Flashback til da Ditlev hadde henta tannpasta-tube og skulle kline. (In Norwegian).

Nå var jo fattern sammen med Haldis, så jeg kjente jo Christell og Nina Monsen, som pleide å henge hos Haldis bra.

Og også Gry Stenberg, i klassen, var en venninne av Christell, og Stenberg-familien, var også venner med familien min, altså faren hennes kjente fattern og onkelen min, og mora hennes kjente Haldis osv.

Så gjennom oppveksten, da jeg var sånn 9-10 år, så ble det jo sånn, at jeg klinte litt med Christell og Nina osv., for morro skyld, bare for å ha gjort det liksom.

Og også med hun Gry Stenberg.

Så da jeg begynte på ungdomsskolen, så hadde jeg liksom vært gjennom det der.

Det som var igjen, var å ha ordentlig sex, men det var litt tidlig syntes jeg, for jeg var så seint i puberteten, og var rimelig flau for det her da.

Så jeg var ikke så interessert i å rote med jenter, da jeg gikk på ungdomsskolen.

Det var ikke sånn at jeg var desperat.

For jeg hadde allerede klina med en del jenter, og jeg synes det var for tidlig å begynne å ha sex med jenter, før jeg var i puberteten osv.

Men noen fortalte meg, at Ditlev i klassen, Ditlev Castelan, hadde dukket opp, sammen med Geir Arne, på Bergeråsen, fra Sand, for å kline med stesøstra mi Christell, søstra mi Pia, og Gry Stenberg.

Dette her kan ha vært i 7. klasse, eller noe.

Eller 8. klasse.

7. klasse mest sannsynlig vel.

Geir Arne og Ditlev, var jo uvennene mine, fra skolen og skoleveien, når jeg dro for å spise, på Sand, etter skolen.

Og Christell og Pia, var jo søstrene mine.

Og Gry Stenberg, hun hadde jeg rota litt med, årene før, så hun var liksom ganske nærme hun og.

Men på skolen, så prata vi ikke sammen.

Det var så anspente forhold i klassen, med klikker osv.

Men men.

Så jeg tror noen må ha fortalt meg det her.

Kanskje Stefan og Daniell, eller Jørn, eller noe sånn.

Noen på Bergeråsen, som var litt yngre, og pleide å sykle rundt osv.

Noe sånt.

Så jeg heiv meg ut av leiligheten.

Som ikke var så ofte jeg gjorde.

Jeg satt mest hjemme og trøstespiste, etter mobbinga på skolen.

Jeg fikk jo mye penger av fattern, så jeg kjøpte potetskruer med paprika, sjokolade-milkshake, coca-cola, pizza, godteri, tegneserier, og vg og/eller dagbladet.

Og så på TV.

Det var sånn fritiden min var, da jeg gikk på ungdomsskolen, og de første årene på videregående.

Men den her dagen da, så stakk jeg ut.

Og fant fort Ditlev og Geir Arne, og Christell og Pia og Gry.

Ditlev hadde tatt med seg en tannpasta-tube, hjemmefra.

Han skulle kline, sa han.

Dette her var på stien, bort til Ulvika.

Den stien som ligger mellom Ulvikveien og Havnehagen.

Like ovenfor huset til Christell og dem.

Like ved der vi fant et pornoblad, noen år før, som Christell syntes var så spennende.

Med to damer, som tredde seg på en agurk, fra hver side, husker jeg.

Det nevnte Christell, noen år senere til meg.

Da vi var en gjeng, hjemme hos dem.

Så sa hun noe, uten å tenke seg så mye om vel.

Hun sa, at en gang, så hadde hun sett i et pornoblad, at to damer, begge hadde samme agurk inni seg, samtidig da.

Så dette sa hun til meg, mens masse folk var rundt.

Men det var bare meg som hørte det.

Hun sa det som en betroelse, eller noe.

Dette var noe som hun hadde gått sterkt inn på henne.

Men det virka som at hun syntes det var litt sterkt, og far-out.

Hun var vel ikke så gammel da, men var vel allerede da pen for meg, som bare var et par år eldre.

Men hun sa det til meg, jeg vet ikke om hun tenkte seg om da.

At jeg faktisk var en gutt, som var et par år eldre.

Det virka som at hun sa sine innerste tanker til meg, og tenkte ikke på hvordan dette at hun, en pen jente, sa dette, ville virke på meg.

Eller, hun dreit seg ut da, kunne man også si.

Men jeg skjønte, eller det virka som.

At det var noe Christell tenkte litt over.

Så jeg prøvde å oppføre meg voksent, og mobba henne ikke.

Og sa ikke noe til Gry og Pia og dem.

Da var vel Christell kanskje 10-11 år da, og jeg kanskje 12-13 år da.

Noe sånt.

Så det pornobladet fant vi vel, da Christell var sånn 8-9 år, og jeg var sånn 10-11 år.

Noe sånt.

Og nå, var jeg sånn 13-14 år, og Christell sånn 11-12 år.

Og Pia 12-13 år da.

og Gry, 13-14 år, og Ditlev og Geir Arne gikk i samme klasse som meg og Gry, så de var også 13-14 år.

Så stod alle dem, på stien, til Ulvika der.

Så begynte Ditlev å stappe tannpasta i kjeften, for han skulle kline da.

Men han sa ikke hvem han skulle kline med.

Pia, Christell eller Gry.

Jeg likte ikke Ditlev og Geir Arne.

Dem var uvennene mine.

Men hvis Ditlev, Geir Arne, Christell, Pia og Gry, hadde blitt enige om å kline.

Da var det ikke så mye jeg kunne gjøre.

Jeg hadde vel ikke så mye å gjøre med søstra mi og stesøstra mi, etter at jeg begynte på ungdomsskolen.

Dem gikk jo fortsatt på barneskolen, og det var vel litt flaut å henge med dem da.

Men da tenkte jeg, at jeg kunne jo kline jeg og.

Så jeg begynte å kline med Gry Stenberg.

For hun hadde jeg klint med mange ganger før.

Så det gikk greit.

Så lurte jeg på hvem Ditlev skulle kline med.

Søstra mi, eller stesøstra mi, eller Gry, etter at jeg hadde klint med Gry.

Men han mistet litt motet, og klinte ikke med noen av dem.

Så hvorfor Christell og Pia og Gry, ble med Ditlev, for å kline med han.

Det vet jeg ikke.

Men det likte jeg ikke.

Men Christell og Pia og Gry, de hadde begynt å fly til Svelvik, på kino og møte gutter osv.

Så de var egentlig ikke jentene mine lengre, på den her tida.

Selv om vi hadde vært en gjeng, et par år før.

Jeg og Christell og Gry og Pia og Tom-Ivar i klassen, mer eller mindre, noen år før.

Nina Monsen hadde vel flytta til Oslo da, til mora si på Romsås, da Tom-Ivar og dem flytta til Berger, og vi var en slags gjeng da.

Men så flytta Tom-Ivar og dem, til bestemora si, på Glassverket, i Drammen.

Og da hadde jeg ikke så mye kontakt med Christell og dem.

Christell og dem, dem 'ditcha' litt, meg og Tom-Ivar, for dem dro på kino husker jeg, i Svelvik, og møtte noen andre gutter.

Så etter det, så var vi liksom ikke en gjeng lengre.

Og jeg var nok lederen i den gjengen, må man nok si.

Så hvorfor Christell ikke ville være med i den gjengen lengre, men dro på kino i Svelvik, det vet jeg ikke.

Men jeg spurte ikke.

Jeg bare trakk meg unna.

Det var jo komplisert, iom. at Christell var stesøstra mi osv.

Og hun likte ikke meg så bra.

Hun likte ikke måten jeg drakk av brusflaska på.

Jeg hadde leppene for mye utenfor tuten av flaska.

Mens jeg drakk, mens Christell så på.

Så hun sa, at jeg måtte ha leppene på en annen måte, mot tuten av flaska.

Og klagde på at jeg var gris da, siden jeg drakk på feil måte av flaska.

Noen år før det her.

Så Christell syntes nok at jeg var litt ekkel, tror jeg.

Mens en annen gang, et år, eller to seinere.

Da lå jeg og Christell å råklinte, i senga hennes, på rommet hennes.

Da lå jeg oppå henne, i en halvtime kanskje.

Men vi hadde klær på.

Christell og Gry, hadde invitert meg ned dit, på te, eller noe, på rommet til Christell.

Så lå vi og kyssa, i senga hennes, lenge.

Og hun var ganske varm, og fin da, selv om vi var unge, så var hun Christell ganske delikat da, husker jeg at jeg syntes da.

Så hun var liksom et varp, vil jeg si, når det gjaldt jenter.

Så jeg likte Gry Stenberg.

Men det var det, at hun Christell, var så lekker, så hun var mer fristende da.

Så det var sånn, tror jeg, at jeg hadde sjangs på Gry, ganske ofte, men Christell hadde jeg ikke så ofte sjangs på, men hun likte jeg bedre, siden hun var så tiltrekkende da, husker jeg at jeg syntes.

Så sånn var det.

Men jeg hadde ikke noe imot hun Gry Stenberg, fra klassen heller.

Så vi gikk ganske bra sammen.

Også Nina Monsen, før hun flytta.

De hadde jeg nok oftere sjangs på, enn Christell.

Men jeg rota noen ganger med Christell og.

F.eks. den gangen som vi lå i senga hennes.

Det var ganske digg, husker jeg at jeg syntes.

Da oppførte Christell seg skikkelig som en jente.

Og hun var gnaske vanskelig å temme.

For hun var ganske aggresiv.

Men da oppførte hun seg som en jente.

Så det gikk det ann å ligge oppå henne, og tungekysse med henne, i en halvtimes tid da.

Men hun var så fristende, så like før jeg var ferdig, så tror jeg at jeg sikla litt i kjeften hennes.

Det bare var en stråle med sikkel, som stålte fra munnen min, inn i munnen hennes, mens jeg lå oppå henne, mens vi klinte da.

Så det var vel ikke så vellykket.

Så jeg sa unnskyld da.

Det var litt flaut, husker jeg.

Men før det, så var det helt fint, syntes jeg i hvertfall.

Men det var folk i huset.

Gry Stenberg, og muligens Nina Monsen.

Så jeg syntes, at vi kunne ikke ligge der for lenge, eller gå for langt.

Så jeg slutta å rote med henne, for å gå ut i stua, og prate med Gry da.

For hva hvis hun hadde gått til mora si, og sagt fra om det her.

Hvis vi hadde gått for langt.

Da hadde vi nok fått høre det, tenkte jeg.

Men at jeg skulle begynne å sikkle sånn da, i munnen på Christell.

Det var ikke meninga, og det var rimelig flaut.

Og jeg fikk ikke prata noe med henne om det, seinere.

Og jeg tror ikke vi rota noe mer, etter det her.

Men søstra mi tok det opp en gang.

At jeg hadde spytta i munnen til Christell, mens vi klina.

Men da svarte jeg vel ikke noe, tror jeg.

Det her skjedde vel før søstra mi flytta til Bergeråsen.

Mens søstra mi, anklagde vel meg, et år eller to, etter at hun hadde flytta til Bergeråsen.

Noe sånt.

Men det var altså ikke meninga, å spytte i munnen til Christell.

Det var noe som skjedde, av seg selv, fordi jeg syntes hun var så delikat og pen osv.

Som man vel må si at hun var.

Og det var hun som hadde bedt meg ned dit, på å drikke te, og spise kaker, på rommet hennes.

Med noe sånne små kopper osv.

Så gikk Gry ut i stua.

Og da ble det bare sånn, at jeg Christell begynte å rote.

Det virka som at hun ville det.

At dem kanskje hadde planlagt det, vil jeg si.

For jeg var egentlig hjemme aleine i leiligheten min, og hadde ikke tenkt å gå ned til Christell og dem.

Men dem kom og inviterte meg, Christell og Gry, og sa at jeg måtte komme ned dit, litt seinere.

For da hadde dem planlagt å ha fest, eller saft og kjeks selskap, på rommet til Christell.

Så maste dem mye da.

Så ble jeg med på det til slutt.

Men det var ikke meninga at det skulle havne noe sånn spytt, fra kjeften min, i kjeften til Christell.

Det var bare meninga at vi skulle kline, fra min side.

Men jeg reagerte vel litt på henne da, på slutten av klininga der, fordi hun var så varm og delikat da.

Så da ble det bare sånn.

Så det var litt flaut.

Men jeg sa unnskyld.

Og jeg tror hun skjønte det, at jeg ikke mente det.

Men søstra mi, ville altså ha det til, et par år senere, eller noe, at jeg hadde gjort det her med vilje da.

Men det hadde jeg altså ikke.

Men flaut var det, uansett.

Men Ditlev og Geir Arne, de klinte ikke med de her jentene.

Det var bare jeg som klinte med Gry.

Så gikk Ditlev og Geir Arne hjem med tannpastaen, var det vel.

Så gikk de jentene hjem vel.

Og så gikk jeg hjem da.

I omtrent den rekkefølgen der.

Så det er mulig at Ditlev og Geir Arne, eller Geir Arne prøvde ikke å kline egentlig vel.

Han bare var med, stort sett.

Det var Ditlev som tok tannpasta i munnen, og skulle kline.

Men han mistet litt motet.

Men det er mulig at han har hatt et slags horn i siden til meg, etter det her.

Og også etter det, at Christell, et år, eller noe, senere.

Da dukket hun opp i leligheten min, og sa at Ditlev hadde sagt, at han hadde sædceller i senga si, som han se kunne svømme rundt der.

Men da måtte jeg si til Christell, at det var jug.

Vi var såvidt på talefot, og hun var litt sånn aggresiv, eller urolig, når hun pratet, på den tida her.

Så det gikk mye i enstavelsesord osv., i kommunikasjonen.

Eller kanskje flerstavelsesord.

Men ikke så ofte hele setninger, for hun hadde litt mot meg, tror jeg.

Et litt ambivalent forhold, til meg.

Og jeg hadde også problemer med henne, siden hun var så lekker, eller sexy, som de skrev i konfirmasjonsangen hennes, et år eller to senere.

Så jeg sa bare til henne, at det var jug.

Jeg forklarte ikke at det var sånn, at de sædcellene, var for små til at man kunne se dem.

Ikke at jeg vel hadde hatt så mange av de selv allerede.

Muligens noen få.

Men vi hadde jo lært det i seksualundervisninga, på skolen, at de her var for små til å se.

Men Ditlev hadde vel kanskje misforstått seksualundervisninga litt.

Det er mulig.

Og han var også en av de siste i klassen, som var i puberteten.

Så jeg tror ikke han var i puberteten enda da.

Så jeg trodde han jugde.

Vi hadde jo gym, i klassen, så alle visste jo hvem som var i puberteten, osv.

Så derfor sa jeg det til Christell.

For jeg tror ikke Ditlev var i puberteten enda, og man kan jo ikke se sånne sædceller, som svømmer rundt, de er jo for små.

Men jeg forklarte ikke det her i detalj for Christell.

Jeg bare sa at det var jug, og håpet at det kom fram.

For de her Geir Arne, og Ditlev, de var ikke mors beste barn.

De var sånne ungdomskriminelle, må man vel si.

Og sånn at de røyka, og seinere dreiv med dop.

Og Geir Arne, og lillebroren hans, hvis han ikke hadde to lillebrødre, som var tvillinger, muligens.

Dem var sånn, at dem brøyt seg inn i alle hyttene, på Krokåsen der, like ved der bestemora mi bodde.

Jeg var med en gang, og så på at broren hans brøyt seg inn i alle hyttene.

Men han stjælte ikke noe.

Jeg skøyt mye med luftgevær, på Krokåsen der.

Og jeg brøyt meg inn i noen hytter, noen ganger, jeg og.

Det holdt å ta med noen 7-er nøkler og 8-er nøkler osv.

De hyttene var ikke så bra sikra.

Og Geir Arne, trodde fattern det var, dreit inni et lager vi hadde, på Sand, ved 'Saga' der.

Hvor det hadde vært sag før da.

Om det var vår familie som hadde hatt sag der, eller en annen famlilie.

Det vet jeg ikke.

Men det var like ved der Jensen Møbler er nå, på en vei, som gikk ned til Snippen og fjorden der.

Og de var også uvennene mine, på Sand og i klassen, Geir Arne og Ditlev.

Så at de skulle komme bort på Bergeråsen, og begynne å kline med søstrene mine, og Gry som jeg nesten hadde vært sammen med.

Det syntes jeg var litt vel drøyt, for de hadde nesten vært damene mine, de her da, og søstra mi.

At det hadde vært sånn, at de stod nærmest meg, av gutter, på Bergeråsen.

I hvertfall et par år før det her.

Så da, syntes jeg det var litt vel drøyt, at Geir Arne og Ditlev, skulle dukke opp på Bergeråsen, på nedre, hvor jeg og Christell og Pia og Gry bodde, med tannpasta-tube, for å kline med de her, som var, eller i hvertfall et par år før, hadde vært jentene mine.

Så da ble jeg litt irritert, og prøvde å ødelegge litt for Ditlev da.

Sånn at han ikke fikk klint med noen av de jentene.

Så det er mulig at Ditlev har hatt noe slags horn i siden til meg, etter det her.

Eller, det hadde han vel før det her og.

Men kanskje at han ble enda mer sur, etter det her.

Det er mulig.

Noe var det vel i hvertfall.

Det vil jeg nok ikke sett på som helt umulig i hvertfall.

Men vi var jo aldri venner, så nøyaktig hvordan det var, det vet jeg ikke.

Men noe var det nok.

F.eks. da katta mi døde.

Da dukka Geir Arne og Ditlev opp i butikken, samme dagen, da jeg var der.

Da spurte de, om hvorfor jeg var så trist.

Så sa jeg, at det var fordi katta døde.

Så sa dem, å så dumt da.

Men om dem mente det, eller om dem lata som.

Det vet jeg ikke.

For de her var liksom ikke vennene mine.

Så om Ditlev mente at det var dumt, eller om han gossa seg, det vet jeg ikke.

Så jeg svarte bare, at det var ikke dumt.

Det var bra, for katta var så skada, at den kunne ikke forsette å leve, med tarmen hengende ut og med knust kjeve osv.

Så da mente jeg, at det var bedre for katta å dø da.

Så da sa jeg at det var bra.

For jeg ville ikke at dem skulle synes synd på meg.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Hun Christell, var forresten sånn.

At det året jeg gikk på skole i Drammen, tredje året på videregående.

Da hendte det at jeg hang sammen med Christell, i Drammen.

Fordi Christell, hun pleide å dra til vannsengbutikken, til mora si Haldis og fattern, i Tordenskioldsgate i Drammen, etter skolen, om hun gikk i Sande eller Holmestrand, eller hvor hun gikk på videregående.

Hun gikk vel i Sande antagelig.

Men jeg lurer på om det var et år hun ikke kom inn, og måtte gå i Holmestrand.

Christell gikk på almen, så hun sleit litt, for hun var ikke så glup.

Og hun gikk også på privatgym, i Oslo, like ved Karl Johan og Sten og Strøm der, det året jeg var i militæret, 92/93.

For å ta opp fag hun ikke hadde klart på almen da.

Så hun måtte gå et ekstra år.

Men jeg vet ikke om hun fikk artium, for hun har vel ikke studert noe.

Jeg tror søstra mi fikk artium, men hun har ikke studert noe hun heller.

Uten at jeg vet hvorfor.

Men men.

Men Christell, er nok ikke den skarpeste kniven i skuffen alltid.

Så jeg synes det var ganske bra av henne, å klare å komme inn på almen, og klare artium, eller nesten klare det, for det er ganske vanskelig matte og sånn, på almen, det vet jeg, for jeg hadde matte valgfag tredje året på handel og kontor, og vi hadde også et eller to mattefag, på ingeniørhøyskolen i Oslo, i 2002 og 2003.

Diskret matematikk og statestikk, og noe andre greier, mener jeg å huske.

Så jeg synes det var bra av Christell å klare det såpass bra på almenn.

For hun er ikke så smart tror jeg.

Hun var sånn den siste i klassen, som lærte å lese undertekstene på tv-en, husker jeg, fra da jeg var på besøk hos Haldis, noen ganger, noen søndagskvelder.

Det var et program på NRK, blant annet.

Hvor en nordmann, dro rundt på alle fornøyelsesparkene, i USA.

Waterworld, og Disneyworld, og alt mulig.

På begynnelsen av 80-tallet.

Og det programmet pleide jeg å se på nede hos Haldis, sammen med fattern og Haldis og Christell og Pia da, noen ganger.

Christell var litt bortskjemt.

Så hun sa sånn, noen ganger, når det programmet, eller andre program, var på engelsk.

Så fulgte hun med på programmet.

Men hun var litt bortskjemt.

Og klarte ikke å lese så raskt.

Så hele tida, så var det bare, 'hva stod det nå?'.

Så måtte Haldis eller fattern eller noen fortelle da.

Det var nok sikkert hele kvelden det, at Christell sa det.

Det virka sånn.

Uten at jeg noen gang pleide å sitte der hele kvelden.

De tolererte meg nesten, hvis jeg satt helt stille, langt bak i rommet, i den bakerste sofaen.

Men det var bare noen få ganger jeg satt der, og da bare noen et eller to tv-program av gangen.

Tom-Ivar, var også med en gang, husker jeg, og så TV der.

Det må ha vært mens jeg og Tom-Ivar og Christell og Gry og Pia, var nesten en gjeng, på begynnelsen av 80-tallet, før Christell traff noen gutter som hun gikk på kino med i Svelvik osv.

Men, det jeg husker nå da, var at jeg og Christell, i 1988, gikk gjennom Strøget i Drammen.

En sånn gågate, eller smug, med noen platebutikker i, og andre små butikker, på Bragernes i Drammen.

Under tak.

Og da var jeg 18 år, og Christell nettopp fyllt 16 år.

Så spurte hun meg, hvordan bursdaggave hun skulle kjøpe til en venninne i Drammen, som fyllte 16 år hun og da.

Og da kjøpte Christell kaktus, som hun tok av piggene på, og tredde en kondom over.

Det var visst vanlig gave, til jenter som fyllte 16 år, mente Christell.

Hun spurte meg om råd da.

Men jeg var ikke så flink til å kjøpe gaver til 16 år gamle jenter.

Så det ble vel til at hun kjøpte kaktus, mener jeg hun bestemte seg for, for hun skulle tre kondom over.

En annen gang, det samme året.

Så maste Christell så mye, at jeg måtte bli med henne på ungdomsdiskotek, i Drammen, på Skyline.

Det var greit, jeg ble med henne.

Men jeg ville ikke danse med henne, foran alle folka i Drammen.

Faren min, var liksom sammen, med mora hennes, så det synes jeg var litt rart.

En annen gang, så skulle hun ha meg med på en pub, på Bragernes.

Hun var bare 16 år, men hun var så pen og så eldre ut, så hun fikk servert øl.

Hun hadde så store og fine fordeler, må man vel si, så hun hadde ikke noe problem å få servering.

Noe sånt.

Så vi satt der, og drakk øl da.

Ved et bord.

Og jeg ble skikkelig full, og Christell var skikkelig hyggelig faktisk.

Det virka som om hun hadde sitti sånn og drikki der, mange ganger før.

Eller på samme måten, i andre puber eller steder.

Og drikki øl.

Enda hun var bare 16 år.

Og Christell føler seg veldig hjemme på sånne puber eller kneiper, og får andre til å føle seg hjemme og.

Det husker jeg fra da vi var på den puben i Drammen i 88, og også i år 2000, eller når det var, da jeg og søstra mi og Christell, dro på tre utesteder i Oslo.

Først tre brødre, i Karl Johan.

Så skulle Christell treffe Mathias, som kom med toget fra Stockholm.

Christell var så pen og vellykket osv., nesten som en amerikansk jente.

Så hun hadde omtrent alltid type.

Mens jeg og søstra mi, vi var ikke så vellykket.

Vi var ikke som om vi var amerikanske.

Vi var vel mer som om vi var norske, eller franske, eller noe kanskje.

Eller ihvertfall ikke så vellykkede.

Når man ser på det overfladisk i hvertfall.

Da var vi kanskje mer som fra øst-europa, jeg og søstra mi, når det gjaldt hvor mye klær vi fikk osv.

Mens Christell var som om hun var fra Amerika, når det gjaldt hvor mye klær og ting, og hvor vellykket hun så ut.

Noe sånt.

Så hun hadde ikke noe problemer med å få seg kjærester, vil jeg tro.

Det var vel mer sånn, at hun måtte begrense seg, å være snill pike, for at det ikke skulle bli for mye av det gode.

Sånn tror jeg nok det var.

Men men.

Men vi satt først på tre brødre.

Så kom Mathias med toget fra Stockholm.

Da gikk vi på pub, i Østbanehallen, var det vel, den ved utgangen der nesten, var det vel.

Jeg tror det var Østbanehallen.

Eller var det Oslo S.

Det var kanskje Oslo S.

Jeg har ikke pleid å gå så mye ut, på Oslo S., men Christell virket som at følte seg hjemme der.

Hun virka veldig hjemme på puben i Drammen i 1988 og.

Så hvordan hun har blitt så bevem på puber, det vet jeg ikke.

Men mora hennes, Haldis, hun er så flink til fylle på med øl, når man drikker.

Jeg drakk en gang, da jeg bodde i Oslo, og besøkte dem i Drammen, i vannsengbutikken.

Så klatra jeg opp noe stillas, for dem pussa opp den bygningen, som var i sånn gammeldags jugend-stil.

Var det vel.

Så det stod om det i avisa, Drammens Tidende, at fattern tulla litt med bygningen, for den måtte pusses opp i følge det byantikvaren sa da.

Noe sånt.

Men da ringte jeg på, men de svarte ikke.

Men jeg klatra opp stilaset, til 2. etg.

Og da satt han revisoren til fattern, tror jeg, som bodde i Olleveien, på Bergeråsen, mener jeg å huske.

Han satt og drakk der.

Og fattern da.

Og jeg fikk også noe øl, av Haldis.

Og hun er så god til det, å servere øl, på en behagelig måte, sånn at man mister tellinga, på hvor mye man drikker, men man blir i veldig godt humør.

Og Christell var også veldig hjemme, på den puben i Drammen, og med å drikke der.

Så hvor hun har plukket opp det, det vet jeg ikke, men kanskje fra mora si.

Eller fra venner og byen.

Noe sånt.

Så, da vi skulle hjem, så var vi drita fulle, jeg og Christell, i 1988.

Men da var hun sammen med Iver.

Som sammen med kameratene sine.

Som søstra mi kallte stripe-gjengen, for alle gikk med stripede gensere, på Sande VGS.

Men vi hadde masse øl innabords.

Så da bussen stoppa i Svelvik.

Så venta bussen, ekstra lenge, på et buss-stopp, på andre sida av Svelvik-senteret der, mener jeg det var.

Så spurte Christell om hun kunne gå for å tisse da.

Jeg satt og holdt meg jeg og.

Men det var ikke så langt til Berger.

Men da Christell skulle tisse, og bussen skulle stå der mens hun tissa.

Da tenkte jeg, at da orker ikke jeg å sitte å holde meg lengre, pga. av all øllen osv.

Så da gikk jeg også ut for å tisse.

Men da sa Iver, at, skal du kikke nå da.

Men det var jo mørkt.

Og jeg hadde vært bortpå Christell nok før.

Som da jeg lå oppå henne i senga hennes, og klinte i en halvtime osv., mange år før det her.

Og også mange år før det her, før Christell og Nina kom i puberteten.

Da de var åtte år kanskje, og jeg var ti.

Så bada de nakne, i et sånt plastbasseng, nede hos Haldis.

Så dukka jeg opp der, og satt på terrassen med fattern og Haldis.

Så begynte Christell og Nina, å løpe ut av bassenget, nakne, og tilbake, liksom før jeg skulle klare å se dem nakne da.

Og Christell hadde, på den samme terrassen, fått en edderkopp på seg en gang.

Og revet av seg genseren, rett foran tryne på meg, sånn at jeg skikkelig fikk se de fine puppene hennes, som hun hadde fått seg da, kanskje sommeren før vi var på puben.

Noe sånt.

Så at jeg gikk av bussen, for å smugkikke på Christell.

Nei, det var ikke sånn i det hele tatt.

Jeg var liksom forbi det stadiet der, hvor sånt var morsomt.

Det var sånn at jeg og Christell, hadde vel et mer modent forhold, eller hva man skal kalle det, enn at vi brydde oss om sånn smugkikking osv.

I hvertfall fra min side.

Så hvor Iver hadde fått det fra, at jeg gikk av bussen, for å smugkikke på Christell.

Det vet jeg ikke.

Men om det her kan ha vært noe plot eller noe.

Og den dansinga på Park også var noe plot, for jeg husker en engelsk DJ der, begynte å si at jeg var homo, på engelsk, på en lur måte.

Over høytalerne.

Siden Christell stod der, og vinka på meg, på dansegulvet.

Men jeg synes ikke det var riktig, at jeg skulle danse med stesøstra mi, foran alle folka i Drammen.

Hvis hun ikke hadde vært stesøstra mi, så hadde jeg gjort det.

Men det kan lett bli rykter, av sånt noe, så det gadd jeg ikke.

Så sånn var det.

Så Christell var ikke noe uskyldighet, da hun var 16.

Men vi festa også litt sammen, i huset til Jan, på Rødgata i Drammen, det året.

Og da skulle Jan på ferie i utlandet, i en måned, eller noe, like etter jul, eller noe.

Og da, tulla Eirik Thorhaldson, med Jan, at det var ikke sikkert, at søstra hans, Christell, ikke var jomfru, når han kom tilbake.

Og det prata dem også om, en av kameratene til Jan, da dem stod utafor, han og Christell, og også meg, og røyka, eller noe.

Og da sa Christell at hun var jomfru.

Eller jeg spurte, hvorfor ikke det da.

Av samme grunn som deg.

Sa Christell.

Så hun mente at både jeg og henne var jomfru da.

Men da hadde jeg nettopp pult hun Nina Monsen, en måned eller to før, så det stemte ikke.

Men det trodde jeg Christell måtte ha visst.

For det var hun som dro meg med opp, til Nina Monsen, den dagen.

Da hun var på besøk fra Romsås, på en planlegningsdag, eller noe.

Noe sånt.

Så om alle de her episodene var noe plot, fra Christell.

Det er mulig.

Det var vel også den jula, vi var hos Solveig, på Holmen, i Oslo.

Og hvor Christell dukka opp i en sånn undertøy-body, på rommet mitt, etter at jeg hadde lagt meg.

Så det her minner litt om noe plot fra Christell.

Og det året her, dro hun med meg på Fremad i Selvik, hele tiden.

For å få meg opp i stry, muligens.

Med kusina mi, Lene, som var døv.

Og da var det noe mafia-møte, eller noe, hos onkelen min Håkon, den samme dagen.

Og etter at vi satt i den første puben, på Oslo S.

Så ville Christell at vi skulle flytte oss til en annen pub, på Oslo S., i 2. etage, opp en trapp osv.

Så det her var rart.

Jeg spurte hvorfor.

De svarte ikke.

Så hvorfor vi skulle flytte oss til den andre puben, uten noen forklaring.

Det lurer jeg på.

Det skal jeg ikke si at jeg skjønner helt sikkert enda.

Men det er kanskje noen andre som gjør det.

Det er mulig.

Vi får se.

PS 2.

Og hvis Christell ikke visste at jeg hadde tulla med Nina Monsen, så er jeg ikke sikker på, om hun kunne se det på ansiktet mitt, da hun sa, av samme grunn som deg, at ingen av oss liksom hadde hatt sex da.

For jeg og søstra mi, var på ferie hos onkelen vår i Son, engang, da vi var kanskje 11-12 år, eller noe.

Og da lærte onkelen vår oss, å spille poker, med fyrstikker da.

Og da skal man ha sånn poker-fjes osv.

Så fra det, eller fra noe annet, så har vel jeg lært å prøve å holde meg kald, sånn at man kanskje ikke alltid kan lese trynet mitt, hvis noen prøver på det, å prøver å lese tankene mine i hue, og tror at dem står skrevet på tryne mitt.

Det er mulig at folk tror at de kan gjøre det.

Hva vet jeg.

Det er i hvertfall noe kødd med politiet.

Og hva det kan komme av, det vet jeg ikke.

Men jeg tar med om alt mulig, så er det mulig at jeg får med noe som kan ha noe med denne køddinga fra politiet å gjøre.

Det er mulig.

Vi får se.

PS 3.

Jeg skrev, at da jeg var i militæret i 92/93, så gikk Christell på noe privatskole i Oslo, og tok opp noen fag osv., fra almenn i Sande eller Holmestrand, eller hvor hun gikk igjen.

Det var vel kanskje på Bjørknes, eller noe.

Den skolen lå i hvertfall like ved Steen og strøm der, i hvertfall ikke så langt unna, på samme side av Karl Johan.

Jeg tror det var den fredagen, som vi stod parade i Karl Johan, under åpningen av Stortinget, i 92.

Den gangen Kongen og Kronprinsen kjørte forbi, på vei tilbake til slottet, og Kongen så meg så stygt i øya.

Christell har jo alltid vært veldig pen, så jeg tenkte at det hadde kanskje vært greit å sett henne da, for å slippe å tenke på han Kongen eller noe.

Hva vet jeg.

Men jeg ringte i hvertfall skolen hennes da, og spurte når hun slutta.

Man blir jo ganske hjernevaska, under rekruttperioden, i militæret, så det var vel ikke alt fra oppveksten min, som jeg hadde så langt fremme i bevisstheten.

Men jeg huska jeg var på en øvelse, i Elverum, på leirområdet, og da satt vi i en strømgate, på leirområdet, på Terninmoen, en natt, på høsten.

Og da, så var patruljen vi var på, ledet av sersjant Johansen, den var gått vill.

Så satt vi i strømgata der, og slappa av litt, etter å gått vårs vill, i timesvis, mitt på natta.

Og da så jeg noe stjerneskudd.

Og da tenkte jeg på en gang, da jeg og Christell, gikk opp fra Haldis, og opp til meg i Leirfaret, da vi var sånn i begynnelsen av tenårene, eller noe.

Og da var det noe stjerneskudd, så sa jeg det til Christell da, men hun så det ikke.

Men da kom jeg på henne da, når jeg så de stjerneskudda, da patruljen hadde gått rundt og surra, halve natta.

Så kom jeg tilbake til teltet, og da var han lagfører Warming og Co, de lå og sov der, og det var ikke noe ledig plass.

Jeg ville ikke legge meg oppå dem heller.

Og jeg var veldig sliten, etter patruljen.

Så jeg la meg utafor teltet.

Så sparka Andresen liv i meg, noen timer seinere, når det var morgen.

Men da, var det sånn, at før det, så frøys jeg, og skalv.

Så slutta jeg å fryse.

Da tror jeg det var sånn, at jeg nesten hadde frysi i hjel.

Muligens.

Så var det neste jeg huska, at han Andresen sparka i meg.

Og da var jeg nesten vanlig.

Untatt at jeg var veldig sliten.

Da lurer jeg på, om jeg nesten frøys ihjel.

Men det skal kanskje mer til.

Men jeg huska ikke alt fra oppveksten og sånn da, for det militærgreiene tok så mye tid og krefter osv.

Men jeg huska det vel egentlig.

Eller jeg kom plutselig på Christell igjen da.

Da jeg så de stjerneskudda osv.

Jeg visste at hun gikk på skole i Oslo da.

Så jeg gikk dit etter åpninga av Stortinget da.

Jeg ringte og hørte når Christell var ferdig.

Så stod jeg og kikka litt utenfor skolen.

For vi slapp å dra tilbake til Elevrum, den dagen.

Vi bare sendte våpen og bajonett, med de som skulle tilbake til leieren.

Men jeg klarte ikke å se Christell der, utenfor skolen.

Og jeg synes kanskje jeg var litt dum og, som stod der og så på de som gikk ut.

Så jeg dro bare på McDonalds eller noe.

Og kjøpte noe mat på Rimi sikkert.

Så dro jeg hjem på Ungbo, på Ellingsrudåsen da.

Og spiste noe tortilla-chips, og Grandiosa, og coca-cola og brødskiver med ost og skinke og sånn.

For jeg fikk skikkelig appetitt av alt det strevet i infanteriet.

Så jeg spiste sikkert masse mat, etter at jeg kom hjem, selv om jeg hadde vært på McDonalds også.

Det vil jeg nok tro.

Så sånn var vel det.

PS 4.

Da han Andresen sparka liv i meg, om morgenen, etter den patruljen, på øvelsen, på Terningmoen.

Da måtte jeg nesten kikke en gang ekstra.

For jeg var litt overraska, over at jeg i det hele tatt våkna opp.

For jeg trodde egentlig at jeg kom til å dø, da jeg lå der, og slutta å fryse, og sovna inn.

Så da ble jeg litt overraska, at jeg klarte å våkne, og at jeg fortsatt var i live osv.

For jeg var så sliten, så jeg orka ikke å kjempe imot, jeg bare sovna inn, utenfor teltet.

Men da han Andresen sparka liv i meg, så hadde jeg sovet noen timer da, så da var det ikke noe problem å fortsette.

Så det var litt rart.

Men det var ikke noe artig å være reserve, i hvertfall ikke på laget til Warming.

For nestlagfører Henriksveen, han bare sendte reservene på vakt hele tida, og dytta meg litt og husker jeg.

Men noe ag, eller noe.

Så da var man ikke menneske da, fikk jeg inntrykk av, hvis man var reserve.

Men hvem som ble reserve, eller ikke, det var vel mye bestemt av tilfeldigheter også.

Så å la noe sånt system, i militæret, bestemme hvem som er mennesker, eller ikke.

Det synes jeg er litt idiotisk.

Men det sier kanskje litt om Henriksveen osv., og Warming og dem, som bare breia seg, i teltet, og ga faen.

Om dem ga faen, eller var så trøtte at dem ikke våkna.

Hva vet jeg.

Men jeg våkna ihvertfall igjen, så jeg skal ikke klage.

Og han Andresen, fra Guldbrandsdalen osv, han var en artig kar.

Så han klarte å dimme, etter noen måneder der.

Jeg synes det var greit, å bli ferdig med militæret, så det klarte jeg.

Men det tok litt krefter, for det var mye kødding med reservene osv., fra befal og medsoldater, og annen kødding der.

Men jeg kom meg gjennom det da.

Men jeg var vel ikke samme person da, etter militæret.

Men jeg var ikke helt meg selv, før militæret heller.

For jeg hadde ikke så mange venner osv., på den tida, på Ellingsrudåsen.

Så jeg skal ikke klage.

Jeg ble i hvertfall ferdig med det.

Men at folk må i det greiene der, da mister dem jo mye kontroll på utdannelse osv.

I hvertfall gjorde jeg det.

Men man kan vel ikke ha kontroll på alt.

Som livet sitt osv.

Det er vel for mye forlangt.

Det skjønner jeg at det er noen andre som nok tar seg av.

Så sånn er det.

Noen i Sandefjord tror at det er en link mellom Illuminati og Kongen. (In Norwegian).

http://www.google.no/search?hl=no&q=illuminati%20%2B%20norwegian%20king&btnG=S%C3%B8k&meta=

Flashback til 9. klasse. (In Norwegian).

Nå fikk jeg flashback, til 9. klasse på ungdomsskolen.

Det var slags isfront, det året, mellom meg og resten av klassen.

Odd Einar Pettersen, på signal, virka det som, fra Geir Arne Jørgensen og Ditlev Castelan, mine uvenner på Sand, der hvor jeg gikk forbi hver dag, for jeg spiste mat hos farmora mi.

De ga Odd Einar signal, så satt Odd Einar seg på fanget mitt.

Jeg likte ikke sånn tull.

Odd Einar, dukka opp i klassen vår, i 7. klasse, eller noe.

Og han var 90 kg, kanskje, i 7. klasse.

Han var som en fullvoksen mann, da han var 13 år, vil jeg si.

Så da han var 15 år da, så satt han seg oppå fanget mitt, i et friminutt, høsten i 9. klasse.

Jeg veide kanskje 50 kg.

Noe sånt.

Jeg var en av de mest pinglete i klassen.

Så satt han Odd Einar, som veide ca. dobbelt så mye.

Han satt seg oppå fanget mitt, der jeg satt ved pulten min.

Jeg fulgte litt med på han, for det var mye mobbing og krangling osv., som skjedde i friminuttet, i klassen vår.

Så jeg la merke til dette, at Geir Arne og Ditlev, de ga Odd Einar noe slags startsignal.

De nikka med hue.

Som for å få han til å starte en plan.

Så om Odd Einar var under kontroll, av de her, mer eller mindre, pøblene, eller hva man skal kalle de, Geir Arne og Ditlev.

Det kunne kanskje virke sånn.

Han Odd Einar, var jo dobbelt så tung, som meg, så jeg klarte ikke få han vekk.

Jeg prøvde å hive ranselen min, på han osv.

Men det var ikke så mye jeg kunne gjøre, siden han jo satt bom fast, oppå fanget mitt.

Som en veldig stor jente, vil jeg si.

Men jeg synes det her var litt for spesiellt.

Han Odd Einar, var som et barn, må man vel si, sperret inne i en overdimensjonert mannskropp.

Noe sånt.

Han var rimelig ekkel, må man vel si.

Noe sånt.

Jeg fikk tatt igjen en gang på han.

Han sa at Drammens Is, hadde en ny is, som het pen-is.

Så sa jeg, de har en annen ny is også, Odd Einar.

Hva er det da, sa Odd Einar.

Så sa jeg Odd-is.

For han ble kallt Oddis.

Han sa en gang, at jeg var flink på skolen, men jeg var ikke så smart mente han.

Jeg var sånn, at jeg var lett å overkjøre osv.

Eller hvordan skal forklare det.

Lett å vinne over i diskusjoner osv., tror jeg han mente.

Noe sånt.

Så da tenkte jeg, at jeg fikk prøve å være litt rappkjefta jeg og da.

Så det var derfor jeg sa det her om Odd-is osv., siden han Odd Einar hadde fremstilt det, som at jeg var litt dårlig, til å ta igjen og krangle og diskutere med folk osv.

At jeg var litt dum, eller dum-snill, var det kanskje han mente.

Noe sånt.

Men den gangen han satt på fanget mitt, da synes jeg at det her gikk litt vel langt.

Så jeg dro hjem fra skolen, midt på dagen.

Det var kanskje 3-4 timer igjen.

Jeg tenkte at jeg behøvde ikke å være på skolen, når det sitter en 100 kg's overdimensjonert pubertsgutt oppå fanget ens osv.

Da har man lov å dra hjem, tenkte jeg.

Så det gjorde jeg.

Da traff jeg Nina Monsen, som hadde høstferie, eller noe, på skolen sin på Romsås, og begynte å mobbe meg, fordi at jeg hadde skulka skolen osv.

Noe sånt.

Men Geir Arne og Ditlev, de sa til de andre i klassen, at jeg hadde beskyldt dem, for å være med på det her, ugrunnet.

For det ble jo sånn, at jeg måtte møte på lærerværelse, for å forklare fraværet osv.

Så da sendte klasseforstander Aakvåg, han sendte meg til hun Enger-dama, som var, hva heter det, sosial-ansvarlig, eller noe sånt.

Det måtte hun ta seg av, sa Aakvåg.

Han ville ikke høre omtrent, på hva som hadde skjedd.

Jeg forklarte til hun Enger-dama, at Odd-Einar, hadde gjort det her på signal fra Geir Arne og Ditlev.

Jeg var fortsatt sinna, så jeg sa vel bare, at de var med på det.

Og det var dem, vil jeg si, siden jeg så jo, at de ga et slags startssignal, til Odd Einar.

Så fortalte jeg vel også i samme slengen, til hun Enger-dama, at Geir Arne, eller Gærry, som han ble kallt, og Ditlev, hadde skyti etter meg, med luftgevær, en gang, da jeg gikk fra Bergeråsen, til Sand, for å spise hos farmora mi, på Sand der.

Da hørte jeg luftgeværkula, forbi øra, snudde meg, og så Gærry og Ditlev, ligge oppi skråningen der, på venstre side av veien, ved noe hus og sånn der, like før jeg kom til butikken der, på Sand.

Så det fortalte jeg hu Enger, i samme slengen, siden jeg var irritert på dem her da, Ditlev og Gærry og Odd-Einar.

Dem var fiendene mine, fra før.

Og jeg hadde slåss eller krangla mye, spesiellt med Gærry, helt siden tredje klasse.

Jeg kjente egentlig Gærry, fra før, at jeg flytta til Bergeråsen.

For det hendte jo, at jeg var på ferie, på Sand og Bergeråsen.

Og jeg husker en gang.

Det må ha vært 7 årsdagen, eller 8 årsdagen min.

Da hadde Ågot stellt istand bursdagselskap til meg.

Farmora mi.

Og da inviterte jeg Geir Arne, for han bodde like ved Ågot, så jeg hadde leika litt med han.

Dette her var mens jeg fortsatt bodde i Larvik.

Men var på ferie om sommeren, på Berger da.

Men Geir Arne ville ikke komme i bursdagen min.

Men noen andre folk, kom i bursdagen, som farmora mi, hadde invitert.

Jeg lurer på om det var hun dama som hadde kiosken før, hun Liv, som hadde kiosken, på 70-tallet, der hvor Sandbu Tepper, ble bygget på 80-tallet, mellom Jensen Møbler, på Sand og riksveien.

Jeg tror det var hun Liv, som hadde noen unger, eller barnebarn, som kom i bursdagen min.

Men han Gærry, ville ikke komme.

Dette her må ha vært 7 eller 8 årsdagen min.

Gærry hadde bursdag to dager seinere enn meg, husker jeg, så jeg er to dager eldre enn han.

Dem bodde like ved der farmora mi bodde, i veien ned til Snippen der.

Jørgensen heter dem.

Og fattern advarte meg seinere mot han Gærry, for den Jørgensen familien, var ikke noe bra.

Det var et eller annet med Jørgensen familien da.

Så fattern synes dem var dårlige folk.

Skjønte jeg da jeg flytta til Berger, da jeg var ni år da.

Men på syv eller åtte års dagen min, så ville ikke Gærry komme.

Det er mulig dem feira bursdagen min, to dager seint eller noe, sånn at det var på bursdagen hans.

Jeg er ikke sikkert hvordan det var.

Men det var kanskje fordi han hadde bursdag selv, at han ikke ville komme på bursdagen min.

Hva vet jeg.

Men ihvertfall.

Etter det her, og etter at fattern advarte meg mot han, så blei vi uvenner da.

Så vi krangla og slåss ganske mye, oppigjennom årene.

Gærry hadde en gjeng.

Med han Jan Stadheim vel.

Og sønnen til han som hadde Sandbu Tepper, Jan Rune, eller noe.

Men de her var ganske fredelige.

Og Gærry var vel ikke så tøff selv heller.

Så selv om dem var en gjeng, så turte dem ikke å angripe meg.

Men det var heller sånn, at han spredde rykter om meg, og sånn da.

Det var også det dem gjorde, i 9. klasse.

Han og Ditlev.

Dem sa at jeg hadde beskyldt dem, uten grunn, for å være med på det, at Odd Einar satte seg på fanget mitt.

Og hadde nekta til Enger-dama, på at dem hadde vært med på det her da.

Men jeg så jo, at dem hadde gitt Odd-Einar et startsignal da, som jeg skjønte det, så jeg synes det virka klart, at Gærry og Ditlev, måtte ha vært med på det.

Så etter det her, så var det nok mange rykter som gikk rundt i klassen osv.

For jeg prata nesten ikke med folk, i klassen, resten av skoleåret.

Det var liksom en slags front der.

Jeg hadde kjøpt sånn metalldetektor, på postordre, sommeren før det her, var det vel.

Det må ha vært sommeren 1984 eller 85.

Og da hadde jeg med den metalldetektoren, da jeg og søstra mi, dro på ferie-besøk, en ukes tid, til bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn.

Dette var et par år kanskje, etter at bestefar Johannes hadde dødd, på ferie i Spania.

Men bestemor hadde fortsatt det gamle huset.

Så da fant jeg en kniv, var det vel, i hagen der da.

Og en nøkkel til en bod, som Johannes hadde mista, så bestemor ble lei seg, da jeg fant nøkkelen, for da ble hun minnet på at Johannes hadde leita lenge etter den nøkkelen da.

Så sånn var det.

Jeg tror det var den kniven.

Eller en annen kniv, etter bestefaren min, tror jeg.

Da ble den mobbinga så mye på skolen, at jeg tok med en kniv, fra bestefar Johannes, tror jeg det var.

Hvis det ikke var onkelen min Martin sin kniv.

Noe sånt.

Og stod med den, i inngangspartiet til ungdomsskolen.

Et av årene vi gikk der, på ungdomsskolen i Svelvik, så kom vi på skolen en mandag.

Og da hadde noen kjøpt masse kulturmelk, og drikke-yogurt, og forskjellig.

Mange litre.

Og klint utover dørene til ungdomsskolen osv.

Hele inngangspartiet til skolen var klint inn med sur melk og drikkeyogurt osv.

Og det syntes vi var artig.

Det var en kjedelig skole å gå på, med mange sure lærere.

Vi likte ikke lærerne, det var sånne litt sure sosialister osv.

Aakvåg, klasseforstanderen vår, var vel en av de sureste.

Det var liksom sånn, at lærerværelse, det var ikke et sted man gjerne gikk, for der var det bare sure lærere.

Som hadde sine diskusjoner og fraksjoner osv. sikkert, over kaffekoppene.

Noe sånt.

Men iallefall.

Det dukka ikke opp noen inspektør-lærer, i det friminuttet, da jeg stod med kniv, i inngangspartiet, til ungdomsskolen der.

Det var to sett med ytterdører, til skolen.

Antagelig for at varmlufta ikke skulle forsvinne.

Noe slags sluse-greier, for å unngå varmesvinn, kanskje.

Noe sånt.

Og mellom de settene med ytterdører.

Der stod jeg med kniv da, og var forbanna, for jeg ble så mye mobba.

Så sa Rune Bingen, at han var ikke redd for meg.

Så utfordret han meg da.

Om jeg turte å stikke han osv.

Han var ikke redd for meg, selv om jeg hadde kniv og sånn da, sa han til de andre.

Og jeg er vel sånn, at selv om jeg var dritt forbanna, og veldig sinna, og ganske desperat, pga. all plaginga, i klassen.

Så er jeg vel sånn, at jeg vel aldri helt mister kontrollen.

Så jeg var kanskje ikke så farlig, selv om jeg stod der med kniv, og var sinna og veldig irritert, pga. den her mobbinga.

Jeg var så desperat, at jeg tok med kniv på skolen, og ikke klarte å snakke, men bare tok fram kniven, som en advarsel.

Og etter det her, så ble det litt bedre.

Men da sa vel Gærry og Ditlev, til alle, at jeg hadde blitt gæern da.

Noe sånt.

Men da fikk jeg i hvertfall være i fred.

Ingen turte å sette seg på fanget mitt, eller noe sånt, etter det.

Og da synes jeg det var greit.

Aakvåg, angrep meg, for at jeg hadde meldt meg ut av klassen, på slutten av skoleåret.

Men det var en front der, som ikke var mulig å gjøre noe med, uansett.

Og ungdomsskolen var jo snart ferdig.

Og jeg skulle begynne på handel og kontor, på videregående, i Sande.

Så å prøve å fikse noe sånt, når Gærry og Ditlev, hadde sagt til folka at jeg var gæern, og tydeligvis, hadde noe kampanje, mot meg, som gikk ut på å legge planer osv.

Det hadde ikke vært verdt bryet, mener jeg, å prøve å bli et vanlig medlem i klassen, de få ukene og månedene som var igjen av ungdomsskolen.

Da fantes det nok mye mer fornuftige ting, å bruke tiden på.

Som var mer sannsynlig, å gi resultater tilbake, for tiden man brukte på det.

Så derfor ble det sånn.

Men det var ikke like ille, hele skoleåret.

De siste månedene, så ble det litt bedre.

Jeg synes ikke det ble bedre av å prate med hun Enger-dama.

Jeg var ikke så flink til å forklare, til henne.

Så da hun dukka opp, i klassen, i et friminutt, og ropte nesten til meg, fra døra til klassen, gjennom klasserommet, om det gikk bedre nå.

Mens halve klassen satt og hørte på.

Da ble jeg drit sur.

Da bare kjefta jeg på henne, sånn så hun forsvant.

For jeg synes ikke det var tid og sted, å diskutere sånne personlige ting, foran halve klassen osv.

Hun hadde sagt før, at hun ikke kom noen vei, med Gærry og Ditlev, og vel også Odd-Einar.

De bare nekta.

Men de var veldig opptatt av, at jeg måtte få straff, for å ha skulka skolen.

Det var de veldig opptatt av.

Og sa vel at det var urettferdig da, at jeg ikke ble straffa, for skulking osv.

Men, jeg synes ikke at jeg hadde plikt til å være på skolen, når sånne overforvokste klumper av noen tenåringsgutter, setter seg på fanget mitt, og later som at de er en stor dame, i friminuttet.

Nei, da mener jeg, at sånt, det behøvde jeg ikke å finne meg i.

Så derfor dro jeg hjem.

For å markere ovenfor skolen og klassen osv., at sånt fant ikke jeg meg i.

Da var jeg så forbanna på hele skolegreiene, at da bare dro jeg hjem.

Så, hvis skolen ikke kunne forhindre, at sånne kjøttklumper, setter seg på fanget, til elevene, i friminuttene.

Så synes jeg ikke skolen kunne forlange, at man skulle oppholde seg der heller.

Sånn tenkte jeg.

Men Ditlev og Gærry, de hadde ikke noe problem, med å takle møtene med lærerne osv., om den episoden.

De ble ikke nedtrykte, av å få oppførselen sin tatt opp i møter, med hun Enger-dama osv.

Så det var nok ganske tøft klima i klassen.

Og lærerne, og hun Enger-dama, osv., var nok ikke helt på høyden.

Det var nok ikke de som hadde kontrollen i klasserommet vårt.

De hadde nok ikke så mye respekt.

Så sånn var det.

Jeg bodde jo aleine, på Bergeråsen.

Så ingen brydde seg om, om jeg kom meg på skolen, eller ikke.

Så, det hendte vel, sånn i hvertfall en dag i uka, at jeg forsov meg, eller ble hjemme hele dagen.

Men sånn å dra hjem, midt på dagen, fra skolen, det gjorde jeg bare en gang.

Da den episoden jeg nevnte skjedde.

Men f.eks., på idrettsdagen, våren 1986, det samme skoleåret.

Da forsov jeg meg, et par timer vel.

Så da jeg kom med bussen, til Svelvik.

Så gikk jeg av bussen, på bussholdeplassen, ved ungdomsskolen da.

Og da var Rune Bingen, og Frode Holm, tror jeg, og muligens også Sten-Rune.

Noe sånt.

Dem var på bussholdeplassen da.

For det var idrettsdag, og dem hadde vel bare gjort noe tull, og fått registrert at dem hadde møtt opp.

Og var på vei tilbake til Berger.

Så sa dem til meg da, at bli med tilbake til Berger da.

Og jeg var jo i litt rabagast-humør, det skoleåret her.

For jeg måtte nesten være litt tøff.

For jeg måtte jo prøve å stå opp, mot den her mobbinga, fra Ditlev og Geir Arne og Odd Einar, osv.

Så jeg synes det hørtes ut som en artig ide.

Istedet for å måtte tråle gjennom utkanten av skoleområdet, etter en eller annen lærer, sikkert fra en annen klasse.

Som jeg ikke visste hvor var, hva het, og hvordan så ut.

For å registrere noe greier.

Det var litt difust, hva man egentlig skulle gjøre, på den her idrettsdagen.

Det var at man måtte gå rundt der, og spørre masse folk, om hva det var man egentlig skulle gjøre.

Men jeg var jo på bussholdeplassen, og kunne nesten ikke si til Rune Bingen og Frode Holm, og Sten Rune og dem.

At nei, jeg gidder ikke å bli med tilbake til Berger.

Nei, kan ikke dere heller istedet fortelle meg, hvor han læreren fra Svelvik står, og hvordan han ser ut, og hvordan jeg skal gå frem for å skrive meg på, og så snike meg unna så fort som mulig osv.

Nei, det ble for mye.

Da hadde jeg sikkert blitt mobba enda mer.

Så da bare ble jeg med bussen tilbake til Berger.

Den bussen kom like etter.

Men da skulle de her folka fra Berger, si det, seinere, hvis jeg fikk problemer, at jeg hadde faktisk vært på idrettsdagen.

Så noen uker senere, da Aakvåg angrep meg.

På en morsk måte, at jeg ikke hadde vært på idrettsdagen.

Så sa jeg, at jeg var der jeg.

Så sa jeg ikke noe mer.

Jeg gadd ikke å se bak ryggen min, engang.

Jeg var ganske kald.

Så sa Aakvåg vel, at det stod noe annet i hans papirer, eller noe.

Men da sa de Rune Bingen og Frode Holm og Sten-Rune osv. vel.

At, jo han var der han.

Så da måtte Aakvåg gi seg gitt.

Så det var ikke så ille, at f.eks. alle i klassen heller ville støtte Aakvåg, enn meg.

Så det kunne ha vært værre da, det må man vel si.

Og da begynte også de jentene fra Svelvik i klassen.

Jeg tror det var Line Nilsen, og Jeanette Aunli, heter hun vel, osv.

De begynte å diskutere hva det var som skjedde nå da.

For de hadde vel fått høre det her med da Odd-Einar satt seg på fanget, og at Gærry og Ditlev, sa jeg hadde skyldt på dem, men at dem ikke var med på det.

Det hadde dem sikkert hørt.

Og sikkert det med at jeg stod med kniven i friminuttet, nede i første etasjen på skolen der, i et friminutt.

Og sikkert det med at jeg fikk hun Enger-dama, til å emigrere, fra klasserommet.

Så lurte dem på hva det var nå da.

Og da visste faktisk en Svelvik-dame.

Om det var Jeanette, eller noe.

At jeg hadde bare tatt bussen tilbake igjen.

Så lo dem litt da.

Dem synes vel det var artig, at det skjedde noe.

Noe sånt.

Jeg hørte de prata om det, mens Aakvåg prata med meg om det her.

Eller like etterpå.

Men jeg vet ikke om Aakvåg hørte det, at de Svelvik-jentene prata om det her.

Men han kunne vel ikke gjort noe uansett.

Så det var ganske velkjent, i klassen, det her, at jeg var i en slags krig, mot Odd Einar og Ditlev og Gærry.

Og også fler i klassen, dreiv å kødda med meg.

Det var vel ingen som var på min side, vil jeg si.

I hvertfall ingen som turte å støtte meg, mot Ditlev og Gærry og Odd Einar og dem.

Men jeg kjente en kar, i parallell-klassen.

For jeg hadde bordtennis og sjakk, som valgfag.

For jeg likte ikke tysk.

Jeg var litt skolelei, så jeg tenkte jeg fikk ta noe enkelt.

For jeg ville ikke sitte å pugge tysk.

Jeg ville ha litt kontroll, og da var det bedre synes jeg, å ta et enkelt fag.

Man fikk ikke karakter på valgfag, uansett.

Så da tenkte jeg, at da var det like greit, å ta noe enkelt noe.

Så fikk man mer tid, til å konsentrere seg om, de fagene, som faktisk telte, på opptak til videregående osv.

Så jeg tror jeg hadde bordtennis og sjakk, i enten ett, eller kanskje to år.

Det er mulig.

Så tilslutt, så ble vi så lei av bordtennis og sjakk, så vi hang for det meste bare i timene, og dreiv dank.

Så det var helt greit fag.

Det var litt kult, å ha noen slags fritimer og.

Jeg synes at man kan jo ikke bare strebe, med sånn tørr teori.

Det er greit å ha noen timer, som er litt mer laid-back og.

Det husker jeg, at var nesten som fritid, de timene der, så det var artig.

Og da var det ikke så mange fra Berger, som hadde det valgfaget der.

Så da ble jeg kjent med en som het Kenneth Sevland, var det vel.

Fra Svelvik da.

En av de byggefeltene der.

Ebbestad, eller noe sikkert.

Eller Mariåsen, eller hva heter det der.

Det er noen sånne byggefelt dem har, som ligger litt oppover vekk fra fjorden der.

Så det er litt obskurt, tror jeg, for noen fra Berger, å vite så mye om de byggefeltene der.

Det er greit å vite hvor de gatene i sentrum er.

Men de byggefeltene.

Det er noe Svelvik-greier, som man helst skal blande sammen, tror jeg, hvis man er fra Berger.

Og de feltene, har jeg alltid blanda sammen.

Så det tror jeg er like smart, hvis man er fra Berger.

Det samme med de byggefeltene, rundt Sande Videregående osv.

Det er greit å vite hvor de forskjellige stedene, som Kleivehagan, eller hva det heter, og Rølleshaugen, og sånn er.

Men å vite hvilket byggefelt, som ligger hvor, ved Sande der.

Nei, det blir litt suspekt, synes jeg, hvis man er fra Berger.

For det er bare noe Sande-greier, mener jeg.

Men sånn er det.

Det er kanskje greit å vite hvor et sånt felt er, men å skjønne alt det greiene der, det tror jeg er litt obskurt, hvis man er fra Berger.

Men samme det.

Det er mulig det er bare jeg som synes det.

Men samme det.

Hva skreiv jeg om.

Jo jeg kjente han Kenneth Sevland da, og noen andre folk, i bordtennis og sjakk-timene.

Så der var jeg vel som en vanlig elev, vil jeg si.

Men i klasserommet vårt, der prata jeg ikke med noen omtrent, hele skoleåret.

Han Kenneth Sevland, dukka opp i klasserommet vårt, en gang.

Og hun Linda Moen, hun skulle latterliggjøre han da.

Han hadde lyst hår, og digga Erasure osv.

Og Falco.

Og hadde vel lyst, krøllete hår vel.

Det her var hun Linda Moen, som stesøstra mi, Christell, hadde spurt meg om, om det var sant, at hadde barbert kjønnshårene sine, som et hjerte, det her året, eller året før.

Det var også samme Linda Moen, som pleide å hente sagflis, til kaninen sin, i siloen utafor verkstedet til fattern, på Sand.

Hun bare nevnte han Kenneth, også lo hun en sånn rå, rølpete latter.

Så han så vel ikke barsk nok ut for henne.

Sånn tolket jeg latteren hennes.

Enda hun hadde jo lyst hår selv.

Men, hun Linda Moen, hun hadde jeg aldri noen ordentlig samtale med.

Ikke engang en utveksling av ord, tror jeg.

I løpet av 8 eller 9 år, som vi gikk i samme klasse, på barneskolen, ungdomsskolen og videregående.

Hun bare kom med noen stygge glis, eller noe rølpete latter.

Så noen mer ufordragelig jente eller dame, enn henne, det tror jeg man skal leite lenge etter, for å finne.

Så sånn var det.

Jeg hadde jo vært på språkreise, i Brighton, med weekendtur til Paris osv. og.

Og bodd hos to forskjellige vertsfamilier, i Brighton, og på hotell i Paris, sommeren 1985.

Sommeren før det her klasseåret begynte, 9. klasse, da han Odd-Einar, på ca. 90-100 kg, satt seg på fanget mitt osv.

Brighton, var jo som en annen verden, og jeg var jo vant til å bo i Larvik, i sentrum der, i Jegersborggate, da jeg var 8-9 år, og også seinere, da jeg besøkte muttern og søstra mi der.

Så jeg trivdes med å bo i en by.

Så jeg var rundt i hele Brighton, i spillehallene, og pubene, og alt mulig.

Og bodde sammen med en svensk kar, fra Gøteborg, som dro meg med på puber osv., med en gjeng med svensker, som han kjente.

Så ble jeg raskt kjent i Brighton.

Selv om jeg ikke kom meg på skolen, de to første dagene.

Men det var artig å se seg rundt i Brighton osv.

Så jeg fortalte vel om den her ferien da, til han Kenneth osv., i Bordtennis og sjakk-klassen.

Så sa han, at han og to andre i klassen hans, fra Svelvik, skulle til Weymouth, sommeren 1986.

Så da ble det sånn, at jeg hang meg på den språkreisen.

For jeg fikk lov av fattern å dra.

Hvis det var noe jeg spurte om, så pleide jeg å få det.

Untatt ny sykkel, da apache-sykkelen min ble stjålet.

Da måtte jeg fikse Peugout-sykkelen hans, sa han.

Det var noe dritt med giret osv., som jeg ikke var så flink til å fikse.

Noe klin, som var rimelig umulig å fikse.

Man fikk bare masse olje på fingra, og det var noe uforståelige gir-wirere osv., som man måtte skjønne, men som var rimelig uforståelig.

Så det ble ikke noe sykkel.

Før jeg fant en gammel damesykkel, ved Jensen Møbler/Sandbu Tepper der, som var lakkert lilla.

Så om det var noe plott.

Noe sånt.

Men men.

Men noen ganger, så måtte jeg mase, hvis det var noe jeg ville ha.

Og jeg var ganske flink til å mase, så det hendte jeg fikk det.

Men noen ganger fikk jeg det ikke, sånn som ny sykkel osv.

Jeg kunne ikke bare be om alt jeg ville.

Men englandsturer, fikk jeg lov å dra på.

Så det var jo artig.

Så da hadde jeg litt sånn avveksling, fra mobbinga i klassen, med valgfagtimene osv.

Og jeg så jo fram til sommeren, og neste skoleår, med ny skole, videregående i Sande osv.

Så der var det mye bedre, i handel og kontor-klassen der.

For de her Odd Einar, Ditlev og Geir Arne, dem gikk vel på noe elektro, eller noe.

Hvis Ditlev gikk på videregående da, eller om han flytta til mora si i Oslo.

Eller Nesodden.

Det husker jeg ikke.

Men noe var det vel.

Jeg husker han satt på toget, samme toget som meg, da jeg tok toget hjem fra englandsturen til Weymouth.

Og han bodde på Sand, det året, som søstra mi flytta opp til meg, på Bergeråsen.

Så hva Ditlev dreiv med, etter ungdomsskolen, det husker jeg ikke.

Men han gikk ikke i handel og kontor-klassen min, i hvertfall.

Så det klagde jeg ikke på.

Og jeg klagde heller ikke på at Odd Einar og Geir Arne, heller ikke gikk der.

Det var i stedet masse pene damer.

I hvertfall andre året.

Og også greie damer, i første året.

Så det tok litt tid, før jeg vendte meg til det her, at jeg ikke ble så mye mobba i klassen.

Men det var kult husker jeg, så da begynte jeg å kødde en del med lærerne osv. der.

Satt katetere, på kanten av en sånn forhøyning.

Sånn at katetere datt ned, midt i timen, osv.

Og hadde en sånn kassettspiller eller walkmann, med høytalere med innebygget forsterker.

Så jeg tok opp hva en udugelig lærer, sa i timen.

For de timene hans, var bare kaos.

Så ble jeg hivd ut av timen, siden jeg tok opp hva som ble sagt, på walkmanen da.

Så ble jeg sur, for jeg mente at jeg ikke gjorde noe galt.

Så satt jeg på walkmannen, med opptaket fra klassen.

På full guffe, utenfor klasserommet.

Så da måtte jeg til rektor, og fikk nedsatt ordenskarakter.

Rektor likte meg ikke, for jeg tok med en cola, til møtet.

Det var mangel på respekt, mente han.

Sigmund Stige, het han.

Og sentralborddamene, latterliggjorde han.

Husker jeg.

De som jobba på forværelse, eller hva det heter.

Men han var bortimot senil, tror jeg, han Sigmund Stige.

Så jeg prøvde å forklare, at det var kaos i timen osv.

Men han hørte mer på lærerern.

Jeg tror ikke at det ville gått å forklare han rektoren hva som egentlig skjedde, for han var rimelig forstokka.

Han satt i et par timer, og fulgte med.

Og da oppførte jo læreren seg bra.

Men da fikk vi i klassen kjeft av rektor.

Men helt på slutten av året, så fikk han læreren sparken, mener jeg.

Og da sa rektor Stige unnskyld da.

Og det var noe sånn, at vi kunne stryke resultatet av en matte-prøve, som vi hadde fått dårlig karakter på, pga. dårlig lærer.

Jeg tror han fikk sparken pga. at alle fikk dårlig karakter på matte-prøven.

Untatt meg da.

Jeg fikk vel en 5-er.

Men jeg pleide å ligge på S og sånn, i matte, på ungdomsskolen.

Og fikk en 6-er i matte, det året.

Men jeg hadde en tidligere prøve, som jeg hadde fått 2 på.

Som jeg hadde vært litt slapp på å lese til.

Så jeg fikk lov å stryke den istedet.

Av den nye mattelæreren.

Så det var ganske grei skole, det der.

Så da fikk jeg 6-er i matte, på vitnemålet, første året, på Sande VGS.

Uten å pugge all verden, og med en umulig lærer.

Og med masse ugang, med å ta opp på kassett i timene, og fortsette å skulke en dag i uka, som jeg gjorde på videregående.

Og når det var nordisk mesterskap i håndball, for ungdommer, eller noe.

Så så vi heller på det.

For det var ikke så mye som skjedde der, ute i skogen, i Sande.

Så vi var litt laid-backe.

Det var meg og en som het Trond Johansen, fra Svelvik, i klassen.

Så det var ikke så vanskelig å få bra karakter i matte, på handel og kontor, de første par årene i hvertfall.

Før vi fikk en dårlig lærer, vil jeg si, tredje året, i matte valgfag, på Gjerde i Drammen.

Men samme det.

Så sånn var det.

Det var greit å slippe de plageåndene, på videregående.

Selv om jeg fortsatt måtte se på de stygge glisa og høre på den stygge latteren til Linda Moen, fra tid til annen.

Men sånn er det.

Man kan ikke slippe alt.

Og det var mange andre damer i klassen, som var både greie og fine, må man vel si.

Så hun Linda Moen, var det vel ikke så ofte jeg la merke til.

Det tror jeg nok ikke.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Microsoft are using psychological punishment towards staff.

http://digg.com/business_finance/Microsoft_are_using_psychological_punishment_towards_staff