Kongelig bryllup

I anledning det kongelige bryllupet, her i Storbritannia, i dag.

Så er det mye folk som fester ute i gatene her i Liverpool, nå i kveld, mens jeg skriver, hører jeg.

Det er litt mer liv enn på en vanlig fredag vel, vil jeg si.

Og techno/disco-musikken har også begynt mye tidligere, på utestedene her, rundt Leather Lane, (det vil si diskotekene i Eberle St. da).

Men men.

Og da kom jeg til og tenke på det forrige skikkelig store bryllupet, (må man vel kalle det), i kongefamilien, her i England.

Og det må vel sies å være, bryllupet mellom Charles og Diana, for cirka 30 år siden vel.

Da husker jeg at jeg satt eller lå på et av teppene, på gulvet vel, i Ågot-huset, (for farmora mi holdt det alltid veldig reint der), og kikka såvidt på TV-en kanskje, innimellom noe fotballsparking, med søskenbarna mine kanskje, i hagen til Ågot da.

(Hvis jeg ikke satt i sofaen da, det er mulig jeg blander med noe fotball-VM, eller noe sånt.

Dette var ihvertfall, mens TV-en til Ågot og dem, stod foran sentralfyringa/pipa, midt i huset, husker jeg, og ennå ikke var flyttet, til hjørnet ved vinduene ut mot Høyen-dalen, eller hva man skal kalle det).

Og da, så ble det diskutert, om hva brullupsgjestene, i kirken gjorde, hvis de måtte på do.

(For det var en ganske langtrekkelig bryllupsfeiring da, sånn som jeg husker det).

Men men.

Og da kom det fra onkel Runar, at da gikk det nok rett i buksa.

(Hvis det satt noen der i kirken, som måtte på do).

Men det veit jeg ikke helt.

Jeg leste et sted, at Nils Boer, (eller om det var en annen kjent dansk vitenskapsmann), hadde fått sprengt blæra, i et selskap, hos de danske kongelige.

Da er det kanskje bedre å la det gå i buksa?

Ikke vet jeg.

Hva hvis kameraene fanger det opp?

Dette kan vel ikke akkurat sies å være en 'win/win'-situasjon.

Her må nok bryllupsgjestene planlegge nøye, og ikke drikke noe særlig, før sermonien.

Eller hva vet jeg.

Nei, dette er det nok andre som vet mer om.

Hadde onkel Runar rett?

Gikk dobesøket rett i buksa for gjestene i det kongelige bryllupet til Charles og Diana?

Hvem vet.

Bare noe jeg tenkte på.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Jeg husker også, fra diskusjoner, på begynnelsen av 80-tallet vel, i Olsen-slekta.

At onkel Runar, han er sosialist, og i SV-leieren, vel.

Og han har det til felles, (tenker jeg nå), med søstera mi Pia, at han er kanskje litt hatsk også, når det kommer til politikken.

Han var ihvertfall nedlatende, mot meg og faren min, husker jeg.

Dette var vel fra før jeg ble tenåring, at Runar sa til meg, utafor huset til Ågot, en sommer da.

At 'dere holder med de politiske partiene som gjør det værre for dere', eller noe sånn.

(Faren min og jeg var i den borgerlige leieren da, og sympatiserte med Fremskrittspartiet, for faren min sin del, og Fremskrittskpartiet og Høyre, for min del da vel. Men men).

Så Runar var litt nedlatende der, husker jeg.

Hva han mente med 'dere', det veit jeg ikke.

Men det var nok ikke noe positivt.

Så det var en splittelse her, ifølge Runar, mellom han selv, og meg og faren min da.

At vi liksom ikke var så fine som han da, eller noe.

PS 2.

Så onkel Runar og søstera mi, Pia, dem har det til felles, at de begge er, mer eller mindre, hatske sosialister da.

Uten at jeg vet om de er i noen slags organisasjoner sammen, eller noe.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 3.

Jeg har også hørt, at onkel Runar, har prata noe om religion, (og om Jehovas Vitner).

Dette var i Follo, i bilen til faren min vel.

Vi skulle se på noen materialer som stod avertert i Follos avis, eller noe, da.

(I forbindelse med at faren min, og onkel Håkon, skulle bygge huset til lillebroren sin, onkel Runar, i Son da, på begynnelsen av 80-tallet vel).

Og det kunne ikke brukes, sa faren min.

Det var bare som noe skrot for han, skjønte jeg.

Det kunne ikke brukes til forskaling engang.

For det var noen brukte planker da, som en kar, hadde revet av et gammelt uthus, eller noe, kanskje.

Men men.

Og da husker jeg det.

At mens vi kjørte tilbake til huset til Runar da, eller til tannlegekontoret hans i Ås da, eller noe.

Så sa også Runar det, at han trodde det kunne være en del i det Jehovas Vitner-greiene.

Til kona hans Inger, som er aktivt med i en sånn Jehovas Vitner-sekt/menighet, ute i Follo da.

Og det får jeg ikke til å passe med, at Runar er sosialist.

For, (ettersom jeg veit, ihvertfall), så pleier ikke sosialister å være religiøse.

(Ihverfall ikke kommunister).

Så onkel Runar, han er litt som en gåte for meg.

Han er også veldig rik, og har et veldig stort hus, i Son, og flere eiendommer i Ås vel.

(Blant annet eier han halve Åstunet vel).

Så han er vel kanskje ikke en vanlig sosialist heller.

Men det er kanskje som i Orwells 'Animal Farm'.

At noen dyr er likere enn andre?

Er onkel Runar 'likere' enn oss andre i Olsen-familien.

(Siden han er nedlatende mot for eksempel faren min og meg, (sånn som jeg husker det), mener jeg).

Hvem vet.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 4.

Det har også vært litt vanskelig for meg, å bryte med onkel Runar, og min fars familie.

For jeg har ikke hatt noe særlig god råd.

Og tannlegetjenester, er ikke gratis i Norge.

Så det har blitt sånn, at jeg har havna, hos onkel Runar, i Ås, for å få fiksa på tenna mine, et par ganger, på 90-tallet vel.

Men det var også derfor, at jeg måtte trekke en tann, her i Liverpool, i 2005 eller 2006, vel.

Og det var fordi, at da var det mange år, siden jeg hadde vært hos onkelen min, Runar, for å få sett over tenna mine da.

Runar er en litt sånn brå, tøff og litt ubehøvla og røff type kanskje da.

Litt som faren sin, Øivind, kanskje.

Men Øivind var vel oftest rund, vil jeg si.

Mens Runar er vel kanskje skarp, mer av tida.

Noe sånt.

Og liksom, når man må fikse på tenna, (hvis man får tannpine, for eksempel), så er det ofte ikke, på det tidspunktet, som det passer best, med økonomien og jobbsituasjon, og det hele.

Så det er vanskelig å bryte helt, med slekta ens.

Om onkelen din er tannlege.

Det er helt sikkert.

Men nå bor jeg jo i England, så nå har jeg ikke dette problemet lengre.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Det tredje stedet, som søstera mi, Pia, bodde, i Oslo, (etter Arups gate og Tussebo barnehage), var her i Christies gate, på Øvre Grunerløkka

PS.

Først kan jeg ta med en historie, fra da søstera mi bodde i Arups gate, som jeg glemte å ta med i går.

Søstera mi avtalte å møte meg i Oslo sentrum, eller noe.

Dette her var nok en gang i løpet av skoleåret 1991/92.

Da jeg gikk andre året, på NHI, på Helsfyr.

Jeg skulle på jobb, på OBS Triaden, dagen etter, som var en lørdag vel.

Så dette her var antagelig en fredag kveld da.

Jeg husker at jeg satt på en trikk, som kjørte forbi Jernbanetorget, på vei til Wessels plass, eller Wedels plass, (eller noe sånt vel).

Pias venninne, Siri eller Cathrine(?), fra Røyken(?), var også på trikken, og vi tre konverserte da.

Siri eller Cathrine, var ei pen brunette, som var cirka 19-20 år vel.

Noe sånt.

Vi skulle på utestedet Last Train, i Universitetsgata, husker jeg.

Siri eller Cathrine, var også fra Røyken, (tror jeg ihvertfall), og var også en såkalt 'blackis' vel, som Andre Willassen, fra Røyken og russe-året, på Gjerdes VGS., i Drammen, kalte dem.

Altså anarkister, (eller noe i den stilen), fra Røyken.

(Hvis de ikke var hekser da.

Hvem vet).

Men men.

Vi endte opp på Last Train da.

Og der, så befant det seg en kar, som jeg kjente fra NHI, det første året, på Frysja.

En frik, (må man vel si, jeg tror han kalte seg frik selv).

En jeg såvidt hadde preika litt med, i kantina eller datasalen da, på NHI, en gang jeg hadde hengt litt på NHI, etter forelesningene.

(En av de gangene, som jeg faktisk klarte å komme meg på skolen, for jeg bodde et stykke unna, og fikk ikke lov å lage mat der jeg leide, så ofte havna jeg i burger-sjapper og mista litt fokuset på målet for min kollektiv-reise, den dagen.

Det var mange fristelser, i Oslo sentrum, for en gutt, som var oppvokst på Bergeråsen, (litt ute på landet), sånn som meg.

Men men).

Vi fire, ble sittende rundt et bord, på Last Train.

Vi drakk halvlitere da, alle sammen vel.

Jeg ble litt distrahert av det.

At hun Siri eller Cathrine, satt og intens beinflørta med meg, hele kvelden.

Jeg skulle også på jobb, på OBS Triaden, dagen etter.

Og dette var kanskje en torsdag.

For jeg tror ikke det gikk nattbuss.

Så jeg tok siste tog, (eller 'the last train'), fra byen og Last Train da, til Haugenstua vel, og spaserte da, i 20-30 minutter kanskje, opp til Ellingsrudåsen, og Ungbo-bofelleskapet, i Skansen Terrasse 23, hvor jeg leide et rom, av Oslo kommune.

Men men.

Så hva som skjedde videre på Last Train, det veit jeg ikke.

Hu pene brunetta, (Siri eller Cathrine), hu så jeg aldri igjen.

Enda jeg forestilte meg at jeg kanskje ville møte henne igjen, ikke lenge etterpå.

(I forbindelse med at jeg besøkte søstera mi, eller hu besøkte meg, på Ellingsrudåsen, eller noe sånt.

Men så ikke).

Og jeg så vel aldri heller han friken igjen.

Dette var en høy kar, som muligens gikk en klasse over meg, på NHI.

Han var sammen med ei flott blondinne, husker jeg.

Søstera mi, og Cecilie Hyde, de bodde jo hos meg, på Bergeråsen, i en del måneder, skoleåret før, at jeg gikk det nevnte året, på NHI, (dvs. skoleåret 1989/90).

Og en gang jeg kom hjem fra jobb, på CC Storkjøp, var det vel.

Så hadde søstera mi og Cecilie Hyde, plutselig begynt å digge Sugercubes, et band fra Island, (hvor popartisten Bjørk, begynte sin karriære, som vokalist).

Jeg kom hjem fra jobben en dag, og søstera mi og Cecilie Hyde, hadde tatt opp noen sanger, på min video vel.

Det var 'Motorcrash' og 'Birthday', med Sugarcubes.

Jeg hadde jo pleid å høre mye på nærradioer, de årene jeg bodde aleine, på 80-tallet.

Og da hørte jeg også en del på listepopen, som disse nærradioene spilte.

Men Cecilie Hyde, hun digga mer alternativ musikk, som f.eks. Depeche Mode da.

(Selv om det kanskje er synth-musikk).

Så disse jentene, flytta opp til meg, og begynte å prate om alternativ musikk da, osv.

Som jeg ikke hadde så gode kunnskaper om.

For jeg hadde jo hørt mest på nærradio.

Og hadde ingen kamerater, som hørte på the Cure og Depeche Mode, for eksempel.

Min ene kamerat, Kjetil Holshagen, hørte på Kraftwerk og Genesis og Pink Floyd, vel.

Og min andre kamerat, Øystein Andersen aka. ØA, (min tremenning), fra Lørenskog, (som egentlig var adoptert fra Korea), hørte på Iron Maiden, og annen heavy.

Men men.

Men jeg ble jo da litt påvirket av den musikken til hu Cecilie Hyde, (får man vel si at den var sin), og også litt nysgjerrig da.

Når de hang hjemme hos meg, og også hang i gågata, i Drammen, som nesten var kantina, til Gjerdes VGS., hvor jeg gikk det skoleåret.

Så skjedde jo det, at jeg møtte søstera mi og Cecilie Hyde, nesten hver dag, etter skolen.

(Selv om de gikk på Sande VGS., et par mil syd for Drammen.

Men de var byvankere, og dro inn til Drammen, etter skolen, med en annen skolebuss da, antagelig.

Men men).

Og en gang, så skulle søstera mi, og Cecilie Hyde, på the Cure-konsert, i Drammenshallen.

Og da møtte jeg dem, etter skolen, og blei med dem, (og en gjeng andre friker, fra Drammensområdet, som Pia og Cecilie kjente.

Den såkalte Lyche-gjengen vel.

Men men.

Ole Skistad, i klassen min, så oss, da vi gikk fra Bragernes Torg, i retning bybrua, i Drammen.

Og han sa til meg, neste skoledag vel, at han hadde sett meg sammen med noe sånn 'berme', ved torget.

Noe sånt.

Men men).

(For jeg var litt nysgjerrig).

Og da klarte jeg etterhvert, å snike meg forbi vaktene, i Drammenshallen, (hvor vi pleide å ha gym, på Gjerdes VGS.), og høre på den siste halvdelen, av den the Cure-konserten da.

Som var en fin konsert, vil jeg si.

Det var vel Disintegration-tour, med symfoni-aktige the Cure-sanger, vil jeg si.

Med Robert Smith sin sørgelige og melankolske vokal, og kanskje litt trolske utseende, med masse røyk og grønt og lilla lys, osv., i bakgrunnen.

Dette ga en nesten trolsk stemning, og jeg må innrømme at jeg nesten ble litt rørt, av den konserten.

Så jeg endte med å like Depeche Mode, og kanskje spesielt the Cure, etter at Cecilie Hyde og søstera mi, flytta opp til meg, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen, like før julaften, 1988 vel.

Så sånn var det.

Så da de samme jentene, satt og 'hypet' Sugarcubes fælt, en kveld, etter at jeg kom hjem fra jobb på CC Storkjøp, så ble jeg litt nysgjerrig, på det bandet og da.

Så da de skulle ha konsert, på Rockefeller, mens jeg studerte på NHI, i Oslo.

Like før eller etter juleaften 1989 vel.

(For jeg husker at jeg var oppom Magne Winnem, før jeg dro på den konserten.

Og han bodde da i student-bofelleskap, på Kringsjå, (ved Sognsvann vel).

Fordi fetteren hans Colin, (som vanligvis bodde der), var i England, (i Swindon vel), og Magne fikk derfor låne Colin sin hybel.

Og Magne sa vel da, at siden at han hadde fått være så mye, på vorspiel osv, hos meg, i hybelen min, på Abildsø.

Så kunne jeg få være på besøk hos han, på hybelen til Colin, på Kringsjå.

Noe sånt).

Og på den Sugarcubes-konserten, så møtte jeg han 'friken', fra NHI og Oslo vel og Last Train da, (året etter vel).

Og dama hans, som var ei pen og sjarmende blondinne, (må man vel si), i begynnelsen av 20-årene vel.

Sugarcubes begynte å late som at de var drita, og bare snøvla og tulla på scenen.

Hu fine blondinna, til han friken, spurte meg hva jeg syntes.

Og jeg syntes at det var litt skuffende konsert.

(De var jo så fulle, osv.).

Men så forklarte hu lyshåra dama da, at det var bare for-showet, eller noe sånt.

'Åja', sa jeg da.

Men så begynte de å synge på islandsk.

Og Bjørk klagde fordi at vi norske folka ikke hadde lært gammelnorsken vår.

(Som jeg ikke hadde hatt, på handel og kontor, med det visste kanskje ikke hu).

Men men.

Mer da.

Jo, og Sugercubes spilte hverken 'Birthday' eller 'Motorcrash'.

Så jeg var ikke så fornøyd, etter den konserten.

Og jeg syntes også det var litt dårlig luft, innpå der.

Og jeg besvimte faktisk, og tryna, og slo haka inn i en trapp der, og fikk et arr, under haka, som jeg har enda vel.

Og så våkna jeg av meg selv, og så resten av konserten.

Også etter konserten, så fant jeg ikke lommeboka mi.

Men gikk tilbake der jeg hadde besvimt, og jaggu lå ikke lommeboka mi på gulvet der enda.

(Kanskje en tre kvarter, eller en time, eller noe sånt, seinere).

Men men.

Så det var sånn jeg kjente han friken da, som jeg og Pia og Siri eller Cathrine, møtte på Last Train, året etter vel.

Uten at jeg vet hva de tre endte opp med å gjøre, etter at jeg tok det siste toget hjem, til Haugenstua og Groruddalen.

Det har jeg ikke fått spurt noen av dem om dessverre.

Så sånn er nok det dessverre.

Bare noe jeg tenkte på, at jeg kunne ta med fra da søstera mi bodde i Arups gate.

Så sånn var det.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

Jeg skriver jo om hele slekta. Min onkel Martins stedatter, Isa, har visst blitt sammen med en med masse tatoveringer. Det virka kanskje litt skummelt

PS.

Her er mer om dette:



PS 2.

Isa er ei livat jente, som bodde på den gården, Løvås, i Kvelde, som jeg ble forsøkt myrdet på, sommeren 2005.

Isa og søsknene hennes, Andrea og Risto, var da hos sin mormor vel, i Svelvik(!)

(Hvor jeg tilfeldigvis gikk på ungdomsskole, osv).

Men men.

Jeg jobba på den gården fra cirka april til juli da.

Så i cirka fire måneder kanskje.

Og spiste middag osv., sammen med de her ste-søskenbarna mine, (eller hva man skal kalle dem), og mora deres Grethe Ingebrigtsen og onkel Martin da.

Og Martins datter, Liv Kristin, var også en del innom, fra Ås.

Og min søster Pia, var også en del innom.

For jeg hadde hatt et slektsråd der, i påskeferien, 2005.

Og fortalt at jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt av 'mafian', osv.

Men men.

Jeg bodde i en ganske liten, uisolert hytte.

Og en dag, så fortalte jeg ved matbordet, at en grevling, hadde vært under hytta hele natta, og lagd en del bråk, osv.

(Antagelig tiltrukket av varmovnen, som stod på gulvet).

Så smalt det fra Isa, at det var henne, som var under hytta mi om natta.

Så Isa er nesten grevlingen min, vil jeg si.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

En natt, så var det til og med to grevlinger, under hytta, som jeg bodde i.

Onkel Martin begynte da å sitte litt vakt, og en kveld eller natt, så skøyt han den ene grevlingen.

Så sånn var det.

Så det var en del med grevlinger og sånn, som skjedde ihvertfall, mens jeg bodde på den gården, (og jobba, og ble nesten slavedrevet, må jeg vel si, av min onkel Martin).

Men men.

Før jeg ble forsøkt drept der da, på 35-års dagen min, i slutten av juli, i 2005.

(Etter at jeg hadde rydda opp ganske mye, i rotet, i skogen og bak låven osv., på den gården).

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

Mer om min far og farfar

Jeg har skrevet om tidligere på bloggen, at jeg ble et slags medlem, av noe jeg kaller 'tanke-smia Ågot-huset', da jeg ble sendt fra mora mi, i Larvik, til faren min, på Berger, i 1979, (som ni-åring).

Farfaren min, Øivind Olsen, var nok den viktigste personen, i denne tankesmia.

Hva så med faren min, Arne Mogan Olsen, (eller Arne M. Olsen, som han ofte kalte seg, på denne tida).

Jo, han ville nok oftere avslutte diskusjonene, enn å starte dem.

(Hvis det ikke var om noe han, mer eller mindre, lå på sofaen og leste om, fra økonomi-sidene i Aftenposten).

Han kunne avslutte diskusjoner med å si at 'amerikanerne bude ha bomba både russerne og tyskerne, mens dem kriga i Russland'.

Eller 'Arbeid Macht Frai'.

(Det er bare to sitater jeg husker).

Men faren min var nok mer lukket, enn farfaren min, som vel diskuterte åpent, og oppriktig, om hva han mente, tror jeg.

Var faren min så innadvendt?

Nei, han var vel utadvendt.

Men han var kanskje litt lukket da.

Han ville nok heller snakke mer åpent, og oppriktig, når han for eksempel satt i en eller annen hotellbar, nede i Vestfold, i et, mer eller mindre, hemmelig møte, med en, mer eller mindre, lyssky person da.

(Husker jeg fra jeg var barn, da jeg ofte var med min far, for å levere køyesenger, eller når han kjørte fram og tilbake til mora vår i Larvik, med enten meg, eller med både meg og søstera mi, Pia).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

Mer fra #blablatemp

Session Start: Thu Apr 28 18:17:14 2011

Session Ident:#blablatemp

[18:17] * n00b721 (webchat@ws43209.studby.hig.no) has joined #blablatemp

[18:34] * n00b721 (webchat@ws43209.studby.hig.no) has left #blablatemp

---

Jeg sendte en ny e-post til Line Holshagen

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

---

Kusine til Kjetil Holshagen?

---

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>	Fri, Apr 29, 2011 at 6:41 AM
To: lineholshagen@hotmail.com
Hei, det er glimrende! Jeg er så lei den masinga hennes, om at hu skal burne på isen ved Gulskogen-senteret. (Selv om hu vel bare har sagt det en gang, når jeg satt på med henne, til togstasjonen i Drammen, etter en julefeiring, på Bergeråsen, på 90-tallet). Og hu blir redd, hvis hu tror at purken kjører bak henne. Så hu burde kanskje øve seg litt på kjøring og sånn. Mange takk for svar og fortsatt lykke til med sesongen. Hils Kjetil & Co. hvis du prater med dem. Mvh. Erik Ribsskog 2011/4/28 Line Holshagen <klorekatte86@hotmail.com> Heihei!:) Ja jeg husker deg. Kjetil snakker jeg ikke så ofte med, vi er som regel opptatte med vårt begge to. Har hu lyst til å kjøre, så kan hu jo sjekke ut http://vrooom.no/ ? Eller så er det bilcross og rallycross på lørdag og søndag på Lyngåsbanen. Starter kl 0900 begge dager:) - Line Holshagen - Date: Tue, 26 Apr 2011 21:21:27 +0100 Subject: Kusine til Kjetil Holshagen? From: eribsskog@gmail.com To: klorekatte86@hotmail.com Hei, er det du som er kusina til Kjetil Holshagen, som kontakta meg på Facebook, for et par år sida? Grunnen til at jeg kontakter deg, er fordi jeg tenkte på min fars stedatter, Christell Humblen, som bor på Konnerud. Hu er så glad i å burne på isen, på parkeringsplassen, ved Gulskogen senteret. Så jeg lurte på om hu kanskje kunne fått vært med å prøvd noe rallycross? Kjetil husker sikkert henne, for dem var nesten naboer, i Havnehagen på Bergeråsen, før Kjetil og dem flytta til Sande. Du får hilse hvis du tilfeldigvis prater med dem, jeg husker også såvidt mora, som jobba på Aass bryggeri, og jeg fikk være med på hytta, på Hurumlandet, en gang. Men men. Håper dette er i orden! Mvh. Erik Ribsskog

---