Min Bok - Kapittel 50: Mer fra Gjerdes Videregående

Jeg fortsetter på de notatene jeg har i den notatboka her, som jeg må innrømme at de fleste av, er fra tiden før jeg begynte på Gjerdes Videregående.

Men jeg kommer mer tilbake til tiden på Gjerdes Videregående, i det neste kapitellet.

Like etter at jeg flyttet inn i Leirfaret 4B, alene.

Dette var vel mens jeg gikk i femte eller sjette klasse da.

Så ville faren min det, at jeg skulle være med en søndag, og jobbe oppe på Berger skole, med en scene, som rektor Borgen ville ha, i gymsalen.

For rektor Borgen var misfornøyd, med at man ikke kunne se barna godt nok, når de hadde underholdning da, (noe som hver klasse skulle ha, en gang i året da).

(Og hver gang første klasse hadde underholdning, så sa rektor Borgen, med høy stemme, at 'dette var førsteklasses underholdning', husker jeg).

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Dette var før jeg liksom tok over det største soverommet, (der hvor vannsenga seinere dukka opp), i Leirfaret 4B.

Så jeg lå og sov da, en søndag morgen, i senga mi, på det minste soverommet, i Leirfaret 4B da.

Så kom faren min opp fra Haldis, og vekte meg da.

Men jeg var trøtt, og likte ikke skolen, så jeg ville ikke være med.

Men jeg ble tvunget til å være med da.

Jeg hatet skolen, må jeg vel nesten si.

Jeg likte bedre å jobbe og sånn, for å være ærlig.

Jeg likte meg bedre borte på verkstedet til farfaren min, enn på skolen da.

Det var liksom så masete og stressete på skolen, syntes jeg.

Men men.

Onkel Håkon og hans unge sønn Tommy, de skulle også være med.

Og Tommy og meg, vi måtte stå å holde scenen da, mens fedrene våre monterte sammen scenen da.

Men så hadde ikke faren min og dem låst skolen.

Så inn døra, på en søndag, så dukka Erland Borgen, (rektor Borgen sin sønn, som gikk i klassen min), og hans kamerat Ole Christian Skjellsbekk, (som også gikk i klassen min), opp.

Og da klikka nesten jeg, på en måte.

Jeg bare 'frøys' liksom.

For jeg følte meg ukomfertabel, når de gutta der dukka opp, i gymsalen, hvor faren min, onkel Håkon, Tommy og jeg jobba da.

For Ole og Erland, de bare gikk forbi oss, og gikk inn i garderoben eller noe da.

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Men siden jeg fikk nesten sjokk/panikk, og 'frøys', så holdt jo ikke jeg den scenen da.

Så den falt jo, med stor kraft, og traff min far i ryggen da.

Og faren min begynte å gå til kiropraktor, på 80-tallet, i Drammen, så det er mulig at det var min feil da.

Hvorfor kan du ikke gjøre som TOmmy, sa faren min.

Så svarte vel jeg det da, at jeg ikke likte det, at de gutta i klassen min, gikk rundt der.

Og så kjefta han på Ole og Erland, og ba de gå ut.

Så gikk Ole og Erland ut, og så fortalte jeg at det var sønn til rektor.

'Er det sønnen til rektor Borgen', eller noe, sa faren min da, litt i sjokk vel.

Og det måtte jeg innrømme at det var.

Så man burde kanskje ikke vekke opp meg, på en søndag, for å ta meg med på skolen.

Det gikk litt dårlig, må man si.

Da var rimelig gretten og tverr, må jeg innrømme.

Det var ikke sånn at jeg hadde så lyst til å være med å jobbe på den scenen, må jeg innrømme.

Men men.

Så sånn var det.

Og når vi i sjette klasse skulle ha underholdning, det skoleåret.

Så satt Ole og jeg, oppå den scenen da, og leste fra et skuespill, i norskboka da.

Som var sånn at det var for mye, å huske, sånn at vi måtte lese fra boka.

Men men.

Så sånn var det.

Den scenen, den var sånn, at man liksom kunne trekke den ut, og når den ikke ble brukt, så kunne man liksom slå den sammen, sånn at den ikke tok så mye plass da.

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Et av årene før, når klassen vår hadde underholdning, med foreldrene tilstede.

Så ville jeg arrangere en sånn lek, som jeg hadde sett, da jeg gikk på enten Torstrand skole eller Østre Halsen skole.

Espen Melheim ble med å hjelpe til, husker jeg.

Men da var den leken sånn, at noen foreldre også måtte være med.

Og mora til Sten Rune Nilsen, hu ville jo absolutt ikke være med.

Så det var masse skriking og tull, for å få arrangert den leken, husker jeg.

Sånn hadde det ikke vært, nede i Larvik, når dem hadde den leken der, husker jeg.

Det var sånn at man skulle ha stafett da.

En skulle spise opp en lakrislisse, var det kanskje.

Og så skulle nestemann drikke en flaske brus da.

Og så skulle det være med både foreldre og elever, sånn som jeg husket det.

Og det er mulig at det var bare elever på et lag.

Og bare foreldre på det andre laget.

Eller om det var blanede lag.

Det husker jeg ikke helt.

Men det var sånn at jeg nesten mista kontrollen.

For nesten ingen av foreldra ville være med på det her da.

Men etter en stund, så ga alle opp, og ble med på leken likevel da.

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Det var også sånn, at en gang, som fjernkontrollen til TV-en, ikke virka, i Leirfaret 4B.

Så kobla jeg den transformatoren, som hørte til togbanen, som jeg hadde fått av onkel Martin, da jeg bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen, fra 1976 til 1978 vel.

Den kobla jeg til fjernkontrollen til TV-en da, og da virka den fjernkontrollen faktisk.

Og da dro faren min meg med opp til onkel Håkon, (i Havnehagen), og var nesten deseperat.

Og spurte onkel Håkon, om han ikke kunne lære meg opp, i elektronikk-faget da.

(Siden onkel Håkon hadde elektronikk som hobby).

Men da svarte ikke onkel Håkon noe, husker jeg.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

En gang, som jeg var nede hos Haldis og dem, og prata med søstera mi Pia, når hu var alene hjemme der vel.

(Et eller to år før Pia flyttet opp til meg, i Leirfaret 4B kanskje).

Så fortalte Pia det til meg, at hu likte det, å noen ganger, om natta, gå inn på kjøkkenet, og finne masse mat der, i kjøleskapet, og spise nattmat da, sa hu.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, året før jeg ble russ vel, så tok Jan Snoghøj, Christell og Pia med meg på diskoteket Madonna, i Holmestrand.

Jeg måtte ha på meg den tweed-dressjakka mi, husker jeg.

(Den jeg fikk av Ruth Furuheim et par år før konfirmasjonen min da).

Og inne på det diskoteket, så var det sånn strobolys, (eller hva det heter), så man kunne se at det var masse støv, på den dressen da.

Så den dressjakka kunne ha trengt å blitt rensa, skjønte jeg da.

En kar, som jobba for faren min, (og som var fra Berger, og var et eller to år eldre enn meg vel), som het Tage, han var også på det diskoteket da.

Og han sa det til meg, at han syntes at Christell, (som var 15 år da vel, eller noe), hadde blitt så fin.

Så jeg måtte spørre Christell fra Tage da, husker jeg.

Men Christell var ikke interessert da, (sånn som jeg skjønte det).

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

En annen gang, noen måneder etterpå, så dro min søster Pia, (var det vel), også med meg dit, til Madonna diskotek da.

(Hvis dette ikke var den samme gangen).

Og da fikk Pia ordna det sånn, at vi satt på med min tidligere klassekamerat, Rune Bingen, tilbake til Berger.

Og da hadde Rune Bingen en 'gærning', i bilen.

Han gærningen, han satt foran, ved siden av Rune Bingen, som kjørte.

Men han gæerningen, han hadde også et ratt da, (som var løst).

Også satt han der, og liksom lagde kjørelyder og sånn da, hele veien fra Holmestrand til Berger.

Så sånn var det.

Men men.

Jeg hadde en gang, (noen måneder før vel), sagt fra til Rune Bingen, at han kjørte litt vel fort, på Grunnane.

(For han kjørte fortere enn faren min pleide å kjøre der).

Men da jeg klagde på kjøringa til Rune Bingen, så var bilen full av folk, som Rune Bingen kjørte hjem, fra 16. mai-festning, eller noe da, i Svelvik da.

Så det er mulig at Rune Bingen ble sur på meg, på grunn av dette, og satte i verk en finurlig hevnplan da.

Hvem vet.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Han Tage, han slutta etterhvert, å jobbe på verkstedet.

Og det var den eneste gangen, de siste årene, som jeg bodde på Berger, at faren min og onkel Håkon, ville at jeg skulle jobbe nede på verkstedet, en økt da.

Tage og jeg, vi la noen høvlede og pussede bord, i en hydravlisk presse, (må man vel kalle det).

Så trykte Tage på en knapp, sånn at luft fra en kompressor, som stod på kontoret(!), begynte å presse sammen treplanker da, til et endestykke da, for en vannseng.

Men da vi stabla, (og vel også tok lim på), noen planker, så var det sånn, at en planke havna opp/ned.

'Samma det', sa Tage, når jeg påpekte dette, at en planke lå opp/ned.

Og Tage hadde jo jobba lenge nede på verkstedet, mens jeg så og si aldri jobba der nede, (annet med å pakke skruer, selv om jeg vel også mista den jobben, etter at min fars kamerat ATle, hadde klaget på noe feilplukking, og jeg fikk skylda).

Så jeg måtte nesten høre på Tage da.

Jeg skjønte heller ikke hvorfor det var sånn, at jeg plutselig skulle jobbe der nede.

Jeg var jo sur på faren min siden jeg måtte bo alene, osv.

Men da var det sånn, at en dag seinere, eller noe.

Så sneik onkel Håkon seg innpå meg, oppe hos Ågot da, en dag.

(Jeg pleide jo å spise middag der, etter skolen, en del ganger i uka).

Og spurte om Tage og jeg hadde gjort feil på et av endestykkene, og satt en planke opp/ned da.

Så jeg fikk visst skylda for det, skjønte jeg.

Enda jeg aldri pleide å jobbe, nede på verkstedet, men bare hadde blitt dratt ned dit da.

Antagelig siden Tage hadde fortalt at han ville slutte da.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Men men.

Da min adoptiv-tremenning, Øystein Andersen, og jeg, var på språkreise, i Brighton, sommeren 1988.

Så var det sånn, hos den andre vertsfamilien, som vi bodde hos, (Hudson-familien).

At jeg spilte mye fotball, med Øystein, faren i vertsfamilien, (Rick), faren i nabofamilien og noen tyske studenter, som også bodde der.

Den eldste sønnen i huset, Richard, han hadde som mål, å bli fotballspiller vel.

Og han har spilt i Bognor Regis nå, på 90-tallet og 2000-tallet vel, og også på Worthing vel.

Og han ble også invitert til en klubb høyt oppe i divisjonene, av Charlie Nicolas, (en kjent spiller vel).

Men så fikk han Nicolas sparken, på den samme tiden, så det ble ikke noe av da.

Men vi spilte ihvertfall en god del fotball der da, i hagen, i Gordon Rd. da., i Shoreham-by-Sea, like utenfor Brighton da.

Både sommeren 1988, og også sommerne 1989 og 1990, (som jeg skal skrive mer om seinere).

I England, så spilte de en røffere type fotball, enn i Norge, må jeg vel si.

Når jeg spilte mot han Rick og faren i nabohuset, så var det sånn at de hele tiden tok skuldertaklinger og sånn da.

Og noen år seinere, når jeg var i Frognerparken, for å svømme eller ligge i sola, en sommerferie, i Oslo, på midten av 90-tallet.

Så var det en gjeng som spilte fotball der.

Så spurte jeg om jeg fikk være med å spille.

Men da ble de sure, hvis jeg skuldertakla, sånn som jeg ble vant med, når jeg spilte fotball, i den hagen der da, i Gordon Rd., i Shoreham-by-Sea, på slutten av 80-tallet da.

Da skreik vestkantfolka fælt gitt, når jeg takla dem, husker jeg.

Jeg fortalt at jeg hadde spilt en del fotball i England.

Og da sa dem ikke noe.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

I Leirfaret 4B så var det sånn, at en mur, skilte hagen 'min', fra noen en helling som gikk opp til noen sosialboliger, som lå ovenfor hagen vår da.

Oppå den muren, så pleide noen jenter, som bodde i noen andre sosialboliger igjen, (Bente Waage og Lisbeth Mikalsen vel).

De pleide å balansere, oppå den muren, som gikk i hagen min da.

Det hadde dem visst fått lov til, av Stenberg-familien, som bodde der før meg.

Men jeg kjefta etterhvert, når jeg så at dem gikk på den muren da.

FOr jeg ble vel litt sur, av å bo der alene da.

Og sånn balansering på en mur, det var litt dumt og kanskje, tenkte jeg da.

Men da ble det sånn, noen år seinere, at Svelvik kommune, de la den bekken, som gikk i ytterkanten av hagen vår, i rør.

Også bygde de en grusvei, for de sosialboligene.

Og så slapp de å gå gjennom andre sin eiendom da, for å komme til husene sine.

Så sånn var det.

Det eneste negative, det var at den bekken egentlig var ganske hyggelig, syntes jeg.

Men men.

Og kommunen slurva litt, når de la den bekken i rør da.

Så en god del vann, havna i vår hage, sånn at den ble nesten som en myr, bortest, mot der bekken hadde rent tidligere da.

Så det var sånn, at i helt ytterst i hagen, så kunne man ikke spille fotball da, uten å bli våt på beina.

Jeg sa fra til faren min, om at hagen ble litt ødelagt, siden den bekken ikke ble ordentlig rørlagt da.

Men jeg vet ikke om faren min klagde til kommunen.

Det skal jeg ikke si noe sikkert om.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Da jeg gikk på ungdomsskolen, i Svelvik.

Så var det sånn, en dag, mens jeg gikk der, at vi skulle få se den filmen, som het 'Marita', om en dame, som døde, av narkotikamisbruk.

En tidligere narkoman, (som også hadde bodd en stund i Svelvik), holdt tale, før vi fikk se filmen da, i gymsalen der.

Han narkomane sa det, at han hadde sitti på bussen, fra Drammen, (da han bodde i Svelvik), og plutselig hadde han fått halusinasjoner, om at alle på bussen kom mot han, og han måtte bare gå av bussen, fortalte han.

Og det lurer jeg på om var en gang jeg satt på den bussen.

Ved siden av han narkomane, tror jeg.

Mens noen andre jeg kjente også var på bussen, tror jeg.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Han eks-narkomane, (eller om det var en annen kar), han fortalte også det, at hvis det var litt dårlig lyd, på det siste klippet.

(Som var av noen narkomane, i Slottsparken).

Så var det fordi at han lydmannen, nok hadde blitt litt redd, for han ene narkomane, (var det vel), så han holdt seg litt på avstand da.

Noe sånt.

Og da lo vel vi ungdommene på ungdomsskolen, mener jeg.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Det var også sånn, på Svelvik Ungdomsskole, at en gang, under et ski-VM, så fikk vi fri fra timene, og de som ville, de kunne sitte i gymsalen, og se på 30 kilometeren, (eller hva det var), på en TV der da.

NOe en god del folk, (inkludert meg, som var glad i å se sport på TV), gjorde da.

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

En mandag, (var det vel), som vi elevene dukket opp på Svelvik Ungdomsskole, mens jeg gikk i 7. eller 8. klasse vel.

Så var det sånn, at noen iløpet av helgen, hadde klint litervis med drikkeyogurt og kulturmelk og sånn, ut over store deler av inngangspartiet, til Svelvik Ungdomsskole da.

Så det var jo et griseri av en annen verden nesten.

Så sånn var det.

Det var mange som lo av det som hadde skjedd.

Og vi trodde at det måtte ha vært noen tidligere elever, som hata ungdomsskolen fælt.

Og som hadde tatt hevn da, en natt til søndag, eller noe, etter å ha kjøpt litervis med meieriprodukter da, i en eller annen butikk da.

Selv om jeg ikke tror at det ble funnet ut, hvem som hadde gjort dette.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Da jeg var på språkreise, i Brighton, sommeren 1988, (var det vel).

Så hadde min tremenning, Øystein Andersen og jeg.

Vi bodde på et rom, som var rett ovenfor toalettet der, (må man vel si).

En gang, når jeg måtte på do, like etter at jeg hadde våknet.

Så pleide jeg noen ganger å lytte, for å høre om 'kysten var klar' da.

Også gikk jeg på do da, uten å ta på meg bukse.

Men jeg gikk i bare underbuksa da.

En gang, når jeg gjorde dette.

Så hørte jeg det, at hu mora i vertsfamilien, (Tina Hudson), sammen med en venninne, gikk gjennom huset, mens jeg var på do da.

Og da, så venta jeg lenge, før jeg gikk ut igjen.

Men da hadde hu Tina stått og venta på meg da, mens jeg var på do.

(Jeg hørte også at hu sa til venninna si, at hu skulle vente da).

Så hu Tina Hudson, hu spekulerte da, i å spionere på meg, mens jeg var på do, må jeg si.

Jeg hadde jo fått et kort av dem, til bursdagen min, med en halvnaken, svær negerdame, med bananer rundt livet på, så jeg trodde ikke det, at de tok sånt så nøye.

Men etter dette, så kalte hu meg 'toyboy', en gang, husker jeg, mens jeg hjalp henne med noe ærend, eller noe, og vi gikk gjennom Gordon Rd. da.

Og hu så noen kjente nabokoner der.

Så det er ikke bare-bare å være på språkreise alltid.

Det er helt sikkert.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Han faren i vertsfamilien der, han skulle ha meg til å kaste en slags bomerang, en gang, på et friområde, som var like ved Gordon Rd. der da, husker jeg.

Han sa også det, (når jeg sa at jeg syntes at fotball virka mye artigere enn cricket).

At cricket, det var det bare eldre folk, som spilte.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, når jeg bodde i Leirfaret 4B, og skulle ha tentamen, (eller noe).

Så dukka det opp noen folk der, fra sosialboligene, i nabohusene, der jeg bodde.

Og da sa de sånn, seg i mellom, at de skulle ta den neste bussen, (eller noe), siden jeg skulle ha tentamen.

(Eller hva det var).

Så de hjalp meg en gang da, var det vel.

(Hvis jeg skjønte det riktig da).

Noe sånt.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Nå er klokken 24, her på hostellet.

Så jeg får vel skrive mer ved en senere anledning.

Jeg har fortsatt fire sider igjen, med notater, fra før jeg begynte på Gjerdes Videregående.

Så det blir fortsatt litt fra de notatene, i det neste kapitellet også.

Så det kapitellet, det blir nok på mange deler, hvis jeg skulle tippe.

Men men.

Vi får se om jeg får med mer fra det året jeg var russ etterhvert og.

Vi får se om jeg får til det.

Vi får se.