Jeg må nesten få lov, å prøve å hjelpe Vivi litt her, selv om jeg er norsk, og vi nordmenn vanligvis ikke forstår de danske tall.
Men når de tall står trykket, så forstår også vi nordmenn de.
Det Vivi sier, er at 2 x 1/2, ikke er det samme, som 1/2 x 1/2.
Og det mener jeg, at hun har rett i.
Om vi kan prøve et eksempel, med bajere.
Om man har 2 halvlitere bajer. (2 x 1/2).
Hvor mange liter bajer, får man da?
Nemlig, 1 liter.
Og neste eksempel.
Om man har en halv halvliter bajer. (1/2 x 1/2).
Hvor meget bajer har man så?
Altså, man har en halv halvliter, og det en kvart liter, altså 2.5 desiliter.
Og er da en liter bajer, det samme som 2.5 desiliter bajer.
Nope, det er nok ikke det samme.
Så jeg lurer på om ikke Vivi har rett, men jeg det er mulig jeg har drukket for mange bajere, oppigjennom årene, eller pils, som det heter i Norge, eller lager, som jeg pleier å drikke i England, hvor jeg bor nå.
Og det er at bestefaren min, i Nevlunghavn, Johannes, da han fortsatt levde, på 70-tallet, da pleide han, hvis jeg tulla og sa noe som var tull da.
Da kunne det hende at bestefar, sa, 'du din tater', eller, 'du din røver'.
Så de hadde vitser i Norge og, i gamle dager, som gikk på sånne ting.
Han sa vel ikke din Hottentott, men muttern mener jeg å huske, prata om Hottentotter, på 70-tallet.
Og bestefaren min, Johannes, han jobbet jo som rådman osv., så det var vel ikke sånn, at han var uhøflig, og sa ting som var stygge å si da, tror jeg.
Jeg husker f.eks., at jeg hadde en kamerat, da vi bodde i Larvik, og han het Frode, og bodde i Trygves gate.
Noen ganger, så lekte vi hos han, for faren hans, var ganske morsom, og kalte søstra mi, for 'Pipa', enda hun het 'Pia', hehe.
'Der er Pipa jo', sa han.
For jeg pleide alltid å dra med søstra mi overalt, før hu fikk ei venninne, som het Sølvi (som gikk i klassen min), og da pleide hu å dra dit i steden.
Han, faren til Frode, jobba i e-verket, i Larvik.
Og Frode, kameraten min, han pleide å klage på at faren hans var barnslig.
Eller i hvertfall når jeg var på besøk der, seinere på 80-tallet.
Men på 70-tallet, så synes jeg han faren til Frode, var artig, for han fikk meg til å begynne å samle frimerker, sånn som Frode gjorde, mener jeg å huske.
Så fikk jeg bli med dem på frimerkeauksjon, i Larvik Frimerkeklubb, het det vel, i DnC-huset.
Tror jeg det het.
Vi lekte butikk da, noen ganger, hos Frode, i 2. etg. der.
Muttern, som er død nå, sa om Frode, etter at jeg fikk et fotokamea, som 9-10 åring, og jeg vel hadde flytta til fattern.
Så tok jeg et bilde av Frode da.
Og da sa mamma, at Frode så ut som en stor baby.
Mamma, var ikke så flink til å oppføre seg, hun var litt umulig, så det var nesten meg og Pia, som måtte passe på mamma.
Noe sånt.
Det bildet av Frode, var det eneste på filmen, som ble fremkalt, mener jeg å huske.
Det var i hagen våres, i Jegersborggt. 16.
Det var en veldig flott hage, som hørte til et hus, som bestefaren min da, Johannes, hadde kjøpt til muttern.
Og den hagen, var veldig fin for oss barna, for det var morelltre der.
Et som var slått ned av lynet, men forsatte å leve, og som må ha vært 100 år kanskje.
Og det er de beste morellene, eller frukt i det hele tatt vel, som jeg kan huske å ha smakt.
Og man kunne spille fotball, eller klatre opp i det her morelltreet, og bygge hytte der f.eks., så kunne man emigrere dit, hvis muttern ble for slitsom.
Untatt en gang, når jeg fikk sånn flott da, eller skaugmann, eller hva det var, det var kanskje ikke like artig.
Men sånn er det.
En gang, så ble vi lei av å leke butikk, og å spille fotball.
Selv om jeg vet at det høres rart, det kan ha vært om vinteren.
Kanskje vinteren 1978/79.
Noe sånt.
Og da, lagde jeg og Frode, en slags avis da.
For vi var lei av å leke butikk, og bytte frimerker.
Og da skrev Frode, en annonse, til avisen.
Og det var noe sånn her.
'Hvite underbukser, med fartstriper, mistet, kontakt den og den'.
Så viste jeg dette her til bestefaren min da, senere, da jeg besøkte besteforeldrene mine da, en helg sikkert.
Og da bestefar, at det likte han ikke, det med fartstripene osv.
Det var usømmelig, mener jeg han sa.
Så det burde vi ikke skrive om, rådet han.
Han tenkte nøye gjennom det, og jeg måtte liksom lure ordene ut av han, da jeg ba han forklare da.
Og han forklarte ordentlig, han ble ikke sur.
Jeg mente kanskje, at han var litt gammeldags.
Det var jo sånn, at de gangene jeg besøkte fattern, på Bergeråsen, så fløyt det jo Aktuell Rapport, og Vi Menn osv., eller de lå vel i reolen men.
Og de vitsene der, de var da verre enn det med de fartstripene, synes jeg da.
Men det var altså ikke sånn, at bestefar Johannes, var på noen måte, uhølig, vil jeg si, selv om han sa ord som tater og røver.
Det var for morro skyld det.
Det var lov å si det.
Og det var også lov å si Hottentott, som jeg husker muttern var så glad i.
Og det var også en sang, som het 'tre små kinesere, på Høybro-plass', så det var også lov å si kineser, på den tiden.
Så sånn er det.
Bare for å forklare litt, om hvordan ting var på 70-tallet, i tilfelle det var noen som ikke visste om det.
Nå har jeg kommet på noe mer fra 70-tallet, i mellomtiden.
Og det var, at muttern, hun likte å si, du store kineser.
Det var hvis, noen sa noe, som hørtes litt rart ut.
Da kunne man si, du store kineser.
Det var vel ironisk, veldig ofte, vil jeg tro.
Så muttern var veldig rar, og ikke som moren til Frode f.eks., som var veldig ordentlig, og liksom mer en husmor da, fra Sørlandet, vil jeg si.
Muttern var veldig spesiell, og var ikke så flink til å lage mat.
Men synes ting som å sitte på cafe, var artig, og spise Napoleons-kake, som var populær da.
Og dra på ferie, det synes hun var artig.
Da vi bodde på Østre Halsen, så hadde hun en hel haug med seddler, som hun viste vårs, og det var til ferieturen til Mallorca, som de hadde spart opp.
Men det var da muttern og Arne Thormod, som dro dit, så ble jeg og søstra mi, plassert, en hver, hos de forskjellige besteforeldrene.
Mer da.
Jo, jeg lærte også å spille piano, hjemme hos Frode og dem.
Først så lærte jeg Lisa gikk til skolen, for den var enkel å lære.
Så lærte jeg gubba Noa.
Og til slutt, så lærte jeg 'Ja vi elsker'.
Og den måtte jeg spille en god del ganger, for da var det et par noter, som man måtte huske.
Så de fikk vel litt vondt i hue der, kan jeg tenke meg.
Jeg var hos Frode og dem, en 17. mai, etter at jeg hadde flytta til Larvik.
Og det var fordi, at jeg synes det var så artig, å være i Larvik på 17. mai.
For jeg husker da jeg gikk i 1. klasse, på Østre Halsen skole.
Da gikk vi, i tre kilometer kanskje, inn til Larvik.
Så gikk vi gjennom hele Larvik, og opp til Bøkeskogen.
Enda, vi var jo bare 7 år.
Så gikk vi kanskje en halv mil da, eller noe.
Med flagg osv. da.
Vi gikk gjennom Jegersborggate, blant annet.
Og da stod muttern, og Arne Thormod, og søstra mi, og så på toget.
Jeg hadde fått sånt flagg, som det var fløyte i.
Så man kunne spille sånn lyd på da.
Det var egentlig ikke lov, å ha de i 17. mai toget.
Men ingen klagde.
De visste vel, at vi hadde flytta til Larvik.
De siste ukene, på Østre Halsen, så måtte jeg ta bussen, fra buss-stasjonen, i Larvik, og inn til Østre Halsen.
Så i Jegersborggate, så bytta muttern flagget, så jeg fikk et vanlig flagg, og ikke sånn flagg, med fløyte.
Så ved Bøkeskogen der da, så møtte jeg muttern og Arne Thormod, og Pia da.
Og da var det en stor kiosk der, eller kafeteria, så kunne man kjøpe masse is og brus da.
Så var det en scene, hvor de spillte musikk, tror jeg.
Og masse leker for barna.
Og veldig mange mennesker.
Så da jeg kom bort fra muttern og de, så tok det nok et par timer, å finne de igjen.
Konfransieren, på scenen, ropte opp meg.
Men jeg skjønte ikke hvor jeg skulle gå, jeg var bare 7 år.
Så jeg bare gikk rundt der.
De var litt nedfor da, muttern og de, da de fant meg.
Men jeg synes de overdrivde, for jeg var vel såpass kjent i Larvik allerede, at jeg visste jo hvor vi bodde og sånn, så det var vel ingen krise.
Men men.
Mens på Bergeråsen, så var det også artig da, med leker på skolen osv.
Men jeg savna litt det, at det var så mye liv og røre i Larvik.
Det var ganske artig, å suse rundt, i Bøkeskogen der, den 17. mai dagen, uten muttern osv., og så var det bråk og mennesker, og leker og alt mulig, over alt.
Det var liksom dobbelt så langt 17. mai program, i Larvik, som på Berger.
Og jeg mener å huske, at Frode også synes det var artig med 17. mai, i Larvik, og at vi så på 17. mai programmet osv., det er mulig.
Så 17. mai 1980, da var jeg på Bergeråsen.
Men da synes jeg det var litt kjedelig, jeg så på musikken, som spillte osv., på Øvre, men det var mest kjedelig.
Så 17. mai 1981, så dro jeg til Larvik da.
Og da dro jeg på 15. mai, tror jeg.
Så 16. mai, så dro jeg på Torstrand skole, og var en dag, med den gamle klassen min der.
Så det var litt artig.
Det ble mest tull da.
Jeg var ikke så sjenert da, eller stille da, som jeg hadde pleid å vært.
Det var en i klassen, som het noe med Kai, tror jeg.
Og han synes visst det var artig, at jeg dukka opp en dag, på den gamle skolen igjen.
Men frøkna på Torstrand, var strengere, enn hu vi hadde på Berger, mora til Erland, osv.
Så da jeg skreiv noe tull, om han Kai da, siden han tulla, og var morsom da.
Så skulle jeg være morsom og, så skreiv jeg at noe jeg tegna på tavla, at det var Kai da.
Jeg pleide vanligvis ikke å tulle sånn, men det var litt morsomt å være tilbake på Torstrand skole, i en dag da.
Men det ble jo ikke så alvorlig da, siden jeg jo gikk på skole på Berger, så det ble mest tull kanskje.
Det var ikke sånn, at prøvde å imponere frøken, for eksempel.
Jeg hadde vel tatt 17. mai alt, vil jeg si, så jeg var kanskje litt rabagast, og fikk kjeft av frøken da, fordi jeg var teit og skreiv at den tegninga var han Kai, eller hva han het, for det var ikke lov hos dem.
Så sånn var det.
Men det var litt morsomt, å være i klassen en dag igjen da, da var det vel et og halvt år, omtrent, siden jeg hadde flytta til Berger, så det var artig.
Jeg var litt ragagast.
Frode, synes 17. mai, var artig.
Så han fortalte meg, at det gikk ann å kjøpe ballonger, og fylle de her med vann da.
Og jeg skulle selvfølgelig hive en sånn etter en russ da.
Så ble jo jagd gjennom Larvik sentrum av en rødruss, husker jeg.
Men jeg var vant til å ta toget selv, til Larvik, og sånne ting da, så jeg var ganske selvstendig.
Så var vant til å gjøre hva jeg ville.
Muttern og dem, hadde vel flytta til Drammen, det året her.
De bodde på Stenseth Terrasse, et år eller to, vel.
Men der synes jeg ikke det var så artig.
Det var artigere, da de bodde i Larvik, for der hadde jeg noen venner, og var kjent, og Larvik, var jo en by, men det var bare et byggefelt omtrent, der de bodde, på Stenseth Terrasse.
Så sånn var det.
Men muttern flytta tilbake til Tagtvedt, i Larvik, etter et par år, vel, så da dro jeg og søstra mi dit, husker jeg.
Søstra mi, bodde også der et år eller to, før hun flytta til fattern.
Så sånn var det.
Jeg heiv også noen ballonger, ut av vindu, fra 2. etasje, til huset, til Frode og dem, for jeg hadde vel rom der.
Og jeg heiv dem etter noen unger, som skøyt med erter, med sånn rør.
Jeg husker ikke hva det heter, spytterør, sikkert.
Man tok en sånn kleshenger, som hadde en sånt rundt plastrør, f.eks., og da kunne man kjøpe tørre erter da, og spytte de overalt.
Man måtte passe på, å ikke kjøpe kokte erter, de satt seg fast osv.
Så sånn var det.
Så heiv jeg noen ballonger etter dem da, med vann.
Og da ble det litt kjeft igjen da.
Så de fant vel ut, at jeg hadde blitt mer umulig, etter at jeg flytta til fattern.
Men det var kanskje det, at jeg synes det var artig å være i Larvik på 17. mai da.
Jeg gleda meg til å dra til Larvik da, den 17.mai dagen.
Jeg sparte opp penger osv.
Til å kjøpe ballonger, osv., for da.
Og på skolen, så skulle vi selge mai blomster.
Så da lurte jeg onkelen min, Håkon, til å betale 7.50, for en mai-blomst, som egentlig kosta 5 kroner.
For jeg gleda meg til å dra til Larvik da, så jeg ville ha noen ekstra penger da, siden det var 17. mai.
Så jeg var vel litt dum ja.
Da fattern kjørte å henta meg, i Larvik.
Jeg skulle ikke ta toget da, av en eller annen anledning.
Så fortalte han meg det da, at dem hadde funnet ut det da, at de maiblomstene, bare kosta 5 kroner.
Og da trua fattern, med at han skulle si fra på skolen, at jeg hadde lurt dem.
Og da fikk jeg sjokk, det ville jeg ikke.
Og det virka det som, at fattern synes var artig, han likte det, virka det som, at jeg, ikke ville at han skulle si det til læreren, osv.
Så sånn var det.
Det var litt flaut ja.
Da holdt jeg litt kjeft i bilen.
Og onkelen min, var også ganske sur, da han ga meg den femkroningen, på etterskudd, etter at jeg kom tilbake, fra Larvik.
Så sånn var det.
Så jeg og onkelen min, ble kanskje aldri helt kamerater igjen, etter det.
Det er mulig.
Det var litt dumt av meg det, jeg gleda meg så fælt, til å dra til Larvik, på 17. mai, så jeg ville ha ekstra penger da.
Jeg synes det var kjedelig, å selge maiblomster, uten å tjene penger på det.
Det var vel Allum, som sa vi skulle gjøre det.
Eller spurte, om noen ville.
Men jeg likte ikke han lærereren så bra.
Så jeg tenkte på det her da, at jeg kunne prøve å selge de blomstene dyrere.
Men, det var jo veldig dumt da, for jeg burde jo skjønne at det kunne bli oppdaget, og det var jo ikke verdt, å bli uvenn, med onkel Håkon osv., pga. 2.50, så det var nok ikke så veldig smart nei.
I lunsjen i går stakk jeg innom Statoil for å få meg noe mat, stilte meg ved kassa og ba om en cheeseburger, jenta i kassa kikker søtt på meg og spør om jeg vil ha ost på den..
Det finnes ingen relevanse. Det er det som er poenget. Hele artikkelen er bare meningsløs og uinteressant svada, så enhver kommentar på saken er i bunn og grunn irrelevant i utgangspunktet.
For ordens skyld: Jeg er ikke Vassmar, men jeg tror jeg har klart å oppsummere synspunktet hans sånn omtrentlig her.
(Alternativt kom han bare på historien fordi 'lille Martin' også er blond. Far be it from me, etc.)
Jeg lurer på hvem man skal takke Gud for, hvis man skal takke damer med svart hår.
Det heter jo brunetter, blondiner, rødtopper, og også negresser, selv om det siste, kanskje ikke er poltisk korrekt å skrive.
Men hva med damer som er lyse i huden, og med svart hår.
Hva skal man kalle de?
På forhånd takk for svar!
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Jeg lurer også på dette, hvorfor bruker vi det franske ordet 'blond', som i blondinne, for nordiske damer?
Hvorfor bruker vi ikke et nordisk ord, for å referere til de nordiske damene?
Er det slik at 'blondinne', er diskriminerende, siden det er det ordet, som franskmennene, har brukt, for å beskrive damene som ikke er deres.
Med andre ord, at det er nedsettende?
Hvorfor, i såfall, bruker vi i Norden, et nedsettende ord, for å referere til nordiske damer?
Jeg tror ikke ordet blondinne, var så mye brukt før.
Før disse blondinne-vitsene osv. kom.
Det virker som at det er en slags kampanje for å sette et stempel på nordiske, eller lyshårede, damer.
Jeg synes det er feil, at vi i Norden, skal bruke et nedsettende utrykk, eller ord, for å beskrive våre nordiske damer, som man vel må få lov å kalle de.
Når man snakker nedsettende, om de nordiske damene.
Så fornærmer man vel egentlig, de nordiske mennene.
Ved å prate nedsettende, om de nordiske damene, så fornærmer man vel forfedrene deres.
Vil man vel kunne si.
Og det er jo de samme forfedrene, som de nordiske mennene har.
Så jeg mener, at blondinne-vitser, ikke bare er trakasserende, ovenfor de nordiske damene, men også ovenfor de nordiske mennene.
Og jeg lurer på om også utrykket 'blond', er nedsettende, siden det opprinnelig er et ord, som er fransk, og som beskriver 'de andre', altså de damene, som man ikke kan ha som koner da, for tradisjonelt, så var det jo slik, at vi i norden, hadde slaviske folkeslag, som slaver.
Det ligger jo i språket.
Så de mørkhårede, var slaver, tolker jeg dette som.
På samme måten, var det vel i andre land, at de lyshårede var slaver, i land med flest mørkhårede.
Så, hvis man bruker det franske ordet 'blonde', så betyr dette, en dame som er av de andre da.
Nedsettende, vil jeg si.
Man sier de er de andres damer, med andre ord, de som de kan bruke som horer, og ikke koner.
Så jeg lurer litt på det, om 'blonde' og 'blondinne', er nedsettende på den måten.
Hva kom det av, at det gamle engelske ordet, 'fair', ble erstattet av 'blond/blonde'?
I engelsk.
Fair, betyr visst også lyshåret.
Og det kommer fra det samme ordet, som 'fager'.
Så jeg lurer på om 'fager', også opprinnelig betydde lyshåret.
Så jeg synes det er veldig rart, at dette orden blondinne, som er fransk, skal brukes i Norge, når vi i Norge, har ord som lyshåret, og muligens også fager, som også skal bety lyshåret.
Så det synes jeg var litt rart, at det har blitt slik.
Så om noen vet hvor blondinnevitsene, plutselig dukket opp fra.
For det er vel ikke slik, at da Asbjørnsen og Moe, vandret rundt i Norge, og samlet eventyr, så hadde også bygdefolket, et lager med blondinnevitser, på lager?
Jeg lurer på hvor disse har kommet fra.
Så beklager jeg, hvis jeg skriver for mange ord i postene, slik at postene tar lang tid å lese.
Svart-topper, er kanskje et ord.
Hva med svart-topper.
Kanskje vi skal fortelle tater-vitser da, eller svart-topp vitser, siden det er så artig med blondinnevitser?
Google Mail - Private email addresses reproduced on your blog
width=143 height=59 alt="Google Mail">
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Private email addresses reproduced on your blog
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Fri, Jul 11, 2008 at 2:37 PM
To:
"Follows, Saffron" <Saffron.Follows@citizensadvice.org.uk>
Hi,
I'm sorry, but I've conducted an investigation into this, and I can't see that there have been
any incidents like you have mentioned, in the same way, that you on the Citizens Advice
Bureaux, have failed to comment on, the phoney business, at your Liverpool-office, and
at your head-office.
I'll enclose a copy of my last e-mail to the CAB, regarding this.
I think also think it must be this way.
That, if I have no right to get help from the CAB, since they are a charity, and not Government. (Like the Merseyside Police, told me you were, last year).
Then, I don't think that the CAB, have any right, to get help from me, since I'm not Government eighter.
I hope you agree with me on this.
I'll see if I can find a copy of the menitoned e-mail.
Please note, that I write in the e-mail, among other things, that I, due to the mentioned problems, don't really want to have anything more to do, with the CAB, after the way, that the complaint-process was handeled.
I hope you have the time to read the e-mail, and to please take a note of this!
Subject: Re: Your complaint about Liverpool Central CAB
Hi,
ok, I know that the CAB is a charity, and that this means that I really have no right to get help, from the CAB.
But that I have to beg.
I understand, that this means, that it's your priogative, at the CAB, not to give help, if you choose, since people haven't got any right to get help from charities.
Then again, I think, that for the record, I have to say, that I think that
the way, the set-ups, at the CAB, in Liverpool, last year, and also the set-ups in your head-office in London, have been covered up, makes me think that the whole CAB must be corrupt.
And I doubt very strongly, that I'll ever go to the CAB, and beg for
help again.
Sorry if I'm a bit harsh in this e-mail, but I wouldn't want to be treated like this again.
So this concludes my involvement in this process.
Yours sincerely,
Erik Ribsskog
On 6/18/08, Thomas, Sue <Sue.Thomas@citizensadvice.org.uk> wrote: > > Apologies that I didn't reply to this. However the complaints process has
> now been concluded - my letter following the Independent Adjudicator's > review is the end of it. So I am sorry but I am not going to add anything > else to what has already been said and the apologies given.
> *Sent:* 13 June 2008 09:27 > *To:* Thomas, Sue > *Subject:* Fwd: Your complaint about Liverpool Central CAB > > Hi, > > I can't see that I've recieved an answer to this e-mail yet, that's why I'm
> sending it again. > > Hope this is alright! > > Yours sincerely, > > Erik Ribsskog > > > ---------- Forwarded message ---------- > From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
> Date: May 12, 2008 5:12 PM > Subject: Re: Your complaint about Liverpool Central CAB > To: "Thomas, Sue" <Sue.Thomas@citizensadvice.org.uk>
> > > Hi, > > thanks very much for your e-mail. > > I was wondering about the street theater operation, that was going on, at > the CAB, in April of last year, > and was included in the complaint.
> > (With the gay-looking CAB-representative helding the meeting in the dark > etc.). > > I wonder what happened with this issus, noone seems to have commented on > this, or is my knowledge of
> the English language that is failing me, English only being my second > language? > > Thanks in advance for the reply! > > Yours sincerely, > > Erik Ribsskog > >
> On 5/12/08, Thomas, Sue <Sue.Thomas@citizensadvice.org.uk> wrote: >> >> When the Independent Adjudicator sent you her reivew (on 24th April),
>> she said that Citizens Advice would consider the report and then write to >> you. I am sorry that my reply is a little late but I was away from the >> office last week and so have only been able to finish my letter to you
>> >> P* please consider the environment - do you really need to print this >> email?* >> >> *The Citizens Advice service helps people resolve their legal, money and >> other problems by providing information and advice, and by influencing
>> policymakers. Citizens Advice is an operating name of The National >> Association of Citizens Advice Bureaux.* >> >> - >> >> *Information and Advice www.adviceguide.org.uk*
>> - >> >> For information about our campaigns, to volunteer or support us >> www.citizensadvice.org.uk >> >> NOTICE: this e-mail originates from Citizens Advice, an operating name of
>> The National Association of Citizens Advice Bureaux (Charity Registration >> Number 279057, VAT number 726 0202 76, Company limited by guarantee, >> Registered Number 1436945 England, Registered office Myddelton House,
>> 115-123 Pentonville Road, London N1 9LZ). It contains proprietary >> information, some or all of which may be legally privileged. It is for the >> intended recipient only. If an addressing or transmission error has
>> misdirected this e-mail, please notify the author by replying to this >> e-mail. If you are not the intended recipient you must not use, disclose, >> distribute, copy, print or reply to this e-mail (other than for the reason
>> stated above). >> >> This footnote confirms that this email message has been swept by * >> MIMEsweeper* for Content Security threats, including computer viruses. >> >>
> P* please consider the environment - do you really need to print this > email?* > > > This footnote confirms that this email message has been swept by > MIMEsweeper for Content Security threats, including computer viruses.
> > P* please consider the environment - do you really need to print this > email?* > > *The Citizens Advice service helps people resolve their legal, money and > other problems by providing information and advice, and by influencing
> policymakers. Citizens Advice is an operating name of The National > Association of Citizens Advice Bureaux.* > > - > > *Information and Advice www.adviceguide.org.uk*
> - > > For information about our campaigns, to volunteer or support us > www.citizensadvice.org.uk > > NOTICE: this e-mail originates from Citizens Advice, an operating name of
> The National Association of Citizens Advice Bureaux (Charity Registration > Number 279057, VAT number 726 0202 76, Company limited by guarantee, > Registered Number 1436945 England, Registered office Myddelton House,
> 115-123 Pentonville Road, London N1 9LZ). It contains proprietary > information, some or all of which may be legally privileged. It is for the > intended recipient only. If an addressing or transmission error has
> misdirected this e-mail, please notify the author by replying to this > e-mail. If you are not the intended recipient you must not use, disclose, > distribute, copy, print or reply to this e-mail (other than for the reason
> stated above). > > This footnote confirms that this email message has been swept by * > MIMEsweeper* for Content Security threats, including computer viruses. >
Citizens Advice has been aware for some time that you have posted an item on the internet in relation to your complaint against one of our bureaux and to date we have made no attempt to ask you to remove this.
However, I have today become aware that you have detailed email addresses for a number of individuals including myself and David Harker. Neither of our email addresses are public and therefore you have no entitlement to reproduce them in a public domain such as the web. Can I therefore ask that you remove any individual addresses with immediate effect?
P please consider the environment - do you really need to print this email?
The Citizens Advice service helps people resolve their legal, money and other problems by providing information and advice, and by influencing policymakers. Citizens Advice is an operating name of The National Association of Citizens Advice Bureaux.
NOTICE: this e-mail originates from Citizens Advice, an operating name of The National Association of Citizens Advice Bureaux (Charity Registration Number 279057, VAT number 726 0202 76, Company limited by guarantee, Registered Number 1436945 England, Registered office Myddelton House, 115-123 Pentonville Road, London N1 9LZ). It contains proprietary information, some or all of which may be legally privileged. It is for the intended recipient only. If an addressing or transmission error has misdirected this e-mail, please notify the author by replying to this e-mail. If you are not the intended recipient you must not use, disclose, distribute, copy, print or reply to this e-mail (other than for the reason stated above).
This footnote confirms that this email message has been swept by MIMEsweeper for Content Security threats, including computer viruses.
Og det var fra, da jeg og Magne osv., var på bursdagfest, hos Geir, assistent, på Rimi Karlsrud, som senere fikk sparken, for han hadde tulla med safen, sa Magne, og begynte på Rema.
Dette var vel i 1994 vil jeg tro.
Jeg jobba på Rimi Nylænde, så ringte Magne, og spurte om jeg skulle være med på fest en lørdag.
Det var burdsdagfesten til Geir da, som sagt.
Og grunnen til at jeg og Magne fikk komme, det var fordi, at noen andre ikke kunne komme likevel.
På festen, var også Sophie, fra Rimi Karlsrud, og en annen dame fra Rimi Karlsrud, fra Nord-Norge, eller noe, muligens.
Noe sånt.
Og Morten Jenker.
Jeg tror kanskje Andre Willasen, fra klassen på Gjerde Videregående, i Drammen, var med.
For jeg husket at vi pratet om, om han så ut som Richard Gere, eller ikke.
Så sånn var det.
De hadde en sånn artig lek, at alle skulle tømme masse sneiper, og ekle ting, oppi et glass, og til slutt ville noen bli så fulle, at de drakk det glasset.
Og det var selvfølgelig meg.
Men men.
Noe mer da.
Jo noen spurte meg, om hvilken sang jeg ville høre, på 'Achtung Baby', og da ville jeg høre den her da.
Og da begynte hun Sophie, eller Sofie, fra Rimi Karlsrud, å prate om, at hvordan personer er det som har denne sangen som favorittsang osv.
Så det var feil da, skjønte jeg.
Jeg jobbet jo egentlig på Rimi Munkelia.
Det var Magne Winnem, fra klassen på Gjerde Videregående, som ansatte meg der, mens jeg var i militæret, ved juletider, 1992, var det vel.
Så etter at jeg var ferdig i militæret, så fikk jeg ikke noe ordentlig jobb.
Så begynte jeg å jobbe ekstra-vakter, på Rimi da.
På Rimi Karlsrud og Rimi Nylænde og Rimi Skullerud, og Rimi Askergata, (fordi dama til Magne, nå kona, Elin, hun jobba der, så skulle jeg jobbe for henne, en dag hun ville ha fri da, vanligvis, så jobba jeg ikke på noen av Rimiene i Oslo Sentrum, men sør, eller sør-øst for sentrum).
Men men.
Og da jobba hun Sophie, og Geir og hun som ble butikksjef senere, hva het hun da, jeg husker ikke nå, men hun ble butikksjef, på Rimi Grenseveien, tror jeg det heter, rundt år 2000, mener jeg å huske.
Rimi Hasle, eller noe, kanskje det heter.
Noe sånt.
Men men.
Og da hadde Magne, nettopp blitt butikksjef på Rimi Karlsrud.
Så da hendte det, at han ringte, og skulle ha meg til å jobbe da.
Søstra mi, hadde jo flytta inn hos meg, på rommet mitt de første månedene, før hun fikk seg rom, på Ungbo, på Skansen Terrasse.
Og hun var arbeidsledig, og jeg hadde jo bare noen få tusen i dimmepenger, etter militæret, så jeg var interessert i å jobbe mest mulig da.
Så på en uke, så jobba jeg kanskje en dag på Rimi Munkelia, og to-tre dager, på Rimi Nylænde, og kanskje en dag på Rimi Karlsrud.
Hun Sophie, hun glemte hva jeg het da.
Så hun pleide bare å si på callinga.
'Kan den fremmede komme til kasse 2', eller noe sånt, så jeg vet ikke om jeg følte meg så hjemme der.
Men en gang jeg skulle på jobben, så dukka hun opp på t-banen, og da var hun hyggelig.
Og jeg husker hun dreiv å lånte kåpa til venninna si osv., så det her må ha vært om vinteren.
Antagelig vinteren 93.
For jeg husker at hun hadde problemer, med at knappene, på de øverste lommene på kåpa, spratt opp, siden det ikke var hennes kåpe osv.
Så sånn var det.
Så jeg synes hun var fin da, hun var jo hyggelig da jeg møtte henne på t-banen osv., da hun vel skulle jobbe etter skolen, eller noe, da.
Så jeg prøvde å sjekke henne litt, på den festen, hos han Geir da.
Selv om de dreiv å flørta litt, det husker jeg, så om det var noe mellom dem, det er mulig, det veit jeg ikke.
Jeg husker jeg tok t-banen med de, en gang hjem etter jobben, og hadde gjorde han Geir et poeng av at hun Sophie hadde parfyme på seg osv.
Så det var litt rart det her.
Men men.
Men Rimi Karlsrud, var vel egentlig den artigste butikken å jobbe i, på den tida.
For jeg var jo vant, til å jobbe på OBS Triaden, hvor det jobba kanskje 20 folk samtidig, i butikken osv.
Så jeg synes vel det var litt kjedelig, på noen av Rimiene.
Så da var det artig å jobbe litt på Rimi Karlsrud, for der var det i hvertfall noen litt artige, eller kule folk da.
Noe sånt.
Og jeg var jo nettopp ferdig med militæret, så jeg var vel ikke så bortskjemt, med å jobbe sammen med pene damer osv., på den tiden da, det var vel ikke så mange av dem i militæret.
Samtidig, så hadde jeg jo ikke så god råd.
Og jeg hadde også ganske nylig studert, og også vært i militæret da, så klærna, som jeg hadde fra da jeg bodde på Bergeråsen, og jobba i Drammen, og som jeg kjøpte første året i Oslo, da jeg hadde litt penger, de var jo ganske slitt da.
Jeg hadde jo hatt, for det meste, student og soldat økonomi, de første årene jeg bodde i Oslo.
Og på Rimi, var det veldig lav lønn, vil jeg si, for ledere, på 90-tallet, så jeg har vel ikke vært bortskjemt med å ha god råd, i hvertfall ikke de ti første årene jeg bodde i Oslo, før jeg ble butikksjef.
Men da hadde jeg problemer med bilen.
Men nok om det da.
Jeg dro hjem fra den her festen da.
Jeg var vel litt flau, siden jeg ble så full, og drakk av det glasset dem hadde så mye ekle greier oppi.
Men men.
Så sa jeg hadet da.
Så hørte jeg ikke hva hun Sophie sa da.
Så smalt det fra Morten Jenker, at hun suge p*kken min, eller noe sånt.
At det var det hun hadde sagt.
Men det var det ikke, hun var ganske ordentlig hun her Sophie, så jeg tror ikke hun dreiv å sa sånt, på fester osv.
Så jeg ble litt forbanna, jeg synes han var så Harry, han Jenker.
Så jeg gikk vel tilbake inn, og sa hadet til alle folka untatt Jenker.
Et år eller to seinere.
Så spilte jeg og Magne, og Axel og Glenn, og hun Rimi-dama, fra Rimi Grenseveien, og Jenker, og noen fler vel.
Vi spillte fotball, på Lambertseter, ved tennisbanene der.
Det var liksom Rimi Karlsrud fotball, mener jeg å huske, i regi av Magne da.
Så jeg tror hun fra Rimi Grenseveien, Liv, heter hun vel, hun måtte bli med å trene, uansett om hun ville eller ikke, nærmest vel.
Noe sånt.
Det var vel i 1995 det her kanskje.
For jeg tror Magne slutta i Rimi, i 1995.
Noe sånt.
Men han spilte litt sånn rufsete, han Jenker.
Hvis jeg husker riktig.
Uansett, så svartna det litt for meg.
Da han stod med ryggen til, og dempa ballen, eller hva han gjorde.
Det var også en annen episode med han.
Og det var en gang vi skulle på en fest.
Det kan ha vært den festen hos Geir, eller en annen fest.
Da ba han meg, om å bære, en pose han hadde med øl, for han.
Uten noen grunn.
Og jeg var jo ganske kuet, fra militæret osv., og var vanlig medarbeider på Rimi.
Og de fleste folka, som jeg festa med, da, de var jo butikksjefer osv. i Rimi.
Så da gjorde jeg vel det da.
Uten at jeg helt skjønte poenget.
Men det er vel ikke sånn man gjør.
Å bare uten videre, be en kamerat, eller kollega, bære ølen sin for seg.
Så hva han mente med det, det veit jeg ikke.
Men jeg synes ikke det så bra.
Og med den oppførselen hans, på den festen i tillegg da.
Så da han stod der, med ryggen mot meg, og skjerma ballen, eller hva han dreiv med, da bare svartna det litt.
Så da bråkte det ganske bra, med ekko, fra Morten Jenker.
Så krøka han seg sammen, i et par minutter, eller noe, da, og minte meg på, at det ikke var krig.
Så sånn var det.
Men jeg svarte ikke.
Og ingen andre sa noe, selv om sikkert Glenn og Axel lurte litt, det er nok ikke umulig.
Jeg skyller han fortsatt for det med ølen, bare jeg skjønner litt mer av hvorfor han skulle ha meg til å bære ølen hans.
Om han så på meg som en slag slave da.
Noe sånt.
Men men.
Mer da.
Jo, etterhvert, det var vel kanskje sommeren 1994 da, eller høsten kanskje, så hørte jeg med hun Sophie da, om hun skulle være med på kino osv.
For vi bodde, langs samme t-bane, furusetbanen.
Og vi jobbet jo, langs lamberseterbanen, begge to, på Karlsrud og Nylænde.
Og jeg spurte Magne, om jeg kunne få telefonnummeret.
Og da ringte jeg og prata med mora, eller søstra hennes, og dem sa at dem ikke kjente igjen jenta dems.
Så det var vel litt anstrengende det her.
Jeg var vel ikke så flink til å sjekke damer, antagelig.
Så da roa jeg det vel ned litt, siden mora, eller søstra, eller hvem det var, klagde osv.
Men hun dukka opp en par ganger seinere.
Hun kjente Pål og Line, som jobba på Rimi Nylænde, rundt 1995 vel.
Så det må vel ha vært julebordet 1995, tror jeg, på Bekkelagshuset.
Da dukka plutselig hun Sophie opp der, og jeg tror Line og Pål, må ha visst at hun skulle være der, eller noe, og dro meg inn der hun var, eller noe da, hvis jeg husker riktig.
Men men.
Men jeg likte ikke, at dem to, Line og Pål, stod og så på at jeg prata med hun Sophie osv. da.
Jeg synes det var flaut at mora, eller søstra hennes, hadde klagd osv.
Og jeg tok det her med lederjobben på Rimi, ganske nøye, og da ville jeg blande inn for mye sånne ting.
Så jeg prøvde ikke å sjekke henne på nytt da.
Dessuten, det var egentlig værst.
Det var på julebordet, i Bekkelagshuset, i 1994, altså året før.
Da jeg gikk for å ta mat, fra bufeen da.
Så hørte jeg, at de andre damene, på Rimi Karlsrud, prata om at jeg hadde prøvd å sjekke opp hun Sophie.
Og dem klagde på meg osv. da.
For det var vel på grunn av det her da, at hun Sophie, ikke var med på julebordet da.
Så da ble jeg rimelig flau ja.
Så da bestemte jeg meg vel, for å være litt forsiktig, med å sjekke opp damer på jobb osv.
Så sånn er det.
Det var rimelig flaut ja.
Og en gang, når jeg, og Andre, og Magne, fra klassen på Gjerde Vgs. i Drammen.
Vi dro på byen.
Dette må vel ha vært sommeren 1996, kanskje.
Så dro vi på Head On, men der likte ikke Magne og Andre seg.
Og jeg kjente ingen der jeg heller.
Men jeg synes det var artig, å se om jeg kom inn på Head On, så jeg pleide å gå der noen ganger.
Fordi, dem var så strenge i døra.
Man måtte se så og så kule ut, for det var masse modeller osv., som gikk der da.
Men jeg huska navnet på en av dørvaktene.
Kristian, eller noe.
Så, jeg sa bare jobber Kristian i dag, og da slapp vi vel inn.
Noe sånt.
Sånn var det på Marylin og.
Som So What, het, før det ble So What, i 94-95, eller noe.
Nå heter det jo Garage, har jeg forstått.
Men det første året i Oslo, da rådet Magne meg, til å kjøpe dress osv.
Så kjøpte jeg dress, til 1000 kr., på H&M, på Oslo City, var det vel.
Så gikk vi på byen da, omtrent hver helg, og det ble gjerne flere ganger i uka, for det var studentfester på torsdager og.
Så det ble litt festing.
Og da, var det en gang, som vakta, på Marylin.
Vi pleide ikke å gå så ofte der.
Men vakta sa, at vi skulle bare hilse fra han, et eller annet navn.
Og da kom vi inn gratis der.
Så da begynte vi å si det hver helg, så da var vi ganske ofte der.
Men vi pleide å gå på steder som Manhattan, het det vel, i Karl Johan der.
Flere steder da.
Radio 1 club.
Den var populær.
Og Cats, tror jeg det var et sted som het.
Og La Vita.
Og Circus.
Dette var på slutten av 80-tallet.
Og vi var også en del på byen i Oslo, da vi gikk på skole i Drammen.
For det var russetid, og Magne, hadde gratisbiletter, mener jeg å huske, til et sted i Møllergata, som het La Vita, mener jeg å huske.
Ved siden av der Møllers er/var vel.
Så det hendte vi dro til Oslo, på byen, også før russetida, faktisk.
Det var en som het Raymond, som Magne kjente, som var med.
Han sa, at Magne var artig, for han fant alltid på, ting å gjøre, som å dra på byen i Oslo, og fikk tak i billige billetter til danskebåten osv.
For han var medlem overalt, og er veldig flink, til å vite når sånn billetter og sånn, er gratis, og sånn da.
Sånne medlemstilbud, og alt sånt.
Jeg tror Magne hadde et par aksjer, i et firma, som het Vard(?), eller noe sånt.
Noe sånt.
Og da fikk han billige billetter med danskebåten da.
Så sånne ting, er Magne veldig flink til, så tror han Raymond, hadde rett i det han sa da.
Men men.
Men jeg og Magne og Andre da, vi dro på So What da.
Det var vel like etter jeg hadde operert kneet, det her da.
Så da var jeg ikke helt på topp.
Og da dukka hun Sophie opp der og.
Jeg hadde vel nettopp flytta til St. Hanshaugen jeg da.
Så jeg leste vel Natt og Dag, osv., og skulle være kul osv.
Så jeg drakk sånn, den første rusbrusen som kom.
Zest, eller noe.
Noe sånt.
Men da jeg klarte å havne i Ayia Napa, på sydenferie, to år senere, da skjønte jeg på de engelske bartenderne der, at det var flaut å kjøpe.
Man kunne ikke drikke det, og se på fotball-VM.
Man måtte kjøpe øl.
Så sånn var det.
Men men.
Men jeg lurer på om det var noe lureri det her.
Med at vi traff hun Sophie der.
Det er mulig jeg driter meg ut.
Men noe av det rareste jeg har vært med på.
Det var, da Magne og Elin, fortsatt bodde, på Bergkrystallen.
I samme gata som Morten Jenker, forøvrig.
Hva het den gata da.
Avstikkern, eller noe sånt.
Det var et stykke å gå, fra t-banestasjonen der.
Men men.
Og de hadde fotballbane, utafor blokken der.
Og jeg var i så bra form, etter militæret, i 1994, om sommeren, et år etter militæret da.
Vil jeg gjette.
Hvis det ikke var sommeren 93 da.
Så da jeg og broren min, Axel, spilte mot, Magne og Glenn.
Så vant jeg og Axel 10-0.
Enda Axel, er født i 78, så han var vel bare 15 år, eller noe da.
Men han hadde jo trent mye karate osv., så han var vel like stor som meg, og større enn Glenn, sikkert.
Men han var ikke så vant til å spille fotball da.
Men vi klarte søren meg å vinne 10-0 likevel.
Så det var artig.
Det hjalp for meg, som var så pinglete, å være i infanteriet, i et år, da ble det litt muskler og kondisjon, på meg, selv om jeg røyka.
Jeg tror jeg løp 3 km, i militæret, på litt over 11 minutter, vinteren 92/93, hvis jeg husker riktig.
Og kravet var 15 minutter.
Og det var mens jeg røyka ca. 10 sigaretter om dagen osv.
Og Magne, dro med folk fra Rimi Munkelia osv., på Oslo-løpet, og Holmenkollstafetten osv.
Og da løp jeg fortere, på Oslo-løpet, enn noen som var aktive fotballspillere, eller noe, som Magne kjente.
Så det var rimelig tøfft for meg, i infanteriet.
Man måtte løpe og gå lange marsjer, og alt mulig.
Og gå langt i skogen osv.
Så det var skikkelig god, gammeldags militærtjeneste.
Så det var ikke noe sånn, at vi ble kjørt rundt, med beltevogner osv., som jeg tror infanteristene blir nå.
Men i 92/93, så var infanteriet, omtrent sånn som det hadde vært, siden krigen omtrent.
Så det var like tøft som i gamle dager, må men vel si, med at man måtte gå overalt, osv.
Og jeg, som var veldig pinglete, og veide kanskje 65 kg., eller noe.
Gikk vel opp til 75 kg kanskje, og jeg fikk vel også mye bedre kondisjon da.
Men dette var ikke frivillig.
Dette var værneplikt, og bare sånn man måtte gjennom.
Så jeg klarte vel å få noe av denne tøffeste værnepliktjenesten, som jeg kunne klare.
Jeg så vel ikke på meg selv, som en person, som pleide å gå mye turer i skog og mark, med ryggsekk osv.
Jeg var vel mer sånn urban type, som dreiv med programmering, og pleide å gå på byen osv.
Men jeg forrandra meg litt i militæret.
Da var jeg ikke så kul lengre, da militæret var ferdig.
For da hadde jeg ikke noen nye klær, eller penger.
For jeg tok jo med de vanlige klæra, på øvelser osv.
For jeg fikser ikke ull.
Så jeg brukte de vanlige t-skjortene mine osv.
Og når man henger dem opp, i et sånt lagstelt, for å tørke, over en vedovn osv.
Så blir ikke de t-skjortene like fine, etter et år.
Så jeg hadde nesten ikke noe klær, og ikke noen penger da, for jeg hadde bare en vakt hver fjortende da, på Rimi, da jeg dimma der.
Så jeg og Glenn, og Axel og Magne, vi pleide ofte å trene mye på begynnelsen av 90-tallet.
Vi spilte fotball, tennis, badminton, basket, klatring og svømming osv.
For jeg hadde ikke så mye penger, til å gå på byen osv., så det ble vel sånn, at jeg klarte å holde formen ganske bra, i hvertfall de første par årene, etter militæret.
Jeg tror hun stesøstra mi, Christell Humblen, hun mobba meg litt, da jeg var ferdig med militæret.
Hun, og søstra mi, fikk meg til å bli i leiligheten til Christell, en helg, sommeren 93 vel, ved Terningen matcafe der.
Og da sa Christell, at jeg burde se den, de elskende på Pont Nuff.
En film om to uteliggere, i Paris.
Så om det var en klage, på at jeg var fattig, etter studier og militæret da, det er mulig.
Søstra mi, ville så gjerne, at jeg og henne, skulle ta over den leiligheten, ved Terningen Matcafe, fra Christell, og Hege fra Rødgata, i Drammen da.
Men da måtte vi hatt 9000, i depostium, eller noe.
Men jeg fikk jo bare ca. 5000, i dimmepenger, fra militæret.
Og man måtte jo ha penger til mat og månedskort osv. og.
Og Pia hadde ingen penger.
Hun hadde jobba et år, i barnehage osv. vel.
Men det var vikariat da, så hun var vel arbeidsledig.
Så da var vi på møte der da, med eieren osv., men vi kunne jo ikke ta leiligheten, for vi hadde ikke råd til depostiumet.
Så da flytta søstra mi, inn på rommet mitt, på Skansen Terrasse, i Ungbo leiligheten der.
For hu sa, at hu ville bo sammen med meg, da jeg var i militæret.
Og jeg tenkte vel, at hu hadde jo ikke noe sted å bo, så jeg måtte vel la henne bo der, så det ikke skulle skje noe.
Så sånn var det.
Hege, fra Rødgata, var sammen med en kar, som jeg ikke husker navnet på, da hu og Christell, bodde i leiligheten, ved Terningen matcafe da.
Jeg var der et par-tre ganger, sammen med søstra mi, osv.
Og den ene gangen, så skulle han typen, til Hege, fra Rødgata, på Gullskogen da.
Dette må vel ha vært sommeren 93, vil jeg tro.
Da hadde dem grisa med noe, i trappa der.
Og da spute han meg, om jeg ville ta på meg jobben, med å vaske trappa for dem.
Fy faen.
Nei dem fikk vaske trappa sjæl, eller jeg sa vel bare nei, og lurte på om han var sinnsyk, eller noe.
Noe sånt.
Så hva det kan ha vært.
Hm.
Noe plot av noe slag, vil jeg vel kanskje tro.
Hm.
Men men.
Det som var rart med Magne og Elin da.
Det var, at vinteren 94/95, kanskje det var.
Så hadde dem bedt meg, på besøk hos dem, på Bergkrystallen da.
Og da, så skulle dem ha meg, til å se gjennom noen fotografier dem hadde, i et album da.
Og da, så scanna dem begge trynet mitt, da jeg kom til det bildet, med hun Sophie da.
Så hva det var.
Det kan man lure på.
Men jeg trodde det var noe dem dreiv med, som dem ikke forklarte om.
At dem skulle sjekke hvordan jeg reagerte osv.
Så det synes jeg var litt rart.
Men det er mulig jeg driter meg ut.
Det er mulig, at det ikke var sånn.
Det er mulig.
Men det virka litt rart husker jeg.
Så sånn var det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Nå kom jeg på mer om hun Liv, som var, eller er, butikksjef, på Rimi, i Grenseveien eller Hasle, like ved en sånn ubemannet bensinstasjon der, og en elektrisitetsforretning.
Jeg pleide å kjøre den veien hjem fra jobben, da jeg jobbet på Rimi Nylænde.
Jeg pleide å kjøpe bensin der, da jeg hadde HiAce'n, siden det var ganske billig bensin osv. der, siden Rimi-lønningene, ikke var så høye, på den tiden i hvertfall.
Men etterhvert, i 98, så ble til og med jeg butikksjef etterhvert.
Det var vel da, fem år, etter at jeg jobbet noen vakter, på Rimi Karlsrud, når folk var syke der osv., i 93.
Det var blant annet en jente som jobbet der, sa Magne, som hadde anoreksia.
Så hun prøvde man å oppføre seg høflig mot osv. da.
For hun var visst så syk, at hun ikke kunne jobbe noenganger osv., hvis jeg husker det riktig.
Men men.
Men ellers virka hun helt grei hun.
Hun tror jeg var den første jeg visste om, som hadde anoreksia.
Bortsett fra en av venninnene til Pia i Drammen, som også hadde det.
Og hun var sånn, at da jeg satt og spiste baguette, eller noe, på Lyche cafe vel, i Drammen.
Så var noen av vennene til Pia der.
Jeg jobba jo i Drammen, og da var det sånn, at etter skolen, så var det en time kanskje, til jobben begynte.
Så da dro jeg på alle cafene i Drammen osv., og kjøpte meg noe mat da.
Og prata med vennene til Pia og Cecilie Hyde.
Som kjente alle frikene og også flere andre, i Drammen.
Og jeg og en i klassen, som het Fred Bing, vi pleide også å gå å være litt sosiale og chille på de her cafeene da, og preike om alt mulig rart da.
En gang, på Risto cafe, også i gågata i Drammen, så var jeg og Fred der, og skulle ta en røkepause og drikke cola, eller noe.
Skolen vår, var like ved gågata, på Bragernes, midt i Drammen sentrum, så det var ganske artig å gå der.
Men skolen vår, hadde ikke noe kantine, det var derfor vi alltid endte opp på Risto cafe, og Lyche cafe, og det var vel en cafe på glassmagasinet og, men den var ikke så kul.
Dessuten var det en cafe, eller kafeteria, het kanskje de kafeene, i Strøket og.
Men det var lengre å gå, så dit hendte det, at jeg gikk, hvis jeg hadde en time til jobben begynte da.
Noe sånt.
Og da traff vi Monica Nebel, fra 2. klasse på Gjerde.
Hun var fra Svelvik.
Hun var sammen med en av arbeiderne til fattern.
Eirik Thorhaldson, som egentlig var fra Island, men som prata norsk, og bodde ved kafeen, på Berger, tror jeg.
Og som Heidi, venninna til søstra mi, i Drammen, sa at så ut som en gresk gud, da han dukka opp i leiligheten, til Jan Snoghøj, broren til stesøstra mi, da jeg og Pia, og vennene hennes, var der en gang, og han dukka opp der, med øl han hadde kjøpt for Pia.
Så sånn var det.
Men men.
Det er mye rart man husker.
Han, Eirik Thorhaldson, var sammen med Monica Nebel da.
Monica Nebel, gikk for å være veldig pen.
Og hun, og stesøstra mi, Christell, de hadde visst en slags konkurranse, sa en annen venninne av søstra mi, om å se penest ut osv., noe sånt, det var vel en gutt de var interessert i da.
En blond gutt, tror jeg, som var venn av Jan.
Hva het han da, han så som de i det bandet Bros.
Skal jeg se om jeg finner videoen.
Sånn så han gutten ut.
Bare at han gutten, var kraftigere, tror jeg, enn de her i Bros da.
Jeg hadde også sånn frisyre, på slutten av 80-tallet osv., fordi frisørene i Drammen, de sa at sånn frisyre var kul da.
Så sånn var det.
Jeg husker ikke hva han gutten, som det vel var de gjorde seg pene for, het igjen, men han het vel noe han og.
Det er vel sikkert.
Hun Monica Nebel, skulle egentlig, ha gått på skole i Sande, tror jeg.
Men hun dukka opp på Gjerde, etter 2-3 uker der, tror jeg.
Så her må noe ha foregått.
Da jeg og Fred Bing, dukka opp, på Risto-cafe.
Vi spilte vel noe kronespill, sikkert, for det var litt kjedelig i Drammen.
Og da, i 1988, så kunne man vinne 10 kr, på kronespill.
Og ikke bare syv kroner, som i 1978, da jeg bodde i Larvik.
Og et kronespill, det var sånn, at det hadde digitale tall.
LED-lys, heter det vel.
Så noen ganger, så kunne man vinne 10 kroner, på alle vinnersjangsene.
Og det varte kanskje i ti forsøk.
Så da kunne man vinne kanskje 50 kroner.
Men det var mest bare for å drepe tid, for jeg jobba så mye på CC, og fattern sa jeg skulle ta opp studielån, siste halvåret, i Drammen vel, så jeg hadde masse penger.
Men da traff vi Monica Nebel.
Og hun satt oppå en pute, for hun hadde fått livmorbetennelse.
Og jeg kjente jo også typen hennes, Eirik Thoraldsson.
Fordi han jobba for fattern, og var kamerat, med Jan Snoghøj, sønnen til Haldis, dama til fattern.
Og jeg hang noen ganger, hos Jan, fordi han bodde på Gullskogen, og fattern, ville ikke at jeg skulle være for mye i Vannsengbutikken, i Tordenskioldsgate, i Drammen, for jeg gikk ikke så bra overens, med Haldis.
Så han sa alltid, ja du får ligge over hos Jan.
Hvis jeg var innom der, etter skolen, og sa at jeg skulle jobbe tidlig lørdag, eller at jeg skulle på juleball med Gjerde, eller russekro, og sånne ting da.
Så jeg var en god del ganger, hos Jan, i det gamle bedehuset, i Rødgata, på Gullskogen, eller Gulskogen, hvordan man skriver det.
Og en gang, så satt jeg på med fattern, husker jeg, og da var Eirik Thoraldsson, også med, siden han jobba for fattern.
Han Thorhaldsson, han var på min alder.
Eller et, eller to år eldre.
Og jeg var med han og fattern og ei jente som var på utplassering, med danskebåten, en gang.
Ei jente fra Svelvik.
Så hun fikk lov å jobbe på utplassering hos fattern, på Strømm Trevare.
Men jeg og Ulf, fikk ikke lov, et par-tre år seinere.
Så sånn var det.
Og hun jenta, hun traff noen folk fra Oslo, på danskebåten.
Hun var et par år eldre enn meg, så jeg hadde ikke noe sjangs på henne.
Men vi var litt snurtne vi da, jeg og fattern og Eirik Thoraldsson.
Da vi skulle kjøre hjem til Berger.
For da dukka det opp en annen bil, med noen gutter, som hun jenta hadde truffet, på danskebåten.
Og tuta osv.
Og da måtte fattern stoppe, så ble hun jenta med den andre bilen.
Så måtte vi kjøre tilbake til Berger, uten hun jenta fra Svelvik da.
Så det var litt kjedelig synes jeg.
Men da tror jeg han Eirik Thoraldsson, var litt sjenert, så han var ikke så flink til å sjekke opp henne tror jeg.
Jeg vet ikke om han prøvde heller.
Men samme det.
Men han sjekka opp Monika Nebel i hvertfall, og det er ikke dårlig, må man vel si.
Men fattern måtte kjøre Eirik Thoraldsson, til legen, i Drammen, et par uker, før vi traff Monica Nebel, som satt på puta, på Risto Cafe.
Og det var fordi, at Eirik Thoraldsson, hadde fått vridd noe greier, inni pungen, eller noe, så han måtte få hjelp av legen, med det her da.
Så hva Eirik Thoraldsson, og Monika Nebel, dreiv med, det vet ikke jeg.
Men det vet dem vel selv.
Det tror jeg nok.
Men men.
Anoreksia ja.
En dame på Rimi Bjørndal.
Gry, het vel hun.
Hun hadde også anoreksia vel.
Men meg, det er kanskje ikke så kult, å skrive om alle de damene på jobben som har hatt anoreksia.
Men hvis de plutselig lukter tannpasta, så har de antagelig anoreksia.
Men det er vel sånn som folk skjønner fra før.
Det vil jeg tro.
Men samme det.
Jo, hun Liv ja.
På butikksjef-seminar, på Storefjell, i 1998.
Da hadde jeg nettopp blitt butikksjef.
Så kjente jeg hun Liv litt, fra da hun jobba, på Rimi Karlsrud, og vi spilte fotball og sånn, organisert av Magne da.
Det er mulig hun var med på Oslo-løpet, og/eller Holmenkollstafetten, i 1993 da, det er mulig.
Men da hadde jeg vel drukket litt.
Det var vel fredagen antaglig det her, på seminaret.
Så så jeg henne da.
En av de få jeg kjente på Rimi-seminar, som ny butikksjef.
Så spurte jeg, om hun hadde noe mer å gjøre, med Magne Winnem, fra klassen, på Gjerde Videregående.
Nei, men fysj, det hadde hun i hvertfall ikke.
Så her har det nok vært noe som har foregått.
Men hun forklarte ikke.
Det var veldig mange butikksjefer der.
Jeg satt litt med Kristian Kvehaugen, butikksjefen min, fra Rimi Bjørndal.
Og en annen, og dem prata om elgjakta.
Og selv om jeg hadde vært i militæret, og på øvelse Elg, mange ganger, som værnepliktig, og på rep-øvelser.
Så synes jeg ikke elg-jakta, var så artig.
Men, han ene, som seinere, i år 2000, eller 2001, vil jeg tippe.
Som da var butikksjef på Rimi Ringen.
Jeg hadde en nabojente, i Waldemar Thranes gate, fra rundt 2001, tror jeg, til rundt 2004.
Hun hadde en katt, som het Chaplin.
Og en gang, så ferska jeg henne da hun slapp katta, ned på min veranda(!)
Jeg så henne ut vindu.
Så løp katta inn i min leilighet.
Så tok jeg katta, og heiv tilbake på hennes veranda.
Jeg var veldig deprimert, den tiden der, og hadde personlige problemer osv., så jeg synes det ble litt mye, å banke på døra hennes, og gi henne katta.
Jeg var ganske langt nede, det var mye problemer på jobb, og muttern døde, og farmora mi døde, og mye forskjellig.
Så sånn var det.
Men, hun, da jeg ble kjent med henne.
Jeg bare hilste på henne, i oppgangen, ved heisen.
Hun virka som en fin jente, eller dame da.
Så spurte jeg henne, om hvilken Rimi hun jobba på.
Så jobba hun på Rimi Ringen da, på Carl Berner.
Den gamle kinoen.
Så spurte jeg hvordan han sjefen var da, han som prata om elgjakta, på butikksjef-seminaret, på Storefjell, i 1998.
Han het et dobbeltnavn, tror jeg.
Per- noe(?)
Noe sånt.
Samme det.
Men da svarte hun nabojenta, fra leilighet 304, da, at han var en jævel.
Eller djevel, sa hun vel.
Hun var vel fra Nord-Norge.
Og jeg måtte love å ikke si det til han, at hun hadde sagt det.
Og jeg synes hun virka veldig fin.
Hun var assistent, tror jeg.
Sikker en del år yngre enn meg men, som vel var nærmere 30 da.
Hun her var vel kanskje 20.
Noe sånt.
Men jeg hadde ikke noe grunn, til å fortelle noen, at hun synes at han var en jævel.
Så det fortalte jeg ikke til noen.
Siden hun sa jeg ikke skulle gjøre det.
Men, jeg kom på det nå da.
Så jeg synes det er litt rart, at hun Liv, tydeligvis, var veldig misfornøyd, med Magne Winnem, kameraten min, fra skole osv.
Og også at hun jenta, som hadde en katt som het Chaplin da, at hun skulle være så misfornøyd, med han sjefen sin, som prata om elgjakta, på butikksjefseminaret, i 98.
Så hva det var som foregikk i Rimi, det kan man lure på.
Jeg har prøvd å skrive brev, til Stein Erik Hagen.
Overhørte på Rimi Bjørndal, (jeg jobbet som butikksjef/leder i ti år, i mange forskjellige butikker), i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian', mm.
Har etter dette ikke fått rettighetene mine, i mange saker.
Blogger derfor om problemer med å få rettigheter, mm.
Mine memoarer, (Min Bok 1-10), kan også finnes på johncons-blogg, (se: 'Etiketter').
Jeg blogger også om slektsforskning, (etter at min danskfødte mormor, som var etter adelige/kongelige, døde i 2009).
Har også vært såvidt innom Høyre/Unge Høyre, i sin tid.
Har også studert informasjonsbehandling/IT/Computing, (på NHI, HiO IU og University of Sunderland).
Har også bakgrunn fra handel og kontor, (grunnkurs, økonomi med markedsføring og data).
Er/var også i Heimevernet, (etter at jeg ble overført dit, etter førstegangstjeneste i infanteriet, (og en rep-øvelse i mob-hæren), i forbindelse med omorganiseringer, i Forsvaret, etter den kalde krigen).
Blir også utsatt for mye nettmobbing, mm.
johncons-blogg, (og mine memoarer og nettbutikk), er kjent fra TV-programmet Tweet4Tweet, i 2012, (selv om jeg måtte klage, for programmet var veldig useriøst/nedlatende, mm.).
width=143 height=59 alt="Google Mail">
Innlegg
