http://www.dt.no/sport/fotball/godset/hor-fram-larvik-stromsgodset-her/s/5-57-544354
Viser innlegg med etiketten Fram. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Fram. Vis alle innlegg
lørdag 28. januar 2017
torsdag 10. desember 2015
Min Bok 8 - Kapittel 21: Enda mer fra Løvås
Det var også sånn, at Thor Borgersen, (som leide gårdens hytte, som lå, på den andre sida, av Farrisveien), en gang spurte meg, (mens Martin, han og meg, tok noen øl, var det vel muligens), om hvilket navn jeg brukte, på den grevlingen, som noen ganger var, under 'skuret' mitt, (husker jeg).
Men da svarte jeg ikke noe, (husker jeg).
For jeg brukte vel ærlig talt ikke noe navn, på den.
Og hvis jeg skulle ha brukt noe navn, så måtte det vel da, ha blitt 'Isa', siden at hu hadde sagt, at det var hu, som dreiv og romsterte, under hytta/skuret mitt.
Og det ville blitt litt dumt, å kalle grevlingen, for Isa, (må jeg si).
(Siden at Isa bare var en jentunge.
For å si det sånn).
Så da svarte jeg ikke noe, da Thor spurte meg, hva jeg kalte, den grevlingen som var, under hytta mi, (må jeg innrømme).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Thor pleide ganske ofte, å ha, et par kamerater, på besøk.
Og disse ble jeg aldri introdusert for, (sånn som jeg husker det).
Og disse kameratene til Thor, pleide å bare gå, i treningstøy osv., (sånn som jeg husker det).
Så dette var nok noen lokale Larvik-folk, (som kanskje ikke var så glad, i folk, som hadde bodd, i Oslo, osv.), tenkte jeg muligens.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så en gang, som Martin hadde dratt meg med, bort til Thor.
(Dette var vel en gang, som Thor og hans kamerater, satt og 'pilsa', utafor hytta til Thor, mener jeg å huske).
Så nevnte jeg det, at jeg, (en gang i tida), hadde spilt en kamp, for Fram.
Antagelig for at denne 'gjengen til Thor', skulle skjønne det, at jeg også, hadde bodd litt, i Larviksdistriktet, (og ikke bare i Osloområdet), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at det en natt, plutselig var noe slags leven, under den hytta, (eller skuret), som jeg bodde i, (husker jeg).
Og da gikk jeg vel ut, og så, (under hytta).
Og da, så var det, en grevling, (under hytta), da.
Og dette, prata Martin og jeg om, ved matbordet, en morgen, (var det vel antagelig), på Løvås.
Og da Martin spurte, hva det var, som hadde laget så mye bråk, under hytta.
Så svarte jeg det, at det var, en grevling, da.
Og da, så var det sånn, at lille Isa, (må man vel kalle henne), som forsatt gikk på barneskolen vel, (på den her tida).
Plutselig sa det, at: 'Nei, det var meg'.
Så Isa mente visst det, at det var henne, som hadde vært, under hytta 'mi', da.
Men det hadde jeg nok lagt merke til, (må jeg nok si), hvis det hadde vært en jentunge, under hytta, (og ikke en grevling da), for å si det sånn.
Så jeg må si det, at hu Isa, kunne være, litt tøysete da, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at det en natt, var to grevlinger, som knurra, (eller hva man skal kalle det), mot hverandre, under hytta 'mi'.
Og da gikk jeg også ut av hytta, (husker jeg).
Og da, så hadde jeg, en stikkspade stående, like ved hytta, (husker jeg).
(For det var sånn, at jeg måtte flytte, et lastebil-lass, (må det vel antagelig ha vært), med singel, noen meter, (bak hoved-huset), husker jeg.
Noe sånt).
Og jeg prøvde å jage bort, de to grevlingene, med stikkspaden da, (var det vel).
Men det var vanskelig, å jage disse dyra bort, (husker jeg).
Og det var også mørkt, og jeg var vel også litt trøtt, (siden at dette var, midt på natta, må man vel si).
Og da disse to grevlingene slåss, (må man vel si), under hytta 'mi'.
Så var det sånn, at de lagde, så mye leven.
At Grete, Martin og ungene til Grete, kom ut på trappa, (til hoved-huset), for å se, hva som foregikk, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter denne episoden, med de to slåssende grevlingene.
(Som muligens likte seg, under hytta 'mi', siden at det stod, en varmeovn, på gulvet der.
Tippa jeg på, (at var grunnen), ihvertfall).
Så var det sånn, at onkel Martin, en natt, satt seg, på tunet, (mellom hoved-huset og 'skuret' mitt), med ei rifle, (husker jeg).
Og plutselig, så kunne man høre, et smell da, (var det vel).
Og da hadde Martin skutt, en av grevlingene, (av en eller annen grunn), husker jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de nesten kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Men da svarte jeg ikke noe, (husker jeg).
For jeg brukte vel ærlig talt ikke noe navn, på den.
Og hvis jeg skulle ha brukt noe navn, så måtte det vel da, ha blitt 'Isa', siden at hu hadde sagt, at det var hu, som dreiv og romsterte, under hytta/skuret mitt.
Og det ville blitt litt dumt, å kalle grevlingen, for Isa, (må jeg si).
(Siden at Isa bare var en jentunge.
For å si det sånn).
Så da svarte jeg ikke noe, da Thor spurte meg, hva jeg kalte, den grevlingen som var, under hytta mi, (må jeg innrømme).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Thor pleide ganske ofte, å ha, et par kamerater, på besøk.
Og disse ble jeg aldri introdusert for, (sånn som jeg husker det).
Og disse kameratene til Thor, pleide å bare gå, i treningstøy osv., (sånn som jeg husker det).
Så dette var nok noen lokale Larvik-folk, (som kanskje ikke var så glad, i folk, som hadde bodd, i Oslo, osv.), tenkte jeg muligens.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så en gang, som Martin hadde dratt meg med, bort til Thor.
(Dette var vel en gang, som Thor og hans kamerater, satt og 'pilsa', utafor hytta til Thor, mener jeg å huske).
Så nevnte jeg det, at jeg, (en gang i tida), hadde spilt en kamp, for Fram.
Antagelig for at denne 'gjengen til Thor', skulle skjønne det, at jeg også, hadde bodd litt, i Larviksdistriktet, (og ikke bare i Osloområdet), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at det en natt, plutselig var noe slags leven, under den hytta, (eller skuret), som jeg bodde i, (husker jeg).
Og da gikk jeg vel ut, og så, (under hytta).
Og da, så var det, en grevling, (under hytta), da.
Og dette, prata Martin og jeg om, ved matbordet, en morgen, (var det vel antagelig), på Løvås.
Og da Martin spurte, hva det var, som hadde laget så mye bråk, under hytta.
Så svarte jeg det, at det var, en grevling, da.
Og da, så var det sånn, at lille Isa, (må man vel kalle henne), som forsatt gikk på barneskolen vel, (på den her tida).
Plutselig sa det, at: 'Nei, det var meg'.
Så Isa mente visst det, at det var henne, som hadde vært, under hytta 'mi', da.
Men det hadde jeg nok lagt merke til, (må jeg nok si), hvis det hadde vært en jentunge, under hytta, (og ikke en grevling da), for å si det sånn.
Så jeg må si det, at hu Isa, kunne være, litt tøysete da, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at det en natt, var to grevlinger, som knurra, (eller hva man skal kalle det), mot hverandre, under hytta 'mi'.
Og da gikk jeg også ut av hytta, (husker jeg).
Og da, så hadde jeg, en stikkspade stående, like ved hytta, (husker jeg).
(For det var sånn, at jeg måtte flytte, et lastebil-lass, (må det vel antagelig ha vært), med singel, noen meter, (bak hoved-huset), husker jeg.
Noe sånt).
Og jeg prøvde å jage bort, de to grevlingene, med stikkspaden da, (var det vel).
Men det var vanskelig, å jage disse dyra bort, (husker jeg).
Og det var også mørkt, og jeg var vel også litt trøtt, (siden at dette var, midt på natta, må man vel si).
Og da disse to grevlingene slåss, (må man vel si), under hytta 'mi'.
Så var det sånn, at de lagde, så mye leven.
At Grete, Martin og ungene til Grete, kom ut på trappa, (til hoved-huset), for å se, hva som foregikk, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter denne episoden, med de to slåssende grevlingene.
(Som muligens likte seg, under hytta 'mi', siden at det stod, en varmeovn, på gulvet der.
Tippa jeg på, (at var grunnen), ihvertfall).
Så var det sånn, at onkel Martin, en natt, satt seg, på tunet, (mellom hoved-huset og 'skuret' mitt), med ei rifle, (husker jeg).
Og plutselig, så kunne man høre, et smell da, (var det vel).
Og da hadde Martin skutt, en av grevlingene, (av en eller annen grunn), husker jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de nesten kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
torsdag 26. november 2015
En sånn bag, fikk jeg, av mora mi, (for å ha, som gymbag), på den tida, som jeg begynte, i første klasse, på Østre Halsen skole, (nemlig høsten 1977). Men på min bag, så stod det: 'Halsen I.F.', (mener jeg å huske). Alle idrettsforeningene, i Larvik-distriktet, hadde like bager liksom, (bare at det stod, forskjellige klubb-navn, foran på bagen). Noe sånt
http://johncons-mirror.blogspot.no/2015/11/fler-mobilbilder_26.html
PS.
Men så var det sånn.
At vi flytta, (det var mora mi, stefaren min, søstera mi og meg), fra Østre Halsen, til Jegersborggate, i Larvik sentrum, våren 1978.
(Mens jeg fortsatt gikk, i første klasse).
Jeg gikk ferdig første klasse, på Østre Halsen skole.
(Og tok buss dit, hver skoledag, i en drøy måned, vel).
Men når høsten kom, så måtte jeg bytte, til Torstrand skole.
Og Torstrand, det er 'Fram-land'.
Så jeg spurte da mora mi, om jeg istedet, kunne få, en Fram-bag.
Men det fikk jeg ikke, da.
Så jeg måtte gå rundt, i Larvik sentrum, med en Halsen-bag, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det var jo ikke sånn, at jeg hadde spilt fotball, (eller noe i den duren), for Halsen IF.
Jeg hadde riktignok, syklet noen ganger, til Halsen sin hjemmebane.
(Der hvor Larvik håndball, nå spiller sine hjemmekamper, vel.
Noe sånt).
Og en gang, (mens jeg bodde, i Mellomhagen, hvor jeg bodde, fra 1975 til 1978), så spurte jeg en gutt der, (en som hadde på seg fotballdrakt og fotballsko, osv.), om jeg kunne få være med, å spille fotballkamp.
(Kampen deres, skulle snart begynne, da.
Noe sånt).
Men det fikk jeg ikke lov til, da.
Så jeg visste ikke, (på den tida), hvordan jeg kunne begynne, å spille organisert fotball, (for et idrettslag).
Og han unge fotballspilleren, (som jeg snakka med), kan godt ha spilt, for bortelaget.
(For alt hva jeg vet).
Så det var bare fordi, at jeg trengte, en gymbag, (da jeg skulle begynne, på skolen), at jeg fikk, den Halsen-bagen, (i sin tid), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det var også sånn, forresten.
At det ikke gikk så greit, (for meg), å ha den Halsen-bagen, i Larvik.
For en gang, etter skolen.
Så traff jeg min kamerat Frode Kølner, (som gikk i parallell-klassen min, og som var fra samme bydel som meg vel, nemlig Rønningen), utafor fengselet, (som lå ved siden av Torstrand skole).
Og Frode venta, på en fyr, i klassen sin.
(Og Frode var der, sammen med en i klassen sin, (en litt stille/tyst fyr, vel).
Muligens han, som var med Frode Kølner, på min mislykkede atten års-bursdag, sommeren 1988.
Noe sånt).
Og da han 'treigingen', dukka opp der.
Så hoppå Frode Kølner, på han treigingen.
(Eller om det var han stille 'tystingen', som hoppa på, han 'treigingen', først).
Ihvertfall, så var det sånn, at jeg også syntes, at jeg måtte slåss litt.
(Siden at både Frode Kølner, 'tystingen' og 'treigingen' slåss).
Og da Frode Kølner, hoppa av, han treigingen.
Så tok jeg over, da.
(For jeg ble litt sånn dratt med, i det her da, liksom.
Noe sånt).
Og mens jeg satt, oppå han 'treigingen'.
Så slo han meg, i trynet, et par ganger.
Sånn at jeg fikk, en eller to blåveiser, (husker jeg).
Men jeg gadd ikke, å slå tilbake.
For jeg skulle bare være som de andre, liksom.
Jeg hadde ikke tenkt til, å skade noen, liksom.
Jeg trodde, at dette var, noe lekeslåssing, (må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etterhvert, så gikk jeg opp, fra han 'treigingen'.
Og da, så tok han 'treigingen', Halsen-bagen min.
(Som jeg ikke brydde meg, så mye om, egentlig.
For det var litt flaut, å ha en sånn Halsen-bag, i Larvik, (må jeg si).
Siden at de andre guttene, i Larvik, hadde enten Larvik Turn eller Fram-bager.
Eller, det er mulig, at mange også, hadde helt anonyme gymbager.
Selv om disse 'fotball-gymbagene', (eller hva man skal kalle dem), var rimelig populære, (mener jeg å huske)).
Og 'treigingen'.
(Som var en gutt, i klassen til Frode Kølner, (hvis jeg ikke tar helt feil).
Han bodde, i en blokk, like ved Fram stadion, (fant jeg seinere ut, for Frode Kølner dro meg med dit, en gang, (av en eller annen gang), etter at jeg hadde flytta, til faren min, (og var på helgebesøk, i Larvik)).
Og han 'treigingen', hadde rødt hår og fregner, vel.
Noe sånt).
'Treigingen', han heiv så bagen min opp, sånn at den, (etter en del forsøk), ble hengende rundt, en rund tømmerstokk, som lå, på toppen, av et huskestativ, (var det vel).
Og det huskestativet, var kanskje 3-4 meter høyt, da.
(Noe sånt).
Og han 'treigingen', sa vel til meg, at jeg ikke skulle ta ned den bagen, på en dag, eller to.
(Noe sånt).
Og det sa jeg, at var greit.
(For jeg likte ikke, den Halsen-bagen, noe særlig, uansett.
Og jeg var egentlig ikke, i noe særlig 'slåss-humør'.
Jeg var bare i 'lekeslåss-humør', da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da jeg kom hjem, så så jo mora mi det, at jeg fått meg, et par blåveiser, og at Halsen-bagen min, var borte, da.
Og jeg forklarte da det, at jeg hadde hjulpet Frode Kølner, i en slåsskamp.
Og da klagde mora mi, på Frode Kølner, (husker jeg).
For hu sa da, noe sånt som, at: 'Lot _store_ Frode, deg ta over for han, i en slåsskamp?'.
For det syntes mora mi, at virka rart, (siden at jeg var ganske tynn, og Frode var en del kraftigere, vel).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og dette var muligens, på en fredag.
(Det var kanskje derfor, at jeg følte meg litt, i 'lekeslåss-humør'.
Siden at jeg syntes det, at skolen, var litt kjedelig, da.
Og jeg likte, å se på fotballkamper, (fra England osv.), og ha fri, i helgene, da.
For å si det sånn).
Og uka etter, så var bagen min borte, (husker jeg).
Selv om den vel hang der, i noen dager, (hvis jeg ikke tar helt feil).
Men å få ned den bagen, det var ikke så lett, da.
(Og jeg vet ikke hvem, som fikk ned den bagen, til slutt.
Må jeg innrømme).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
onsdag 19. mars 2014
Mer om fotball med Berger IL
Da jeg spilte en kamp for Fram, (som jeg har skrevet om, i en e-post, som jeg postet på bloggen, tidligere i dag).
Så var jeg innbytter, (antagelig fordi at jeg nettopp hadde begynt på fotball), og spilte litt, på høyre-vingen.
Og da fikk jeg brukt skudd-beinet mitt, (husker jeg).
(Selv om de vi spilte mot, var mye eldre.
Siden det var sånn, på 70-tallet, at man noen ganger måtte spille mot lag, som hadde spillere, som var yngre eller eldre.
Jeg husker at vi på Berger spilte mot et yngre lag, i Svelvik, en gang, også.
Men så ble det slutt på denne 'alders-surringen', fra Norsk Fotballforbund, rundt 1981, kanskje.
Noe sånt).
Men på Berger, så ble jeg ofte brukt, på venstre-sida.
Og da fikk jeg ikke så ofte brukt skudd-beinet mitt.
Men jeg klagde ikke.
Jeg var bare glad for at jeg fikk spille såpass mye.
Så jeg scorte oftere, når jeg spilte fotball, på grusbanen, ved Berger skole, (i friminutter eller etter skoletid).
Men på Berger IL, så scorte jeg vel bare tre ganger, (tror jeg).
(Nemlig mot et svensk lag, i en vennskapskamp.
En gang mot Glassverket.
Og mot et lag fra 'Dalom', i en vennskapskamp).
Men jeg spilte ofte som venstre midtbane, (var det vel), på Berger.
Så det var ikke så lett for meg, å score, fra den posisjonen, på banen.
For da var ikke meninga at jeg skulle gå så langt fram, på banen.
Men det var meninga at jeg skulle sentre ballen fram, til angrepsspillerne våre, da.
(Eller, den Berger-spilleren som var nærmest, ble det som oftest).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
Så var jeg innbytter, (antagelig fordi at jeg nettopp hadde begynt på fotball), og spilte litt, på høyre-vingen.
Og da fikk jeg brukt skudd-beinet mitt, (husker jeg).
(Selv om de vi spilte mot, var mye eldre.
Siden det var sånn, på 70-tallet, at man noen ganger måtte spille mot lag, som hadde spillere, som var yngre eller eldre.
Jeg husker at vi på Berger spilte mot et yngre lag, i Svelvik, en gang, også.
Men så ble det slutt på denne 'alders-surringen', fra Norsk Fotballforbund, rundt 1981, kanskje.
Noe sånt).
Men på Berger, så ble jeg ofte brukt, på venstre-sida.
Og da fikk jeg ikke så ofte brukt skudd-beinet mitt.
Men jeg klagde ikke.
Jeg var bare glad for at jeg fikk spille såpass mye.
Så jeg scorte oftere, når jeg spilte fotball, på grusbanen, ved Berger skole, (i friminutter eller etter skoletid).
Men på Berger IL, så scorte jeg vel bare tre ganger, (tror jeg).
(Nemlig mot et svensk lag, i en vennskapskamp.
En gang mot Glassverket.
Og mot et lag fra 'Dalom', i en vennskapskamp).
Men jeg spilte ofte som venstre midtbane, (var det vel), på Berger.
Så det var ikke så lett for meg, å score, fra den posisjonen, på banen.
For da var ikke meninga at jeg skulle gå så langt fram, på banen.
Men det var meninga at jeg skulle sentre ballen fram, til angrepsspillerne våre, da.
(Eller, den Berger-spilleren som var nærmest, ble det som oftest).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
Jeg sendte enda en e-post til Fram
 | Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Oppdatering/Fwd: Fotballkamp på 70-tallet |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> | Wed, Mar 19, 2014 at 1:01 PM | |||||||||||
To: fram@if-fram.no | ||||||||||||
| ||||||||||||
Jeg sendte en e-post til Fram
| Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Fotballkamp på 70-tallet |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> | Wed, Mar 19, 2014 at 11:36 AM | |||||||||||
To: fram@if-fram.no | ||||||||||||
| ||||||||||||
PS.
mandag 26. august 2013
fredag 7. juni 2013
mandag 18. april 2011
Da vi bodde i Mellomhagen, så sykla jeg et par ganger, til banen til Halsen. Jeg spurte noen gutter om å få være med å trene, men fikk ikke lov
PS.
Men i Larvik, så skjedde faktisk det.
At jeg hørte noen gutter i klassen, (på Torstrand skole), bable om noe fotball-trening.
Og da fikk jeg faktisk være med på noe sånt som en trening og en kamp, for Fram sitt 3. lag, tror jeg det var.
Men jeg huska ikke helt hvem de gutta var, som babla om fotball-trening.
Så det blei med den ene kampen.
Men det var bedre enn på Halsen, hvor jeg ikke fikk lov til å være med på en trening, engang.
Men på Berger, så spilte jeg vel noe sånt, som kanskje 50 kamper tilsammen, på den første halvdelen av 80-tallet.
Fra knøtter til gutte-lag, var det vel.
Noe sånt.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
mandag 15. november 2010
Artig tid i Larvik, fra våren 1978 til høsten 1979
Den siste tida jeg bodde hos mora mi, i Larvik, fra våren 1978 til høsten 1979.
(Etter at vi flytta til Jegersborggate, i Larvik sentrum).
Det husker jeg som en artig tid.
Jeg dreiv med mye forskjellig.
En kamerat fikk meg til å begynne å samle på klistremerker, så da måtte jeg gå rundt i alle butikkene i Larvik sentrum da.
Mora mi fikk meg til å bli med en sønn av hennes venninne, på noen rare møter, i religion, for gutter, i et slags bedehus, ovenfor Herregården, i Larvik.
Faren til min kamerat Frode Kølner, fikk meg til å begynne å samle på frimerker.
Vi lekte butikk hos Frode, vi sparka fotball i hagen vår, og oppe ved Frode og dem der.
Vi lekte politi og røver og cowboy og indianer, i kjelleren i noen blokker, oppe ved Frode og dem der.
Jeg var med i tre frimerkeklubber, en for voksne, i DNC-bygget, (som faren til Frode Kølner tok med meg og Frode Kølner til), en på Torstrand skole, og en hjemme hos Atle Farmen.
Jeg spilte en kamp for Fram, som sagt, og var på noen Fram-kamper.
Jeg sykla rundt i Larvik sentrum og samla tomflasker, som en sønn av min stefar, Arne Thomassen sin kamerat, lære meg, en gang jeg var med på travbanen, (noe jeg ofte var, for mora mi ville at jeg skulle være med stefaren min, men søstera mi ble værende hjemme. Dette var ofte på søndager, sånn som jeg husker det).
Jeg lagde hytte, (eller en platting ihvertfall), i morelltreet i hagen.
Og vi spiste mye moreller da.
Vi gikk på søndagsskole.
Eller fikk en krone, og sa vi skulle gå dit, og kjøpte godteri.
Jeg var ute i Nevlunghavn og besøkte besteforeldrene våre der.
Jeg besøkte begge nabojentene, som var et par år eldre enn meg.
Jeg sjekka opp dattera til en prest, (søstera til en gutt på min alder, som hu jenta hang sammen med da), i Nansetgata ca., som satt på bak på Apache-sykkelen min, til oppe ved Frode og dem der, (mens han gutten satt bak på sykkelen til Frode).
Jeg handla mye innkjøp for mora mi, når halvbroren min Axel ble født.
Søstera mi gikk også på turn, og mora mi sa jeg skulle være med.
Men jeg var ganske stiv og støl, så det funka dårlig.
Men jeg husker at søstera mi, Pia Ribsskog, var den eneste som ville dusje, etter treninga.
Og gjorde et stort nummer av det, foran alle guttene, i guttegarderoben, husker jeg.
Mens seinere, når jeg og søstera mi har vært på besøk hos bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn, på helgebesøk, i anledning hennes fødselsdager, for eksempel.
Og da vi var i bryllupet til fetteren vår Tommy, i Fredrikstad, sommeren 2002 vel.
Så har ikke søstera mi pleid å dusje, om morgenen ihvertfall, sånn som jeg husker det.
Så det var nok bare for å gjøre seg til, tror jeg, at hu ville det da, i Larvik.
Jeg husker ihvertfall at jeg var drit-flau, over søstera mi, når vi gikk på turn, på Torstrand skole, siden hu gjorde et så stort nummer av, at hu ville dusje, som 7 åring kanskje da, foran alle gutta, og hu turn-lærerinna, (som var Øst-Europeisk kanskje?), etter turn-treninga da.
Så da var jeg flau over søstera mi Pia Ribsskog, husker jeg.
Siden hu var den eneste av alle jentene der, som ville dusje.
Og siden hu gjorde et så stort nummer ut av det.
Men men.
Det fantes kanskje en 'forklarings'.
Hvem vet.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
(Etter at vi flytta til Jegersborggate, i Larvik sentrum).
Det husker jeg som en artig tid.
Jeg dreiv med mye forskjellig.
En kamerat fikk meg til å begynne å samle på klistremerker, så da måtte jeg gå rundt i alle butikkene i Larvik sentrum da.
Mora mi fikk meg til å bli med en sønn av hennes venninne, på noen rare møter, i religion, for gutter, i et slags bedehus, ovenfor Herregården, i Larvik.
Faren til min kamerat Frode Kølner, fikk meg til å begynne å samle på frimerker.
Vi lekte butikk hos Frode, vi sparka fotball i hagen vår, og oppe ved Frode og dem der.
Vi lekte politi og røver og cowboy og indianer, i kjelleren i noen blokker, oppe ved Frode og dem der.
Jeg var med i tre frimerkeklubber, en for voksne, i DNC-bygget, (som faren til Frode Kølner tok med meg og Frode Kølner til), en på Torstrand skole, og en hjemme hos Atle Farmen.
Jeg spilte en kamp for Fram, som sagt, og var på noen Fram-kamper.
Jeg sykla rundt i Larvik sentrum og samla tomflasker, som en sønn av min stefar, Arne Thomassen sin kamerat, lære meg, en gang jeg var med på travbanen, (noe jeg ofte var, for mora mi ville at jeg skulle være med stefaren min, men søstera mi ble værende hjemme. Dette var ofte på søndager, sånn som jeg husker det).
Jeg lagde hytte, (eller en platting ihvertfall), i morelltreet i hagen.
Og vi spiste mye moreller da.
Vi gikk på søndagsskole.
Eller fikk en krone, og sa vi skulle gå dit, og kjøpte godteri.
Jeg var ute i Nevlunghavn og besøkte besteforeldrene våre der.
Jeg besøkte begge nabojentene, som var et par år eldre enn meg.
Jeg sjekka opp dattera til en prest, (søstera til en gutt på min alder, som hu jenta hang sammen med da), i Nansetgata ca., som satt på bak på Apache-sykkelen min, til oppe ved Frode og dem der, (mens han gutten satt bak på sykkelen til Frode).
Jeg handla mye innkjøp for mora mi, når halvbroren min Axel ble født.
Søstera mi gikk også på turn, og mora mi sa jeg skulle være med.
Men jeg var ganske stiv og støl, så det funka dårlig.
Men jeg husker at søstera mi, Pia Ribsskog, var den eneste som ville dusje, etter treninga.
Og gjorde et stort nummer av det, foran alle guttene, i guttegarderoben, husker jeg.
Mens seinere, når jeg og søstera mi har vært på besøk hos bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn, på helgebesøk, i anledning hennes fødselsdager, for eksempel.
Og da vi var i bryllupet til fetteren vår Tommy, i Fredrikstad, sommeren 2002 vel.
Så har ikke søstera mi pleid å dusje, om morgenen ihvertfall, sånn som jeg husker det.
Så det var nok bare for å gjøre seg til, tror jeg, at hu ville det da, i Larvik.
Jeg husker ihvertfall at jeg var drit-flau, over søstera mi, når vi gikk på turn, på Torstrand skole, siden hu gjorde et så stort nummer av, at hu ville dusje, som 7 åring kanskje da, foran alle gutta, og hu turn-lærerinna, (som var Øst-Europeisk kanskje?), etter turn-treninga da.
Så da var jeg flau over søstera mi Pia Ribsskog, husker jeg.
Siden hu var den eneste av alle jentene der, som ville dusje.
Og siden hu gjorde et så stort nummer ut av det.
Men men.
Det fantes kanskje en 'forklarings'.
Hvem vet.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
Jeg får oppfordre folk til å stemme på Fram da. Siden jeg har spilt en kamp for tredjelaget, til Fram, aldersbestemte lag, mot Nanset, i 1978/79
http://www.dagbladet.no/2010/11/12/sport/klubben_i_mitt_hjerte/avstemning/14261030/
PS.
Men det ble med den ene kampen min for Fram, som var i Farrishallen vel.
De Nanset-spillerne, de var eldre enn oss, sånn som jeg husker det.
Så da jeg kom inn, og fikk spille litt høyreving, på slutten av kampen.
Så var det ikke så mye jeg fikk gjort, for jeg hadde en forsvarer, som var 2-3 år eldre enn meg, og svær, (syntes jeg da), nesten helt innpå meg.
Så jeg fikk fyrt av et skudd, i reklameskiltene, sånn ca. 15-20 meter til høyre for mål kanskje.
Det var vel vår største sjangse, tror jeg.
Det smalt ihvertfall litt i reklameskiltene.
Det var noen gutter i klassen, som jeg overhørte prata om å spille fotballkamp.
Det var da jeg gikk i 2. klasse, på Torstrand skole.
Og jeg fikk lov å bli med på den ene kampen da, (og muligens på en trening og?).
Hm.
Men jeg hørte ikke noe mer, etter den første kampen.
Men men.
Men en kamp er mer enn ikke noe, ihvertfall.
Så sånn er det.
Jeg tror de forrandra reglene, noen år etter, sånn at man ikke møtte lag, hvor spillerne var 2-3-4 år eldre lengre.
Men men.
Så sånn var det.
Jeg sykla også mye rundt i Larvik, (sammen med kamerater ofte).
Og på en cup-kamp, så fikk vi komme inn på Fram stadion.
(Det var gratis i 2. omgang, tror jeg.
Hvis ikke det var på Larvik Turn-kampene).
Og da stod jeg bak målet, til motstander-keeperen, husker jeg.
Og vi spurte hvilket lag de var osv.
Og sa at Fram kom til å vinne, osv.
Så han keeperen, ble kanskje litt 'psyka ut', av oss gutta på Apache-sykler osv.
Hva vet jeg.
Mora mi tok også med meg på fotball-kamp, en gang mens vi fortsatt bodde på Halsen vel.
Og det var Fram mot Odd.
Og Odd vant 3-1, tror jeg.
Det kan kanskje ha vært i sesongen 1975/76, eller noe.
Søstera mi, Pia Ribsskog, var også med på den kampen.
Som kanskje var cup-kamp(?)
Det mest populære heia-ropet, fra tribunen, (sånn som jeg husker det), det var ihvertfall 'corner er mål'.
Den var populær da.
Så det husker jeg enda.
Så det var litt artig å gå på fotballkamp, men det var vel mora mi som egentlig ville det.
Det var ikke sånn at det var noe jeg hadde mast meg til.
Sånn som for eksempel at noen unger, maser seg til å få en hund.
Så det var mer mora mi som dro med meg og søstera mi på fotballkamp, enn at det var jeg som dro med mora mi og søstera mi.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
mandag 4. oktober 2010
Jeg sendte en e-post til Berger I.L.
http://www.bergeril.no/no/ombil,kontakt/
PS.
Her er mer om dette:
Hei,
jeg overhørte at jeg var forfulgt av noe de kalte 'mafian', inne i Oslo, i 2003, og ble forsøkt drept på min onkel Martin Ribsskog sin samboer sin gård, i Kvelde, i 2005.
Så jeg har flykta til England.
Jeg jobba som butikksjef og har studert data i fire år på universitetsnivå, i Oslo, på NHI og HiO IU.
Men jeg får ikke svar fra politiet engang, om hvem den her 'mafian' er.
Så jeg skriver om alt jeg har drevet med, på nettet.
Jeg lurte på om dere kan bekrefte, at jeg spilte fotball, på alderbestemte klasser, for Berger IL, fra ca. 1980 til ca. 1985.
Trenere var Leif Moen, faren til Anders Røkås og faren til Ole Christian Skjellsbekk, i klassen min.
Vi vant Vinn Sande Cup, et år, (jeg redda på streken og redda frispark).
Og Skjellsbekk kjente en trener utafor Gøteborg, så vi dro på helgetur dit, og spilte mot noen svensker, som var et par år yngre.
Jeg spilte også en kamp, for Fram, i Farrishallen vel.
For jeg bodde hos mora mi, fram til 1979.
Da flytta jeg til faren min Arne Mogan Olsen.
Og jeg gikk derfor under navnet Erik Olsen, men faren min glemte å skifte navn på meg, hos Folkeregisteret, så jeg har egentlig hett Erik Ribsskog, siden 1976.
Men da jeg flytta til faren min, så fikk meg, (merkelig nok), et par gule, smørefrie glassfiberski, av min stefar i Larvik, Arne Thormod Thomassen.
Farmora mi, var det vel, Ågot Mogan Olsen, fikk meg til å gå et Onsdagsløp, med Berger IL, opp til Blindvann, vinteren 1979/80.
(Jeg hadde ikke engang hørt om onsdagsløpet, for det hadde vi vel ikke i Larvik, som jeg visste om, ihvertfall).
Men de skia var så tråe, så jeg kom på sisteplass.
Og fikk dotter i øra, av alle som ropte 'løype'.
Så det var siste gangen jeg var med på Onsdagsløpet, for å si det sånn.
På forhånd takk hvis dere har noe bekreftelse på dette.
Mormora mi var jo fra Danmark, og jeg har to tremenninger der, som begge er direktører.
Og jeg ser at han ene, han skriver om klubbmesterskap i tennis, på CV-en sin vel.
Så da kunne jeg hatt om at jeg har vært med å vinne Vinn Sande-cup da, i fotball, på CV-en, tenkte jeg.
For jeg har jo jobba en del med organisasjon og ledelse osv., og er med i f.eks. NITO's lederforum, så kanskje jeg skal bli direktør jeg og.
Og da bør man visst ha noen idretts-bragder på CV-en, virker det som for meg.
Så hvis dere kunne bekrefta det, at jeg var med på å Vinne Vinn Sande cup, med Berger IL, så hadde det vært artig.
På forhånd takk for eventuell hjelp!
Mvh.
Erik Ribsskog
søndag 13. juni 2010
Fram ble kretsmestere i Vestfold, i 1934, etter å ha slått Berger i finalen. Jeg lurer på om jeg er den eneste som har spilt på begge de to lagene?
PS.
For jeg spilte en kamp for Fram, i 1978/79-sesongen.
For knøtte-laget, eller noe, i Farrishallen, var det vel.
Før jeg flyttet til Berger, og begynte å spille fotball for Berger IL, etterhvert.
Fra knøtte-laget til og med guttelaget, var det vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
tirsdag 29. desember 2009
søndag 18. oktober 2009
fredag 25. september 2009
Slemme foreldre da jeg bodde i Larvik
De klassekameratenen mine, i Larvik, de kødda med meg en del, noen av de ihvertfall.
Vi pleide å spille fotball, i alle friminuttene.
Og en gang jeg scorte, så begynte dem på nytt!
Så jeg fikk liksom ikke lov til å score!
Jeg fortalte det her til morfaren min, Johannes Ribsskog, (han som hadde vært rådmann i Haldsel).
Så spurte han meg hvorfor de begynte på nytt, og da sa jeg at jeg visste ikke.
Dette var kanskje da mora mi var på sykehuset, for å føde Axel.
Da var jeg hos morfaren min og mormoren min i Nevlunghavn da, så da prata jeg med bestefar Johannes etter skolen.
Noe sånt.
Men men.
Eller om det var noen uker etter, bestefar Johannes spurte meg ihvertfall om hvordan det gikk på skolen og hva jeg drev med på fritiden osv.
Noe sånt.
Men det denne 'tullinga' kan ha kommet fra, det var kanskje på grunn av det, at jeg hadde bodd noen år, på Halsen, like vel Larvik.
Jeg bodde der fra 1976 til 1978 vel, i Mellomhagen, og fra 1973 til 1974, tror jeg, i Storgata, på Østre Halsen der.
Ikke langt unna resturant 'Hvalen', som vel er ganske kjent.
(Den er visst nedlagt nå, ser jeg).
Og da jeg gikk i første klasse, på Østre Halsen skole, så fikk jeg 'Halsen IF' gymbag, av et slag de hadde på 70-tallet.
Enda jeg ikke spilte for Halsen.
Og jeg var egentlig fra Berger, regnet jeg vel meg som.
Jeg likte meg ihvertfall bedre hos faren min og dem, enn hos mora mi og vår nye stefar, Arne Thomassen, så jeg får vel si at jeg var fra Berger.
Det gikk greit å ha Halsen-bag, da jeg bodde på Østre Halsen.
Men året etter, så flytta jeg jo til Larvik sentrum, siden mora mi flytta dit da.
Og da hadde jeg fortsatt 'Halsen'-bag.
Jeg spurte om jeg kunne få 'Fram'-bag.
Men det kunne jeg ikke.
Jeg måtte gå med Halsen-bag, i Larvik, i et år.
Så det var slemme foreldre, må man vel si.
Så det var kanskje derfor jeg ble tulla med av folka i klassen osv?
Det som skjedde, var at det ble slåsskamp, mellom to i parallellklassen min.
En som pleide å være bestekameraten min, som het Frode Kølner.
Og en fra Torstrand, i noen blokker der, med rødt hår, som bodde like ved Fram-banen da.
Og da skulle jeg hjelpe Frode da, for det var mest for morro skyld, virka det som.
Men de her folka, de var tjukkere og større enn meg, som var rimelig tynn, siden mora mi ikke var så god til å lage mat.
Så jeg fikk et par blåveiser, enda jeg satt oppå han i klassen til Frode.
For jeg ville ikke slå han, når jeg satt oppå han, men han slo meg i trynet, mens han lå på bakken.
Og så tok han gymbagen min, og kasta oppå huskestativet, på Torstrand skole der.
(Det her skjedde like utafor fengselet, som var vegg i vegg med skolen der, så noen ganger hadde vi snøballkrig, mot fengselet).
Men men.
Og han var så vill og gal, han med det røde håret.
Og han som liksom skulle være bestekameraten min, han Frode Kølner, han hjalp ikke da.
Og jeg var bare med for morro skyld, egentlig, trodde jeg, så jeg var ikke så sinna.
Mens han med det røde håret, han ble plutselig drit-sinna.
Så sånn var det.
Så det her var nok noe 'lurings' fra Frode og de, antagelig.
Mora mi synes ihvertfall det her var rart, husker jeg, at store og litt tjukke Frode, bare stod og så på, mens jeg måtte slåss for han.
Så sånn var det.
Men han fra like ved Fram-banen der, han var litt gæern, og jeg klarte ikke å klatre, i sånne høye huskestativ, laget av tømmerstokker.
Så jeg blåste i gymbagen.
Og på mandagen etter, (det her var vel en fredag), så var gymbagen borte.
Så da hadde jeg ikke noe Halsen-bag lenger.
Og det var vel ikke så mye jeg kunne gjøre med det.
Det var vel egentlig greit å ikke ha Halsen bag også, når man bodde i Larvik.
Men men.
Men om 'tullinga' mot meg, fra de andre klassen, kan ha vært på grunn av det at jeg var ny i klassen, og flytta dit fra Halsen da.
Hvem vet.
Slemme foreldre hadde jeg vel ihvertfall, for jeg husker at jeg ba om å få en ny bag, sånn at jeg slapp å gå med Halsen-bag, i Larvik, men det fikk jeg ikke.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Berger var nesten som et religiøst sted det, for meg, de årene jeg bodde i Larvik, fra jeg var tre år til jeg var ni år, under oppveksten.
Det var fordi, at på Berger, (og Sand da, hvor besteforeldrene mine bodde), det var det eneste stedet, som jeg fikk noe særlig fred og ro.
For mora mi og stefaren min, Arne Thomassen, de var så strenge og slemme, mot meg, så det var som en krig nesten, å bo der.
Så dette tæret på meg, daglig, og det var aldri noe hyggelig å bo sammen med mora mi og Arne Thomassen, i Larvik og på Halsen og i Brunlandnes, vil jeg si.
For det var alltid konflikter og hyling og skriking og slitsomt da.
Noe som tæret på en.
Det som holdt meg oppe, var at jeg var hos besteforeldrene mine på Sand da, i ferier osv.
Jeg ville egentlig ikke flytte fra Berger, da mora mi flytta defra.
Så jeg klagde, husker jeg, i bilen, da jeg var tre år.
Men mora mi hørte ikke på meg.
Men da lengta jeg tilbake til Berger da, etter at vi flytta til Larvik.
Ikke fordi det var så fælt i Larvik, men fordi mora mi og stefaren min, vel må sies å ha vært ganske slemme.
Så jeg likte aldri at vi flytta fra Bergeråsen da, og tilga vel aldri mora mi for det, at hu dro med meg og søstra mi, og flytta derfra, da vi var små.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
PS 2.
Det var også en annen episode, som skjedde, da jeg gikk på Torstrand skole, enten en stund før eller etter den slåsskamp-episoden.
Antagelig litt før vel.
Det var en morgen, som vi begynte til andre time kanskje, så hadde jeg ikke våkna helt.
Så stod det en gutt, fra en klasse over meg, eller fra parallellklassen.
Ved fengselet der, som jeg gikk forbi, (jeg gikk ned den bakken, forbi Herregården der, og fengselet og skolen var like ved Herregården da).
Og det var en slags hekk, av trær vel, som det var en port i, som var inngangen til skolegården da, fra sletta utenfor fengselet.
Og den morgenen, så stod det en gutt, og sperret den inngangen.
Så jeg kom meg ikke inn på skolegården.
Han stod og holdt med en arm i et tre på hver side av porten da, eller noe.
Siden det var bare en ganske smal port eller inngang i hekken, eller tre-rekken.
Så jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, for jeg var ganske trøtt og, og jeg tror han gikk i en klasse over meg.
Så jeg bare gikk hjem igjen.
Og da var mora mi der, og morfaren min, Johannes, han var også der.
Og da fikk mora mi, faren sin, Johannes, til å kjøre meg ned til skolen igjen, og kjefte på lærerne.
Så det ble jo fullt sirkus, nede på skolen da.
I friminuttet etter, så ville noen lærere eller inspektører, at jeg skulle bli med dem, og se om jeg fant han som sperra veien da.
Men jeg syntes det ble litt for mye sirkus.
For jeg kunne jo egentlig ha gått rundt, og inn en annen port.
Men jeg var så trøtt.
Så det var litt på grunn av at jeg ikke hadde våkna helt også, dette her.
Så jeg syntes det tok av litt vel mye.
For lærerne, de hørte tydligvis på morfaren min.
Han nevnte kanskje at han var i familie med den kjente skolereformator, Bernhof Ribsskog, som kanskje var tremenningen hans, eller fetteren hans, eller noe sånt.
Noe sånt.
Men da dukka han gutten opp igjen da, og trygla om at jeg ikke skulle si til lærerne at det var han.
Jeg svarte ikke noe, så han bare gikk bort.
Og jeg snakka ikke mer med lærerne om det her heller.
Men det er tydelig at dette ble det nok spurt om i alle klasserom da, eller noe, siden han gutten visste om det.
Så de lærerne hadde vel nesten et sånn 'terrorvelde' på den skolen, Torstrand skole.
Det var strengere der, enn på Østre Halsen, hvor jeg gikk i første klasse, husker jeg.
Det var liksom en morskere tone, fra frøken osv., på Torstrand.
Og det kjennetegnet nesten hele skolen, vil jeg si, at det var en ganske myndig og streng tone, fra lærerne.
Og det var mye strengere, enn på Berger skole, hvor jeg begynte midt i tredje klasse.
På Torstrand, så måtte vi gå ut i friminuttene, og det tror jeg ikke vi måtte på Berger.
Og vi måtte gå på to rekker, i gangen, når vi for eksempel gikk til videorommet, i tredje klasse, husker jeg.
Og jeg måtte gå bakerst.
For i første klasse, på Østre Halsen skole, og i andre klasse, så var jeg flinkest i klassen.
Men det skjedde noe i tredje klasse.
Da fikk vi ny lærererinne, og hu var så ekkel mot meg da, og ville ha det til at jeg var sånn ugangs-person, og ikke flink da.
Så det var også en grunn til at jeg ville flytte til Berger i tredje klasse, det var forbi at hu nye frøkna på Torstrand skole, i tredje klasse, var så ekkel mot meg.
Så sånn var det.
Jeg tror de fikk hu andre tilbake igjen.
For 17. mai, i fjerde klasse, da var jeg på besøk hos Frode Kølner og dem, som hadde gått i parallellklassen min.
Og da fikk jeg en ekstra fridag, på Berger.
Og da, så var jeg med Frode på skolen, i Larvik.
På Torstrand skole da.
Da hadde mora mi og søstra mi flytta til Stenseth Terrasse, så søstra mi gikk ikke der da.
Men jeg kunne nesten ikke være med i Frode og dem sin klasse, for det var parallellklassen min.
Så jeg var med klassen min, på en time da.
Nei, ikke en time, men en skoledag.
Og det ble jo bare tull og tøys da.
For Berger skole var ikke halvparten så streng, som Torstrand skole.
På Torstrand skole, så måtte vi vel stille opp i gangen osv., før vi gikk inn i klasserommet, etter friminuttet.
Og alle satt pent ved hver sin pult, på Torstrand.
Mens på Berger skole, så satt elevene i grupper på 1, 2, eller 3 elever da, hulter til bulter, i klasserommet.
Så det var veldig stor forskjell, på Berger skole og Torstrand skole, vil jeg si, enda begge skolene var kommunale skoler, i det samme fylket, Vestfold, på den samme tiden, (slutten av 70-tallet).
Så sånn var det.
Og den 16. mai, var det vel, som jeg var i Larvik, og var på Torstrand skole, i 1981, må vel det ha vært, i fjerde klasse.
Da mener jeg at hu frøkna fra andre klasse, var tilbake.
Hvis jeg ikke husker helt feil.
Så i andre klasse, på Torstrand skole, da var jeg best i klassen, husker jeg.
Mens i tredje klasse, da var jeg en sånn ugangs-person, skjønte jeg på frøken, som helt klart viste at hun ikke likte meg da.
Jeg lurer på om det kan ha hatt med, at søstra mi, hu begynte jo i første klasse, på Torstrand skole, da jeg gikk i tredje klasse.
Hu skulle jo egentlig ha begynt der et år før, men ble sendt hjem igjen.
Så hu begynte i første klasse to år på rad da.
Så sånn var det.
Men da fulgte jeg litt med på søstra mi, og leika litt med henne og venninnene hennes, noen ganger i friminuttene, på begynnelsen av 3. klasse.
Og da var det en gang vi lekte sisten.
Så var det en gutt som var med å lekte.
Han stod midt i mellom oss som lekte sisten.
Men han lot seinere som om at han ikke hadde vært med å leke da.
Det var jeg og søstra mi, og noen venninner av søstra mi.
Så ga jeg sisten til han gutten, etter å ha fått sisten, av ei venninne av søstra mi da.
Og da datt han gutten ned, og brillene gikk i stykker da.
Og da hadde jeg plutselig gjort noe galt da, for da begynte de venninnene til søstra mi, å skrike og kjefte på meg.
Men han gutten stod jo midt blant oss som lekte sisten.
Så her var det noe galt, mener jeg.
Han må jo ha visst at vi lekte sisten.
Hvis han ikke var med å leke, så burde han jo ha flytta seg da.
Men jeg fikk skylda for det her da, og mora hans dukka opp på skolen, dagen etter, eller noe, og kjefta da.
Så om søstra mi kan ha vært smart nok, i første klasse, (hu skulle jo egentlig ha gått i andre), til å planlegge det her da?
Jeg ble ihvertfall sett på som en ugangsperson, av den frøkna i klassen vår, kanskje pga. den her episoden da.
Så det var ikke noe hyggelig, å gå på skolen der, i tredje klasse, for jeg fikk aldri noe ros, og måtte gå bakerst, når vi gikk til videorommet osv., (den ene gangen da), for jeg var liksom sånn ugangsperson da, plutselig, etter å ha vært best i klassen, i første og andre klasse.
Enda jeg var jo egentlig den samme personen, vil jeg si.
Så det her var litt rart da.
Så det var også en grunn, til at jeg ikke hadde noe imot å flytte til faren min, på Berger, da mora mi ville det, i tredje klasse, fordi hu nye frøkna, hadde sett seg ut meg da, som å være noe slags ugangsperson da, tydeligvis.
Så da lå alle bøkene igjen etter meg, i hylla der osv.
For jeg var ikke sikker på, om mora mi tulla, eller ikke.
For man kunne ikke alltid stole på henne.
Så jeg hadde ikke tatt med alle tingene mine, som lå i hylla, i klasserommet, på Torstrand skole da.
Og det var fordi jeg ikke var sikker på om mora mi tulla, når hun sa at jeg skulle flytte til faren min.
Og fordi jeg ville tulle litt tilbake med hu frøkna da, sånn at hu skulle skjønne det, at jeg ikke likte den måten hu hadde behandla meg på.
Så derfor lot jeg bare tingene mine ligge i hylla der, i klasserommet, på Torstrand skole.
Jeg tok de ikke med meg til Berger da.
Fordi jeg likte meg ikke der, på Torstrand skole, i tredje klasse, med hu nye frøkna da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
PS 3.
Så da jeg bodde i Larvik, hos mora mi, så var jeg nok litt nærmere morfaren min, Johannes Ribsskog, enn jeg var stefaren min, Arne Thormod Thomassen.
Morfaren min, han kunne være artig, og fortelle eventyr, (som han hadde skrevet selv), om 'Mannen i skogen', osv., og han lærte meg og søstra mi å spille sjakk og kinasjakk, og sånne ting.
Og han kunne også leke sisten, i hagen til han og mormoren min, i Nevlunghavn.
Dette var vel i 1975 kanskje, at han pleide å leike sisten med meg, i hagen i Nevlunghavn, og når vi gikk tur i Nevlunhavn.
Så da var vel bestefar Johannes, i 60-årene, og alikevel så var han sprek, og flink til å leke sisten.
Mens stefaren min, Arne Thormod Thomassen, han lekte aldri med meg og søstra mi, på den måten.
Han spilte aldri fotball, eller noe.
Han var alltid myndig, og streng da, men kunne til nød ta oss med på sykkeltur, eller båttur, eller til travbanen da, som han pleide å dra med meg på, i helgene.
For mora mi ville at han skulle ta med meg til travbanen da.
(Det var Klosterskogen, Jarlsberg, Drammen og Bjerke).
Av uklare grunner, for meg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
PS 4.
Denne sangen minner meg om Torstrand skole:
Vi pleide å spille fotball, i alle friminuttene.
Og en gang jeg scorte, så begynte dem på nytt!
Så jeg fikk liksom ikke lov til å score!
Jeg fortalte det her til morfaren min, Johannes Ribsskog, (han som hadde vært rådmann i Haldsel).
Så spurte han meg hvorfor de begynte på nytt, og da sa jeg at jeg visste ikke.
Dette var kanskje da mora mi var på sykehuset, for å føde Axel.
Da var jeg hos morfaren min og mormoren min i Nevlunghavn da, så da prata jeg med bestefar Johannes etter skolen.
Noe sånt.
Men men.
Eller om det var noen uker etter, bestefar Johannes spurte meg ihvertfall om hvordan det gikk på skolen og hva jeg drev med på fritiden osv.
Noe sånt.
Men det denne 'tullinga' kan ha kommet fra, det var kanskje på grunn av det, at jeg hadde bodd noen år, på Halsen, like vel Larvik.
Jeg bodde der fra 1976 til 1978 vel, i Mellomhagen, og fra 1973 til 1974, tror jeg, i Storgata, på Østre Halsen der.
Ikke langt unna resturant 'Hvalen', som vel er ganske kjent.
(Den er visst nedlagt nå, ser jeg).
Og da jeg gikk i første klasse, på Østre Halsen skole, så fikk jeg 'Halsen IF' gymbag, av et slag de hadde på 70-tallet.
Enda jeg ikke spilte for Halsen.
Og jeg var egentlig fra Berger, regnet jeg vel meg som.
Jeg likte meg ihvertfall bedre hos faren min og dem, enn hos mora mi og vår nye stefar, Arne Thomassen, så jeg får vel si at jeg var fra Berger.
Det gikk greit å ha Halsen-bag, da jeg bodde på Østre Halsen.
Men året etter, så flytta jeg jo til Larvik sentrum, siden mora mi flytta dit da.
Og da hadde jeg fortsatt 'Halsen'-bag.
Jeg spurte om jeg kunne få 'Fram'-bag.
Men det kunne jeg ikke.
Jeg måtte gå med Halsen-bag, i Larvik, i et år.
Så det var slemme foreldre, må man vel si.
Så det var kanskje derfor jeg ble tulla med av folka i klassen osv?
Det som skjedde, var at det ble slåsskamp, mellom to i parallellklassen min.
En som pleide å være bestekameraten min, som het Frode Kølner.
Og en fra Torstrand, i noen blokker der, med rødt hår, som bodde like ved Fram-banen da.
Og da skulle jeg hjelpe Frode da, for det var mest for morro skyld, virka det som.
Men de her folka, de var tjukkere og større enn meg, som var rimelig tynn, siden mora mi ikke var så god til å lage mat.
Så jeg fikk et par blåveiser, enda jeg satt oppå han i klassen til Frode.
For jeg ville ikke slå han, når jeg satt oppå han, men han slo meg i trynet, mens han lå på bakken.
Og så tok han gymbagen min, og kasta oppå huskestativet, på Torstrand skole der.
(Det her skjedde like utafor fengselet, som var vegg i vegg med skolen der, så noen ganger hadde vi snøballkrig, mot fengselet).
Men men.
Og han var så vill og gal, han med det røde håret.
Og han som liksom skulle være bestekameraten min, han Frode Kølner, han hjalp ikke da.
Og jeg var bare med for morro skyld, egentlig, trodde jeg, så jeg var ikke så sinna.
Mens han med det røde håret, han ble plutselig drit-sinna.
Så sånn var det.
Så det her var nok noe 'lurings' fra Frode og de, antagelig.
Mora mi synes ihvertfall det her var rart, husker jeg, at store og litt tjukke Frode, bare stod og så på, mens jeg måtte slåss for han.
Så sånn var det.
Men han fra like ved Fram-banen der, han var litt gæern, og jeg klarte ikke å klatre, i sånne høye huskestativ, laget av tømmerstokker.
Så jeg blåste i gymbagen.
Og på mandagen etter, (det her var vel en fredag), så var gymbagen borte.
Så da hadde jeg ikke noe Halsen-bag lenger.
Og det var vel ikke så mye jeg kunne gjøre med det.
Det var vel egentlig greit å ikke ha Halsen bag også, når man bodde i Larvik.
Men men.
Men om 'tullinga' mot meg, fra de andre klassen, kan ha vært på grunn av det at jeg var ny i klassen, og flytta dit fra Halsen da.
Hvem vet.
Slemme foreldre hadde jeg vel ihvertfall, for jeg husker at jeg ba om å få en ny bag, sånn at jeg slapp å gå med Halsen-bag, i Larvik, men det fikk jeg ikke.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Berger var nesten som et religiøst sted det, for meg, de årene jeg bodde i Larvik, fra jeg var tre år til jeg var ni år, under oppveksten.
Det var fordi, at på Berger, (og Sand da, hvor besteforeldrene mine bodde), det var det eneste stedet, som jeg fikk noe særlig fred og ro.
For mora mi og stefaren min, Arne Thomassen, de var så strenge og slemme, mot meg, så det var som en krig nesten, å bo der.
Så dette tæret på meg, daglig, og det var aldri noe hyggelig å bo sammen med mora mi og Arne Thomassen, i Larvik og på Halsen og i Brunlandnes, vil jeg si.
For det var alltid konflikter og hyling og skriking og slitsomt da.
Noe som tæret på en.
Det som holdt meg oppe, var at jeg var hos besteforeldrene mine på Sand da, i ferier osv.
Jeg ville egentlig ikke flytte fra Berger, da mora mi flytta defra.
Så jeg klagde, husker jeg, i bilen, da jeg var tre år.
Men mora mi hørte ikke på meg.
Men da lengta jeg tilbake til Berger da, etter at vi flytta til Larvik.
Ikke fordi det var så fælt i Larvik, men fordi mora mi og stefaren min, vel må sies å ha vært ganske slemme.
Så jeg likte aldri at vi flytta fra Bergeråsen da, og tilga vel aldri mora mi for det, at hu dro med meg og søstra mi, og flytta derfra, da vi var små.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
PS 2.
Det var også en annen episode, som skjedde, da jeg gikk på Torstrand skole, enten en stund før eller etter den slåsskamp-episoden.
Antagelig litt før vel.
Det var en morgen, som vi begynte til andre time kanskje, så hadde jeg ikke våkna helt.
Så stod det en gutt, fra en klasse over meg, eller fra parallellklassen.
Ved fengselet der, som jeg gikk forbi, (jeg gikk ned den bakken, forbi Herregården der, og fengselet og skolen var like ved Herregården da).
Og det var en slags hekk, av trær vel, som det var en port i, som var inngangen til skolegården da, fra sletta utenfor fengselet.
Og den morgenen, så stod det en gutt, og sperret den inngangen.
Så jeg kom meg ikke inn på skolegården.
Han stod og holdt med en arm i et tre på hver side av porten da, eller noe.
Siden det var bare en ganske smal port eller inngang i hekken, eller tre-rekken.
Så jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, for jeg var ganske trøtt og, og jeg tror han gikk i en klasse over meg.
Så jeg bare gikk hjem igjen.
Og da var mora mi der, og morfaren min, Johannes, han var også der.
Og da fikk mora mi, faren sin, Johannes, til å kjøre meg ned til skolen igjen, og kjefte på lærerne.
Så det ble jo fullt sirkus, nede på skolen da.
I friminuttet etter, så ville noen lærere eller inspektører, at jeg skulle bli med dem, og se om jeg fant han som sperra veien da.
Men jeg syntes det ble litt for mye sirkus.
For jeg kunne jo egentlig ha gått rundt, og inn en annen port.
Men jeg var så trøtt.
Så det var litt på grunn av at jeg ikke hadde våkna helt også, dette her.
Så jeg syntes det tok av litt vel mye.
For lærerne, de hørte tydligvis på morfaren min.
Han nevnte kanskje at han var i familie med den kjente skolereformator, Bernhof Ribsskog, som kanskje var tremenningen hans, eller fetteren hans, eller noe sånt.
Noe sånt.
Men da dukka han gutten opp igjen da, og trygla om at jeg ikke skulle si til lærerne at det var han.
Jeg svarte ikke noe, så han bare gikk bort.
Og jeg snakka ikke mer med lærerne om det her heller.
Men det er tydelig at dette ble det nok spurt om i alle klasserom da, eller noe, siden han gutten visste om det.
Så de lærerne hadde vel nesten et sånn 'terrorvelde' på den skolen, Torstrand skole.
Det var strengere der, enn på Østre Halsen, hvor jeg gikk i første klasse, husker jeg.
Det var liksom en morskere tone, fra frøken osv., på Torstrand.
Og det kjennetegnet nesten hele skolen, vil jeg si, at det var en ganske myndig og streng tone, fra lærerne.
Og det var mye strengere, enn på Berger skole, hvor jeg begynte midt i tredje klasse.
På Torstrand, så måtte vi gå ut i friminuttene, og det tror jeg ikke vi måtte på Berger.
Og vi måtte gå på to rekker, i gangen, når vi for eksempel gikk til videorommet, i tredje klasse, husker jeg.
Og jeg måtte gå bakerst.
For i første klasse, på Østre Halsen skole, og i andre klasse, så var jeg flinkest i klassen.
Men det skjedde noe i tredje klasse.
Da fikk vi ny lærererinne, og hu var så ekkel mot meg da, og ville ha det til at jeg var sånn ugangs-person, og ikke flink da.
Så det var også en grunn til at jeg ville flytte til Berger i tredje klasse, det var forbi at hu nye frøkna på Torstrand skole, i tredje klasse, var så ekkel mot meg.
Så sånn var det.
Jeg tror de fikk hu andre tilbake igjen.
For 17. mai, i fjerde klasse, da var jeg på besøk hos Frode Kølner og dem, som hadde gått i parallellklassen min.
Og da fikk jeg en ekstra fridag, på Berger.
Og da, så var jeg med Frode på skolen, i Larvik.
På Torstrand skole da.
Da hadde mora mi og søstra mi flytta til Stenseth Terrasse, så søstra mi gikk ikke der da.
Men jeg kunne nesten ikke være med i Frode og dem sin klasse, for det var parallellklassen min.
Så jeg var med klassen min, på en time da.
Nei, ikke en time, men en skoledag.
Og det ble jo bare tull og tøys da.
For Berger skole var ikke halvparten så streng, som Torstrand skole.
På Torstrand skole, så måtte vi vel stille opp i gangen osv., før vi gikk inn i klasserommet, etter friminuttet.
Og alle satt pent ved hver sin pult, på Torstrand.
Mens på Berger skole, så satt elevene i grupper på 1, 2, eller 3 elever da, hulter til bulter, i klasserommet.
Så det var veldig stor forskjell, på Berger skole og Torstrand skole, vil jeg si, enda begge skolene var kommunale skoler, i det samme fylket, Vestfold, på den samme tiden, (slutten av 70-tallet).
Så sånn var det.
Og den 16. mai, var det vel, som jeg var i Larvik, og var på Torstrand skole, i 1981, må vel det ha vært, i fjerde klasse.
Da mener jeg at hu frøkna fra andre klasse, var tilbake.
Hvis jeg ikke husker helt feil.
Så i andre klasse, på Torstrand skole, da var jeg best i klassen, husker jeg.
Mens i tredje klasse, da var jeg en sånn ugangs-person, skjønte jeg på frøken, som helt klart viste at hun ikke likte meg da.
Jeg lurer på om det kan ha hatt med, at søstra mi, hu begynte jo i første klasse, på Torstrand skole, da jeg gikk i tredje klasse.
Hu skulle jo egentlig ha begynt der et år før, men ble sendt hjem igjen.
Så hu begynte i første klasse to år på rad da.
Så sånn var det.
Men da fulgte jeg litt med på søstra mi, og leika litt med henne og venninnene hennes, noen ganger i friminuttene, på begynnelsen av 3. klasse.
Og da var det en gang vi lekte sisten.
Så var det en gutt som var med å lekte.
Han stod midt i mellom oss som lekte sisten.
Men han lot seinere som om at han ikke hadde vært med å leke da.
Det var jeg og søstra mi, og noen venninner av søstra mi.
Så ga jeg sisten til han gutten, etter å ha fått sisten, av ei venninne av søstra mi da.
Og da datt han gutten ned, og brillene gikk i stykker da.
Og da hadde jeg plutselig gjort noe galt da, for da begynte de venninnene til søstra mi, å skrike og kjefte på meg.
Men han gutten stod jo midt blant oss som lekte sisten.
Så her var det noe galt, mener jeg.
Han må jo ha visst at vi lekte sisten.
Hvis han ikke var med å leke, så burde han jo ha flytta seg da.
Men jeg fikk skylda for det her da, og mora hans dukka opp på skolen, dagen etter, eller noe, og kjefta da.
Så om søstra mi kan ha vært smart nok, i første klasse, (hu skulle jo egentlig ha gått i andre), til å planlegge det her da?
Jeg ble ihvertfall sett på som en ugangsperson, av den frøkna i klassen vår, kanskje pga. den her episoden da.
Så det var ikke noe hyggelig, å gå på skolen der, i tredje klasse, for jeg fikk aldri noe ros, og måtte gå bakerst, når vi gikk til videorommet osv., (den ene gangen da), for jeg var liksom sånn ugangsperson da, plutselig, etter å ha vært best i klassen, i første og andre klasse.
Enda jeg var jo egentlig den samme personen, vil jeg si.
Så det her var litt rart da.
Så det var også en grunn, til at jeg ikke hadde noe imot å flytte til faren min, på Berger, da mora mi ville det, i tredje klasse, fordi hu nye frøkna, hadde sett seg ut meg da, som å være noe slags ugangsperson da, tydeligvis.
Så da lå alle bøkene igjen etter meg, i hylla der osv.
For jeg var ikke sikker på, om mora mi tulla, eller ikke.
For man kunne ikke alltid stole på henne.
Så jeg hadde ikke tatt med alle tingene mine, som lå i hylla, i klasserommet, på Torstrand skole da.
Og det var fordi jeg ikke var sikker på om mora mi tulla, når hun sa at jeg skulle flytte til faren min.
Og fordi jeg ville tulle litt tilbake med hu frøkna da, sånn at hu skulle skjønne det, at jeg ikke likte den måten hu hadde behandla meg på.
Så derfor lot jeg bare tingene mine ligge i hylla der, i klasserommet, på Torstrand skole.
Jeg tok de ikke med meg til Berger da.
Fordi jeg likte meg ikke der, på Torstrand skole, i tredje klasse, med hu nye frøkna da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
PS 3.
Så da jeg bodde i Larvik, hos mora mi, så var jeg nok litt nærmere morfaren min, Johannes Ribsskog, enn jeg var stefaren min, Arne Thormod Thomassen.
Morfaren min, han kunne være artig, og fortelle eventyr, (som han hadde skrevet selv), om 'Mannen i skogen', osv., og han lærte meg og søstra mi å spille sjakk og kinasjakk, og sånne ting.
Og han kunne også leke sisten, i hagen til han og mormoren min, i Nevlunghavn.
Dette var vel i 1975 kanskje, at han pleide å leike sisten med meg, i hagen i Nevlunghavn, og når vi gikk tur i Nevlunhavn.
Så da var vel bestefar Johannes, i 60-årene, og alikevel så var han sprek, og flink til å leke sisten.
Mens stefaren min, Arne Thormod Thomassen, han lekte aldri med meg og søstra mi, på den måten.
Han spilte aldri fotball, eller noe.
Han var alltid myndig, og streng da, men kunne til nød ta oss med på sykkeltur, eller båttur, eller til travbanen da, som han pleide å dra med meg på, i helgene.
For mora mi ville at han skulle ta med meg til travbanen da.
(Det var Klosterskogen, Jarlsberg, Drammen og Bjerke).
Av uklare grunner, for meg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
PS 4.
Denne sangen minner meg om Torstrand skole:
fredag 6. mars 2009
Hvorfor jeg ikke ville bo hos mora mi i Larvik. (In Norwegian)
Det var fordi, at jeg gikk jo første klasse på Østre Halsen skole.
Og da hadde vi gym, så da fikk jeg Halsen I.F. gymbag.
Noe sånt.
Også flytta vi til Larvik, på slutten av første klasse.
Og da jeg begynte i andre klasse, på Torstrand skole, så spurte jeg om jeg kunne få Fram bag da.
For i Larvik så var det enten Fram eller Larvik Turn.
Jeg hadde vært på kamper med både Larvik Turn og Fram faktisk.
Men skolen lå på Torstrand, og det var mye nærmere Fram-banen, enn Turn-banen.
Så da ble det til at jeg holdt med Fram da, og spilte en kamp for tredjelaget til Fram, knøttelaget, eller noe.
Men så glemte jeg når treninga var og sånn.
Jeg kjente ikke de i klassen som jeg var med på treninga så bra, så jeg glemte det.
Men men.
Men jeg fikk ikke Fram-bag da.
Jeg måtte gå med Halsen-bag i Larvik.
Så det sier litt om hvordan mora mi og stefaren min, Arne Thormod, behandla meg.
Det var som at dem ville at jeg skulle havne i problemer.
Det må vel nesten være som å gå med Vålerenga-skjorte i Lillestrøm, f.eks.
Noe sånt.
Så sånn tulla de meg meg, hele tida.
Så jeg hadde ikke lyst til å bo sammen med dem.
Mens farmora mi, på Sand, på Berger da, hu var bare grei, og tulla ikke med barnebarna sine sånn.
Og faren min var også mer tilbakelent, enn mora mi og stefaren min.
Så jeg ble sliten av å bo sammen med mora mi og søstra mi og stefaren min, så jeg ville heller bo på Berger da.
Så sånn var det.
Og da hadde vi gym, så da fikk jeg Halsen I.F. gymbag.
Noe sånt.
Også flytta vi til Larvik, på slutten av første klasse.
Og da jeg begynte i andre klasse, på Torstrand skole, så spurte jeg om jeg kunne få Fram bag da.
For i Larvik så var det enten Fram eller Larvik Turn.
Jeg hadde vært på kamper med både Larvik Turn og Fram faktisk.
Men skolen lå på Torstrand, og det var mye nærmere Fram-banen, enn Turn-banen.
Så da ble det til at jeg holdt med Fram da, og spilte en kamp for tredjelaget til Fram, knøttelaget, eller noe.
Men så glemte jeg når treninga var og sånn.
Jeg kjente ikke de i klassen som jeg var med på treninga så bra, så jeg glemte det.
Men men.
Men jeg fikk ikke Fram-bag da.
Jeg måtte gå med Halsen-bag i Larvik.
Så det sier litt om hvordan mora mi og stefaren min, Arne Thormod, behandla meg.
Det var som at dem ville at jeg skulle havne i problemer.
Det må vel nesten være som å gå med Vålerenga-skjorte i Lillestrøm, f.eks.
Noe sånt.
Så sånn tulla de meg meg, hele tida.
Så jeg hadde ikke lyst til å bo sammen med dem.
Mens farmora mi, på Sand, på Berger da, hu var bare grei, og tulla ikke med barnebarna sine sånn.
Og faren min var også mer tilbakelent, enn mora mi og stefaren min.
Så jeg ble sliten av å bo sammen med mora mi og søstra mi og stefaren min, så jeg ville heller bo på Berger da.
Så sånn var det.
onsdag 19. november 2008
Dagens StatCounter II: Noen i Basel søker på 'BNP', på bloggen min. (In Norwegian).
http://johncons-mirror.blogspot.com/search?q=BNP
PS.
'BNP', på engelsk, er vel British Nationalist Party, såvidt jeg vet.
Og jeg har aldri vært noe nasjonalist jeg, hverken norsk eller engelsk.
Jeg er jo norsk, så det er vanskelig for meg å være britisk nasjonalist, for å si det sånn.
Men, jeg har nok vært norsk patriot.
Sånn at jeg pleide å følge med på skøyter og langrenn og fotballlandskamper, på TV osv., husker jeg, fra jeg var sånn seks år, og bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen, i Larvik.
Da hadde vi en TV i huset, det var på soverommet til moren min og stefaren min, Arne Thormod.
Og vi hadde tre nabogutter, tre brødre, hvor to av de, var eldre enn meg, som jeg var omtrent i krig med.
Så jeg likte å slappe av, med å følge med på sporten, på TV, på lørdagene.
Det var mye etter at jeg begynte i første klasse det her, mener jeg å huske, altså i 1977.
Og det var også da jeg begynte å holde med Everton.
For det var ikke bare vinteridrett, på TV, det var også tippekampen, med engelsk fotball.
Og moren min, kjente søsteren, til han som eide Grans Bryggeri, i Sandefjord.
De het Gran de og, og bodde i Stavern, mener jeg å huske.
Jeg og søsteren min Pia, pleide å bo hos dem, når moren min var på ferie i London, et par ganger, aleine vel, som jeg kan huske.
Hvem vet hva hun gjorde der.
Jeg var bare fem-seks år da, men vi pleide å få noe godteri og sånn, eller noe leker, da hun kom tilbake fra London, men en gang fikk jeg bare en tyggis-pakke.
Sorbits.
Men men.
Det var vel bare to ganger vi var der, mens muttern var i London.
Men, en gang jeg var der, rundt den her tida, da sa sønnen til hun Gran, at han holdt med Nottingham eller Manchester, eller noe.
Og han kameraten holdt med Liverpool, tror jeg.
Så spurte de hvem jeg holdt med.
Jeg bare sa noe.
Jeg lurer på om jeg sa Nottingham, men jeg husker ikke sikkert.
Men, jeg tenkte, at jeg kunne ikke herme etter dem.
Og da hadde jeg allerede sett noen fotballkamper, fra England, men jeg syntes vel egentlig vinteridrett, når Norge var med, var artigst.
Men men.
Men da tenkte jo jeg, at jeg måtte finne et lag å holde med jeg og.
Og da var jeg på rommet til muttern og stefaren min da, noen uker etter det her.
Og da slo Everton Coventry 6-0.
Og muttern sa at Everton var et bra lag, da jeg nevnte det her.
Og jeg så egentlig etter et lag å holde med, for da visste jeg hva jeg kunne svare, hvis han her sønnen til Gran, eller noen andre, spurte hvilket lag jeg holdt med i England igjen.
For det var ikke sånn at stefaren min, eller faren min heller, for den saks skyld, var så interesserte i fotball, at de så tippekampen, for å si det sånn.
Selv om jeg mener at jeg spurte fattern, noen år etter, hvem han holdt med.
Og han tror jeg holdt med Wolverhampton.
Men stefaren min, Arne Thormod, han spurte jeg ikke om det, for han gikk for å være ganske streng osv., så han prata jeg ikke så mye med, om sånne ting, eller så mange andre ting.
Men han gikk alltid på travbanen, på Klosterskogen, Jarlsberg, Drammen og Bjerke osv.
(Og før så hadde det også vært travbane på Hovland, i Larvik, men det var det ikke lenger da).
Og jeg var med, for dem sa jeg kunne pante tomflasker osv.
På søndagene da, da jeg bodde på Østre Halsen og i Jegersborggate i Larvik.
Men men.
Så han tror jeg ikke var så interessert, i engelsk fotball.
Men muttern kjørte opp ved Bøkeskogen der, må det vel ha vært, så kunne vi se ned på Fram Stadion, hvor det var skøyte-EM, på 70-tallet.
Og hun lot meg også gå på fotballkamp en gang, Fram - Odd.
Jeg tror Odd vant 3-1.
Men men.
Og vi pleide å dra på Munken Kino, og se Flåklypa osv.
Selv om muttern hadde vært au-pair i England, og hadde dansk mor, så hun var ganske sofistikert, men hun oppdro meg og søsteren min som vanlige norske, vil jeg si.
Selv om hun var litt forstyrra, noen ganger, eller hva man skal si.
Hun var jo oppvokst i Nordland, i Lofoten, hvor morfaren min, Johannes Ribsskog, var rådmann, i Hadsel, tror jeg det var.
Og faren min var oppvokst på Berger i Vestfold, og har ikke bodd lenger derfra, enn i Drammen.
Så jeg var vel vanlig norsk patriot.
Og har pleid å stemme Høyre osv., og jeg var også på et eller to møter, hos Unge Høyre, i Høyres Hus, i Oslo, på slutten av 80-tallet.
Så jeg er nok ikke noe nasjonalist nei, hverken norsk eller britisk.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg har forresten lest et eller annet sted, at Basel, er et Illuminati-'stronghold', altså et at hovedkvarterene til Illuminati, uten at jeg skal si at det er i forbindelse med det her søket.
Tanta mi, Ellen, har også bodd i 20-30 år vel, i Basel, eller Aesch da, en forstad til Basel.
Og hun heter forsatt Savoldelli til etternavn, selv om det er over 20 år siden hun skilte seg fra ex-mannen sin, Reto Savoldelli, fra Basel-distriktet han og vel.
PS 3.
I Basel var det ikke lov å mate duene, husker jeg tanta mi, Ellen, sa da jeg og søstra mi var der nede en sommer, i 87, var det vel.
I Drammen, hvor jeg jo hadde vært en del, siden jeg bodde på Berger, og Drammen var den nærmeste store byen, så var det også duer.
Og der var det ingen som brydde seg hvis man mata duene, det huska jeg.
Det var sånn man gjorde for å være snill mot duene det, hadde jeg inntrykk av.
Jeg var med farmora mi, til Drammen noen ganger, da jeg var sånn 9-10, eller noe, kanskje, med bussen.
Og også en gang da jeg var på ferie på Berger tror jeg, mens jeg egentlig bodde i Larvik.
Og hu likte duene hun, og sa noe sånn som se på duene, eller noe.
Men, i Basel, der fikk jeg kjeft av tante Ellen, når jeg kasta noe godteri eller potetgull, som jeg hadde kjøpt i en butikk der, en av de første dagene vi var der, som Ellen dro med meg og søstra mi, og kusina vår, til Basel da.
For folk der, likte ikke duene, fikk jeg høre.
Så det var overraskende for meg, for jeg trodde at folk likte duene, for de var vel ikke så upopulære i Drammen.
At det var en bra ting, å mate duene.
Men jeg skjønner jo det, etter å ha bodd i Oslo og Liverpool, at det kan bli litt mange duer og.
Så sånn er det.
Men men.
Jeg dro noen ganger inn til Basel, med toget der, aleine, fra Aesch, og også en eller to ganger sammen med Pia.
Det var vel sommeren jeg fyllte 17 år, tror jeg.
Men jeg var jo vant til å bo omtrent midt i Larvik, da jeg var 7-8 år osv., så jeg var ikke helt uvant med byer da, selv om jeg syntes det var artig å gå å kikke i butikkene osv., i en by i utlandet.
Jeg hadde jo vært med faren min mye til utlandet og.
Karlstad, Kiel, Gøteborg, Fredrikshavn, Skagen, Aalborg, Jugoslavia, og sikkert flere steder.
Og jeg hadde også vært i Brighton og Weymouth, på språkreise.
Og da jeg var med fattern, f.eks. til Karlstad, så fikk jeg lov å gå rundt aleine å kikke i byen, selv om jeg bare var sånn 10-11 år, eller noe.
Noe sånt.
Så det var som en slags kur mot kjedsomhet det, å gå rundt å kikke i butikkene og spilleautomathallene, i Basel der.
Så sånn var det.
Og Aesch var også et fint sted.
For tanta mi hadde en hund, som het Moses.
Så da gikk jeg tur med bikkja, hver dag.
Og noen ganger sykla jeg med bikkja der nede og, med en sykkel jeg lånte da.
Også jobba tante Ellen, på et tennis-senter, med svømmebasseng.
Selv om jeg ikke tror jeg bada så mye.
Vi bodde ved Drammensfjorden, så vi syntes vel kanskje ikke at svømmebasseng var så gjevt.
Det er mulig.
Det var strender på Berger og Sand osv., omtrent fem minutter å gå, fra der jeg bodde, i Leirfaret, og enda kortere fra der søstra mi bodde, i Havnehagen, hos Haldis og dem.
Så sånn var det.
Men tante Ellen, hadde en afrikansk venn, som jeg ikke husker navnet på.
Og han pleide jeg å spille badminton med.
Han var ganske flink, men jeg var ikke helt lost jeg heller, for muttern pleide å kjøpe badminton, da vi var snørriser, hadde jeg nær sagt, i Jegersborggate, i Larvik.
Og jeg pleide også å spille mot fetteren min Ove, på Sand, i hagen til huset til farmora mi.
Selv om det gikk mest i fotball.
Så hageplantene til Ågot, fikk noen ganger litt juling, så det var ikke alltid vi fikk lov å spille der, i hvertfall ikke når vi ble eldre.
Så sånn var det.
Men men.
Men han afrikanske vennen, til tante Ellen.
Han sa at han hadde vært hippie, eller noe, i Jamaica, eller Brasil, eller noe, tror jeg.
Og bodd på stranda da, og da hadde han også lært seg noe som gikk ut på å spille like bra badminton, med venstre armen, som med høyre armen.
Så han mobba meg litt da, på engelsk, fordi jeg ikke klarte å spille bra badminton, hvis jeg spillte med venstre armen osv.
Så sånn var det.
Vi pleide å grille der og.
Så det var artig ferie.
Jeg måtte prøve å lære litt tysk og, for alle prata det der, og jeg hadde ikke hatt på skolen.
Så jeg sleit litt.
Og søstra mi hadde begynt å røyke, og jeg var et og et halvt år eldre, så jeg måtte nesten røyke jeg og, syntes jeg.
Jeg ville ikke at søstra mi, skulle være tøffere enn meg selv.
Så sånn var det.
Så jeg gikk på togstasjonen der, i Aesch, og kjøpte Marlboro-røyk, på sigarettautomaten der.
Og de togene der var faktisk vel bra drevet.
De gikk alltid på tid, og det var alltid rent og ordentlig, på togstasjonen, og på togenene.
Så sveitserne, satt litt stolthet i togsystemet sitt, virka det som.
Og det var markeder, i to av nabolandsbyene, da vi var der.
Med tivoli og skyttebane, og boder som solgte mat, og alt mulig.
Og vi dro en dag, med kusina vår, til eks-mannen, til Ellen, med buss, til en landsby, som lå oppe på en ås, kanskje 30-40 minutter, vekk fra Basel, tror jeg.
Så det skjedde noe hele tida der nede, så jeg ihvertfall, syntes det var en fin ferie, som pleide å bli ganske mye mobba osv., på Berger.
Ihvertfall noen år før det her.
Og det var ikke så mye å gjøre, på Berger, som i Aesch og Basel, kan man si.
Så det var en artig ferie.
Så begynte jeg på Markedsføringslinja, på Handel og Kontor, på Sande VGS, rett etter denne ferien.
Og det var et rolig år, som jeg ikke jobba ved siden av skolen.
Men, året etter, da begynte jeg på skole i Drammen, på datalinja, på Gjerde VGS., og var russ.
Og da fikk jeg også jobb på CC Storkjøp, på Brakerøya, i Drammen, ikke langt fra AASS bryggeri.
Så da var det et ganske hektisk år.
Så flytta jeg til Oslo for å studere, året etter det igjen.
Og da var det jo også en del som foregikk, i Oslo, med studentkvelder på diskotekene og alt mulig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på her i farta.
Så får vi se om jeg klarer å finne på noe annet å skrive om etterhvert her eventuellt.
Vi får se.
PS 4.
Og etter at jeg flytta til Oslo, og hadde studert et år, skoleåret 89/90.
Da var jeg ganske skolelei, så jeg fant ut at jeg skulle ta et friår.
Og da leide jeg et rom, hos familien til halvbroren min, på Furuset.
For da slapp jeg unna med 1000 kroner i husleie, i måneden.
Men jeg kjøpte mat selv og sånn da, og betalte min del av strømregningene.
Som var ca. 1000-1200 kroner kanskje, for et kvartal, for en vanlig leilighet, på den tida.
Hvis jeg husker riktig.
Men men.
Men da fikk jeg etterhvert jobb på OBS Triaden, i Lørenskog.
Jeg satt i kassa da, som jeg var vant med, fra CC Storkjøp, i Drammen.
Men det var bare noen måneder, for jeg skulle gå andre året, på NHI (Norges høyskole for informasjonsteknologi), året etter.
En privat datahøyskole, som nå heter NITH, hvor vi også hadde en del økonomifag.
Jeg gikk et toårig kurs, men jobbet vel kanskje litt mye på OBS, så jeg fikk bare tatt 33 av 40 vekttall.
Det var såpass kjedelig å studere der, så jeg var ikke så engasjert.
Jeg var vant til å være på språkreise og ferier i Brighton, hos en engelsk familie der, som var ganske sosiale, og hvor vi drakk øl hver dag og så på fotball-VM osv.
Så han faren i vertsfamilien der, var nesten mer som en kamerat, enn en i foreldregenerasjonen da, for meg og vel også for tremenningen min Øystein, som også var med dit, to år.
Så jeg kjeda meg litt på NHI, må jeg innrømme.
Så det var derfor jeg tok et friår da.
Og jeg var også litt deprimert, andre året, som jeg gikk der.
For jeg hadde ikke noe særlig venner og familie i Oslo, så det var en rimelig deprimerende vinter, husker jeg, vinteren 91.
Men jeg også veldig overarbeidet, fra å sitte alle de travle vaktene, i kassa på OBS Triaden, som er en veldig stor matbutikk.
Hvor vi ofte hadde over 100.000 i kassa.
Selv om ikke det var vanlige dager, vi hadde kanskje 70-80.000 i kassa, på en veldig travel lørdagsvakt.
Noe sånt.
Og det her var på begynnelsen av 90-tallet, så det var en del varer som måtte gjennom scanneren osv.
Og jeg jobbet bare seint fredag og hele lørdag og seint tirsdag.
Så jeg jobba bare travle vakter, som en av sjefene der sa.
En dame fra Vietnam, eller noe.
Men men.
Men en dag, da jeg bodde på Furuset, og jobba på OBS.
Da jeg hadde det friåret.
Da så jeg vel i Groruddalen-avisa, kanskje.
Noe sånt.
At det var en badminton-klubb, som man kunne bli medlem i.
Skøyenåsen badmintonklubb.
Så da tok jeg t-banen, til Oppsal, en dag, og lånte vel badminton-racket, av Magne Winnem, fra skolen i Drammen, tror jeg.
Og da var jeg helt utkjørt, for da hadde jeg ikke trent, siden jeg gikk på Gjerde VGS, i Drammen, i gymtimene, i Drammenshallen.
Så sånn var det.
Det var vel da nesten to år siden da.
Noe sånt.
Så det orka jeg ikke mer da.
Men jeg jobba ganske hardt, og jeg trente litt fotball, men ikke mye, med tremenningen min, Øystein Andersen, i hagen dems, i Markus Thranes vei, på Hanaborg, på Lørenskog.
Så sånn var det.
Så da jeg dro i militæret, sommeren 1992.
Da hadde jeg ikke trent, siden gymen, på Gjerde VGS, våren 1989.
Tre år før.
Så jeg sleit skikkelig, i infanteriet.
Jeg røyka også, og hadde festa mye, på diskoteker osv., med Magne Winnem fra skolen i Drammen, de tre årene i Oslo.
Og jeg var også veldig tynn og pinglete, og veide kanskje 63 kg, da jeg gikk inn i militæret.
Noe sånt.
Jeg veide vel ca. 70 kanskje, da jeg var ferdig i militæret.
Og jeg var i veldig mye bedre form.
Og da spilte vi en del fotball i militæret, i en hall, på fritieden, på Terningmoen der.
Så det fortsatte jeg med, med en kamerat av tremenningen min Øystein Andersen, en kamerat av han, som heter Glenn Hesler.
Han ville ikke bo hjemme hos familien sin lenger, i noen blokker, på Skjetten.
Så han flytta inn, i naborommet, på Ungbo, på Skansen Terrasse, som jeg bodde da.
Og da fikk han flytte inn, tror jeg det var, fordi at da spillte vi badminton, på Skøyenåsen igjen.
Som jeg starta med igjen, etter militæret.
I Haugerudhallen, og på Oppsal.
For da hadde Glenn, en såkallt 'Oslo-tilknyttning', siden han kjente meg, og spilte badminton, i Oslo, så da fikk han lov å bo på Ungbo.
Og vi spilte også mye tennis, på banene til kommunen på Lamberseter, hvor jeg jobba da.
Og fotball, like ved tennisbanene der, og på Skårer, og på Ellingsrud, og på Vollsløkka, og på Lørenskog, og på Åråsen.
Vi spilte fotball veldig mange steder, og spilte på IT-akademiet, og også på Rimi, bedriftsfotball.
Og på et annet lag, som jeg har glemt hva heter, i en hall, ved Hanaborg der, mot Lillestrøm, som jeg har glemt hva heter.
Men men.
Og jeg var med i Osloløpet og Manpowerstafetten, med Rimi Munkelia, hvor Magne Winnem, fra skolen i Drammen, var sjef.
Og jeg spillte også fotball i Frognerparken, en sommer, selv om jeg egentlig ikke kjente folka, men jeg fikk bli med.
Og da skada jeg kneet.
Korsbåndet røyk.
så jeg måtte på Aker Sykehus, i 96, var det.
Men kneet ble aldri ordentlig bra igjen.
Så etterhvert, så kunne jeg bare trene på treningsstudio.
For kneet tålte ikke å bli vridd.
Så da trente jeg på Sats Ila, og på Sentrum treningsstudio, i Oslo.
Og på the Sports Center, som hørte til University of Sunderland.
Og på Lifestyles her i Liverpool, og et annet treningsstudio, som ligger ved Haymarket.
Men det siste drøye året, har jeg ikke hatt så mye tid og penger.
Så jeg har ikke hatt råd eller tid, til å trene.
Men i 2006 og 2007, så trente jeg så hardt, her i Liverpool.
For jeg hadde jo hørt at jeg var forfulgt av noe 'mafian', og jeg ble spionert på her i byen, og antagelig tulla med, av noe lokal 'mob' da.
Så da trente jeg mange dager i uka.
For jeg var så anspent av det her mafia og mob greiene.
Og da trente jeg så mye jeg orka, må man vel si.
I et forsøk, på å slappe av.
For jeg var helt fucka opp nesten.
Også etter å ha jobba på gården til onkelen min, i Larvik, hvor jeg ble behandla som en slave, og måtte bo i et slags skjul der da.
Selv om jeg betalte for maten, selv om jeg jobba, og gjorde idiotjobber, som å flytte en svær grushaug, ti meter.
Mens onkelen min daffa.
Og dama hans malte noe kunst og sånn da.
Så jeg ble nok brukt som en slave der, vil jeg si.
Så sånn var det.
Onkelen min sa han hadde skada ryggen, så han kunne bare jobbe en time hver dag.
Jeg hadde ikke noe mot å jobbe jeg da, egentlig.
Men at jeg måtte betale for maten, når jeg gjorde mye arbeid, det var kanskje litt rart.
Ikke det, at jeg ikke ønsket å jobbe der.
Men jeg kunne kanskje fått lov å drive mer med kontorarbeid og sånn, og låne telefonen mer osv.
Siden jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt av noe 'mafian'.
Og det fortalte jeg om.
Men det virket ikke som om dem reflerkterte over det her.
Dem ville bare bruke meg som arbeidsshjelp der.
Og ble misfornøyde, hvis jeg ikke jobba så og så hardt, uten pauser da.
Når det egentlig var mye mer viktigere ting, som burde blitt gjort.
Som å kontakte politiet om det her, og alt mulig sånt.
Latt meg fått ordne opp med gjeld og sånn.
Altså si fra til kredioterer osv., og ordne med sånne ting.
Men neida, det var bare gårdsarbeid osv.
Jeg turte nesten ikke bruke pc-en eller telefonen, lenger enn en halvtime kanskje, på pc-en da.
For det var dyrt osv.
Men men.
Så det var som å være i et slags helvete.
Men jeg prøvde å oppføre meg ansvarlig, og gjemme meg litt der, så noe sånn 'mafian', ikke skulle få vite at jeg var der.
Men det var dumt hele greia.
Det skulle vært sånn, at myndighetene sa fra til folk, på pressekonferanser, hva den her mafian, egentlig var.
Så kunne folk vite hva de skulle gjøre, hvis de hørte, at de var forfulgt av noe sånn her 'mafian' da.
Så da kunne man jo vite hva man kunne gjøre, og hvem man kunne stole på.
Men det var klart for meg, at myndighetene, de kunne man ikke stole på, når det gjaldt sånne her ting, for de holdt sannheten skjult, for befolkningen.
Så derfor ble det veldig dumt, hele greiene.
Så jeg oppførte meg jo ikke som meg selv da, på den gården, med at jeg bare var på gården hele tiden osv., i skjul, det var jo en veldig rar situasjon.
Så derfor tolererte jeg, å bli tulla med, av onkelen min, og dama hans, siden jeg ikke hadde noen andre alternativer.
Jeg visste jo ikke hvem jeg kunne stole på.
Og det utnyttet nok onkelen min og dama hans litt, dessverre.
De behandlet meg ganske nedlatende osv., og satt og drakk kaffe, mens jeg jobba og bar planker opp en bratt skråning da, med dårlig kne.
Som var den første arbeidsoppgaven min der, husker jeg.
Snøen hadde ikke gått helt enda, det var i april 2005 vel, så det var også ganske glatt i den skråningen.
Men jeg så meg for, før jeg satte ned beinet osv. da, så det gikk greit.
Jeg var jo vant med å gå i skog og alt mulig sånt, fra militæret og fra å ha bodd på Berger, som er like ved fjorden og skogen og fjellet osv.
Så sånn var det.
Innlegg
