Min tidligere kamerat Jørn Winters (sønnen til Joakim 'Namibia' Winters) har seilt jorda rundt i et år. (Fra Østlands-Posten 2. juli 2005)

https://www.nb.no/items/7309df73a8704388a0506b5489d4f372?page=23&searchText="jørn%20winters"

PS.

Her kan man se at Jørn er fra Berger/Svelvik, (som meg):

https://web.archive.org/web/20050306040838/http://www.lacucaracha.no/personer/

PS 2.

Det var jo sånn, at min mor, rømte fra min far, (på Berger), og kidnappet min lillesøster Pia og meg, i 1973.

Og så tvang hu oss, til å bo hos seg, i Larvik-distriktet istedet.

Og så flytta jeg tilbake til Berger, (og min far), høsten 1979.

Og da kjente jeg nesten ingen på Berger.

Bortsett fra min yngre fetter Tommy.

Og gjennom Tommy så ble jeg kjent med blant annet Jørn.

Og Jørn, Stefan Berger, Daniel Berger, Richard Mikalsen, Kjetil Carlin og Tommy.

De pleide å henge hos meg, (min far tvang meg til å bo aleine fra jeg var ni år), i Leirfaret, og spille fotball osv., (og bomme Soda Stream-brus).

Men den dagen min farfar ble begravet, (sommeren 1984), så dukka min far opp hjemme hos meg, (i Leirfaret), og kjefta.

Og etter dette, så slutta disse guttene å henge hos meg.

Så at Jørn flytta til Helgeroa.

(I 1986).

Det fikk ikke jeg med meg.

(Må jeg innrømme).

Og da var Jørn litt hermegås.

(Må man vel si).

Siden at han også ville bo i Brunlanes/Larvik, (som meg selv, på 70-tallet).

Eller, Jørn sin mor, (Inger Helene Seljeseth Winters), var kanskje hermegåsa.

Hu rømte fra sin mann, (Joakim 'Namibia' Winters), og ned til Larviks-distriktet, noe sånt som 12-13 år etter min mor.

(For å si det sånn).

Så sånn var visst det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 3.

Året etter flukten/skilsmissen så ble Jørns mor leder for Vestfold SV, (fra Tønsbergs Blad 9. februar 1987):

https://www.nb.no/items/ad23c0e46e3483ec9cf223978810f350?page=1&searchText="inger%20helene%20seljeseth"

PS 4.

Jørn sin mor heiv visst ut Namibia-Winters rundt 1983, og så flykta hu muligens fra Jørn sin stefar, (Kim Peter Henschien Holtan), i 1985:

https://www.nb.no/items/5c3bf5b53f7a8eee6598a0e9ecb13314?page=89&searchText="jørn%20winters"~1

PS 5.

Det er mulig at Joakim Winters hadde ei i Namibia og.

Og så likte ikke kona det, da.

(For å si det sånn).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Han bakerst på bildet, er min tidligere klassekamerat, (fra økonomi-linje-året på Sande videregående), Sigmund Landaas. Og han fremst på bildet, er vel sønnen til min fars regnskapsfører, (som vi besøkte på øya Mølen, (hvor de antagelig teltet), en sommer, på begynnelsen av 80-tallet)

https://www.svelviksposten.no/bygger-nytt-anlegg-og-etablerer-nytt-tilbud-vil-ha-stor-betydning-for-svelvik/s/5-74-130013

Det var disse jeg var på jobbintervju hos, (i Ellesmere Port), i 2012, og så fortalte de meg, at dronningen bodde i en båt, (under et slags besøk der), mindre enn et steinkast unna

PS.

Min far var veldig glad i å se på båter, (på 70/80-tallet), av en eller annen grunn.

(Han bygde også sine egne båter.

For å si det sånn).

Og jeg var noen ganger med, (ihvertfall på 70-tallet), for å se på båter.

Så jeg tenkte, at det hadde vært morsomt, å se på den store båten, som dronningen bodde i, (og ta noen bilder av den, (sånn at folk hjemme i Norge, ikke skulle tro at jeg tulla, om dette)).

(Jeg trodde at det ville være mange folk der.

Hvis dronningen skulle gå inn eller ut av båten.

For å si det sånn).

Og da var det en gubbe, som prata til meg.

Og han lurte på, om jeg visste, hvor dronninga var.

Og det har jeg seinere lurt på, om kan ha vært prins Phillip, (som tulla).

Og da svarte jeg bare at jeg var fra Norge, (og at jeg ikke visste hvor dronninga var), og så stakk jeg for å ta et lokal-tog tilbake til Liverpool.

(Og på veien til toget.

Så møtte/så jeg vel da, en liten/nett Rolls-Royce.

(Jeg hadde ikke vært i Ellesmere Port før.

Så jeg var litt stressa.

For å si det sånn).

Uten å tenke noe mer på dette, før jeg kom hjem.

Men det var kanskje dronninga, som skulle tilbake til båten, (har jeg seinere tenkt).

Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Det var vel han Michael Frost, (fra e-posten overfor), som begynte å peke/nikke/se ut av vinduet, (på slutten av jobb-intervjuet, når sjefen hans var i et annet rom), og forklarte at dronningen bodde i en båt, som lå noe sånt som 20-30 meter unna:

https://johncons-mirror.blogspot.com/2012/05/jeg-var-pa-jobbintervju-i-dag-i.html

PS 3.

Det var også sånn, at jeg jobba som butikksjef, på Rimi Kalbakken, (våren 2001).

At jeg var en av cirka ti Rimi-butikksjefer, som måtte inn på et møte, på Rimi/ICA sitt hovedkontor, i Sinsenveien.

Og det møtet var i anledning av, at dronning Elisabeth, skulle på Norges-besøk.

Og hu skulle innom en Rimi-butikk, (av en eller annen grunn).

Og da skulle vi lage en aktivitet/eksponering, som skulle bestå, av ymse britiske varer, (fra Rimi sitt sortiment).

(For å si det sånn).

Og jeg hadde jo vært flere ganger på språkreise, i England, på 80-tallet.

(Og min mor var ganske anglofil.

Etter å ha vært au-pair i England.

På slutten av 60-tallet).

Så den aktiviteten lagde/bygde jeg selv.

Og da fant jeg fram, (og bestilte mer av), sånne tørre Weetabix og Lipton-te og Twinings-te, og andre engelske varer, (som Bassetts Allsorts og muligens HP-saus og/eller Worcester-saus), da.

(Og så hang jeg vel opp plakater, fra hovedkontoret.

Med britiske flagg på, (eller om det var Big Ben).

Noe sånt).

Men hvilken butikk, som dronningen dro til.

Det fikk jeg ikke med meg.

(For dette var rett før at jeg begynte som butikksjef, på Rimi Langhus, (og prøvde å ta opp om problemene i kjeden, (min arbeidssak), med hovedkontor-folka).

Sånn som jeg husker det).

Men min butikk, (Rimi Kalbakken), var en av de ti største Rimi-butikkene, i Oslo, (når det gjaldt omsetning), da.

For det var bare de ti største Rimi-butikkene, (i Oslo), som skulle forberede seg, til dette dronning-besøket.

(Sånn som jeg husker det).

Og så var det vel sånn, at noen skulle gå rundt, og se/kåre, angående hvilken butikk, som hadde den fineste eksponeringen.

Og så skulle dronningen besøke vinner-butikken, (antagelig sammen med folk fra den britiske ambassaden og/eller britisk-norsk handelskammer, osv.), da.

(Hvis de fikk tid.

Under dette Norgesbesøket.

For å si det sånn).

Så sånn var vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Når det gjelder de engelske varene, som jeg valgte ut, til å være med, i 'dronning-eksponeringen'.

Så kjente jeg Weetabix fra språkreise, (med STS), til Brighton, sommeren 1985.

(Det lå en Weetabix på tallerken min, en morgen, hos vertsfamilien.

Av en eller annen grunn.

Og denne var maten umulig å spise, (vil jeg si), før vertsfamilie-mora, (som egentlig var indisk, men gift med en britisk lærer), plutselig helte melk over den.

(For å forklare/vise hvordan man åt dette rare greiene).

For å si det sånn).

Og Bassetts Liqorice Allsorts, de fortalte vel lærer Leiv Tangen om, på Berger skole, (i valgfaget: 'De britiske øyer'), på begynnelsen av 80-tallet.

(Den varen oppstod, ettersom at en arbeider/selger, hadde snublet, når han kom med vareprøver.

Og så hadde han bare lagt alle lakris-konfektene, (som falt ned på gulvet/disken), i en haug.

Og det så visst godt/selgende ut, da.

Og så begynte de etterhvert å selge denne varen/mix-en.

For å si det sånn).

Lipton-te pleide min mor å kjøpe, (på 70-tallet), etter at hu hadde vært au-pair i England.

Og de britiske sausene, (HP-saus og Worcestersaus), de visste jeg om, ettersom at jeg hadde jobbet mye på gulvet, på Rimi Nylænde.

(Fra 1993 til 1996).

Og derfor hadde jeg lært meg, omtrent hele Rimi sitt grunn-sortiment, (mens jeg stabla varer), da.

Og jeg hadde sett litt, på disse nevnte sausene.

(Siden at Rimi ikke hadde all verden av utvalg.

Og det ofte ble til, at jeg handla, på Rimi, (siden at jeg jobba der).

Og jeg lurte vel litt på, (noen ganger), om det var noe fra Rimi sitt sortiment, som jeg kunne bruke, når jeg lagde mat.

Jeg begynte vel å kjøpe soya-saus og chilli-saus, (på den tida).

Men HP-saus og Worcester-saus, fikk jeg ikke testa.

Men jeg hadde lagt merke til disse varene, i saus-hylla, (og sikkert sett de på ymse kroer i Norge og Danmark osv.), da.

For å si det sånn.

Og jeg hadde skjønt, (på Rimi Nylænde, (mens jeg stabla varer/rydda hyller)), at disse varene, var fra England.

Sånn som jeg husker det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

HP-saus/brown sauce, har også noen ganger vært tema, (av en eller annen grunn), på Everton-debattforumer, (som jeg har lest/skrevet på), for en del år tilbake.

Så jeg har etterhvert skjønt, at den sausen, kan man bruke, istedet for ketchup, på for eksempel pommes frites, da.

(For å si det sånn).

Hvis man av en eller annen grunn er lei av ketchup.

(Eller noe lignende).

Så sånn er vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Min tidligere klassekamerat, (som var innflytter), Sten Rune Nilsen, (i hvit jakke), lengta fælt, etter å få seg lappen, (kan det virke som)

https://mediaarkiv.vestfoldmuseene.no/fotoweb/archives/5017-Berger-Museum/Indekserte%20bilder1/NJM%20BergerFI%200051.tif.info#c=%2Ffotoweb%2Farchives%2F5017-Berger-Museum%2F

PS.

Jeg, (eller vårt slektsfirma Strømm Trevare), hadde forresten, en blå traktor, borte på Sand/Roksvollshøgda, som jeg kunne råne litt rundt i, som gutt.

(Dette var en traktor, som min far vel brukte, som jekk.

For å kjøre tre-materialer, (som ble lagret under grønne presenninger utendørs), inn på verkstedet.

For å si det sånn.

Og det er mulig, at min far, også brukte denne traktoren, til å måke snø, om vinteren.

Noe sånt).

Og jeg var også vant med, å få styre/kjøre, min fars cabin-cruiser, (som var en av de raskeste båtene på fjorden), på midten av 70-tallet.

(Sånn at noen tvillinger, som var et par år eldre enn meg, (og som var med i båten, sammen med sin far, som var vår nabo, i Hellinga), ble litt misunnelige, og begynte å dramatisere/varsle.

Må man vel si).

Og jeg kjørte også en del på fjorden, med min fars samboer sin Askeladden-båt, på midten av 80-tallet.

(Noe jeg vel har skrevet om, i Min Bok.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Han Kenneth Nerby, (i gul jakke).

(Som også var vokalist i Berger-bandet Ingenting.

For å si det sånn).

Var visst forresten han, som tok møydommen, til min yngre søster Pia.

På en slalomtur, (i regi av en av de lokale idrettsforeningene), til Hemsedal, (eller noe lignende).

(På midten/slutten av 80-tallet.

Var det vel).

Så sånn var visst det, (ifølge Jens 'Jensemann' Christiansen, sommeren 1988 vel).

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Kenneth Nerby har levd i pillerus, siden 90-tallet:

https://www.tv2.no/nyheter/9516407/

PS 4.

Det var forresten sånn, en gang, på Svelvik ungdomsskole.

At min klassekamerat Frode Holm, (kan det vel kanskje ha vært).

Mente at man ikke skulle si: 'Sten Rune' lenger, man skulle bare si 'Sten', (av en eller annen grunn).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Det var jo sånn.

En gang på andre halvdel av 80-tallet.

(I min fars leilighet, i Leirfaret 4B.

Hvor jeg ble tvunget til å bo aleine, i mange år).

At min fars stedatter Christell, en gang sa, at min yngre søster Pia, hadde hatt en abort, nede hos Christell/Haldis og dem.

Og at det hadde vært blod i hele senga.

(Dette har jeg anmeldt til politiet.

Og også laget en tegneserie om.

For å si det sånn).

Og hvis det var sant.

(Eller om det var sånn, at Christell bare sa noe 'mongo-greier'.

Hm).

Hvis det var sant, så kan jo det muligens ha vært snakk om, Kenneth Nerby sin unge, (tenker jeg nå).

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Dette er min fars såpekoke-geskjeft. (Fra Lofotposten 23. februar 1973)

https://www.nb.no/items/ba255cf118cb42b96612c1ce369c3ffa?page=15&searchText="charlotte%20cosmetic"

PS.

Da jeg flytta, til min far, (fra min mor i Larvik), høsten 1979.

Så fikk jeg alle klistremerkene, som min far hadde, for denne geskjeften, (husker jeg).

Det var enkle klistremerker, (røde med svart skrift), som det stod: 'Øl-shampo', 'Egg-shampo' og 'Bygg-shampo' osv. på.

(Disse klistremerkene var på ruller.

Husker jeg).

Og det var også mer sofistikerte klistremerker, (røde og blå med et komplisert sølv-mønster på vel).

(Dette kan muligens ha vært klistremerker for vaskemiddelet.

Hm).

Og det var en kamerat, av min far, som lagde sånne klistremerker, (mener jeg at han sa).

Og denne såpa, kokte min far, i kjelleren, på Roksvollshøgda, (hvis jeg ikke tar helt feil).

(Der hadde de ikke innredet noe særlig.

Og det var et egnet rom, med sluk i gulvet, osv.

Sånn som jeg husker det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Vin-laging, kan jeg ikke huske, at min far, har sagt noe om.

(Annet enn at han satt noe vin, (i Leirfaret), på begynnelsen av 80-tallet.

Men det var snakk om vin-sett, som han da ganske nylig hadde kjøpt, (i Danmark), hvis jeg ikke tar helt feil.

Noe sånt).

Men de, (min far og onkel Håkon), pleide å lage hjemmebrent, i kjelleren, til Ågot, (på begynnelsen av 80-tallet).

(Den samme kjelleren som min far kokte såpe i, (hvis jeg ikke tar helt feil).

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Telefonnummeret, (02/84 38 38), kan muligens være, til min fars kusine, (blir det vel), Marit Olsen.

Som bodde, på Rosenhoff, (ved Carl Berner), i en liten leilighet.

(For hu sa en gang, (rundt 1980), at hu hadde vært telefondame, for min far.

Hvis jeg ikke blander, med ei annen dame, (for eksempel mora til min fars kamerat Atle).

Noe sånt).

Eller om det er onkel Runar sitt telefonnummer, (han bodde på Kolbotn, på den tida).

Eller om det er min fars kamerat Atle sitt telefonnummer, (han bodde visst på Skillebekk/Skarpsno).

Hm.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Dette må nok være Toppen 4, (på Bergeråsen), hvor min mor, min far, min lillesøster Pia og jeg bodde, fram til min mor rømte fra min far, (våren 1973), og dro med seg Pia og meg, (fra Aftenposten 27. juni 1973):

PS 5.

Det var også en terrasse, (hvor min far noen ganger lå og solte seg, på en solseng, (og det var vel også sånn, at min mor også hadde plass til, en solseng der, sånn som jeg husker det)), ut mot fjorden, i Toppen 4.

(Mener jeg å huske).

Og det burde kanskje også ha stått, at dette var snakk om, et slags rekkehus.

(For å si det sånn).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Marit var også telefondame, for onkel Runar, kan det virke som, (fra Aftenposten 27. juni 1977):

PS 7.

Jeg kan også ta med om, at min fars geskjeft Charlotte Cosmetic.

Nok er oppkalt, etter min lillesøster Pia Charlotte.

(Hu kaller seg nesten aldri Charlotte selv.

Sånn som jeg husker det).

Og min far uttalte det, som om det het: Charlotte Kosmetikk, (husker jeg).

Det er derfor jeg ikke har funnet noe om denne virksomheten før, (på 'Bokhylla').

Charlotte Cosmetics, (eller Charlotte Kosmetikk), hadde kanskje vært bedre språk.

Men så har min far, kun noe slags ungdomsskole, (som de kalte realskole og framhaldskole).

Men han har jo etterhvert, drevet med mange virksomheter.

Og han har lest mange 'jappe-bøker', av folk som Ellos-gründeren, osv.

(For å si det sånn).

Så han har muligens fått mer taket på det etterhvert.

(Noe sånt).

Min far sa også 'hayak', (husker jeg), om Toyota HiAce.

(Til min onkel Runar, på 80/90-tallet.

Uten at jeg veit, om min far tulla).

Og han sa også, (på 80-tallet), at det stod: 'Long vihaykel', på trailerne, i USA.

(Han uttalte: 'Vehicle' feil.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Annonsen øverst i bloggposten, er fra før min mor rømte, fra min far, (med Pia og meg).

Jeg har sett et brev, (som min far viste meg, på 80-tallet).

Og det var fra min mormor Ingeborg, til min mor.

På omtrent denne tida, (årsskiftet 1972/1973, (eller noe i den duren)).

Og det fremgikk av Ingeborg sitt brev.

At min mor mistenkte, at min far, hadde kvinnfolk på si, inne i Oslo.

Og det er mulig, at min mor, tenkte på min fars kusine Marit.

(Jeg lurer på om min far og Marit forsvant, bak et forheng en gang, (muligens en sovealkove, eller hva det heter).

Rundt 1980.

Når min far besøkte Marit, på Rosenhoff.

For å si det sånn).

Og min far hadde vel også hu Margrete, (som muligens het Margrete Surlien har jeg seinere funnet ut, og isåfall var søster av minister Rakel Surlien), på Bislett.

Så at min far stod i med andre kvinnfolk.

Det kan muligens ha vært riktig.

(For å si det sånn).

Og det var grunnen til at min mor rømte.

For Ingeborg mente, at hvis min far, var utro.

Så burde min mor skille seg, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Min far og onkel Runar, skulle til Stavanger, i onkel Runar sin oransje Mercedes, eller noe i den duren, (fra Aftenposten 12. mars 1975):

PS 10.

Denne båten har jeg blogget om.

Det var vel den sommeren, som min far og onkel Runar, kidnappa min lillesøster Pia og meg, fra vår mor, (i Mellomhagen, på Gloppe/Halsen).

Og så dro vår far med Pia og meg, på båtferie.

Vi kjørte til Holmestrand.

(Hvor det var båtfestival, vel.

Eller om det kanskje var St. Hans.

For det var veldig mange båter på fjorden.

Husker jeg).

Og min far sa, (på en marina vel), at vår båt, var den raskeste båten på fjorden, (det var tjukt av båter på fjorden, av en eller annen grunn).

Og ei ung tenåringsjente, (det kan muligens ha vært Tove Tjernet fra Sande, (eller tanta hennes), tenker jeg nå), avbrøt da min far og marina-mannen.

Og sa, at det var 'de', som hadde den raskeste båten.

(Noe sånt).

Disse ungdommene kjørte vel like fort som oss cirka, (men litt nærmere land).

(Sånn som jeg husker det).

Og så dro min far på fylla.

Mens Pia og jeg, ikke fikk sove, i båten.

Og en mann, (det kan kanskje ha vært en purk/lensmann), gikk og henta min far.

(Etter å ha 'forhørt' Pia og meg).

Og min far kom og sutra, for mannen hadde kalt min far, for en tosk eller idiot.

(Da mannen til slutt fant min far, på en pub/kro/restaurant).

Og min far spurte da Pia og meg, (i fylla): 'Synes dere at pappa er dum?'.

(Noe sånt).

Så min far truet oss nesten, da.

(Må man vel kanskje si).

Og han skjerpa seg ikke.

(For å si det sånn).

Han gikk bare tilbake, til puben, osv.

(Istedet for å passe på Pia og meg).

Og dagen etter, (eller om det var to dager etter), så møtte vi Eastwood-familien, (Ernest Eastwood og hans to unger Frank og Anne), ikke langt fra Tjøme.

Og vi hang sammen med de, i en eller to dager, vel.

(Dette var muligens sommeren 1976.

Siden at annonsen er fra høsten 1976.

Noe sånt).

Og tilbake på Sand, (etter å ha vært noen dager på sjøen).

Så ville min far gå bort til Oddbjørn Larsen sin kolonial, (som lå kanskje 500 meter unna min farmors hus, (hvor vel min far bodde, på den tida)).

Og vi møtte en lensmann/purk, på veien.

(Vi gikk langs riksveien).

Og jeg ble redd for, at min far, ville havne i fengsel, (siden at han hadde kidnappa Pia og meg).

Og jeg ville derfor tilbake igjen, til min mor, (som jeg også var litt bekymret for, for å si det sånn).

Og da sa min farfar Øivind, (seinere den dagen): 'Se på guttungen da', (om meg).

(Så jeg var tydeligvis preget, av situasjonen.

For å si det sånn).

Og så ble det bestemt, at jeg skulle dra, tilbake til min mor, (i Larvik), dagen etter.

(Noe sånt).

Og jeg trodde jo da selvfølgelig, at de også gjaldt min lillesøster Pia.

Men morgenen etter, så var det bare meg, som skulle dra.

(Viste det seg).

Så jeg fikk litt sjokk.

Og det fikk min mor også, (sånn som jeg husker det), når hu så, at det kun var meg, som min far returnerte.

Og min søster ble så returnert, noen uker seinere.

Og da ligna hu ikke helt på seg selv, (sånn som jeg husker det).

(Min mor sa at hu skulle ta seg av det, når Pia kom tilbake.

Så jeg så da bare Pia, på litt avstand.

Husker jeg).

Men det kan ha vært, på grunn av, at Pia har krøller.

Og at min mor, pleide å bruke hårspenner, på Pia, sånn at håret hennes, ble rettet ut.

Men det gjorde ikke min far, (tror jeg).

Så et slags 'kruse-hue' kom tilbake da, istedet for hu som ble kidnappa.

(For å si det sånn).

Så det var muligens derfor, at jeg ikke helt kjente igjen, min lillesøster, med en gang.

(Når hu returnerte, fra min far).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 11.

Her er mer om dette, (fra Aftenposten 9. september 1976):

PS 12.

Det kan jo også ha vært sånn.

At min far, (og hans telefondame-kusine Marit Olsen), ikke fikk solgt den cabin-cruiseren, høsten 1976.

Og at det derfor, muligens var sommeren 1977, som min far, dro med Pia og meg, på den nevnte båt-ferien, (nedover mot Tjøme).

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 13.

Den cabin-cruiseren, til min far.

Det var forresten, en båt, som min far, hadde bygget, på/ved snekkerverkstedet, (Strømm Trevareindustri), til min farfar.

(Noe sånt).

Så sånn var vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 14.

Pia ble forresten kalt 'Pipa', (i Larvik sentrum), etter at vi flytta fra Mellomhagen/Gloppe, (våren 1978).

Og Dag Furuheim, (var det vel), klagde over, at 'vi', (altså min farmor og farfar og deres etterkommere), fyrte så mye, om sommeren, borte på Sand.

(Noe sånt).

Der hadde dem, en kombinert ved/olje-sentralfyrings-ovn, i kjelleren.

(Som i PS 2, i den forrige bloggposten).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 15.

Her står det ikke noe om vin, (fra Sandefjords Blad 16. oktober 1972):

https://www.nb.no/items/b4d747bfb037a066e775e7418f880a6b?page=11&searchText="84%2038%2038"

PS 16.

Året etter, så er det også vin, som skal selges, (fra Tønsbergs Blad 20. mars 1973):

https://www.nb.no/items/1e5a75a3b3146102c72ccf079dc33d95?page=0&searchText="84%2038%2038"

PS 17.

Min fars kusine Marit, må antagelig ha hatt en deltidsjobb, ved siden av å være telefondame, for min far og hans brødre, (fra Aftenposten 21. november 1972):

PS 18.

Her nevnes også de shampo-varene, som jeg fikk klistremerkene til, høsten 1979, (fra Aftenposten 13. desember 1972):

PS 19.

Den gamle høvelen, (til Strømm Trevareindustri), ble avertert for salg, etter at den dyre super-høvel-maskinen fra Sverige, (som jeg blogget om i en av de forrige bloggpostene), dukket opp:

PS 20.

Det er mulig, at min far og de, ikke fikk solgt, disse walkie talkiene, for da jeg flytta fra min mor til min far, høsten 1979, så hadde både min far og onkel Håkon, hver sin 'hjemme-walkie talkie', (noe de pleide å kjøpe i Svinesund), husker jeg, (fra Aftenposten 8. oktober 1975):

PS 21.

Da min far drev med såpekoking, så gikk det visst en del, i fem liters såpekanner, (fra Aftenposten 23. april 1975):

PS 22.

Som jeg har skrevet om, i memoarer/på blogg.

Så var det sånn, at etter at min mor flytta til Stenseth Terrasse.

(Noe som vel var høsten 1979.

Noen måneder etter at jeg flytta fra min mor i Larvik, til min far på Berger.

Noe sånt).

Og etter en mislykket jul der, (jeg ville heller være på Sand/Berger), så var det vel sånn, at jeg en dag.

(Dette kan kanskje ha vært våren/sommeren 1980).

Spurte min far, om vi ikke skulle besøke min yngre søster Pia, (på Stenseth Terrasse), snart.

(Jeg likte å bo hos min far på Sand/Berger, (det var drømmen min, på hele midten/slutten av 70-tallet).

Men kronen på verket, (eller toppen av kransekaka), var liksom, å også besøke min søster Pia Charlotte litt, (i Krokstadelva), da.

(For å si det sånn).

Og da var det sånn, at onkel Runar var der, (på Roksvollshøgda), da jeg kom med denne forespørselen.

Og det var vel sånn at det ble begravelses-stemning, (må jeg si).

Og så dro min far, onkel Runar, min yngre fetter Ove og min enda yngre fetter Tommy og meg, til Hokksund, (kan det vel kanskje ha vært).

Og vi stoppa, (etter å ha kjørt hardt, (muligens i Runar sin Gelendewagen), på en svingete vei), utafor en landhandel.

(Dette kan også ha vært i Kongsberg, (eller videre opp i Numedalen, hvor min farmor var fra), for eksempel.

For veien dit, (fra Svelvik/Sand/Drammen), går vel også forbi Krokstadelva.

For å si det sånn).

Og da viste min far meg, at det var noen plastkanner med såpe der, (til å vaske gulv med vel), som han hadde kokt, (av merket Charlotte Kosmetikk, (eller om han skrev det på engelsk liksom, ('Charlotte Cosmetic'), også på varene)).

(Disse plastkannene var hvite, (med et litt kjedelig klistremerke på).

Sånn som jeg husker det).

Og så gikk min far ut i bilen.

Og jeg ble stående der, (i butikken), og glane litt på kannene aleine.

(For det ville min far at jeg skulle gjøre.

Virka det som).

Og så kjørte vi vel tilbake igjen, (uten å kjøpe noe muligens).

(Jeg husker en middelaldrende butikkmann bak disken.

Noe sånt.

Men han butikkmannen sa ikke noe, (da jeg så over hyllene, (noe min far ville at jeg skulle gjøre)).

Sånn som jeg husker det).

Og vi stoppa så, hos min mor, i Merkurveien, på Stenseth Terrasse.

(På tilbakeveien).

Og jeg var bilsjuk, (for Runar kjørte hardt, på noen svingete veier), og spøy, i badekaret, (var det vel), hos min mor.

Det tålte min mor såvidt, vel.

Jeg burde kanskje ha spydd i doen.

Men jeg var så bilsjuk.

Og min mor var vel ikke så nøye på sånt.

(Hu kunne tørke seg bak, med et håndkle, (mens vi bodde i Jegersborggate, hvor jeg bodde, fra våren 1978 til høsten 1979).

Hvis vi gikk tom for dopapir, for eksempel.

Og da vi bodde i Brunlanes, (fra sommeren 1975), så gikk vi på do, i skogen, utafor hytta, (som vår stefar Arne Thomassen hadde bygget), og tørket oss bak, med noe løv osv., husker jeg.

For det var ikke do i hytta.

Men vi fikk noen uker seinere, et forbrenningstoalett, (heter det kanskje).

Og det var lite vanntrykk der, (vi bodde der i et snaut år).

Og ikke noe bad/dusj vel, (min lillesøster Pia og jeg, bada noen ganger, (på søndagene), hos min mors foreldre, i Nevlunghavn, cirka et kvarters kjøretur unna).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 23.

Min farfar Øivind, fortalte forresten, på cirka den samme tida.

(Dette var vel noe han leste, enten i DT/BB eller i Aftenposten.

Eller om det var i et av min farmors ukeblader.

Eller i Det Beste, (som min farmor vel lånte, av en venninne).

Noe sånt).

At noen jøder, hadde gått inn, i en matbutikk, (på 70/80-tallet).

Og så hadde dem solgt såpe fra nazistene sine konsentrasjonsleire der.

(Såpe som var laget, av likene, til jødiske gasskammer-ofre, da.

For å si det sånn).

Og disse som fant denne såpa, hadde slektninger, som hadde dødd, i de samme konsentrasjonsleirene, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 24.

Det kan virke som, at min far og de, (på Strømm Trevareindustri), også lagde hytte og peisestue-møbler, (men det var kanskje før de fikk den nye høvelen):

PS 25.

Jeg husker da jeg flytta, fra min mor, (i Larvik), til min far, (på Berger), høsten 1979.

Da hadde min far, en svær sofa, (en slags vinkel-sofa, som var kanskje en sju-seter, eller noe).

Denne sofaen hadde grønne puter, som Petter Grønli, Christian Grønli og jeg, ikke klarte å ødelegge/løsne, uansett hvor vilt vi lekte, i denne leiligheten.

Bunnen var i sponplater, med mørk 'mahogni-teip/film' på.

(Noe sånt).

Og våre dagers Ikea-sofaer, osv.

De blir jo som tortur-instrumenter, i forhold.

(For å si det sånn).

Den sofaen, (som min far lagde selv), hadde ingen armlener, på endene.

(Sånn som jeg husker det).

Så man kunne strekke seg ut skikkelig, (og slappe av), i den, da.

Og man kunne også legge seg til å sove, på den sofaen.

(For å si det sånn).

Og de skinn-sofaene, som Neptun Trading/Neptun Vannsenger, (på Billingstadsletta), solgte, (som min far bare tok med seg et par av, (antagelig demonstrasjonsmodeller), for å få erstattet sin aksjekapital, (eller om det var snakk om å få dekket en vannseng-faktura), like før de gikk konkurs, og han kjøpte opp konkursboet vel).

De var også mye mer komfortable, enn våre dager sofaer, (fra Ikea osv.), vil jeg si.

De skinn-sofaene, (som ble plassert, nede hos min fars samboer Haldis Humblen), hadde avrundede hjørner, (og ingen spise/harde kanter).

Så man kunne slappe av skikkelig i de, (mens man så på TV osv.), da.

(For å si det sånn).

Og det samme med en blå sofa-gruppe, som min far kjøpte, da jeg bodde, i Leirfaret, (til 'min' leilighet).

(Min far hadde truffet en dansk fabrikkeier på en møbel-messe, på Info-Rama, på første halvdel av 80-tallet.

Og min far kjøpte en tre-seter, og tre en-setere, (i samme stil).

(Noe sånt).

Og så tok han med en stol, til Danmark, (dette kan muligens ha vært i romjula 1982, hvis jeg skulle tippe).

(Pia og jeg ble dratt med.

Dette var en møbelfabrikk, beliggende cirka midt på Jylland.

Noe sånt).

For danskene skulle kopiere denne sofaen, (som noen nordmenn eller svensker, antagelig hadde laget da)).

Og den sofaen, var også veldig komfortabel, (uten noen harde/spisse kanter), husker jeg.

Selv om den grønne sofaen, (fra Hellinga), var den mest komfortable.

(For den kunne man strekke seg ut ordentlig på).

Men den sofaen, kjøpte onkel Runar, for noen få hundrelapper, (til å ha i ungene sin kjellerstue, i Son), da min far skaffet den lyseblå sofaen.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 26.

Her kan man se, at min far og Haldis Humblen, hadde to vannseng-butikker samtidig, etter at de kjøpte opp Neptun Trading sitt konkursbo, (fra Aftenposten 25. februar 1987):



PS 27.

Skumplast-Senteret, (som har annonsen under Norske Vannsenger sin annonse).

De var forresten, en kunde, av Strømm Trevareindustri/Strømm Trevare, (husker jeg).

De kjøpte 'våre' køyesenger, (på 70/80-tallet).

Og jeg var med dit, kanskje 10-20 ganger, på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet, for å levere køyesenger.

Og det var så trangt, i den butikken, at jeg ofte lekte utafor, (jeg balanserte på et lavt gjerde, etter en litt lang biltur), eller satt i bilen.

(Jeg fant aldri noe kiosk, å gå til, i nærheten av den skumplast/senge-butikken.

Ellers hadde jeg kanskje gått og kjøpt noe cola, eller lignende.

(For å si det sånn).

Men jeg var ikke så kjent der, (ved Carl Berner).

Og det hendte at jeg kikket innom skumplast/senge-butikken, hvis jeg syntes, at min far, brukte lang tid.

Sønnen til Skumplast-Senteret-eieren, hadde forresten, en fæl brannskade, i ansiktet, husker jeg.

Og jeg hørte at min far spurte eieren, hva som hadde skjedd.

Og sønnen hadde vært inne, i en sju-duker, som hadde begynt å brenne, under førstegangstjenesten, (svarte butikk-eieren).

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

I dette uværet forsvant båten til min onde stemor Haldis, (en femten fots Askeladden vel). Noe jeg fikk skylda for, (av min far), for jeg hadde sist brukt båten. Men det var jo mange båter som forsvant, i dette uværet, (blant annet så lå det en havseiler, på et jorde, like ved Sande videregående, husker jeg). Så det var litt urettferdig, (må man vel si), at jeg skulle få kjeft, når det var et fælt uvær, som hadde skylda, (for å si det sånn)

https://www.svelviksposten.no/nyheter/drammen/var/storflommen-i-1987-skader-for-flere-100-millioner-og-en-kvinne-druknet/s/5-57-1301617

PS.

Man må vel si, at min far, enten er nazist eller 'mongo'.

Siden at han kjefta på meg, for at båten til Haldis, ble borte, i dette uværet.

(Noe som nok skjedde, med mange hundre/tusen båter.

Eller, de fleste hadde muligens tatt inn båten sin, for sesongen.

Og det var ikke min arbeidsoppgave, sånn som jeg husker det.

Ulf Havmo og jeg, måtte en gang, (dette kan kanskje ha vært våren 1986), pusse båten, (og muligens ha på noe grunnstoff), på vårparten.

Men å ta inn båten om høsten.

Det ble jeg/vi aldri satt til.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Den siste gang jeg var ute med den båten.

Det kan ha vært, da uværet ovenfor begynte.

For det blåste plutselig opp.

Og det var veldig store bølger.

Og Kai Andersen, (som eide båtplassen), og en gubbe, (kan det ha vært min grandonkel Idar Sandersen, som var på besøk, fra Hurumsida?).

De stod på brygga, når jeg skulle inn med båten.

(Disse dreiv ikke med noe spesielt.

De visste kanskje, at jeg var ute med båten.

Og så var de kanskje nysgjerrige på, om jeg ville klare å få båten i land.

Hva vet jeg).

Og det var så mye bølger, at jeg måtte svømme, (selv om båten hadde en 7.5 hesters Mercury motor, som min far vel hadde hatt liggende på trevarefabrikken), de siste meterne, inn til brygga, (med tauet).

(Dette var bare snakk om de aller siste meterne, (inne på grunna).

Etter at jeg hadde festa et annet tau, (som hang på en påle), bak på båten, som vanlig.

For å si det sånn).

Og da ble jeg litt kald.

Så det kan ha vært derfor, at båten forsvant.

For da fortøyde jeg nok ikke båten, like hardt, som vanlig.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Denne Askeladden-båten, (som forsvant høsten 1987).

(Den forsvant muligens til Danmark eller til Oslo.

For i Oslofjorden så går strømmen, (eller ihvertfall vinden), noen ganger innover i fjorden, har min onkel Håkon en gang vist meg, på midten av 80-tallet.

For da min far og onkel Håkon jobba med å bygge hus for onkel Runar i Son.

Så pleide de om sommeren heller å kjøre båt enn bil, (etter at Håkon hadde kjørt ut på Mosseveien, en del måneder tidligere).

Og de fikk meg til å lage noen små seilbåter av isopor, osv.

(Mens jeg hang på byggeplassen, (i Isdamveien), i Son.

Mens min far og onkel Håkon dreiv med byggearbeider, da.

Jeg pleide også å gå ned til Son sentrum en del, og handle godteri, osv.

For å si det sånn.

Min far tvang meg til å bo aleine fra jeg var ni år.

Men til byggeplassen i Son måtte jeg være med, (selv om jeg ikke fikk noen arbeidsoppgaver der).

Forstå det den som kan)).

Den Askeladden-båten hadde visst liggi, i Rødtangen, (på den andre sida av fjorden), i en del år.

Haldis sine to sønner Viggo og Jan Snoghøj, (født i 1961 og i 1962).

De hadde seilt til Rødtangen.

(En gang på 70-tallet, vel).

Men de klarte ikke å seile tilbake.

(På grunn av strømmen, muligens).

Men min far hadde tilfeldigvis en påhengsmotor liggende.

(Min far bygde en del båter, på 60/70-tallet, osv.).

Og han kjørte vel da muligens til Rødtangen, (eller om Haldis kjørte).

Og så festa han motoren på båten.

(Eller om han fikk noen til å taue båten tilbake til Berger).

Og så leide han en båtplass, av sin kusine Reidun Andersen f. Zachariassen sin ektemann Kai.

(Hvis ikke det var Haldis som leide denne båtplassen.

Selv om hu hadde båten liggende i Rødtangen.

Hm.

For min far pleide å ha sine båter, i Krok-bukta.

(Det hørte vel med en båtplass, med mitt 'gromgutt-sted' Roksvollshøgda.

Selv om det bare var en bøye, liksom.

Og ikke en brygge.

For å si det sånn.

Og man måtte gå kanskje 100 meter utover, på en veldig langgrunn strand, for å komme fram til båten.

Og da kunne man få sandflyndrer under føttene.

Noe min lillesøster Pia klagde på, (som lita jente, på midten av 70-tallet), husker jeg.

Så min far kjøpte seg etterhvert en oppblåsbar gummibåt, (som det gikk hull på).

Før han støpte en jolle, på verkstedet, i en slags 'skjelett-gul' farge.

Og den 'skjelett-glassfiber-jolla', pleide vel å ligge, i Baskomti-havna, (som det står på Gule Sider sitt kart, at den delen av Krok heter nå).

Noe sånt.

Selv om den jolla, seinere fløyt avgårde, til Mølen, (på midten av 80-tallet).

Og da fikk min far, noen ungdommer, (muligens Erik Furuheim), til å taue jolla, tilbake igjen til Berger/Sand.

Selv om jeg ikke husker, om de faktisk gjorde det.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Min fars stesønn Jan Snoghøj vokste opp, på kroer/hoteller i Danmark, (siden at hans far var den danske hotelldirektør Søren Snoghøj), og Jan ble muligens vant til tissefanter, på sine ekspedisjoner, inn på disse kroene sine toalett, (som lille dræng). Noe sånt

https://www.facebook.com/photo.php?fbid=539587259759530&set=p.539587259759530&type=3&theater