Jeg klagde på Drammen kommune, på Facebook

http://www.facebook.com/drammenkommune

Min Bok 2 - Kapittel 6: Enda mer fra Abildsø, (del 2)

På NHI, så ble jeg kjent med noen fler folk, enn han fra Hurum, og hu Kari, (med piggsveisen), fra Trøndelag vel.

Men jeg syntes at jeg kjente en del folk, fra før og.

Det var kanskje Magne Winnem sitt helgebesøk, hos meg, i Uelands gate, mens jeg også hadde Cecilie Hyde på besøk der, en helg, som gjorde det, at jeg kanskje ikke ønsket det, å få så mange nye kamerater, dette skoleåret.

Hvem vet.

Jeg husker ihvertfall det, at jeg sa til en kar, fra Nesodden, som satt ganske langt bak, (som jeg også pleide å gjøre), i hovedauditoriet der, på NHI, at jeg ikke hadde lyst til å bli kjent med så mange folk, på NHI der.

Men jeg ble litt kjent med de her gutta da.

Og jeg lurer på om jeg samarbeida med de, på noen innleveringsoppgaver.

Jeg husker ihvertfall at jeg gjorde en obligatorisk oppgave, i Pascal, (som het gjett hvilket dyr, eller noe), helt aleine.

Også skreiv jeg også navna, til de her Nesodden-folka da, på den oppgaven min da.

Også skreiv de opp navnet mitt, på en annen oppgave, som de gjorde da, i et annet fag da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg ble også kjent med noen fra Romsdal eller Nord-Møre vel.

Og de sa det, (husker jeg), at sunnmøringer, de var ikke noe bra/fine da.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Han ene i gjengen deres, han hadde hockey-sveis, husker jeg.

Men jeg var innom NHI, på Frysja, en gang, året etter.

(Mens jeg egentlig hadde et friår).

Og da hadde han med hockeysveisen klipt seg, og fått seg en lignende piggsveis, av det jeg selv hadde, på den her tida, husker jeg.

Så jeg var nesten NHI sin trendsetter, kan man kanskje si, på den her tida da.

Våren 1990, så husker jeg at en annen elev, med mørkt hår der, (som pleide å gå med stresskoffert).

Han gjorde et poeng av det, at vi hadde nesten like Levis t-skjorter da.

(Jeg gikk nemlig med den Levis t-skjorta, som jeg hadde kjøpt i Brighton, sommeren før da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også ei dame, med mørkt hår, husker jeg, (som var litt oppi 20-åra vel), som jeg pleide å chatte litt med, i 'røyke-gangen' der, i noen av friminuttene da.

Og også en veldig kul kar, pleide å sitte der.

Og han sang på den 'they're coming to take me away, ha-ha'.

Og da visste jeg hvem som hadde den sangen.

Nemlig Napoleon XIV, eller noe.

For Siri Rognli Olsen, (som jeg møtte på Braemar, sommeren før), hu hadde nemlig sendt meg en ganske bra opptakskassett, (eller to kassetter, var det vel kanskje), med blant annet denne sangen på da.

(Det var ganske vanlig, på 80-tallet, å lage sånne opptakskassetter.

Ihvertfall blant dem som var litt interesserte i musikk da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var faktisk to finner, som gikk på NHI, dette skoleåret, (og som jeg chatta litt med noen ganger der da), husker jeg.

Begge to var ganske tøffe vel.

Han ene med mørkt hår, nevnte jeg vel, i et tidligere kapittel.

Men det var også en annen finne der, med bart vel, og som var i 20-30-åra vel.

Jeg fortalte dem det, at jeg hadde truffet ei finsk dame, (Sari Arokivi), i Brighton, sommeren før da.

Og hu fikk jeg også et postkort fra, en gang, mens jeg bodde på Abildsø.

Som hu hadde sendt, en gang, som hu var med klassen sin, til Stockholm vel.

Så hu hadde kanskje type i Finland da.

Hva vet jeg.

Siden hu sendte postkort til meg, når hu var på ferie, og ikke ellers, mener jeg.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også en god del flyktninger, (tror jeg de var), som fikk gå på NHI, gjennom noe program, for flyktninger da, (eller noe).

Men de fleste av dem falt av lasset, tror jeg.

Det var høyt frafall av studenter, på NHI, for data kan være et ganske vanskelig felt da, sånn at et studie innen data nok krever mye innsats da, når det gjelder tid, osv.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også en høy frik, som jeg ble såvidt kjent med, på NHI der.

Han traff jeg også på byen, noen ganger.

Han var sammen med ei veldig flott blondinne, husker jeg.

Og Pia og Cecilie Hyde, de hadde jo 'hypet' Sugarcubes, året før det her, mens jeg bodde på Bergeråsen og gikk på Gjerdes Videregående, i Drammen.

Så da Sugarcubes kom til Oslo, for å ha konsert på Rockefeller.

I desember 1989, (var det vel).

Så dro jeg på den konserten da.

Og der var han høye friken og hu blondinne-dama hans og da.

Og så lata Sugercubes som at de var fulle da.

Og så spurte hu blondinne-dama meg hva jeg syntes.

Jeg syntes ikke at det var så bra, akkurat.

'Det var jo bare for-showet da', svarte hu blondinne-dama da.

Og en gang, et år eller to etter det her, så møtte jeg han friken, på Last Train, i Oslo.

En gang jeg var ute på byen sammen med min søster Pia og hennes venninne Siri eller Cathrine vel.

Da Siri satt og beinflørta med meg, inne på Last Train der, husker jeg.

(Etter at Pia også flytta inn til Oslo, høsten 1991 da).

Men jeg skulle på jobb, på OBS Triaden, dagen etter.

Så jeg forlot Siri og Pia og han høye friken da.

For å ta det siste toget, til Haugenstua da.

For jeg hadde ikke råd til å ta taxi, tror jeg.

Også gikk jeg fra Haugenstua og opp til Ellingsrudåsen vel.

For så å ta bussen på jobben, dagen etter da.

(Og da klagde klagde han høye friken husker jeg.

Siden jeg stakk så tidlig.

Men om de tre som var igjen fortsatte å drikke, eller hva de gjorde, det veit jeg ikke.

Det her var jo på en vanlig ukedag.

En torsdag, eller noe.

Så jeg måtte jo jobbe dagen etter da.

Men jeg har ikke fått spurt noen av disse tre, om hva som skjedde, etter at jeg tog toget hjem.

Fra Last Train.

Jeg har vel ikke pratet noe med han høye friken, etter det her.

Og jeg har vel ikke prata noe mer, med hu som beinflørta heller.

Søstera mi har jeg vel prata med, etter det her.

Men hu er det ofte vanskelig å kommunisere med, (syntes jeg).

Hu er kanskje litt aggressiv og samtidig litt lukket, og det blir kanskje mye enveiskommunikasjon, fra henne da.

Så jeg har ikke fått spurt søstera mi heller, om hva som skjedde videre, med de tre, som var igjen, etter at jeg dro, på Last Train.

Kanskje de dro hjem til en av dem, og tok seg en trekant, som er så populært vel, i våre dager.

Hvem vet).

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så sånn var det.

Berit og Gunnar Jorås, på Abildsø, de leide også ut, et lite hus, (var det vel), som stod i hagen deres også, husker jeg.

Der bodde det en ung bussjåfør, som noen ganger tuta på meg, hvis jeg gikk forbi bussen hans, nede i Sentrum da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Han ene finnen, på NHI, som var så smart, og forklarte om hvordan man kunne scrolle raskere, med cursoren, på skjermen.

Han pleide noen ganger å dra meg med, til kantina, på NHI der, for å spise noe lunsj eller middag da.

Men jeg var vel ikke så imponert, over maten der.

Selv om den vel gikk greit ned.

Men jeg var likevel mer glad i burgere, på for eksempel Burger King da.

Enn for eksempel spagetti, eller lignende, i kantina på NHI da.

(Selv om jeg kanskje heller kjøpte baguetter og sånn der.

Det er mulig.

Det husker jeg ikke helt).

Det andre året, som jeg gikk på NHI, (var det vel).

Så hadde jeg blitt opplyst om feil eksamensdato.

Og jeg troppet opp, på Folkets Hus, (eller hva det heter igjen), på Youngstorget.

(Eller om dette kanskje var i LO sine lokaler.

Noe sånt).

Og så skulle jeg liksom ha eksamen da.

Men så var det ikke eksamen den dagen, likevel.

(Som jeg trodde at jeg hadde fått opplyst, av kontordama, på NHI.

Noe sånt).

Så han finnen da, som noen ganger hadde pleid å dra meg med, til kantina, på NHI der.

Han så stygt på meg der da, (sånn som jeg husker det, ihvertfall), og spurte om jeg var narkoman, (mener jeg at det var).

Noe sånt.

Jeg svarte vel ingenting.

Dette var etter at NHI hadde flytta til Helsfyr.

Og jeg bodde hos Ungbo, i Skansen Terrasse 23, på Ellingsrudåsen.

Og jeg hadde blitt uvenn med bestemor Ingeborg, og min tremenning Øystein Andersen, og hans kamerat Glenn Hesler.

(Etter at jeg jo også hadde kutta ut faren min, i årene før det her).

Så jeg ble litt deppa, og jeg syntes vel at studiene var kjedelige.

Og jeg fikk en veldig dårlig døgnrytme, husker jeg.

Og jeg var nok veldig trøtt da, da jeg liksom skulle på den her eksamenen da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Dette første året, på NHI, så hadde jeg også klagd, husker jeg.

Til en elev, som gikk i klassen over meg, eller noe, tror jeg.

Etter at jeg hadde blitt irritert over noe, på NHI.

I en datasal der.

Så forklarte jeg det, at jeg var rimelig lei av studier, osv.

'Ta et friår da', sa han NHI-eleven da.

Og det gjorde jeg da.

Skoleåret etter da.

Som jeg skal komme mer tilbake til.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg gikk på Gjerdes Videregående.

Så sa klasseforstander Karlsen det en gang.

At på sånne søknader, på studielån, osv.

Så burde man bare skrive 'maks', og ikke det nøyaktige beløpet, hvis man for eksempel ville låne så mye som mulig da.

Så jeg hadde jo bare skrevet maks da, når jeg søkte på studielån, for dette året, på NHI da.

Men så hadde jeg _ikke_ fått maks studielån, likevel.

For NHI-studenter, de måtte jo betale skolepenger, på drøye 18.000 i halvåret vel.

Så NHI-studenter, de hadde krav på cirka 15.000 mer i studielån, for hele skoleåret da.

Noe sånt.

Og det ekstra studielånet, (for NHI-studenter), det hadde ikke jeg fått da.

Så jeg måtte jo ringe til Lånekassa, for å få hele studielånet da.

Men da fikk jeg et surt svar derfra, husker jeg.

(Når jeg ringte dem, fra telefonkiosken, på NHI der).

At 'nå får du ikke mer altså', av en godt voksen kar, hos Lånekassa der da.

(Så det var kanskje mulig å få enda mer.

Jeg skjønte ikke helt hvordan jeg skulle tolke det her).

Så det var visst ikke alle som var enige med det, som Karlsen hadde sagt, skoleåret før.

At man bare burde skrive 'maks', osv.

På sånne søknader.

For da ble jeg tulla med, med en gang, (må jeg nok si), hos Lånekassa, merka jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg hadde syntes at det var rimelig kjedelig, husker jeg, at Nina Monsen hadde flytta til Lillehammer.

Akkurat det året, som jeg selv, hadde flytta inn til Oslo, (for å studere da).

Så jeg kjeda meg litt da, ihvertfall på ukedagene, i Oslo da.

(For Magne Winnem og Lill og Pia fra Korea, og dem.

Dem traff jeg vel mest i helgene vel.

Og jeg hadde kanskje hatt høye forhåpninger, til at livet mitt skulle bli så bra da.

Etter at jeg kom meg bort fra omsorgssvikten og hykleriet, i familien min.

Og mobberne, fra klassen min, på Svelvik Ungdomsskole da.

Hvem vet).

Så jeg ringte Folkeregisteret da.

(Fra telefonkiosken på NHI der.

Den samme telefonkiosken, som jeg hadde ringt til Lånekassa, for å klage, fra da).

For å høre om de hadde adressen, til min yngre halvbror Axel, som jeg visste at bodde i Oslo da.

'Høybråtenveien 28D', sa de.

Så jeg tok med meg sporveiskartet mitt da.

Og tok toget til Haugenstua.

Og prøvde å finne den her adressen da.

(Etter at jeg først hadde vært på den gamle adressen deres, på Risløkka.

Hvor de vel hadde bodd, sist Axel besøkte meg, på Bergeråsen, (lurer jeg på, ihvertfall).

Men der hadde dem flytta fra, skjønte jeg).

Jeg gikk helt til Furuset.

Og spurte masse folk, men fant det ikke da.

Så en uke eller to seinere.

Så ringte jeg Folkeregisteret igjen da.

Og da fikk jeg vite at adressen var Høybråtenveien _25_D.

Og jeg tok toget igjen vel.

Og ringte på døra der da.

Og en litt bleik, 10-11 år gammel gutt, med en lys lugg, åpna døra da.

Det var halvbroren min Axel da, som jeg ikke hadde sett, på et år eller to da vel.

(Noe sånt).

Og som jeg ikke var sikker på, om kjente meg igjen da.

Men jo, Axel kjente meg igjen da, (viste det seg), og slapp meg inn i leiligheten, til Arne Thomassen og Mette Holter der da.

Vi så vel litt på TV der, vil jeg tippe på.

(Dem hadde jo Janco og Filmnet, osv. der).

Til Arne og Mette kom dem hjem fra travbanen eller bingo da.

(Eller hvor dem hadde vært da).

Også chatta jeg litt med dem da.

Og dem forklarte det da, at var nærmere, å ta T-banen, til Furuset da, sikkert.

(Istedet for å ta toget, til eller fra Haugenstua).

Så etter det her da, så hendte det kanskje, at jeg stakk opp til Axel og dem, på Furuset, sånn en gang i måneden, eller noe sånt vel.

Noe sånt.

(Siden jeg nesten syntes det, at jeg burde holde kontakten med halvbroren min da.

Siden jeg liksom bodde i den samme byen da.

Og også fordi jeg kjeda meg litt, og ikke hadde noe slekt/familie, (eller så utrolig mange venner), i Oslo da.

Må jeg innrømme).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Han fra Nesodden, med mørkt hår, som gikk på NHI.

Han tok jeg samme buss som, ned til Sentrum, fra NHI, på Frysja, en gang.

Han lurte på hvem jeg kjente i Oslo, osv.

Jeg nevnte vel blant annet Lill og Pia fra Korea vel.

Og da vi gikk gjennom Karl Johan, (var det vel).

Så møtte vi tilfeldigvis nettopp Lill og Pia fra Korea da.

Som jeg da heller hang meg på vel.

(Istedet for å følge han fra Nesodden, i retning av Nesodden-ferja da.

Var det vel, som han skulle til).

Og Lill og Pia fra Korea, de inviterte meg med ut på byen, på Cafe Sjakk Matt, var det vel, helgen etter da.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hvordan denne byturen endte.

Og flere andre ting, som skjedde, dette skoleåret.

Det tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i det neste kapitellet, av Min Bok 2.

Vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 2 - Kapittel 5: Enda mer fra Abildsø

Jeg var en del på besøk, hos Lill og Pia fra Korea, i Vahls gate, det året, som jeg bodde på Abildsø.

Jeg fikk jo ikke lov til å steike pizza, i Enebakkveien, av Berit og Gunnar Jorås.

Men jeg ble jo sulten da, ofte, må jeg innrømme.

Og jeg likte egentlig ikke å bruke det kjøkkenet, i Enebakkveien der.

For jeg måtte dele det med ei blond dame, i begynnelsen av 20-åra da.

Ei som var veldig sky.

(Unntatt ovenfor kavaleren sin vel.

Som pleide å dukke opp der, i en Boble, på lørdagskveldene vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så jeg pleide ofte å dra ned til Sentrum, for å kjøpe meg noen hamburgere og sånn da.

For å få stillet sulten liksom.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

71-bussen gikk til Jernbanetorget.

Og da var veien kort, til Wimpy's, på Oslo City, som solgte burgere, allerede fra tidlig om dagen, husker jeg.

Jeg prøvde å være litt sunn og, (for folk sa at hamburgere ikke var noe sunt da, på den her tiden).

Så jeg pleide å kjøpe den Wimpy-burgeren, som var med grovt brød, husker jeg.

Så det var ikke lett for meg, å komme meg på skolen.

For jeg var ofte sulten da, dette skoleåret.

Så ofte ble det til, at jeg gikk rundt i Oslo Sentrum hele dagen, istedet for å komme meg til NHI da, må jeg innrømme.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Jeg spiste også burgere på Maliks.

For Maliks bak Oslo City der, hadde billigst burgere da.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

De hadde også et tilbud, mener jeg å huske.

Sånn at man kunne få en 100 grams cheese-burger og en halvliter, for cirka 40 kroner vel, eller noe.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og i den samme gata, som Maliks der, (bak Oslo City), så lå det også en 7-Eleven, hvor de hadde et bilspil, til ti kroner, som jeg pleide å spille, hvis jeg kjeda meg.

Og derfra, så var ikke veien så lang, til Lill og Pia fra Korea, (i Vahls gate der), da.

Så det hendte at jeg dro innom dem da.

Hvis jeg kjeda meg en dag.

Og der hendte det, at jeg kopierte musikk, fra Lill sin platesamling, som var ganske bra.

Hu digga Morrisey, som jeg også digga litt.

Og også the Clash og the Cure, osv.

Det hendte også at jeg leste i Gateavisa der, (som var Blitz-avisa), som Lill pleide å kjøpe vel.

Av nysgjerrighet da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Lill og Pia fra Korea, de hadde også blitt kjent med en Oslo-kar, som het Alf, som jobba på matbutikken Jens Evensen, i samme bygget som Grønland T-banestasjon der.

Alf pleide å spise Bentasil.

Og en gang, så hadde han vært hos Lill og Pia fra Korea, i Vahls gate der.

Også hadde han lagt igjen en tom Bentasil-pose, som han hadde skåret inn 'Alf' på, med en butikk-pappkniv, eller noe, vel.

Noe sånt.

En gang, så dro jeg ned på Jens Evensen, på Grønland T-banestasjon der, og prata med Alf, og hørte om dem trengte folk der.

Mens jeg så meg rundt i butikken der, så så jeg plutselig en rotte, som løp over gulvet der.

'Ja, vi har rotter her', sa Alf, da jeg forklarte han hva jeg hadde sett.

Og han pakistanske butikksjefen der, (var han vel), han tilbydde meg ikke noen jobb der.

Av en eller annen grunn.

Kanskje han syntes at jeg så for bleik ut, etter å ha sett den rotta pile over butikkgulvet der?

Hvem vet.

Noe sånt kanskje.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Men men.

En gang, når jeg var på fest, hos Lill og Pia fra Korea der.

Så hadde også min tremenning, Øystein Andersen, fra Lørenskog, fått overtalt meg, til å bli med på kino.

Det var en krigsfilm, med Michael J. Fox, på Klingenberg vel.

Den het 'Casualties of War', fant jeg med Google nå.

Jeg mener at jeg var på en fest, hos Lill og Pia fra Korea der.

(Muligens den festen som søstera mi og Cecilie Hyde også var på.

Da de gikk og la seg i soveposer, ute på fortauet, i Vahls gate der, om natta.

Som jeg skrev om i det forrige kapittelet).

Alf skulle muligens også være med å se denne filmen.

Noe sånt.

Men det ble ikke noe av da.

Lill og Pia fra Korea, de hadde truffet Alf, da han visstnok hadde begynt å prate med dem, når de skulle kjøpe melk, eller noe, og han stod og jobbet inne på melkerommet, på Jens Evensen på Grønland T-banestasjon der da.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg så ihvertfall den 'Casualties of War'-filmen da, sammen med tremenningen Øystein Andersen, mer eller mindre i fylla vel.

Og jeg sovna vel også flere ganger under den filmen, mener jeg å huske.

(Hvis jeg ikke husker helt feil).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, dette skoleåret, så kom også Lill Beate Gustavsen, opp på besøk hos meg, i Enebakkveien 239, på Abildsø da.

Hu og Pia fra Korea hadde et sånt sporsveiskart, som de hadde hengt opp, på veggen, i stua si.

Hvor andre Svelvik/Sande-folk, som bodde i Oslo, måtte krysse av for hvor de bodde da.

Så Lill fant fram til meg da, og dukka opp der, uten å ha ringt på forhånd, eller noe.

(For jeg hadde ikke telefon der heller).

Men da ble Gunnar Jorås sur gitt, husker jeg.

For da skulle han ha det til, at jeg hadde slippi inn folk, rett fra gata da.

Men det var jo ei jeg hadde kjent, fra den tida, da jeg bodde på Bergeråsen.

Og som hadde gått i parallellklassen min, på Svelvik Ungdomsskole og på Sande Videregående da.

Så det var jo ikke noen jeg ikke kjente, liksom.

Men jeg gadd ikke å forklare, hvem hu Lill var da.

For jeg mente jo det da, at jeg flytta ikke inn til Oslo, for at dem jeg leide bolig av, skulle være som mora mi, liksom.

Jeg mente at det var ikke dem sin business, hvilke gjester jeg hadde da.

Jeg syntes at han Gunnar Jorås, var litt nærgående da, og gikk litt over streken da.

Det var kanskje sønnen hans, som hadde hatt det rommet, en gang i tida.

Men likevel, så måtte han vel skjønne det, at han ikke var faren min, mente jeg.

Det er litt forskjell på å ha en leieboere og ha unger, mener jeg.

Og jeg var ikke interessert i å plutselig ha en far, etter å ha bodd aleine, siden jeg var ni år da.

Så da ble jeg litt irritert, på han hybelverten, husker jeg.

Og klagde vel litt til Magne Winnem, (som også var på besøk hos meg den søndagen da), og til hu Lill vel, som hadde tatt bussen opp dit, fra Oslo Sentrum da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Dumpa på Abildsø, hvor jeg bodde, dette skoleåret.

Det stedet, det lå bare et par-tre hundre meter, fra Østensjøvannet.

Så noen ganger, så gikk jeg ned dit, for å se på fuglene og vannet og sånn der da.

Det fantes masse rare slag av ender og sånn der da, selv om det vannet lå ganske sentralt i Oslo da.

Det var masse fredede fuglearter, og sånn, der da.

Og fotballbanen til Abildsø lå vel like ved siden av der og.

Og jeg mener å huske veldig vagt.

At jeg muligens har spilt en bedriftsfotballkamp, for IT Akademiet, (hvor Magne Winnem jobba), rundt år 2001 kanskje, på fotballbanen til Abildsø.

Men jeg er ikke helt sikker, for jeg spilte ganske mange kamper, for IT Akademiet, og vi spilte på mange forskjellige steder, (rundt omkring i Oslo), da.

(Selv om flest kampene vi spilte vel var på Ekeberg eller i Valhall).

Det lå også en Rimi, i den andre enden av Dumpa der, enn der jeg bodde.

Men jeg gikk ikke dit så ofte, for jeg fikk jo ikke lov til å lage Pizza Grandiosa likevel.

Så pizzadisken der, den gjorde meg kanskje litt nedfor da.

Men jeg var der og kjøpte øl og sånn, sammen med Magne Winnem, noen ganger, når vi skulle på byen da.

Noe som var cirka hver helg, det første halvåret, som jeg gikk på NHI da.

For Winnem skulle i militæret, på nyåret, i 1990, var det vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det ble etterhvert utlyst en stilling, på Rimi Ryen der, (som den butikken heter, selv om den egentlig ligger på Abildsø, må man vel si).

Og jeg prata med de i Abildsø-gjengen der, utafor Abildsø-kiosken, en gang, om hva jeg skulle gjøre.

For jeg begynte å gå tom for penger, litt tidlig, dette studieåret.

Så jeg sa at jeg kanskje hadde tenkt å søke på den jobben, på Rimi der da.

Men da var det en annen, i den Abildsø-gjengen der da, som allerede hadde fått den jobben da.

Så da ble jeg litt irritert, husker jeg.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Henning, (i den Abildsø-gjengen), han fortalte meg det en gang, at han hadde nøkkelen til ungdomsklubben der, på Abildsø.

Ungdomsklubben, den lå i en kjeller, på Abildsø Skole, sin tomt der.

Den ungdomsklubben hadde fått navnet 'Tjaller'n', fortalte Henning og de andre i Abildsø-gjengen meg.

For tjall var et annet navn på hasj, fortalte de meg.

Og lærerne på Abildsø Skole, de hadde bare trodd, at Tjaller'n var et ordspill på Kjeller'n.

Så de hadde likt navnet da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Han Henning, han dreiv også å solgte maling-spraybokser, til unge taggere, på Abildsø der, husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, så dro Henning, Anne Lise, og en del fler folk, i den gjengen, med meg, på Tjaller'n der da.

Som Henning hadde nøklene til.

Henning og en ung pakistaner der.

De prata om hvem de skulle ringe, av unge frøkner, i Abildsø-området der da.

De ringte den og den personen, og spurte hvor mora til den og den jenta var da.

Og hvor var faren?

Faren var på hytta da.

Noe sånt.

Tilslutt så dukka ei veldig vakker ung blondinne, i 12-13-14 års alderen vel, opp der.

Og hu fulgte etter Henning og han pakistaneren da.

Jeg stod da i biljardrommet der, sammen med hu Anne Lise, og 2-3 andre jenter vel.

Det var også miksebord, for diskotek der.

Og dem spilte veldig høy musikk da.

Men jeg så at hu ungjenta fulgte etter Henning og pakistaneren da.

Inn på dassen der vel, (mistenkte jeg, ihvertall).

Så jeg ble veldig sånn stiv og ukomfortabel da.

Og jeg tapte vel biljardkampene mot hu Anne Lise, (og venninnene hennes), mener jeg å huske.

Og til slutt, så ba hu Anne Lise meg, om å bytte plate der da.

Hu lurte på om jeg kunne gjøre det, for hu turte ikke selv.

For hu var redd for å lage hakk i plata, (eller noe), da.

Og jeg ble var jo stiv og ukomfortabel, av den her rare ringinga, til Henning og han unge pakistanske tenåringsgutten da.

Så jeg klarte jo selvfølgelig ikke å ta av den plata, ordentlig.

Så jeg lagde vel hakk i plata, tror jeg.

Det kom ihvertfall en veldig rar lyd da.

Siden jeg var litt skjelven på hånda, da jeg skulle bytte plate da.

Og lyden stod jo på så høyt.

Så den ulyden hørtes veldig godt da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hu Lene, fra Abildsø, hu fortalte meg også det.

At de folka som bodde der hvor 71-bussen gikk til.

Nemlig Bjørndal.

De var 'ikke noe bra/fine' da.

Så hu advarte meg litt for dem da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Anne Lise, hu sa også det.

Like etter at jeg flytta dit da.

At jeg ikke måtte se noe på hu Lene da.

For de tulla med henne da, eller noe.

Så hu Anne Lise, hu ville ikke at jeg skulle oppmuntre hu Lene da, (eller noe), ved å engang se på henne, eller noe.

'Ikke se på henne', sa hu Anne Lise liksom da.

Med et liksom innyndende tonefall da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Anne Lise, hu var liksom mote-guru-en, på Abildsø der da.

En gang, som jeg satt utafor Abildsø-kiosken der.

Så prata hu om at Paprika, det var et kult klesmerke.

Men at Levis, (som jeg gikk i, jeg hadde jo den grønne og hvit-stripete Levis-genseren min, som jeg hadde kjøpt i Drammen, året før), det var ikke noe kult merke lenger da, ifølge hu Anne Lise da.

Men det hadde vært litt kult, for noen måneder siden, eller noe.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hva mer som skjedde, dette skoleåret, som jeg bodde på Abildsø.

Det skal jeg skrive mer om, i de neste kapitlene.

Så vi får se når jeg klarer å få fortsatt, med det.

Vi får se.

Min Bok 2 - Kapittel 4: Mer fra Abildsø

Mens jeg bodde på Abildsø, så var Pia på besøk hos meg en gang, mener jeg.

Jeg hadde jo sagt, i Kristiansand, at jeg ville kutte ut faren min, (på grunn av hans seksuelle misbruk, av Pia, som barn), unntatt når det gjaldt penger, (siden jeg jo kun bare var 18 år fortsatt, da jeg fikk høre om dette, og fortsatt økonomisk avhengig, av min far).

Så jeg hadde fått faren min til å betale et par husleier da, for hybelleiligheten min, i Enebakkveien.

Men Pia sa da, høsten 1989, at faren min hadde sagt det, at han 'ikke trodde det var meningen, at han skulle betale husleien min, hver måned'.

Sa Pia da.

Og da ble jeg ganske flau, da Pia sa dette.

Så etter dette, så var det veldig sjelden, at jeg ba min far, om å få eller låne penger.

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Pia og Cecilie Hyde, de skulle på fest, hos to Svelvik/Sande-jenter, som bodde i Oslo.

Dette var hu Lill Beate Gustavsen, som hadde gått rett inn i meg, inne på Fremad der, (hvor Christell dro meg med), skoleåret før.

Hu var fra Svelvik, og bodde sammen med ei jevnaldrende venninne, som også het Pia, og som var adoptert fra Korea vel, og som jeg tror at kanskje var fra Sande, eller noe, (men jeg er ikke helt sikker på hvor hu var fra, egentlig).

Disse hadde jeg muligens også festa med før.

Jeg hadde ihvertfall enten klint eller råflørta, med ei pen dame, fra Sande, som het Lise, husker jeg.

Ei som gikk det siste året på Wang Handelsgym, i Oslo, mener jeg.

(Eller om hu tok opp noen fag der).

Og som pendla da.

For på den her tida, så hadde Sande Togstasjon vel åpna igjen, (etter at den var stengt, på det meste av 80-tallet).

(Selv om det vel må ha blitt dyrt med toget, hvis jeg skulle tippe).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hu Lise fortalte at hu hadde søkt om jobb, (muligens sommerjobb), i Oslo.

Men at alle jobbene hu ble tilbudt, var liksom 'grisete' da.

For eksempel så hadde hu blitt fortalt, da hu søkte på en jobb, (som sekretær vel), at om fredagene så måtte hu sitte der, i bare trusa, for sjefen likte å ta seg en runk, osv.

Noe sånt.

Så hu var helt sjokkert over tilstanden på jobbmarkedet, for unge damer, inne i Oslo da, husker jeg.

(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

Sa hu høsten 1989, må det vel ha vært.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Pia og Cecilie Hyde, de skulle på Blitz, for å kjøpe hasj, mens de var på denne festen.

Andre som var på festen, det var deres venninne, fra Svelvik, (som senere har blitt kjent, blant annet i Natur og Ungdom), Camilla Skriung, (og hennes lyshårede venninne, som het Anette, muligens.

Disse to siste, hadde forresten også vært på en av de Lyche/Depeche gjeng-festene, som Pia hadde hatt hos meg, i Leirfaret 4B, året før).

Det var bare jenter på denne festen, faktisk.

Også de kommunist-venninnene til Pia, fra Svelvik, var der, (mener jeg å huske).

Så hvis man sier at det var 9-10-11 jenter der da.

Fra Svelvik og Sande.

Pluss meg.

Så blir vel det ganske riktig tror jeg.

Så jeg var litt bortskjemt, som student, i Oslo.

Med damer kanskje.

Bortsett fra at dette var frike og kommunist-damer da.

(Og søstera mi var jo ei av dem).

Unntatt hu Lise da, fra Sande, som var ei ganske langbeint, brystfager og sexy brunette da, må man vel si.

Så hva hu gjorde sammen med alle de frikedamene.

Det veit jeg ikke.

Men det er kanskje noen andre som veit det.

Om det var hu Lise, eller hvem det var.

Som sa dette til meg.

Det husker jeg ikke.

Men noen av disse jentene fra Svelvik og Sande.

De hadde visst gått til en lokal innvandrerbutikk.

(Lill Beate og Pia bodde på Grønland, i en ganske trafikkert gate, som jeg mener at må ha vært Vahls gate.

De bodde i en av to falleferdige bygårder, som vel er revet for lengst nå, tror jeg.

Lill Beate jobba med vasking, på Nato-basen, på Kolsås, fortalte hu meg.

Og der var det visst mye rart som foregikk, fortalte hu meg en gang.

Lill Beate var også sammen med en marokkaner, eller noe, som jobba på en restaurant, i samme gate som spillehallen RA4, (hvor Øystein Andersen pleide å dra meg med, noen ganger, tidligere på 80-tallet da).

En restaurant som het Costa vel.

Som lå i en gate som da het Roald Amundsens gate vel.

Men som seinere fikk nytt navn, etter at Kong Olav døde, mener jeg å huske).

De jentene som gikk i innvandrerbutikken, (en butikk jeg ikke helt skjønte hvor lå), de hadde visst fått gratis røyk og sånn, da.

Av dem som jobba i butikken der da.

Når de skulle betale der, så fikk de bare beskjed om, at de ikke behøvde å betale.

Var det vel.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Ut på kvelden, på den her festen, (som var på en lørdagskveld vel).

Så fikk jeg høre det, at Pia og Cecilie Hyde, skulle på Blitz, for å kjøpe hasj.

Det var omtrent det verste man kunne finne på, på 80-tallet.

Å gå på Blitz, for å kjøpe hasj.

Så jeg fikk litt sjokk da.

Hva ville bestemor Ågot ha sagt, (for eksempel).

Så jeg gikk rundt, på Grønland, i fylla da.

For å prøve å finne Pia og Cecilie Hyde da.

Før dem kom fram til Blitz, for å kjøpe seg hasj da.

For jeg var bekymra for dem da.

(Blitz ble veldig stigmatisert, i media, på den her tiden.

Og det var det samme med narkotika.

Så å gå på Blitz, for å kjøpe hasj.

Det var nesten som noe med Aids, eller noe, syntes jeg.

Noe sånt.

Så det var ikke så bra da).

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Etter at jeg hadde gått litt rundt, på Grønland der, uten å finne Pia og Cecilie Hyde da.

Så gikk jeg tilbake igjen til Vahls gate der.

Og da hadde Pia, Cecilie Hyde, Camilla Skriung og hu Anette, (het hu vel, tror jeg, hu lyshåra venninna, til Camilla Skriung).

De hadde lagt seg, i soveposer, på fortauet, i Vahls gate der, (som var en rimelig trafikkert gate da).

Utafor nabo-bygården, til den bygården, som hu Lill Beate Gustavsen og hu Pia fra Korea leide i da.

Dette var liksom to bygårder, som stod bak hverandre da.

Og den Lill og Pia fra Korea bodde i, var den bakerste da.

Så Hyde, Pia, Skriung og Anette, de la seg foran den bygården som vendte ut mot Vahls gate da, på fortauet der.

Jeg prøvde å overtale disse fire jentene, til å ble med inn på festen igjen.

De hadde tydeligvis krangla, med Lill Beate Gustavsen og/eller Pia fra Korea, tippa jeg.

Noe sånt.

Men disse fire jentene ville ikke gå inn igjen da.

Jeg igjen tilbake igjen, inn på festen, etter å ha forsøkt å overtale de jentene, en stund.

(Uten å lykkes).

Å prate de her fire jentene til fornuft da.

De resterende 6-7 jentene, (var det kanskje), inne på festen, de var enige, med disse fire, som lå på gata da.

At dette her var ikke noe jeg behøvde å bekymre meg for, (eller blande meg inn i da).

Det var greit at Hyde, Pia, Skriung og Anette lå på fortauet der da, mente dem.

Så jeg ga til slutt opp.

Jeg fikk ligge i en seng der, sammen med hu Lise, husker jeg.

(For dette skjedde ganske seint på natta da.

Dette med Blitz og hasj da, osv).

Men vi lå med klær på da, så det skjedde ikke noe seksuelt, husker jeg.

Og seinere, (et par år etter det her vel), så hørte jeg det, fra min kamerat, i Sande, Kjetil Holshagen, at hu Lise hadde blitt gravid da.

Med en lokal Sande-kar, (regna jeg med).

Men det virka som at Holshagen var litt imponert over meg, (syntes jeg), siden jeg vel hadde klint med, (eller ihvertfall klådd litt på), hu Lise da, (i fylla da).

Men hvordan Kjetil Holshagen visste om det her.

Det veit jeg ikke.

Kanskje hu Lise hadde spredd det sjæl, i Sande.

Hvem vet.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så sånn var det.

Hva som skjedde med Pia, Cecilie Hyde, Camilla Skriung og hu Anette, ute i Vahls gate der, den natta til en søndag, i oktober 1989, (eller noe sånt vel).

Det veit jeg ikke.

Men jeg har lurt på det seinere, om dette at dem la seg på fortauet der, hadde noe sammenheng, med at noen av disse jentene, fra Sande og Svelvik da, hadde fått gratis røyk og sånn, i den innvandrerbutikken, like ved.

Men det blir bare spekulasjoner, fra min side.

Hva som egentlig skjedde, det veit jeg ikke noe om, (skal jeg være ærlig).

Jeg prøvde å be med hu Lise ut på kino, på søndagen, etter at jeg og ei av de Svelvik/Sande-jentene, fulgte henne til Nasjonalteateret togstasjon, (var det vel).

Men hu ville ikke da.

Noe hu vel angra på, mener jeg at hu prata om.

På en annen fest, noen år etter det her, da hu Lill Beate Gustavsen hadde flytta, til en 'kavaler', på Grorud.

Men da måtte jeg nesten være litt avvisende selv og, syntes jeg, og ta igjen litt da.

Så da gadd jeg ikke å bli med dem ut på byen, husker jeg.

Men jeg dro heller tilbake til enten Furuset, (eller om det var Ellingsrudåsen), hvor jeg bodde, på den her tiden da.

(Etter å ha spydd i hagen dems, mener jeg å huske, på Grorud der da.

Men jeg jobba ganske mye, på OBS Triaden da, på den her tiden.

Så jeg var ganske sliten da, når jeg dro på den her festen, (på Grorud), sånn som jeg husker det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det skjedde fortsatt ganske mye, den tiden, som jeg bodde, på Abildsø.

Dette skal jeg skrive mer om, i de neste kapitlene, hadde jeg tenkt på.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.