Ingeborg Ribsskog - Baron Adeler Malteserordenen E-post til slottet om Mette-Marit videoen Er noe galt i Martine-saken? Problemer med Grandiosa? johncons-MUSIKK johncons-REISE johncons-FOTBALL
Viser innlegg med etiketten Det Norske Hageselskap/Norsk Hagetidend.. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Det Norske Hageselskap/Norsk Hagetidend.. Vis alle innlegg

onsdag 27. juli 2022

Jeg sendte en e-post til Det Norske Hageselskap

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Attest/Fwd: LinkedIn
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 27. juli 2022 kl. 01:57
Til: post@hageselskapet.no
Kopi: Bergljot Gundersen <bgndrsn@online.no>
Hei,

jeg fikk en attest fra redaktør Knut Lønø etter at jeg hadde en praksisplass (gjennom Arbeidsformidlingen) i Norsk Hagetidend, høsten 1990.

(Jeg hadde et friår fra studier på NHI.

Og så gikk jeg til Arbeidsformidlingen for å få meg en jobb (i dette friåret) for NHI hadde dårlig studiefinansiering (man fikk ikke dekket mer enn cirka halvparten av skolepengene gjennom Lånekassa).

Og så mente Arbeidsformidlingen at jeg måtte ha en praksisplass (for unge), og de ville ikke godkjenne datalinja i Drammen russe-året og det første året på NHI, så jeg fikk en jobb/praksisplass hvor jeg gjorde forefallende kontor/lager/bud-arbeid for Norsk Hagetidend/Det Norske Hageselskap, for cirka 4.000 i måneden, noe som var litt lite også på den tida, må jeg si).

Men den attesten ligger på gården til min mors yngre bror Martin, i Kvelde.

Og han/de vil ikke sende den.

(Jeg ble satt til å passe på gården der, sommeren 2005, etter at jeg måtte avbryte noen studier i England.

Og så var det noen som kom til gården for å skyte meg, og da rømte jeg tilbake til England uten min koffert med viktige papirer i, osv.

Og politiet vil ikke etterforske det nevnte mordforsøket mot meg).

Så jeg lurte på om dere kan sende en kopi av denne attesten.

Det er jo mange år siden, men det er noe som heter at man skal ha orden i sysakene, osv.

For å si det sånn).

Mvh.

Erik Ribsskog


---------- Forwarded message ---------
Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: lør. 3. jan. 2009 kl. 19:17
Subject: Re: LinkedIn
To: Bergljot Gundersen <bgndrsn@online.no>


Hei,

nei jeg skjønner.

Jeg får høre med Knut da, men han er vel pensjonist.

Jeg tenkte at du hadde vel hørt det der, hvis det var noen problemer,
siden det jo bare var tre
folk som jobba der, du, Lønø og Bjerregaard vel.

Men men, sånn er det.

Lykke til videre med Hageselskapet og diverse og igjen takk for link
på LinkedIn!

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog


2009/1/3 Bergljot Gundersen <bgndrsn@online.no>:
> Takk for svar. Dette høres komplisert ut. Forstår det kan bli vanskelig. Jeg
> kan dessverre ikke være referanse, siden jeg husker svært lite av vårt
> samarbeide i NH, og er faktisk litt usikker på dine arbeidsoppgaver der, det
> syns jeg er en betingelse for å svare som referanse.
>
> Håper ellers du har et godt nytt år!
>
> Bergljot Gundersen
>
> -----Opprinnelig melding-----
> Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
> Sendt: 2. januar 2009 23:19
> Til: bgndrsn@online.no
> Emne: LinkedIn
>
> Hei Bergljot,
>
> jeg så det dukket opp en sånn e-post angående linkedin.
>
> Du jobber i Norsk Hagetidend enda jeg, ikke værst.
>
> Knut han er vel kanskje pensjonert han nå.
>
> Og hun Bjerregård, eller hva hun het igjen, jobber hun der enda eller?
>
> Gikk ikke du på landbrukshøyskolen på Ås forresten?
>
> Er det greit jeg bruker deg som referanse, jeg driver og søker jobber
> nå, men det er litt vanskelig.
>
> Jeg har jobbet for Bertelsmann/Microsoft i England, og har en
> arbeidssak mot dem:
>
> http://www.scribd.com/groups/view/14830-arvato-services-ltd-s-microsoft-scan
> dinavian-product-activation
>
> Jeg mistenker at noe amerikanske myndigheter, eller noe, tuller med
> meg, fordi jeg startet en sak mot Microsoft, fordi at de brukte
> som slaver der omtrent, og det virket som at norske damer ble misbrukt.
>
> Så jeg har litt problemer med å få meg jobb.
>
> Og jeg er litt skeptisk til de referansene jeg har fra Rimi i Norge,
> hvor jeg jobbet som butikksjef, og fra
> emballasjebransjen i England, så det hadde vært veldig bra å hatt en
> 'ordentlig' referanse.
>
> Men men.
>
> Jeg så også har bakgrunn fra organisasjon fra BI osv., hvis du har tid
> så se gjerne på den Microsoft-arbeidssaken,
> og si hva du synes, for jeg har ikke fått noen jeg stoler på til å se over
> det.
>
> Men men.
>
> Men takk for link på LinkedIn og fortsatt godt nytt år!
>
> Med vennlig hilsen
>
> Erik Ribsskog
>
>
>

mandag 18. april 2016

Dette bildet, er visst, fra mai 1991. Det var på den tida, som jeg hadde ex phil-eksamen, (på Blindern), i et friår, fra NHI

mai 91 bilde

http://johncons.angelfire.com/om.html

PS.

Onkel Martin, (som holder sin datter Liv Kristin, på bildet), er jo min onkel.

(For å si det sånn).

Men han er en attpåklatt, (må man vel si).

For jeg hadde jo, et 'one night stand', med Nina Monsen, høsten 1988, (som jeg har skrevet om, i Min Bok).

Og hvis hu da, hadde fått en unge, (etter det).

Så ville den ungen, ha vært, på Liv Kristin sin alder, (eller litt eldre).

(Den ungen, ville vel da blitt født, i august 1989.

Noe sånt.

Og da ville den ungen, ha vært nesten et år gammel, i mai 1991).

Så det hadde jo blitt litt rart, (for å si det sånn).

Å hatt en unge, som var på alderen, med min kusine, (Liv Kristin).

(Må man vel si).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Jeg regna litt feil, i PS-et ovenfor.

Den ungen, (til Nina Monsen), ville da vært nesten to år gammel, i mai 1991, (da bildet ovenfor, ble tatt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Så da jeg besøkte Martin, (etter masing, fra bestemor Ingeborg), på Sophies Mindes sykehus, (var det vel), i Oslo, høsten 1990.

(Mens jeg jobba, i en praksisplass, hos Det Norske Hageselskap).

Så må Kari Sundheim, (som var på besøk, hos onkel Martin, da jeg dukka opp der, og som jeg ikke hadde hilst på før).

Hu må vel da, ha vært gravid, (med Liv Kristin).

For hvis Liv Kristin var et halvt år gammel, i juni 1991.

Så må hu da, ha blitt født, cirka i desember 1990.

Og jeg begynte, i den Hageselskapet-jobben, i august/september, i 1990.

Og jeg besøkte vel Martin, (på sykehuset, på Carl Berner, (var det vel)), i september 1990, (kan det vel ha vært).

Så det var vel da, bare cirka to-tre måneder, før Kari Sundheim, skulle føde.

(Noe sånt).

Men det sa hverken Kari Sundheim eller Martin noe om, (at Kari var gravid), sånn som jeg husker det.

Og jeg så vel ikke Liv Kristin, før i 1997, (tror jeg), i bestemor Ingeborg sin 80 års-dag, (i Gurvika), var det vel.

(Noe sånt).

Så det var kanskje derfor, at Martin ble sinna, (og liksom prøvde å reise seg opp, fra sykesenga, for å angripe meg, (eller noe i den duren), må man vel si), da jeg dukka opp, på sykebesøk, hos Martin, (etter 'ordre' fra bestemor Ingeborg).

Siden at hans kjæreste, (Kari Sundheim), var gravid, da.

(Og at Martin derfor, muligens var litt mer aggressiv, enn det han vanligvis pleide å være.

Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Da min kusine Liv Kristin Sundheim, ble unnfanget, (som det vel heter).

Det må vel da, ha vært cirka, på den samme tida, (nemlig påsken 1990), som hu Siri Rognli Olsen, var på besøk hos meg, (i student-hybelen min, på Abildsø), sammen med en venninne, (for å gå, på the Alarm-konsert).

(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 2).

Men hvis den pulinga, (eller hva man skal kalle det), til hu Siri Rognli Olsen og meg, den påsken, (for hu ville absolutt ligge sammen med meg, i vannsenga mi, (istedet for på sitt eget liggeunderlag, på gulvet, ved siden av venninna si), den siste natta der, husker jeg), hadde resultert, i en unge.

(Noe det ikke gjorde.

Såvidt meg bekjent, ihvertfall).

Så hadde nok ikke den ungen, blitt like pen, (må man vel si), som Liv Kristin.

For den ungen, (til Siri Rognli Olsen og meg), ville nok ha blitt, litt stygg og tjukk/brei.

Siden at hu Siri Rognli Olsen, vel må sies, å være, litt stygg og tjukk/brei, da.

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Her er mer om dette:

tirsdag 20. oktober 2015

søndag 4. oktober 2015

Min mor, (Karen Ribsskog), kjøpte vitaminpiller, (Vitaplex vel), på 70-tallet, (husker jeg). Så jeg er vant til, å tenke litt på, hva maten inneholder, av forskjellige næringsstoffer osv., da. Men jeg skjønner, at for mange, så blir dette komplisert. Og derfor, så har staten, utviklet et nytt ordtak, (eller en 'tommelfinger-regel', blir det vel), for disse 'idiotene', som ikke skjønner seg, på kosthold, da. Og det er: 'Fem om dagen'. Men i gamle dager, så het det: 'An apple a day, keeps the doctor away'. Så idioter, i gamle dager, slapp unna, med å spise, et eple, om dagen. Men i våre dager, så må idioter knaske grønnsaker, hele dagen, (for at staten skal bli fornøyd), kan det virke som. En kan lure på, om staten, er styrt, av fruktbønder, (som vil selge ekstra mye varer), mener jeg, siden at det har gått så mye inflasjon i, hvor mye frukt og grønt, som en anbefales å spise, hver dag. Hm

fem om dagen

http://www.vg.no/forbruker/professor-advarer-mot-juice-bare-en-sukkerholdig-vaeske/a/23534047/

PS.

Det kan kanskje også, være beredskapsmessige hensyn, som gjør, at myndighetene anbefaler folk, å spise, så mye grønnsaker.

For Norge har, (siden andre verdenskrig), hatt som mål, å være i stand til, å tåle, å bli isolert, i tilfelle av krig, (hvor vi blir beleiret, liksom).

(Sånn at Norge, er selvforsynt, i tilfelle av en krig, da).

Det er derfor, at staten, gir penger, til organisasjoner, som Det norske hageselskap, (husker jeg).

For dette, (at folk steller hagen), er bra, for landet, i tilfelle av en krig, da.

For da kan disse hage-flekkene brukes, til å dyrke potetet, i tilfelle at Norge, blir isolert, (ved at vi blir beleiret), i tilfelle av en krig.

Så Norge har, helt siden andre verdenskrig, hatt som mål, å klare seg selv, i en langvarig krigs-situasjon, (vil jeg si).

(Men i våre dager, så har man visst gått bort fra dette.

Jeg tenker på det forsvarssjefen sa, i en pressekonferanse, (var det vel), tidligere denne uken, om at Norge har et 'trinn-forsvar', (var det vel), og at vi bare, skulle klare oss, en kort stund, (og for det meste drive og avskrekke), før vi fikk hjelp.

Dette er at Norge har senket sitt mål, når det gjelder, hvor selvbergede vi skal være, (og hvor suverene vi skal være, i vårt eget land), i tilfelle av en krig, vil jeg si).

Men det at staten får folk, til å spise mye frukt og grønnsaker.

Det kan være, for å få bønder, til å rydde bort skog, for å få fler jorder.

Sånn at vi virkelig kan dyrke mye poteter, i tilfelle av en krig, hvor det kryr, av fiendlige krigsskip, i Nordsjøen, og hvor det også kryr, av fiendtlige soldager, rett over grensen, til Sverige.

Så det kan være noen sånne 'gammeldagse' tanker, om at Norge skal klare seg selv, i en krigssituasjon, (uansett hvor sterk fienden er, og uansett hvor lenge denne krigen varer), som liksom henger igjen, når staten 'programmerer' folk, til å spise mye mer frukt og grønt, enn det de egentlig trenger, da.

Eller, det kan være, at det er i USA, at det er sånn, (at myndighetene vil at folk skal spise mer grønnsaker enn de egentlig trenger, for at de skal ha mye dyrket mark, i tilfelle av en krig).

Men så, må det også være sånn, i Norge, at staten sier, at folk trenger kjempemye frukt og grønt.

For sånt, må nok antagelig være ganske likt, i alle land.

Ellers så begynner nok kanskje folk, å lure, (her og der), da.

Noe sånt.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

torsdag 8. mai 2014

Jeg sendte en e-post til Det Norske Hageselskap





Gmail - Bondesamvirke-kantine i England/Fwd: Gårdstun på Sand








Gmail


Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>








Bondesamvirke-kantine i England/Fwd: Gårdstun på Sand











Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>


Thu, May 8, 2014 at 1:34 AM




To:
post@hageselskapet.no






Hei,



jeg hadde en praksisplass, (som jeg fikk gjennom arbeidsformidlingen),

hos Norsk Hagetidend/Det Norske Hageselskap, i et par måneder, høsten

1990.



En gang, så skulle jeg hjelpe en av deres ledere, (var han vel), med å

innrede Hageselskapet sin stand, på en jordbruksmesse, på

Hellerudsletta, (var det vel).



Og da, så kjørte han lederen deres, (en med litt sånn 'surmule-leppe'

liksom), innom kantina til Prior, like ved.



Der fikk vi spise mer eller mindre gratis kantine-mat, siden vi jobba

i Hageselskapet.



Jeg blir noen ganger tulla med, her jeg nå bor, i England, av the Jobcentre.



Har dere noen 'vennskaps-kantiner', i Liverpool, hvor jeg kan dra og

spise billig/gratis kantinemat, (når the Jobcentre stopper

arbeidsledighets-trygda mi, siden de liksom har 'mensen' en god del

ganger, må jeg si).



For det hender at jeg går tom for penger, når the Jobcentre gjør

dette, og må leite etter mynter, på gata.



Og jeg går også tom for strøm.



Og jeg tenkte da litt tilbake, på denne Prior-kantina, ved Hellerudsletta.



Finnes det noe lignende steder i England, hvor tidligere

Hageselskapet-folk, kan spise billig/gratis kantine-mat, når de blir

tulla med, av kommunist-mafia, eller lignende.



Redaktør Knut Lønø var min sjef, hos dere.



Og Bergljot Gundersen var redaksjonsmedarbeider vel, (hu er vel nå redaktør).



Ei svensk dame ved navn Bjerregård var også redaksjonsmedabeider.



Sekretær-dama var sykmeldt, og derfor jobba jeg hos Norsk Hagetidend,

på praksisplass.



Etter at hu ble friskmeldt, så jobba jeg mye hos Hageselskapet sitt

lager, (på Tøyen).



Her jobba det en 'gammal gubbe', fra Fredrikstad, husker jeg.



Hva het han fra Fredrikstad igjen?



Og kan dere sende kopi av attest?



Mvh.



Erik Ribsskog





---------- Forwarded message ----------

From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2014-05-08 1:17 GMT+01:00

Subject: Gårdstun på Sand

To: Norges Bondelag <bondelaget@bondelaget.no>

Cc: post@hageselskapet.no, Postmottak Sivilombudsmannen

<postmottak@sivilombudsmannen.no>, "hv-02.kontakt"

<hv-02.kontakt@mil.no>, Akademikerforbundet

<post@akademikerforbundet.no>, "postmottak@svelvik.kommune.no"

<postmottak@svelvik.kommune.no>, Rolf Bremnes <4hnorge@4h.no>





Hei,



hva er reglene for å gå på vei, som går gjennom gårdstun, når dette er

en gårdsvei, som går fra Sandsveien til riksveien.



Og gårdsveien går gjennom jordbæråker.



Har det fakumet at veien går gjennom jordbæråker noe å si?



Har man lov å gå på denne veien?



Og kan man bare si at folk har drevet jordbærslang, bare fordi at man

har sett de, på en gårdsvei, som går gjennom jordbæråker?



På forhånd takk for eventuelt svar!



Mvh.



Erik Ribsskog



PS.



Her er mer om dette:



Samtale startet 5. desember 2010

05.12.2010 23:47

Erik Ribsskog

Hei,



er det du som er Harald Sand, fra Sand, som jeg intervjua i

skoleavisa, på Berger skole, da jeg gikk i 4. klasse vel.



For du gjorde det skarpt i Donald Duck-lekene, du og Erik

Thorhallsson, i løping og kule vel.



Jeg jobba jo også med å plukke jordbær, på gården deres, to somre.



Karl Fredrik Fallan og Ulf Havmo, var det vel, som dro meg med.



Hvis det ikke var Espen Melheim.



Det var vel du som jeg skulle se hvordan plukka.



Og så plutselig bare forsvant du opp jordbæråkern, i full fart.



Så jeg følte meg ikke så smart.



Så jeg plukka ikke så mye, siden det var det første året jeg plukka,

men farfaren din, eller noe, sa at jeg plukka fine kurver.



Noe sånt.



Året etter, så var jeg lei av jordbær osv., for jeg var litt

bortskjemt, for jeg fikk penger ofte, av faren min.



Men faren min, han kommanderte meg, til å bli med i åkeren, (jeg tror

det var sommeren 1986), som en slags støttekontakt, for min fetter Ove

Olsen, fra Son.



Så jeg måtte henge med han, hele jordbærsesongen, og bo hos farmora

mi, selv om jeg disponerte min fars leilighet alene, i Leirfaret 4B,

på Bergeråsen.



Nå har jeg startet en rekke arbeidssaker, etter å ha overhørt i Oslo,

i 2003, at jeg er forfulgt av 'mafian', (hvem nå det er).



Og jeg ble forsøkt myrdet, på Grete Ingebrigtsen, (min onkel Martin

Ribsskog sin samboer), sin gård, Løvås, i Kvelde, i 2005.



Men politiet vil ikke etterforske, uforståelig for meg.



De vil ikke fortelle meg noe om hvem denne 'mafian' er, eller om hva

som foregår.



Men jeg prøver å få kontroll på livet mitt likevel, som flyktning i

England, og har blant annet startet en rekke arbeidssaker, mot Rimi i

Norge, og Bertelsmann Arvato/Microsoft, i England, osv.



(Jeg har jobbet som butikksjef i Rimi i Oslo, og har fått en

høgskolekandidatgrad i IT fra HiO IU).



Jeg tenkte nå, at det var jo slavearbeid, fra faren min, det andre

året, som jeg plukket jordbær hos dere.



Jeg ble tvunget til å være en støttekontakt, for min fetter, Ove

Olsen, i et par uker, den sommeren.



Noe som var slitsomt, det var 24 timer i døgnet.



Vi delte rom hos Ågot, på min fars gamle rom, så det var to uker

non-stop ufrivillig støttekontakt-arbeid.



Så det har jeg tatt opp med LO, NITO og Politiet.



Jeg har også en omsorgssvikt-sak, mot min far, siden han lot meg bo

alene, på Bergeråsen, fra jeg var ni år.



Han flyttet ned til Haldis Humblen, et halvt år etter at jeg flyttet

til Berger fra mora mi i Larvik.



Jeg lurte på om dere har noe dokumentasjon på at jeg jobbet for dere,

og om dere eventuelt kan bekrefte at fetteren min jobba der.



Jeg får ikke attest fra mine arbeidsgivere CC Storkjøp, OBS Triaden og

Rimi, i Norge, så dere kan kanskje sende en attest, hvor dere skriver

at jeg plukka fine kurver med jordbær, sånn som bestefaren din, eller

hvem det var sa.



Men det blir kanskje litt dumt, siden dette var så lenge siden.



Men kopi av lønnsoppgaver, eller lignende, har dere kanskje enda?



Fikk jeg betalt for den andre sommeren, forresten?



Jeg husker jeg henta lønna for den første sommeren, (som var 800-900

vel), men ikke for den andre sommeren, (som var adskillig mindre,

siden det var mindre bær, det var kanskje b-laget jeg plukka med da?).



På forhånd takk for eventuell hjelp!



Mvh.



Erik Ribsskog



27. april

27.04.2014 23:12

Erik Ribsskog



Hei,



det er jeg som intervjua deg for skoleavisa, da du var med i Donald

Duck-lekene, rundt 1980, igjen.



(Du gikk i samme klasse som Erik Thorhallsson, i klassen over meg.



Han var med i kule, og du løp 800-meter, vel.



Noe sånt).



Jeg prøver å selge en del av sameie, på Hurumlandet.



For jeg holder på å sulte ihjel, i England.



Jeg skøya med Line Nilsen fra ungdomsskole-klassen, om hu kunne

kontakte Anne Grosvold, for hu likte å bli knadd på brøa, sa Carl i

klassen min, (han som nylig døde).



Søstera mi Pia, hu dro med meg over på Rødtangen, under en mislykket

atten års-feiring, som jeg hadde, sommeren 1988.



(Jeg fikk ikke kjøpt øl på butikken på Sand, siden Frode Kølner og Co.

fra Larvik ville på Sandvika-stranda, og ikke brydde seg om å hjelpe

meg med å få kjøpt øl, da).



Der var lillesøstera di Turid Sand, som sa til søstera mi, (mens jeg

satt vel siden av henne, på en båt som var opp-ned vel, eller noe

sånt), at hu hadde blitt fingra, av en fra Oslo, og at søstera mi også

burde prøve det.



Så kanskje søstera di er interessert i å kjøpe del av sameie på

Hurumlandet, (før jeg sulter ihjel).



Siden hu er så glad i å bli fingra på Hurumlandet, liksom.



Jeg har en kjekk grandonkel der, som heter Idar Sandersen, som sikkert

kan hjelpe henne.



Sorry at jeg er litt på kanten, men det er ingen som bryr seg om at

jeg er nære på å sulte ihjel her i England innimellom, virker det som.



Mvh.



Erik Ribsskog



28.04.2014 00:06

Erik Ribsskog



Hei,



jeg hadde forresten vært på språkreise i Brighton, den sommeren, og

klint med ei ung brunette fra Oslo, (som vel egla seg innpå meg vel),

og mens jeg klinte med henne, så var det ei same-tøse, (eller noe),

fra Hammerfest, som dytta bort hu fra Oslo, og som også ville kline

da.



Og lillesøstera di, hu sa det, at han fra Oslo skulle hente kondom,

(det var derfor hu prata med søstera mi, for hu venta på han på

campingen da).



Så kanskje det kom en same, mens dem holdt på, og dytta bort han fra

Oslo, tenkte jeg nå.



Haha, det var en artig historie.



Kanskje Idar må få seg en same-venn, som kan dytte'n bort, midt i

akten, med a Turid.



Har gått i samme klasse som Geir Arne Jørgensen, så det her blir litt

plump, kanskje.



Beklager dette!



Mvh.



Erik Ribsskog



PS.



Carl sa på Berger skole, at folk som ble tatt i slang, på gården

deres, ble frastjålet skoa, av faren din.



Stemmer det, lurer jeg.



Jeg gikk en gang, (mens jeg bodde i Larvik), langs fjorden, bort til Ågot.



Og så var jeg litt lei, og ikke helt kjent, så for meg, så så den ene

veien ut som den andre der.



Og når jeg kom nesten opp til riksveien, nesten borte ved Gamlehjemmet.



Så var mora di i åkeren der, og sa at jeg måtte gå tilbake med henne,

til gården, fordi de ikke lot folk gå på veien der, under

jordbærsesongen.



Jeg visste ikke det, siden jeg ikke hadde bodd på Berger, siden jeg

var tre år, i 1973.



Så dette var gresk for meg, da.



Mora di sa også at jeg plukka bra kurver, da jeg ble med Carl og Co.

og plukka hos dere, sommeren 1985, var det vel.



Jeg har drevet med slektsforskning, og mener at jeg så, på nettet et

sted, at dere er i slekt med Bullen?



Det er sikkert mer jeg kunne ha skrevet om.



Faren min bygde jo i Sandsveien, (et prosjekt), rundt 1990, men da

klagde dere, på at det ville bli mye trafikk, og faren min kunne bare

bygge fire boliger.



Er dere i slekt med Gry Stenberg og vaktmester Bullen?



Intervjuet også vaktmester Bullen, Berger skole, for skoleavisa.



Da ble noen av de andre ungen ei skolegården forskrekka, mener jeg å huske.



Mvh.



Erik Ribsskog



I dag

00:06

Erik Ribsskog



Hei,



jeg prøver en på en litt skøyeraktig melding til.



Men det hadde jo vært artig, hvis Sandersen-grenen, av slekta, levde

videre, har jeg tenkt.



Så hvis a Turid kunne ha skaffet 'n Idar en arving, (helst en sønn).



Så kan jo Idar, (som er 93 år gammel nå vel, og fortsatt ungkar vel).



Han kan da skrive ned en slags slektskrønike, før han dør.



Og så kan sønnen hans lese det, når han blir konfirmert, eller noe sånt.



For da har jeg fortsatt slekt på Hurumlandet, liksom.



Og da får jeg jo også noen staute bønder, (nemlig deg og søstera di

Turid), inn i slekta.



Hadde ikke det vært noe det da?



Bare noe jeg tenkte på.



Mvh.



Erik Ribsskog



00:31

Erik Ribsskog



Hei igjen,



sorry at det blir mange meldinger.



Men det var også noe mer.



(Jeg har ikke hatt strøm her i England, og har kjeda meg litt

innimellom, og har fått tenkt litt).



Den veien, som mora di stoppa meg på.



(Den som går fra gården deres og til nesten bort ved Gamlehjemmet, på riksveien.



Er det gamle Jarlsbergske hovedvei, (eller noe)?



For jeg husker det, at en gang, så var det fartskontroll, (av en eller

to lensmenn), borte ved gamlehjemme, (i retning Berger-kafeen).



Og da fikk faren min sjokk, (for han mangla noe på bilen), og han

kjørte til høyre, og inn en skogsvei, som går der.



Og det er vel samme veien, som jeg gikk på, da mora di ba meg gå

sammen med henne, ned til gården igjen?



(Mora mi var så opptatt av gårdstun, hvis vi var ute å kjørte bil, til

Telemark, på ferie, eller hva det kunne være.



Så jeg visste at det var lov å gå på vei som gikk gjennom gårdstun, forresten.



Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).



Og den veien, (som faren min kjørte, før han snudde, og kjørte bort

til Strømm Trevare, med lensmannen i hælene).



Den går vel inn mot Blindvann.



Så det var kanskje ikke noen direkte vei-forbindelse mellom Sand og

Berger, i gamle dager?



(Før bil-veien/riksveien kom?).



Så dette var kanskje som to helt forskjellige steder?



Berger var et sted.



Og man må vel si at Høyen var et sted.



Og at Sand hørte under Høyen?.



Og at Sand er en husmannsplass, under Høyen?



(Sand går har ikke rettigheter i skogen, har jeg lest).



Da jeg gikk på veien deres, i 1978, var det vel.



Så hadde jeg klagd til bestemor Ågot, for de glemte bursdagen min, (25. juli).



Og så feira jeg et par dager seinere.



Ågot fikk Signora Nerdrum og hennes vel to barnebarn Pål Arne og Liss

Heidi til å komme i bursdagen min.



Og de tre, de dukka opp på riksveien, (de gikk kanskje fra Berger),

akkurat da jeg skulle gå bort fra Bergeråsen til Sand.



Så jeg syntes vel at det var litt rart, (siden jeg ikke kjente de så bra).



Så derfor så gikk jeg vel langs fjorden, noen ganger, etter dette.



Noe sånt.



Geir Arne Jørgensen, fikk Ågot meg til å skrive kort til.



(Et postkort, fra et eller annet sted, vel).



En inbydelse til den bursdagen.



Men Geir Arne hadde bursdag to dager etter meg.



Så det kræsja litt antagelig.



Ihvertfall så ville ikke Geir Arne Jørgensen dukke opp, i min bursdag.



Da faren min ville bygge ut, i Sandsveien.



Så klagde foreldra dine til kommunen.



For det ble mye trafikk i Sandsveien, sa dere.



Men kunne ikke dere da bare ha kjørt den gamle Jarlsbergske

hovedveien, som går gjennom jordbæråkeren deres, har jeg tenkt.



Så kunne faren min bygget seks rekkehus i dragestil vel, istedet for fire.



Og er det jordbærsesong, i slutten av juli da?



Jeg fikk alltid så mye penger til godteri, da jeg var, hos faren min.



Så å gå på jordbær-slang, det var ikke i mine tanker.



Jeg hadde vel aldri vært i en jordbæråker før, tror jeg.



Så jeg vil ikke ha på meg, at jeg skulle på slang.



Men jeg så utgangen av gamleveien, fra nesten nede ved fjorden.



Men Sandsveien så jeg ikke utgangen av.



Men jeg kjente igjen husene osv., (og riksveien), fra nederst i

Sandsveien, (etter at jeg hadde gått langs fjorden bort dit cirka, fra

Bergeråsen).



Så derfor valgte jeg å gå den 'jordbær-åker-veien'.



For jeg var ikke så kjent der.



Men hvis jeg gikk den veien, så tenkte jeg det, at da visste jeg hvor

jeg var, når jeg var i enden av den grusveien.



For både gamleveien og Sandsveien var jo grusveier eller uasfalterte veier.



Beklager at det ble mye rundt dette!



Mvh.



Erik Ribsskog



PS.



Det er ikke bare søstera di som ble kåt, på Hurumlandet.



Ei i klassen min, på ungdomsskolen, (fra Svelvik eller Ebbestad, eller

noe), ved navn Anne Grosvoll.



Hu lå i et telt, på klassetur til Sandbukta, ved Tofte.



Og Carl i klassen min, (han som nylig døde), ålte seg ned i soveposen

hennes, under henne.



Og så lå Carl på ryggen, med Anne Grosvoll oppå seg.



Hu lå også på ryggen, oppå Carl.



(Dette fortalte Carl til Espen Melheim og meg, den sammen kvelden, i Sandbukta).



Og så hadde antagelig Anne Grosvoll bare liggi i trusa i soveposen sin.



Og så hadde Carl knadd brøa hennes, (fortalte han), mens hu Anne

liksom hadde egga han, mot hans edle deler, med rumpa si, da.



Og året eller, (i niende klasse), så satt plutselig hu Anne sammen med

Berger-folka, i klasserommet, (rett bak meg), og hennes lillebror

Simen ble sammen med min yngre stesøster Christell Humblen, (og min

søster Pia hadde en slags sexdagbok på rommet sitt, som jeg lurer på

om kan ha vært om at Christell skreiv om at disse hadde hoppa av i

svingen, som de sa, i seksualundervisningen).



Så kanskje Anne Grosvoll kan gi Idar en sønn, hvis det ikke passer

sånn, for a Turid.



(Siden at Anne Grosvoll også blir kåt på Hurumlandet, liksom).



Bare noe jeg tenkte på.

fredag 21. februar 2014

Jeg sendte en e-post til Det Norske Hageselskap





Gmail - Bondeproblemer/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på at Jensen Møbler har bygd utafor alt som heter folkeskikken/Fwd: Bygging på jordet til Lersbryggen








Gmail


Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>








Bondeproblemer/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på at Jensen Møbler har bygd utafor alt som heter folkeskikken/Fwd: Bygging på jordet til Lersbryggen











Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>


Fri, Feb 21, 2014 at 5:34 AM




To:
post@hageselskapet.no


Cc:
Rolf Bremnes <4hnorge@4h.no>, post@smabrukarlaget.no, ove.magne.ribsskog@bondelaget.no, Norges Bondelag <bondelaget@bondelaget.no>, Norges Bondelag <infopost@bondelaget.no>






Hei,



jeg får skrive til Hageselskapet og, siden jeg har jobba hos dere,

(mest Norsk Hagetidend), i et par måneder, høsten 1990.



Men dere innlosjerte jo en tidligere leder/direktør der, på

kopi-rommet, til Norsk Hagetidend, mens jeg jobba der.



Og han fikk en ny Jensen-madrass, av Hageselskapet.



Så dere er vel antagelig på Jensen Møbler-sida, i denne konflikten,

hvis jeg skulle tippe.



Da ble jeg paff, husker jeg, da han lager-sjefen deres, (var det vel),

fra Fredrikstad, fortalte meg om, gjorde et poeng av, at dere hadde

kjøpt madrass, fra det firmaet, som liksom har bygget mer og mer, på

lekeplassen min, (først ødela de en skog, men fantes ofte min uvenn

Geir Arne Jørgensen, så det tok jeg ikke så nøye, men humlehagen var

liksom 'Gerry-fri sone' da).



Mvh.



Erik Ribsskog





---------- Forwarded message ----------

From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2014-02-21 4:34 GMT+00:00

Subject: Bondeproblemer/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på at Jensen

Møbler har bygd utafor alt som heter folkeskikken/Fwd: Bygging på

jordet til Lersbryggen
To: 4hnorge@4h.no

Cc: post@smabrukarlaget.no





Hei,



jeg fikk ikke noe svar fra Bondelaget, så jeg tenkte at jeg kanskje

kunne prøve å sende, til Småbrukarlaget og 4H.



Det virker kanskje litt rart, at jeg sender, til 4H.



Men ei jeg gikk i klasse sammen med, de to første årene, på handel og kontor.



(Nemlig Kristin Sola fra Sande).



Hu fortalte meg en gang det, (på andreåret vel), at hu var med i 4H,

og begynte å 'bable' om hjerter og hender og sånn, da.



(Noe sånt).



Og hu spurte meg også om jeg ville ha et skjema, for å komme inn på en

spesiell samarbeidsavtale, på datalinje, i Drammen, (russeåret), i

nabo-fylket.



Og jeg prøver å finne info, om den samarbeidsavtalen.



Og har sendt tekstmelding, til Sola, her fra England, (og prøvd å

finne henne på Facebook, osv).



Så 4H kan kanskje sende til Sola?



Mikke Rev sendte jo til månen, mener jeg.



(For å fleipe litt).



Mvh.



Erik Ribsskog





---------- Forwarded message ----------

From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2014-01-23 17:58 GMT+00:00

Subject: Oppdatering/Fwd: Klage på at Jensen Møbler har bygd utafor

alt som heter folkeskikken/Fwd: Bygging på jordet til Lersbryggen

To: Norges Bondelag <bondelaget@bondelaget.no>





Hei,



det er også en sak i Kvelde.



Våren og sommeren 2005, så jobba jeg på Løvås gård, i Kvelde, for min

onkels samboer Grete Ingebrigtsen.



Og jeg rydda hele gården, (vil jeg si).



Og min onkel, (som nå bor på gården vel), Martin, han har tulla med et

arveoppgjør, etter sin mor, (min mormor), og min mor er død, og hun

var eldste søsken, så jeg burde egentlig fått representere eldste

barn, etter min mormor, og fordelt arven, istedet har jeg ikke fått

noe.



Så da er den gården min, mener jeg.



Vi hadde moreller i hagen, i Jegersborggate, i Larvik, hvor jeg bodde,

hos mora mi, på 70-tallet.



Så jeg tenkte at jeg kunne ha moreller der.



De har solgt ei hytte, på andre sida av Farrisveien, som var del av eiendommen.



Og det har de gjort etter at jeg rydda og jobba der.



Og det lurer jeg på om ikke er lov.



Jeg ble forsøkt myrdet der, virka det som, så jeg flykta til England,

sommeren 2005.



Så jeg lurer på hvordan jeg kan formalisere det, at det er jeg, som

liksom har hevd på den gården.



Siden jeg rydda hele gården, så er det jeg som liksom er bonden der, mener jeg.



Pluss det om at jeg også blir snytt for arv, da.



Da må jeg få den gården, mener jeg.



Det var sånn at jeg jobba mange timer av gangen, mens onkelen min og

samboeren hans Grete bare satt på låven, og drakk kaffe og malte, osv.



(For hu Grete er kunstner, og min onkel Martin har vært i mange

MC-ulykker, så han kunne bare jobbe maks en time av gangen, sa han).



Mvh.



Erik Ribsskog





---------- Forwarded message ----------

From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2013/12/30

Subject: Fwd: Klage på at Jensen Møbler har bygd utafor alt som heter

folkeskikken/Fwd: Bygging på jordet til Lersbryggen

To: "postmottak@svelvik.kommune.no" <postmottak@svelvik.kommune.no>

Cc: jensen@jensen.no, bondelaget@bondelaget.no, post@hageselskapet.no,

Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>





Hei,



jeg ser i nyhetene om dagen, (http://www.kureren.no/artikler/41226),

at hvis det er snakk om dyrkbar mark, (noe jo 'Jordet til Lersbryggen'

må sies å ha vært).



Så skal eventuelle byggesaker taes på ministernivå, på grunn av jordvernet.



Har denne byggingen til Jensen Møbler på 'Jordet til Lersbryggen'

blitt tatt opp ministernivå, lurer jeg.



Jeg tipper at jeg hadde hørt om det, (i nettaviser osv., isåfall).



Så hva skyldes denne ignoreringen av jordvernet, i forbindelse med

utbyggingen av Jensen Møbler, lurer jeg.



(Jeg lekte på det jordet, som barn, og ingen stoppa meg da.



Jeg ble derimot oppmuntra av min farmor osv., til å leke, på det jordet.



Så jeg synes at jeg har en slags hevd eller bruksrett, til det jordet,

som Jensen Møbler har bygget på, da.



Forstå det den som kan.



Og jeg ble veldig 'vonbråten', (må jeg si), da jeg så det, på Google

Maps, at det hadde blitt bygget, (av Jensen Møbler), på 'gamle-jordet'

mitt.



Min barndoms jorde, (eller om det er en humlehage), må man vel kalle det.



Noe sånt).



Mvh.



Erik Ribsskog



PS.



Jeg kan også ta med om det.



At min farmor, (Ågot Mogan Olsen), også oppmuntret meg til å stå på

ski, på jordet, til Gøril, (som jeg seinere jobba sammen med, på CC

Storkjøp), og dem, (blir det vel).



Så jeg lurer på om jeg har hevd på det jordet også, (som lå på den

andre siden, av huset og hagen, til farmora mi).



For det var ingen som jagde meg derfra heller.



Enda jeg satt opp en blink, og dreiv med noe slags skiskyting.



Men et gevær, som jeg lagde nede på snekker-verkstedet, til min

farfar, (etter råd fra min onkel Håkon), og som jeg skøyt syltestrikk

med, (som farmora mi fant til meg da).



Dette var på den tida som jeg var 9-10 år gammel.





---------- Forwarded message ----------

From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2010/8/24

Subject: Klage på at Jensen Møbler har bygd utafor alt som heter

folkeskikken/Fwd: Bygging på jordet til Lersbryggen

To: postmottak@svelvik.kommune.no





Hei,



jeg ser at dere har tulla og kost dere, hadde jeg nær sagt, de åra jeg

har bodd i Oslo og England.



Min farfar, Øivind Olsen, han fikk lov å bygge snekkerverksted, Strømm

Trevare, på tomta til en som het Lersbryggen, på Sand, på grensa til

Høyen, på 60-tallet.



Og han bygde også et bolighus, på den tomta.



Og det var også et jorde, som hørte til den tomta.



Så jeg tror det må ha vært en gård der, i gamle dager.



Men jeg bodde først hos mora og faren min på Bergeråsen, så hos mora

mi i Larvik, og så hos faren min igjen, Arne Mogan Olsen, på

80-tallet.



Og da lå Jensen Møbler i Svelvik, ved Svelvik Kroa.



Men så bygde Sandbu Tepper, med Bjørn Havre, eller hva han het, de

bygde der Liv hadde hatt kiosk, på 70-tallet, for hyttegjestene på

Krok osv.



Men der har Jensen tatt over nå.



Og ikke nok med det, han har bygd på det som vi kalte 'Jordet til Lersbryggen'.



Og jeg har litt hevd på huset til farfaren min, for jeg disponerte

noen skuffer i reolen i stua der.



Og siden familien min ikke eier tomta, så mener jeg at jeg har

eiendomsretten, eller ihvertfall bruksretten, til det huset.



Og jeg satt også mye på kontoret, på snekkerverkstedet, og pakka

skruer, og leika og tegna osv.



Så jeg mener jeg har litt hevd på snekkerverkstedet og, av samme grunn

som for huset.



Og den tomta har jo vært i bruk, av min fars familie, siden 60-tallet,

så jeg mener at det jordet, også må tilhøre min hevd da, på

bygningene/eiendommene, etter min farfar, Øivind Olsen.



En som heter Lersbryggen, kan jo ikke plutselig dukke opp, etter 50

år, og kreve tomta.



Da er den tomta blitt tilhørende vår familie, (eller rettere sagt

meg), gjennom sedvane-retten(/kutyme), som vi lærte om, da jeg gikk på

handel og kontor, på Sande VGS., mot slutten av 80-tallet.



Og jeg husker godt det, at det blei industriområde der.



Men det må være fra tomta vår/Lersbryggens, til mot Snippen der.



For jeg mener at Jensen også bygger for tett, i tillegg til å bygge på

det jordet som jeg har hevd på da.



Og dette la jeg merke til på Google Maps, og da ser man også at han

har bygd tvers over Kjelleråsveien, som det heter der.



Så Jensen har gjort bare galt, mener jeg, (som en assistent jeg hadde

da jeg var butikksjef i Oslo, på Rimi Kalbakken, Kjetil Prestegarden,

pleide å si).



Men men.



For jeg har vært litt i politikken, (for Høyre), mens jeg har bodd i

Oslo, på 90-tallet, (og fram til at jeg overhørte, at jeg var forfulgt

av noe som ble kalt "mafia'n", i Oslo, i 2003, og ikke får noe hjelp

fra politiet etc., i forbindelse med det).



Og jeg var bl.a. på et møte hos en som heter Magne Winnem, fra Røyken,

og da var det ei dame, fra Oslo Høyre der.



Og hu lærte oss om hva fortetning var.



Og det betyr det, at selv om du eier tomta, så kan du ikke bygge på hele tomta.



Kun på en ganske lav prosentandel av tomta.



(Dette er et kjent tema inne i Oslo, hvor de har dårlig plass osv., så

hele møtet var om dette.



Og jeg hadde jo aldri tenkt på det her, for jeg fikk ingen penger av

min familie, før jeg flytta til Oslo, så jeg kun leide og levde på

studielån og lav Rimi-lønn, så Holmenkollåsen-problemstillinger, det

var helt ukjent for meg.



Jeg kan ikke si at jeg hadde lest om det i avisa heller.



Så det møtet var lærerikt for meg, må jeg si).



For Jensen Møbler og antagelig Svelvik kommune da, dere har ignorert

mange ting her.



- Det ligger et bolighus, like ved der Jensen har bygget ut så fælt.

Det er bygget på et alt for stort prosentområde av tomta, så det

skjemmer forfærdelig.



- Jeg lekte på det jordet til Lersbryggen, som barn, og har en del

hevd på det, vil jeg si. Det var ikke noe jorde egentlig, for det ble

ikke dyrka noe, men det var som en eng, med gresshopper, sommerfugler,

(admiral osv.), og bier, osv.



Så jeg ble oppmuntra av bl.a. min Håkon Mogan Olsen, til å fange

humler osv, på det jordet, og ha de i glass, med hull i lokket, som

5-6 åring kanskje, da jeg var på besøk, på ferie fra mora mi i Larvik.



- Min farmor, Ågot Mogan Olsen, som bodde i det huset, fram til midten

av 90-tallet, hu klagde på at alarmen til Jensen alltid gikk, så det

var nesten umulig å få søvn der.



Og jeg merka det, da jeg besøkte henne en gang, at hu var nesten brutt

ned, antagelig av det her osv. da, og ville at jeg skulle gi opp jobb

og utdannelse i Oslo, for å bo hos henne og trøste henne, i huset på

Sand da.



Enda hu hadde sønnen sin Håkon, på Bergeråsen, men han var liksom ikke noe da.



Og heller ikke faren min.



Jeg syntes dette ble litt drastisk, for Ågot visste det i alle år, at

jeg skulle flytte vekk, sånn som sønnen hennes Runar, for å få meg

karriære osv., det lå i kortene hele tiden, for faren min lærte meg

ikke opp i hoved-arbeidsoppgavene på verkstedet der, men ville at jeg

skulle studere på BI osv., (selv om jeg ikke ville være 'pappa-gutt',

så jeg valgte NHI osv.



Og Håkon ville at jeg skulle jobbe i butikk, men det ville egentlig ikke jeg.



Men det var vanskelige tider, på begynnelsen av 90-tallet, så jeg

havna i Rimi gitt, istedet for å jobbe med data, etter to år på privat

datahøyskole, NHI, som nå heter NITH).



Men men.



Så her tror jeg dere har brutt en del med regelverk og det som finnes,

i Svelvik kommune.



Jensen kunne ha bygd på Grunnane, mener jeg, for der så jeg i

Aftenspostens arkiv, at Standard Oil vurderte å mudre opp, og bygge

oljeraffineri, på 50-tallet vel.



Og hvis det er plass til oljeraffineri, da er det plass til fabrikken

til Jensen og, mener jeg.



Her har jeg blitt overkjørt, og ingen i Svelvik kommune har vist noen

respekt for meg eller mine rettigheter.



Så det var bånn i bøtta.



Så jeg vil gjerne at Svelvik kommune gjennomfører tvangs-riving, av

den delen av Jensen møbler, som er bygget utafor industriområde, på

'jordet til Lersbryggen', som jeg ser på som min eiendom, som jeg har

hevd på, gjennom sedvane-lovgivningen.



(På samme måte som dere fikk noen til å rive et gjerde, her for et par

år siden, inne i sjølveste Svelvik by.



Men men).



Så jeg vil gjerne ha dagsbøter, av 10.000 fra Svelvik kommune, frem

til dette er revet.



Pengene kan sendes på sjekk til:



Erik Ribsskog

Flat 3

5 Leather Lane

Liverpool

GB-L2 2AE

Storbritannia



Med hilsen



Erik Ribsskog





---------- Forwarded message ----------

From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2010/3/7

Subject: Bygging på jordet til Lersbryggen

To: jensen@jensen.no





Hei,



jeg heter Erik Ribsskog, etter mora mi, for hu het Ribsskog, og skifta

navn på meg etter at hu skilte seg fra faren min, Arne Mogan Olsen.



Så jeg er altså barnebarn, til Øivind Olsen, som starta Strømm

Trevare, og som solgte elementer til Jensen Møbler på 70-tallet,

husker jeg at han prata om.



Nå har jeg overhørt i Oslo, at jeg er forfulgt av noe 'mafian', i 2003

og 2004, så nå har jeg flykta til England.



Jeg så på Google Maps, at det ser ut som at dere har bygget på jordet

til Lersbryggen.



Så jeg lurte på om dere eier den tomta nå, og har kjøpt den av

etterkommerne til Lersbryggen?



(For jeg lurer på om ikke farfaren min egentlig hadde hevd på den

tomta da, og at jeg kanskje jeg har hevd på den nå, for jeg er eldste

sønn, av eldste sønn til farfaren min, Øivind Olsen).



For jeg vet ikke hvordan det hang sammen, men Leirsbryggen eide tomta,

som min farfar bygde fabrikk og hus på, og jeg husker at en gang jeg

var der, så var Lersbryggen og inspiserte jordet sitt, som lå mellom

Strømm Trevare og den gamle saga, som det ble kalt.



Jeg har ikke noe kontakt med familien min, for faren min lot meg bo

alene på Bergeråsen, fra jeg var ni år, og flytta ned til Haldis

Humblen der.



Men jeg har hevd på det huset etter besteforeldrene mine, for farmora

mi, Ågot Mogan Olsen, var nesten som ei mor for meg, og jeg hadde to

skuffer i en reol der.



Så jeg mener at jeg har bruksrett til det huset.



Og nå ser jeg på Google Maps, at dere har bygd helt bort til det huset.



Jeg synes det ser ut som at det skjemmer litt, og har blitt mer trafikk.



Så jeg lurte på om kanskje dere skulle flytte tilbake til Svelvik

igjen, ved Svelvik-kroa der, hvor jeg husker at dere holdt til, da jeg

flytta tilbake til Berger i 1979.



Bare et forslag!



Håper dette er i orden!



Mvh.



Erik Ribsskog

søndag 29. september 2013

Min Bok 5 - Kapittel 264: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXXVII

I England, så synes jeg, at det går ganske greit, å klippe seg.

Jeg sier at jeg vil ha det kort ved øret.

Litt lenger, øverst på sidene.

Og litt lenger enn fingerkort, på toppen.

Og at de pleier å bruker 'number 4', (et slags plaststykke, (til hår-barbermaskinen), som bestemmer lengden, på håret), når de barberer håret, bak og på sidene, da.

Og da blir det vanligvis brukbart, (må man vel si).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men i Norge.

Så må man bare si, at man vil ha det 'kort', (tror jeg).

Og da begynner friserdamene noen ganger å klage da, (husker jeg).

Når de er ferdige, med å klippe.

(Eller om det var, før de begynte).

Og så sier de noe sånt, som at: 'Ja, hvis du synes at det er kort, så'.

(Noe sånt).

Så i Norge så går dette mye på intuisjon, (fra frisørene), tror jeg.

(Noe sånt).

Og da føler jeg meg noen ganger litt fremmedgjort, (eller hva man skal kalle det), da.

(Må jeg vel si).

Noe sånt.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

(Og det er jo også sånn.

At å klippe seg, i Oslo.

Det koster gjerne cirka 500 kroner, da.

(Ihvertfall hvis man klipper seg, hos frisørene, på Oslo City eller i Arkaden der).

Mens i England, så koster det vanligvis under 100 kroner, å klippe seg, da.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men).

I Oslo, så ble det sånn.

At jeg bytta frisør, (hele tida), husker jeg.

Siden jeg aldri fant, en frisør, som jeg var fornøyd med, da.

(Noe sånt).

Og på den tida, som jeg jobba som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal.

(Noe jeg jo jobba som, fra sommeren 2002 til desember 2003, husker jeg).

Så var det noen ganger sånn, at jeg klipte meg, hos en frisør, på Bislett, (i Theresegate muligens), som var utlending, (husker jeg).

(På en frisørsalong, som jeg hadde funnet, når jeg gikk rund og leita, etter en ny frisørsalong, da.

Siden jeg var så misforøyd, med de andre frisørsalongene, i Oslo. da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og han frisøren, han kosta det mindre, å klippe seg hos.

Enn hos de fleste andre frisørsalonger, i Oslo, da.

Så da han utenlandske frisøren, gjerne ville selge meg noe slags shampoo, (var det vel), mot håravfall, (eller noe sånt), da.

Så syntes jeg at jeg måtte kjøpe en sånn flaske, da.

Siden det var så billig å klippe seg der.

(Sammenlignet med de andre stedene, i Oslo, da).

Men den flaska, (med sånn 'mystisk', (muligens hjemmelaget), shampoo).

Den bare kasta jeg, (uten å prøve den da), må jeg innrømme.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Han utenlandske frisøren, han nevnte en gang det, at Beirut var en så fin by, (mener jeg å huske).

(Noe sånt).

Og det husker jeg, at jeg syntes, at var litt rart, da.

For Beirut, det ble liksom som Belfast, (eller noe sånn), for meg, (syntes jeg).

Nemlig et sted jeg forbandt med bomber, (og sånn), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og like etter at jeg liksom fikk ødelagt trynet mitt, i desember 2003.

(Som jeg har skrevet om tidligere, i denne boken).

Så lurte jeg på det, om det kanskje bare var sånn, at jeg trengte å klippe håret, for å liksom se 'normal' ut igjen, da.

Og da, så dro jeg til den frisøren, (i Theresegate vel), på Bislett, da.

Men da var den frisørsalongen stengt, (den dagen), husker jeg.

Men da stod telefonnummeret, til eieren, på en plakat der, (eller noe sånt), tror jeg.

Og så ringte jeg, og spurte han eieren, når de skulle åpne igjen, da.

(Noe sånt).

Og da sa eieren, at han jobba på sin andre frisørsalong, nede på Grønland, den dagen, da.

Og så endte det med, at jeg dro ned dit, (til Grønland), for å klippe meg, da.

(For jeg hadde hatt så mye problemer, hos de andre frisørsalongene, i Oslo, da.

Med å få håret mitt, sånn som jeg ville ha det, da.

For å si det sånn).

Selv om det var sjelden, at jeg var, nede på Grønland, (må jeg innrømme).

Etter at jeg hadde slutta å jobbe, for Det Norske Hageselskap.

(Et sted hvor jeg jo jobba, høsten 1990).

For det var jo også sånn, at Lill fra Svelvik, flytta bort, fra Grønland, (til Grorud), da.

På omtrent den samme tida, som jeg slutta å jobbe, på Norsk Hagetidend/Det Norske Hageselskap.

For Lill fra Svelvik, hu ble jo sammen med en kar fra Grorud, (som digga U2), da.

Sommeren 1990, var det vel.

Og hu flytta vel til han, (på Grorud), høsten 1990, tror jeg.

Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 2).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

søndag 1. juli 2012

Min Bok 4 - Kapittel 33: Mer fra 1994

1994 var jo et nesten magisk år i Norge.

Det var vinter-OL på Lillehammer, det var EU-avstemning og det var fotball-VM, (i USA), hvor Norge var med, for første gang.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2, så var jo Gro Harlem Brundtland, (som da var statsminister), på radioen, i 1990, da jeg jobba, i Det Norske Hageselskap.

Og hu programmerte vel egentlig alle nordmenn, i forkant av vinter-OL, på Lillehammer, for hu sa jo det, at 'det er typisk norsk å være god'.

Mens da jeg bodde på Bergeråsen, så het det seg, (om musikk osv.), at 'det er bra til å være norsk'.

Så folk i Norge, de fikk nok litt bedre selvtillit, av det, at statsministeren sa på radio, at nordmenn var generelt flinke, da.

Faren min sa ihvertfall det, husker jeg, på 80-tallet, i 'Ågot-huset', at 'Ola Dunk var sirumpa', osv.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Siden jeg er inne på EU-valget, i 1994, så kan jeg jo nevnte det, (hvis jeg ikke har fått med det), at jeg var treig med å melde adresseforrandring, etter at jeg hadde bodd, på Abildsø.

Så valgdagen 1991, (må det vel ha vært), så måtte jeg dra til Abildsø skole, for å stemme.

Og da møtte jeg hu Lene, (fra Abildsø), på bussen tilbake igjen til sentrum, (var det vel).

Hu gikk bort til meg, som satt ganske langt bak i bussen, og spurte med en sur tone, (må man vel kalle det), hvorfor jeg dro til Abildsø når jeg ikke bodde der.

(Noe sånt).

Jeg forklarte det, at det var bare valg, annenhvert år.

Så jeg syntes ikke at det var noe å henge seg opp i da, for hennes del liksom, hvis jeg dro til Abildsø, en gang annenhvert år, for å stemme.

Det var jo egentlig ikke noe som hu hadde noe med, for å si det sånn.

Men hu var nysgjerrig på det her da.

Før hu gikk tilbake til broren sin, som holdt til et stykke lenger fremme i bussen, og som hadde brekt beinet, vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Når det gjaldt valget, i 1993, forresten.

Så hadde jeg på den tida, meldt addresseforandring, til der jeg bodde, på Ungbo, nemlig Skansen Terrasse 23, på Ellingsrudåsen.

Jeg visste ikke hvor skolen lå, på Ellingsrudåsen.

Så jeg måtte spørre ei tenåringsjente, som stod utafor T-banestasjonen der, husker jeg.

Om veien da.

Og jeg stemte vel Fremskrittspartiet, mener jeg, i 1993.

I motsetning til Høyre, som jeg vel stemte på, i 1991, (på Abildsø der), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

I 1994, så stemte jeg forresten 'ja', i EU-avstemninga, da.

Og man kunne ikke gå på byen, i tida før EU-avstemninga, uten at det ble diskusjon om EU, husker jeg.

Folk delte ut 'ja til EU' og 'nei til EU'-buttons, i hytt og pine, husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter at jeg hadde vært student og avtjent førstegangstjenesten.

Fra 1989 til 1993.

Så hadde jeg jo ikke hatt så mye penger, å bruke, på klær, osv.

Det meste av pengene hadde gått til røyk og mat, osv.

Siden jeg fikk bedre appetitt, av å være i militæret, og jobbe mye, osv.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så party-dressen min, fra 1989, den var helt utslitt da, så den kunne jeg nesten ikke bruke lenger.

Og for eksempel 'A Clockwork Orange' t-skorta mi.

Den hadde blitt litt hakket opp, i sentrifugemaskinen, i vaskekjelleren, i Skansen Terrasse der.

Så den var det liksom hakket en god del hull i, nederst på ryggen da, husker jeg.

(Noe som jeg fikk 'tyn' for, av Bø, i Geværkompaniet, var det vel.

'Vet du hvor mye en t-skjorte koster eller', var det noen som sa der.

Og jeg hadde jo kjøpt den t-skjorta selv, så det visste jeg jo.

Den kosta vel 100-200 kroner vel.

Men jeg hadde ikke så god råd, på den her tida da, siden jeg brukte mye penger på røyk og varmeposer osv., i militæret.

Og mye penger på mat også, siden jeg ikke likte maten i militæret, og fikk god appetitt, av denne tjenesten da, siden vi trente mye og var mye ut i skog og mark, var det vel antagelig).

Men jeg hadde nok med å bruke penger på mat, røyk og Clerasil, osv.

(Siden jeg hadde noen få kviser da, som jeg irriterte meg over).

Så jeg hadde ikke så mye penger, å bruke, på klær.

For jeg måtte jo betalte husleie og sånn selv, selvfølgelig.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg følte meg vel kanskje litt 'naken', uten den party-dressen min, på byen, da.

For før jeg flytta til Oslo, i 1989, så pleide jeg jo ikke å gå så mye ut på byen.

(Unntatt i russetida, da).

Så jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle kle meg, på byen, i Oslo, når jeg ikke hadde den party-dressen lenger, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men det var ikke bare jeg som hadde dårlig råd, på begynnelsen av 90-tallet.

Det var jo nedgangstider, og på reklameplakatene, til en bank.

På T-banestasjonene, i Oslo.

Så stod det 'Don't Worry', (som i en kjent sang, fra slutten av 80-tallet).

Men så hadde noen streket over 'Don't'.

Så det stod 'Worry', da.

Så det var liksom i tidsånden å bekymre seg over dårlig økonomi, på midten av 90-tallet.

Norge var liksom i en bakrus etter jappetida, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men jeg leste det, i Aftenposten, hvor noen ungdommer, fra Oslo, ble intervjuet.

Og der stod det det, at det nå var greit å gå ut på byen, i bare olabukse og en fin genser liksom, i 1994 en gang, (må det vel ha vært).

Så etter at jeg leste det her, så begynte jeg vel å gå ut på byen mer selv, i bare 'vanlige' klær, da.

I motsetning til olabukse og dressjakke, som jeg hadde gått ut en del med, (når jeg ikke gikk i dressbukse også da), i Oslo, i årene før det her, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men jeg hadde jo hørt det, av hu Anne-Lene, som bodde på Abildsø, skoleåret 1989/90.

At merker som Levis osv., ikke ble regna som kule lengre da, i Oslo.

Men at Paprika var et så kult merke, da.

Men jeg syntes vel ikke at Paprika virka så kult selv.

Og merkeklær var jo også dyrere, enn 'vanlige' klær.

Så etter militæret, så ble det vel til, at jeg mye slutta å kjøpe merkeklær, men heller kjøpte merker som 'L.O.G.G.' osv., på Hennes og Mauritz.

Altså klesbutikkene sine egne merkeklær da.

(Ihvertfall vanligvis).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men jeg tenkte nok mest på jobb, på den her tida.

Jeg husker det, at jeg hadde kjøpt en sånn grønn bestefarskjorte, som var for lang, på arma, en gang.

Og som jeg gikk med, på byen, da.

Og da fikk jeg høre det, at noen folk baksnakka meg, husker jeg, og sa at det var ikke sånn de genserne skulle være da.

(Altså, at de skulle ikke være for lange på arma, da, visstnok).

Og dette var like før EU-avstemninga, husker jeg.

Og jeg husker det, at noen damer i Rosenkrantzgata, (eller noe), plutselig sa til meg det, at de trodde det, at jeg var mot EU.

(For dette var kanskje helgen før EU-avstemninga da.

Så folk var kanskje, (mer eller mindre ihvertfall), bare opptatt av den her avstemninga, da).

Men jeg fortalte dem det, at jeg var for EU.

Og da ga de meg en 'ja til EU'-button, mener jeg å huske.

(Som de muligens hadde fått på en nattåpen stand da, eller noe sånt, kanskje).

Og da visste jeg ikke helt hva jeg skulle si, husker jeg.

For jeg ble kanskje litt mer keitete, ovenfor damer, etter militæret, da.

Siden jeg jo ikke hadde den party-dressen min lengre.

(For det første).

Og jeg følte meg kanskje litt naken på byen, uten den, da.

Og siden jeg nok er enig i at det var sånn, som Andre Willassen og Magne Winnem sa, da de var i militæret.

(På toget ned til danskebåten Petter Wessel, som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).

At man nok ble litt mer interessert i damer, av å være i militæret, da.

(Av en eller annen grunn).

Så damesjekkinga mi, som vel hadde gått ganske greit, som student.

Den gikk litt mer trådt, i tida etter militæret, da jeg hadde dårlig råd, og kanskje følte meg litt utafor, da.

(For jeg var kanskje ikke like i takt med tidsånden, rundt 1994, som jeg var som ung student, i 1989.

Jeg hadde jo for eksempel ikke vært på ferie i England, hver sommer, på 90-tallet.

Sånn som jeg var, omtrent hver sommer, på slutten av 80-tallet.

For jeg hadde ikke penger til å dra så mye på ferie da, på begynnelsen av 90-tallet.

Så jeg følte meg kanskje litt kjedeligere, på begynnelsen av 90-tallet, enn jeg gjorde, på slutten av 80-tallet, da.

Det er mulig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men min skuffelse var ganske stor da, på valgkvelden, når det ble klart, at det nok ble 'nei' til EU.

Det var ganske jevnt, og på begynnelsen av kvelden, så var det vel ikke klart, om det kom til å bli ja eller nei, til EU.

Men på slutten av kvelden, så var det vel ganske klart, da.

Og det var ikke noe artig for meg, (syntes jeg), som bodde sammen med to EU-motstandere, som Pia og Glenn Hesler, på Ungbo der, da.

Hva Rune og Hildegunn mente om EU, det fant jeg aldri ut.

Jeg ble vel aldri så godt kjent med de.

Vel av naturlige grunner, siden de jo var et par da.

(Som pleide å isolere seg en del, på Ungbo der, da).

Og det var vel også ofte intriger, på Ungbo.

Som kanskje kom litt i veien.

Og han Rune, han var jo også homo, (som jo Hildegunn og Pia hadde sagt, ihvertfall).

Og jeg var jo fra et sted, (Bergeråsen), hvor det ikke fantes homoer.

Så jeg var vel hele tiden rimelig skeptisk til han Rune da, (for å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På valgdagen, forresten, (for EU-avstemninga), så husker jeg at jeg kikka på VG og Dagbladet, utafor Narvesen-kiosken, på Ellingsrudåsen der.

Før jeg skulle gå ned til skolen der, for å stemme, da.

Og da ble jeg litt sjokkert nesten, husker jeg.

For på forsiden av både VG og Dagbladet, så var det det samme, fæle bildet, av Kaci Kullmann Five.

Et stort bilde, hvor hu så veldig sliten ut da, (husker jeg).

Så det var vel kanskje ikke så rart, at det ble nei til EU, i Norge, i 1994.

For folk ble kanskje påvirka, av at både VG og Dagbladet, (de to største løssalgsavisene), hadde det samme, stygge bildet, av ja-sidens leder, Kaci Kullmann Five, utover hele forsiden sin, da.

Det var nesten som at EU-valget i Norge, i 1994, var 'fikset', kan man vel kanskje si da, (til en viss grad, ihvertfall), mener jeg.

Hvorfor samarbeidet VG og Dagbladet om å publisere det samme, stygge bildet, av Kaci Kullmann Five, denne valgdagen?

Nei, her satt det nok noen over både VG og Dagbladet, som ikke ville at Norge skulle bli med i EU og trakk i tråder, vil jeg nok tippe på.

Jeg syntes ihvertfall at dette virka veldig rart da, husker jeg.

At både VG og Dagbladet hadde den samme forsiden, hvor de liksom forstørret opp det slitne trynet til Kaci Kullmann Five, da.

Og gjorde det til den eneste saken omtrent, på valgdagen, at hu så sliten ut, da.

Nei, da spilte de på folks følelser, mener jeg, at man vel må si.

Hva var det som skjedde her, egentlig?

Hvorfor hadde både VG og Dagbladet denne samme, vel manipulerende forsiden, denne valgdagen?

Hvem vet.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Men men.

Og etter det her EU-valget, (som jeg ble så skuffet over resultatet av, husker jeg), så jeg har vel aldri stemt igjen, må jeg innrømme.

For jeg har nesten sett på det som bortkastet tid, da.

Selv om jeg skjønner det, at hvis alle tenkte sånn, så hadde det jo ikke blitt noe folkestyre.

Men jeg ble så skuffet, etter det EU-valget.

Og jeg har heller ikke vært sikker på, om jeg skulle stemme Fremskrittspartiet, eller Høyre, i tida etter valget, i 1991.

Og da jeg bodde på St. Hanshaugen, så visste jeg ikke hvor stemmelokalene var engang.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så det var ikke sånn, at jeg bare spilte tennis, badminton og fotball, på fritida, sammen med Magne Winnem, Glenn Hesler og Axel, på den her tida.

Jeg gikk en del på byen, aleine og, noen ganger.

Og jeg husker at jeg pleide å kjøpe noen musikkblader på Narvesen, på den her tida.

Og etterhvert også et magasin, som het FHM, (For Him Magazine), som jeg pleide å kjøpe, en del år, før det kom en norsk utgave, av dette bladet.

Selv om det kanskje var litt seinere, på 90-tallet, at jeg begynte å kjøpe det bladet.

Jeg gikk også på Deichmanske bibliotek, på den her tida, (den avdelingen nede i sentrum), og lånte bøker av Hamsun og Mykle, med flere.

Og en gang, så møtte jeg Ungbo-dama, (Ann Bakke?), på 'Hoved-Deichmanske' der, husker jeg.

Mens jeg leita etter noen bøker som jeg syntes at det virka fristende å lese, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Et band, som jeg husker at jeg leste om, i de musikkbladene, som jeg kjøpte, på Narvesen, på begynnelsen av 90-tallet.

Det var et band som hadde sanger som het 'So Young' og 'Metal Mickey' vel.

Suede het det bandet, så jeg, når jeg søkte på nettet nå.

(Og de hadde også en annen sang, som jeg kjente igjen ved navn 'Animal Nitrate', så jeg på nettet nå).

De fikk jeg litt sansen for, etter å ha hørt de på radio, osv., (husker jeg).

(Allerede den siste tida mens jeg var i militæret, vel.

For jeg mener at dette var mens stereoanlegget stod på rommet mitt).

Vi mistet etterhvert MTV, på Ungbo der.

Siden Janco ikke ville ha MTV lengre, (av en eller annen grunn).

Så vi fikk en fransk musikkkanal istedet.

Som ikke hadde like stor variasjon, i musikkvideoene, som MTV hadde, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Men jeg husker en sang, som het 'Le Neue Westerns', (eller noe), 'de nye vestlige', blir det vel.

Og en annen sang, med en bil, i musikkvideoen vel, som jeg ikke husker nøyaktig hva heter nå.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hvis jeg jobba tidligvakt, så hendte det også, at jeg gikk av T-banen, på Tveita, på den her tida.

Og gikk rundt og 'glante', på matvarene, i ICA-butikken på senteret der.

Som var en ganske bra butikk da, med egen ferskvaredisk, osv.

Jeg husker at jeg dro med meg noen brosjyrer hjem, hvor det stod informasjon om biff, osv.

Og at jeg noen ganger pleide å kikke, i ferskvaredisken, på ICA Tveita der, etter hvilken biff som var mest moden, og som var billigst i forhold til hvor mør den var, osv., da.

For det fantes mange forskjellige bifftyper da, lærte jeg, av den brysjyra, fra opplysningskontoret for kjøtt, (var det vel).

Indrefilet er den møreste biffen, (og derfor også den dyreste, ofte).

Så kom ytrefilet.

Fulgt av mørbrad og entrecote.

Jeg var ikke så glad i entrecote, for jeg syntes at det var for mye fett, på den biffen.

Men ytrefilet og mørbrad, det var jeg glad i, da.

Og indrefilet da, selvfølgelig.

Men den bifftypen, (indrefilet), den var så dyr, så det kjøpte jeg vel omtrent aldri, tror jeg.

Men jeg kunne kjøpe for eksempel et stykke ytrefilet der da, hvis den var på tilbud.

(For de pleide ofte å ha et eller annet slag på tilbud, da.

Og da hadde jeg råd til å kjøpe med noe bra mat da, syntes jeg).

Og da pleide jeg ihvertfall en gang å se på alle biffstykkene, i disken der, husker jeg.

For å se hvilket biffstykke som så mørest ut da, samtidig som at det ikke hadde dårlig dato.

Og jeg klarte vel å få de biffene jeg kjøpte der ganske bra vanligvis vel.

Selv om det ikke var så ofte, at jeg gikk på ICA Tveita der, og så på mat.

Men jeg hadde nok ikke så mye annet, å drive med, på den her tida.

Så da lærte jeg meg for eksempel litt mer om kjøtt da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og hvis jeg jobba tidligvakt, på Rimi Nylænde.

Så kunne jeg noen ganger gå rundt i Oslo sentrum, og se i masse forskjellige matbutikker, husker jeg.

For jeg var jo på fruktkurs etterhvert og.

Så jeg lærte både om kjøtt og frukt da, på den her tida.

Og syntes at utenlandske brustyper som Cherry Coca Cola, osv., var gode, etter å ha vært mye i England osv., i sommerferiene.

Så jeg syntes at var artig, å se i de forskjellige matbutikkene, i Oslo sentrum, da.

Om de hadde noen spesielt gode fruktslag, eller noe annet morsomt da, i vareutvalget.

For etter en sånn tidligvakt, så var jeg kanskje rimelig trøtt da.

Og kanskje glad for å komme meg ut av butikken.

Og fornøyd med meg selv, fordi at jeg hadde gjort unna alt arbeidet jeg skulle, kanskje.

Så da hendte det at jeg satt på med T-banen, ned til Oslo sentrum, og gikk rundt i matbutikkene, (og også i andre butikker da), og så litt da, husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det skjedde også en forandring, med snacks-typen Kims Sprø OL-ringer, på den her tida, (husker jeg).

(Den snacksen, den ble jo nesten min favorittsnacks, da den kom på markedet, før OL, i 1994, husker jeg).

Den snacksen, den skiftet plutselig navn, til 'Sprø Luringer', husker jeg.

Et navn som undret meg litt, husker jeg.

Men jeg syntes også at dette var et litt artig navn, da.

Så jeg fortsatte å spise minst like mye av denne snackstypen da, (selv etter navnebyttet), husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På Ungbo, så spurte Glenn Hesler og Pia meg en gang, om jeg likte Seinfeld.

Men den serien, den hadde jeg ikke fått helt øynene opp for, husker jeg.

Kanskje fordi at jeg hadde vært et år i militæret, og derfor gått litt glipp av den serien da.

Det er mulig.

For seinere, da jeg bodde på St. Hanshaugen, (når jeg ble litt mer vant til den serien), så syntes jeg etterhvert at Seinfeld var litt morsomt da, husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på Ungbo.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

fredag 23. mars 2012

Min Bok 2 - Kapittel 86: Mer fra det andre og tredje året som jeg bodde i Oslo

Jeg har noen stikkord-notater, som jeg skriver fra nå.

Og noen av de er kanskje litt dumme/pinlige, så de har jeg sikkert spart til slutt da.

(Noe sånt).

En gang jeg var nede i Sentrum, på den her tiden, så var jeg på Jack & Jones, var det vel, på senteret Arkaden, i Karl Johan.

Jeg spurte vel en som jobba der, om de hadde sommerskjorter, (eller noe), kanskje siden jeg pleide å låne min fars sommerskjorter, det første året, som jeg gikk på Sande Videregående.

(Noe sånt).

Men han som jobba der, han svarte det, at, 'om sommeren, så går du bare i sånne her skjorter, vet du', (eller noe), og viste at han gikk i sånne tennisskjorter da.

Det syntes jeg ble litt uvant, så jeg kjøpte meg vel heller noen t-skjorter, tror jeg.

Men en god del år seinere, (etter at jeg ble butikksjef, osv.), så gikk jeg over til å gå med sånne tennisskjorter mye da, (istedet for t-skjorter), siden de tennisskjortene har krage og sånn da, og vel ser litt mer formelle ut da, enn t-skjorter.

Noe sånt vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg var med OBS Triaden, på en samling, på hotellet Olavsgård, i Skedsmo/Romerike, dagen før Matland bytta navn til OBS Triaden.

Så dro vi innom butikken, etter møtet/foredraget/seminaret, på Olavsgård.

Og da tok vi vel buss, tilbake til Triaden, mener jeg.

Og da sa butikksjef John Ellingsen, (var det vel), at i tillegg til tilbudene som stod i kundebladet, så kunne vi som jobba der, få kjøpe Levis-bukser billig.

Som et slags ekstratilbud da.

For vi ansatte, vi skulle få se den ny-ombygde butikken, (med ny spesialvareavdeling da, som Matland ikke hadde), dagen før kundene fikk se den da.

Også fikk vi også lov til å kjøpe de gode tilbudene, før kundene da.

Men bare en av hvert tilbud, (eller noe sånt da).

(Og de tilbudene, de vekte ikke akkurat meg opp så mye, husker jeg.

Som jo hadde vært med på et eller to-års jubileet til Gågata, i Drammen, (var det vel), da for eksempel Spaceworld, i Risto-senteret der, solgte ti Spectrum-datamaskiner, (dette var midt på 80-tallet), for en krone stykket.

Og bokhandelen på Lyche, solgte tastafoner, (var det vel), også for en krone da.

Mange butikker, på Risto-senteret, Lyche og Glassmagasinet da.

De hadde dyre ting, som kostet flere hundre kroner til vanlig, til salgs for en krone da.

I begrenset antall.

Så hele Gågata i Drammen, var jo helt stappa full av folk, (må man vel si).

Og innvandrere var der hele familier, husker jeg.

Og noen eldre, Drammenser-damer, klagde på at ungene til noen pakistanere, (var det vel), grein da, noen av dem, der de stod, midt inne i en flokk, av elleville kunder, (mye pensjonister vel, men også skoleungdom som Kjetil Holshagen og meg, som hadde skulka skolen, for å være med på det her da), som løp som gale nesten, når butikkene åpnet da, for å prøve å være blant de ti første som fikk tak i en datamaskin, til en krone da.

Det var Kjetil Holshagen, som bodde like ved meg på Bergeråsen, (men som egentlig var fra Konnerud, i Drammen vel), som tipsa meg om det her, og fikk meg til å bli med, på en-kroners-tilbud, i Gågåta, i Drammmen da.

Selv om vi var sjanseløse, til å komme først til datamaskinene.

Jeg stod først, i en inngang, som gikk fra Lyche, (eller om det var Glassmagasinet), og inn til Risto-senteret.

(Var det vel).

Men de åpnet hovedinngangen først.

Så jeg fikk ikke tak i datamaskin, like vel.

Og jeg var ivrig etter å komme inn, (husker jeg).

Så jeg gikk for nærme, da skyvedøra skulle åpnes.

Så han som åpna den, måtte åpne den på nytt vel.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men om det ekstra olabukse-tilbudet, til John Ellingsen.

Om det var et angrep på meg?

Som ikke lukta så bra, den dagen, for jeg hadde jo hatt så mye sex, med hu Ragnhild fra Stovner, natta før det her, (så jeg lukta vel en del av hennes kjønnssafter, vil jeg nok tippe på).

For jeg var fyllesyk, (for det her var på en søndag), og jeg var nesten redd for at jeg skulle få kjeft, av Arne Thomassen, som satt oppe, når jeg kom ganske tidlig hjem, på søndagen da.

Siden jeg ikke hadde vært hjemme, den natta da.

Kanskje han syntes at jeg hadde gjort noe galt.

Det visste jeg ikke sikkert.

Så jeg prøvde å late som ingenting da.

Og begynte vel å prate om noe løst snakk da, (eller noe).

Det ble ihvertfall ikke til at jeg fikk dusja, av en eller annen grunn da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også et par episoder til, med hu kassaleder Helen, (fra Finland), som jeg har skrevet opp her.

En gang, når jeg begynte tidlig, en lørdag vel.

Så dukka ikke Helene opp på jobben, når hu skulle, (husker jeg).

Butikken, (eller hypermarkedet), det åpna vel klokka 9 vel, (mener jeg å huske).

Men vi kassererne, vi skulle være på jobb, klokka 8 da.

(Hvis jeg ikke husker helt feil).

For vi måtte vaske kassa, før dagens start.

Og sette ut skrina og sånn da.

Og sette opp avisene, (nemlig VG og Dagbladet, var det vel. Vi solgte veldig mange aviser, så dette var en jobb som kunne ta litt tid faktisk, å fylle opp alle de sikkert flere tusen avisene, som vi fikk hver dag).

Og dette brukte vi en time på, for kassa skulle vaskes ordentlig da.

Og det var kanskje litt mer laid-back, på Matland/OBS Triaden, enn i Rimi, hvor man vel bare kanskje ville fått et kvarter eller en halvtime, på å vaske ei kasse og sette opp noen aviser da.

(Hvis man ikke ble bedt om å vaske kassa innimellom at kundene var i kassa da.

Det kunne vel også skje, i Rimi.

Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og når hu Helene, ikke dukka opp, på jobben, klokka 8, som hu skulle.

Så var det noen, (James og Fanney vel, blant annet, hvis jeg husker det riktig), som ikke gjorde jobben sin.

De stod liksom bare der, istedet for å begynne å vaske kassa si da.

Mens jeg gikk og henta ei bøtte vann, på lageret, som vanlig da.

Og vaska kassa som vanlig da.

Mens James og Fanney, (var det vel), de bare stod der da.

Også dukka Helene opp rundt klokka halv ni vel.

Hu hadde vel forsovet seg da.

Og hu slutta vel ikke så lenge etter dette, mener jeg å huske.

Hu begynte jo å jobbe på Rema Furuset, sammen med hun andre kassalederen, nemlig Carmen, under deres tidligere disponent, fra da butikken het Matland, nemlig en ved navn Paulsen, som jeg har for meg, at hadde mørkt helskjegg.

Men da jeg begynte på Matland/OBS Triaden, så hadde jo han Paulsen solgt butikken sin, til Forbrukersamvirke da, så det er mulig at jeg roter, for han Paulsen, han var vel ikke akkurat så ofte innom Matland/OBS Triaden, etter at han solgte butikken vel, (hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

Men jeg lurer på om jeg såvidt la merke til han en gang, og at kanskje noen kolleger sa at han med det mørke helskjegget var Paulsen da.

Men det er mulig at jeg roter også.

For dette er jo over 20 år siden nå, at jeg begynte å jobbe på Matland/OBS Triaden.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg begynte å jobbe, på OBS Triaden der, på det halvt-års vikariatet mitt, som var heltid.

(I det hvileåret mitt, fra NHI, hvor jeg skulle spare opp penger).

Så var ei ung dame, som jobba i kassa, på det andre skiftet, enn det som jeg selv jobba på.

(Jeg jobba jo på samme skift, som Kenneth fra Høybråten, Knut Hauge, Lene fra Rælingen, Elin fra Trøndelag og hennes lillesøster Brit fra Trøndelag).

Og hu dama, hu så skikkelig blodfattig ut, (eller noe), vil jeg si.

Hu hadde mørkeblondt hår vel, (tror jeg).

Og hu var tynn og bleik, og hadde ringer under øya da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hu fikk sparken, etter at jeg hadde jobba der i cirka halvt år, eller et år vel, (eller noe), husker jeg.

Jeg ble fortalt noen episoder, av Liss eller Fanney, (eller hvem det kan ha vært igjen), i kassa.

Saken var at hu blodfattige kassadama, hu hadde blitt tatt tre ganger, i kassa-kontroll, (var det vel).

Men hu kunne forklare hva som hadde skjedd, i alle tre tilfellene.

(Omtrent som meg, når jeg prøvde å forklare, i et tidligere kapittel, hva som egentlig skjedde, da jeg fikk en muntlig advarsel, siden Klara og de andre damene på kontoret, ikke kunne klarte å finne en avis, (som en kassa-kontrollør, hadde kjøpt i kassa mi, uten å vente på kvittering), på kassarullen, for oppgjøret, for den dagen.

Da han kassakontrolløren, bare lå igjen noen mynter, på kassa, mens han gikk forbi køen da.

Noe mynter, som jeg mener at jeg må ha glemt bort.

(Som jeg skrev i et tidligere kapittel).

Siden han kontrolløren ba om et spesielt sted, å legge de myntene sine da.

Jeg henviste da, (etter at jeg først måtte tenke meg om litt, og se meg om litt, for dette spørsmålet, om et spesielt mynt-sted, det hadde jeg ikke fått før. Vanligvis, så gikk ikke folk forbi køen der, og hvis de gjorde det, så la de vel vel bare myntene på båndet, eller disken, (eller om de ga meg pengene i hånden), mener jeg), til en myntskål, som jeg håpet at ville være et bra nok sted for han da, å legge myntene sine.

Mens jeg slo ferdig den kunden, som jeg holdt på med da.

Men så glemte jeg de myntene, for de var skjult av en bankterminal, som hadde blitt plassert oppå den myntskåla, som var innebygd i kassadisken da.

Antagelig fordi at bankterminalen ble 'oppfunnet' etter at kassadisken ble oppfunnet da.

Sånn at det ikke var noe egnet sted, på den kassadisken, til å ha den bankterminalen på da.

Noe sånt).

Men da hadde kassaleder Helene sagt det, at det var umulig, å huske de tre episodene.

Ettersom det var så mange kunder, som handla på OBS Triaden der.

Så da måtte det være sånn da, at hu kassadama gjorde noe galt da.

Mente kassaleder Helene, (sånn som jeg skjønte det, på Liss og/eller Fanney vel. Eller hvem det kan ha vært igjen).

Jeg sa ikke noe om det med at hu kassereren fikk sparken.

Eller om hu kunne ha husket alle disse tre handlene.

Det ville jeg ikke si noe om.

Men jeg forsvarte istedet Helene, (husker jeg).

For jeg syntes at hu var behagelig å jobbe sammen med da.

For hu var så rolig og behersket liksom.

Og hyggelig, må man vel nesten si.

Så jeg svarte bare det, at Helene var den beste sjefen, som jeg noen gang hadde hatt.

(Og jeg hadde jo jobba på CC Storkjøp og i Det Norske Hageselskap også).

Så jeg ville ikke være med på et angrep, på Helene da.

Selv om jeg nok skjønte det, at det Helene sa, kanskje ikke var logisk da.

Altså, de kunne vel ikke bare si det sånn, at det var umulig å huske tre kunder, blant mange, for en kasserer.

Kanskje noen kasserere hadde veldig god hukommelse, for eksempel.

Hu kassadama, som det var snakk om, hu hadde jo de ringene under øya og da.

(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

Så hvem vet, kanskje hu lå oppe hele natta, og tenkte på sånne her ting, (for eksempel), da.

Det kunne vel kanskje tenkes, det og.

Men dette var jo ikke min business, for å si det sånn.

Hva kunne jeg gjøre med dette liksom?

Jeg var jo bare en vanlig kasserer der.

En som var nederst på rangstigen der, på OBS Triaden.

Jeg var liksom bare en vanlig 'fotsoldat' der da, nederst på stigen, som kasserer, og uten noen makt der.

Så hvorfor Liss og/eller Fanney, (eller hvem det var igjen), begynte å ta opp den her personalsaken, med meg, det veit jeg ikke.

Kanskje de prøvde å lage noe rabalder?

Hva vet jeg.

Hu kassadama fikk ihvertfall sparken da.

Og jeg lurte kanskje litt på den episoden, (og hadde det kanskje litt bakhodet).

Men det var ikke sånn, at jeg tok opp denne episoden, med noen sjefer, eller noe, på OBS Triaden der.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt en del mer som hendte, det andre og tredje året, som jeg bodde, i Oslo.

Og det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste episodene, av Min Bok 2.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Bloggarkiv

Populære innlegg

Om meg

Bildet mitt
Overhørte på Rimi Bjørndal, (jeg jobbet som butikksjef/leder i ti år, i mange forskjellige butikker), i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian', mm. Har etter dette ikke fått rettighetene mine, i mange saker. Blogger derfor om problemer med å få rettigheter, mm. Mine memoarer, (Min Bok 1-10), kan også finnes på johncons-blogg, (se: 'Etiketter'). Jeg blogger også om slektsforskning, (etter at min danskfødte mormor, som var etter adelige/kongelige, døde i 2009). Har også vært såvidt innom Høyre/Unge Høyre, i sin tid. Har også studert informasjonsbehandling/IT/Computing, (på NHI, HiO IU og University of Sunderland). Har også bakgrunn fra handel og kontor, (grunnkurs, økonomi med markedsføring og data). Er/var også i Heimevernet, (etter at jeg ble overført dit, etter førstegangstjeneste i infanteriet, (og en rep-øvelse i mob-hæren), i forbindelse med omorganiseringer, i Forsvaret, etter den kalde krigen). Blir også utsatt for mye nettmobbing, mm. johncons-blogg, (og mine memoarer og nettbutikk), er kjent fra TV-programmet Tweet4Tweet, i 2012, (selv om jeg måtte klage, for programmet var veldig useriøst/nedlatende, mm.).

Totalt antall sidevisninger

Etiketter