Er det tabu å handle godteri nå? Eller er dette bare noe slags hakking på meg? Jeg har sendt mer enn hundre pakker til Norge nå, (fra nettbutikken min), og det er bare et par ganger som jeg har skrevet navnet til kundene, på min blogg, og det hvis jeg har mistenkt at noe har vært galt. Beklager hvis det var veldig fælt

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=763095

PS.

Jeg kan se hvilke nettsteder som sender trafikk til bloggen, på StatCounter:

Jeg sendte en ny e-post til Jussformidlingen

Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>

---

Problemer med Drammen tingrett

---

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>




Tue, Aug 6, 2013 at 5:04 PM

To:
telefonvakt@jussformidlingen.no

Cc:
Juss Buss - Daglig leder <leder@jussbuss.no>

Hei,

ok, jeg bor i England.

Og tidligere har dere pleid å svare per e-post.

Mvh.

Erik Ribsskog

2013/8/6 <telefonvakt@jussformidlingen.no>

Hei,

Vi viser til mottatt e-post.

Jussformidlingen har dessverre ikke kapasitet til å besvare juridiske spørsmål eller sette opp timer pr e-post. Men dersom du sender oss ditt telefonnummer og en kort beskrivelse av saken på e-post kan vi ringe deg tilbake.

Du kan også ringe eller komme innom vår telefonvakt. Vårt telefonnummer er 55 58 96 00 og vi holder til i Sydneshaugen 10 i Bergen.

Vi har åpent mandag og tirsdag kl. 9-15, onsdag 9-19 og torsdag 9-15. Fredag stengt.

Mottatt e-post med eventuelle vedlegg vil bli slettet.


Med vennlig hilsen
Jussformidlingen

Merk:
E-postens innhold og eventuelle vedlegg er ment kun til den eller de
personer som formelt og juridisk er rett mottaker. E-posten er
konfidensiell. Uautorisert lesing eller kopiering av e-brevet er strengt
forbudt. Er e-posten kommet deg i hende uten at du er ment som mottaker bes
det om at du melder fra om dette til post@jussformidlingen.no og at den
mottatte e-posten og eventuelle kopier i elektronisk- eller papirformat,
blir ødelagt.
Notice:
This e-mail may contain confidential and privileged material for the sole
use of the intended recipient. Any review or distribution by others is
strictly prohibited. If this e-mail is received by others than the intended
recipient, please notify us at post@jussformidlingen.no and delete all
copies.

----- Opprinnelig melding -----
Fra: "Erik Ribsskog" <eribsskog@gmail.com>

Til: "Leder av Jussformidlingen" <leder@jussformidlingen.no>
Dato: Mon, 5 Aug 2013 20:57:23 +0200
Emne: Problemer med Drammen tingrett

Hei,

i 2011, (var det vel), så kontaktet jeg Drammen tingrett for å få oppløst et sameie.

(For jeg trengte penger til et offentlig skifte, etter min mormor).

Og det står her at en slik begjering, (som jeg kom med først til namsmannen i Hurum og Røyken), vanligvis resulterer i at en eiendomsmegler selger eiendommen:

'Du kan begjære sameie for oppløst via retten. Ta kontakt med nærmeste tingrett og få bistand til dette. Ved denne prosessen vil boligen normalt bli lagt ut for salg via megler, din samboer kan eventuelt kjøpe din halvdel ved denne prosessen. Dette skulle dog ikke være nødvendig. Jeg ville nevnt at du kan få sameie oppløst via en slik prosess og det skulle ikke være noen grunn for han å nekte å medvirke til oppløsning av sameie.

Med vennlig hilsen

advokat Stig R. Østgaard'.

http://www.advokatenhjelperdeg.no/spor-en-advokat/alle-sporsmal/Begjare-sameie-opplost-/

Men Drammen Tingrett har bare tulla.

Og sommeren 2002, så gikk fristen ut for offentlig skifte etter min mormor.

Så Drammen Tingrett ødela der og.

Hvorfor er Drammen Tingrett så ondskapsfulle mot meg?

Hva skal man gjøre med kødding fra en tingrett?

Hvordan skal jeg få solgt min del av den eiendommen når tingretten setter seg på bakbeina?

Mvh.

Erik Ribsskog

Min Bok 5 - Kapittel 244: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XVII

Det var også sånn husker jeg.

At da David Hjort, Erik Dahl, Kristian fra Rimi Ryen og Linn Korneliussen, var på Arvika-festivalen, i Sverige, sommeren år 2000.

Så babla hu Linn Korneliussen om at jenter, (eller damer), likte å bli sett på, (husker jeg).

(Av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang mens jeg jobbet som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal.

(Må det vel ha vært).

Noe jeg jo jobbet som, fra sommeren 2002 til desember 2003.

Så dukket det en gang opp ei utenlandsk dame der, (husker jeg).

Som spurte meg, om vi hadde fler barberhøvler, for damer.

(Noe sånt).

Og det hadde vi ikke, da.

Men Rimi hadde jo lært oss, at hvis vi var utsolgt for et produkt.

Så skulle vi prøve å finne en annen vare, som gjorde den samme nytten, da.

Så jeg forklarte at vi hadde sånn hårfjerningskrem, da.

(Hvis det ikke var omvendt.

At kunden så etter hårfjerningskrem.

Og at vi var utsolgt for det.

Og at jeg derfor anbefalte Gillette Venus, (eller noe sånt).

Noe sånt).

Men da var jeg ikke helt sikker i min rolle, som butikkleder/medarbeider, (husker jeg).

Siden denne ganske intime samtalen, (om hårfjerningsmetoder).

Jo gikk på tvers av diverse grenser.

Som kjønn, hudfarge, og vel sikkert religion.

(Siden jeg regner med at hu kunde-dama antagelig var muslim, (eller noe sånt), da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mens jeg jobba som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal.

(Noe jeg jo jobba som, fra sommeren 2002 til desember 2003).

Så måtte jeg ta bussen til Mortensrud, og så t-banen videre ned til sentrum, (etter jobben), husker jeg.

(Etter at jeg avskilta Sierra-en.

Etter at jeg begynte å studere, sommeren 2002).

Og en gang, mens jeg satt på t-banen, på Mortensrud t-banestasjon det, (var det vel).

(Dette var vel antagelig en lørdagskveld, tror jeg).

Så kom det ei ung tenåringsjente, og satt seg på fanget mitt, (hvis jeg husker det riktig).

(Ei med hvit hudfarge og brunt hår, vel.

Noe sånt).

Av en eller annen grunn.

Dette var vel mens t-banen stod og venta, (før den skulle kjøre ned til sentrum), på Mortensrud t-banestasjon, (tror jeg).

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter at jeg overhørte det, at jeg var forfulgt, av 'mafian', i desember 2003.

Så tok det jo en dag eller to, før jeg gikk ut, for å kjøpe mat, husker jeg.

Og da gikk jeg ut midt på natta da, (husker jeg).

Og da stod det en bil, (med motoren i gang vel), på parkeringsplassen, (bak bussholdeplassen), som var rett utafor Rimi-bygget, (husker jeg).

Så da lurte jeg på om det var noen som spionerte på meg, (eller noe sånt), husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.