Da jeg var tre år gammel, så bodde onkel Martin hjemme, hos sine, (og min mors), foreldre, på Hurumlandet, (som attenåring). Så onkel Martin er en halv generasjon eldre, (enn meg), og ikke hel en generasjon eldre, (må man vel si).

Min oldefar Johan Ribsskog var visst plaget av sykdom, mens han jobbet som lærer, i Asak/Leirsund i Skedsmo. (Fra Akershus 15. desember 1908)

PS.

Noen dager/uker etter at min morfar Johannes Ribsskog døde, i Spania, våren 1985.

Så 'innkalte' min mormor Ingeborg, (som egentlig var fra Danmark), min lillesøster Pia og meg, til et feriebesøk, (muligens i pinsen), i min mors foreldre sitt hus, (i Blombakken), i Nevlunghavn.

Og da fortalte vår mormor oss, (blant annet), at vår oldefar Johan, hadde vært, så veldig melankolsk.

Han lengtet visst så mye tilbake, til havet/Flatanger/Trøndelag.

At vår oldemor Helga Ribsskog f. Dørumsgaard, skrev et dikt om dette, (som visst ble trykket, i et eller annet dame-magasin, (eller noe lignende), ifølge bestemor Ingeborg).

Så det er mulig, at min oldefar Johan, led av sykelig melankoli, da.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Det var også sånn.

At da min morfar Johannes, var rådmann, i Stokmarknes/Hadsel, på 50/60-tallet.

(Han var visst Hadsel kommune sin første rådmann.

Har jeg lest et sted).

Så var han sykmeldt, en tid.

(Han tålte visst ikke mørketiden der oppe.

Sa min mormor Ingeborg en gang.

Noe sånt).

Og da var det visst en rådmann Glad, som hadde overtatt, som vikar, (for min morfar), ettersom jeg har sett, på 'det digitale Nasjonalbiblioteket'/'Bokhylla'/'Aviskurven'/'Nettbiblioteket'.

Og min morfar måtte være hjemme, sammen med bestemor Ingeborg, hans to døtre (min mor og tante Ellen), samt onkel Martin (som var minstemann), da.

(For å si det sånn).

I lille Stokmarknes.

(Som kun hadde en gate, (på den tida).

Ifølge min mor, på 70-tallet).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.