Min Bok 2 - Kapittel 80: Mer fra OBS Triaden, mm.

På OBS Triaden så begynte det også etterhvert en ung, høy, kjekk, halvt mørkhudet mann, som het James.

James var fra Rasta, tror jeg.

Og han og jeg, vil ble liksom nesten rivaler der da.

Vi liksom konkurrerte oss imellom, om hvem som fikk flest pene, unge damer, til å gå i kassa vår da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, som James satt i kassa, så kom Fanney inn i kassa hans, for å avløse han, sånn at han kunne få matpause, eller noe.

Og så rygge James stolen sin bakover, sånn at bakhodet hans, ble sittende liksom klistra, mellom Fanney sine ganske store pupper da.

Og det her var noe han pleide å gjøre, hver gang Fanney kom inn i kassa hans, fortalte han meg, (mener jeg å huske, ihvertfall).

Så det var ikke bare jeg som var litt på sjekker'n der.

Så det var kanskje det var derfor jeg tok hu Marit på låret, siden jeg kanskje ble litt sjalu på James, som stanga huet sitt oppi puppene til Fanney, ganske regelmessig da, sånn som jeg skjønte det.

Fanney var jo hennes som jeg hadde fått låne en sånn hvit stretch-bukse av, den gangen vi begge var med på Knut Hauge og Lene fra Rælingen sin slalomtur, til Norefjell vel, før han James begynte der vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Siden James var halvt asiatisk, (eller noe sånt).

Så pleide jeg, (som jo var fra Bergeråsen), å spørre han, hvis det dukka opp noen tropiske frukter, i kassa mi.

(For tropiske frukter var ikke så vanlige på Bergeråsen).

Og dette var helt på begynnelsen av 90-tallet da.

Så når det dukka opp en 'rar', tropisk frukt, som jeg ikke visste hva het.

Så spurte jeg James da, som satt i kassa foran meg, på ihvertfall noen vakter da, husker jeg.

'Hva er det her, James', spurte jeg vel.

(Noe sånt).

'Mango', svarte James da.

Så gikk det kanskje en time.

Også spurte jeg James igjen da, 'hva er det her, James?'.

(Det var papaya da, lærte jeg meg seinere).

Også svarte James, at 'vi kaller også det for mango'.

(Noe sånt).

Så da måtte jeg nesten slå mango igjen, syntes jeg.

Selv om jeg nok skjønte at dette nok var feil.

For papaya-ene så jo ikke like ut, som mango-ene da.

Men når James, som hadde mor fra det Fjerne Østen, (var det vel), sa at de kalte det mango så.

Så måtte jeg nesten slå det, syntes jeg.

Istedet for å lage noe nummer ut av det da.

Også lærte jeg meg heller det bedre, etterhvert, hva de forskjellige tropiske fruktene het da.

For da husket jeg ihvertfall hvordan mango så ut, husker jeg.

Også tok jeg det derfra liksom.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg lurer på om det var en gang, som James og jeg, jobba på samme vakt.

(Hvis ikke det var Knut Hauge).

Så hadde vi vel fått beskjed om å følge med på kundene, som trava rundt i kassaområdet.

Ihvertfall så var det vel Knut Hauge som fikk meg med, på å følge med på noen jenter da, som han mistenkte at skulle rappe sjampo.

(Hvis det ikke var James da).

Og da, så mistenkte vi vel, at de to unge tenåringsjentene rappa sjampo da.

For de gikk rundt der så lenge, i kassaområdet, på OBS Triaden.

Men vi klarte ikke å få tatt de, for tjuveri.

Men jeg var jo ganske ny i dagligvarebransjen, og syntes at det å prøve å ta butikktyver, var litt spennende og kanskje litt skummelt da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men det var jo sånn.

At når jeg var ferdig på jobben min, på OBS Triaden.

Så var det ofte en stressende jobb, og det var alltid noe som skjedde der da.

Så når jeg møtte Glenn og Øystein, etter jobben.

(Ofte på Biljardhallen da).

Så var ofte huet mitt full av jobb-ting da.

Og jeg begynte nok med en gang å prate om hva som hadde skjedd på jobben, på den vakta jeg hadde hatt, da.

Så når jeg så de to jentene, som jeg mistenkte at hadde rappa sjampo, på OBS Triaden, på Biljardhallen da.

Så fortalte jeg om det her, til Glenn og Øystein da.

Og en oss mobba dem litt, husker jeg.

Og sa, 'så fin du er på håret', og sånn.

Så det var nok å gå litt over streken.

For jeg hadde vel kanskje ikke lov å prate så mye om jobb-ting, med kamerata mine, og sånn, muligens.

Ihvertfall så var jeg vel kanskje litt unøyaktig.

For det var jo ikke sånn, at disse unge jentene hadde blitt tatt for å stjele i matbutikken.

Men vi mistenkte dem litt for det da.

Men når man snakker med Glenn og Øystein, så kunne dem ofte være litt brå og sånn da.

Så det ble kanskje ikke alltid så nyansert, når man snakka med dem.

Så sånn var kanskje det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etterhvert, så begynte jeg jo å jobbe, i ferskvaren, på lørdagene.

Og da, så måtte jeg ha på meg, en sånn hvit plastfrakk, husker jeg.

Som muligens var engangs da.

Over OBS-klærna mine da.

Og en gang, på en lørdag, så husker jeg det, at brannalarmen gikk der.

Så alle som jobba i hypermarkedet, vi måtte gå ut personalutgangen der.

Og da, så subba jo jeg rundt der, med den hvite plastfrakken, fra ferskvaren, på meg da.

Og da, så smalt det fra hu Marit, (tror jeg det var), at 'nå så du fin ut'.

(Noe sånt).

Enda jeg vel ble litt avslørt, av den plastfrakken.

For den gikk jo rundt meg nesten.

Så da kunne man lett se hvor tynn jeg var da.

Så det var rimelig flaut, husker jeg, å gå med en sånn 'stygg' plastfrakk da.

Men det måtte jeg ha på meg, ble jeg fortalt, da jeg begynte å jobbe, i ferskvareavdelingen der da.

Så det tok jeg alltid på meg, på de vaktene mine, som jeg jobba der, deler av skoleåret 1991/92 da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En lørdag morgen, som jeg nettopp hadde kommet på jobb, på OBS Triaden der.

Så husker jeg at butikksjef John Ellingsen og Jon Ole, de stod ute i butikken, og krangla, om hvem som skulle stå på flaskerommet, den dagen, da.

Jon Ole klagde til Ellingsen, og sa at det var alltid han som måtte stå på flaskerommet.

Jeg hadde jo jobba nesten overalt på OBS Triaden da.

(Unntatt i frukta da, hvor jeg aldri jobba, siden de aldri trengte folk der vel).

Så jeg sa det da, at jeg kunne godt stå på flaskerommet, den lørdagen.

For jeg var vant til å rydde flaskebordet, fra da jeg jobba på CC Storkjøp, i Drammen da.

(Det året jeg var russ på Gjerdes videregående).

Så da ble det sånn da.

Men da ble kanskje kassalederen, (som vel var Liss vel), muligens litt sur da, siden de jo da fikk en person mindre i kassa.

(Det var jo 15-20 kasser der, siden det var så mange kunder der da.

Det kunne kanskje nesten minne litt om IKEA på Billingstad der, noen ganger.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men å stå på flaskerommet på OBS Triaden, på en lørdag.

Det var ikke noe artig jobb, fant jeg ut.

Det kom flasker hele tida.

Og det gikk greit for meg, å få unna flaskene.

Jeg fikk stablet disse i kasser og på brett da.

Men det var visst også meninga at jeg skulle få tatt unna pallene.

Men det var jeg ikke vant til å gjøre.

Og hvor de pallene egentlig skulle stå, det skjønte jeg vel ikke helt.

Så en som het Jon vel, som jobba på gølvet, måtte hjelpe meg litt med å få unna de pallene da.

(Hvis jeg husker det riktig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Sommeren 1992, før jeg skulle i militæret, så jobba jeg ganske mye, på OBS Triaden, husker jeg.

Jeg ble spurt, av spesialvaresjef, Lars Erik Koritov, (en som var et år eller to eldre enn meg, men som jobba heltid da, og ikke studerte, som meg), om jeg kunne jobba noen vakter, i en ny spesialvare-sommer-avdeling, som de hadde der, den våren og sommeren da.

Og da var jeg litt med å diskutere kassarutiner, osv., der, (husker jeg).

Og jeg sa det, at de måtte bolte fast kassa, hvis ikke så kunne noen bare stjele hele kassa, (med penger og alt da).

(For det hadde jeg lært meg da, mens jeg hadde jobba i butikk da, at man måtte feste kassa-apparatet ordentlig da).

Jeg bare ga tips da, og var ikke så vant til å være med på å bestemme ting.

Og jeg var ikke helt sikker på hvilken tone jeg skulle bruke liksom.

Så jeg var kanskje litt aggressiv og arrogant, tenkte jeg.

Og jeg visste ikke hvem han tredje sjefen der, (som var med på møtet), var.

Så jeg følte meg litt utafor da.

Så jeg holdt kjeft etter at jeg hadde sagt det om å bolte fast kassa da.

For jeg visste ikke helt hvordan møte det her var heller.

Men seinere så fikk jeg vel kjeft for det, at det ikke var seddelboks der, tror jeg.

Men at det var min jobb, å si fra om det.

Det skjønte ikke jeg helt men.

Og Koritov sa i det møtet, at å bolte fast kassa, det hadde han ikke tenkt på engang, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så jeg jobba altså også et par vakter, (var det vel), i en egen sommer-spesialvare-avdeling der, som solgte hvite plaststoler, osv., da.

I et lokale, som var til venstre når man kom inn på Triaden der, fra parkeringshuset.

Og ikke til høyre, hvor resten av OBS Triaden lå.

Så jeg fikk litt ansvar der faktisk, selv om det var veldig turbulent der, (med en del eierbytter, osv.), og jeg ble liksom flytta en del rundt på da.

Sånn at plutselig så jobba jeg i ferskvaren eller spesialvaren, men så var det tilbake i kassa igjen, når den nye avdelingen hadde fått tak i fler ansatte, (eller hva det kunne være da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også en del mer som hendte, det andre og tredje året, som jeg bodde, i Oslo.

Og det tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Det Norske Teater lurer visst på om de skal sette opp Min Bok. Det er greit for meg, kanskje jeg får litt penger og da. Se også opp for Min Bok 2 og 3

PS.

Jeg hadde jo tenkt det, at Min Bok 2, skulle være om alle årene, fra jeg flytta til Oslo, og til jeg flyktet til England, i 2004.

Men, jeg har jo bare kommet til 1991/92 nå, i Min Bok 2.

Og det begynner å nærme seg kapittel 80 der vel.

Så jeg lurer på om Min Bok 2, skal være fram til jeg begynner i militæret, (i juli 1992).

Også blir Min Bok 3, fra jeg begynner i militæret og fram til jeg flykter til England, i 2004.

Noe sånt.

Vi får se hva jeg bestemmer meg for.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

Jeg må klage på Kunnskapsdepartementet på Twitter, siden de ikke svarer meg på e-post

https://twitter.com/#!/johncons

Mer fra Godtebutikken.net sin Facebook-side

http://www.facebook.com/pages/Godtebutikkennet/212854442088464

Min Bok 2 - Kapittel 79: Japper

En gang, den første tiden, mens jeg bodde på Ellingsrudåsen.

(Dette kan vel ha vært ikke så lenge etter at jeg var med Magne Winnem på møter i Oslo Unge Høyre, osv., sommeren 1991).

Så skulle Magne Winnem på generalforsamling da, i et aksjefond.

Som jeg skrev om i Min Bok, så hadde Winnem-familien noen aksjer i firmaet som eide Larvik Line, sånn at de skulle få tilbud på reiser med danskebåten Petter Wessel til Danmark da.

Og Winnem-familien eide også noen aksjer i et aksjefond da.

Nå hadde dette aksjefondet prestert dårligere enn gjennomsnittet på børsen da, (ihvertfall ifølge Winnem).

Så Winnem ønsket å fremme noe slags mistillitsforslag, eller noe, mot styreformannen, i fondet da, (eller noe).

Og Winnem ville at jeg skulle bli med.

Og Winnem var jo mye flinkere med klær, enn meg, som var fra Bergeråsen.

Så Winnem mente at jeg måtte kle meg pent og sånn, for å være med på den her generalforsamlingen da.

For han trengte støtte da, (som han sa), når han skulle gjennomføre sitt 'opprør', mot dette aksjefondet da.

Så jeg måtte ha på meg en blå blazer, som Winnem eide, og gå med en stresskoffert, som også var Winnem sin, (husker jeg).

For Winnem mente at han kunne ta med en ekstra person, med inn på generalforsamlingen da.

Men det var vel egentlig koner og sånn, tror jeg.

Så Winnem tulla vel egentlig fælt her.

Og styret i aksjefondet, de visste vel det, tror jeg, at Winnem skulle protestere mot dem.

Så dem så jo stygt på oss da, husker jeg.

Men når det kom til stykket, så turte ikke Winnem å protestere likevel.

Han bare satt der.

Og jeg skjønte ikke helt settingen.

Så jeg rådet han ikke til å gjøre hverken det ene eller andre, må jeg innrømme.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter denne mislykkede protesten, til Winnem da.

Så tok jeg bare T-banen opp til Ellingsrudåsen, husker jeg.

Men jeg dro innom gatekjøkkenet, på Ellingsrudåsen der, (et som var drevet av en innvandrer vel), og spilte på Terminator 2-flipperet der, husker jeg.

Det var nesten det eneste spillet, som jeg syntes at var kult, (ihvertfall etter at Out Run hadde blitt umoderne), husker jeg.

Selv om jeg også likte Tetris da, må jeg innrømme.

Og andre bilspill enn Out Run syntes jeg også at kunne være artig.

Og også skytespill, som et som Øystein og Glenn hadde, (hvor man liksom hadde en joystick formet som et maskingevær da), på The Gathering, i 1994 vel, som var i Rykkinnhallen, i Bærum.

Da jeg jobba for dem noen vakter, i påskeferien min, fra Rimi.

Siden de trengte hjelp der da, ifølge Glenn Hesler.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En annen gang, som jeg spilte på Termintator 2-flipperet, på Ellingsrudåsen der, husker jeg.

Så var det en kar, som ville spille mot meg, husker jeg.

Og jeg spilte ikke så bra da, for jeg kjente ikke noen på Ellingsrudåsen, så jeg blei kanskje litt usikker da, (eller jeg hadde kanskje en dårlig dag).

Men jeg vant ihvertfall den 'tvekampen' da.

Og en annen kar kom inn der, og spurte han fra Ellingsrudåsen, om, 'trail-ær 'u 'a', eller noe sånt.

Og 'trails', det visste jeg vel såvidt, fra å ha sett noe amerikansk fotball, på TV, at betydde å ligge under.

Og jeg fortalte vel om den her episoden, til Øystein Andersen, og han gliste vel litt av den her slang-en da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mens jeg bodde på Furuset, hos Arne og Mette der, forresten.

Så snakka jeg jo en del på kontakttelefonen, (når dem ikke var hjemme da).

Og en gang, så snakka jeg med ei tenåringsjente, fra nettopp Ellingsrudåsen vel.

Og hu fortalte det, at hu jobba som DJ, eller noe.

Og at en nyttårsaften, så hadde hu sovna i badekaret, på en fest, (av en eller annen grunn).

Og hu fortalte også det, at 'snuten ikke var kjent for å være Einstein', (eller noe), som hu sa da.

For noen ungdommer på Ellingsrudåsen, de hadde visst klagd på noen kriminelle.

Også hadde politiet gått opp deres oppgang da.

Mens de kriminelle så på det her.

Sånn at de kriminelle skjønte hvilke ungdommer det var, som hadde ringt og klaga til politiet da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og den her samtalen, den fortalte jeg vel om, til min tremenning Øystein Andersen da.

(Kanskje siden jeg var fra Berger, og han var en lokal kar, (må man vel si), i det her området jeg bodde og jobba i).

Og han syntes at det uttrykket var artig da.

Så etter det her, så begynte vi tre, (Øystein Andersen, Glenn Hesler og meg), også å si 'Einstein', en del ganger da.

Ihvertfall Øystein og meg vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Glenn Hesler han sa kanskje ikke Einstein like ofte, som Øystein og meg, (som tulle-uttrykk da).

Men Glenn Hesler hadde et eget uttrykk, som han sa ofte, (husker jeg), og som jeg ikke helt skjønte hva betydde da.

Og det var 'host-host'.

Og Glenn Hesler han hadde også et annet uttrykk, og det var 'knips'.

'Nå fikk du knips', (eller noe), kunne han si, mens han knipsa i henda da, hvis det var noe han syntes var bra eller morsomt vel.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også mye mer som skjedde, det andre og tredje året, som jeg bodde, i Oslo.

Og det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.