Mer fra Oslo og Bærum

I dag morges, så gikk jeg innom husvertens kontor.

For jeg trengte, å fylle opp, 'vaskekjeller-kortet', med penger.

(Og jeg tok også med søpla, for å 'multi-taske' litt).

Og da sa husverten, (med morsk stemme), at om vi skulle glemme vår diskusjon, (som han kalte det).

Og da måtte jeg si at det var greit.

Det er ikke så lett, når det ikke er vaskemaskin, i leiligheten.

Reine klær må man nesten ha, liksom.

Jeg gikk så ut, og forbi en del Ferrari og Porche-biler.

(Og det har også stått en McLaren der, har jeg sett.

Og jeg har også sett to andre superbiler der, (må man vel kalle det).

Selv om jeg ikke kunne se, hvilket merke, som de var.

Men det kan kanskje ha vært Lamborghini-er, eller noe sånt noe.

Hvem vet.

Jeg lurer forresten på, om det var her, (hos bilforretningen), at Espen Karlsson, (fra Rimi Langhus), jobbet.

I arbeidsuka, i 2004, (eller noe sånt).

Espen Karlsson sin tvillingbror Mats, sa ihvertfall noe sånt til meg, (at Espen Karlsson jobbet i 'Ferrari-butikken'), en gang, som jeg satt i kassa litt, (og avviklet pauser, eller noe lignende), på Rimi Langhus.

(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).

Hvem vet.

Men dette er ikke en Ferrari-butikk, som den i London, (ikke så langt fra Hyde Park Corner vel), vil jeg si.

Dette er en bilbutikk, som selger Ferrarier, blant annet, (og som jeg ikke vet navnet på, må jeg innrømme, for jeg har ikke sett noe skilt, med navnet, på butikken, ennå).

Noe sånt).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Så tok jeg bussen inn, til Oslo.

For jeg skulle shoppe litt, (tenkte jeg).

For det er noe eget ved det, å komme seg ut litt, og.

Og ikke sitte, inne på rommet sitt, hele dagen, (for å si det sånn).

Og da jeg var på Oslo S, (etter å ha gått av bussen, på Galleri Oslo).

Så kikka jeg litt, i den nye avtale-boka mi.

(For å se, hva det var, som jeg trengte, igjen.

For det hadde jeg skrevet opp, (i går, eller noe), da).

Og da så jeg plutselig det, at på en butikk, som het Dressmann XL.

Så hadde de hundre kroner, i avslag, på bukser.

Og jeg var på utkikk etter en ny, billig bukse.

Så jeg prøvde et par ola-bukser der, som vanligvis kostet 299.

(Så den var nå på tilbud, til 199.

Før jeg dro til England, (i 2004), så brukte jeg bukser, med størrelse 30, i livet, (hvis jeg husker det riktig).

Men nå bruker jeg størrelse 38, i livet.

Og jeg bruker størrelse XXL, i t-skjorter, osv.

Så det er kanskje smartere, av meg, å handle, på Dressmann XL.

I forhold til, å handle, på H&M og Cubus, osv).

Men en belte-hemp, (eller hva det heter), på den buksa, var ødelagt.

Og den buksa, var også litt for lang, i beina, (den var størrelse 34, i lengde).

Så jeg fant en annen bukse.

Og så skulle jeg betale.

Og da spurte kassereren, om jeg ikke skulle kjøpe, en ti-pakning, med sokker, i samme slengen.

Men jeg kjøpte fler sokker, i går.

Så det trengte jeg absolutt ikke.

Så det ble jo som noe mas, (fra den kassereren), må jeg si.

Jeg var jo en del, ute på byen, sammen med min yngre halvbror Axel, rundt årtusenskiftet.

Og han hadde et uttrykk, om Dressmann, og det var: 'Dressmann-pakkis'.

Så jeg har ikke handla noe, på Dressmann, siden at Axel sa det.

Men akkurat hva Axel mente, (med det uttrykket), det veit jeg ikke.

Men det er ikke så lett for meg, å finne klær, i andre butikker, (enn Dressmann), siden at jeg bruker ganske store størrelse.

Så nå, (etter at jeg har flyttet tilbake, fra England), må jeg nok handle litt, på Dressmann.

Det blir dumt, å bare gå, med kun H&M-klær, synes jeg.

Og jeg synes ikke at Cubus, var det helt store, (de hadde dårlig kundeservice, (blant annet), må man vel si), liksom.

Og jeg har ikke råd til, å handle Levis-bukser, (på Carlings osv., heter det vel), som jeg pleide, da jeg jobba, som Rimi-leder.

Så nå, (i år), har jeg begynt, å handle litt, i Dressmann-butikker, da.

Men jeg fikk nesten litt vondt i hodet, av den kassereren, som ekspederte meg, på Dressmann XL, (på Oslo S), i dag.

(Siden at han maste, om jeg trengte sokker, osv.

Det er jeg ikke vant med, fra H&M, (eller andre klesbutikker), at de maser sånn, i kassa).

Men det er kanskje sånn det er, å handle, hos Dressmann.

Hva vet jeg.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Så gikk jeg, til McDonalds, i Nedre Slottsgate, (er det vel, det er den McDonalds-restauranten, som ligger, i en sidegate, til gågate-delen av Karl Johan, (altså den delen av Karl Johan, som ligger, mellom Stortinget og Oslo S.).

Og der, så var det kaos, i køen.

Tre tenåringsjenter, (var det vel), bare stod og hang, midt foran kassene.

Så hvor køen gikk, var umulig å si, (vil jeg si).

For om de jentene stod i kø, var ikke klart, da.

Og den svenske kassereren, spurte meg, noe på svensk.

Og da hørte jeg ikke hva han sa, med en gang.

'Er det bra då', (eller noe sånt), sa han vel.

Og det jeg ikke vant med, at de sier, på McDonalds.

Så da sa jeg bare, at: 'Det var det hele, takk!'.

Og gikk ut, med McDouble-burgeren.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Så dro jeg etterhvert, til Kiwi i Sannergata, (var det vel).

Men der hadde de slutta, med 'Jon Bekkevoll-tilbud', må man vel si.

Eller, de hadde store poser Holiday-potetgull, (fra Maarud), til halv pris.

Men det var på grunn av dårlig dato.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Jeg var også innom Steen og Strøm, mens jeg var, i sentrum.

Og på deres Marks & Spencer-butikk, (i kjelleren).

Så jobbet det to svenske damer, som dreiv og prata sammen, (uten å bry seg om kundene, virka det som).

Og det syntes jeg, at var litt rart.

Dette er vel Marks and Spencers sin første butikk, i Norge.

Og så jobber det svensker, (og ikke briter, eller nordmenn), der.

Men sånn er det kanskje nå.

At de tenker, at både England og Sverige, er i EU.

Og at det er samme land.

(Hva vet jeg).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Etter å ha vært på Kiwi, så dro jeg, til Ikea.

For jeg tenkte, at jeg kan vel dra, innom Ikea, en gang per måned, (eller noe), nå som jeg har fått ny leilighet.

Og kjøpe litt av gangen, (til leiligheten), kanskje.

(Siden at jeg ikke har _så_ mye penger, liksom.

Selv om jeg har fått Nav-pengene, for september, denne uka).

Og på Ikea, så har det et slags gatekjøkken.

Og der, så koster pølse og brus, (med påfyll), kun tolv kroner.

Men da jeg kjøpte det, i går, så fikk jeg ikke med glass, til brusen.

Og det er ikke første gang, at de tuller med meg der.

(To fargede damer, prata rart, (om meg virka det som), en av de forrige gangene, som jeg var, i den snack-baren.

Så om denne tullinga er noe fremmedkulturelt?

Hvem vet).

Det stod også ei 'Marianne Høksås-dame', ved selvbetjenings-kassene der.

Det var liksom som at hu stod og poserte, da.

(Og viste fram puppa, osv.).

Og hu sa at hu hadde 'magic fingers', da kortautomaten, (i selvbetjeningskassa mi), ikke virka.

Og ville ikke at jeg skulle bruke magnetstripa, på kortet.

(Av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Det var også sånn, at en nordmann sneik, i køen, foran meg, på Ikea sin snack-bar, i går.

Og i forgårs, så var det en japaner, som sneik, på samme måten.

Men da stod kona hans foran meg, i køen.

Så det ble vel ikke helt, det samme.

Men likevel.

Og en annen ting, som jeg ikke likte, på Ikea, i går.

Var at det var så mange 'drittunger' der, som gikk og somla, foran meg.

For de hadde handlevogner, da.

Og foreldrene lot ungene trille vogna.

Og de ungene, (og noen av de voksne), har ikke helt styringa, inne på Ikea, virker det som.

For de er så opptatt, av Ikea-varene, at de glemmer det, at det er andre kunder, i butikken, (virker det som).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Og de hadde også masse briter, (eller noe sånt), som gikk i veien for kundene, (like ved inngangen), inne på Ikea, i går.

Var dette Ikea-ledere, fra England, som skulle på kurs, i Norge, lurte jeg.

Eller var det noe Ikea-family-greier?

Hvem vet.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Det regna så mye, da jeg gikk ut, fra Ikea.

At jeg bare tok Ikea-bussen, inn til Oslo.

Og så tok jeg Drammen-toget, til Sandvika.

En pakistaner, gikk på toget, i Lysaker.

Og jeg satt på det innerste setet, av tre seter.

Og pakistaneren, satt seg, på det ytterste setet.

Men ikke nok med det.

Han begynte også, å trykke ned, det setet, som var, imellom oss.

Og der hadde jeg beinet mitt.

(For jeg hadde jo hatt alle tre setene, for meg selv.

Og hvem hadde trodd, at han skulle begynne, å 'tulle', med det midterste setet).

Så jeg sa bare det, at jeg skulle av, på den neste stasjonen, (Sandvika).

Og så satt jeg meg heller, på et sete, ved utgangsdøra.

(Sånn at jeg slapp, å få beinet mitt klemt, av denne pakistaneren.

Som ikke hadde noe respekt, vil jeg si.

Hvis man behandler andre folk sånn, (og klemmer beina deres), så er det noe galt, med personen, mener jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

På Rema i Sandvika, så satt han kassereren i kassa, som tidligere hadde sagt til, ei kunde-dame, (som stod før meg i køen), at: 'I nøden spiser fanden fluer'.

Han spurte om jeg skulle ta ut noen penger.

Men jeg skulle ikke det.

Og jeg spurte, om hvorfor de ikke hadde en-litere, med appelsinjuice.

(De hadde bare eplejuice).

Kassereren visste ikke, og han spurte heller ikke, en leder, om når de fikk inn varen.

Han bare gjetta.

Og jeg sa da, at det var problem med appelsinhøstinga, et sted.

Men hvis en butikk, er utsolgt, for en liter-e, med appelsinjuice.

Så tuller de, mener jeg.

For det er som at en bensinstasjon, er utsolgt, for et slag bensin, mener jeg.

I Rimi, så skulle vi ha to ukers beholdning, (i gjennomsnitt), av varene.

Og hvis man glemmer å bestille appelsinjuice, hver dag, i to uker.

Så er man blind, (eller noe i den duren), mener jeg.

Her er det noe tullball, vil jeg si.

(For i Rimi, så var det også sånn, at hvis vi var tomme, for en vare.

Så fikk vi en drosje, til å kjøre og hente den varen, i en annen Rimi-butikk.

Så her er det snakk om, at Rema ikke engang prøver, vil jeg si).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 10.

Jeg handla heller varm brus, (1.5 liter First Price-cola), på Kiwi Sannergata, i går.

Istedet for å handle den samme brusen kald, på Kiwi Sandvika.

Og det var fordi, at da jeg var i den butikken, i forgårs.

Så satt det to kassadamer, i kassa, og prata om kjærestene sine, osv.

Det var litt pinlig, syntes jeg.

I Rimi, så ville ikke to kassadamer sitte og prate.

Det var ikke regelen, ihvertfall.

For hvis det var rolig, i kassa, i Rimi.

Så skulle man gå på gølvet, og fylle på varer, (eller noe lignende).

(Man skulle ihvertfall ikke sitte sånn, og skravle, i kassa.

Men hvis det ble mer enn tre kunder, i køen.

Så skulle man rope, (på callinga), på ny kasse, og si for eksempel: 'Andremann til kassa').

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 11.

Det gikk ikke så bra, å ta bussen, til Høvik, (fra Sandvika), etter at jeg hadde vært, på Rema.

Sjåføren hadde ikke på høytaler-systemet.

(Eller noe i den duren).

Så det var ingen stemme, som sa navnet, på holdeplassene.

Og jeg så bare, at det stod 'Glassverkveien' nederst, på en skjerm, (en del meter unna meg).

Og da trykte jeg, på stopp-knappen.

Men da, så stoppa bussen, ved Høvikodden.

Så det med skjermen betydde, at Glassverkveien, var tredje neste stopp.

(Noe sånt).

Og så måtte jeg gå, litt lenger, (for å komme meg hjem), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 12.

I forgårs, så tok jeg også bussen, fra Sandvika til Høvik.

(Var det vel).

Og mens jeg venta, på den bussen.

Så dukka det opp en gubbe, som spurte meg, om hvor plattform 3 var, på Sandvika terminal.

Og det visste jeg ikke.

For det er veldig uoversiktelig merka der.

Plattform-nummerne, er liksom i en sirkel, da.

Men hvilken vei, går sirkelen, (til Sandvika terminal), igjen.

Nei, det huska jeg ikke.

Så bedre skilting, (for eksempel med dedikerte skilt, for plattform-nummer), hadde kanskje vært en ide, på Sandvika terminal.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 13.

Da jeg kom hjem, så vaska jeg klær, i vaskekjelleren.

Og det regna, så jeg gikk i de tidligere hotell-gangene, når jeg skulle hente vasketøyet.

Og da stod det en ung mann, som banka på et vindu, med en nøkkel, vel.

Han ville bli sluppet inn, (rundt midnatt).

Men jeg visste ikke hvem det var, så jeg åpna ikke døra.

Og personen stod også å røyka der, vel.

Og det lakk vann, ned i gangen, fra etasjen over.

Det er vaktmester her.

Men han jobber bare vanlig kontortid.

(Sa han, den dagen, som jeg skrev under kontrakten, husker jeg).

På visningen, så ble jeg vist vaktmesteren sitt rom.

(Av en eller annen grunn).

Men jeg husker ikke hvilket rom det var.

Så jeg kontaktet ikke vaktmesteren, om lekkasjen eller han som ville inn.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Min Bok 5 - Kapittel 251: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXIV

På St. Hanshaugen så var det forresten ganske lang vei, til nærmeste McDonalds eller Burger King.

Men det lå en Maliks der, (husker jeg).

Selv om jeg slutta å gå der så mye.

For en gang jeg var der, (en søndag kveld vel), så var det en ansatt der, (en pakistaner eller noe), som var ganske uvennlig da, (mener jeg å huske).

Så etter det, så slutta jeg å kjøpe Maliks-burgere, på søndager, da.

(Selv om det hendte at jeg ble med Dag Anders Rougseth, (fra HiO IU), dit.

Hvis vi jobba med noen skoleoppgaver, hjemme hos meg.

For Rougseth var fan av Maliks, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men det var også et gatekjøkken til, på St. Hanshaugen.

Og det lå ved siden av postkontoret, (i krysset Waldemar Thranes gate/Ullevålsveien), husker jeg.

Og det gatekjøkkenet, det var også drevet av en pakistaner, da.

Og jeg husker jeg spurte han hvordan gatekjøkkenet gikk.

Og det gikk vel greit, hvis jeg husker det riktig.

(Noe sånt).

Jeg kjøpte vel burger der, en 3-4 ganger kanskje.

Iløpet av de siste årene, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På den tida, som jeg bodde, i Ila-komplekset.

(I august, i 1989).

Så fortalte Magne Winnem det, forresten.

At utestedet Tranen, som lå rett rundt hjørnet, for Ila-komplekset.

Det var et utested, med et ikke så bra klientell, da.

Så det utestedet har jeg aldri vært på.

Og det utestedet er kanskje ikke så bra, for Ila.

Hva vet jeg.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Rougseth dro meg også med på en restaurant som het Schrøder en gang, (husker jeg).

Og den restauranten, den ligger i Waldemar Thranes gate, da.

Cirka ovenfor Kiwi-butikken til Tom fra 'Tom-gjengen'.

Det var forresten utafor den restauranten, at bussen min, (21-bussen), til ingeniørhøyskolen, (eller ihvertfall Frogner), gikk.

Og den restauranten, det var et såkalt brunt sted da, (må man vel si).

Og hvorfor Rougseth likte seg der, det veit jeg ikke.

Jeg ville vel heller gått på en pub, tror jeg.

Men Rougseth ville kanskje ikke det, fordi han var ferdig med ungdomstida si da, (som han pleide å si).

Så han gikk kanskje heller på litt lugubre restauranter, da.

Det er mulig.

(Og vi kjøpte vel bare en øl der, (på restaurant Schrøder), hvis jeg husker det riktig, forresten.

Men det var jo greit, med noen avbrekk, fra skole-arbeidet, også.

Det er jo sant.

Så Rougseth var kanskje litt øl-tørst, da.

Det er mulig.

Hva vet jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det er forresten mulig, at det Mats Karlsson sa, på Rimi Langhus, rundt 2003, (må det vel ha vært).

Om at tvillingbroren hans, (nemlig Espen Karlsson), hadde fått arbeidsuke-jobb, (eller noe lignende), på Lamborghini-butikken, i Oslo.

(Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

At det muligens kan ha vært noe tull, (fra Mats Karlsson), da.

For finnes det egentlig en Lamborghini-butikk, i Oslo?

Hvem vet.

Hm.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 5 - Kapittel 240: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XIII

Et år eller to etter at jeg ble kjent med David Hjort.

(Tror jeg at det må ha vært).

Så dro David Hjort meg med, på en fest, på Lambertseter, (like ved t-banestasjonen der), husker jeg.

Og da 'babla' David Hjort om det, (husker jeg).

At han hadde lyst til å ha sex med en femten år gammel dame.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og noen år etter det her igjen.

Mens David Hjort, Erik Dahl og meg, (var det vel).

(Og muligens Roger fra Sagene.

Eller Bjørn Erik fra Elkjøp Storo).

Gikk rundt i Oslo sentrum.

Mens vi leita etter et utested, (eller noe sånt), vel.

Så sa plutselig David Hjort det, (husker jeg).

At han hadde lyst til å banke opp noen.

(Altså en tilfeldig person, da.

Som dukket opp, mens vi gikk rundt der, liksom).

David Hjort spurte om han kunne 'få lov' til det, da.

(Kanskje han spurte meg, fordi at jeg hadde vært sjefen hans tidligere?

Hvem vet).

Men jeg svarte 'nei' da, (mener jeg å huske).

Og prøvde å roe det ned, vel.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På den tida jeg jobba som låseansvarlig, på Rimi Langhus.

(Noe jeg jo gjorde, fra våren 2003 til høsten 2004).

Så dukka Espen Karlsson sin tvillingbror Mats Karlsson opp i kassa mi, en gang som jeg avløste pause, (eller noe sånt), husker jeg.

Og Mats Karlsson, han var litt molefunken, (husker jeg).

For han klagde over det, (husker jeg), at hans tvillingbror Espen Karlsson hadde fått seg arbeidsuke-jobb, på en Lamborghini-butikk, i Oslo, (eller noe sånt).

Mens Mats Karlsson selv ikke hadde fått seg en like kul jobb, da.

(Noe sånt).

Så etter det så lurte jeg på om det var noe spesielt med Espen Karlsson, (som forresten var Anders Karlsson sin lillebror), husker jeg.

(Siden Espen Karlsson hadde klart å få seg en så kul arbeidsuke-jobb, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, på Rimi Langhus, etter at jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av 'mafian', (husker jeg).

(Det her må vel ha vært sommeren 2004).

At Anders Karlsson sa til en eller flere av medarbeiderne, (på Rimi Langhus).

(Mens han var i kassaområdet der.

Mens jeg selv var borte ved vindfanget der vel, (eller noe sånt), av en eller annen grunn).

At: 'ingen er både sterkere og smartere enn Erik'.

(Noe sånt).

Og uten at jeg vet hva det her skulle bety.

Men det var kanskje noe i forbindelse med jeg hadde overhørt, nemlig at jeg var forfulgt, av 'mafian', da.

(Hvem vet.

Det innbilte jeg meg ihvertfall, på den tida, som jeg overhørte den her pratinga, til Anders Karlsson, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På den tida jeg jobba som butikksjef, på Rimi Langhus, forresten.

(Noe jeg jo gjorde fra våren 2001 til sommeren 2002).

Så overhørte jeg det.

At Espen Karlsson sa det.

Om meg, (virka det som for meg, ihvertfall).

At: 'Han er alltid et steg foran de andre'.

(Noe sånt).

Og uten at jeg forstår helt hva det var, som Espen Karlsson mente, med den her 'bablinga' si.

(Men det er det kanskje noen andre som forstår.

Hvem vet).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Det her er Espen Karlsson, fra Min Bok 5

http://www.facebook.com/espen.karlsson

Min Bok 5 - Kapittel 110: Mer fra Rimi Langhus

Det var forresten sånn, på Rimi Langhus.

At distriktsjef Anne-Katrine Skodvin.

Hu arrangerte et personalmøte, den første dagen som jeg jobba på Rimi Langhus da, (må det vel ha vært).

For å liksom presentere meg, som ny butikksjef, i butikken, da.

Og jeg forklarte, under det her møtet, at jeg hadde jobba i Rimi, i åtte-ni år, da.

Og da fikk jeg på slutten av møtet en spydig kommentar, husker jeg, fra en liten pjokk nærmest, (nemlig Espen Karlsson), som jobba der, da.

For han sa det, husker jeg, (om et eller annet da), at: 'Det vet kanskje Erik som har jobba i Rimi i åtte år'.

(Noe sånt).

Men han pjokken, da.

Han ligna kanskje litt på Emil i Lønneberga, eller Dennis, eller Eric Cartman i South Park, da.

Dette var en litt tjukk gutt som ikke hadde kommet i puberteten engang vel, han her Espen Karlsson, da.

Så jeg klarte ikke helt å ta han alvorlig, da.

Selv om assistent Sølvi Berget seinere sa til meg det, at alle de andre på møtet, (fra Rimi Langhus), hadde blitt sjokkert over han her 'Eric Cartman', da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Assistent Sølvi Berget, hu hadde forresten jobba på den lokale lompefabrikken Skoga Brød, (eller noe sånt), husker jeg.

(Noe sånt).

Og om det var der, (eller om det var i Rimi), som assistent Sølvi Berget hadde lært om åpen kommunikasjon.

Det veit jeg ikke.

Men assistent Sølvi Berget, hu ville gjerne ha åpen kommunikasjon, hele veien, når det gjaldt driften av butikken, da.

For det var hu vant til fra før da, (mente hu).

Men det var ikke jeg vant med fra før da, (for å si det sånn).

Jeg hadde heller gjort det sånn, at jeg gikk rundt og grubla, for meg selv, om ditt og datt, i butikken, da.

(Mens jeg la opp kjølevarene, for eksempel).

Og så hadde jeg informert assistent Stian Eriksen, på Rimi Nylænde, om det og det, når jeg hadde tenkt ut noe greier, da.

Men assistent Sølvi Berget, hu ville liksom vite alt jeg tenkte på og, (må man vel si).

Hu ville liksom henge med på hvordan jeg så for meg alt arbeidet i butikken, hele tida, da.

Og det var jeg ikke vant med fra før, da.

Så dette ble som noe nytt for meg, da.

Og assistent Sølvi Berget, hu var også litt skjør da, (må man vel si).

(Som jeg har skrevet om i et tidligere kapittel).

Så det var nok at man glemte å si en bagatell, (angående hva man tenkte om arbeidsplanene fremover, i butikken), så ville hu gå å sjukmelde seg, da.

(For å overdrive litt.

Men likevel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg, jeg var jo vant med å jobbe på hypermarkedet Matland/OBS Triaden, som lå i Skårer-området, og hadde Maxi Skårer som hovedkonkurrent, da.

Så der var det høye krav til standard, både når det gjaldt at butikken skulle se bra ut og til kundeservice, da.

Så jeg klarte nesten å 'shine' en butikkhylle, (sånn som i den 'vaffel-sketsjen' til han Friskusen til Otto Jespersen), i blinde.

Mens det vel ikke fantes en eneste medarbeider, på Rimi Langhus, som hadde ryddet en butikkhylle før, (tror jeg).

(For å overdrive litt.

Men likevel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så det var jo sånn, at når jeg prøvde å få til en rutine, for å få ryddet de viktigste hyllene, i butikken, før helga.

Så skeia det ut, da.

Og det ble sabotert mot, (må jeg vel nesten si), av assistent Sølvi Berget, da.

(Som heller satt sin sønn Trond, til å gjøre andre ting, i butikken, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og som jeg skrev om, i et tidligere kapittel, så syntes jeg jo at Rimi Langhus så ut som den verste Rimi-butikken, som jeg noengang hadde sett, den første gangen, som jeg så den butikken, da.

Og den råtne pallen, som lå like etter inngangsporten, den fikk jeg raskt byttet ut, med noen tomkasser, med Rimi kasseskjørt på, da.

(Sånn som også hadde presentert ti-kroners-varene, på Rimi Nylænde og Rimi Kalbakken, da).

Men det største problemet, sånn som jeg så det.

Og som gjorde at Rimi Langhus så veldig harry ut, da.

Det var at det stod et kjempestort, høyt og grått, metall-smågodt-stativ, midt i fruktavdelingen, da.

Og det problemet, det turte jeg ikke å snakke med assistent Sølvi Berget om, (husker jeg).

For assistent Sølvi Berget, hu hadde kanskje lært om åpen kommunikasjon, (og sånn), på Skoga Brød.

Men jeg tror ikke at hu noengang hadde lært å rydde en butikkhylle, (hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

(Noe som forresten den andre gamle butikk-kjærringa der, Tove, var veldig flink til, borte i kassaområdet der, da.

Når det var stille i kassa.

For hu Tove, hu rydda alle hyllene, i fem-ti meters radius, (eller noe sånt), fra kasse 1, hver dag, da.

Når det var lite kunder i kassa, på morgenkvisten, da).

Så for å få bort den smågodt-sjokkeren.

Som ødela butikken da, (vil jeg si).

Siden den ødela fruktavdelingen, da.

Siden den liksom skygga for frukta, og tok mye plass der.

(Og også ødela mye for innsynet, til hele den innerste delen av butikken da, må man vel si).

Og gjorde at frukt-avdelingen, (og butikken), så kjedelig ut da, (vil jeg si, ihvertfall).

Og som jeg hadde tenkt, på Rimi Nylænde.

(Eller som distriktsjef Jan Graarud der, først nevnte, vel.

Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Så hørte EMV-brusen vel mest hjemme i brusavdelingen.

Og på samme måte, så hørte vel smågodtet mest hjemme i godte-avdelingen da, (tenkte vel kanskje jeg).

Men jeg turte ikke å si noe om det her, til assistent Sølvi Berget, da.

(Om at jeg vurderte å flytte det svære smågodt-stativet, da).

For jeg forestilte meg vel det, at hu da godt kunne være troendes, til å finne på en eller annen unnskyldning, for å liksom sette seg på bakbeina, når det gjaldt å flytte det svære smågodt-stativet, da.

Og det stativet, det ødela butikken, (som var veldig liten og trang), veldig mye, vil jeg si.

Så jeg ville ikke risikere at assistent Sølvi Berget liksom skulle ødelegge mine flytteplaner, for det stativet, da.

Så jeg måtte liksom ringe Legra i smug da, og bestille noen korte, røde butikk-hyller, (såkalte 90-hyller, siden de var 90 centimeter lange).

(Og da sa Legra forresten at de hadde disse 90-hyllene stående på 'Grisehuset'.

Noe jeg stusset veldig på, og vel såvidt tok opp med distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, (mener jeg å huske, ihvertfall)).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og når så assistent Sølvi Berget hadde sin sommerferie.

Så fikk jeg låseansvarlig Kjetil Furuset, (var det vel), til å jobbe min vanlige ledervakt, en dag, da.

Og så fikk jeg med han Eric Cartman, (eller Espen Karlsson, som han egentlig heter).

Til å hjelpe meg, da.

Og så tok vi bort to 1.30, (eller om det heter 1.20), hylle-seksjoner, (på enden av en lang rekke med hylle-seksjoner), i kassaområdet, da.

Og så bytta vi disse lange hyllene ut med noen litt kortere hyller, da.

Og så minska vi plassen litt, for noe sjokolade og potetgull, da.

Og så ble det akkurat plass til det svære smågodt-stativet, foran kasse 2 og 3, da.

(Noe som jeg hadde målt opp fra før, da.

Mer eller mindre i smug, muligens).

Sånn at frukta og hele butikken, ble seende mye åpnere, finere, lysere, ryddigere og velorganisert ut, da.

(Vil jeg si, ihvertfall).

Og dette prosjektet, det måtte jeg jo nesten gjennomføre, som en terroraksjon, da.

For at ikke assistent Sølvi Berget skulle finne på å stoppe dette prosjektet, på grunn av noe tøys, som en uerfaren butikk-kjærring, (må man vel kunne kalle henne), kanskje kunne ha hatt, oppi huet sitt, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da måtte Espen Karlsson og jeg.

Få hjelp av ihvertfall to Rimi Langhus-karer til, (mener jeg å huske).

For å klare å få flytta den svære, 'kommunist-grå' smågodt-sjokkeren, fra frukta og bort til kassene, da.

Siden det 'kommunist-stativet' var så enormt, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og siden det da ble mye bedre plass, borte i frukta.

(Jeg satt fire, (var det vel), sånne papp-sjokkselgere, (som jeg bestilte fra Norgesfrukt, vel).

Der hvor den 'kommunist-sjokkeren' hadde stått, da.

Og på de fire, nye papp-sjokkselgerne, (fra Norgesfrukt), så plasserte jeg frukt som var på tilbud og frukt som det var sesong for, da).

Og siden jeg la opp frukta, sånn som jeg hadde lært, på Rimi Kalbakken, (bare noen måneder før det her).

(Nemlig at jeg liksom bygde opp fruktdisken, da.

Som jeg har skrevet ganske detaljert om, i et tidligere kapittel).

Og jeg brukte også det jeg hadde lært, på Gartnerhallen sitt fruktkurs, (på midten av 90-tallet), på Økern, da.

(Når det gjaldt selgende fargemønstre.

Og også når det gjaldt å ta bort den frukta, som man ikke ville ha kjøpt selv, da.

(Noe de ikke var så flinke til, på Rimi Langhus, fra før, vel.

Og jeg må si at frukta der så helt jævlig ut, da jeg begynte som butikksjef der.

Hvis jeg skal få lov til å si min ærlige mening).

Som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).

Så fruktandelen, på Rimi Langhus, den økte veldig, da.

Etter at jeg begynte som butikksjef der.

Sånn at jeg som butikksjef, på Rimi Langhus, vant en driftskonkurranse, som het Rimi Gullårer, for andre halvdel, av 2001, da.

For når fruktsalget økte.

Så økte også snitthandelen, da.

Og jeg klarte også såvidt kravet til økning i EMV-salg, da.

(Muligens på grunn av at jeg fikk låseansvarlig Anders Karlsson til å gjøre om noen hyller, i butikken, etter planogram, da.

I den grad det var mulig, siden det var alt for få hyller egentlig, (og alt for høye hyller), på Rimi Langhus, da.

Men låseansvarlig Anders Karlsson, han var en smart kar da, (må man vel si).

Så han improviserte, når han ikke kunne bruke planogram, da.

Og de hyllene han gjorde om, de ble veldig bra, da.

Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Jeg husker fra ifjor, at det er stressende å lage julekalender, hver dag. Så nå er jeg tidlig ute med luke 4, Onkel Martin og Liv Kristin-tegneserie

PS.

Og her er Tullebukkene, nr. 4., fra ifjor, (som kanskje ikke var luke 4 ifjor, det tørr jeg ikke love, (den ble nok mer sannsynlig nummerert som nr. 4 seinere, hvis jeg skal være ærlig), men likevel):

4.