro inn til Oslo, i et eller annen ærend.

Så det ble litt mislykka.

Men men.

Dette var vel et av de første årene, som jeg bodde på Bergeråsen, mener jeg.

Jeg gikk vel i fjerde eller femte klasse, vil jeg tippe på.

Så sånn var det.

Men men.

En gang, så dro Ågot meg med til noen slektninger av oss vel, som bodde i Sande.

Eller de bodde ved Kommersøya, før Sande da, (fra Berger).

De bodde på en bondegård der da.

Og de hadde jordbær.

Og der mener jeg at Ågot dro meg med, for å plukke jordbær, en gang.

(Selv om dette muligens var mens jeg fremdeles bodde hos mora mi.

Det er mulig.

For dette husker rimelig utydelig, for å si det sånn.

Men men).

Jeg lurer på om dette kan ha vært Bruserud-familien, som jeg fant ut om, da jeg bodde i Liverpool, at jeg var i slekt med.

Uten at jeg husker nå, om det var gjennom slekta til Ågot eller Øivind.

Hm.

Men men.

Men det var vel kanskje et søskenbarn av faren min da, som holdt til på den gården.

Det er nok mulig.

Noe sånt kanskje.

Så sånn var det.

Men men.

Men jeg ble ikke bedt inn, på den gården, husker jeg.

Og jeg heller vanligvis ikke bedt inn, hos Margit og Anne og dem, (Ågot sine søstre, på hytta deres, nede ved Snippen, husker jeg).

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

En gang, så dro Håkon meg med på stranda.

Det var egentlig ikke stranda, men vi skulle på et svaberg, nedafor Teskjekjærringa der.

Der lå vi i sola, og Tone solte seg toppløs vel, og det lurer jeg på om Lene gjorde og, (selv om hu vel ikke hadde så mye pupper da).

Jeg mener dette var mens jeg gikk i 4. eller 5. klasse, eller noe.

Ei rødhåra jente, som gikk i klassen over meg vel, (og som var venninne med Lene kanskje. Jeg lurer på om hu het Stenberg til etternavn, men det skal jeg ikke si helt sikkert), og som bodde nederst i Havnehagen, og som mora til noen ganger hadde blåmerker vel, og som broren til en gang ble jaget ned et stup, og døde, oppå fjellet vel.

Håkon pratet med smørstemme, (må man vel si), til hu tolv år gamle jenta da, (tror jeg at hu var cirka da).

Og fikk henne til å ta av seg bikinioverdelen da, og også sole seg toppløs.

Og hu begynte å få pupper, sånn som jeg husker der, puppene hennes begynte vel å bli litt runde, mener jeg å huske.

Hu hadde ihvertfall større pupper enn Lene, for å si det sånn.

Men en god del mindre pupper enn Tone da, hvis jeg husker det riktig.

Bare for å forklare.

Så sånn var det.

Men hvorfor jeg var nede ved fjorden, og solte meg, sammen med Håkon og dem, det veit jeg ikke.

Dette var ikke noe jeg hadde funnet på, men noe Håkon og dem inviterte meg med på da.

Og det skjedde vel bare en gang.

Det var vel kanskje litt spesielt at de skulle be en gutt som gikk på barneskolen, (nemlig meg), bli med ned på stranda, for å sole seg.

Men men.

De hadde kanskje planlagt det, å få hu rødhåra jenta, til å sole seg toppløs, (eller noe), og skulle gi meg skylda kanskje.

Hva vet jeg.

Hele den episoden virker litt spesiell nå men.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var den.

Jeg skrev jo om det, tidligere i dette kapitellet, om da Ove, Heidi, Susanne, Pia og jeg, hadde pengeinnsamling, for Redd Barna, da Pia og jeg, besøkte Ove og dem, ute i Vestby da, på begynnelsen av 80-tallet en gang.

Og at pengene, som vi fikk samlet inn, (ved siden av noen matvarer, som vi skulle bruke som premier, seinere da, noe som vel ikke ble noe av).

De pengene, som var ganske mange mynter, over 100 kroner, vil jeg vel tippe på.

De myntene, de ble lagt i en plastpose, i kjøkkenskapet, til Inger da, ute i rekkehuset deres i Vestby da, (var det vel).

Og når vi skulle til Hvitsten, (det glemte jeg å ta med om).

Så fikk vi jo da busspenger, fra de Redd Barna-pengene.

Så den innsamlinga var litt på kanten kanskje.

Jeg vet ikke om Redd Barna noengang fikk noen av disse pengene.

Men Ove og dem hadde visst drivi med sånn her innsamling før og, mener jeg at de sa.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Runar hadde også en hodeskalle, fra India, mener jeg, da de bodde i Vestby.

Han viste den til faren min, en gang, som jeg var med faren min, på besøk til Runar da.

Runar sa også det en gang, under et sånt besøk, i Vestby, husker jeg.

At han hadde begynt å drikke så mye øl.

Han drakk en kasse øl i uka og en kasse øl i helga, fortalte han til faren min, husker jeg, mens jeg også satt der da.

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Dem hadde også noe skog, like ovenfor, der de bodde, i Vestby.

Og der gikk det ann å plukke blåbær, mener jeg å huske.

Så det husker jeg at jeg var med på å gjøre der da, i Vestby, sammen med Ove og dem.

Og Ove hadde også plikter.

Han støvsugde stua, hver fredag, eller noe, etter skolen kanskje.

Og han tørka vel også støv, tror jeg.

(Ihvertfall seinere, når dem bodde i Son, så ble jeg forklart, av onkel Runar vel, om hvordan jeg skulle tørke støv, i stua dems da, mener jeg å huske, under et besøk der da).

Så sånn var det.

Men men.

Runar og dem, hadde ikke sånne trapper, som Arne Thomassen bygde, da vi bodde i Mellomhagen.

Med masse luft mellom trinnene.

Neida.

Runar og dem, de hadde sånne grinder, øverst i trappa, sånn at de yngste ungene, ikke kunne gå ned trappa.

Så sånn var det.

Men men.

Jeg husker også det, at jeg var hos Runar og dem, i Vestby, under fotball-EM 1982 vel.

Da Frankrike og Vest-Tyskland, spilte i finalen.

Det var en spennede og dramatisk finale, (hvor keeperen til Vest-Tyskland skadet en fransk spiller vel).

Runar holdt med Frankrike, og jeg holdt med Vest-Tyskland, husker jeg.

Og Runar var sur, fordi jeg holdt med Vest-Tyskland, og mente at Frankrike spilte mye bedre fotball, husker jeg.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

En gang jeg besøkte Ove og dem, mens dem bodde i Vestby.

(Dette var vel en sommerferie vel).

Så skulle Ove og jeg leke detektiver.

Det var to problemer, som vi fant ut, at vi skulle prøve å løse.

Det første problemet, var at noen hadde rappa post, i postkassene, på byggefeltet.

Og de postkassene stod borte ved parkeringsplassen der, mener jeg, noen hundre meter fra der Ove og dem bodde vel.

(Den samme parkeringsplassen, som jeg spilte fotball på, med skadet kne, en gang, året før kanskje.

Noe sånt.

Men men).

Det gikk ann å gå inn, i det lagerrommet, (var det vel), som postkassene hang på utsiden av.

Så Ove og jeg, (og noen ganger bare meg vel), vi stod inne i det lagerrommet, og venta på at det skulle dukke opp noen, som skulle stjele post da.

Men det skjedde ikke noe.

Så det ble kjedelig etterhvert, husker jeg.

(Dette var vel midt i fellesferien, vil jeg tippe på.

Men men).

Det andre mysteriet, som vi da gikk over, til å prøve å løse.

Det var det, at noen unger hadde hivi søle på bilen til Inger vel.

(Inger hadde en konebil vel, av noe merke, som jeg ikke klarer å huske nå.

Men men).

Så Ove og jeg, vi gikk rundt på Vestby der da, og spurte alle ungene, (nærmest forhørte dem vel), om hvem som hadde ødelagt bilen til Inger.

Og vi fant ut hvilken unge det var da.

Og vi gikk bort og tok en prat med mora hans.

Og så fortalte Ove det til Inger, om hvem det var, som hadde ødelagt lakken på bilen hennes da.

Jeg mener det var sånn det var, ihvertfall.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, som Pia satt på i bilen til Runar.

(Det var vel faren min og Runar, som satt foran, og Ove, Pia og meg, i baksetet).

Og dette var vel i Moss, for Runar hadde vel kjørt Horten-Moss-ferja, mener jeg.

Jeg tror dette var mens jeg bodde hos faren min, på Berger, og mens søstera mi fortsatt bodde hos mora vår, i Larvik.

Noe sånt.

Men men.

Pluteselig, så blottet søstera mi seg i baksetet, av bilen til Runar, for Ove og meg da.

Hu løfta opp t-skjorta si, og viste Ove og meg, at hu hadde begynt å få pupper da.

Men men.

Så sånn var det.

Jeg tok et blikk forover i bilen, og la merke til det, at onkel Runar, så i sladrespeilet, på blottinga til Pia.

(Jeg skjønte det, for jeg så det, at onkel Runar festet blikket i noe, som han så i sladrespeilet da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

(Uten at jeg vet hvorfor Pia gjorde det her).

Men men.

En gang, før Pia flytta til Berger vel.

Så gikk jeg ned til Haldis og dem.

For å hilse på faren min og dem da.

Og da hadde Christell og Gry Stenberg vel, (og muligens Nina Monsen, det husker jeg ikke helt), kledd seg ut som 'horer', husker jeg at en av dem sa.

Det var vel Christell som sa det, tror jeg.

Da hadde dem på seg klær med hull i og sånn da, og kanskje mye sminke.

Noe sånt.

Og stod nede ved postkassene til Haldis og dem der.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Og uten at jeg vet hvorfor dem gjorde det her.

Men men.

Onkel Håkon fortalte meg det forresten, en gang, borte hos Ågot.

At han ikke likte å bruke offentlige toaletter, på kafeteriaer, og sånn.

Hvis han gjorde det, sa han, så la han alltid tre lag, med dopapir, på dosetet, sa han.

(Det var vel fordi at jeg hadde brukt doen, på Vestfoldbanen kanskje, eller noe sånt, og ikke fått stempla billetten, tror jeg.

At dette temaet ble tatt opp.

Noe sånt kanskje.

Men men).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Ja, nå begynner klokka å bli over 24, her på hostellet.

Så det var ikke så mye jeg fikk skrevet i dag.

Jeg får se om jeg får skrevet mer i morgen.

Vi får se om jeg klarer det.

Vi får se.