Enda mer fra The Julekalender. Det er kanskje litt mye å poste alle episodene, men dette er ihvertfall en tilfeldig episode. (In Norwegian).

Mer fra The Julekalender. (In Norwegian).

Jeg er litt tvilsom til sånne jyder, siden Jylland er så nærme Tyskland. Men kanskje det gjør at dem ikke er så glade i tyskerne, eller omvendt. Hm.

Var det rart at jeg fikk problemer med danske Microsoft-samtaler da jeg jobbet på Arvato? (In Norwegian).

i have set the norske one here in december. because we har norske chanel in Denmark. and i think its okay:-) its just you miss alot of jokes we have in the danske one. fordi in Danmark we har alot of acents and the benny is from copenhagen hvor they snak alittle funny. and then we har jylland and there is so manny acents. and thats so funny fordi benny dont forstå the jyske dialekt all the time. and there is so manny jokes there! som you dont har in norsk:-)and thats a skam:-(

http://uk.youtube.com/watch?v=Y5OLWjt5B10&feature=related

Det her var på TV på 90-tallet i Norge. Men Viggo Snoghøj, bodybuilderen, han likte ikke den her, husker jeg, en jul som han var i Drammen i 94 vel.

PS.

Viggo snakka om at han hadde hørt sangen på radioen, eller noe.

Men jeg forklarte at det var noe julekalender på TV.

Men Viggo bodde vel i Danmark da, så han visste vel det, for den her har jo også gått på TV i Danmark, tidligere på 90-tallet.

Men det visste ikke jeg da, for da var det ikke internett og sånn, så da var det ikke så lett å vite hva som foregikk alltid.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS 2.

Noen butikker nekta å selge den CD-en som fulgte med den her julekalenderen.

Her må det være noe som har foregått antagelig.

Hm.

Det er kanskje verdt å kikke nærmere på, om det var noe greier som foregikk.

For her har vi to rare ting.

Viggo Snoghøj, nå Snowhill, sa at han skjønte ikke den sangen.

(Men han måtte da ha hørt den i Danmark 2-3 år før, da den var populær der, men det sa han ikke noe om).

Og, CD-butikker nekta å selge CD-en med sangene, fordi de var så dårlige sanger visstnok.

Så CD-butikker som ikke vil tjene penger.

Det er rart.

Så her er det to rare ting.

Så her kan man undersøke hva som kan ha foregått, hvis man har tid da, for her stikker det nok noe under, som det vel heter.

At her kan det være noe lureri.

Kanskje det er noe med Benny og the potetwoman.

Hvem vet.

Vi får se.

Facebook-samtale med kusina mi Susanne. (In Norwegian).

Hei,

Between
Susanne
Olsen
and You

 

Erik
Ribsskog

December
22 at 7:52pm

går
det bra med deg eller Susanne?

Du ble tagga på noen
bilder som Heidi ble tagga på og, så da dukka du opp på
Facebook sida mi.

Hvordan går det, ble det noe jobbing
med data?

Gratulerer med bryllup osv.

Erik

 

Susanne
Olsen

Today
at 8:48am

Hei
Erik!!

Så koselig å høre fra deg. Det er
jammen lenge siden nå!
Jeg jobber som konsulent i et
software firma på Lysaker. Har jobbet der siden 2005. Siste
jobbedagen før jul i dag. Drar hjem til mamma og pappa etter
jobb.
Ellers er alt bra her! Bor på Oppsal sammen med
John.
Hvordan går det med deg?

/Susanne

 

Erik
Ribsskog

Today
at 12:20pm

Hei
Susanne,

nå skrev jeg nettopp den lange meldingen her,
men så gikk laptopen ned, for den er noen år gammel.

Men
men.

Jeg får skrive på nytt da.

Jeg blir
tullet med av politiet i Norge og England, med at det virker som at
de bygger opp en sak mot meg, i flere år, men jeg har aldri
gjort noe galt.

Så at politi driver å spaner og
spionerer på meg.

Og ødelegger livet mitt, sånn
at jeg ikke kan få meg jobb, eller ha kontakt med folk i
familien etc., for da tar politiet og kontakter dem.

Noe
sånt.

Så jeg har nesten ikke noe med familie og
venner å gjøre, og jeg har hørt at jeg er
forfulgt av noe 'mafian', men jeg veit ikke hva det er.

Jeg
husker du sa i Holmsbu, i begravelsen til han onkelen til Arne, Runar
og Håkon, at dem alltid prata høyt.

Kanskje dem
er noe mafia.

Hva vet jeg.

Jeg har skrevet mye på
blogg om forskjellige problemer i livet mitt, pga at jeg ikke får
rettighetene mine og da har jeg prøvd å finne ut hva som
foregår i Norge.

Broren din Ove vil ikke prate med meg
mer, og søstra di Heidi er jo på andre siden av
jorda.

Og faren min bare bølleringer, må jeg si,
og Ribsskog familien vil ikke hjelpe, etter at jeg ble forsøkt
drept på gården til onkelen min i Larvik, Martin, i 2005,
og jeg måtte dra til England, Liverpool, uten klær og
vitnemål.

Og her er jeg enda, men dem sender ikke
kofferten min med klær og viktige papirer.

Så det
er som et mareritt, så vær forsiktig, for det er noe
greier som foregår, så bruk hue i forbindelse med det
her.

Men men.

For jeg tenkte at hvis det var noen i
familien som var ordentlige, så var det vel deg, for jeg kunne
ikke huske at du hadde gjort noe galt noen gang.

Annet enn å
prate som Donald da.

Men men sånn er det.

Bare
fleiper.

Jeg og en kamerat pleide å spille badminton på
Skøyenåsen Badmintonklubb, som vel er på Oppsal,
men vi spillte mest i Haugerudhallen da, for dem hadde treninger der
og, og vi bodde på Ellingsrudåsen, på Ungbo der,
hvor Ove og Tommy og Lene var på besøk en gang, og hvor
Pia også bodde.

Men men.

Dere får ha God
Jul, selv om Inger vel er i Jehovas Vitner, så det blir kanskje
ikke så mye jul.

Men jeg har ikke fått en eneste
julegave på to år, for jeg blir tulla med av alle i
familien.

Og jeg kan ikke søke en jobb, for da ringer
politiet og prater tull om meg, enda jeg ikke har gjort noe
galt.

Det var noe problemer når jeg jobba i Rimi og for
Microsoft/Bertelsmann, men jeg gjorde ikke noe galt, men jeg ble
tulla med, jeg tror det er sånn at norske/nordiske folk blir
tulla med, blonde folk og sånn.

Men men.

Så
at det er derfor jeg blir tulla med av familie og myndigheter.

Men
det var veldig hyggelig å høre fra deg, det var vel i
bryllupet til Tommy at jeg var med sist, av sånne familieting,
i 2002.

Da hadde jeg nettopp slutta som butikksjef, på
Langhus, for det var problemer i Rimi.

Hvor jeg ansatte broren
din Øystein blant annet.

Men han er vel litt sånn
inneslutta kanskje, så jeg har ikke kontakta han, og Ove har
kutta meg ut, og Runar og Håkon, og Heidi er jo på andre
siden av jorda.

Men det er bra at det er noen som det ikke er
så mye tull med ihvertfall, det er helt sikkert, så det
var hyggelig å få svar osv.

Så igjen mange
takk for svar!

Jeg skal finne noen linker til blogg og et sted
hvor jeg skriver om problemene.

Med vennlig hilsen

Erik


PS.

Her er de
linkene:

http://johncons-mirror.blogspot.com/

http://www.scribd.com/groups/view/14830-arvato-services-ltd-s-microsoft-scandinavian-product-activation

johncons

Source:
johncons-mirror.blog...

Altså,
da jeg gikk på skolen, på barneskolen og ungdomsskolen og
videregående og høyskole, så gikk jeg vel for å
være god i matte og programmering og sånn.Og også
mora mi pleide å si det, at jeg var god ...

PS.

Nå skriver jeg til kusina mi, om den gangen han grandonkelen vår, onkelen til faren min og til onklene mine Runar og Håkon døde, på Holmsbu.

Det var vel i 2001, vil jeg tippe, mens jeg jobba på Rimi Kalbakken vel.

Noe sånt.

Og da fikk jeg ikke vaska bilen, for jeg var rimelig overarbeidet, for det var så mye problemer på Rimi, på den her tida.

Og bilen var ikke så møkkete, men den kunne vært reinere da.

Den var ikke nyvaska, men den var ikke så møkkete heller.

Og det var problemer å kjøre fra Oslo til Holmsbu.

Jeg hadde jo ikke vært på Holmsbu, på mange år.

Og hadde lite, eller ingenting med faren min sin familie å gjøre.

Men, da farmora mi døde, i år 2000, eller noe, så skulle jeg være med å bære båra da, fikk jeg høre da vi skulle gå fra kirken til graven med båra.

Og søstra mi, Pia, hun ringte meg, og spurte om jeg kunne dra til Holmsbu, i begravelsen til han grandonkelen, som jeg ikke var så nærme, fordi dem trengte folk til å bære båra.

Så jeg trodde ikke det kom til å være så mye folk der, siden de mangla folk til å bære båra osv.

Så trodde jeg ikke at det var så nøye å vaske bilen, når den ikke var så møkkete osv.

Fordi, jeg huska jo ikke forskjell på de grandonklene mine, som bodde på Holmsbu, for jeg var der bare 5-6 ganger, eller noe, kanskje.

Mens f.eks. Runar og Ove og dem, onkelen og fetteren min i Son, i familien til Susanne, de var nok der ti ganger så ofte, eller noe, hadde jeg inntrykk av.

Runar sa vel en gang til fattern, at dem måtte passe på å dra dit, fordi dem hadde ikke noe arvinger.

Det var vel den stilen der vel.

At det var derfor Runar dro dit hele tida.

Noe sånt.

Men men.

Samme det.

Jeg kjørte den svarte sierraen, som jeg kjøpte i 98.

Og henta søstra mi, der hu bodde, på Rodeløkka, i Tromsøgata.

Og stoppa ved Drammen ca, jeg tok vel til venstre før Drammen da, og stoppa på en bensinsstasjon, og spurte om veien til Holmsbu, og kjøpte vel et kart.

Men dem hadde bygd om veien, og dama på bensinstasjonen var visst ikke så god til å forklare veien, merkelig nok, folk på bensinstasjoner burde vel klare sånt.

Men det var kanskje min feil antagelig.

Jeg ga opp etterhvert for det var så dårlig skilta.

Så jeg kjørte bare langs fjorden, Drammensfjorden, for jeg hadde jo kjørt til Holmsbu med båt mange ganger, så jeg visste jo at Holmsbu lå langs den østre sida av Drammensfjorden.

Så jeg bare kjørte veien som gikk langs fjorden, for jeg regna med at den veien var som Svelvikveien, at den hadde vært noe gammel kjærrevei, som da gikk langs fjorden, for der var det lettest å bygge vei, for da var det vel ikke så mye fjell og sånn der.

Så sånn var det.

Men jeg regna meg nesten ikke i familien til faren min, på den her tida, for jeg hadde nesten ikke hatt noe med dem å gjøre, siden 1989, da jeg flytta til Oslo.

Fordi Pia og Christell fortalte i 1989, i Kristiansand, i noe bryllup i slekta til Christell der, om våren, at faren min hadde misbrukt Pia da hun var lita jente.

Mens Jan også satt der.

Så da ble det litt mye, for faren min dreiv også med noe omsorgssvikt, da jeg vokste opp, for han lot meg bo aleine på Bergeråsen, fra jeg var ni år, og sørga ikke for at jeg gjorde lekser og pussa tenna og spiste ordentlig og sånne ting.

Så sånn var det.

Så derfor ble jeg overraska da søstra mi ringte, og sa at dem trengte folk til å bære båra, til grandonkelen min, i Holmsbu, som jeg ikke huska, annet enn at det var tre grandonkler som bodde der.

Men jeg huska dem ikke fra hverandre, annet enn at det var en som pleide å ha kamferdrops, som vi pleide å få, da vi søskenbarna var unger da, og var med dit, på Bergstø, som det vel het.

Men, jeg huska ikke navnet på han som hadde kamferdropsa og sånn, og om det var han som hadde dødd.

Nei, jeg hadde bare vært der 4-5 ganger på 10 år, eller noe, så det var ganske difust.

Noe sånt.

Så da ble jeg overraska, over at dem trengte meg til å bære båra, for jeg hadde ikke vært noe del av Olsen-familien omtrent i det hele tatt, siden 89 da.

Men når dem ikke hadde folk, til å bære båra, så tenkte jeg at jeg fikk vel trå til da.

Når det stod så stakkarslig til med dem.

Men så kom vi fram litt seint til kirka da, for den veien var jo ganske svingete og sånn, siden det var gammel kjærrevei.

Men vi kom fram til Holmsbu kirke, mens kirkeklokkene ringte.

Så jeg tror det var greit.

For da jeg gikk på konfirmasjonsundervisning, på Berger, så sa vel han kapelan, som dem kallte han, eller en i klassen, som var med, han sa at det betydde at det 'ringte inn', i kirka.

Omtrent som på skolen, til timene.

Og det sa kapellanen var riktig da.

Så vi var der akkurat da det ringte inn, så og si.

Så vi rakk det akkurat, vil jeg si.

For presten hadde ikke begynt å prate enda, såvidt jeg skjønte.

Da farmora mi, Ågot, skulle begraves, så sa faren min til meg, da de skulle begyne å bære båra, at jeg skulle bære.

Det hadde ikke søstra mi sagt til meg.

Søstra mi var som et slags bindeledd, mellom meg og Olsen-familien.

Fordi, jeg kutta ut fattern etter at jeg hørte han hadde misbrukt Pia.

Men Pia fortsatte å ha vanlig kontakt med han.

Forstå det den som kan.

Så det her var litt merkelig, og sånn, vil jeg si.

Så man skulle kanskje tro at søstra mi ville sagt fra om sånt.

Men nei.

Men her i Holmsbu, så var det omvendt.

Kista til bestemor Ågot, en trehvit kiste vel, uten maling etc., hvis jeg husker rigtig, veide så lite, så jeg tror ikke hun fikk mye mat de siste årene på eldrehjemmet i Svelvik, ikke langt fra Samfunnshuset der omtrent.

Men men.

Men i Holmsbu, så regna jeg med at det var samme opplegget, som i Svelvik kirke, et år eller to tidligere, da Ågot skulle begraves, at jeg skulle bære båra.

Så jeg gikk bort til båra da, da det var tid for å bære båra til graven.

Men da sa faren min, at jeg skulle gå bak båra.

Og ikke bære båra.

I motsetning til hva søstra mi hadde sagt, og som var grunnen til at jeg dro dit i det hele tatt, jeg hadde egentlig nok å gjøre med jobb osv.

Og jeg kjente egentlig ikke han grandonkelen, og jeg hadde ikke noe kontakt med faren min sin familie.

Men men.

Så det var litt merkelig, det tullet dems der.

Men men.

Etter begravelsen så begynte onkelen min Håkon, og spørre etter bilen min.

Jeg parkerte bilen litt fra kirka, siden den var møkkete.

Jeg svarte at jeg hadde den samme bilen som jeg hadde hatt de siste årene, siden 98, 2-3 år før det her, den svarte sierraen.

Og da begynte Håkon å gjøre et poeng av at Tommy, sønnen hans, som jobba i forsikring i Fredrikstad, han hadde fin Audi han.

Da så tanta mi, Inger, litt stygt på Håkon.

Så her var det noe greier.

Men Håkon er litt sånn som en liten drittunge omtrent, at han er veldig umoden, og kanskje også litt råtten, jeg vet ikke.

Noe sånt.

Men men.

Og han kommenterte også bak ryggen min, til faren min og de andre, sånn at jeg hørte det, at jeg hadde ikke vaska bilen engang.

På vei til begravelsen til Ågot, et eller to år tidligere, så hadde søstra mi fortalt meg i bilen, at Håkon hadde vært tiltalt for overgrep mot ungene til dattra si, Lene, som er døv.

Jeg spurte sønnen til Håkon, fetteren min Tommy, etter begravelsen til Ågot, og han sa at det ikke var sant.

Og søstra mi dro med meg ut, da vi spiste etter begravelsen, og der var Håkon.

Men jeg prata ikke så mye med han, på grunn av det søstra mi hadde sagt, at han hadde misbrukt ungene til Lene.

Så kanskje Håkon bar nag til meg for det, i begravelsen i Holmsbu.

Hos de grandonkelene på Bergstø, som vi var med til, for å drikke kaffe, etter begravelsen.

Et hus med veldig fin utsikt til Drammensfjorden, det er nesten som om man får fjorden inn i vinduet.

Så det var veldig fint.

Og man har utsikt til Berger, på andre siden av fjorden, så man kan ikke klage, det er helt sikkert.

Men men.

Men der stod den en gammeldags platespiller.

En sånn 70-plater, eller hva det heter, som var før LP-platene kom.

Og dem spilte noe sånn klasisk musikk da tror jeg.

For da sa jeg til Håkon, se her da Håkon, den platespilleren synes vel du er artig, som er så glad i gamle radioer.

For Håkon hadde masse gamle radioer i kjellern til huset til Ågot, på 70-tallet.

Og da sa Ågot at det var Håkon sine, han var så glad i å skru på gamle radioer.

(Det kan ha vært radioer konfiskert av tyskerne under krigen, har jeg tenkt nå.

Men hvordan de kan ha havna i kjelleren til huset til Ågot og Øivind, nei det vet jeg ikke, men det var kanskje 10 sånne 1940-stil radioer, som lå i kjelleren der.

Kjelleren var nesten som et industrilokale, med sluk i gulvet og elektrisk vifte og mye rart, så jeg lurer på om folk har blitt holdt fanget der egentlig.

Når jeg tenker nøye gjennom den kjelleren, nesten som i noe mareritt, eller hva man skal si, hehe.

For dem må nok ha brent noe greier, i ovnen i kjellern, for Ågot og faren min, de var litt redde for feier'n, i 1980 ca., husker jeg.

Men men).

Håkon klikka helt, da jeg sa se her da Håkon, denne gamle platespilleren liker vel du, tenker jeg.

Han gikk ut i den andre stua, der hvor panoramavinduet til Drammensfjorden var.

Og prata med faren min og onkel Runar, og var i sånn raseri-anfall mot meg nesten, Håkon.

Så faren min og Runar måtte roe han ned.

Men det var jo i rommet ved siden av, så jeg hørte jo alt.

Så hva det er med Håkon.

Han er veldig umoden og barnslig og sånn.

Som en unge omtrent.

Men hva er det han har mot meg?

Er det noe Illuminati-greier, siden jeg har lyst hår osv., som det virker som at Illuminati har noe slags krig mot.

Hva vet jeg.

Jeg har ikke hatt så mye med Håkon å gjøre, siden jeg flytta fra Berger, i 1989.

Men selv da jeg bodde på Berger, så likte jeg ikke å dra opp til dem, for han er så spesiell han Håkon.

Han skal alltid kødde og er ikke så voksen da.

Jeg var der en gang, i 1980 ca., og lå over hos fetteren min, Tommy, og da løp han og tanta mi, Tone.

Dem løp rundt og kranga i fylla som noen tenåringer, når dem hadde huset fullt av gjester, for det var lørdag kveld og dem hadde fest da.

Så hva det er med Håkon, det veit jeg ikke.

Men han er ikke helt balansert i hue, vil jeg tippe.

Men men.

Og Cecilie Hyde fra Svelvik, sa en gang, i 1989, at Håkon var ikke noe grei han.

Men men.

Men man kan ikke skjønne alt.

Men grunnen til at jeg skrev dette PS-et, var at søstra mi, ringte meg noen dager før den begravelsen i Holmsbu, og spurte om jeg kunne være med der, for dem trengte folk til å bære båra.

Mens i begravelsen, så får jeg høre, fra faren min, at 'du skal gå bak båra du'.

Så hva som har skjedd her, det kan man lure på.

Så den Olsen-familien, som jeg også er fra, på farssiden, den er det ganske mye tulle-folk i, vil jeg si.

Så der er det noe galt.

Så man burde være litt forsiktig, med de folka, i den familien.

For det er nok en del plott og sånn, som foregår, og jeg lurer på om ikke Pia, søstra mi, også er med på det her.

Så man blir litt kvalm av de her svette folka og tilstandene.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Flashback til da jeg jobba i Rimi. (In Norwegian).

Altså, da jeg gikk på skolen, på barneskolen og ungdomsskolen og videregående og høyskole, så gikk jeg vel for å være god i matte og programmering og sånn.

Og også mora mi pleide å si det, at jeg var god i matte.

Og jeg pleide å få S i matte, og 6-ere i matte og sånn.

Jeg hadde så lett for det på skolen, at jeg ofte ikke gadd å prøve for hardt, med å lese lekser og sånn.

Så jeg roa det med karakterene ned litt, og hadde andre interesser også, enn skole, for hvis man var for flink, så ble man kallt pastor osv.

Og jeg ble nok mobba fra før.

Så sånn var det.

Men man må vel si at jeg hadde det i hue da.

Men jeg var veldig tynn og sånn, for jeg bodde for meg selv fra jeg var ni, og spiste ofte ikke mer enn et ordentlig måltid om dagen.

Men da jeg kom i infanteriet, i militæret, så var jo dette før infanteriet ble mobilt.

Så vi måtte gå og løpe og streve hele tida, hver dag i et år.

Så da ble jeg i god form og fikk litt muskler.

Så etter militæret, så kan man vel si at jeg hadde det i både hue og beina.

Men karrieren i Rimi gikk i lusefart.

Og selv om jeg ble butikksjef der, etter seks år i Rimi, så var det sånn, at jeg selv som butikksjef, fikk kjeft.

Altså når jeg jobba som assistent i Rimi, så brukte jeg mye beina da, med å løpe rundt og sette opp tørrvarer og kjølevarer og sånn.

Og jeg trente mye, og holdt formen jeg fikk etter militæret ved like.

Jeg hadde noe skade i kneet og sånn, etter fotballspilling, men stort sett var jeg i bra form.

Men, det som skjedde hvis jeg prøvde å bruke hue, og ikke beina, når jeg jobba i Rimi.

For jeg mente jeg hadde det både i hue og beina.

Men da, når jeg jobba som butikksjef på Rimi Kalbakken, da fikk jeg kjeft av assistenten min, hvis jeg prøvde å bruke hue i jobben.

Da fikk jeg kjeft av han Illuminati-assistenten min, som jeg tror han var, Kjetil Prestegarden, for at jeg ikke løpte rundt nok i butikken som en slave da.

Så tok han det bak ryggen min, med distriktsjef Neteland osv.

Så Rimi er som en slags Illuminati-felle, for å gjøre vanlige folk i Norge til slaver.

For i butikker er det alltid mye kroppsarbeid.

Så du kan gå rundt hele livet og rydde etter kundene i hyllene og legge opp varer.

Så sånn var det jeg måtte jobbe i Rimi, selv om jeg var butikksjef.

Spesiellt på Rimi Kaldbakken, men også da jeg var låseansvarlig på Rimi Bjørndal og Rimi Langhus.

Så det var noe Illuminati-slave greier det.

Og de har nok noe krig mot blonde.

For jeg husker hun Cecilie som jobba på Rimi Kalbakken, hun sa det var greit at han Prestegarden satt på kontoret, og så på henne (les: han ronka, jeg tok han på fersken en gang, hvor han satt med lyset av på kontoret, og jeg spurte hva han dreiv med, for han gjorde ikke noe, og da svarte han ikke, men var bare paff).

Hun Cecilie sa at den her glaninga/ronkinga fra kontoret, fra Prestegarden, at det var greit, siden hun var blond, så likte hun det, sa hun. Det var på personalmøte, mot slutten av år 2000 mener jeg det var ca., hvor Monika og noen andre damer som jobba på Rimi Kalbakken tok opp dette.

Så Illumanti bruker blonde damer som horer og blonde folk (som meg, som har veldig mørkt blondt hår, så det er nesten umulig å se at det er mørkt blondt noen ganger, at det nesten ser mørkt ut), som slaver.

Og dette foregår i Norge og Oslo nå som jeg skriver.

Så her er det en krig mot blonde/norrøne/norske.

Det er vel ikke lov å si i Norge at man har et intellekt.

Men jeg tror jeg har det da, fra tilbakemeldingene jeg fikk fra skolegangen osv.

Men det var strengt forbudt for meg å prøve å bruke det, i jobben som butikksjef eller andre lederstillinger i Rimi.

Så Rimi er slavegreier.

Og ungdommene og utlendingene i Rimi, de overhørte jeg, at de brukte begrepet Rimi-slave.

Jeg trodde det var tull da.

Men nå skjønner jeg, at det er noe illuminati/mafia-greier.

Så norske/norrøne folk er slaver i Norge idag, fra noe New World Order/frimurer/mafia-greier.

(Les sionister/plutokrater/eliten/jøder).

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Jeg sendte e-post til Fylkesmannen i Oslo og Akershus om at de må slutte med de der Quisling greiene sine. (In Norwegian).

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

---

Klage på manglende hjelp fra fylkesmannen.

---

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>	Tue, Dec 23, 2008 at 5:02 AM
To: postmottak@fmoa.no
Hei, jeg bor i England og har søkt flere ganger om hjelp til advokat, fra dere, med etterfølgende avslag, med varierende, uklar begrunnelse. Nå fikk jeg høre her i England idag, at politiet her, for ca. tre år siden, drev å bygget en sak mot meg. At de prøvde å finne bevis mot meg. Enda jeg ikke har gjort noe galt. Så her kommer ønsket konsekvens først, at jeg blir spionert på, av politiet, fordi de ønsker å få noe på meg, så jeg er et mål for politet. Og jeg har også merka det, at når jeg kontakter advokat-kontor i England, for å få støtte, 'legal aid', i forbindelse med arbeidssaken jeg har mot Bertelsmann/Microsoft. (Se tidligere e-poster). Så har det vært sånn, at etter en tid, så advokatene begynt å 'tulle' med meg. Så om da disse i politiet og Forsvardepartementet(!) i England, ( http://johncons-mirror.blogspot.com/2008/12/strange-stuff-police.html ) kontakter advokatene, og får disse til å tulle med meg, og blander dette med den fiktive saken de driver å prøver å bygge mot meg. (Jeg bodde jo på gården til dama til onkelen min, Martin Ribsskog, (Grethe Ingebrigtsen), på Løvås i Kvelde, i Larvik, i 2005. Og før jeg ble jaget/forsøkt drept der (se tidligere e-poster), så hørte jeg at naboen deres, Thor, som leide en hytte på eiendommen av dem, sa til onkelen min, 'at de finner alltid en grunn'. Så om det var om det her politi-greiene? At de visste det, at politiet skulle starte en fiktiv sak? Det kan nesten virke litt sånn for meg. Nå har jeg jo sendt dere mange e-poster, og enda mange fler vedlegg, som forklarer problemene jeg er i, og at jeg blir tullet med, maks, må man si, av myndighetene i Storbritannia og Norge, uten å ha gjort noe galt. Da jeg ble jaget fra gården til dama til onkelen min, så var det på 35. års dagen min, 25. juli 2005. Så dette har foregått i tre og et halvt år nå. Er det sånn at hvis man ikke er gift før man er 35, så kan politiet bruke en som noe 'drone'? Dem har jo ikke lov å ha hemmelige lover. Jeg har vært veldig plaget av omsorgssvikt og manglende støtte fra familie og 'tulling mm.', hele livet omtrent, så da kan det ta litt tid, å få etablert seg, hvis man blir tullet for mye med. Men at man skal mot sin vilje bli forsøkt drept og kødda med av politiet, det finner jeg å være helt motstridende mot folks rettigheter. Så hvis det er sånn at dere hos Fylkesmannen, er med på å hjelpe politiet, sånn at jeg ikke får advokat, (i noe New World Order-aktige greier), ja så får dere slutte med det. Jeg kommer nok til å gå til rettsak mot dere uansett, etter den tullingen dere har drevet med. Men dere sitter jo på havresekken. Dere er jo som bukken som passer havresekken, så jeg får ikke noe advokat av dere, så hvordan kan jeg da gå til rettsak mot dere, siden dere tuller med søknadene mine, (i samarbeid med politiet?), som de kan virke som for meg, ettersom hva folk sier i England at foregår osv. Så dere får ta dere sammen, mener jeg, dere kan ikke tulle sånn med folks rettigheter. Dere har hjerner inni huene deres, dere får for faen meg bruke dem og. Eller er dere med i et verdensomspennede nettverk av Illuminati/New World Order, for at bare eliten skal ha reelle rettigheter? Folks rettigheter er bare piss, jeg har rett til advokat hvis jeg blir tulla med, og jeg er norsk statsborger, som er i utlandet, grunnet tulling fra politiet, at de nekter å gi noe hjelp, men istedet driver å jager meg og bygger opp fiktive saker! Dette er for jævlig på trynet, det her er en krig mot norske folk, fra noe elitistisk maktapparat i Norge, (og verden), som dere er en del av, åpenbart. Så dere får slutte med de Quisling-greiene deres, å gi meg hjelp til advokat. Dere husker husker vel hva som skjedde med nazistene etter krigen? De ble sent til fengsel og alt mulig. Hvis dere fortsette å tulle, og de norske folka får kontroll i Norge, tilbake fra plutokratiet/ den nye eliten/sionistene (les jødene), så kan det nok tenkes at dere havner i noe rettsak og, med den dritten deres. Så her får dere faen meg skjerpe dere. Erik Ribsskog

---

Jeg sendte melding til han på det britiske forumet, som noen sa var i politiet, og som muligens dreiv og bygde opp en 'phoney' sak mot meg, eller noe.

• 
  Edit
  message

  
  

• 
  Delete
  message

  
  

• 
  Quote
  message
  
  

  
  

Phoney
case?

Sent
at: Mon Dec 22, 2008 9:20 pm
From: johncons

To: rafa 

Hi,

someone at
the message-board told me that you had been working on building up a
case against a Norwegian guy living in Walton.

It isn't about
me, Erik Ribsskog, by any chance.

Since I'm being bullied by
the government here and in Norway.

I can't say that I've done
anything wrong, why would the police build up a case against
me?

Erik Ribsskog