Min tipptippoldefar L. C. Nyholm kjøpte Bangsbo (som nå er museum) i Frederikshavn. Fra Nestved Tidende Sydsjællands Folkeblad 28. mai 1875

https://www2.statsbiblioteket.dk/mediestream/avis/record/doms_aviser_page%3Auuid%3Af3c7de3d-8bf6-4c67-a48b-2cac318455da/query/bangsbo%20nyholm/page/doms_aviser_page%3Auuid%3Af3c7de3d-8bf6-4c67-a48b-2cac318455da

Min grandonkel Louis (som han ble kalt, av min mormor og de) var visst politifullmektig i Kolding (før han etterhvert ble stiftamtmann på Fyn, og hadde adresse Odense slott)

https://slaegtsbibliotek.dk/929132.pdf

PS.

Jeg lurer på om jeg husker Louis fra min mormors 70 års-selskap (på hotell Wassilioff i Stavern) sommeren 1987 (fra 'Min Bok'):

https://johncons.net/minbok_jub3.pdf

PS 2.

Mer om at Louis visst bodde på Odense slott:

https://johncons.net/arvetmagnaogholgeradeler.html

PS 3.

Danskene skrev min mormors etternavn (Ribsskog) med en 's' for lite, i PS-et overfor, men i 1974 så skrev de det riktig:

(Samme link som overfor).

Jeg fikk en mail fra MyHeritage

PS.

Og så tenkte jeg, at hvem var nå denne Anders Ovesen Hvide, og hans oldemor var visst Margrethe Kaas, (som i Munthe-Kaas og firmaene Cutters og Oda):

https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I95&tree=2

PS 2.

Hvide-navnet er visst litt belastet, (men jeg er også etterkommer av kongen som ble myrdet, (gjennom blant annet Løvenbalk), husker jeg fra da jeg drev med slektsforskning, da jeg bodde i Liverpool sentrum, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011)):

http://www.gedevasen.dk/kongemordet.html

Jeg er visst i slekt med hu Anne-Sofie Abildgaard, (som ikke ville la meg få tilgang til kopien av mitt 'NHI-kryssord-program', på NITH)

PS.

Her er mer om dette:

https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I1343&tree=2

PS 2.

Enda mer om dette:

https://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog#!profile-1501262-info

Dan Børge Akerø er visst født, bare noen kilometer unna slottet Højris, hvor min tipptippoldemor Maren Gjedde vokste opp

https://www.nrk.no/kultur/dan-borge-akero-1.7940105

PS.

Min tipptippoldemor Maren Gjedde vokste visst forresten opp på herregården Glomstrup, (også på Mors).

Men faren, (min tipptipptippoldefar Didrik Galtrup Gjedde), eide også Højris.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Dan Børge Akerø sin slekt er vel antagelig fra Agerø, (hvis jeg skulle tippe), og den gården sorterte visst under Glomstrup, (og min tipptipptipptippoldefar Anders 'Gamle-Gjedde' Christensen Gjedde):

http://www.arkivthy.dk/images/Aarbog/1970/Colding,%20Ole%20P.%20%20Agerø%20gårdhistorie.pdf

PS 3.

Det var forresten på TV-programmet: 'Fire stjernes middag', i dag, at jeg hørte, at Dan Børge Akerø 'babla', om Nykøbing Mors, (som forresten er byen, som forfatteren Aksel Sandemose beskriver, i sin bok, om janteloven).

(Noe sånt).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det at nordmennene har ignorert min nød/varsel-blogg, i mer enn tolv år, kan muligens være på grunn av, at de er styrt av janteloven, (tenker jeg nå). Noe sånt

https://en.wikipedia.org/wiki/Law_of_Jante

PS.

Det er mulig, at det Sandemose beskriver, (i Jante/Nykøbing Mors), er at folk har blitt 'hjemme-tyske'.

Og så forstår ikke Sandemose noe, som norsk-dansk.

(For å si det sånn).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Byen Thisted ligger jo, rett nord for Mors, (hvor Sandemose fikk ideen til å skrive om janteloven).

Og vår klasseforstander Tore Allum, (var det vel), på Berger skole, (hvor jeg gikk fra 1979 til 1983).

Han nevnte vel Thisted/Thy spesielt, (i en o-fag-time), og fortalte at det betydde tyskernes sted, (eller noe lignende).

(Hvis jeg ikke blander, og at det var fru Næss, i en samfunsfags-time, på Svelvik ungdomsskole.

Hm).

Og det var også sånn, at min tipptippoldemor Maren Gjedde, var født/oppvokst, i en herregård, (eller om det var på et slott), på Mors.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Her er mer om dette:

https://da.wikipedia.org/wiki/Thy

Snoghøj ligger på Jylland, og stedet utviklet seg visst, som følge av, at en folkehøyskole, ble bygget her, (i sin tid)

http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/08/fler-mobilbilder_26.html

PS.

Her er mer om dette:



https://en.wikipedia.org/wiki/Snogh%C3%B8j

Min Bok 9 - Kapittel 3: Tyskland og Frankrike

Da jeg kjørte sydover, gjennom Jylland, (i retning av Tyskland).

Så så jeg det, (husker jeg), at det stod en bil, oppå en gangbro, (som gikk, over motorveien).

(Noen mil sør, for Hirtshals, var det vel.

Noe sånt).

Hvis jeg ikke så syner, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Ganske langt sør, i Jylland, (var det vel).

Så stoppa jeg, på en bensinstasjon, (husker jeg).

For jeg hadde jo overhørt, (på Color Line-ferja), at mafiaen, hadde folk, på alle bensinstasjonene, langs autobahn.

(Noe sånt).

Så jeg fylte derfor bensin, like før grensen, til Tyskland.

For å liksom prøve å unngå, å måtte fylle bensin, (for ofte), på de tyske bensinstasjonene, da.

(Noe sånt).

Og på denne bensinstasjonen, (ganske langt sør, i Jylland), så hørte jeg det, at noen andre norske karer, prata sammen, (mens jeg fylte bensin, var det vel).

Og det var litt bemerkelsesverdig da, (må man vel si).

(At det var nordmenn, (rundt meg), akkurat der, som jeg gikk ut av bilen, liksom.

Såpass langt sør, i Jylland).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter at jeg hadde kjørt, et godt stykke, inn i Tyskland.

Så ble det natt, (husker jeg).

Jeg turte ikke, å ta inn, på et hotell.

(Siden at jeg hadde overhørt det, (på ferja), at mafiaen, hadde folk 'overalt' liksom, i Tyskland, da.

Noe sånt).

Så jeg stoppet, på en rasteplass.

Men noen folk, som også hadde stoppa der, gikk forbi bilen 'min'.

Og de stod og prata, (var det vel), like ved der, som jeg prøvde, å sove litt, (mens jeg satt, i bilen).

Så det funka dårlig, å sove der, (fant jeg ut).

Så jeg kjørte videre, uten å få meg noe søvn, da.

Men jeg fant etterhvert ut, (ved å se, på et eller annet kart, som jeg vel antagelig hadde kjøpt, på den bensinstasjonen, som jeg stoppet på, ganske langt sør, på Jylland), at jeg hadde kommet litt, ut av kurs.

Jeg hadde nemlig planlagt, å kjøre, til Bayern, (og Sør-Tyskland), liksom.

(Og så videre sør og vestover derfra.

Til Frankrike, da).

Men jeg hadde visst klart å surre litt.

For jeg hadde kjørt sør-øst-over.

Istedet for sørover da, (fant jeg ut).

(Noe sånt).

Så jeg måtte liksom 'knote' litt, for å komme meg, til den riktige motorveien da, (husker jeg).

Og i forbindelse med dette, så holdt jeg på, å kjøre av veien, (denne natten), husker jeg.

For jeg tok av, fra en motorvei.

Og jeg blingsa, når jeg så, på merkingen, i avkjøringen.

Så jeg var på vei, rett ut, av veien.

Men en trailersjåfør, som fortsatte, rett fram, (og som kom like bak meg, på den motorveien, som jeg tok av fra).

Han satt på fjernlysene, sånn at jeg fikk bedre oversikt, over den svingete avkjøringen, som jeg da, var midt inni.

Og trailersjåføren tuta vel også, (sånn som jeg husker det).

Og det var nok for meg, å se avkjøringen, i bedre lys.

For da så jeg med en gang det, at jeg var i ferd med, å kjøre, rett ut av veien, (eller ihvertfall, inn i autovernet).

(I ganske stor fart, siden at disse veiene, i Tyskland, er laget, for å kjøre på, i rimelig høye hastighet, da.

Så jeg kjørte vel ihvertfall, i cirka 70-80 kilometer i timen, (som 'fartsgrensen' der antagelig var), vil jeg nok tippe på.

(Noe sånt).

Selv om dette var, i en svingete avkjøring.

Men selv avkjøringen hadde vel, to felt muligens, (hvis jeg husker riktig).

Ihvertfall, så var det sånn, at dette var en rimelig bred vei, (sånn som jeg husker det), som jeg kjørte på.

Men dette var, midt på natta, (i 3-4 tida, om natta, eller noe i duren).

Så det var bare meg, som kjørte, i denne avkjøringa, da dette hendte.

Så jeg kunne ikke se, på noen andre bilene, hvordan de kjørte, liksom.

Men trailersjåføren varslet meg, om at jeg var på vei ut, av veien, da.

Og da, så vred jeg bare rattet litt, til høyre.

(For avkjøringen, var formet, som en høyre-sving, da.

Og jeg blingsa, og trodde det, at svingere, var slakkere, enn det den egentlig var.

Så jeg måtte da, svinge mer til høyre, (når jeg forstod hva som skjedde), for å unngå, å kjøre, av veien, liksom.

For å si det sånn).

For jeg blingsa, når det gjaldt vei-merkingen, da.

For den kunne liksom sees, på to måter, (vil jeg si).

Så dette, (at jeg misforstod veimerkingen), var som et synsbedrag, (i denne dårlige belyste avkjøringen da), for å si det sånn.

Som en tysker, nok ikke ville blitt lurt av, (forresten).

Siden at han, nok antagelig, ville vært mer vant, med veimerkingen, i Tyskland, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Til slutt, så kom jeg meg inn, på riktig motorvei, (den som gikk sørover), igjen.

Og jeg måtte også innom en bensinstasjon, (for å kjøpe bensin), husker jeg.

Og jeg kjøpte også en mobillader, mener jeg å huske, på denne bensinstasjonen.

(Og jeg prøvde vel, å betale, med kort.

Men det var ikke mer penger, på kortet.

Så jeg måtte betale, med euro, (var det vel).

Noe sånt).

Og jeg ringte nok da Magne Winnem.

Og han klarte, (husker jeg), å betale inn penger, på mitt sim-kort, (via internett, eller noe sånt), sånn at jeg kunne bruke mobilen, en del, (selv om disse pengene forsvant ganske fort igjen, siden at jeg jo var, i utlandet, for å si det sånn).

(Dette var nok den kontantkort-telefonen, som jeg hadde kjøpt meg, på Rimi Langhus, sommeren 2004.

For de solgte noen mobiler, til halv pris der, (og jeg tenkte vel, at det hadde vært kjekt å ha, en reserve-mobil liksom, når jeg så det).

(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).

For min dyreste mobil, (på den tida), den ga jeg jo, i julegave, til min nevø Daniel Ribsskog.

Da min søster Pia og hennes venninne Siv, (og hver deres fargede sønn), var og besøkte meg, i Sunderland, i juleferien, i 2004).

Jeg prata med Winnem, om hva jeg hadde tenkt å gjøre, osv.

For jeg regna vel med, at det var noe med 'mafian', (eller noe lignende), det at jeg ble angrepet, (må man vel si), på Løvås gård.

Så jeg prøvde å finne ut, hva jeg skulle gjøre videre, da.

Og egentlig så ville jeg ikke, at noen andre, skulle være innblandet, i dette.

(I tilfelle, at det, kunne være farlig, (siden at dette vel var noe, med kriminelle), liksom).

Men Winnem hadde visst kontaktet politiet osv., etter at jeg ringte han, da jeg ble jaget, fra Løvås.

(Det hadde Winnem, sendt meg, en tekstmelding om.

Men jeg satt på den bussen, fra Larvik til Kristiansand.

Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Så Magne Winnem, var liksom innblandet da, (for å si det sånn).

(For da, (siden at han, hadde kontaktet politiet), så måtte jeg nesten, ringe han, fra Kristiansand, (syntes jeg), selv om jeg egentlig hadde bestemt meg, for ikke blande inn han noe mer, (i denne flukten), etter at jeg dro, (med den bussen), fra Larvik).

Så derfor, så tenkte jeg det, at jeg kanskje kunne samarbeide litt, med Magne Winnem, om hvordan jeg skulle løse dette, (med dette mafia-angrepet, (eller hva det var), på Løvås).

(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 8).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg ringte til Europcar, husker jeg, (i Norge), og spurte de, om jeg kunne ha bilen, en dag eller to lenger.

(Noe sånt).

Og det var ikke noe problem, sa Europcar.

(En ung mann, (med litt trøtt stemme, og vestlandsdialekt/dialekt vel), var det vel, som jeg snakket med.

Noe sånt).

Man behøvde ikke, å si fra, til Europcar, hvis man brukte bilen, en dag, (eller noe i den duren), lenger, sa han, som jeg ringte.

(Noe sånt).

Og det var 'et fett' liksom, i hvilket land, som man leverte, Europcar-bilen.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Om morgenen, så fortsatte jeg, (uten søvn), da.

(Men jeg hadde sovet, ganske mye, på Løvås.

For onkel Martin, hadde ikke hatt, så utrolig mange arbeidsoppgaver, for meg, den siste tida der.

Noe sånt).

Og om morgenen, så kjører tyskerne, rimelig raskt, (må jeg si), på autobahn.

(Dette var midt i det tidligere Vest-Tyskland).

Og jeg var jo vant til, å kjøre, til Rimi Lambertseter, om morgenen, (i rush-trafikken, må man vel si).

Så jeg kjørte jo, på et lignende vis der, (på autobahn), som jeg gjorde, i Norge, (må jeg si).

Og jeg pleide å kjøre, i det feltet, som lå lengst til venstre, (i Norge).

Og det gjorde jeg, på autobahn og, (husker jeg).

Og i det feltet, så gikk det ofte, i 160-180 kilometer, i timen, (på denne tiden av døgnet), husker jeg.

Men det gikk greit, og uten noen store problemer, (sånn som jeg husker det).

Selv om det var sånn, at jeg nok noen ganger, var litt treig, med å flytte meg.

Når det kom en Mercedes, bak meg, i over 200 kilometer, i timen, liksom.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etterhvert, så kjørte jeg ut, av Tyskland.

Og da jeg kom til ved Lille, (var det vel), så var det på tide, å fylle bensin igjen, (husker jeg).

(Og jeg fylte også bensin, ihvertfall en gang, i Belgia, (som ligger mellom Tyskland og den delen, av Frankrike, som jeg skulle til), husker jeg).

Og utafor den bensinstasjonen, (ved Lille), så satt han amerikaneren, med rasta-fletter, som hadde trakassert meg, (må jeg si), utafor en internett-kafe, (var det vel), i Amsterdam, (under Min Bok 7-tida), husker jeg.

(Noe sånt).

Og han amerikaneren, (som var hvit, i 20/30-årene og med blondt hår vel), snakka med en italiener, (eller noe sånt), i dress, da jeg gikk ut, av bensinstasjonen igjen, (mener jeg å huske).

(Og han amerikaneren, våkna liksom opp, da han så/gjenkjente meg.

Da jeg gikk, for å betale/handle, i den bensinstasjonen, som han amerikaneren, satt utafor, (på bakken), da.

Syntes jeg, at det virka som).

Og da fikk jeg litt sjokk, (husker jeg), før jeg kjørte videre, da.

(For å si det sånn).

Jeg hadde vel forresten parkert bilen, litt unna, den bensinstasjonen, (på en rasteplass, eller noe sånt).

Så det er mulig, at han 'rasta-fyren', ikke så, hvilken type bil, som jeg kjørte.

I tilfelle, at det var noe 'lugubert', med han 'rasta-amerikaneren', da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Ved Calais, så ringte jeg, og bestilte billett, (med Eurochunnel), til England, (husker jeg).

(Da må jeg vel ha brukt, mitt Mastercard, (fra DNB), eller et av mine Visa-kort.

Hm).

Men jeg var så trøtt, at jeg surra, da jeg skulle finne veien, (til Eurochunnel), fra den bensinstasjonen, (som jeg venta på), husker jeg.

Og da, (siden at jeg ikke rakk Eurochunnel), så bestemte jeg meg, for å kjøre, til Rouen, (husker jeg).

For jeg så på kartet, at den byen, lå ikke så langt unna, og at det var en flyplass der, (hvor jeg tenkte, at jeg kunne ta et fly, til Canada, eller noe sånt fra), husker jeg.

Men i Rouen, så fant jeg ikke flyplassen, så det ble til, at jeg bare kjørte rundt, (i/ved byen), og surra liksom, (må man vel si), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter dette, så kjørte jeg ut, til Cherbourg, (eller noe i den duren), husker jeg.

Dette var ved kysten, og det var et forferdelig regnvær, (husker jeg).

(Jeg stoppa først, midt i dette regnværet, (siden at mange andre, også gjorde det).

Men på rasteplassen, så var den noen unge muslimer, (eller noe sånt), som liksom 'frika' meg ut, da.

Så jeg kjørte etterhvert videre, (i dette uværet), husker jeg).

Og jeg tok etterhvert en pause, og spiste noe mat, (som jeg hadde kjøpt, på en bensinstasjon).

Men det var noen folk, på en fabrikk like ved, (der jeg hadde stoppa), som jobba, om kvelden/natta.

Så jeg turte ikke, å sove i bilen, (husker jeg).

Så jeg begynte etterhvert å kjøre, enda en natt, (husker jeg).

(Og jeg drakk, en god del cola, (rett fra noen store plastflasker, som jeg kjøpte, når jeg var innom bensinstasjoner, for å fylle bensin), for å liksom, holde meg våken, (mens jeg kjørte da), husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg bodde, på Løvås.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Jeg lurer på, om det var, på dette hotellet, at min far, Pia og jeg bodde, da vi lå over, en natt, i Aalborg, på vei til en møbelfabrikk, lenger sør, på Jylland, (på begynnelsen av 80-tallet, en gang), med en 'sofagruppe-stol', som min far skulle levere der, (av en eller annen grunn), som jeg har skrevet om, i Min Bok. Hm

http://johncons-mirror.blogspot.no/2015/12/fler-mobilbilder_8.html

PS.

Eller, det hotellet som vi bodde på da, (på begynnelsen av 80-tallet, den gangen), var muligens et lignende hotell.

Men dette hotellet, var vel, i et bygg, av hvit sten/mur, (eller noe sånt), hvis jeg ikke husker helt feil.

Hm.

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

Noen søker om Hagiza av Jylland, som er en av mine slektninger

PS.

Her er mer om dette:



http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2010/10/siden-jeg-er-direkte-etter-lvenbalk-sa.html

Jeg sendte en e-post til Landsarkivet for Nord-Jylland

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

---

Anders Christensen Gjedde, eier av Højriis/Fwd: Gjedde-slægten

---

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>	Fri, Jul 22, 2011 at 1:27 PM
To: mailbox@lav.sa.dk
Hei, jeg leter etter min tipptippoldefar, Anders Christensen Gjedde, tidligere eier av Højriis, far til Didrik Galtrup Gjedde og Maren Gjedde, sin slekt. Det stod i en årbok for Thy og Mors, (på Thisted Museums websider), at han var fra Handest ved Hobro. Men biblioteket der finner ikke noe om dette. Har dere noen informasjon om dette? Er dette den slekten som er etter Ove Gjedde, admiral fra Skåne, mm. På forhånd takk for eventuell hjelp! Mvh. Erik Ribsskog ---------- Forwarded message ---------- From: Marie Fredborg Jungersen <mafju@mariagerfjord.dk> Date: 2011/7/22 Subject: Gjedde-slægten To: eribsskog@gmail.com Hej igen. Jeg har nu fået svar fra Hobro Lokalhistoriske Arkiv, og de har ingen oplysninger om Gjedde-slægten. Derfor må jeg henvise dig til Landsarkivet for Nørrejylland, som ligger i Viborg. Her er der en hjemmeside om det: http://www.sa.dk/content/dk/om_statens_arkiver/organisation/landsarkiverne/landsarkivet_for_norrejylland Så håber jeg, at du kan finde, hvad du leder efter. God jagt. Med venlig hilsen Marie Fredborg Jungersen, Hobro Bibliotek Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com] Sendt: 16. juli 2011 13:15 Til: Hobro Bibliotek (Officiel) Emne: Spørsmål om Anders Christensen Gjedde, født i Handest ved Hobro 13. februar 1774, bondesøn. Hei, min mormor, Ingeborg Ribsskog, var oldebarn, av Maren Gjedde, datter av Anders Christensen Gjedde, som kjøpte blant annet Højriis slott, på Mors: http://www.thistedmuseum.dk/Historisk%20%C3%85rbog/%C3%85rgang%201970/Colding,%20Ole%20P.%20%20Ager%C3%B8%20g%C3%A5rdhistorie.pdf Min mormor sa at Maren Gjedde, var etter gammel dansk uradel. Men i linken ovenfor, så står det at Anders Christensen Gjedde, var 'bondesøn'. Kan dere, i bibloteket i Hobro, (hans hjemsted), gi noe mer informasjon, om denne Gjedde. Var det den samme Gjedde-slekt, som adelsmannen og admiralen Ove Gjedde, fra Skåne? På forhånd takk for eventuelt svar! Mvh. Erik Ribsskog

---

Jeg fikk en e-post fra biblioteket i Hobro, på Jylland, i Danmark

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

---

Spørsmål om Anders Christensen Gjedde, født i Handest ved Hobro 13. februar 1774, bondesøn.

---

Hobro Bibliotek (Officiel) <hobrobibliotek@mariagerfjord.dk>	Mon, Jul 18, 2011 at 11:25 AM
To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Kære Erik Ribsskog. Jeg har sendt dit spørgsmål videre til vores lokalarkiv, da vi ikke har materiale om slægtshistorie her på biblioteket. Du vil enten høre mere fra dem eller os senere. Med venlig hilsen Marie Fredborg Jungersen, Hobro Bibliotek Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com] Sendt: 16. juli 2011 13:15 Til: Hobro Bibliotek (Officiel) Emne: Spørsmål om Anders Christensen Gjedde, født i Handest ved Hobro 13. februar 1774, bondesøn. Hei, min mormor, Ingeborg Ribsskog, var oldebarn, av Maren Gjedde, datter av Anders Christensen Gjedde, som kjøpte blant annet Højriis slott, på Mors: http://www.thistedmuseum.dk/Historisk%20%C3%85rbog/%C3%85rgang%201970/Colding,%20Ole%20P.%20%20Ager%C3%B8%20g%C3%A5rdhistorie.pdf Min mormor sa at Maren Gjedde, var etter gammel dansk uradel. Men i linken ovenfor, så står det at Anders Christensen Gjedde, var 'bondesøn'. Kan dere, i bibloteket i Hobro, (hans hjemsted), gi noe mer informasjon, om denne Gjedde. Var det den samme Gjedde-slekt, som adelsmannen og admiralen Ove Gjedde, fra Skåne? På forhånd takk for eventuelt svar! Mvh. Erik Ribsskog

---

Jeg sendte en e-post til politiet i Sønderjylland

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

---

Terrortrussel på StatCounter

---

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>	Wed, Jul 13, 2011 at 5:47 AM
To: sjyl@politi.dk Cc: Matrix.disruption.team@merseyside.police.uk
Hei, på et tracking-cookie-program, som jeg har på min blogg, så dukket det opp en terrortrussel mot arbeidsformidlingen i Aabenraa, i Danmark. Så sender den til dere for sikkerhets skyld. Mvh. Erik Ribsskog PS. Sender også en kopi e-post til mitt lokale politi her i Storbritannia, hvor jeg bor og skriver den nevnte bloggen, mm. 2 attachments terrortrussel.JPG 104K terrortrussel 2.JPG 120K

---

PS.

Her er vedleggene:

Noen sier at jeg ikke kan være med i adelsforeningen, siden jeg er etter Løvenbalk, men da blander de nok Løvenbalk med Løvenskjold

PS.

Her kan man se det, at Løvenbalk er kongelige, og går tilbake til år 1310 cirka, (edit: antagelig ble han født cirka 15 år tidligere, men fødselsåret har nok blitt tukla med, se PS. 17). da prins Erik Christoffersen Løvenbalk, av Danmark, ble født som sønn av kong Christoffer II, av Danmark, og en Inger Iversdatter av adelsfamilien Lunge:



http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Loevenbalk/Loevenbalk.htm

PS 2.

Her kan man se det, at kong Christoffer II av Danmark, hadde to damer.

Jeg er etter hu danske Lunge-dama da, (mens de kongelige i Norden, for tiden, nok kanskje er etter hun fra Pommern da):



http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/konger/4_Middelalder/Klipping.htm

PS 3.

Her kan man se det, at Løvenbalk, holdt til på Jylland:



http://www.krigsspil.dk/download/download_9.html

PS 4.

Her er mer om dette:



http://www.krigsspil.dk/download/medieval/jutland08.jpg

PS 5.

Det står at Erik av Danmark, var 'bastard son', av kong Christoffer II, av Danmark.

Men, moren var jo en jomfru, av den fine adelsfamilien, de gamle Lunge'r.

Så jeg synes det er litt nedlatende, å bare skrive 'bastard'.

De var vel en norrøn adelsfamilie, og kristendommen var kanskje ikke så utbredt ennå, i Norden, på 1300-tallet, så hvem vet om disse kanskje egentlig var gift etter hedensk skikk?

(Borgerlig gift ville vi vel kanskje sagt i våre dager).

Hvem vet.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 6.

Her kan man se det, at Lunge, var høyadel, fra Sjælland:



http://www.krigsspil.dk/download/medieval/zealand01.jpg

PS 7.

Min søster Pia, og hennes venninne, Cecilie Hyde, kjente en Thomas Bille, forresten, i Drammen, det året jeg gikk på skole der, 1988/89.

Han var vel også med i samme gjeng som dem, (mistenker jeg ihvertfall), nemlig Lyche/Depeche-gjengen.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

PS 8.

Jeg sendte en påminnelse, for min søknad, om å hete Løvenbalk, som mellomnavn:

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

---

Påminnelse/Fwd: Søknad om å endre navn til Erik Løvenbalk Ribsskog

---

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>	Mon, Jun 6, 2011 at 4:41 AM
To: skattsor@skatteetaten.no
Hei, jeg kan ikke se å ha mottatt noe svar på denne e-posten, så jeg sender en påminnelse om dette. Håper dette er i orden! Mvh. Erik Ribsskog ---------- Forwarded message ---------- From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Date: 2010/12/8 Subject: Søknad om å endre navn til Erik Løvenbalk Ribsskog To: skattsor@skatteetaten.no Hei, min mormor, Ingeborg Ribsskog, som døde ifjor sommer, var etter noen danske konger og Karl den Store, Odin, Cleopatra og Kong Salomon, osv., gjennom Heegaard, Nyholm, Fog, Foss og Løvenbalk. Løvenbalkene var visst fra Kong Christoffer II av Danmark og en jomfru Lunge, som var en adelsslekt. Men de var visst ikke gift. Så det er kanskje ikke riktig å skryte så mye, som om de hadde vært gift. Men jeg merker at jeg ikke får rettighetene mine, fra politiet, etter at jeg ble forsøkt myrdet, i Larvik, i 2005, og etter at jeg overhørte i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian', som jeg ikke skjønner nøyaktig hvilken mafia som menes med. Men, jeg har lest at Løvenbalk-slekten er utdødd, på sverdsiden. Men jeg ser på Facebook, at mange kaller seg Løvenbalk, som mellomnavn, i Danmark. Antagelig for å markere at de er etter Odin og kong Salomon og Karl den Store og Willhelm erobreren osv. Og da vel kanskje blir utsatt for en del misunnelse? Så jeg tenkte det, at hvis jeg bytter navn, (som de jeg så på Facebook, i Danmark), til Erik Løvenbalk Ribsskog, og bruker Løvenbalk som mellomnavn, etter min 10 x tippoldemor, Maren Pedersdatter Thøgersen Løvenbalk. Håper dette er i orden, og sender med link til mitt slektstre, på MyHeritage. Mvh. Erik Ribsskog PS. Her er link til slektstreet, (bare søk på Løvenbalk): http://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog

---

PS 9.

Løvenbalk hadde herregården Aunsbjerg, ved Viborg, på Jylland:



http://thyrashm.blogspot.com/2010/02/aunsbjerg-mid-jutland-viborg-amt.html

PS 10.

Her fant jeg et sted, hvor det står at Christoffer II's og Jomfru Lunge sin datter, Rikissa, ble født i 1295:



http://torkil.grindstein.info/slekt/getperson.php?personID=I33624&tree=Grindstein

PS 11.

Så da er nok jeg etter Christoffer II's eldste sønn, for Christoffer II giftet seg ikke med hun fra Pommern, før fem år senere, (så her har min slegt da blitt forbigått, og jeg skulle egentlig vært konge i Norge og Danmark istedet for disse tyske/pommeriske Oldenburgerne da. Men men):



http://en.wikipedia.org/wiki/Euphemia_of_Pomerania

PS 12.

Her kan man se det, at Løvenskiold, det er en litt tvilsom vel, tysk slekt, som plutselig dukket opp, i Skandinavia, på 1600-1700 tallet, så de kan nok ikke adelsforeningen godta dessverre.

Litt standarder må man vel ha, synes jeg.

Men men.

PS 13.

Her er mer om dette:



http://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%B8venskiold

PS 14.

Det var noen i Stavanger, som lurte på det her, forresten, (så da håper jeg at de ble litt klokere. Men men):



PS 15.

Og det med at det egentlig burde vært meg som skulle bli konge, (og ikke Haakon Magnus).

Det sa forresten min bestemor Ingeborg, allerede på 80-tallet.

Mens hun bodde i Stavern.

Og jeg var tenåring da.

En sommerferie, da jeg og min søster Pia, dro for å besøke henne.

Noe vi pleide å gjøre cirka en uke hver sommer.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 16.

Her er mer om dette:



PS 17.

Her kan man se det, at hun datteren til Christoffer II og jomfru Lunge, på roskildehistorie.dk, blir satt til å være født, rundt 1310.

Mens hun i PS 10, blir oppgitt å være født i 1295, altså 15 år tidligere.

(Så her har nok noen forfalsket litt, mistenker jeg, rundt livet til Christoffer II av Danmark, som hadde et veldig turbulent liv, kan man lese mer om, på Wikipedia:

http://no.wikipedia.org/wiki/Kristoffer_II_av_Danmark

Så sånn var det).

PS 18.

Her er mer om dette:



http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Loevenbalk/Loevenbalk.htm

Jeg sendte en e-post til Thisted museum. Kanskje de er interessert i det sølvølkruset etter min mormor

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

---

Sølvølkrus antagelig etter Didrik Galtrup

---

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>	Wed, Jul 29, 2009 at 3:42 AM
To: ORPO@thisted.dk
Hei, er dere interessert i et sølvølkrus, fra 1700-tallet, som har stått på Højris, og som har en mynt fra begynnelsen av 1700-tallet og en løve med krone, på lokket. Det er også gravert inn i lokket, navn på eiere, etter Galtrup. Det står bl.a. 'gedde', gravert inn i lokket, har min mormor Ingeborg Ribsskog, født Heegaard, vist meg. Henne oldemor, var Maren Gjedde, og hennes morfar var Anders Gjedde Nyholm. Det ligger et postkort av Højriis, i kruset, fra før ombygningen, tror jeg. Og det ligger en datering av kruset, til sent 1700-tall der. Og en litt tagg, har brukket av kronen, for min mormor, emballerte ikke det kruset så bra, da jeg skulle dra fra Nevlunghavn til Oslo, med kruset, som jeg fikk i fødselsdags- gave, uventet, i 2004. Jeg har blitt forfulgt i Norge, av noe de kaller 'mafian', i Oslo, har jeg hørt. Kruset og mine ting fra det norske heimevernet mm., ligger hos City SelfStorage, i Oslo, mens jeg er i England selv, arbeidsledig, og uten penger. Så jeg er redd for at City SelfStorage, vil kaste ut mine ting, blant annet kruset, så jeg prøver å redde dette. Så jeg ville trengt noen tusen, for å betale leien til City SelfStorage, og for meg selv til å reise til Oslo og Danmark og ordne med dette, og sende resten av tingene mine til England, hvor jeg bor. Jeg synes et sånt krus, er litt for fint, til å ha i et vanlig hjem, det kan jo bli stjålet osv. Og jeg synes ikke at det passer på Højriis nå, etter at Højriis nå er et nygotisk slott, for det kruset, er vel fra den tid, hvor Højriis var en vanlig dansk herregård vel, så jeg synes ikke at det kruset passer inn på Højriis, etter at det har blitt et gotisk slott, med tårnet og andre gotiske ting, (som jeg har sett på bilder på internett). Så jeg har lyst til å redde dette kruset, (og mine andre ting), men jeg synes det kruset hører hjemme på deres museum, så jeg vil gjerne skjenke det kruset til museet, spesielt hvis museet kan hjelpe meg med å betale regningene til Ciry SelfStorage osv., sånn at dette kruset kan reddes. Selge det, heter det kanskje da. Uansett, så synes jeg at det er en for fin ting, å ha i sitt hjem, så det hører vel mer hjemme på museum, vil jeg kanskje tro. Hva synes dere, hvis dere har tid til å svare på dette. Jeg forstår det, at dere kanskje får mange rare henvendelser som dette, og kanskje derfor ikke har tid til å svare. Med vennlig hilsen Erik Ribsskog

---

Så langt klarer jeg å spore min mormor Ingeborg Ribsskog f. Heegaard sin familie. Så jeg kan ikke si at de er fra de meste kjente Gjedde-ne

PS.

Altså, så her langt klarer jeg å spore familien til bestemor Ingeborg, og de andre besteforeldrene mine på nettet.

(Jeg har ikke tatt med min farfars, Øivind Olsens, foreldre osv., fordi jeg vet ikke hva de heter, for å være ærlig.

Men tre av brødrene hans bodde på Holmsbu, på Bergstø, heter det der, like ved Drammensfjorden, rett ovenfor Bergeråsen omtrent, og en av brødrene til Øivind, lever enda, Idar muligens, heter han, noe sånt.

Han hadde også en bror som het Otto, husker jeg, som jeg arva noen kroner fra, i 2006, og hadde derfor råd til depositum, til den leiligheten jeg bor i nå.

Og jeg husker at min onkel Runar, Øivinds sønn, sa til min far, at de burde egle seg litt innpå brødrene til Øivind, for å opprettholde hevd i arven etter dem osv, siden de her var ungkarer.

Noe sånt sa onkelen min til faren min, på begynnelsen av 80-tallet, husker jeg.

Så sånn var det).

Men jeg kan altså ikke si, at forfedrene til bestemor Ingeborg, var fra de berømte Gjedde-slektene.

Min mormors tippoldefar, Anders Christensen Gjedde, han er den eldste av Gjeddene, som jeg klarer å spore fra min mormors slekt.

Og han var en bondesønn fra Handest ved Hobro på Jylland, som jobbet seg oppover, og fikk kjøpt en herregård, på Mors, og da hans kone, Ane Marie Galtrup døde, så fikk han også Højriis.

Men hvem som er foreldrene til han Anders Christensen Gjedde, det er jeg ikke sikker på.

Selv om faren antagelig het Christian da.

Men om dette er en av de berømte Gjedde-familiene, som var fra Skåne og Sverige og fra Møn i/ved Skjælland, nei det vet jeg ikke.

Men hvis jeg skal ta hensyn, til det min mormor sa, så sa hun at det var en veldig fin gammel adelsslekt, som var mye finere enn Løvenskiold og disse, som kom nordover senere.

Men om det er forbindelse til de to andre Gjedde-slektene, nei, det vet jeg ikke.

Men dette som jeg fant på internett, og som er i slektstreet, det stemmer ihvertfall med det kruset jeg fikk, i 2004, til min 34-årsdag, merkelig nok, som inneholdt et postkort med bilde av Højriis slott, og som det også var gravert inn bl.a. navnet Gedde på lokket av, og kruset innehold også en lapp, hvor det var datert til slutten av 1700-tallet.

Så det kruset kan ha vært i Galtrup-familiens eie først, også ble det i eie av Gjedde-familien senere, siden Gjeddene tok over Højriis, ved at hun Ane Marie Galtrup, ble inngift i Gjedde-familien, med han Anders Christensen Gjedde, som altså var en bondesønn, som jobbet seg oppover i samfunnet, ifølge Thisted museum:

http://www.thistedmuseum.dk/Historisk%20Årbog/Årgang%201970/Colding,%20Ole%20P.%20%20Agerø%20gårdhistorie.pdf

StatCounter: Noen i Danmark søker på '"Anders Gjedde" holocaust', på Google. Jøjje meg, det var litt av et søk. (In Norwegian)

PS.

Jeg vet ikke om det er forfaren min, Anders Gjedde Nyholm.

Jeg trodde han døde før krigen, så han hadde vel ikke noe med holocaust å gjøre, på noen måte vel.

Hm.

Jeg får sjekke når han døde igjen.

PS 2.

Her står det, at Anders Gjedde, hadde Højris slott, i Danmark, på 1800-tallet:

Højriis Slot
Fra Wikipedia, den frie encyklopædi


Højriis i midten af 1800-tallet, før den store ombygning


Højriis slot, 2005.
Højriis Slot (bliver også stavet Højris Slot) et et slot eller herregård ved Sallingsund på Mors ca. 7 km syd for Nykøbing. Højriis Slot er kendt tilbage fra middelalderen.
Den første kendte ejer var en ridder Johan Skarpenberg, som var en af Dronning Margrete 1.s betroede mænd. Han er nævnt i skriftlige kilder fra 1397 og ejede mange andre store gårde bl.a. Spøttrup i Salling. Han ligger begravet i Viborg Domkirke.
Højriis er i tidens løb ombygget flere gange. Dets nuværende arkitektur stammer fra 1859, da godsejer Galtrup Gjedde lod tårnet opføre. I 1865 ombyggede kammerherre C.A.L. Steensen Leth slottet med de karakteristiske takkede gavle.
I det 20. århundrede ramte herregårdenes nedgangstider Højriis hårdt, og allerede i slutningen af 1940'erne var det meste af slottet ubeboet, og det trefløjede bygningskompleks blev ramt af et omfattende forfald.
Siden 1994 har en omfattende restaurering fundet sted. Riddersalsfløj og havefløj er nu tætte, og omfattende skader i fundamenter og murværk er repareret. Senest er et stykke af nordfløjen retableret, tårnets murværk repareret og tårnuret sat i stand.
Højriis er privatejet og ikke fredet. Midlerne til restaurering samt vedligeholdelse af slot og park kommer fra turismen.
Højriis Gods er på 434 hektar.

[redigér]Ejere af Højriis

(1397-1413) Johan Skarpenberg
(1413-1434) Børglum Kloster
(1434-1436) Thomas Pedersen
(1436-1440) Kjeld Pedersen
(1440-1465) Børglum Kloster
(1465-1490) Anders Nielsen Banner
(1490-1510) Erik Andersen Banner
(1510-1535) Erik Eriksen Banner
(1535-1555) Jens Thmosen Sehested
(1555-1579) Anne Maltesdatter Juel gift Sehested
(1579-1592) Malte Jensen Sehested
(1592-1612) Claus Maltesen Sehested
(1612-1636) Anne Nielsdatter Lykke gift Sehested
(1636-1657) Erik Juel
(1657-1664) Niels Benzon
(1664-1670) Mogens Iversen Kaas
(1670-1690) Poul von Klingenberg
(1690-1723) Poul von Klingenberg
(1723-1755) Ulrikka Augusta von Speckhan gift von Klingenberg
(1755) Poul von Klingenberg
(1755-1769) Frederik Hauch
(1769-1776) Albert Winding
(1776-1778) Frederik Hauch
(1778-1799) Didrik Galtrup
(1799-1812) Maren Nielsdatter Kortbech gift Galtrup
(1812-1836) Anders Gjedde
(1836-1863) Didrik Galtrup Gjedde
(1863-1865) Gertrud Kristine Nyborg gift Gjedde
(1865-1918) Carl Louis August Steensen-Leth
(1918-1922) C.M. Bay
(1922) Jysk Landhypotekforening
(1922) J.C. Breum
(1922-1924) Carl Jensen
(1924-1946) Alfred Jensen
(1946-1950) Enke Fru Grethe Jensen
(1950-1951) Marie Luise Clason gift von Schwerin
(1951-1990) Marie Luise Clason / Woldemar von Schwerin
(1990-1995) Vibeke von Schwerin / Iris von Schwerin
(1995-) Vibeke von Schwerin / Ib Smith
[redigér]Ekstern kilde/henvisning

Slottes hjemmeside

http://da.wikipedia.org/wiki/Højriis_Slot

Han hadde sikkert det sølvkruset mitt han, som jeg fikk av bestemor Ingeborg, til 34 års dagen min, i 2004.

Det som det er bilde av øverst til høyre på bloggen nå, på det bildet med bestemor Ingeborg.

Inni det sølvkruset, så er det er sort-hvitt fotografi av Højris Slott, hvis jeg husker riktig.

Og bestemor Ingeborg sier også at kruset har stått på Højris.

Og man kan tyde 'Gedde', ble det vel skrevet, viste bestemor Ingeborg meg, at det navnet er gravert inn i kruset.

Flere av krusets eiere har gravert sitt navn inn i kruset.

Og det sølvkruset er fra 1700-tallet husker jeg, for noen har fått det datert, og det ligger en lapp i kruset hvor dette står.

Men at han Anders Gjedde skal ha hatt noe med holocaust å gjøre da, når han levde på 1800-tallet, på Mors i Jylland?

Det hørtes vel litt rart ut.

Men hvis han har drept noen jøder, eller andre, eller vært med på det, så får jeg si unnskyld på vegne av han da, for hva nå enn han har gjort, siden jeg har det ølkruset hans.

Så får vi håpe at det er i orden.

Så får vi se om det er mulig å finne ut noe mer om dette.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS 3.

Her er et bilde jeg fant, av Højris Slott, hvor det sølvkruset har stått.

Det er kanskje mer som en herregård men.

Men men.



PS 4.

Jeg må være ærlig, og si, at det slottet er nok ikke så fint.

For jeg har søkt litt på nettet nå, og funnet ut forskjellige ting.

- Det er i delvis gotisk stil vel, ala Cunard Building i Liverpool som vel er i ny-gotisk stil.

- Slottet har en gifthave, (det er et omvisningsslott nå), og det har sikkert hatt gifthave tidligere og, så det er et hekseslott vel.

- Det tårnet, som jeg har lest ble bygget av en Gjedde, tror jeg, der står det 'G' 'G' 'G'.

Eller er det 6 6 6 ?

Hvem vet.

I tårnet, som ble bygget på 1800-tallet, så er det et rom, og der står det et _rundt_ bord, ala det i Mandeville St., det på Bumper og det som bestemor Ingeborg har hjemme i stua i Nevlunghavn.

Det tårnet er nok noe Illuminati-greier, tror jeg.

Noe sånt.

Men men.

At de følte seg så overhøyet, at de måtte ha et tårn å sitte i, og lage plott da.

Noe sånt.

Men men, jeg får prøve å finne ut mer om det her senere.

Vi får se.

PS 5.

Ja, det var visst ikke 6 6 6 det stod, men 'G' 'G' noe, tror jeg.

Men jeg lastet bildet av slottet som var i linken ovenfor, fra dansk Wikipedia:



Så ser man at de har en sånn fin, gammeldags klokke, på det flotte, høye tårnet da.

Trodde jeg.

Ser det her ut som noe klokke?



Det ser ikke ut som romertall for meg ihvertfall.

Det er nok noe heksegreier.

Skal vi si at det en zodiac?

Noe sånn kabalistiske, 'old school' New Age-greier da, vil jeg tippe.

Noe sånt.

PS 6.

Her er Højris, sånn som det så ut, i 1861, stod det på dansk Wikipedia.

Da ble det kalt herregård, leste jeg i teksten fra Wiki Commons, som hører til bildet.

Her kan man se at Højris er stilrent, i en klassisk dansk stil kanskje?

Noe sånt.

Det ser ihvertfall mye finere ut, enn det gjør i våre dager, synes jeg:



Så spørsmålet er, hvem har tulla med Højris?

Det ølkruset jeg har, det er visst fra 1700-tallet, så de første som hadde ølkruset, var vel normale i huet, får man kanskje regne med.

Mens de som tulla med Højris, på 1800-tallet, nok ikke var så gode i hue.

Skal vi se om han Anders Gjedde går klar da:

(1812-1836) Anders Gjedde
(1836-1863) Didrik Galtrup Gjedde
(1863-1865) Gertrud Kristine Nyborg gift Gjedde
(1865-1918) Carl Louis August Steensen-Leth
(1918-1922) C.M. Bay

Ja, han eide Højris, mens det fortsatt så normalt ut der.

Hm.

Jeg har lest om det greiene her før.

Men jeg tror jeg får ta og fortsette imorgen, eller noe, med å prøve å finne ut hvem som tulla med Højris.

Vi får se.

PS 7.

Ja, det stod jo på Wiki det:

Dets nuværende arkitektur stammer fra 1859, da godsejer Galtrup Gjedde lod tårnet opføre. I 1865 ombyggede kammerherre C.A.L. Steensen Leth slottet med de karakteristiske takkede gavle.

Men det 1859 stemmer nok ikke.

Fordi, det passer ikke med den teksten som var til bildet av Højris, som herregård, det svart-hvitt bildet ovenfor.

Skal jeg finne teksten:

('''Højriis slot''' in Mors Sønder Herred, Thisted Amt, Denmark Image by F. Richardt in ''Prospecter af danske Herregaarde'' 1861 Category:Estates in Denmark

da:Højriis slot )

http://da.wikipedia.org/wiki/Fil:Højriis.jpg

Jo, det Wiki-artikkelen skriver kan stemme.

For det fotoet, i svart-hvitt, ble trykket i en bok, i 1861.

Men fotoet kan jo ha vært fra før 1861, men at det ble trykket senere.

Det er mulig.

Så vi får gå ut fra at det var Galtrup Gjedde som ødela Højris, ved å bygge det nevnte tårnet, pluss at også C.A.L. Steensen Leth, ødela Højris, ved å bygge sånne, ganske stygge vel, takkete påbygg, på toppen av veggene.

Men det kan ha vært at Leth ødela Højris, og skyldte på Galtrup Gjedde, angående det med tårnet.

Det er en fjern muliget ihvertfall.

Men vi får stole på Wikipedia.

Galtrup Gjedde, var noe heksemester, eller troll-kar, vil jeg tippe.

Noe sånt.