Oslo-tegneserie

Broren min, Axel Nicolay Thomassen, gjør narr av meg, fordi jeg er norsk? (In Norwegian)

Nå skrev jeg om broren min, Axel Thomassen, og noe han sa om meg, bak ryggen min, som jeg overhørte, på en fest, nyttårsaften år 2000, på bloggen igår.

Hos han elektriker-kameraten til broren min, som da bodde på Helsfyr.

Broren min hadde lagd maten, og sa til elektriker-kameraten sin, sånn at jeg hørte det, at 'de er så glade i is'.

Og først så trodde jeg, at han mente meg og sin far, (min tidligere stefar), Arne Thomassen.

Men nå har dette gått og surra litt i hodet mitt, siden i går, i bakhodet, heter det vel.

Og nå lurer jeg på, om broren min mente, at 'de', var norske folk.

At norske folk var så glade i is?

For broren min, tror jeg, at kanskje kan tenke på seg seg, som utlending?

For jeg husker jo det, at jeg bodde hos Axel og dem, og leide et rom av dem, på Furuset, i skoleåret 1990/91, da jeg hadde et friår, fra NHI.

Og Axel er jo født i 1978, så i 1990, så var han sånn 12 år da.

Og da var det jo sånn, at jeg fikk en del ansvar for Axel, siden faren hans, Arne, og stemora, Mette, de var ganske mye på bingo og travbanen osv.

Så da jeg kom hjem, høsten 1990, fra jobb, hos Det Norske Hageselskap, hvor jeg jobba et par måneder, etter at jeg flytta til Axel og dem, og leide et rom der, hvor sikkert hun Kirsten, datteren til Mette, hadde bodd.

Noe sånt.

Så pleide jeg å lage middag til meg selv og Axel da.

Og vi var vel mer nærme da, på den måten, at jeg tok med Axel ut til farmora mi, Ågot, sommeren 1991, på Sand.

Sånn at Axel fikk se mer av hvordan det var der, hvor jeg vokste opp.

Selv om han også hadde vært der før et par ganger.

Men vi kjente hverandre liksom bedre da, på den tida, jeg hadde jo litt av ansvaret for Axel, så det ble vel bare sånn, at han ble med på sommerferie til Sand da, for å besøke Pia og Ågot.

Så sånn var det.

Og høsten 1990, så sa Axel til meg.

Like etter at jeg flytta dit.

Mens vi gikk fra kiosken på Furuset-senteret, og til leiligheten til Arne og Mette da.

Axel sa, at han var så imponert over utlendingene.

De var så mye tøffere enn de norske.

Så Axel ser kanskje mer på seg selv, som en av utlendingene, enn som en av de norske.

Så når Axel, sa til han elektriker-kameraten sin, at 'de er så glade i is'.

Så mente han kanskje at norske, (som han ser på meg som), er så glade i is.

Så Axel, han ser nok ikke på meg, som en bror, og av vi er to norske brødre.

Nei, han ser nok på seg selv, som utlending, og på meg, som norsk.

Så han ser nok på meg som en slags fiende, tror jeg.

Det kan forklare det, at Axel alltid skulle ødelegge for meg, når vi var ute på byen, og jeg prøvde å klare å sjekke opp noen damer, på byen i Oslo, siden jeg var ungkar.

Så pleide Axel å prate til de damene, overhørte jeg, et par ganger, bak ryggen min, og sa ting, for å få de til å ikke prate mer med meg.

Som, 'han er jo 29 år, hva gjør han her på Studenten'.

Et sted som kanskje hadde 22 års grense, eller noe, og hvor jeg gikk, for å treffe broren min egentlig også.

For broren min, han ble så kul etterhvert, når han ble ungdom og voksen, at han bare ville møtes, på utesteder og sånn, virka det ihvertfall som for meg, i 1996, da han skulle møtes på Snorre Kompaniet, så jeg måtte dra dit, etter jobb på Rimi Bjørndal, for Axel ville at jeg skulle møte dama hans, som var Heidi, fra Son, med lyst hår, som senere fikk leilighet på Aker Brygge, og som var jus-student, husker jeg.

Så sånn var det.

Så da foreslo jeg at vi skulle gå ut på byen da, for jeg ville jo ikke miste kontakten med broren min, så da syntes jeg, at jeg også måtte prøve å være litt kul da.

Men det gikk jo ikke så bra, når man tenker på at Axel begynte å skremme bort damer fra meg, osv.

Så han ville vel ikke at jeg skulle få kontrollen da, av en eller annen grunn.

For det er jo sånn, at hvis det går for lenge, mellom hver gang du klarer å sjekke opp en dame på byen, og få henne med hjem, eller bli sammen med en dame da.

Hvis det går for lenge mellom hver gang du får deg et nummer, for å si det sånn.

Så blir det jo sånn, at det eneste omtrent man tenker på, det er å klare å sjekke opp en dame da.

Så da tenker man kanskje ikke så mye på karriære osv., og andre ting.

Så hvis folk, som Axel gjorde, prøver å ødelegge for deg, sånn at du ikke skal få deg dame.

Da ødelegger de egentlig hele livet ditt litt, på en måte.

For da blir dette nesten som en besettelse.

Ihvertfall, så kan det ødelegge selvtilliten din.

Så Axel, han var mer som min fiende, enn som min bror, vil jeg si.

Siden han prøvde å ødelegge livet mitt, eller ihvertfall selvtilliten min da, med at jeg ikke skulle få meg dame osv.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Og hvorfor skjedde dette, at vi slutta å dra ut til Ågot, på sommerferie osv?

Jo, sommeren etter, så måtte jeg i militæret.

Og det var ganske tøft for meg, for jeg var så tynn.

For faren min lot meg bo aleine, under oppveksten, så jeg spiste mest bare sånn trøstespising-mat, og sjelden ordentlig mat, som kjøttkaker og biff og sånn.

Og Ågot lagde mest pølser osv.

Så jeg var så tynn, så jeg sleit skikkelig i militæret.

Så jeg mista kontakten med broren min, også fordi jeg holdt til i Elverum da.

Så jeg visste ikke hva som foregikk i Oslo.

Så da skjedde det noe, med kontakten mellom broren min og meg, det året jeg var i militæret.

Og søstra mi flytta jo også til Oslo, høsten 1991.

Og i 1992, så var jo broren min, som var født i 1978, han var sånn 14 år.

Og da skjedde det samme, som hadde skjedd, i Sveits, sommeren 1987, altså fem år tidligere.

Søstra mi var igjen like uansvarlig.

I Sveits, sommeren 87, så ga hun Rahel røyk.

Som var 9-10 år da.

Og høsten 1992, så var jeg i middagsselskap, hos noen venner av tante Ellen, på Grunerløkka.

Pia var der, og Axel og også Rahel, fra Sveits.

Og da hadde Pia tatt med Axel på pub, og gitt han øl, enda han bare var sånn 13-14 år.

Men jeg var i militæret, så jeg hadde ikke noen mulighet til å få kontroll på hva som foregikk i Oslo.

Jeg hadde et slitsomt år, i militæret, siden det var infanteriet jeg var i, med mye løping, marsjering, skigåing, og tungt militær-arbeid da.

Så jeg hadde nok med det, for jeg var så tynn og pinglete, før jeg dro dit.

Så etter at jeg kom tilbake, så hadde kanskje Pia og noen andre, ødelagt Axel litt (mer) da.

Hva vet jeg.

Jeg og broren min, vi mista ihvertfall litt av kontakten, det året.

Og vi dro aldri mer for eksempel, på sommerferie til Ågot, etter det året, hvor jeg var i militæret.

Så militæret, det gjorde at jeg mista litt kontrollen på min egen situasjon og på hva som skjedde, med mine yngre søsken også, som jo hadde veldig uansvarlige foreldre.

Jeg måtte jo begynne å jobbe på Rimi etter militæret, noe som nok ikke hadde skjedd, hvis jeg ikke hadde måtte dra i militæret etter studiene.

Så militæret, det kan ødelegge mye for unge folk, siden man blir dratt ut av sin livssituasjon, og må være et helt annet sted, nesten som om man var i fengsel eller institusjon, i et år.

Det var nesten sånn, at de like gjerne kunne ha puttet meg i fengsel, i et år, så mye ødela det for det livet jeg hadde hatt, frem til jeg dro i militæret.

Så sånn var nok det, dessverre.

Så verneplikten har sine skyggesider og, vil jeg si.

Så sånn var det.

Dagbladet har en konkurranse, hvor man skal gjette hva Obama sier. (In Norwegian)

http://www.dagbladet.no/2009/07/09/nyheter/obama/g8/utenriks/7129708/

PS.

Og kanskje 3-4 år seinere.

Så var vi tre ute på byen igjen.

På Baracuda, på Sandaker, tror jeg det var, for dit ville broren min gå.

Jeg og broren min, og kameraten til broren min, som var elektriker, og bodde på Helsfyr.

Da hadde han elektrikkeren, flytta til Grunerløkka, og blitt sammen med ei svensk dame, som jeg visste hvem var, med lyst hår vel, som han hadde truffet på Studenten, tror jeg det var.

Så sånn var det.

Og da spurte jeg, om dem skulle ha barn osv., siden dem var så vel etablerte, han kameraten til broren min, og hu svenske dama.

Så sa han 'nei', da, han elektrikkeren, som egentlig var fra Helsfyr vel.

Så går det noen minutter, så legger jeg merke til, at han har fått den pondusen, siden sist da, som var 2-3 år siden da, kanskje.

Så sier jeg, etter noen minutter da, og etter at jeg hadde drukket litt øl, 'jeg syntes du sa at dere ikke skulle ha barn jeg', og agerte litt idiot, og nikka kanskje litt mot pondusen hans da.

Men men.

Så hun svenske dama var nok flink til å lage mat, tror jeg.

Så sånn var nok det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS 2.

Axel og han elektriker-kameraten til Axel og meg, vi var ute sammen, på byen i Oslo, kanskje 3-4 ganger.

Axel jobba som kokk, så han var vant til å drikke mye.

Mens jeg jobba som butikksjef på Rimi, så jeg drakk ikke så mye.

Men Axel og sjefen hans, en danske som het Peter osv.

De drakk skikkelig raskt.

Og alle kjøpte runder da.

Så jeg ble alltid rimelig full, for de her folka drakk flere dager i uka.

Så sånn var det.

Men jeg husker, at den første gangen vi var ute på byen.

Så hørte jeg at Axel og han elektrikkeren, dreiv å diskuterte meg.

Jeg syntes det var artig å gå ut på byen med Axel, ettersom at han var lillebroren min, og han var så kul, liksom, så han ville bare gjøre kule ting, som å gå på byen, virka det som for meg.

F.eks., en gang, da han var 18 vel, og jeg var 26, vel, siden jeg er født i 1970, og Axel i 1978.

Da ville Axel at jeg skulle møte dama hans da, ei fra Son, som seinere studerte jus, ei som het Heidi, med langt lyst hår, og klær fra Donna Karen osv.

Så sånn var det.

Og da skulle han møtes på Snorre Kompaniet.

Så jeg måtte dra dit, etter jobben, på en torsdag.

Så sånn var det.

Og han hadde også ei annen jente som het Heidi, tror jeg, fra Nesodden vel.

Og da skulle han møtes på Cafe Leonel, tror jeg den cafeen het, i Lille Grensen vel.

Så broren min var skikkelig sånn, at det skulle være så og så kult da.

Så å møtes vanlig, det var liksom ikke bra nok da.

Men men.

Virka det som for meg ihvertfall.

Derfor var det at omtrent det eneste jeg spurte broren min om, det var om vi skulle gå på byen.

Det bare ble sånn.

Men det var det nok Axel som starta, må jeg si, bare for å få med om det.

Tidligere, før 1996, så pleide Axel og bli med, når jeg og Glenn Hesler, spilte tennis og fotball osv.

Og en gang så dro vel bare jeg og Axel og spilte tennis på Lambertseter, tror jeg.

Men jeg skada kneet, så det fotball og tennis-greiene, det blei det slutt på.

Så da blei det bare å gå ut på byen.

Men jeg hørte at Axel sa at han ikke syntes det var noe kult å gå på byen med meg.

Men jeg hørte at han elektrikkeren svarte, at jeg var flink til å sjekke opp damer, så han ville at jeg skulle være med dem på byen.

Og da var det kanskje sånn, at jeg sjekka opp hun svenske dama, som han elektrikkeren ble sammen med?

Det kan ha vært sånn, for jeg kommer lett i prat med damer.

Men så pleide jeg jo da, selvfølgelig, å introdusere de for broren min og kameraten hans da.

Og da slutta de å prate med meg, de damene jeg sjekka opp da.

Jeg skjønte ikke helt hva jeg gjorde feil.

Men kanskje Axel og dem oppførte seg så tøft, at de damene ble redde, og ikke turte annet enn å prate med dem?

Hva vet jeg.

Jeg husker ihvertfall, at jeg seinere overhørte, at Axel prata masse dritt, til damer jeg hadde sjekka opp.

'Han er 29 år, hva gjør han på Studenten, (et utested med noen og 20 års grense, og jeg gikk ut med Axel siden han var broren min, og det var det eneste jeg trodde at han syntes var kult å gjøre)'.

Så det var helt sykt det opplegget der.

Axel gikk bak ryggen min, og ødela, sånn at jeg ikke klarte å sjekke opp noen damer.

Så det er av sine nærmeste man skal ha det.

Men egentlig var nok ikke jeg og Axel så nærme, for han er så underfundig, og kanskje litt sleip, så det hadde kanskje vært bedre, å ikke gått ut på byen, med Axel.

Det tror jeg nok.

Så sånn var det.

Nyttårsaften, år 2000, så var jeg innbudt, til middagsselskap, hos han elektrikkeren, på Helsfyr.

Sammen med mange av Axel sine venner.

Det var kanskje 10-12 folk der.

Noe sånt.

Axel var jo kokk, så han lagde middag.

Så var det iskrem til dessert, på nyttårsaften, år 2000.

Så hørte jeg at Axel sa, at 'iskrem er det beste dem vet'.

Til han elektrikkeren da.

Og før det, så tulla han liksom med meg, og sa 'til dessert er det is, Erik'.

Det var vel ikke sånn at jeg syntes at is var så gjevt, selv om jeg syntes det var digg, så var det vel ikke så spesielt.

Men faren til Axel, han var skikkelig fan av is.

Så det virka nesten som at Axel satt meg i bås, med faren sin, Arne Thomassen(?)

Som, de som var så utrolig begeistra for is, på en døv måte.

Var det meg og faren hans eller, Arne Thormod Thomassen?

Jeg skjønte at han ikke så så mye opp til meg.

Men at han skulle sette meg og faren sin, i samme bås da?

Axel visste vel, at faren hans ikke var faren min(?)

Altså, Arne Thormod Thomassen, var jo stefaren min, noen år på 70-tallet, da jeg bodde hos mora mi.

Men han var jo ikke faren min.

Han var jo faren til Axel.

Så om Axel identifiserte seg så mye med kamerater, som han elektrikkeren, at han satt folk i slekta si, som meg og faren hans, som egentlig ikke hadde så mye felles, i samme bås, som noen døve folk som var så glade i is.

Ikke vet jeg.

Men Axel er sånn kul kar, og kanskje litt tøffing da, eller kanskje litt breial noen ganger.

Men jeg så hvordan han jobba, på restauranten, som kokk.

Han jobba jo som en slave, må jeg nesten si, og bodde hos sjefen sin, som het Peter, som ei jente kasta en halvliter i trynet på, en 17. mai, som jeg og Axel og han Peter da, og hu jenta, var på Seamen, ved Saga kino, etter at jeg hadde vært sammen med David Hjort og de, tidligere på dagen, men David Hjort og Axel, de likte ikke hverandre.

Bare noe jeg kom på.

Det her må ha vært 17. mai år 2000, eller noe, tror jeg.

Så sånn var det.

Så det er mye rart.

Så jeg har advart mot søstra mi, på bloggen, tidligere idag, og jeg tror jeg får advare mot broren min, eller halvbroren min, som han egentlig er, på samme måte, at hvis du ser han noe sted, så gå en annen vei.

For han er ikke helt ufarlig han heller, som søstra mi, som jeg sa var livsfarlig.

Jeg tror ikke at Axel er så sunn å ha for mye med å gjøre med heller.

Så å gå en annen vei, istedet, hvis man ser Axel, jeg tror ikke, at det er et så veldig dårlig råd.

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.