Ingeborg Ribsskog - Baron Adeler Malteserordenen E-post til slottet om Mette-Marit videoen Er noe galt i Martine-saken? Problemer med Grandiosa? johncons-MUSIKK johncons-REISE johncons-FOTBALL

mandag 10. mars 2008

Krig i Norge? XXXIV. (In Norwegian).

Søstra hans døde før han flytta til Bergeråsen vel.

Og etter at dem flytta fra Bergeråsen, til det byggefeltet mellom Sande VGS. og bensinstasjonen ved E18, Dunihagan, eller noe sånt kanskje.

Da flytta dem inn i et hus, hvor det var merke i veggen, etter at han forrige eiern, som hadde skutt seg.

Hvis jeg husker riktig.

Jeg tok lappen i Oslo i 95, var det vel.

Så sommeren 96, var det vel, så kjørte jeg til Danmark.

Til Løkken, for der hadde Irene fra Rimi Bjørndal, sagt at det var bra.

Der var det bunkerser som tyskerne hadde bygd under krigen, på stranda.

Og dem hadde noen hippier som bodde, eller holdt til like ved de bunkersene, og som fløy rundt nakne der.

Og det gikk ann å kjøre nede på stranda.

Og det var nesten som kjøre i snø.

Man måtte ikke tråkke for hardt på gassen, for da kjørte man seg fast.

Men hvis man var fra Norge, så kunne man det fra før, så det gikk bra.

Jeg var hos bestemuttern i Nevlunghavn, i et par dager, før jeg kjørte videre til Danmark.

Det var så mye konflikter, på Rimi Bjørndal, med Irene spesiellt, så jeg trengte å komme meg bort.

Så det er mulig det er meg det er noe galt med, siden jeg alltid havner i konflikter.

I Løkken traff jeg to pene damer fra Setesdalen husker jeg.

Som hadde sykla dit.

Jeg skulle egentlig spille fotball med dem, etter at jeg hadde møtt dem på stranda. (Jeg kjente dem fra campingplassen fra før da).

Men jeg hadde nettopp operert kneet, noen måneder før, så jeg kunne ikke spille fotball alikevel.

Så jeg bare kjørte.

Jeg burde vel ha spurt om dem hadde lyst til å sitte på, men jeg var vel litt sjenert, eller ikke helt bra, jeg tror jeg må ha vært for lenge i militæret og det var også tøfft på Rimi og med operasjonen på Aker.

Jeg traff onkel Håkon, på campingen i Nevlunghavn.

Den der de har butikk.

Ved siden av Gurvika der.

Der de har en hule i fjellet, like ved veien ned til.

Og Håkon, påstod, at de pleide å dra på camping i Nevlunghavn, hver sommer.

Men Lene og Tommy var ikke med.

Men de var vel i 20-åra da, så det var vel ikke så rart.

Jeg mente å huske at de pleide å dra på camping til Danmark jeg da men.

Men det er mulig jeg husker feil.

På veien hjem fra Danmark og bestemuttern i Nevlunghavn. (Jeg var også innom muttern på Nøtterøy).

På veien hjem, så dro jeg innom Kjetil og dem da, i Dunihagan, eller hva det heter.

Men Kjetil var ikke hjemme.

Men jeg prata med mora, (som jobba på Aass Bryggeri, i laboratioriet, og Kjetil advarte meg, at hvis du la en tann i Cola, så var tanna borte etter tre dager).

Stefaren var der, men han sa ikke noe.

Stefaren, jobba med noe på Drammen togstasjon.

Og Kjetil sa det var sånn, at hvis kråkene satt seg på strømledningen til toget, så eksploderte dem.

Men mora sa at Kjetil var i Drammen da.

Og jeg skjønte at jeg var uønsket der.

Dem var skikkelig sånn, hva gjør du her osv.

Men men.

Så dro jeg innom Rimi i Svelvik.

Like ved campingen og Mitshubishi-butikken der.

Og der traff jeg onkel Håkon igjen.

Mer bar overkropp.

Han virka litt sur, når han så meg.

Før det var han blid.

Jeg hadde også vært innom på Sand, og kikka litt på verkstedet.

Det var en kar som leide der, som slapp meg inn.

Jeg burde kanskje ikke bedt om å gått inn der, hvis dem leide der, det er mulig.

Så det var kanskje dumt, men det var litt kjedelig å dra dit.

Jeg viste jo ikke sikkert hvem det var som holdt på der, så jeg banka vel på, eller bare gikk inn på verkstedet da.

For jeg viste at fattern og dem eide det enda.

Så så jeg vel Hans Martin kjørte forbi, når jeg kjørte videre til Svelvik, hvis jeg husker riktig.

Så dro jeg til eldrehjemmet der da.

Og besøkte bestemuttern.

Men hu kjente meg nesten ikke igjen, fra jeg bodde på Bergeråsen, i 89, altså syv år tidligere da.

Så hu blei litt redd virka det som.

Så da bare kjørte jeg igjen.

For hu var jo litt senil osv., så det var jo ikke noe vits å besøke hu, hvis hu skulle bli redd osv.

Men det er mulig at det hadde tøft på Rimi og i infanteriet da, siden bestemuttern ikke kjente meg igjen.

Før jeg dro i militæret, så var jeg vel veldig pingelete.

Men jeg begynte å trene mye, sammen med Glenn, Magne og brutten osv., etter militæret.

Og jobba jo med å stable varer osv.

Så det er mulig jeg så tøffere ut, da, enn når jeg flytta inn til Oslo for å studere i 1989 da.

Men det var litt rart husker jeg.

Og ikke så veldig artig.

At bestemuttern ikke kjente meg igjen, og ble redd, virka det som da.

Hu bare gikk inn på rommet sitt der, og det virka ikke som om hu ville prate mer.

Så da bare dro jeg tilbake til Oslo.

Og da var det ikke sånn at jeg tro tilbake dit så ofte.

Ove, fetteren min, skulle ha meg med dit en gang.

Men jeg fikk med søstra mi og, og da ville plutselig ikke Ove dra alikevel.

Og dette var vel før jeg kjøpte Sierraen muligens, og etter at jeg hadde skrapa HiAcen, så det var meninga at Ove skulle kjøre.

Så da ble det ikke noe av, når han ringte å avlyste.

Det var vel en lørdagskveld han ringte og.

Så det var vel noe fyllerør da.

Det er mulig.

Krig i Norge? XXXIII. (In Norwegian).

Kjetil var sånn, at han kunne ikke sykle.

Så vi satte'n på en sykkel, og så på når han sykla ned Havnehagen.

Med beina ut fra sykkelen, og dette her synes alle var rart.

Også likte'n ikke å gå i skogen og skyte med luftgevær osv., for der var det insekter.

Krig i Norge? XXXII. (In Norwegian).


Krig i Norge? XXXI. (In Norwegian).

Også hadde jeg en kamerat, som het Kjetil, som bodde nede i Havnehagen der, på veien mellom huset jeg bodde i, og huset til fattern og Haldis.

Og han Kjetil, dreiv med elektronikk osv.

Så hadde jeg fått et sånt kjemisett av fattern, som jeg ikke hadde rørt så mye, for det var ikke så artig.

Men vi testa det da.

Så fikk jeg noen sånne sukkerbiter og lyspæreholdere osv. av han da.

Så begynte jeg litt med elektronikk osv.

Og da hadde jeg sånn støpsel husker jeg.

Som jeg kortslutta da.

Så på Svelvik Ungdomsskole.

Hver gang lærerne skulle bruke overhead, eller noe filmfremvisningsgreier.

Så kortslutta jeg strømmen da, husker jeg.

Så henta dem vaktmesteren, som skifta sikringen.

Også virka det i noen minutter.

Så var det på tide å kortslutte igjen.

Osv. da.

De var ganske kjedelige de her ungdomsskole timene.

Så det gjaldt å prøve å finne på noe, sånn at man ikke kjeda seg ihjel.

Dessuten hadde jo fattern og Haldis båt, som fattern lærte meg å kjøre.

Så det var kult, å kjøre rundt på fjorden der, til Holmsbu og Rødtangen osv.

Det er fint om sommeren.

Og jeg dro til Larvik hele tida, for å besøke muttern.

Og der hadde jeg noen kamrater, fra når jeg bodde i Jegersborggt. osv.

Og da tok jeg jo buss og tog selv, fra jeg var ni år osv.

Og jeg bodde jo aleine, i Hellinga og Leirfaret, fra jeg var ni og.

Så jeg var nok ganske selvstendig av det her.

Og jeg fikk jo penger av fattern til mat.

Til å ha i leiligheten i Hellinga og Leirfaret.

Så jeg var nok ganske selvstending, til å være ni år osv.

Så det var kanskje derfor jeg ikke liker tanken på å ha folk over meg, i butikker og i militæret osv. så bra.

Altså, hvis det blir for sjefete over tid.

Hvis de har for mye kontroll.

Da liker jeg ikke det, merker jeg.

Så det er kanskje derfor jeg reagerer, når sånn skjer.

Som skjedde på Rimi Kalbakken, når jeg jobba som butikksjef der.

At dem skulle detaljstyre hvordan taperuller vi brukte.

For jeg har jo vært vant til å ha det ganske fritt i oppveksten.

Hver sommer dro jeg jo på ferie aleine, til England og Sveits osv.

Men jeg skjønner jo at jobb ikke er det samme som fritid.

Så jeg prøver jo å innrette meg på jobb.

Men på fritiden liker jeg å ha det litt fritt, og å ikke bli kontrollert, siden jeg er vant til å ha mye frihet, i oppveksten osv.

Men sånn er det vel.

Krig i Norge? XXX. (In Norwegian).

Hun Hilde, assistent fra Rimi Nylænde, i 94.

Hun bodde jo oppe ved Hellerud, eller Haugerud, eller noe oppi der.

Og jeg bodde jo på Ellingsrudåsen.

Så hvis vi jobba samme skifta.

Noe som skjedde, fordi jeg var jo vanlig medarbeider der, det første året, i hvertfall, etter militæret.

Så da pleide vi å ta samme t-bane fra Lambertseter da.

Hu var litt sånn hissig noen ganger, hun her Hilde.

Men jeg var jo vant med alle slags mulig befal fra militæret, i infanteriet.

Og det var jo mye slit i miltæret, og da var det gjerne øvelser, hvor man liksom hadde tjeneste 24 timer i døgnet.

Og man lå i teltet og sov.

Så var det noen som sa, at 'fi' (fienden, i øvelsen), var observert.

Så da måtte man pakke sammen teltet.

Og gå halve natta, og sette opp teltet igjen da.

Selv om man bare hadde sovi en time.

Og selv om det regna, eller var snøstorm, eller hva som helst.

Så da ble ikke sånn masing, kjefting, fra en Rimi assistent på 20 år, eller hva hun var.

Da ble ikke det så alvorlig liksom.

Man hadde et litt tilbakelent forhold til det, mener jeg å huske.

Så jeg konsentrerte meg mest bare om å gjøre jobben min.

For jeg trengte jo penger til mat og leie osv.

Og jeg var jo i god form på den tida, etter all skigåinga i militæret osv.

Så det var egentlig bare barnemat, å sette opp varene og sånn på Rimi Nylænde.

For det kom bare tre-fire paller med varer.

Og det er fort gjort det.

Mye er jo varer som dopapir f.eks.

Og det er jo å bare å hive på plass.

Så det var ikke noe slitsomt sammenligna med militæret egentlig.

Selv om de sjefene var litt sjefete.

Men en gang vi tok t-banen da.

Så dukka plutselig Ruth Furuseth, eller noe sånt, tror jeg, fra Bergeråsen, opp der da.

Hun var litt trist, og hadde tatt noen drinker vel.

Hun var i konfirmasjonen min og.

Og i begravelsen til farmora mi.

Og jeg fikk en sånn tweed-dress av dem.

Og hu hadde vært på Lambertseter, for å selge leiligheten til den eldste sønnen sin Dag, da.

Jeg vet ikke hvorfor han ikke skulle selge leiligheten sin selv.

Men han Dag da.

Han pleide en stund, å jobbe nede på verkstedet til fattern på Sand.

Og han jobba alltid bra, tror jeg.

Og han var ikke sånn, at han begynte å ringe fra kontoret, når fattern dro hjem.

Jeg var jo i den alderen, at jeg synes det var artig å gå rundt på hyttefeltet på Krok der, like ved verkstedet, med luftgevær og skyte fugler og ekorn osv.

Og inni en bodene til Birkebeinerhytta, eller hva den svære hytta der heter.

Så hadde jeg funnet noe sånne sigd greier, eller hva det var, til å luke med eller noe da.

Så hadde jeg knekt av knivbladene, på fire sånne her lukeredskaper da.

Og så hadde jeg teipa sammen dem.

(Jeg tenkte jeg skulle skru dem sammen og, men fikk ikke borra gjennom de her stålbladene, med borr-maskin på verkstedet).

Så hadde jeg teipa sammen fire sånne.

Og da ble det sånn kastestjerne, som dem hadde i ninjafilmer osv., som var populære på 80-tallet.

Så da gikk det ann å kaste den her greia da, gjennom halve verkstedet, og inn i noe pappemballasje som sto langs veggen osv. da.

Da fikk han Dag litt sjokk husker jeg.

Jeg bare kom på det.

En annen ting som var artig, nede på verkstedet der.

Etter at alle hadde gått hjem.

Så kunne man skyte, eller ha krig da, hvis man fikk meg seg noen.

Og da kunne man skyte med spikerpistoler.

Dem har et slags magasin med kanskje 50 eller 100 spiker eller stifter da.

Så må man bare huske å holde inn sikringa på spikerpistolene, og så kan man bare skyte gjennom hele verkstedet, på automat da.

Så det var artig.

De gikk på trykkluft de her pistolene.

Det gikk også ann å kjøre på jekketralla.

Mellom alle maskinene, nede på snekkerverkstedet da.

Dem lagde køyesenger og vannsenger osv.

Men da måtte man passe på, at man ikke kræsja med jekketralla inn i maskinene, eller noe av elementene til møblene da.

Men da gikk det ann å lage sånn bane nede på der, som man skulle kjøre med jekketralla da.

Så det var en del man kunne finne på, på Sand og Bergeråsen der faktisk.

Så selv om man var uvenner eller fiender med Geir Arne, som gikk i klassen, og bodde like ved huset på Sand og verkstedet der.

For fattern hadde sagt at Jørgensen, nei dem burde man holde seg unna.

Men alikevel, så var det faktisk en del artig man kunne finne på, hvis man tenkte seg om.

Det stod en traktor der og, som man kunne kjøre f.eks.

Eller hvis det ble kjedelig der, så kunne man dra bort på Bergeråsen, å se på video, eller programere på VIC-20, eller spille fotball osv. da.

Så selv om jeg var uvenn med Geir Arne og dem andre på min alder på Sand, så var det en del man kunne finne på alikevel.

Men sånn er det.

Krig i Norge? XXIX. (In Norwegian).

Hun Hilde, som var assistent, på Rimi Nylænde, i 94 osv.

Hun hadde vært med i Jehovas Vitner, husker jeg hu sa.

Og det var visst et helvete å melde seg ut av.

For dem plagde og terroriserte en, hvis man meldte seg ut.

Så jeg lurer på om det kan være noe lureri, med de her Jehovas Vitner.

Inger, kona til onkelen min Runar.

Hun er også i Jehovas Vitner.

Og jeg var med hu engang husker jeg.

Når jeg var på ferie hos dem, i Son, eller om det var det forrige stedet dem bodde, ved Vestby.

Og da hadde dem et sånt møte.

Jeg og fettern min Ove, og de andre søskenbarna min, vi bare kjeda vårs der.

Men det var en kar på vår alder.

Vi var vel kanskje 10-11 år da.

Han måtte sitte der som et lys, opp og ned, og være med å lese fra bibelen, eller hva det var.

Så jeg husker at jeg tenkte, at jeg var glad jeg ikke var han.

Krig i Norge? XXVIII. (In Norwegian).

En rar ting skjedde, da jeg jobba på Rimi Nylænde, som butikksjef i 2000.

Jeg begynte jo som leder, i samme butikk, sommeren 94, tror jeg det kan ha vært, som låseansvarlig da.

Og fikk jeg opplæring av butikksjef Elisabeth, og også fra assistent Hilde da.

Hilde, hun bodde i Groruddalen et sted, ved Hellerud eller noe sånt kanskje.

Jeg satt med hu og faren dit en gang husker jeg, for det var på veien osv. da, til Ellingsrud, eller Ellingsrudåsen, der jeg bodde.

Så jeg tror hu hadde jobba på Rimi Hellerud, hvis jeg ikke tar helt feil.

Men jeg blander de Rimiene langs, eller ved, Furusetbanen, for jeg har ikke jobba i noen av dem.

Men hu sa, at hu hadde fått opplæring av en sjef, som alltid klagde på leverandørene.

Hele tida.

For da fikk man mest mulig retur, og mest mulig hjelp i butikken da.

Hu sa noe sånt, at hvis han ikke hadde fått sparka en par sånne konsulenter, for et firma, da hadde dem ikke gjort jobben sin.

Og han kjefta på dem hver gang dem var innom butikken da.

Og hun Hilde, hun hadde jo jobba som leder i butikk, en to-tre år, eller noe vel.

Og hun hadde god kontakt med Elisabeth.

Og jeg, trengte jo penger, for jeg var jo helt blakk etter militæret, og hadde nesten ikke noe klær og andre ting man trenger osv. da.

Mye var gammelt og slitt, fordi jeg kjøpte jo ikke så mye nytt når jeg var i militæret og når jeg studerte, da gikk det meste av pengene til mat osv.

Og jeg tenkte jo at søstra mi, kunne jo miste jobben f.eks.

Og jeg hadde lånt 1000 kr av fattern året før.

Men det var noe problemer tilbake i åra, med familien.

Så jeg ville gjerne klare meg selv da.

Og ikke være avhengig av noen andre.

Så ville ikke risikere, å miste jobben min, på Rimi Nylænde da.

Og da jeg begynte som leder der, så sa Hilde, at jeg kunne velge lederstil selv, når jeg spurte om dette da.

Men et par uker etterpå, så sa hun at jeg var for snill mot medarbeiderne, sånn at hun og Elisabeth ble upopulære.

Og jeg turte ikke å utfordre, som låseansvarlig, assistent Hilde og butikksjef Elisabeth.

De hadde jo mange år bak seg i Rimi.

Så jeg prøvde å legge meg på samme linja som dem da.

Og også med å være tøff ovenfor leverandører da.

Jeg fikk i jobb, å få leverandørene, til å komme å erstatte retur, som stod i returboka, for en god del år tilbake vel.

Så jeg fikk brynt meg litt på leverandørene.

Da må man være tøff, hvis man skulle få de til å erstatte brekasjen da.

Så vidt jeg skjønte fra Hilde og dem osv. da.

Så da prøvde jeg å ha en tøff tone ovenfor leverandører osv da.

Og det jeg lærte da, i 94 og 95, fra Hilde og Elisabeth, på Nylænde, det dro jeg jo med meg videre, på Rimi Bjørndal som assistent, og så som butikksjef på Rimi Nylænde, i 98 da.

Så var det noe tull med Aftenposten, i år 2000 da.

Så ringer jeg og klager, og med den samme tøffe tonen, som jeg var vant til å ha ovenfor leverandører da.

Det var jo ikke noe personlig, det var bare sånn jeg hadde lagt til meg, å oppføre meg ovenfør leverandører, når jeg skulle klage da.

Så viste det seg, at det var kona til PØF da.

Eller hun sa ikke det.

Men hun sa noe sånn, hvilken butikk var det du sa det var igjen, var det Rimi Lambertseter?

(Rimi Nylænde, ble også kalt Rimi Lambertseter, på statestikker osv. Hm.)

Så dukka PØF opp på Nylænde uka etter eller noe da.

Så lurte han på om jeg hadde ringt Aftenposten og klagd, og kjefta.

Jeg måtte jo innrømme at jeg hadde gjort det da.

'Det var min kone', sa PØF.

Ops.

Hehe.

Så jeg lurte på om var sur da.

For jeg gadd ikke å gå rundt å tenke på om Fjellhøy var sur fordi jeg hadde kjefta på kona hans.

Så jeg ringte og spurte, etter at han dro, om han var sur fordi jeg kjefta på kona hans.

Jeg kjente ikke han så bra, men jeg hadde vel nok av andre ting å tenke på.

Han sa han ikke var det, så det regna jeg med at han ikke var det.

Krig i Norge? XXVII. (In Norwegian).

Det som var veldig rart på det møte.

Var, at noen andre butikksjefer der, eller hva dem var.

Dem pekte på en kar, i 60-åra, eller noe, som dem sa hadde vært livvakt for Kong Olav.

Og han karen, han stod ved siden av Irene og meg, når vi prata.

Og stod han der, nærme nok til å høre hva vi prata om, av en eller annen anledning.

Men han prata, eller 'prata', i mobil da.

Så om det kan være at noen av Rimi-sjefene lurte på om jeg var sur på dem, siden jeg hadde klagd så mye til Driftsdirektøren i Rimi, da jeg jobba på Kalbakken, påsken 2001, altså et drøyt år tidligere, eller noe annet.

Sånn at de begynte å spionere på meg, gjennom han som hadde vært livvakten til Kong Olav osv?

Jeg synes det virka litt rart, at han skulle stå så nærme der, og jeg kunne ikke høre at han prata i telefon.

Dessuten, så fikk jeg noe problemer med låsen på bagasjelokket på bilen, etter det her.

På butikksjefturen, med distriktet til PØF (Fjellhøy), høsten 2000, noen uker før Storefjell 2000, og noen uker/måneder før jeg slutte i Fjellhøy sitt distrikt og begynte i Netelands distrikt.

Da hadde jeg ikke noe bag å ha tinga mine i.

Og jeg var litt stressa.

Så jeg stappa det i HV-storsekken jeg hadde da.

Så jeg vet ikke hvor smart det var.

Men kanskje dem var bekymra for at det hadde klikka for meg da.

Siden han livvakten til Kong Olav, stod så nærme, som om han spionerte.

For jeg klarte ikke å låse bagasjelokket på Sierraen, lengre, etter den tida her.

Så når jeg har hatt god tid, og tenkt litt tilbake.

Så har jeg lurt på, om det kan ha vært noe lureri som har foregått med han gamle livvakten til Kong Olav.

Hvis han er lur, så kanskje han gjorde noe lureri med Kong Olav og.

Det skal jeg ikke si.

Men det var en populær konge i hvertfall.

På feltlua mi i HV, så gikk jeg rundt med en O sydd på lua, istedet for en H.

For jeg var ikke så flink til å sy.

Men ingen i HV sa noe da.

Men sånn er det.

Nå burde jeg prøve å gjøre noe jobb her.

Krig i Norge? XXVI. (In Norwegian).

Når vi satt der i pausen da.

Utafor samfunnshuset på Sagene.

Så satt jeg ved siden av Irene, fra Bjørndal der.

På andre sida, så satt det vel en kar fra Pakistan, eller noe, som var butikksjef på Kolbotn tror jeg.

Og han husker jeg var misfornøyd med det her Rimi systemet da.

Han lurte på hvorfor jeg ikke jobba sentralt i Rimi, siden jeg hadde jobbet så mange år i butikkene.

Jeg tenkte det var for mye som hadde skjedd, så jeg gadd ikke å begynne å forklare.

Men han og Irene begynte å prate sammen da.

Mens jeg satt i mellom dem.

Så det synes jeg var litt rart synes jeg.

Da visste jeg ikke helt hva jeg skulle gjøre gitt.

Og noe lignende husker jeg skjedde et par ganger når jeg jobba på Arvato og.

Men om det er uhøflig eller ikke, det veit jeg ikke helt sikkert for å være ærlig.

Jeg kjente jo ikke noen av de her, som venner da.

Jeg kjente jo Irene, men det var mest bare som kollega.

Så jeg blåste i det.

Men det var litt rart.

For jeg kom ikke på noe å si.

Så dreiv de her å babla om noe dem var opptatt av da.

Og mange dreiv vel å så på meg, siden jeg hadde kommet for seint osv.

Så det så kanskje litt rart ut da, husker jeg at jeg tenkte.

Men samme det.

Krig i Norge? XXV. (In Norwegian).

På Rimi butikksjefmøte, på Samfunnshuset på Sagene, i mai/juni 2002, så hadde vi pause da.

Da satt jeg og prata med Irene, som var butikksjef på Rimi Bjørndal da.

Og som ble min butikksjef, noen måneder senere da, når jeg begynte som låseansvarlig på Bjørndal (og senere også Langhus), ved siden av Bachelor-studiene i Informasjonsbehandling, som jeg begynte på, ved Ingeniørhøyskolen, ved Høyskolen i Oslo, høsten 2002.

(Jeg hadde hørt at det kom til å bli mangel på Ingeniører osv., og jeg hadde jo 33 vekttall fra Norges Høyskole for Informasjonsteknolog, fra 89-92, fra tidiligere, så jeg regnet med at jeg ville klare greit å få en bachelor-grad, siden jeg jo hadde studert i to år fra før.

Og jeg var veldig sliten av all jobbingen som Rimi Butikksjef.

Så jeg tenkte, at hvis jeg tok den Bachelor-graden, så kunne jeg ta det litt rolig noen år, for å komme meg igjen etter all jobbingen/slitingen på Rimi.

For de siste 6 årene i Rimi hadde vært rimelig tøffe.

Men jeg regnet med, at selv om jeg tok det rolig, så ville jeg alikevel få en Bachelor-grad, i og med, at jeg jo hadde 33 vekttall i det samme fagfeltet (informasjonsbehandling), fra før.

Så da kunne jeg ha det litt fritt noen år, mens jeg studerte.

For det synes jeg hørtes oppmuntrende ut, etter de siste årene med hardkjør på Rimi.

Jeg hadde satt journalist som valg 1, og bachelor informasjonsteknologi som valg 2, ved
søknad som skulle til en etat som heter noe med samla opptak, eller noe, og som lå ved eller i Høyskolen i Oslos lokaler på Bislett.

Der leverte jeg søknaden min, med kopi av karakterutskrift fra NHI mm., og bekreftelse på at jeg hadde jobbet så og så mange år i Rimi, var det vel også der.

Og da sa en funksjonær der, på samla opptak, som jeg leverte søknaden til, at jeg kunne ikke bli journalist.

(Pga. noe med ikke bra nok karakterer eller noe, enda jeg hadde veldig bra karakter, og tilleggspoeng fra militæret og arbeidsliv osv).

Jeg var veldig sliten da, etter Rimi.

Så jeg synes jo det var litt rart da, men jeg tenkte at han visste vel hva han dreiv med, siden han jobba med sånt til daglig.

Men nå, virker dette veldig rart for meg, at han funskjonæren skulle avgjøre det, der og da.

Det er mulig han bare ga meg sin mening.

Men det var vel 'out of line', i såfall, skulle man tro.

Dette skulle vel bli avgjort av samla opptak, og ikke av funksjonæren, en kar i 50-åra vel, som mottok søknaden.

Hm.).

Sivilombudsmannen II. (In Norwegian).

Til Sivilombudsmann Arne Fliflet, svar på brev fra 06.03.2008
10 March 2008
04:59
Subject
Til Sivilombudsmann Arne Fliflet, svar på brev fra 06.03.2008
From
Erik Ribsskog
To
arkiv@sivilombudsmannen.no
Sent
10 March 2008 04:56

Hei,

takk for brev fra 6. mars, angående manglende svar fra offentlige myndigheter mm.

Det har nok vært en misfortåelse ute og går i forbindelse med den siste korrespondansen,
virker det som for meg nå.

10. januar, så mottok jeg en e-post fra arkiv@sivilombudsmannen.no, om at jeg kun trengte
å sende et kortfattet, undertegnet brev, til Sivilombudsmannen.
Jeg regnet da med, at dette brevet kun var en formalitet, ettersom jeg allerede hadde sendt
en skriftlig klage, med vedlegg og oppdateringer, via e-post.

Så jeg skrev bare at jeg ville videreføre klagen, og undertegnet brevet.
Men jeg skjønner nå, at det er forskjellige meninger om hva et kortfattet brev vil si.

Så jeg skal se gjennom alle e-postene og datoene, for vedlegg og oppdateringer som jeg har
sendt dere.
Så skal jeg sende et brev, hvor jeg gjør rede for nøyaktig hva det er jeg ønsker å klage på.

Nå er dette en arbeidsoppgave, som jeg må nesten sette meg ned, og se ordentlig på, for
å få alle datoene riktig osv.
Og det er snakk om ganske mange henvendelser, som det har vært problem med.
Dessuten er jeg inne i en hektisk periode på jobben, nå de neste 10-12 dagene.
Så jeg lurer på om jeg skal gjøre ferdig arbeidsoppgavene som har med jobben å gjøre
først, for det haster ganske mye.
Og de problemene med manglende svar fra myndighetene, er nesten sånn man må se på,
i fred og ro, uten å tenke på at man har arbeidsoppgaver med jobben som må gjøres,
og som haster.
Så hvis jeg skal se på det i detalj-nivå, så passer det nok best å gjøre det, om ca. to
uker.
Men da skal jeg sende dere det brevet, så fort som mulig, etter at den hektiske perioden
på jobben er ferdig.

En annen ting jeg lurte på, det var at SMK, sier, at de ikke er noe klageorgan for
departementene.
Jeg vet ikke hvem, i såfall, som ellers er klageorgan for departementene.

Og jeg tenkte, at jeg kunne jo ha hørt med Norge.no om akkurat dette, men er dessverre
involvert i problemene med manglende svar/trenering, fra tidligere.
Så jeg vet egentlig ikke helt hvordan jeg skal forholde meg, for å finne ut hvem andre, enn
SMK det er, som er klageorgan for departementene.
Så jeg tenkte at jeg kunne jo nevne dette nå, siden det har med denne klagesaken å gjøre.

I tillfelle dette blir et tema, ved en senere anledning.

Så håper det er i orden, at jeg sender brevet, med detaljert forklaring, om et par ukers tid.
Så det skulle være hos dere innen utgangen av måneden.
Håper dette er i orden!

Mvh.
Erik Ribsskog

Sivilombudsmannen. (In Norwegian).


Arvato XXVII. (In Norwegian).

Nå begynte jeg å vaske opp noe greier for å lage mat osv.

Så lurte jeg på.

Kan det være sånn, at damer som blir tatt for å jobbe for mafiaen.

De må jobbe på Arvato.

Også kan sivilpoliti ha det artig?

Jeg sier ikke at det er sånn.

Det er mulig jeg er på bærtur nå.

Det var bare noe jeg kom på når jeg skulle lage mat osv.

Hm.

Noe er det vel.

Krig i Norge? XXIV. (In Norwegian).

Så skulle jeg ta opp det her på Rimi Langhus da.

Hvilke tre områder, er det som butikken er dårligst på.

Som vi burde fokusere på, for å få mer fornøyde kunder osv.

Så satt vi nede på pauserommet på Rimi Langhus da.

Og jeg prøvde å få med folka osv da.

Men da satt Sølvi, Trond og Ingunn, og en eller to til vel.

De satt, inne på røykerommet, under hele møte.

Så de fikk ikke med seg et ord som ble sagt.

(Eller kanskje et ord da, men ikke noe særlig mer).

Mens Morten, Ingvill, og jeg tror Eivind antagelig.

Og mange fler da.

De satt, og hørte på hva jeg sa.

Så Morten, at kundeservice var viktig da.

Å være gode på kundebehandling.

Og der er jo sant.

Det var jo vår butikk flinke på synes jeg, å være høflige mot kundene osv.

Det var ikke som på Bjørndal, noen ganger, at kundene ble nesten mobba av de ansatte, virka det som, uten at jeg helt visste hva som har skjedd i detalj.

Så jeg spurte Morten da, om det med kundeservice, var noe vi var dårligst på, i vår butikk.

Nei det var det ikke.

Det kan ha vært i mai måned kanskje og, det møte her.

Så vi ble enige om, at vi var dårlige på å ha ryddige hyller.

Å trekke frem varene og ta bort papp osv da.

Og det var vi jo dårlige på.

Så husker jeg, at jeg sa fra til Skodvin, at det var en bra måte å få motivere medarbeiderne på osv.

Fordi, de problemene, med å ha rotet hyller.

Det hadde vi jo hatt lenge.

Men det blir noe annet da.

Når medarbeiderne sier selv at det er et problem.

Enn når de bare hører butikksjefen si det.

Så da, når en medarbeider, spurte hva som skulle gjøres, når de var ferdig med sine faste oppgaver.

Så kunne man jo bare be de kikke på den lista vi hadde.

Fra møtet.

Over de tre tingene vi skulle bli bedre på da.

Og da viste man jo det, at ryddige hyller stod høyt opp på den osv.

Og det husker jeg faktisk at, f.eks. Tove, var jo veldig flink til å rydde rundt kassaområdet hele tiden.

Og også hun Brynteson, eller hva hun het, var flink til det, på fredager når det var stille osv.

Hun rydda vel rundt ks. 3. der osv. husker jeg.

Så det var ikke bare dårlig.

Men jeg tok ikke opp det med at Søvli og dem hadde sitti inne på røykerommet under møte da.

Men hun Sølvi virka ikke helt rolig da.

Så jeg visste ikke om jeg klarte å roe henne ned osv.

Så da var det vel like greit å ikke prøve å finne ut av hva problemene var.

I tilfelle hun hadde sykmeldt seg osv.

Og jeg tok det ikke med Anne Kathrine heller.

For jeg synes ikke hun er så lett å prate med.

Hun sa sånne ting til meg, etter at jeg hadde vært sykmeldt pga. overarbeiding og depresjon osv., i første halvdel av 2002. (Jeg var aldri sykmeldt så og si, uansett hvor jeg jobbet, men det ble litt vel mye etterhvert i Rimi, etter Bjørndal, Nylænde, Kalbakken osv. da).

Så da sa Skodvin at, 'ja alle kan jo bli litt sinnsyke innimellom'.

Så det var den stilen der.

Og hun ville ikke være med på å ta opp problemene fra Kalbakken osv., høsten 2001.

Så kommunikasjonen var nok ikke den beste.

Og vi var nok ikke helt på bølgelengde.

Og jeg skulle jo slutte noen uker etter.

Og jeg viste ikke helt hvordan jeg skulle presantere dette problemet med Sølvi og dem, fra personalmøte, så det ble til at jeg ikke tok det opp.

Men når Skodvin, ringte meg, like etter at jeg hadde slutta vel.

I forbindelse, med at de skulle ha ny butikksjef der, etter meg, var det vel.

Så foreslo hun Sølvi.

Og jeg synes det virka som om hun ville ha min mening.

Men da bare sa jeg 'nei'.

Altså, jeg trodde ikke det var noen god ide.

Fordi, at hun er sånn, at hun er vanskelig å kommunisere med synes jeg.

Og det er jo dumt, hvis man er butikksjef da.

Og vil kommunisere oppover.

Da blir det liksom som om butikken har løsrevet seg.

Og begått myteri da.

Det var sånn jeg tenkte.

At det var litt fare for myteri på Langhus, hvis Sølvi ble butikksjef.

Så det var det jeg mente å advare for da.

Så det var derfor jeg sa nei til Skodvin da, når hun spurte hva jeg mente om Sølvi som neste butikksjef.

Men jeg var ikke så sikker på om jeg klarte å forklare nøyaktig hva jeg mente.

Men jeg sa bare nei.

For jeg mener vel sånn da, at man skal vel ikke ha myteri i butikken.

Jeg kan jo ikke vite at det ville blitt sånn da.

Men det var mitt inntrykk da, at det kunne ha blitt sånn.

Fordi jeg viste at hun skydde Skodvin som pesten omtrent.

At de fikk sjokk, bare man nevnte Skodvin.

Eller de mislikte henne da, at de var veldig negative til henne da.

Så jeg var redd at det skulle bli sånn.

Som det var på det personalmøte.

At Sølvi tok med seg halve gjengen, og satt seg inn på røykerommet, og gjorde på en måte myteri da.

Jeg var for at det kanskje kunne bli sånn med Sølvi som butikksjef og.

Men det kan jo ha vært noen andre grunner, som jeg ikke visste om da.

Jeg burde vel tatt det opp kanskje ja.

Men det virka ikke som om hun hadde så lyst til å prate med meg.

Og det var like før jeg slutta.

Så jeg tenkte, at det gjorde det vel bare vondt værre, hvis jeg begynte å ta opp sånne ting.

Så det bare droppa jeg.

Så spørrs det hvor smart det var.

Men sånn er det vel.

At det kan man spørre seg om.

Krig i Norge? XXIII. (In Norwegian).

Jeg husker, like før jeg slutta som butikksjef på Rimi Nylænde.

Jeg hadde kommet inn på Ingeniørhøyskolen, som er under Høyskolen i Oslo, i Vika da.

Så jeg så fram til å ta det litt roligere et par år, etter å blitt, mer eller mindre, eiet av jobben.

Med konflikter på Rimi Kalbakken, ran på Rimi Nylænde, alle seinvaktene med masse stress og hardt arbeid på Rimi Bjørndal.

Og jeg stod på ganske bra på Rimi Langhus og.

Fruktandelen f.eks. fikk vi vel økt med 2% eller noe.

Og det var min oppgave da ofte da, mm.

Eller jeg tok på meg den oppgaven da.

Å prøve å få frukta bra der.

For den så generellt for jævlig ut.

Men det var jo ikke sånn at det var bare jeg som la opp frukta.

Men det virka kanskje ikke som om de andre som la opp frukta, alltid la så mye innsats i det da.

Så jeg måtte legge en del innsats i å få frukta bra og fjerne den råtne frukta osv, husker jeg.

Men jeg vet jo ikke om det var sånn at dem andre ga søren, eller om de ikke så at frukta så dårlig ut, og var råtten f.eks.

Det skal jeg ikke si for sikkert.

Men det er jo vanskelig å måle hvor mye råtten frukt som ligger i disken.

Man kan jo telle, og si at dag lå det åtte råtne grønsaker i disken.

Så kan de si at, åja nei men den var ikke råtten, den hadde jeg kjøpt.

Og det er mange som like bananer som er litt brune.

Den stilen der.

Så det er vanskelig å ta opp.

Ting som ikke er målbare.

Så det er nesten like greit å bare gi opp.

Og heller konsentrere seg, om å ta opp ting som faktisk er målbare.

Og som gjerne har en ansvarlig da.

For eksempel, å ta opp svinn på bladretur (pga. feil kryssing/føring), med ukeblad-ansvarlig.

Det er målbart.

Og da er det bare en ansvarlig.

Så det er ganske greit å ta opp.

Men hvis det er flere ansvarlige, f.eks. for frukta da.

Så er det mye vanskeligere å ta opp problemer med frukta.

Er det ikke sånn de sier.

Hvis en har ett ansvar, så har han 100% ansvar.

Hvis to deler et ansvar, så har begge 1% ansvar hver.

Det er noe sånt.

Men jeg var litt dårlig, siden det hadde vært så mye problemer med distriktsjefer (Neteland, Fjellhøy, Skodvin), regionsjefer (Bekkevold, og han som etterfulgte Bekkevold, husker ikke navnet), driftsdirektør, som ikke ville høre på meg, om med assistenter osv.

Så var jeg ikke sånn, at jeg hadde så særlig lyst til å dra på butikksjefmøte på Sagene samfunnshus, juni 02, mener jeg det var.

Jeg fikk ikke sove, og når jeg våkna, så var jeg helt paff, så jeg kom meg ikke opp av senga engang.

Jeg hadde sånn panikkanfall eller noe.

Jeg synes det var forferdelig flaut, det å ha hatt så mye problemer på Kalbakken osv.

Så når Skodvin ringte, siden jeg ikke møtte opp, så våkna jeg opp da.

Så da sa jeg, at jeg hadde vært dårlig, noe jeg var.

Men jeg sa, at jeg skulle dra dit nå da, siden jeg var i bedre form da, hadde fått roa meg ned litt.

Eller om jeg fikk sånn adrenalin-kick når Skodvin ringte.

Det er mulig.

Hun er ganske autoritær eller myndig.

Så man våkner gjerne opp, når hun dukker opp, eller ringer.

Så jeg kjørte bort til Sagene likevel.

Det er ikke så langt fra St. Hanshaugen.

Så kom jeg dit litt forsinket da.

Og han der assistenten til Neteland, sparka inn i stolen min der husker jeg.

Med vilje, virka det klart for meg som.

Det var nettopp sånne ting, som gjorde at jeg helst ville ha vært hjemme.

Men samme det.

Så lærte vi om noe kurs, som skulle tas videre i butikken da.

For å finne, lokalt i butikken, forbedringspotensialet.

For hvordan kundene oppfatter butikken da.

Forts.

Arvato XXVI. (In Norwegian).

Det var som Neteland sa det.

Når jeg jobba på Rimi Kalbakken en lørdag.

Og hadde kommandert han flaskegutten rundt, en stor del av skiftet osv.

Som jeg var vant til å gjøre, fra andre Rimi-er.

Og det var sånn jeg skjønte at det var meningen at jeg skulle sjefe.

Fra Hilde og Elisabeth på Nylænde, (i hvertfall Hilde), og Kristian og Irene på Bjørndal.

Så jeg sjefa medarbeiderne mye, det må jeg innrømme.

Men så hadde han flaskegutten klagd til assistent Prestegarden, eller noen andre da.

Så hadde Prestegarden tatt det videre med distriktsjefen.

Så sa Neteland til meg da, at alle medarbeiderne er viktige på en arbeidsplass.

Og at også flaskegutter, har rett til å bli behandlet på en høflig og ordentlig måte, og med respekt da.

Sånn hadde ikke jeg tenkt så mye på før kanskje.

Ikke mye nok antagelig.

Men det var nok en eller to av tingene som Neteland sa, på Kalbakken, som var ganske fornuftige.

Nå vet ikke jeg om jeg synes at hun behandlet meg på samme måten, som hun sa der, når det gjaldt ting som møter før man begynner der, for å ta opp lønn osv. og detaljstyring osv.

Og jeg husker hun kjefta hvis noen sa noe hun ikke likte på butikksjefmøte.

Så det var nesten som å komme til.

Jeg vet ikke hva man skal kalle det.

Men der var det disiplin.

Det var nok ingen som turte noe særlig å være seg selv på butikksjefmøtene til Neteland, hadde jeg inntrykk av.

Der var det smartest å holde kjeft, hvis ikke fikk du en kjeftereplikk i retur.

Det var i hvertfall mitt inntrykk, at her stod disiplinen i høysetet.

Men det hun sa.

Med alle, på en arbeidsplass, har rett til å bli behandlet på en ordentlig måte, og med respekt.

Det tror jeg nok at kan være riktig.

Og det tok jeg opp, med Team-Leaderne på Arvato og.

Etter at jeg synes det ble litt for mye mobbing.

Og da sa de, at de var enige i det, at alle på en arbeidsplass, hadde rett til å bli behandlet på en høflig og ordentlig måte, og med respekt.

(Men jeg vet ikke helt om de skjønte helt hva det betyr.)

Men de sa de var enige i hvertfall.

Og dette strider jo mot, den måten de lærer å dressere medarbeidere på.

Som Steinsland kalte reinforcement.

Og som 'Hywel', på BBC's message-board, kalte 'illigal bullying and punishment'.

Så når Team-Leaderne, skriker til en, over hele bordet, 5-10 meter, eller hva det er.

Så blir man jo ikke behandlet høflig og med respekt.

Man blir behandlet nedlatende.

Så at Arvato-lederne (og muligens flere Microsoft produktaktivering-ledere), lærer denne måten å lede på.

Det synes jeg ikke er særlig bra.

For da blir de lært opp til å være slavedrivere, mener jeg da.

Arvato XXV. (In Norwegian).

Så da blir man vel egentlig mer som slaver.

Man blir vel ikke sett på som voksne mennesker, med evne til å tenke selv i hvertfall.

Det er som om Team-Leaderne tenker for deg, og på en måte går inn i hjernen din, og programmerer/dresserer den med Reinforcement.

Som de lærer å bruke, under leder-opplæringen.

Arvato XXIV. (In Norwegian).

Så Team-Leaderne, kunne like gjerne, nesten, ha sittet der, med en fem meter lang pisk, for å piske alle, når de gjorde noe feil.

Det blir jo det samme, på den måten.

At både pisking og kjeft, er straff.

Kjeft er en midlere form for straff, enn pisking, det er nok så.

Men prinsippet er det samme.

Og straff, det er ulovlig på arbeidsplassen, som han briten, med nicket hywel, var det vel, skrev på BBC message-board.

Arvato XXIII.

Hello johncons I'm not johncons

Retrieve my details
Sign out





Your region is Liverpool Your nickname is johncons.Change this


House rules Help



Discussion:
Messages 1 - 18 of 18



Message 1**, 5 Days Ago
This posting has been temporarily hidden, because a member of our Moderation Team has referred it to the Hosts for a decision as to whether it contravenes the House rules in some way. We will do everything we can to ensure that a decision is made as quickly as possible.

Message 2 - posted by Alan Amp, 4 Days Ago
Dear John, What the heck are you talking about ?
Your problem seems to be that you have a very shallow knowledge of your subject and have not grasped the Nettle as they say.. We want more in depth analysis on the matter from you . Please come back when you can do this.


Message 3 - posted by CanveyCove, 4 Days Ago
A/A, you could ask him to speak simple English.


Message 4 - posted by johncons**, 4 Days Ago
Ok I'll try to summarise it shortly:

It's like if you have a boss at work, and you're working with answering phone-calls.

And, your boss is yelling at you (through the room), that your phone is on wrap-up, and that you have to start answering the calls again, since the five seconds has passed (since the last call).

This, regardless, on if you are doing a worktask that needs to be done, in the meantime.

And the managers are trained to do this, and the method, is call 'negative reinforcement'.

So I was wondering were one could find more about 'negative reinforcement', in conection with management.

Because, when I searched on the internet, I could almost only find it in connection with the training of animals, like dogs and horses.

So, I was wondering if anyone knew, where 'negative reinforcement', fittet in, when it comes to the field of management theory.

Since I havn't heard about this method (negative reinforcement), in the management/organisation mudules at had at school and uni-level.

And they didn't teach about 'negative reinforcement' on the courses in practical management etc., that I participated on, when I was working as a store manager in Norway.

So I was wondering if anyone knew more about the use of 'negative reinfocement' in management?

I haven't lived that long in Britain, so it's possible that I've done a lot of spelling mistakes etc.

But please just ask if there is anything that needs to be made more clear, and I'll try to explain as good as I can.


Message 5 - posted by Rob***, 4 Days Ago
Probably!


Message 6 - posted by CanveyCove, 4 Days Ago
This is like me playing music, the right notes, for above put words, but seem to be in the wrong order. Where did you learn English? Not here.


Message 7 - posted by hywel, 3 Days Ago
I think you mean punishment and not negative reinforcement. Negative reinforcement is when I tie an iron ball to the talon of my pigeon and remove it only when he has pecked all the crumbs from my magnificent beard.


Message 8 - posted by pompomwhiting, 3 Days Ago
Perhaps the N.H.S. wasn't so bad after all.

Pom thinks that I.T. personel deserve their big wage and will not be tempted to go on a course.


Message 9 - posted by johncons**, 3 Days Ago
I think you mean punishment and not negative reinforcement. Negative reinforcement is when I tie an iron ball to the talon of my pigeon and remove it only when he has pecked all the crumbs from my magnificent beard.
Quoted from this message


Well couldn't this be similar with that they shout at the representatives, and only stop, when they answer the phones within five seconds?

At least the team-leader in the meeting, refered to it as reinforcement, which they had learned at team-leader training.


Message 10 - posted by johncons**, 3 Days Ago
This is like me playing music, the right notes, for above put words, but seem to be in the wrong order. Where did you learn English? Not here.
Quoted from this message


Well it's a bit of topic I guess, but since I've started explaining about it, it's from school in Norway, summer school in England, uni. in Sunderland and work in Liverpool.


Message 11 - posted by johncons**, 3 Days Ago
Perhaps the N.H.S. wasn't so bad after all.

Pom thinks that I.T. personel deserve their big wage and will not be tempted to go on a course.
Quoted from this message


Well, it was a minimum wage job, at around £5 an hour.


Message 12 - posted by Devon_Dumpling, 3 Days Ago
John, I'm a team leader in a call centre down south.
If I treated my crew like that they'd be gone within minutes. I'll carry on treating the like normal people, works wonders


Message 13 - posted by johncons**, 3 Days Ago
I've checked the pay now by the way.

Just so that I'm not saying anything wrong here.

It was 5.25/hour as Randstad employee, and 5.85/hour as Arvato staff.

(Randstad staff could get paid for working over-time, but for Arvato staff only interflex).

(Just so that I'm not writing anything wrong, because I don't know exactly to the nearest pence, what the minimum-wage is at the moment. And I guess this pay is really a bit above minimum-wage, so I thought I'd try to write it accurate. The figures are by the way from last year).


Message 14 - posted by PlainAshington, 3 Days Ago
Why didn't you just say it was agency work and you got shouted at for not grafting beyond the humanly possible?

Perfectly normal in the British work place.


wik.ed.uiuc.edu/inde...



Message 15 - posted by hywel, 3 Days Ago
At least the team-leader in the meeting, refered to it as reinforcement, which they had learned at team-leader training.
Quoted from this message


Well the 'team leader' was using the word incorrectly. This team leader training sounds pretty cowboyish. No management theory would advocate this kind of behaviour. It is bullying and illegal.


Message 16**, 3 Days Ago
This posting has been temporarily hidden, because a member of our Moderation Team has referred it to the Hosts for a decision as to whether it contravenes the House rules in some way. We will do everything we can to ensure that a decision is made as quickly as possible.

Message 17 - posted by johncons**, 48 Minutes Ago
I thought I'd just add a short anecdote, while I was at it, so to speak.

While I was working at Arvato, in the Cunard building, I took this picture, with a view of the Mersey.

So I was just wondering about the sculptured picture, on the wall of the Cunard building, if anyone knew which ancient god or person this sculpture is of?

Thanks very much for the help in advance!

farm2.static.flickr....



Message 18, 37 Minutes Ago
This posting has been hidden during moderation because it broke the House Rules in some way.

Posted by johncons at 09:16 0 comments

Arvato XXII. (In Norwegian).

F.eks. kunne lederene på Arvato.

De sa, på den tiden jeg begynte der.

At vi skulle prøve å logge under samtalene, (og sette kunden på vent).

For å få opp samtaletiden.

(For da tjente Arvato mer penger).

Men senere, på buzz meeting, juni 06, (et snaut år senere).

Da skulle vi redusere samtaletiden på samtalene da.

Og uansett, hvis team-leader klagde på deg.

Så hadde ikke organisasjonen noe klart mål å jobbe etter.

Så hvis du sa, at du ville ikke logge under samtalen, fordi du ville fokusere på samtalen.

Da kunne TL-er si at lav samtaletid var viktig.

Så da var det feil å ikke prioritere lav samtaletid.

Så var det feil å ikke prioritere å unngå feilaktivering, på bekostning av kundeservice.

Men andre ganger kunne sikkert kundeservice være viktig.

Så hva egentlig poenget med jobben var.

Det kan man lure på.

Fordi, kundene kunne vel like gjerne bare ha aktivert over internet, eller de kunne ha pratet med en automatisk telefonsvarer.

Et menneske kan jo skjønne ting, og bruke aktiv lytting, og spørre kontrollspørsmål.

Men det var vanskelig, å tenke selv i jobben.

Når organisasjonen ikke hadde noe klart mål.

Så da må jo de som er over deg, tenke for deg da.

Og det strider mot det vi lærte på Rimi, av Bekkevold, at de vil ha folk som tenker selv, og tar ansvar, i Rimi.

Og det som nevnes i Bertelsmann Essentials.

At flest mulig beslutninger, skal tas av den som jobber med den aktuelle arbeidsoppgaven.

Så her mistenker jeg at det kan være noe lureri med hele konseptet.

Med aktivering over telefon.

Siden det ikke er noe klart felles mål for organisasjonen.

Og en annen ting jeg ikke liker ved konseptet, Microsoft Produktaktivering over telefon.

Det var, at vi i hvertfall, på vår aktivering, hadde det sånn, at lederne ble opplært til å bruke, reinforcment. Altså 'forsterkning', som ledelsesmetode.

Det er noe lignende som brukes i hundeoppdrett.

Og det går på, at hvis hunden gjør noe feil, så skal du straffe den. (Med kjefting f.eks.).

Og det brukte Arvato team-leaderne.

'Michael du er på wrap-up', sa/ropte de hele tida.

(Hvis agenten (som de kalte det, representanten), ventet mer enn 5 sekunder, før han/hun hadde logget samtalen, og svarte en ny samtale.

Da var det leder-rutine, å skrike kjeft.

Så det var på en måte dressering av Microsoft-aktiverere da.

Med samme metoder, som blir brukt til dressering av hunder.

Og dette er også ulovlig i følge britisk lov.

Fant jeg ut, når jeg tok opp dette på BBC's message-board.

Jeg har prøvd å få hjelp av 'legal aid', altså fri rettshjelp i Storbritannia, til å få igang en rettsak mot Arvato, men jeg har ikke klart å få noe hjelp, selv om jeg har holdt på et års tid vel nå.

Så det er nok noen som driver å legger hindringer i veien her osv.

Kan det virke som.

Jeg skal se om jeg finner det som ble sagt på BBC's message-board.

Arvato XXI. (In Norwegian).

Man hva som egentlig er hensikten med jobben vi hadde.

Det kan man vel egentlig lure på.

Var det stoppe flest mulig ulovlige aktiveringer?

Var det å ha kortest mulig samtaletid?

Var det å ha best mulig kundeservice?

Var det å ha kortest mulig ventetid for kundene?

Det var ikke noe klart mål for jobben vår.

F. eks. når jeg jobba i Rimi, så hadde vi et mål.

Høyest mulig overskudd. (Det er vel standard).

Assistent Hilde, på Nylænde i 93/94, sa det sånn, at 'vårt mål er å få fler og mer fornøyde kunder'.

Noe sånt var det hun sa.

Og det sa hun på personalmøte.

Elisabeth, butikksjefen, sa ikke noe om sånne ting så ofte.

Men da hadde organisasjonen (Rimi Nylænde), et klart mål å jobbe etter.

Men på Microsoft produktaktiveringa, så var det ikke sånn.

Forts.

Bloggarkiv

Populære innlegg

Om meg

Bildet mitt
Overhørte på Rimi Bjørndal, (jeg jobbet som butikksjef/leder i ti år, i mange forskjellige butikker), i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian', mm. Har etter dette ikke fått rettighetene mine, i mange saker. Blogger derfor om problemer med å få rettigheter, mm. Mine memoarer, (Min Bok 1-10), kan også finnes på johncons-blogg, (se: 'Etiketter'). Jeg blogger også om slektsforskning, (etter at min danskfødte mormor, som var etter adelige/kongelige, døde i 2009). Har også vært såvidt innom Høyre/Unge Høyre, i sin tid. Har også studert informasjonsbehandling/IT/Computing, (på NHI, HiO IU og University of Sunderland). Har også bakgrunn fra handel og kontor, (grunnkurs, økonomi med markedsføring og data). Er/var også i Heimevernet, (etter at jeg ble overført dit, etter førstegangstjeneste i infanteriet, (og en rep-øvelse i mob-hæren), i forbindelse med omorganiseringer, i Forsvaret, etter den kalde krigen). Blir også utsatt for mye nettmobbing, mm. johncons-blogg, (og mine memoarer og nettbutikk), er kjent fra TV-programmet Tweet4Tweet, i 2012, (selv om jeg måtte klage, for programmet var veldig useriøst/nedlatende, mm.).

Totalt antall sidevisninger

Etiketter