Min lillesøster Pia fyller 51 år i dag. Så hu har blitt en gammel heks (må man vel muligens si)

PS.

Det er kanskje litt stygt, å si at Pia, er en heks.

Men noen same/nordlending-gutter (Myrberg-brødrene) som bodde på samme byggefelt (Bergeråsen) som Pia og meg, på første halvdel av 80-tallet.

De kalte Pia for: 'Sava' husker jeg.

Og det er vel på grunn av Pia Sava-kost.

Og det er vel muligens et hint om, at Pia er en slags heks.

(Noe sånt).

Vår mormor Ingeborg, hadde også forfedre, som bodde, på slottet Højriis (i Danmark).

Og der hadde de en egen gift-hage.

(Har jeg sett på nettet).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Det var også sånn.

At en gang rundt midten av 80-tallet.

Så ville min lillesøster Pia og min farmor Ågot.

At Pia og jeg skulle være hos min farmor på Sand (cirka en kilometer fra Bergeråsen) en lørdags-kveld.

Og da spiste vi pizza.

(Var det vel antagelig).

Og så så vi på Black Adder (på NRK).

Og på slutten av den Black Adder-episoden, så var det noen kvinnelige slektninger av Black Adder, som liksom hjalp Black Adder, ved å bruke magi (eller noe lignende).

Og da dette var på TV.

Så var det sånn, at Ågot og Pia gjorde seg til (som om dette var noe de hadde avtalt på forhånd) foran TV-en.

Som om de liksom ville ha det til, at de også, var noen slags hekser, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Det var også sånn, at min yngre halvbror Axel og jeg, en gang besøkte Pia, da hu bodde i Arups gate (i Gamlebyen, i Oslo).

(Dette var et slags Røyken-bofellesskap, som Pia bodde i, fra sommeren 1991 til sommeren 1992.

Noe sånt).

Og da var det sånn, i dette bofellsskapet.

(Husker jeg).

At Pia og de, hadde et slags svart tøystykke/flagg (som var rimeligs svært) hengende i taket, foran et loftsvindu (eller noe lignende).

Så det var litt som å være med på en slags hekse-sabbat, å besøke Pia der.

(Må jeg si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Pia Sava-koster er ikke oppfunnet av en finsk/dansk dame som het Pia Sava, men navnet betyr visst at kosten tradisjonelt er laget av palmebladsfibre:

https://no.wikipedia.org/wiki/Piassavakost

Min lillesøster Pia, flytta inn til Oslo, (et par år etter meg), i 1991. Og den første tida, som Pia bodde i Oslo, så pleide hu, å gå til Bygdø kongsgård, (fra Gamlebyen vel), for å henge der, (siden at hu kjente en som jobba der vel). Noe sånt

https://www.nettavisen.no/nyheter/hoffet-ma-rapportere-om-drift-av-kongefamiliens-private-eiendommer/3423389845.html

PS.

Jeg selv syntes, (på 90-tallet), at denne gåinga til Pia, (om natta), var litt 'merksnodig'.

For jeg pleide alltid, å ta enten kollektiv eller drosje, (eller sitte på med Magne Winnem eller Colin Dobinson), de første årene, som jeg bodde, i Oslo.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

Mer om Sverres gate 3, (i Oslo)

PS.

Her er mer om dette:



PS 2.

Det har visst vært planer om, å bygge moske, i Sverres gate 3:



PS 3.

Det har visst også, vært noe 'kunst-greier' der:



PS 4.

Enda mer om Sverres gate 3:

Lill Astrid, (som er lam i halve trynet, synes jeg, at det virker som), gikk i samme klasse som meg, det andre året, (økonomilinja), på handel og kontor, på Sande videregående. Og hu var også med, i 'bondeungdomslaget' vårt, inne i Oslo, (studieåret 1989/90). Lill Astrid, var sammen med, en 'Finn Kalvik-aktig' Oslo-kar, og de bodde vel først, i Gamlebyen, og siden på Hauketo, (hvis ikke det var omvendt). Magne Winnem, var med meg, i bursdagen, til han 'Finn Kalvik-typen', på Hauketo, (våren/sommeren 1990, vel). Det ble litt flaut, for 'bursdagbarnet', gikk i olabukse, mens Winnem og jeg, dukka opp, i svarte 'jappe-dresser', (med skjorte og slips, osv.).

Min Bok 5 - Kapittel 37: Mer fra Rimi Bjørndal

På Rimi Bjørndal så jobbet det også innimellom ei ung, lyshåret dame, fra Gamlebyen.

Hu hadde jobbet som assistent, under Leif Jørgensen, på Rimi Siggerud, før det her, da.

Men hu orka ikke å jobbe som leder i Rimi lenger, (husker jeg).

For, (som hu fortalte meg), så orka hu ikke det presset, om at de måtte rydde alle hyllene, hver kveld.

Noe som jeg alltid gjorde, da jeg jobba, på Rimi Nylænde, da.

Men jeg var jo i så bra form, etter Geværkompaniet, osv.

Så det virka som for meg, at distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, hadde brukt min harde jobbing, på Rimi Nylænde, for å legge press, på andre assistenter, i sitt distrikt, som jobba på omtrent like store butikker, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og en gang, (etter at jeg hadde skrota HiAce-en).

Så glemte hu fra Rimi Siggerud nøkla sine, i garderoben, på Rimi Bjørndal, husker jeg.

Og jeg var jo den eneste assistenten der en stund.

(For Irene Ottesen, hu begynte å jobbe som ambulerende butikksjef, vel).

Så jeg var vant til å ha med de ansatte å gjøre da, (for jeg jobba så godt som alle seinvaktene).

Og til å holde hjulene igang liksom da, på Rimi Bjørndal.

Så jeg ringte da hjem til hu fra Rimi Siggerud, (husker jeg).

For telefonnummeret hennes stod på telefonlista, på kontoret.

Også prata jeg med mora hennes, (mener jeg å huske).

Og da jeg kom ned til sentrum, (på vei til St. Hanshaugen).

Så dro jeg en tur innom Gamlebyen da, med trikken vel.

(For hu her bodde ikke så langt unna, der Oslo-leiligheten, til onkel Runar lå, mener jeg å huske.

Hu fra Rimi Siggerud bodde vel et par kvartal, (eller noe), nærmere sentrum, mener jeg å huske.

Noe sånt).

Og da, så satt hu lyshåra fra Rimi Siggerud, i et vindu, i andre eller tredje etasje, i en leilighet, i en bygård der, da.

(Eller om hu stod der).

Omtrent som at hu var som en slags Tornerose, som var innesperret i et tårn, da.

Og som ble holdt fanget av en drage, (eller noe sånt), kanskje.

Så jeg måtte kaste nøklene hennes opp til henne da, (husker jeg).

Og hu klarte vel å ta de imot, på det andre forsøket, (eller noe sånt), mener jeg å huske.

(Noe sånt).

Så da fikk jeg meg en sightseeing, til Gamlebyen og, på lørdagskvelden, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn en gang, at hu fra Rimi Siggerud, hu gikk på bussen en gang, som jeg hadde gått på før henne, vel.

(Noe sånt).

Også gjorde hu et poeng av det, (husker jeg), at jeg hadde så spenstige bein, da.

(Til og med etter kneoperasjonen min).

For jeg brukte nok da antagelig den Levis 501-buksa, som Karl Henrik Burud, hadde fått låne, av meg, på personalfesten som jeg arrangerte, noen måneder før det her, da.

Og da hadde jeg jo fulgt Axels råd, (da jeg kjøpte den buksa), og kjøpt en type bukse, som passet akkurat, sånn at man ikke behøvde å bruke belte, da.

(Noe som var Oslo-moten da, sånn som jeg skjønte det, på Axel, ihvertfall).

Og da ble hu blondinna fra Rimi Siggerud og Gamlebyen så imponert da, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

For jeg hadde vel ikke da like tynne bein, som jeg hadde, før jeg var i militæret, (tror jeg).

For jeg husker det, at etter militæret, så var jeg litt stolt noen ganger, (på T-banen), når jeg satt ved siden av andre karer, som var omtrent like høye, som meg, da.

For da kunne det faktisk hende, (husker jeg), at jeg hadde kraftigere bein, enn sidemannen, på T-banen, da.

(Husker jeg fra Furusetbanen, til Ellingsrudåsen, (må det vel ha vært), etter militæret, en gang).

Og akkurat det, det skjedde nok rimelig sjelden, på tida før jeg var i militæret.

(At jeg hadde kraftigere bein, enn sidemannen, på T-banen, (for eksempel), mener jeg).

For jeg husker at fotballtreneren min, på Berger IL, (hvor jeg var knøttespiller, lilleputtspiller, småguttspiller og guttespiller), nemlig faren til Ole Kristian Skjellsbekk, i klassen min.

Han sa det, på en trening, en gang.

(På en trening hvor vi blant annet trente løpsteknikk.

Noe som vel bare skjedde en gang, tror jeg).

At jeg hadde en bra løpsteknikk, men at jeg mangla 'litt kjøtt på beina', da.

(Noe sånt).

Så før militæret, så pleide jeg alltid å ha rimelig tynne bein, da.

Men etter militæret, så hadde jeg nok fått litt kraftigere bein, da.

Men etter at jeg fikk den kneskaden, så har beina mine nok blitt litt tynnere igjen, da.

(Ihvertfall innimellom).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og en gang, etter at jeg ble butikksjef, på Rimi Nylænde, høsten 1998.

Så skulle jeg kjøpe meg en ny mobil, eller noe, i Oslo sentrum, da.

(Hvis ikke det her var en annen gang, da).

Og da, så husker jeg det, at jeg så hu her blondinna, (fra Gamlebyen og Rimi Siggerud), krysse Storgata, (ved Gunerius der), sammen med to tøffe og barske arabere, i 30-åra, vel.

Mens jeg prøvde å nikke til henne da, (siden jeg jo kjente henne igjen, fra Rimi Bjørndal).

Men jeg klarte ikke å få noe øyenkontakt med henne, da.

Så hu kjente meg kanskje ikke igjen, da.

Det er mulig.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

17. mai 1997, (må det vel ha vært).

Så hadde jeg ikke noe sted å dra, husker jeg.

Men jeg ble invitert på nabolagsfest, av søstera mi, i Tromsøgata, der da.

(På det første stedet som hu bodde, i Tromsøgata.

I en bakgård der, da).

Og da var det en nabo der, som var litt pussa da, husker jeg.

Og som begynte å prate om meg da, husker jeg, at jeg overhørte.

Og han lurte på hvorfor jeg, som var så fin, rank, kjekk og sterk.

Måtte tilbringe min 17. mai, sammen med sånn berme som dem, liksom da.

(Sånn som jeg skjønte han, ihvertfall).

Mens han nesten begynte å sippe, da.

(Hvis ikke det her var 17. mai året før, da.

Noe sånt).

Så jeg kunne nesten ikke vise meg, i Tromsøgata der, da.

Siden jeg så så kjekk, veltrent og vellykket ut da, etter militæret.

For jeg gjorde de andre karfolka der deppa, da.

Siden jeg så så fin og elegant ut da, (eller hvordan man skal forklare det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg lurer forresten på, om det var der det ekteparet i Olsenbanden bodde, i Olsenbanden-filmene.

(Hu mora til Fleksnes og han med jordmor-veska).

Det første stedet, som Pia bodde, i Tromsøgata, der.

(Der hvor jeg var på en sånn nabolagsfest, en 17. mai, en gang, i 1996 eller 1997).

Hvis ikke det var noen i filmen 'Lasse og Geir', som bodde der, da.

Hm.

Hvem vet.

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker også det, at sommeren 1997.

Så var jeg i bestemor Ingeborg sin 80-års dag, i Gurvika, i Nevlunghavn.

(Som jeg har noen bilder av, på nettstedet mitt, under 'Om').

Og på den tida, så var jeg den eneste nestlederen, på Rimi Bjørndal.

Så hu lave 'dundra' Hilde, (med mørkt krøllete hår), hu måtte være låseansvarlig der da, den ferien.

Og den søndagen, som jeg kom hjem fra bestemor Ingeborg sin 80-års dag.

Så måtte jeg ta bussen oppom Rimi Bjørndal da, husker jeg.

For jeg måtte ta brød og melkebestillinga, da.

Som Hilde skulle lese opp, når Bakers og meieriet ringte, mandag morgen, da.

For Hilde klarte ikke å ta bestillinger, da.

(For hu var så fersk som leder, da).

Så hu klarte bare å låse, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og siden dette var en søndag kveld.

Så var det halvtimes-ruter, på bussen.

Og da, så tenkte jeg det, at jeg kunne gå litt ned i Slimeveien der, da.

Til en annen bussholdeplass.

Sånn at jeg slapp å stå og kjede meg.

Og på vei ned Slimeveien der, da.

Så møtte jeg en sint somalier, (var han vel).

Som var rundt 20 år gammel, vel.

Som pleide å handle, på Rimi Bjørndal, da.

Og han så stygt på meg, husker jeg, da jeg møtte han, i Slimeveien der, da.

Og han hadde visst slåss med David Hjort på bussen og, en gang.

Men jeg å huske, at David Hjort fortalte en gang seinere, vel.

(Hvis jeg ikke tar helt feil).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Dundre-Hilde, hu fortalte meg også det en gang, (husker jeg), at 'Rimi Bjørndalen', som Rimi sa, det var feil, da.

(Selv om distriktsjef Anne-Katrine Skodvin omtrent alltid sa 'Bjørndalen', vel).

Det het Bjørndal, (og ikke Bjørndalen), fortalte Dundre-Hilde da, (husker jeg).

(Og hu sa vel det, at alle de som bodde der, sa 'Bjørndal', da.

Noe sånt).

Og Dundre-Hilde, hu fortalte meg også det en gang, (husker jeg), at grunnen til at Granbergstubben tidligere het Slimeveien, det var på grunn av at en gård, i nærheten, (som jeg ikke vet om finnes lengre), het Slime gård, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Eller, jeg så på Wikipedia nå, at den veien opp til Rimi Bjørndal der, den heter Slimeveien enda.

Og den veien som går parallelt, som rekkehus-blokkene ligger i.

Den heter Granbergstubben da, (husker jeg).

Men grunnen til at vi prata om Slimeveien og Granbergstubben.

Det trodde jeg var fordi, at Slimeveien hadde bytta navn, til Granbergstubben.

Men, det er mulig at jeg misforstod hu Dundre-Hilde i 1996 eller 1997, (eller noe da).

Og at det bare var Rimi Bjørndal, som bytta addresse, fra Slimeveien til Granbergstubben.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En kveld, etter at vi hadde gjort opp kassene, på Rimi Bjørndal.

Så låste jeg butikken, da.

Og gikk ut fra butikken sammen med Dundre-Hilde og Vanja Bergersen, som begge hadde sitti i kassa vel, den dagen.

Og da, like utafor personalutgangen, til butikken der.

(Et sted som lå rimelig bortgjemt til, for å si det sånn).

Så 'dundra' plutselig Dundre-Hilde på meg da, (husker jeg).

Og jeg hadde jo et dårlig kne.

Men likevel så klarte jeg å ta et selvforsvars-knep, som jeg hadde lært i Geværkompaniet, på hu Dundre-Hilde, da.

Men Dundre-Hilde, hu hadde et så lavt tyngdepunkt, da.

Så hu gikk ikke i bakken, da.

Men jeg kunne nok fått henne i bakken, hvis jeg hadde lagt litt mer av vekta mi, oppå henne, da.

For det var liksom sånn, at jeg fikk Dundre-Hilde til å miste fotfestet da.

Også stod jeg liksom og vippet på henne der, da.

Men hu vippa ikke så mye, at hu gikk i bakken, liksom da.

For da måtte jeg nok ha lagt ganske mye av vekta mi, oppå henne, (tror jeg).

Siden hu var ganske rund og brei, da.

Og da er det mulig, at jeg selv også hadde fulgt med henne, ned i bakken, og landa oppå henne da, (muligens).

Og det hadde kanskje blitt litt vel intimt og sånn.

(Eller hvordan man skal forklare det).

Så jeg lot henne få tilbake balansen, da.

Istedet for å risikere å lande oppå henne, på bakken, da.

Og jeg tenkte vel at jeg måtte være snill, siden jeg var sjef der da, liksom.

Men hvorfor Dundre-Hilde angrep meg, det veit jeg ikke.

Men kanskje hu var litt lesbisk og ville imponere Vanja Bergersen?

Hva vet jeg.

Vanja Bergersen sa ihvertfall til Dundre-Hilde, (etter det her angrepet), at 'du sleit litt der', (eller noe sånt), mener jeg å huske.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Når det gjaldt Vanja Bergersen, så glemte jeg det prinsippet mitt, om å ikke blande 'business and pleasure', (husker jeg).

For jeg ba henne med ut på kino, en gang, (må jeg innrømme).

Men det var kanskje fordi at jeg var litt nedfor, etter kneoperasjonen min, da.

Og på den tida, så var hu Vanja Bergersen, så hyggelig, da.

Mens hu satt i kassa ovenfor meg, da.

Men hu kunne ikke bli med på kino, da.

For dette var midt i eksamensstria hennes da, (husker jeg).

Så jeg tulla kanskje litt og, (må man vel si).

Siden jeg jo spurte henne om det, selv om jeg jo hadde fått med meg det, at hu var nervøs, på grunn av alle eksamenene sine, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og Vanja Bergersen, hu flytta etterhvert til Uranienborg, (eller noe sånt), bak slottet, (mener jeg å huske).

Og Vanja Bergersen, hu jobba for Kari Jaquesson også, husker jeg, at hu fortalte meg, på bussen en gang, (var det vel).

Som aerobic-instruktør, da.

Og Vanja Bergersen, hu ville det, at jeg skulle ta med meg Axel, (som hu vel hadde hørt om kanskje), ned til Kari Jaquesson, (på Aker Brygge vel), for å være med i aerobic-klassen, til Vanja Bergersen, en gang, da.

Men det gadd jeg engang å spørre Axel om, husker jeg.

For det syntes jeg at virka for flaut, da.

For aerobic var ikke noe for karer da, husker jeg, at jeg syntes.

(Selv om Ove faktisk var med, i aerobic-NM, for menn, en gang, tidligere på 90-tallet, må det vel ha vært).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Vanja Bergersen, hu hadde også lyst til å bli med meg, å skyte med AG3.

(Husker jeg, at hu foreslo, på bussen ned til sentrum, en gang).

For jeg hadde vel fortalt henne, at jeg var i Heimevernet, da.

Og jeg kunne godt ha tatt henne med på det.

Men jeg kjente ingen i Heimevernet så bra, da.

Og jeg visste ikke hvordan jeg skulle få tak i AG-skudd.

For jeg kunne jo ikke ta av de 200 skuddene, som jeg hadde hjemme.

For den pakken skulle man ikke åpne, liksom.

Og det ville blitt litt rart, å dratt på noe sånt, bare for ei dame, liksom.

Siden dette var noe med Heimevernet, da.

Da måtte det ha vært sånn, at jeg dro dit først selv, av egen interesse.

Og så tok med, (for eksempel), Vanja Bergersen dit, da.

Men nå var det ikke sånn, at jeg pleide å dra til forskjellige skytebaner, i Oslo, for å skyte med AG-en min.

Så da ble det litt dumt, hvis jeg skulle begynne med det, fordi at Vanja Bergesen ønsket det, (syntes jeg).

Så det sa jeg til henne det, at det ikke funka da, dessverre.

(Noe sånt).

For det syntes jeg at hadde blitt litt dumt, da.

For jeg visste ikke engang hvor en eneste skytebane, i Oslo, lå da.

Så det hadde blitt som et stort prosjekt for meg, da.

Og som hadde tatt mye tid, da.

(Noe som jeg ikke hadde så mye av).

Og jeg kjente ingen Heimevernsfolk heller, liksom.

(Som jeg kunne ha spurt om råd, angående de her tingene).

Hvis ikke, så kunne jeg godt ha tatt henne med på det, liksom.

Men det hadde kanskje virka litt useriøst også.

Ovenfor Heimevernet, mener jeg.

Hvis jeg plutselig dukka opp, for å øvelsesskyte, med ei dame, fra jobben.

Fordi at hu ville det liksom.

Og ikke fordi at det var noe jeg pleide å drive med selv, da.

Det er mulig.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Og etter at jeg kom ned til sentrum igjen, fra Rimi Bjørndal, den søndagen, som jeg hadde tatt melke- og brødbestillinga, for hu Dundre-Hilde, da.

Så var jeg jo i sentrum liksom, da.

Og så tenkte jeg vel på hva jeg skulle kjøpe til middag, da.

For vanligvis, så pleide jeg å kjøpe noe, i en eller annen butikk, på St. Hanshaugen, da.

Men jeg tok jo da 71-bussen ned til sentrum, (må det vel ha vært).

Så da bestemte jeg meg for det, å kjøpe en kebab, ved Stortorvet der da, (husker jeg).

Der han Ellingsrudåsen-karen, som jeg hadde vært ute og festa med, på byen en gang.

For han var sammen med venninna, til hu Elisabeth, fra Bærum, som jeg var sammen med da, (må man vel si).

(Selv om jeg bare traff henne et par ganger.

På nyåret 1995.

Som jeg har skrevet om, i Min Bok 4, vel).

Han Ellingsrudåsen-karen, han pleide jo å kjøpe kebab, på den kebabsjappa, mellom Stortorvet og Karl Johan der.

Så jeg kjøpte meg en kebab der, da.

Og tok med meg den hjem vel.

Og det var jo en digg middag, på en varm sommerkveld, (må man vel si).

Så etter det her, så hendte det, at jeg istedet for å lage mat hjemme.

Begynte å kjøpe med meg, for eksempel, en kebab, da.

På veien hjem fra jobben.

For det var så lite kjøkken, i Rimi-leiligheten der.

Og jeg var vel ikke så glad, i å vaske opp, og sånn, da.

Og en kebab kosta ikke så mye mer, enn for eksempel å kjøpe koteletter, da.

Det ble vel omtrent den samme prisen.

Men det var jo kjøtt i kebaben, (som ga proteiner da, som musklene trenger).

Og det var jo salat i kebaben og.

Så jeg syntes at det ble like greit, å kjøpe med meg, en kebab eller burger, hjem da, etterhvert.

Og noen ganger også en frossenpizza, (hvis jeg var ekstra sulten), som jeg steika i den steikovnen, som hadde en løs glassplate, da.

Men som var mulig å bruke, i en del år, likevel, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Grunnen til at jeg kaller Hilde fra Rimi Bjørndal, for Dundre-Hilde.

Det er fordi, at jeg har jobbet sammen med, så mange Hilde-er.

Det er Hilde fra Matland/OBS Triaden, (hu som lærte meg opp, i kassa der).

Også er det Hilde fra Rimi Hellerud/Trosterud.

Også er det Hilde fra Rimi Munkelia.

Også er det Dundre-Hilde.

Som jeg kanskje heller kan kalle for Rimi Bjørndal-Hilde.

Også var det også ei Hilde, da jeg begynte å jobbe, som butikksjef, på Rimi Nylænde, høsten 1998.

Og hu kan man kanskje kalle for Nordstrand-Hilde.

(Siden hu bodde i retning av Nordstrand der.

Hvis man kjørte, fra Rimi Nylænde.

Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Og ikke så lenge etter, at jeg begynte å jobbe, på Rimi Bjørndal.

Så overhørte jeg det, (husker jeg), at Irene Ottesen og Unni, prata om meg, da.

Unni spurte Irene Ottesen, om hvorfor jeg jobba der.

Og Irene Ottesen sa at, 'fordi han er flink', (eller noe sånt).

Og det var litt spesielt da, husker jeg, å overhøre den her pratinga.

Så hu Unni, hu likte nok ikke meg da, (hvis jeg skulle gjette, ihvertfall).

Men det skjønner jeg kanskje litt og.

For Irene Ottesen og Kristian Kvehaugen.

De klagde så mye på de ansatte, da.

På den tida, som jeg begynte der.

Så jeg var rimelig streng da, mot de ansatte der.

Siden Irene Ottesen og Kristian Kvehaugen hadde klagd så fælt, på den gjengen, som jobba der, på den tida, som jeg begynte der.

Og bedt meg om å hjelpe dem, med å 'ta' dem da.

(Eller hvilket uttrykk de brukte igjen).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Og hu Liv fra Rimi Karlsrud.

(Som seinere ble butikksjef, på Rimi, i Grenseveien).

Hu var innom Rimi Bjørndal, for å hente noen varer, (eller hva det kan ha vært).

Ihvertfall så prata jeg såvidt med henne da, husker jeg.

Like etter at jeg hadde begynt, på Rimi Bjørndal, da.

Og da sa hu det, at hu hadde hørt det, at jeg jobba gratis der, da.

Mens jeg egentlig var sjukmeldt, da.

Og hu lurte på hva det kom av, da.

Men det var jo fordi at butikksjef Kristian Kvehaugen, hadde vært så desperat, etter at jeg skulle begynne å jobbe der raskt.

For Anne-Katrine Skodvin, hu hadde jo sendt meg, for å prate med lederne på Rimi Bjørndal, om en ny jobb som assistent der, mens jeg fortsatt var sjukmeldt.

(Noe som vel la en del press på meg, må man vel si).

Og da var det så mye å gjøre på Rimi Bjørndal da, klage Kristian Kvehaugen.

Og jeg hadde jo kjeda meg rimelig mye, mens jeg var sjukmeldt.

Og jeg var også litt nedfor da, av å bare sitte aleine hjemme, etter kneoperasjonen min da, (husker jeg).

Så jeg syntes egentlig at det var greit, å begynne å jobbe litt tidlig, etter kneoperasjonen.

For dagene mine ble rimelig lange, når jeg bare satt hjemme aleine, i Rimi-leiligheten min, da.

For det her var jo også før jeg fikk meg internett, da.

Så jeg hadde bare noen litt kjedelige bøker, (må man vel si), å lese i, da.

Så jeg svarte vel ikke noe, da Liv fra Rimi Karlsrud beskyldte meg, for å jobbe gratis, da.

For jeg visste ikke at hu var i LO, (eller hva hu var).

Men det passa seg bare sånn da, etter kneoperasjonen.

For jeg tenkte på karrieren min, da.

Men jeg hadde ikke forestilt meg at det skulle bli spredd, at jeg jobba noen vakter, i kassa, på Rimi Bjørndal, mens jeg fortsatt var sykmeldt.

Så hvordan hu Liv, fra Rimi Karlsrud, visste om det her, det veit jeg ikke.

Men jeg tenkte altså ikke så langt, som på det, at noen i Rimi, ville se negativt på dette.

For jeg ville bare hjelpe butikken jeg jobba i, til å gå bra, da.

Og jeg regna med det var greit, at jeg satt litt i kassa, selv om jeg var sjukmeldt.

For jeg var jo sykmeldt, for å ikke belaste kneet, da.

Og det gjorde jeg jo ikke, hvis jeg satt i kassa, da.

Så derfor regna jeg med at det ikke var noen 'big deal' liksom, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Her var det første stedet som søstera mi, Pia, bodde i Oslo. I et kollektiv, med 'blackiser', fra Røyken. (Dette var ikke i Dops gate, som jeg trodde)

PS.

Jeg flytta til Oslo, i august 1989.

Og søstera mi, gikk to trinn under meg.

(Siden hu gikk sammen med de som er født i 1972, på skolen, enda hu var født i, (slutten av desember), 1971).

Men men.

Så det må ha vært, sommeren/høsten, i 1991, at søstera mi, Pia, flytta inn til Oslo.

(Rundt på samme tiden, at jeg flytta til Ungbo, på Ellingsrudåsen, etter å ha leid hos Jorås, på Abildsø, et år, og av den tidligere stefaren min, Arne Thomassen, et år, på Furuset).

Jeg gikk 2. året på NHI, (som da hadde flyttet til Helsfyr).

Pia hadde ikke fått artium.

(Jeg skjønte at det var noe krøll, mellom henne og bestemor Ågot, i 'Ågot-huset', for Ågot klagde en gang til meg, en gang i 1990 tror jeg, (som jeg var på helgebesøk), på at hu ikke orka mer av Pia, på grunn av all flyinga hennes.

Noe sånt.

Så Pia har vel aldri fått artium, enda hu gikk tre år på allmenn.

(Først på Sande VGS., og så på Drammen gym vel).

Så Pia begynte ikke å studere i Oslo.

Hu jobba i perioder, som vikar, på Tussebo barnehage, (i Oslo Vest), sånn som jeg husker det.

Jeg og Axel var med Pia til barnehagen hun jobbet i en gang.

(En søndag, må det vel ha vært).

Ved Gaustad vel.

Og grunnen til det var, at Pia også bodde i den barnehagen.

(Ihvertfall i en periode på noen måneder, mener jeg.

Pia fortalte også en gang, da hu bodde hos meg, da jeg leide av Ungbo, i Skansen Terrasse 23, på Ellingrudåsen.

(Dette var et par år seinere, på 90-tallet).

At han som eide barnehagen, som hu jobbet i, det var han med lapp over øyet, i Fremskrittspartiet.

(Henning Holstad vel).

Som også eiet Tiny budbiler, ifølge søstera mi.

Fortalte hu mens vi så på TV, var det vel, og det dukka opp noe om han FRP-politikeren, i nyhetene, var det kanskje.

Noe sånt.

Men men).

PS 2

Så det bokollektivet i Arups gate, gikk nok ikke så bra.

(Siden søstera mi måtte flytte inn, i barnehagen, hvor hu jobba).

Søstera mi lånte også 500 kroner av meg, like etter at hu flytta til Oslo, var det vel.

Jeg var student, så dette var litt penger for meg.

Men jeg sa til søstera mi, at hvis hu ville spare de pengene.

Så kunne hu heller vaske, for meg, når det var min tur, til å vaske, i Ungbo-bofellesskapet, som jeg bodde i.

Og det ønsket heller Pia å gjøre.

Så hver femte søndag, høsten 1991, (var det vel), så dukka søstera mi opp, i bofellesskapet, i Skansen Terrasse 23, og vaska gulvene.

(Selv om vel ei av de som bodde der, begynte å bable om at hu måtte vaske bra, eller noe.

Men jeg fikk ikke noen direkte klager, så det er mulig at hu vaska ordentlig.

Det er mulig.

Men men).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 3.

Hvem søstra mi bodde sammen med i Arups gate?

Dette var såkalte 'blackiser', så jeg var litt skeptisk til dem.

Og jeg visste ikke hvem alle disse var.

Men det var vel ihvertfall hu Monica Lyngstad, fra Røyken, (hvis jeg ikke tar helt feil).

Og en gutt som het Glenn, (med lyst hår vel).

Og han hadde visst brukt så mye penger, husker jeg, at han solgte platesamlinga si vel, til antikvariater, (ifølge Monica Lyngstad, mener jeg det var, som sa det her).

For å kjøpe dop, eller noe, tror jeg.

Og det var nok han, som søstera mi Pia, 'slavedrivde', oppover gågate-delen, av Karl Johans gate, i januar 1992.

Da jeg var med bursdagen til Magne Winnem ut på byen, i retning Tut og Kjør, i Kirkegata vel, og møtte søstera mi, Pia, og han Glenn da, som bar på et slags brett, eller noe, som det lå en god del mynter oppi, som han hadde tigget, av de forskjellige forbipasserende, i Karl Johans gate da, (hvis jeg forstod det riktig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 4.

Dette skoleåret, som søstera mi bodde her, så jobba jeg også på OBS Triaden, ved siden av studier, så jeg var ganske opptatt.

Men jeg var og besøkte søstera mi, kanskje en gang, annenhver måned, eller noe.

Hu kom jo også en del opp på besøk hos meg, på Ellingsrudåsen.

Også siden at broren vår, Axel og dem, bodde på Furuset, like ved.

Søstera mi fortalte meg, at hu hadde et triks.

Hvis hu var blakk og sulten.

Og det var å dukke opp, på besøk, hos broren min Axel og dem, like før middagstid.

For da ville hu bli tilbudt middag da, hadde hu funnet ut.

Så Pia er litt sleip.

Og kanskje littegrann, som ei gatejente.

Noe sånt.

For jeg og Pia var nesten som gatebarn, da vi bodde hos mora vår, i Jegersborggate, i Larvik.

Jeg fra 1978 til 79.

Og Pia, i et eller to år til.

For mora vår, Karen, hu ville alltid, (eller ihvertfall ofte), jage oss ut av huset.

Og da ble det til at vi sykla rundt i Larvik sentrum, og leita etter tomflasker og småpenger, en del.

Men men.

Og Pia bodde jo fire år lengre, hos mora mi.

Så hu ble kanskje mer 'gatebarn', enn meg.

Som jo ble del av 'tanke-smia Ågot-huset', hvor jeg leste Aftenposten og Drammens Tidende hver dag, og kanskje lærte meg å være sivilisert da.

Mens de fire ekstra årene, hos mora mi, kanskje ble for mye for Pia.

Hvem vet.

Men men.

Mer da.

Jo, en gang, som jeg besøkte søstera mi, i det her anarkist-kollektivet, eller bohem-kollektivet, (eller hva man skal kalle det).

Så banka jeg på døra da.

Og ut kom søstera mi.

Også forsvant hu.

Like fort som hu hadde dukka opp.

Også ble hu borte, i 10-15 minutter, kanskje.

Og så kom hu tilbake.

Og slapp meg inn.

Uten noe 'forklarings'.

Så der kunne man se det, at oppførsel, det er et fremmedord, (mer eller mindre ihvertfall), for søstera mi, (kan man kanskje si).

Hva var det dem dreiv med da, som jeg ikke skulle se?

Bare skulle søstera mi fornærme meg?

Dreiv dem å brukte noe dop, som hu ikke ville, at jeg skulle se?

Hadde dem noe sex-orgie?

Hva vet jeg.

Søstera mi fortalte det, at alle i det kollektivet, de kjøpte så mye godteri ofte, fordi når man røyka hasj, så ble man godtesjuk.

Men men.

Jeg husker også at søstera mi hadde noe jeg kalte 'hippie-gardiner', i stua, i det bofelleskapet.

Noen helt svarte gardiner av noe slag.

(Dette var vel en gang mora mi var innom, tror jeg).

Var dette noe hekse-greier?

Hvem vet.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Det værste min fetter Ove Olsen, fra Son, har gjort, er visst å ha hatt et bilde av seg selv, med tunga ut av munnen som en hund, på veggen

PS.

Ove jobber nå som trikkesjåfør, leste jeg på Facebook vel.

Han gikk på lærerhøgskolen, i Kristiansand, rundt år 2001 vel.

Så i bryllupet til fetteren vår Tommy Olsen, (fra Berger), i Fredrikstad, sommeren 2002, så hadde han med seg ei samboer-dame, fra Kristiansand.

Men han var litt flau over at hu også het Lene, som hu døve kusina vår, (dvs. Tommys søster).

Hu Lene fra Kristiansand, hadde visst gått bort til han, på en pub, i Kristiansand, og spurt han om han kunne ta henne med til Oslo.

(For hun ville visst bort fra Kristiansand da).

Noe sånt.

Så inviterte Ove meg ned til dem, i Gamlebyen, på middag, en gang i 2002 eller 2003 da.

For å se på Rosenborg i Champions League.

Ove dro meg med inn på kjøkkenet, for å se på kyllingfiletene, som lå i en marinade.

Så lagde han maten.

Så kritiserte han at jeg hadde på meg skjorte og ikke trøye.

Også brølte han fælt, hver gang Rosenborg scorte.

Også ringte han og tiska med faren sin, (Runar Mogan Olsen aka. Pruppen, opprinnelig fra Berger og nå tannlege i Ås), hele kvelden.

Mer da.

Jo, så hadde han noen bilder da, som en kamerat av han hadde tatt, (som han hadde forstørra ganske kraftig, var det vel, og hengt opp på veggen da).

Blant annet et hvor han hadde tunga si ut av munnen som en hund, hvis jeg husker riktig.

Så det var nesten som et mareritt, å besøke han, (husker jeg at jeg syntes).

Han var skikkelig harry og rølpete.

Likevel hadde han alltid dame.

(Som f.eks. hun Lene, som ikke sa så mye, untatt at hun sa, at 'jeg går og tar en dusj og legger meg jeg', eller noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på).

Men men, det fantes vel en 'forklarings'.

Hvem vet.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Her er mer om dette:



PS 3.

Ove var også over til USA seinere, og da tok han visst med hele familien omtrent, hvis jeg husker riktig, (med faren 'Pruppen', og det hele), og besøkte den vertsfamilien, han hadde bodd hos, da han var på High School, på begynnelsen av 90-tallet, da han vel gikk på videregående i Norge, et av de siste årene der, i Vestby, sikkert.

Jeg tror det må ha vært da han studerte et eller annet i Australia, i 1997, står det vel, at han tulla med hu filipinske dama.

(Som det står om i avstemninga).

Hvis ikke det var i USA det og.

Hvem vet.

Men men.

Også tror jeg at han dro til en by, da han var på High School i USA, og lå på en skyskraper og røyka marijuana, (som del av studieoppholdet, eller noe, reiste han til en storby, i Canada, tror jeg muligens at det var).

Noe sånt.

Ove har også vært Norgesmester i amerikansk fotball, med Kolbotn Kojacs, var det vel.

Og han ble skadet i USA, for noen hadde takla han hardt i ryggen, under en pause i en kamp, mens han stod med ryggen til.

(Så man skjønner at Ove er mye kraftigere enn meg, siden han har vært i USA og spilt amerikansk fotball, og er Norgesmester i sporten).

Ove er også Norgesmester i aerobic, av en eller annen grunn.

(Han var ihvertfall med i mesterskapet).

Så han har hatt en mer priviligert oppvekst, enn meg, vil jeg si.

Siden jeg ble utstøtt, og måtte bo alene, mens Ove har hatt en rik far, som er tannlege og forretningsmann i Ås.

Men han faren til Ove, Runar aka. Pruppen, han er ganske streng.

Og unga hans var nervøse, da de var små, (og på besøk hos farmora mi på Sand), husker jeg at faren min sa en gang.

Så jeg vet ikke hvor misunnelig jeg er på Ove, selv om han vokste opp hos to foreldre, og ikke var utstøtt.

For han faren hans Runar, er skikkelig kontrollerende da.

En gang, etter militæret, (dvs. Geværkompaniet Terningmoen/Oppland Regiment), så ville faren min og Runar, at jeg skulle flytte inn hos Runar og dem i Son, og lage et dataprogram, et tannlege-program, uten betaling, før det eventuelt ble solgt.

Det takka jeg nei takk til.

Da ville jeg heller jobbe i butikk, og være selvstending gitt.

Det ville blitt som om jeg var unge igjen, og det var jeg ikke så særlig klar for, hvis jeg skal være ærlig.

Da klarte jeg meg heller selv i Oslo, (og hadde heller en treg karriære i Rimi), enn å være avhengig av han onkelen min Runar, (som ble kalt 'Pruppen' tradisjonelt), og som en gang prumpa, (sa han ihvertfall), ved julemiddagbordet på Sand, på begynnelsen av 80-tallet.

Men den prompen var en 'smyger', så den måtte han avertere, og forklare at han hadde prompa, (da jeg spurte han hvorfor han hadde reist seg fra julemiddagbordet, og stod borte i hjørnet av stua, som en raring, under julemiddagen).

Så det er mulig at den fiseringen hans ikke var helt stram.

Så jeg ville ikke sett helt bort fra det, at grunnen til at han hadde råd til flysertifikat osv., da han var student i Oslo, var at han solgte rompa si, til noen velstående rikinger.

Hvem vet.

Det kom ihvertfall ikke noen lyd når han prompa.

Hvem vet.

Jeg er ikke noe ekspert på sånt, men det hørtes litt rart ut, syntes jeg.

Så sånn er det.

Bare noe jeg kom på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Trodde typen til Heidi var Ove

Nå kom jeg på den gangen, som ble invitert, til fetteren min Ove, som bodde i farens leilighet, på Galgeberg, var det vel.

Og da, så hadde jeg ikke sett Ove, på så mange år.

Så da jeg ringte på døra, og typen til kusina mi Heidi, (som jeg aldri hadde møtt før), åpna døra, så sa jeg 'hei Ove'.

For jeg trodde det måtte være Ove.

For jeg hadde ikke sett Ove på kjempemange år, siden før jeg var i militæret osv.

Eller like etterpå.

Det virka ihvertfall som en evighet.

Så jeg trodde den nåværende ektemannen til Heidi, Steinar vel, (som kjører drosje i Moss), måtte være Ove, siden det var så lenge siden jeg hadde sett Ove, og det var Steinar som åpna døra, enda det var onkel Runar, faren til Ove og Heidi, sin leilighet.

Enda Ove og Steinar ser helt forskjellige ut.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

Så det er en rar verden, når slektninger du ikke har hatt så bra kontakt med, pga. familieproblemer osv., plutselig tar kontakt igjen, etter mange år.

Så sånn er nok det.

Mvh.

Erik Ribsskog

Mer om kusina mi Heidi. (In Norwegian).

Nå kikka jeg på Facebook, og da dukka det opp bilder, fra kusina mi Heidi sin Facebook-side.

Og da kom jeg på, at jeg skreiv jo til henne, om den gangen jeg besøkte henne og broren hennes, fetter Ove, i leiligheten til faren deres, Runar, som de vel bodde sammen i, i Gamlebyen, rundt 1997, eller noe, kanskje:

http://johncons-mirror.blogspot.com/2009/01/heisann-heidi-3.html

En gang jeg besøkte dem i Gamlebyen.

Så var Heidi litt full kanskje, og dansa ganske heftig pardans, med broren sin, Ove.

Hun sa også flere ganger, om seg selv, at hun var en 'bimbo'.

Og hun begynte også å mobbe meg, fordi jeg oppførte meg ganske stille, antagelig.

Jeg ble litt sjokka av den her oppførselen deres.

At de dansa så kraftfullt, som et forelska par, vil jeg si, til Gypsy Kings.

Og at Heidi flere ganger, sa, men hun oppførte seg sånn kokett da, eller noe, som Marylin Monroe omtrent, og gliste og sa om seg selv, at hun var en bimbo.

Og hun begynte også å mobbe meg.

Og spurte om jeg hadde hatt noen venninner noen gang.

Jeg begynte å tenke på, om jeg hadde hatt noen damer som venner.

Og det vil jeg si, at jeg hadde, første året jeg bodde i Oslo.

Da var det ei jente, som bodde på Grønland, som het Lill, fra Svelvik.

Med mørkt, oppsatt hår, som bodde oppe på Ebbestad, eller noe.

Et av de byggefeltene i Svelvik da, ikke nede i byen.

Og hun var venninne av søstra mi og Cecilie Hyde.

Og de hadde bodd hos meg, det siste halve året, som jeg bodde på Bergeråsen.

Selv om Cecilie også var hos bestemora si i Svelvik, hvor hun egentlig bodde.

Men de var veldig mye hos meg da.

Men Pia, søstra mi, forklarte ikke hvorfor hu ikke ville bo hos Haldis og faren og Christell lengre.

Og jeg, jeg synes det var ensomt å bo aleine i Leirfaret, så jeg sa det var greit.

Det var vel faren min som bestemte til slutt uansett, siden det var hans leilighet.

Han som eide leiligheten, selv om han bare var der i 5 minutter, eller noe, hver dag, om morgenene mandag til fredag.

Og seinere så slutta han vel å være der i det hele tatt.

Noe sånt.

Men men.

Så da ble jeg vant til å ha sånne litt festegale ungjenter, i 17-18 årsalderen rundt meg, omtrent døgnet rundt.

Noen ganger så skulle dem absolutt ligge i vannsenga, sammen med meg.

Og da lå jeg på den ene sida, Cecilie i midten, og søstra mi på den andre sida da.

Men vi lå ikke nakne, eller noe, da.

Men en gang så husker jeg, at jeg og Cecilie, vi begynte å nesten rote i søvne.

Så det husker jeg fra halvsøvne, at vi dreiv og tulla litt, med klær på, i den senga der.

At vi holdt på litt i søvne, men vi hadde jo klær på, så det skjedde egentlig ikke noe.

Men jeg var ikke vant til å ha dame og sånn, så jeg husker jeg syntes at det var nesten som sex, fordi det var liksom som at vi prøvde å ha sex, med klær på, i søvne da.

Jeg var ihvertfall i søvne, og det tror jeg Cecilie var og.

Så det var litt rart.

Men jeg vet ikke hvorfor dem skulle være i senga mi og, men jeg sa det var greit, siden hun Cecilie lå i midten da.

Pia hadde bare min gamle seng, en enkeltseng, på mitt gamle rom, hvor frysern til Haldis vel også stod.

Med noe umerka kjøtt oppi osv.

Så det var vel ikke så hyggelig for dem, å ligge i den lille senga.

Det var ikke plass til to der, vil jeg si.

Jeg og hun Nina Monsen lå der, en måneds tid før søstra mi flytta inn.

Men vi lå mer oppå hverandre, enn ved siden av hverandre, vil jeg si.

Så sånn var det.

(Nå tar jeg med om alt her, siden det er liksom litt av poenget med bloggen, å prøve å finne ut hva som har foregått, siden jeg ikke får rettighetene mine osv.

Så da får jeg unnskylde hvis det blir litt grisete osv., men det er ikke egentlig meningen, å skrive det grisete, men det er fordi jeg prøver å forklare ganske nøye hva som har foregått, så da får det bare bli at jeg tar med om sånne ting og).

Så sånn er det.

Så søstra mi, Pia, hun lå altså oppi samme senga som jeg og hun Nina Monsen dreiv og tulla i.

Jeg veit ikke om hun visste det.

Men men.

Jeg veit ikke om hun bytta sengetøy heller, men man kan ikke vite alt.

Men men.

Og jeg hadde så mye å gjøre det skoleåret der, med skole i Drammen, som var nesten en time med bussen hver vei, jobb i Drammen, russetid, kjøretimer, osv, osv.

Så jeg bare sa det var greit at dem bodde der.

Og jeg sa det var greit at dem også sov i den store vannsenga, på det gamle rommet til fattern.

Som han aldri brukte, og som jeg tok over, fra jeg var 11 år omtrent.

For jeg flytta skrivebords-plata, som stod der frysern til Haldis seinere ble plassert, fra det første rommet mitt, og inn på rommet til faren min, så jeg regna egentlig begge de rommene som mine, siden jeg bodde aleine i det huset.

Men en gang fikk jeg kjeft av Haldis.

Hun var der en av de veldig få gangene, hun og faren min.

Så dreiv jeg og fettern min Tommy, og leika inne på rommet til faren min.

Noe sånn skyte-greier og sånn.

Jeg var vel 11 år, eller noe.

Og vi skulle liksom skyte hverandre og ligge i dekning og sånn da.

Det høres litt barnslig ut, men det var ikke så mye å finne på, på 80-tallet, så man måtte bare prøve å finne på noe.

Og da sa faren min noe greier, så da gikk jeg inn på det rommet, hvor jeg sov om natta da, som vannsenga stod på.

Og da smelte jeg med døra, for jeg var forbanna på grunn av noe.

Og da sa Haldis, at det var feil, av meg, som 11-åring, for hun hadde skjønt det hvis jeg hadde smelt med døra, til mitt eget rom.

Men jeg hadde jo da egentlig tatt over rommet til faren min.

Og jeg og Tommy leika jo der.

Og Haldis viste jo veldig godt, at faren min bodde nede hos henne.

Haldis var kanskje i huset i Leirfaret, maks en gang i året, eller noe, og da kanskje bare i et minutt, i fylla, eller noe, for å klage på meg, med noe.

Så sånn var det.

Så Haldis har nok litt problemer med tankegangen sin, for jeg vil si at begge de rommene var mine.

Siden jeg sov på det største soverommet, gjorde lekser der, og hadde tinga mine og datamaskinen min der.

Så sånn var det.

Og plakater og sånn da.

Men men.

Men jeg behandla hun Lill fra Svelvik, sånn som jeg behandla hun Cecilie.

Jeg behandla hun Cecilie omtrent som søstra mi omtrent, siden begge bodde hos meg.

Jeg prøvde ikke å sjekke henne opp, og sånn, men lot dem være i fred.

Og lot dem rappe deo av meg, og sånn, som dem gjorde, dem rappa Boss-deo, som jeg hadde kjøpt på danskebåten, da jeg og Magne Winnem, var i Danmark, det skoleåret da, sammen med noen andre folk fra Røyken og Drammen.

Og da sa Magne at han var Boss, så han kjøpte Boss.

Så tenkte jeg, at da fikk jeg være Boss jeg og, så da kjøpte jeg sånn svart Boss-deo, og ikke Lagerfeldt, som jeg husker var populær blant de mest sossete folka i klassen, fra Sande, hvor jeg gikk på skole året før.

Så sånn var det.

Men men.

Og hun Lill, fra Svelvik, hun kjente jeg gjennom søstra mi og Cecilie.

Og hun hadde også gått i parallellklassen min, på Svelvik ungdomsskole og Sande Videregående.

Og jeg hadde sett henne, på Fremad en gang.

Et 'lokale' i Selvik, mellom Berger og Sande.

Hvor stesøstra mi, Christell, hadde lokka meg med, noen ganger, det skoleåret, for så å forsvinne, da vi kom dit.

Hm.

Men da dansa jeg en gang, på dansegulvet der, og da kræsja jeg med hun Lill da.

Og seinere så fortalte hun meg, da begge vi bodde i Oslo, at det favoritt sjekketrikset hennes, å kræsje inni folk hun prøvde å bli kjent med.

Så selv om jeg var upopulær, da jeg bodde på Bergeråsen.

Siden jeg ble mobba osv.

Så begynte jeg å få litt draget på damene, det siste et eller to årene, som jeg bodde der.

Etter at jeg kom i puberteten osv., som jeg var veldig treig å komme i.

Men da jeg endelig kom i puberteten jeg og, som 17 åring da, treig som jeg var.

Da, som 18-åring, så husker jeg ihvertfall, at hun Lill, hun kræsja inni meg, på Fremad der.

Så da prøvde nok hun å sjekke opp meg, eller bli kjent med meg da.

Så det var ikke sånn, at alle syntes jeg var en nerd og mobbeoffer, hele tiden, mens jeg bodde på Bergeråsen.

Jeg begynte å få litt drag på damene, fra jeg var 18 ca.

I Brighton, og på danskebåten og på Fremad og Samhold og med hun Nina Monsen og sånn da.

Og det husker jeg at jeg syntes var veldig artig, for jeg hadde vært så upopulær, i klassen, på ungdomsskolen, så det var nok stunder, når jeg tenkte, at jeg kom til å bli upopulær, og aldri få meg noe dame, eller noe, resten av livet.

Men det snudde altså litt, da jeg ble sånn 17-18.

Det siste året jeg bodde på Bergeråsen, må jeg nesten si at jeg var ganske populær blant damene.

Da var det nesten sånn, at jeg ikke kunne gå ut en helg, uten å begynne å rote med en eller annen dame.

Enten det var på Fremad, Samhold, danskebåten eller på russefester i Oslo osv., på Rockefeller, hvor jeg også traff en dame, selv om hun kanskje ikke var så fin, men det var ihvertfall en dame, det husker jeg.

Det var det døgnet jeg skulle få ølkork i russelua, så jeg skulle drikke en kasse øl.

Og jeg hadde 8 øl igjen, til dagen etter.

Men da var jeg så fyllesyk, så jeg må innrømme, at det stoppå vel på 18-20 øl, eller noe.

Så sånn var det.

Men men.

Men da skulle kusina mi Heidi, ha det til, at jeg var mer eller mindre homo da, siden jeg hadde behandla hu Lill, omtrent som om hun var søstra mi da, eller som om hun var ei venninne av søstra mi, og bekjent fra Svelvik da, som var nesten som et sted med Berger.

Alle i Berger viste hvem folka i Svelvik var, for alle fra Berger måtte gå på Svelvik Ungdomsskole da.

Og folk fra Berger festa i Svelvik, på samfunnshuset der, natt til 17. mai og også under Svelvikdagene, og ellers.

Så sånn var det.

Så da behandla jeg hun Lill, omtrent som om hun var søstra mi, eller ei venninne da, for å bruke det ordet, da jeg var sånn 19 år da.

For hun var liksom i gjengen til søstra mi og venninnene hennes da.

Så da ble det litt sånn spesielt med de damene, som søstra mi kjente.

Og damer fra Berger og Svelvik generelt.

Jeg oppførte meg nok mer rolig ovenfor dem, enn damer jeg traff på diskoteker i Oslo for eksempel, som jeg aldri hadde sett før.

Så da svarte jeg til Heidi da, at jeg hadde liksom kjent ei dame som var som ei venninne da, for å bruke det ordet.

Siden jeg ikke kjente så mange folk i Oslo, så syntes jeg det var greit å henge med henne, og venninna hennes, Pia, som var adopert fra Korea.

Og behandle dem som venner, istedet for å prøve å sjekke dem hele tida.

Selv om jeg prøvde å sjekke hun Pia fra Korea, en gang, husker jeg, i fylla.

Men men.

Men da var det hun som begynte å flørte da, så hun var litt 'luremus', husker jeg at jeg syntes.

Men men.

For da kjente jeg ikke så mange i Oslo, så jeg ville heller ha de damene som venner da.

For da kunne jeg dra å besøke de da.

Og de hadde sånn alternativ musikksmak osv., og hørte på the Cure og Clash og Morrisey og the Smiths osv.

Så jeg dro innom dem noen ganger, for å høre på noe kul musikk, og var med på fester der noen ganger og sånn da.

Så jeg kjente dem som Svelvik-folk da, som bodde i Oslo.

Og ikke som damer da, mer som Svelvik-folk, og venninner av søstra mi og Cecilie da.

Men da mente hun kusina mi Heidi, at da var jeg homo da, siden jeg hadde kjent noen damer mer som venner, enn som damer jeg prøvde å sjekke opp da.

Da jeg var sånn 19-20 år, det første året jeg bodde i Oslo.

Så da husker jeg, at jeg ikke likte hu kusina mi Heidi så bra lenger.

Jeg syntes hun var litt spydig og uhøflig.

Og det kom jeg på nå, da jeg så på noen bilder som hun hadde lasta opp, fra Australia osv., siden hun er på sånn jorden rundt reise, med han karen hun er gift med, Steinar, drosjesjåfør fra Moss.

Så det er kanskje litt rart at drosjesjåfører kan dra på et års jorden rundt reise, kan man kanskje tro.

Men han har vel fått permisjon fra drosjefirmaet i Moss da.

Det får man regne med.

Men jeg bare kom på om det her nå, så da tenkte jeg at jeg kunne jo skrive om det på bloggen, mens jeg huska det.

Så sånn er det.

Så hun kusina mi, hu har forandra seg, i forhold til sånn jeg huska hun var, på 80-tallet, da vi var mye hos farmora vår, på Sand.

Siden jeg bodde på Berger, like ved, og familien hennes, fra Vestby og seinere Son, de var også mye hos Ågot, på Sand, siden mora i familien, Inger, fra Galleberg, tror jeg, i Sande, hun er Jehovas Vitner.

Så Ågot måtte stelle istand mye til jul osv.

Og noen ganger, så måtte Ågot dra til Son, og hjelpe Inger i huset.

Så Ågot var nesten som en slave noen ganger, kunne det kanskje virke som.

Hun var veldig flink til husarbeid, og holdt huset på Sand strøkent alltid.

Så hun brukte mye tid og krefter på husarbeid og baking av brød og å lage mange slag julekaker og julemat og lefser og kransekaker og sju slag, og alt mulig da.

Også måtte hun hjelpe Inger og Runar, i tillegg da.

Så hun hadde nok nok å gjøre.

Så noen ganger, så måtte Ågot på vilehjem, eller hva det heter igjen, og noen ganger på høyfjellshotell.

Aleine.

Og en gang dro hun til Syden aleine, husker jeg, og da var Øivind, farfaren min, igjen på Sand.

Så de var nok ikke så nærme og sånn, så det var nok en del problemer der, som også Ågot sa, da Øivind døde, at han hadde ikke vært noe snill mot henne, som hun sa.

Så sånn var det.

Ågot var på sånn hvilehjem, for husmødre, på 70-tallet, husker jeg de fortalte.

Men jeg husker ikke hva det heter igjen.

Det var et spesielt navn.

Men Ågot var også på høyfjellshotell og sånn.

En gang sammen med Pia, tror jeg, om sommeren.

Så det var ikke så dyrt da.

På sånne skisteder og sånn.

Men men.

Men Heidi var vel ganske grei og sånn, som kusine, på 70 og 80-tallet, mener jeg å huske.

Hun var ikke sånn som Christell f.eks., at hun var litt sånn bortskjemt og var noe slags primadonna nesten.

Neida, Heidi var mer sånn jordnær og sånn vel.

Hun var kanskje litt kuet, av broren sin Ove.

Og faren hennes, Runar, han kunne være ganske streng og sinna, husker jeg.

Faren min sa også det, at ungene til Runar, dem var så nervøse.

Og det var nok fordi Runar var så streng.

Så farmora mi, Ågot, hun var nok greiere mot meg, enn mot dem.

Hvis det var noe mat, som jeg ikke spiste, for jeg var ganske bortskjemt.

Så sa hu bare, at vi gir det til ungene til Runar.

Så jeg ble nok ganske snobbete, av å være hos Ågot hver dag, og ganske bortskjemt.

For der var det så reint og ordentlig.

Og Ågot lagde middag til meg hver dag.

Og jeg husker jeg reagerte, da Heidi brukte håndkleet, på kjøkkenet, til å tørke seg rundt kjeften med.

For det skulle bare brukes til å tørke henna med.

Og da holdt bestemor Ågot med meg.

Så da fikk Heidi kjeft, hvis ikke det var Ove, for å tørke seg meg håndkleet som hang på kjøkkenet rundt kjeften da.

For jeg var ganske vant til at ting var siviliserte og sånn da.

Mens jeg tror nok de ungene til Runar, som Ove og Heide osv.

De var nok litt mer kuet og sånn.

Runar oppførte seg nok mer som en streng sjef, vil jeg si, mot dem da.

Ihvertfall mot Ove og Heidi, som jeg kjente best, siden dem var eldst da.

Jeg var jo et par år eldre enn Ove, og fire-fem år eldre enn Heidi, ser jeg på Facebook-sida hennes nå.

Men da vi vokste opp, så var det liksom jeg og søstra mi, vi var Erik og Pia, ungene til faren min Arne Mogan Olsen.

Så har faren min to brødre.

Håkon som var gift med Tone, og de bodde på Bergeråsen, og de hadde to barn, Lene og Tommy.

Også var det Ove og Heidi.

Så det var Erik og Pia, Ove og Heidi og Lene og Tommy.

Og faren min, og brødrene hans, dem var ganske mye og grilla og sånn sammen, og var mye i huset til Ågot og Øivind på Sand da, i ferier osv.

Så derfor var jeg og søstra mi, vi var ofte i kontakt med Ove og Heidi, og Lene og Tommy, under oppveksten, selv og jeg søstra mi bodde hos mora vår i Larvik.

For de gangene vi var hos faren vår, så var vi nesten alltid i huset til Ågot, og bodde der.

Og da var jo det i ferier.

Og da kom Lene og Tommy dit ofte, siden de bodde på Bergeråsen like ved.

Og Runar og dem, dem var veldig ofte hos Ågot og Øivind i ferier osv.

Kanskje siden Inger var i Jehovas Vitner.

Så vi var nesten som en søskengjeng noen ganger, jeg og søstra mi og Lene og Tommy og Ove og Heidi.

Vi leika veldig mye, i og utafor huset til Ågot og Øivind da.

Det var nesten som at vi bodde der og.

Vi kunne oppføre oss der, som om det var hjemme da.

For Ågot, og også Øivind vel, de tålte mye fra oss barnebarna.

Vi var som hjemme der omtrent.

Og Ågot var nesten som en reservemor, vil jeg si, veldig flink med oss barnebarna.

Hun var mer som mora mi nesten, enn moren min, Karen Ribsskog var, vil jeg si.

Men men.

Så vil var en gjeng omtrent vi søskenbarna.

Og jeg var nesten som en sjef da, eller leder, siden jeg var eldst.

Så vi spilte fotball og hadde en sånn klubb som het Olsenbanden osv., som jeg fant på, siden vi het Olsen osv.

Men men.

Og jeg synes det var artig å leike med Ove og Heidi og Tommy osv.

For søstra mi, hun var ofte litt mutt.

Og ikke så artig å leike med alltid.

Men Ove og Tommy kunne jo spille fotball og sånn.

Og Heidi var kanskje også med noen ganger.

Og hun var mer sånn munter da, enn søstra mi kanskje, noen ganger.

Men men.

Så hun var kanskje enklere å omgås.

Men det var da vi var unger og sånn da, og var i huset til Ågot.

Men etterhvert, så var jeg mest på Bergeråsen, når jeg begynte å vokse opp osv.

Så den siste halvdelen av 80-tallet, og den første halvdelen av 90-tallet, da så jeg nok ikke hun Heidi så ofte nei.

Omtrent aldri omtrent.

Så jeg fikk litt sjokk, da jeg så hvordan hun var, den gangen på 90-tallet.

Om det var i 96 kanskje, i Gamlebyen der.

Da hun dansa sånn skikkelig avansert pardans, omtrent, det så nesten ut som om det kunne ha vært noe konkurransedansing, eller noe, med broren sin Ove, til Gypsy Kings, husker jeg.

De begynte pluteselig å ha noe danse-show, mens vi satt og prata og drakk da.

Men men.

Og så forklarte hu flere ganger, at hu var en 'bimbo' da, som hu sa.

Og så skulle hu Heidi søren meg ha det til, at jeg var homo og, siden jeg hadde kjent noen jenter fra Svelvik, som jeg behandla mer som venner av søstra mi og damer fra Svelvik da, nabostedet, (alle på Berger og Svelvik, de vet hvem hverandre er omtrent), enn som sjekkeobjekter eller horer da, og da var jeg altså homo da, skjønte jeg på Heidi.

Så det var litt sårende, husker jeg, å se på hvordan hun Heidi oppførte seg, på den festen, eller sammenkomsten da, hjemme hos Ove og Heidi, i Gamlebyen da, rundt 1996 da.

Så det var litt sørgelig, husker jeg.

Så man kan lure på hva som foregikk med hun Heidi fra midten av 80-tallet til midten av 90-tallet.

Men jeg hadde som sagt ikke så mye med familien min å gjøre på den tida her.

For faren min lot meg jo bo aleine på Bergeråsen, og han solgte jo det huset, i 1989.

Og farmora mi, på Sand, hu ble jo mer og mer senil.

Og det gjorde meg litt deppa, når hu kalte meg for Runar, for eksempel, og sånne ting da.

Så jeg var ikke så ofte der lenger heller.

Så da mista jeg jo kontakten med den sida av familien da.

Så jeg veit ikke helt hva som foregikk, med hu kusina mi Heidi, på de åra, siden hu blei så uhøflig og så lite ordentlig, (eller bimbo-aktig som hun kalte det selv), eller hva man skal kalle det, som hun vel blei.

Men det kan man kanskje lure på.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Søstra mi flytta til Oslo. (In Norwegian).

Søstra mi har bodd mange steder.

Jeg tror jeg husker de fleste.

Det var på 70-tallet:

Bergeråsen, i Vestfold.

Vestmarka i Larvik.

Storgata, Østre Halsen, Larvik.

Brunlandnes, Larvik.

Mellomhagen, Østre Halsen, Larvik.

Jegersborggate, Larvik.

80-tallet:

Stenseth Terrasse, Solbergelva, Drammen.

Jegersborggate, Larvik.

Tagtvedt, Larvik. (Hos muttern).

Havnehagen, Bergeråsen, Svelvik. (Hos fattern og Haldis).

Leirfaret, Bergeråsen, Svelvik. (Hos meg, i 89).

Sand, Svelvik. (Hos farmora vår, Ågot, fra 89 til 91 da, når hu var ferdig på VGS).

90 tallet:

Gamlebyen, Oslo. (Pia bodde i bokollektiv, sammen med en gjeng fra Røyken. Jeg bodde da på Ellingsrudåsen, tre kvarter eller noe derfra, med t-bane og buss, var det vel. Så jeg hang ikke så mye sammen med henne, jeg hadde jobb og høyskole, NHI.

Og når jeg dro dit, så ble jeg ofte stående i gangen, i 10-15 minutter, før de slapp meg inn.

Så hva de dreiv med der da, det veit ikke jeg).

Christies Gate, Øvre Grunerløkka, Oslo. (Bokolletktiv, sammen med Monica og Siw, fra Røyken).

De jentene pleide å gå på Jollys, hele tida, de hadde en tegning, hvor de tre gikk på byen, så stod det skilt til Jollys.

Jollys var et sted, hvor det nesten ikke var noen norske.

Det var nesten bare afrikanere, og gjerne av den litt tøffe typen.

Jollys lå i Storgata, ikke så langt fra Gunerius og Sentrum Scene osv.

Så sånn var det.

Ellingsrudåsen, Oslo. (Søstra mi flytta opp til meg, sommeren 93, fordi Monica og Siw flytta tilbake til Røyken, så da hadde ikke søstra mi noe sted å bo.

Så lot jeg henne flytte inn på rommet mitt på Ungbo.

Fordi, farmora mi, Ågot, hu klagde på Pia, da Pia bodde på Sand.

Og fattern, fikk hu jo ikke bo hos.

Eller hun ville ikke bo hos fattern.

For hun flytta jo fra Havnehagen, og opp til meg, i Leirfaret.

Så jeg og Pia bodde der, i 89, da fattern solgte den leiligheten.

Så måtte Pia flytte til bestemor Ågot, på Sand.

Og jeg flytta til Oslo, for å studere etter videregående, som planlagt, i noen år da.

Det var liksom meninga det, at jeg skulle dra til Oslo for å studere, som f.eks. onkelen min Runar hadde gjort.

Han flytta til Kolbotn osv., og gikk på tannlegehøyskolen, i Oslo.

Så sånn var det).

Så søstra mi, hadde ikke noe sted hu kunne dra, i 93, som jeg skjønte det.

Så jeg måtte nesten la hu bo hos meg, på Ellingsrudåsen.

Men hun fortsatte å gå på Jollys, selv om Siw og Monica hadde flytta tilbake til Røyken.

Det var liksom ikke så mye jeg kunne bestemme over hva søstra mi skulle gjøre, syntes jeg.

Dette her var høsten og vinteren 93.

Og jeg var arbeidsledig, etter militæret, og begynte å jobbe mer og mer på Rimi.

Så jeg hadde nok å stri med, med å få meg jobb osv.

Så søstra mi fortsatte å henge med Keyton og vennene sine på Jollys, i helger osv.

Det har liksom aldri vært sånn, at jeg har fortalt Pia hvem hun kan ha som venner osv.

Hun bodde jo hos fattern, i Havnehagen, frem til 89, da hun var 17 år.

Så jeg hadde jo ikke bodd sammen med søstra mi, fra hun var 7-8 år, i 1979, i Larvik og til hun var 17 år, i 1989, på Bergeråsen.

Så jeg hadde ikke noe kontroll på søstra mi jeg.

Det var vel fattern, som måtte ha kontroll på henne da.

Siden hun bodde i Havnehagen, hos han, fra 82 eller noe, til 89.

Så sånn var det.

Så flytta Pia til Tromsøgata, også under Ungbo, i 95 vel.

Og så til et nytt sted i Tromsøgata, på Rodeløkka, i 97 kanskje.

Så flytta hu til Helsfyr, tror jeg, for et par år siden.

Så sånn var det.

Men bestemor Ingeborg, i Nevnlunghavn, hun bebreider meg, for at Pia fikk barn med Keyton fra Somalia, som ikke er så flink far da.

Pia bor jo sammen med Negib, fra Etiopia, og ikke Keyton.

Men Pia flytta jo til Oslo for seg selv, i 91.

Og hadde egne venner, da hun flytta til meg, på Ellingsrudåsen, i 93.

Så hva skulle jeg gjort da.

Skulle jeg latt Pia bo på gata da?

Jeg kunne jo ikke bestemme hvem Pia skulle ha som venner, når hun var 21 år, i 93.

Det gikk jo ikke ann.

Da var hun jo voksen.

Man kan jo ikke fortelle 21 år gamle søstre, hvor de får lov å gå, og hvem de får lov å møte.

Og man kan jo nesten ikke la 21 år gamle søstre, bo på gata heller.

Så jeg skjønner ikke at jeg gjorde noe galt jeg, som bestemor Ingeborg, vil ha det til.

Så det blir jeg litt irritert på, når jeg tenker på det.

For jeg fikk en overhøvling av bestemor Ingeborg, på grunn av det her, for noen år siden.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog