Bestemor Ingeborg klagde over cognacen

Da bestemor Ingeborg hadde bursdag, i 1997, var det kanskje.

Det var vel da 80-årsdag.

Så spleisa jeg og søstra mi på en flaske cognac, som jeg kjøpte på Vinmonopolet på St. Hanshaugen, var det vel.

Og da kjøpte jeg Jenssen Cognac, for den hadde jeg hørt et eller annet sted, at skulle være bra da.

Så ble det litt surmuling fra bestemor Ingeborg, mener jeg å huske.

Ikke fordi hun fikk cognac, for hun var glad i et glass cognac, portvin eller baileys eller vel også sherry, etter kveldsmaten, i helgene.

Ihvertfall hvis hun hadde besøk, men vel ikke ellers, tror jeg.

Sammen med en Anthon Berg dansk konfektbit, eller noe slikt.

Så bestemor Ingeborg kunne være litt som en snobb, men hun var flink med mat, og det gikk mye i rødspette og annen fisk, som fiskerne i Nevlunghavn, ikke kunne selge, men som bestemor visste hvordan man kunne lage da.

Så sånn var det.

Men jeg mener å huske at det dukket opp noen halvveis skjulte klager, på at cognacen het Jenssen, fra bestemor Ingeborg.

Så bestemor Ingeborg, hun var ikke norsk, selv om hun hadde bodd i Norge, siden etter krigen.

Jeg tror ikke noen norske folk hadde klaget, over Jenssen Cognac, for det var vel en fin flaske, tror jeg og.

Og jeg ser at de lager jubileumscognac for Garden osv., så de må vel nesten være som et slags offisielt norsk merke, selv om det er et privat firma.

Så bestemor Ingeborg, kan ikke sies å ha vært spesielt norsk eller nordisk, vil jeg si, siden hun klaget litt over cognacen, når den het Jenssen.

Selv om jeg må innrømme, at hun snudde til slutt, og sa at Jenssen var visst bra likevel, seinere på kvelden, på bursdagen hennes.

Jeg bare kjøpte det første merket som falt meg inn, jeg var ikke noe ekspert på cognac.

Så sånn var det.

Det var bare å få med seg en flaske i bursdagen liksom, det var det som var målet for meg.

Så jeg var ikke akkurat noen ekspert på Cognac osv., jeg bare sa det første merke jeg kom på.

Så jeg hadde ikke regna med at det skulle bli et sånt halveis skjult sirkus ut av det, når vi kom fram til Nevlunghavn.

Men det er mye rart.

Så sånn er det.

Bare noe jeg kom på.

En gang ringte David Hjort, fra Rimi meg, og ville at jeg skulle kjøre han til Gardermoen, han og dama hans, Linn.

Og det gjorde jeg, selv om jeg hata å bli vekt.

For jeg syntes jeg måtte være høflig da, siden Linn jobba i butikken hvor jeg var sjef, og jeg også kjente David Hjort fra jobb da, og han inviterte meg alltid på Rimi-fester og andre fester.

Og da fikk jeg en flaske Renault Cognac, da han kom tilbake.

Og han er halvt dansk, David Hjort, så om det var noe hevn fra bestemor Ingeborg, for Jenssen Cognacen, fra 1997, så tok hun David Hjort-hevn, i år 2000, eller når det var?

Det er mye rart.

Altså at hun var europeisk da, og ble fornærmet over å få et nordisk cognac-merke, og derfor ga meg et fransk cognac-merke, gjennom David Hjort, for å fornærme meg tilbake?

Hvorfor skulle ellers David Hjort ringe å vekke meg, som var butikksjef i Rimi og hadde nok å gjøre, istedet for å ta flybussen?

Og hvorfor skulle han kjøpe cognac og ikke vodka eller whiskey, til meg en kar i slutten av 20-årene eller begynnelsen av 30-årene da?

Nei, her var det nok noe bestemor Ingeborg-plott, gjennom noe orden da.

Malteserordenen?

Jeg husker at bestemor Ingeborg gjorde et poeng av kong Valdemar seier, borte i Estland, og sagnet om at Danebrog falt ned fra himmelen.

Det var et flagg som hadde falt ned fra et fjell fortalte bestemor Ingeborg meg, på slutten av 90-tallet en gang, var kanskje det her.

Og dette passer jo med Malteserorden-flagget, som det er bilde av øverst på bloggen.

Hvis det hadde blåst av flaggstangen, så ble kanskje det til det danske flagget da, de flaggene er jo ganske like.

Så hvorfor gjorde bestemor Ingeborg et poeng av dette, med at Danebrog, var et flagg som falt ned fra fjellet, i Estland, eller deromkring, foran en konge ved navn Waldemar vel, som sa at dette flagget skal være Danmarks flagg da, visstnok.

Jo, kanskje bestemor Ingeborg var i Malteserordenen?

Eller, søstra mi sier at bestemor Ingeborg er litt tysk-aktig, og sier 'doch' hele tida.

Eller hun gjorde det da, jeg glemmer at hun er død noen ganger, for jeg ble ikke bedt i begravelsen.

Men men.

Så enten Malteserordenen eller den Tyske Orden da.

Eller Rosenkorsordenen, som jeg har skrevet om før.

Hvem vet.

Noe var det vel ihvertfall.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

Gifthagen på Højriis slott, som har vært i slekta til bestemor Ingeborg og 'de falske Gjeddene'. Var det der bestemor Ingeborg fikk strødd asken sin?

http://www.h-a.no/Kultur/Ferietorget/tabid/101/Default.aspx?articleView=true&ModuleId=52684

PS.

Så jeg synes nok at man nesten må kunne kalle det slottet da, Højriis, (som har vært i slekta til bestemor Ingeborg, og 'de falske Gjeddene'), for et 'hekseslott'.

Og her er det bildet igjen, som er øverst på bloggen min, av bestemor Ingeborg. Her kan man også se et sølvølkrus, som nok var fra hennes danske familie, før den ble 'kapret' av 'de falske Gjeddene', på 1700-tallet.

(De maleriene av blomster, på svart bakgrunn, har visst også hengt på Højriis.

Er det noe heksekunst?

Hvem vet).



PS 2.

Her ser man et brev fra bestemor Ingeborg, fra 2005, hvor hun vil ha tilbake det sølv-ølkruset, på bildet ovenfor da.

(Bestemor Ingeborg, gjorde også det samme på 80-tallet.

Da ga hun meg noen papirer, som var nesten som memoarer, etter to av disse her 'falske Gjeddene', da.

Det var bilder av hennes morfar, Anders Gjedde Nyholm, (som var øverstkommanderende general, i Danmark, i mellomkrigstiden), og blant annet danskekongen, pluss at det var noen slags memoarer fra Egypt(!), blant annet, etter hennes grandonkel, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, (som var dommer for engelskmennene i Egypt og senere dommer i Folkedomstolen i Haag, og som bestemor Ingeborg, har fortalt meg, at var eldst av mange søsken, og tok hånd om sine søsken, da moren eller begge foreldrene døde, som ganske unge, mener jeg å huske), han bruker vel Galtrup som mellomnavn, det var navnet på slekten som hadde Højriis, før 'de falske Gjeddene', 'kapret' slekten da.

Min mormor skriver at kruset er etter Maren Gjedde.

Men at et sølv øl-krus, skal være etter en dame da(?)

Jeg tipper at det sølv ølkruset, er etter Maren Gjeddes far, som het Galtrup.

Da han eide Højriis, så var det ikke et slott, men en herregård, hvitmalt og i dansk stil, tror jeg.

Etter at 'de falske Gjeddene', fikk Højriis, så ble det bygget om til et slags gotisk slott, med tårn, da.

Så sånn var det.

Jeg har selv sett, at på det sølv-ølkruset, så står det gravert 'Gedde', som et av navnene på lokket.

Slekten skiftet senere navn til 'Gjedde' da.

Mon tro om danskene vet, at deres øverstkommanderende general, i mellomkrigstiden, Anders Gjedde Nyholm, var en 'hekse-general'?

Og at Gedde-slekten, stammer fra tysk adel, von Geldern, fra Kurland, i nåværende Litauen og Latvia vel.

Og at disse da antagelig må ha vært i den Tyske Orden, (på engelsk: 'Teutonic Knights', på tysk, blant annet 'Deutscher Ritterorden', var det derfor mora mi var så glad i Ritter-sjokolade, fra Tyskland? Hvem vet), siden den Tyske Orden, eide Kurland, og at adelen der da nok antagelig må ha vært omtrent samsvarende med medlemmene av den Tyske Orden, i landet da.

Vet danskene at de hadde en 'hekse-general', fra den tyske orden, som øverstkommanderende general, som hadde makten over alle hærstyrkene deres, og som ikke rustet opp, for å møte faren fra Tyskland, under mellomkrigstiden?

Nei, ikke vet jeg, men det vet kanskje danske selv?

Men visste nordmennene dette, som fulgte Danmarks politikk, og ikke rustet opp?

Eller ble Norge lurt av en 'hekse-general', fra den Tyske Orden, under mellomkrigstiden, og derfor kunne Tyskland okkupere oss, i fem år, under den annen verdenskrig?

Hvem vet, men kanskje noen i Norge vet.

Det får man håper på.

Vi får se om dette noengang vil bli klargjort.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 3.

Her er det nevnte brevet fra bestemor Ingeborg, fra 2005: