Mer fra Facebook

PS.

Her er mer om dette:

Mer fra Facebook

PS.

Her er mer om dette:

Enda mer fra Facebook

PS.

Her er mer om dette:

PS 2.

Enda mer om dette:

PS 3.

Og enda mer om dette:

PS 4.

Og enda enda mer om dette:

PS 5.

Og enda enda enda mer om dette:

PS 6.

Og enda enda enda enda mer om dette:

PS 7.

Og enda enda enda enda enda mer om dette:

PS 8.

Og enda enda enda enda enda enda mer om dette:

PS 9.

Og enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:

PS 10.

Og enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:

PS 11.

Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:

PS 12.

Nå kom jeg på noe mer, som jeg skulle ha skrevet, til hu Laila Johansen.

Men hu har visst sperra meg, på Facebook.

Og hva hvilket bilde hu mener, (av hennes datter), det veit jeg ikke.

For dette må være noe jeg har blogga om, for mange år tilbake.

Men det er kanskje et bilde, fra Laila Johansen sin Facebook-side, (som jeg har postet om, for å forklare, for mine blogglesere, at hu Laila Johansen, er en ekte person, og ikke ei jeg har dikta opp).

Og så har kanskje dattera vært på det samme bildet, som mora, da.

(Noe sånt).

Og jeg har jo sette henne naken.

(Eller ihvertfall sett fitta, (hu hadde en nokså frodig/naturlig (blond/brun) trekant, (selv om den ikke var like frodig som Odd Einar Pettersen sin, på ungdomsskolen, da han spilte dame, (ved å legge sine edle deler bak ved skrukken), i garderoben, etter en gym eller svømmetime), inne på dass-båsen hennes, på Radio 1 Club).

Og jeg har også sett bestemora hennes naken, (i Frognerparken).

(Som statue).

Så om jeg ser et Facebook-bilde av dattera.

Er det så farlig, liksom.

Og når det er noe fra Facebook, (som det må være, mener jeg).

Så er jo det noe som er offentlig, og som alle kan se.

(For å si det sånn).

Så dette er dramatisering, (vil jeg si).

Og hu Laila Johansen ville absolutt også, at jeg skulle dra, til en frisør, (som hu vel sa at var homo), som frisørsalongen til, het Agaton Sax.

Så hu hadde noe med en tvilsom bøg, å gjøre, (virka det som).

Men jeg gikk vanligvis, til ei frisørdame, ved Youngstorget, (som også hadde solarium).

Så å dra til en homofil frisør, (som jeg ikke visste helt hvor holdt til engang).

Det skjønte jeg ikke helt poenget med, (for å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 13.

Hu Laila Johansen, sa også en gang, (under middagen til 'Gullfunn-stefaren').

At hu hadde sett ufo, en gang som hu var ute med hesten sin.

Men da mente hu kanskje, (har jeg tenkt), at hu liksom så stjerner, den gangen jeg fingra henne, (på rommet hennes), første nyttårsdag, i 1990.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 14.

Hu Laila Johansen, forklarte meg også.

(På første nyttårsdag, i 1990).

At hu var så våt, at hu måtte gå med bind.

(Noe sånt).

Og jeg hadde selv levd, under orgasme-kontroll, (er det vel de sier), den jule og nyttårshelgen.

For jeg ble dratt med, (av min far og de), på julefeiring, på Highland hotel, på Geilo.

Men jeg måtte dele hotellrom, med min lillesøster Pia.

Så jeg hadde ikke noe privatliv.

Og da vi kom hjem derfra, så sa Mette Holter, (Axel sin stemor), at Pia og jeg, kunne låne hennes/deres leilighet, (i Høybråtenveien), på Furuset.

(Mens de var i Nord-Norge, hos Axel sin farmor.

Eller noe lignende).

Og da hadde jeg ikke så mye privatliv der heller.

(For å si det sånn).

Pia og jeg så på film-kanaler, osv.

Noe vi ikke hadde på Bergeråsen, osv.

(I tre-fire dager kanskje).

Så både hu Laila Johansen og jeg.

Gikk rundt i noe slags tåke, av kåthet da, (eller hva man skal kalle det), den nyttårshelgen.

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 15.

Det var også sånn.

At da 'karate/nazi-dama', Laila Johansen og jeg.

Skulle gå på byen, på utestedet Manhattan/Underhuset, (i Karl Johan).

(Et par uker etter nyttårsaften.

Var det vel).

Så dro disse damene meg med, bort i Akersgata.

(Av en eller annen grunn.

De var kanskje nervøse, for om de kom inn.

For de var bare søtten år gamle.

Selv om de først hadde jugi, (til Magne Winnem og meg, på nyttårsaften), og sagt at de var 18-19.

For å si det sånn.

Ellers hadde jeg blitt sur.

For jeg var liksom en slags jappe-type.

Og det siste jeg ville, var å drasse på noen kvinnfolk, som ikke var gamle nok til å komme inn, på utesteder.

For å si det sånn).

Og da satt det, en gjeng med pakkiser, (4-5 stykker), på rekke og rad, i en slags vinduskarm, i Akersgata, (litt lenger bort enn der nattbussene gikk fra vel).

Og disse satt, ganske høyt oppe, og dingla med beina.

Eller om de hadde beina, på toppen av en benk, (og at dette var der nattbussene gikk fra).

(Noe sånt).

Og disse ble aggressive, og ropte etter meg, (på 'kebab-norsk'): 'Hei, du har to damer', (eller noe lignende).

Så dette var en sånn mareritt-historie, om innvandring.

Her kom pakkisene fra den andre sida av jorda nærmest, og begynte å blande seg opp i, hva vi nordmenn gjorde, om kveldene/i helgene.

Men hvorfor disse Skøyen-kvinnfolka ville, at vi skulle gå forbi, disse 'traumatiserende' pakkisene.

Det veit jeg ikke.

Det var jo ikke noe, (annet enn horestrøket osv.), borti Akersgata der.

(Selv om det vel seinere dukka opp noen utesteder der.

For å si det sånn).

Så det kan man kanskje lure på.

Og det var kanskje, på grunn av disse skremmende pakkisene.

At disse kvinnfolka, lot seg sjekke opp, av to kjempesvære nordmenn, på utestedet Manhattan/Underhuset.

(Da vi etterhvert kom inn der).

Hm.

Og det syntes jeg, at ble rimelig flaut.

(Å sitte der, mens disse lot seg sjekke opp, av andre mannfolk.

Laila Johansen sa, at hu fortsatt ønsket å kjenne meg.

Men jeg måtte finne meg i, at hu også lot seg sjekke opp, av andre mannfolk.

Mente hu.

Noe sånt).

Så tilslutt så dro jeg bare hjem.

Jeg satt meg på en nattbuss.

Og etterhvert så kom hu Laila Johansen inn på nattbussen.

Og ga meg litt av pengene hu hadde lånt av meg, (hu kasta de vel på meg nærmest), og så stakk hu.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 16.

Og siden at det var nyttårsaften, (da Magne Winnem og jeg møtte disse kvinnfolka).

Så kosta det dobbelt så mye, å komme inn, på Radio 1 Club.

(For man fikk sånne party-hatter osv.

Så det kosta 100 kroner, istedet for 50 kroner, (som det vanligvis kosta der), i cover-charge.

Noe sånt.

Så Winnem skulle på det dyreste utestedet i byen, (når jeg hadde dårlig råd).

For å si det sånn).

Og da forklarte jeg, til Magne Winnem, (når vi prøvde å finne ut, hvor vi skulle gå ut).

At jeg bare hadde 200-300 i lommeboka.

(Så jeg hadde egentlig bare råd til, å ta et par halvlitere.

På et billig utested.

Men jeg hadde vært på diskotek, et par ganger, på Geilo osv., i jula/romjula.

Så for min del, så behøvde vi ikke å gå ut, på noen dyr nattklubb.

For å si det sånn).

Og at de måtte jeg klare meg med, til jeg fikk studielånet, (et par dager seinere, (NHI begynte cirka 10. januar, men de hadde kontordame der, uka før og, så man kunne hente studielån-giroen, som var på i underkant av 20.000)).

Og da sa Magne Winnem at jeg kunne låne penger av han.

Og det ble vel til, at han bare spanderte, en eller to halvlitere.

(Noe sånt).

Og vi pleide vel å bruke, kanskje 400-500, på en kveld på byen.

Men Winnem bare forsvant, (uten å låne meg noen penger, som jeg mente, at avtalen vår gikk ut på).

Så det funka ikke, at Winnem og jeg, gikk ut på byen.

Winnem var 'unorsk', når det gjaldt dette med å låne hverandre penger, (noe også Glenn Hesler og Øystein Andersen mente, en gang, mens jeg gikk, det andre året, på NHI, (et par år seinere, mens Glenn og Øystein hele tida dro meg med på Biljardhallen, etter jobb, (for da skulle Winnem ha gjeldsbrev, for å låne meg 300, til jeg fikk lønning))).

(Det er mulig at Winnem er, en slags 'hjemme-pakkis'.

For det var ikke lov å drikke, i det store bryllupet hans, (med Elin fra Skarnes), i 1993.

For å si det sånn.

Jeg ble dratt med, på bryllup, (i min fars nye familie/slekt), i Kristiansand, våren 1989.

Og til og med på Sørlandet, så drakk folk drinker, (som tequila), på bryllups-fester, (husker jeg).

Så da blir det vel litt unorsk, med alkoholfritt bryllup, i Hedmark, i 1993.

For å si det sånn).

Det er mulig, at nyttårsaften, (i 1989), var på en søndag.

(Det stemte.

Sjekka jeg på nettet nå).

Og så var NHI stengt, på mandag, (første nyttårsdag).

Og så dro jeg til NHI, på tirsdag, og henta studielån-sjekken.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 17.

Winnem ble muligens litt skremt, av hu 'karate/nazi-dama', som han klinte med.

Han hadde visst klådd for mye på henne, (sa Laila Johansen til meg, (selv om jeg også hadde klådd litt på henne, så det er mulig at det var sånn, at det var det hu klagde på)).

Hm.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 18.

Og på Manhattan.

Så dansa hele bordet vårt, ('karate-dama', Laila Johansen, de to kjempesvære nordmenna og meg), en del.

Og Laila Johansen ba meg, (selv om hu lot seg sjekke opp, av de kjempesvære nordmenna), om å kjenne på puppa hennes.

(Hu gikk bare, i en svart mini-kjole.

På nyttårsaften hadde hu ikke truse engang under.

Men på Manhattan så hadde hu, en tynn/gjennomsiktig strømpebukse på seg.

For å si det sånn).

Og puppa var svette/glatte/ålete, (eller om man skal si 'oljete'), husker jeg.

Og de var muligens mer yppige, enn runde.

Så det er mulig at de ikke var en håndfull engang.

Men bare en snau håndfull.

Og de var muligens sånne spisse pupper, eller 'heksepupper', (som danskene vel sier).

(Noe sånt).

De var liksom litt smalere øverst, (må man vel si).

(Noe sånt).

Jeg kunne ikke kjenne noen bh, (nede i kjolen der).

(Selv om jeg bare kjente, (og så), på/langs toppen, av de glatte puppa).

Så hu brukte muligens ikke bh (heller).

(For å si det sånn).

På nyttårsaften så hadde hu vel bare på seg kjole og sko, (og en kåpe vel).

(Og muligens et par sokker.

Noe sånt.

Men ikke truse eller bh.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 19.

Og det må ha vært sånn.

At Winnem og jeg, prata om denne byturen, på telefonen, (i leiligheten til Mette Holter), før vi gikk ut på byen.

Så jeg har nok sagt til Winnem, at jeg kunne bli å møte han.

Men at jeg ikke hadde råd, til en helaften, på byen, liksom.

(For å si det sånn).

Men Winnem fikk kanskje ikke med seg, det jeg sa, da.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 20.

Det var forresten sånn.

At siden at jeg skulle til Geilo, i jula.

Så lot jeg Winnem få låne min TV og video, (fra studenthybelen min).

Så min TV og video, stod på hybelen, til Winnem sin fetter Colin, (en hybel som Winnem lånte i jula), på Kringsjå.

Så jeg hadde ikke TV og video hjemme.

(På slutten av juleferien.

Etter at jeg kom hjem fra Geilo.

Jeg visste kanskje ikke hvor lenge vi skulle være der.

For dette var noe som jeg prata med min lillesøster Pia om vel.

Men det var faren min og de, som arrangerte det.

Og et sted måtte jeg jo være i jula, liksom.

For å si det sånn.

Men det var litt hipp som happ, liksom.

Noe sånt).

Og da ville jeg nok møte Winnem, for å få tilbake TV-en og videoen min.

For elles så syntes jeg nok, at det ble litt kjedelig, i studenthybelen min.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 21.

Og det året jeg var i militæret, (fra juli 1992).

Så fikk Winnem låne, den samme videoen, (da bodde han i Oberst Rodes vei, på Nordstrand, (sammen med Elin fra Skarnes)).

For jeg hadde regna med, at jeg skulle være, i Nord-Norge, i et år, (i militæret).

Og da tenkte jeg, at jeg ikke trengte videoen.

(Og jeg ville ikke at 'våre værste år-gjengen' skulle slite ut videoen.

For de hadde fått meg til å sette min TV og video, i stua der.

Da Anne Lise 'plutselig' satt sin TV, (som hadde stått i stua), inn på rommet sitt.

For å si det sånn).

Men jeg skulle være i Elverum, (hele året), viste det seg.

Så jeg fikk helgeperm, hver helg, (så og si).

Og da kunne jeg egentlig trengt videoen likevel.

For TV-en var litt eldre enn videoen.

Så for å få inn alle kanalene, så måtte jeg bruke tuneren, til videoen.

(Og videoen hadde også fjernkontroll.

Noe TV-en ikke hadde).

Så derfor hadde jeg bare noen kjedelige TV-kanaler, (som NRK osv.), det året, som jeg var i militæret, (når jeg var hjemme på Ungbo).

Og da jeg fikk tilbake videoen.

(Jeg fikk ikke videoen tilbake noe tidligere, selv om jeg ikke skulle til Nord-Norge).

Så var den fullstendig utslitt, og helt ubrukelig, (må jeg si).

(Selv om jeg selv hadde brukt den videoen nokså lite/forsiktig/moderat.

For å si det sånn.

For jeg hadde slitt ut min fars Akai-video, (da jeg bodde aleine, under oppveksten).

(Og jeg hadde også brukt min fars videokamera, (som video/'kopierings-video'), en del.

På 80-tallet, på Bergeråsen).

Så jeg var ikke så opptatt/fascinert, av video-teknologien lenger, (på 90-tallet), for å si det sånn).

Så jeg 'måtte' kjøpe ny video, (jeg kjøpte da to billige videoer, sånn at det ble som på Bergeråsen, da jeg hadde en/to videoer pluss videokamera), etter militæret.

Og da måtte jeg vel bare kaste den videoen, som Winnem hadde lånt.

(Jeg lot vel antagelig min 'video-ekspert-tremenning' Øystein 'Adoptert fra Korea' Andersen, få se på den videoen.

Etter at jeg fikk den tilbake fra Winnem.

Winnem må ha sett på video, (sammen med Elin), hver kveld, i et år muligens.

Noe sånt.

Så de var nok gode kunder, i en videobutikk, et sted.

For å si det sånn).

Så selv om Winnem skaffa meg jobb, og hadde lappen/bil.

Så gikk det begge veier.

For jeg hadde, (studieåret 1989/90), leilighet i Oslo, (noe Winnem ikke hadde).

Og den hybelen/leiligheten, (egentlig to leiligheter, først i Uelands gate og så i Enebakkveien, på Abildsø), brukte Winnem som et slags hotell, i helgene.

Og han sleit også ut videoen min, (et par år seinere).

Og lånte også TV og video av meg, (for lenge), jule/nyttårs-helgen 1989.

Og jeg fikk også tak i mange filmer osv., (gjennom min tremenning Øystein), som vel Winnem fikk låne.

Selv om det ikke var så mye, (når det gjaldt Winnem).

For vi var vel mer interessert i å gå ut på byen, og sjekke damer.

Enn å se på sære skrekkfilmer, osv.

(For å si det sånn).

Og film-samlingen min, (jeg hadde kanskje 10-15 videokassetter, (opptaks-kassetter), med filmer, på slutten av 80-tallet).

(Jeg kjøpte for eksempel en del BASF-opptakskassetter, (VHS-kassetter), i Basel, (de var billigere der), sommeren 1987.

Og min tremenning Øystein 'Korea' Andersen fikk tak i Hollywood-filmer, (og også sære filmer/skrekkfilmer/kult-filmer), før de kom på kino.

For å si det sånn).

Den samlingen forsvant delvis, det året jeg gikk på Gjerdes videregående, vel.

(Jeg lurer på om Christer Sandum lånte fire-fem video-kassetter av meg.

Som jeg ikke fikk tilbake.

Noe sånt.

Og Ole Tonny Bergum, (og lillebroren Kai Runar), hadde visst også lånt noen filmer av meg, (når jeg ikke var hjemme).

Noe sånt.

Og noen av Pia sine venner, i Depeche-gjengen, i Drammen, lånte vel også filmer av meg, (som jeg ikke fikk tilbake), tror jeg.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 22.

Her er mer om dette:

PS 23.

Agaton Sax, (som var navnet på frisørsalongen til en venn av Laila Johansen), var egentlig en slags svensk/britisk detektiv, (som var populær, på 70-tallet):



PS 24.

Her er mer om dette, (fra Aftenposten 24. april 1989):

PS 25.

Denne frisøren holder visst til i Industrigata:

PS 26.

Da jeg lagde middag på Skøyen.

(Jeg lagde kylling-salat.

Etter en oppskrift, som jeg hadde fått, av ei student-dame, som bodde sammen med Colin Dobinson, (og Magne Winnem), på Kringsjå).

Det var da sånn, at jeg egentlig prøvde, å følge Lill Beate Gustavsen sitt råd, og dra hu Laila Johansen med hjem, til studenthybelen min, på Abildsø.

Men Laila Johansen virka nesten skremt, når det gjaldt å bli med, til der jeg bodde.

Så middagen ble flytta til hennes leilighet, (hvor hu bodde sammen med mora).

(Og der hadde jeg spist middag to ganger før.

Wienerpølser på første nyttårsdag.

Og pasta med skinke, en uke seinere cirka.

For kjæresten til mora, ville møte meg.

Var det vel).

Og da gikk jeg ikke dress, (da jeg skulle lage middag der), for jeg handla mat osv., på Oslo City.

Og så ville hu Laila Johansen ut på byen.

Og venninna dukka opp.

Så det ble jo ikke som Lill Beate Gustavsen hadde rådet meg til, i det hele tatt.

Og da, (siden at jeg bare gikk i genser vel, siden at jeg bare skulle spise/lage middag).

Så lurte jeg på, hva jeg skulle gå i, på byen.

(For jeg var mest vant til å gå med dress, på byen.

Og det var for tidlig på kvelden, til å dra til diskotekene).

Og i den forbindelse, så var det sånn, at 'karate-dama', Laila Johansen og jeg, var på rommet, til Laila Johansen.

Og vi lurte på, om det var noen klær der, som jeg kunne gå i.

(Noe vi seinere droppa).

Og da var det sånn, at hu Laila Johansen, (som var søtten år), blant annet hadde en skinnvest, (som hu muligens hadde laget selv), husker jeg.

Så hu var kanskje litt sånn 'doris'.

(Eller om hu var lesbisk/bifil.

Hm).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 27.

Det var også sånn.

At på Radio 1 Club, (på begynnelsen av kvelden).

Så nevnte hu Laila Johansen.

At de på veien til diskoteket, hadde møtt, noen karer, som var unge, og som likevel gikk i dress, og lot som at de var 'important', liksom.

(Noe sånt).

Og da lurte jeg på, om hu egentlig prata om Magne Winnem og meg.

For vi gikk jo også i dress, (selv om vi ikke var millionærer liksom).

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 28.

Laila Johansen fortalte også, (den 'kyllingsalat-dagen'), at det var noe skummelt, med hu 'karate-dama'.

Så det er mulig, at hu var nazi, og styrte henne.

Eller om disse var lesber/bifile.

Og at 'karate-dama' liksom var mannen, i forholdet.

Og at jeg og 'karate-dama' liksom var rivaler.

(Uten at jeg skjønte noe.

For å si det sånn).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 29.

Da jeg fingra hu Laila Johansen, (på rommet hennes), på første nyttårsdag.

(Dette var antageligvis etter, at vi fortalte hverandre, om våre første sex-erfaringer.

Noe hu ville snakke om).

Så hadde hu på seg, en åletrang olabukse.

(Og muligens belte).

Så det var ikke så lett, å komme til.

Det var nesten som at hu hadde på seg kyskhetsbelte, (eller hadde hengelås på musa), da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jan Snoghøj og Nina Mikkelsen var visst fremdeles et par, i 1998. Men to år seinere, (sommeren 2000), så giftet Jan seg, med Hege Lund, (i Hallingdal). Uten at jeg vet, hva som skjedde, med Jans forhold, til Nina Mikkelsen

http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/08/fler-mobilbilder_26.html

PS.

Og det bryllupet, til Jan og Hege, i Hallingdal.

Det var sånn, at brudeparet, spanderte hotell, i to netter, på gjestene.

(Sånn som jeg forstod det, ihvertfall).

Og dette var, på en slags fjellstue, langt oppe, i en dalside, ikke langt, fra Geilo sentrum.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Forholdet mellom Jan og Nina Mikkelsen, kan kanskje ha vært, noe lignende, av det her:

Christell sin halvbror Jan Christian Snoghøj, (som bodde noen år, på Madagaskar, som gutt), fylte 50 år, i 2012, (så han er 7-8 år eldre enn meg)

http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/08/fler-mobilbilder_26.html

PS.

Jan ble gift med Christell sin 'Rødgata/Gulskogen-venninne' Hege, på Geilo, sommeren 2000, (og han har også datteren Tiril, fra et tidligere forhold):



(Samme link som ovenfor).

PS 2.

Jeg var utvekslingselev, i Drammen, skoleåret 1988/89.

Og da sa min far til meg, (av en eller annen grunn).

(En gang, som jeg tilfeldigvis, var innom vannsengbutikken, til faren min og Haldis).

At jeg kunne sove noen netter, i deres Rødgata-eiendom.

(Som var et tidligere bedehus).

Og der bodde egentlig Haldis sin sønn Jan, (som er på bildet, øverst i bloggposten).

Men jeg ble liksom sendt, til Rødgata, (av min far), da.

Noen fredager, (før jeg skulle jobbe lørdagsvakt, på CC Storkjøp).

(Noe sånt).

Og den første gangen, som jeg tok bussen, til Rødgata.

(Etter at min far, vel hadde forklart for meg, hvilken buss, som jeg måtte ta).

Så møtte Christell meg, på holdeplassen, (husker jeg).

Og så viste hu meg, hvor jeg skulle sove og sånn, vel.

(Det var på en madrass, på gulvet, i stua.

Noe sånt).

Og så gikk Christell, bort for å besøke, sin venninne Hege, (som vel også bodde, i Rødgata).

Og dette var høsten 1988, (husker jeg).

Og Hege ble gift med Jan sommeren 2000, (på Geilo).

Men jeg hadde aldri hørt om hu Hege engang, før denne dagen.

Og jeg ble ikke invitert, bort til Hege, (av Christell).

Og høsten 1988, så gikk Christell, i første klasse, på allmenn, i Holmestrand.

(For hu hadde vel ikke gode nok karakterer, til å komme inn, i Sande.

Noe sånt).

Men hvordan Christell ble kjent med Hege.

Det veit jeg ikke.

Men det lå en slags videokiosk, i Rødgata, hvor ei som het Giske, (som gikk i markedsførings-delen av russeklassen min, på Gjerdes videregående, i Drammen), jobba.

(For på Gjerde, så spiste vi, i klasserommet.

Så man overhørte mye prating, da.

Og man kom kanskje, med kommentarer, hvis det var noe, som man liksom våknet av, da.

Noe sånt.

Så jeg visste, at hu Giske, jobba i den samme gata, (Rødgata), som jeg noen ganger overnatta i, dette skoleåret).

Så det var kanskje sånn, (en gang, skoleåret 1986/87, for eksempel). at Christell, (som på den her tida, fortsatt gikk, på Svelvik ungdomsskole, men var på besøk, hos sin eldre halvbror Jan), spurte Hege, (som kanskje var i kiosken, for å prøve å få kjøpt røyk, selv om hu vel også, (som Christell), var født, i 1972, og derfor ikke var gammel nok, til å kjøpe røyk, før et år eller to seinere), i den nevnte kiosken, om hu hadde sett, en ny film.

(Noe sånt).

Og så sa Hege, at den filmen har vi hjemme.

(Noe sånt).

Og så spurte Christell: 'Kan jeg få låne den filmen?'.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Med hilsen

Erik Ribsskog

PS 3.

Hege Snoghøj, hadde visst pikenavnet Lund, (mener jeg, å ha lest, et sted).

Og Jans datter Tiril, trener visst kampsport, i samme klubb, som Eirik Lund, (som er storebroren, til min tidligere klassekamerat Ronald Lund, fra Berger skole og Svelvik ungdomsskole).

(Noe sånt).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Her er mer om dette:



http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/08/fler-mobilbilder_26.html

PS 5.

Enda mer om dette:



http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/10/jeg-har-lurt-pa-hva-svigerinna-til.html

PS 6.

Hege Elisabeth Lund Snoghøj jobber visst nå som lærer, i Drammen, (etter å ha tidligere drevet, en gavebutikk-kjede):



https://www.facebook.com/profile.php?id=525070517

PS 7.

Her er mer om dette:



http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/08/fler-mobilbilder_26.html

Mer om Eddaveien 30, hvor Solveig Rasmussen bodde, (ihvertfall fra 70/80-tallet, og fram til sommeren 2000, (da hu satt på med meg, hjem fra bryllupet til min fars stesønn Jan Snoghøj, (og Hege Lund, fra Gulskogen), i/ved Geilo), og antagelig fram til det året hu døde, (i 2011), hvis hu ikke lå, i mange måneder/år, på sykehus, (før hu døde)

PS.

Her er mer om dette:



PS 2.

Enda mer om dette:



PS 3.

Det her, må være han påståtte kameraten, til Bill Gates, (mistenker jeg):



PS 4.

Her er mer om dette:



PS 5.

Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 4, så hadde min stesøster Christell, en kakadue, (på besøk), da hu bodde, i/ved Iduns gate, (i indre Oslo), sommeren 1993.

Kan det ha vært sånn, at Christell lånte, denne kakadua, av Solveig Rasmussen sin nabo, (Bill Gates sin påståtte kamerat Kjetil Jordbakke), som har dyrebutikk, på Briskeby?

Hm.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 6.

Her er mer om dette:



http://www.nettavisen.no/dittoslo/fugl-eller-fisk-i-50-ar/3422959515.html

Min Bok 10 - Kapittel 35

Det var også sånn, (på Arvato), at de ringte, fra Nidarosdomen, for å aktivere, (husker jeg).

Og da nevnte de som ringte, (for å aktivere Windows, var det vel), at de drev, med noe slags restaureringsarbeid, (av Nidarosdomen), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker også, at jeg en gang prata, med ei dansk dame, i Odense.

Og hu likte, å dra til Geilo, for å gå på ski, om vintrene, (husker jeg).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og noen ganger, så ringte det dansker, (og vel også eskimoer), fra Grønland, (på den danske linjen), husker jeg.

(Man kunne muligens høre, hvis det var eskimoer, som ringte.

For de prata veldig treigt, (som regel), sånn som jeg forstod det.

Noe sånt).

Da spurte jeg en gang, (en danske vel), om hvordan været var på Grønland, (husker jeg).

Og da hadde det visst blitt is på fjorden allerede, (husker jeg).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at det ringte noen islendinger, (på engelsk), for å aktivere, fra en nedlagt militærbase, (på Island), vel.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg mener også, å huske, at politiet i Frederikshavn ringte.

For å få svar, på noen generelle spørsmål, om produktaktivering, (av Windows).

For de prøvde å finne ut, hvem som eide, noen datamaskiner, (eller noe i den duren). da.

Og da overførte jeg samtalen, til Team Leader Vivian Steinsland, (mener jeg å huske).

(Siden at hu vel, hadde mulighet, til å finne ut mer, om det disse politifolkene lurte på, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at en skipskaptein ringte, en gang.

Og han brukte, en Windows-PC, for å styre skipet.

(Noe sånt).

Så da lot jeg han bare aktivere, (husker jeg).

(Sånn at ikke skipet skulle kræsje, da).

For det var visst lov, å bruke litt skjønn, når man aktiverte Windows.

(Sånn som jeg forstod det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at det ganske ofte, var døve folk, som ringte.

Og de ringte da, (ved å bruke tekst-telefon vel), gjennom en slags døvetelefon-tjeneste.

(Jeg husker, at min fars yngre bror Håkon, en gang på begynnelsen av 80-tallet, viste meg, at hans døve datter Lene, hadde en sånn tekst-telefon, (i huset deres, i Havnehagen, på Bergeråsen).

Noe sånt).

Og da, (når de døve ringte), så kunne det ta lang tid, å bli ferdig med samtalen/aktiveringen, (husker jeg).

En gang, så var det sånn, at døvetelefonen, (i Danmark vel), brukte tre forskjellige folk, for å liksom formidle, en samtale, (fra en døv da), husker jeg.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at en gang, så ringte det, en transe, (eller noe sånt), fra Bergen, (husker jeg).

Og da var det sånn, at den personen, skapte seg liksom da, (husker jeg).

(Og den personen var også, veldig nedbrutt, hørtes det ut som).

Så da fikk jeg Team Leader Vivian Steinsland, (som var fra nettopp Bergen), til å prate, med denne 'avvikeren' da, (husker jeg).

(Siden at hu liksom, forstod bergensk bedre, da.

For å si det sånn).

Men jeg pleide egentlig ikke, å ha problemer, med å takle samtaler, på dialekt.

Men dette var bare, en skikkelig rar samtale da, (må man vel si).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.    

Min Bok 7 - Kapittel 25: Enda mer fra Paris

I Paris, så dro jeg rundt, med Metro-en (som er en slags t-bane), med taxi eller til fots.

Og jeg fant igjen, mange av de stedene, som jeg hadde vært på, med STS Språkreiser, (en helg), sommeren 1985.

(Dette var en reise, som var del, av min første språkreise, til Brighton.

Og da dro vi 'plutselig', på en bussreise, til Paris, (en helg), husker jeg.

En Paris-tur, som min far, hadde meldt meg på, (husker jeg, at han sa, etter at han hadde ringt, og bestilt, min språkreise, for det hadde vært noe problem, med den første bestillingen, da), våren/sommeren 1985, (må det vel ha vært).

Noe sånt).

Jeg 'fant igjen' steder som Eiffeltårnet, Louvre-museet, Pompidou-museet, og en kirke, som ligger, på en høyde, over Paris.

(Og som lå, ikke så langt, fra hotellet, hvor jeg bodde, husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var sånn, at når jeg liksom fant igjen, steder som Eiffeltårnet, Pompidou-museet og Louvre.

Så var det ikke sånn, at jeg gikk inn der alltid, (husker jeg).

For jeg hadde jo vært der, i 1985.

Så: 'Been there, done that', tenkte nok jeg, (som de sier, i en 'Nike'-reklame, vel).

(Eller, det er kanskje: 'Just do it', som de sier, i den Nike-reklamen.

Hm.

Uansett, så tenkte jeg ihvertfall: 'Been there, done that' da, (for å si det sånn).

Noe sånt).

Og så gikk jeg heller videre da, (må man vel si).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På den bussturen, som jeg var på, til Paris, sommeren 1985.

Så var bussen full, av norske tenåringsjenter, (husker jeg).

Og så var vi tre gutter, da.

(Noe sånt).

Så Paris er liksom et 'jente-sted' da, (må man vel si).

Og da jeg gikk opp til den kirken, (en katedral er det vel), som ligger, på den høyden, over Paris.

Så var det sånn, at det var mange sånne 'tenåringsjente-gjenger' der, (husker jeg).

Og jeg husker det, at en afrikansk gateselger ropte, etter en sånn skandinavisk jentegjeng, (eller hvor de var fra, dette var vel en skoleklasse, eller noe sånt, antagelig), at: 'Voulez-vous coucher avec moi ce soir'.

Og det betyr: 'Vil du ha sex med meg', eller noe sånt, (og er fra en kjent sang, som jeg såvidt kjente), da.

Så det var litt sånn spesielt der, (i Paris da), må man vel nesten si.

For da klikka de her tenåringsjentene, da.

(Må man vel si).

Og så begynte de å synge, (som gale, må man vel nesten si), på den samme sangen, (som han negeren, hadde begynt, å synge på, da), mens de gikk videre.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og oppe, fra ved den gamle katedralen der.

Så kunne jeg også se Eiffeltårnet, (blant annet), husker jeg.

Og siden 1985, så hadde franskmennene, liksom begynt, å 'pimpe opp' Eiffeltårnet, da.

For de hadde satt på, noe slags 'juletre-pynt', eller hva man skal kalle det, (det var noen slags blinkende lys, som syntes, mange kilometer unna, må man vel si), over det meste, av bygningen, da.

(Dette var muligens, for å reklamere for, at Paris hadde søkt, om sommer-OL, (i 2012, eller noe i den duren).

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at ved Louvre, så var det også noe nytt, (husker jeg), siden 1985.

(Hvis jeg ikke surrer, da).

Og det var, at de hadde fått, noen slags glass-pyramider, på plassen, utafor Louvre-museet.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg så også en bro, som Christell hadde prata om, mens hu bodde, i Iduns gate, (var det vel), i Oslo.

Et sted hu bodde, fram til sommeren 1993.

Og hu gikk på Bjørknes privatgymnas, i Oslo, høsten 1992, (mener jeg å huske, at min søster Pia sa).

Så jeg regner med, at Christell bodde, i Iduns gate, (ganske sentralt i Oslo), fra høsten 1992 til sommeren/høsten 1993.

(Noe sånt).

Og en gang, sommeren 1993, (like etter, at jeg var ferdig, med førstegangstjenesten).

Så ville min søster Pia, at jeg absolutt skulle bli med henne, ned til Christell.

(Det ville Pia flere ganger, sommeren 1993, husker jeg.

Men hu forklarte liksom ikke hvorfor, da).

Og da, så var det sånn, at Pia ville det, at hu og jeg, skulle sove en natt, i leiligheten til Christell, (som skulle et eller annet, som jeg ikke fikk med meg, da).

(Av en eller annen grunn).

Og før Christell forsvant, (var det vel).

Så sa hu det.

(Eller hu sa ihvertfall dette, i Iduns gate en gang, sommeren 1993.

For jeg var med Pia dit, kanskje 4-5 ganger, da.

Så det kan være, at jeg blander disse Iduns gate-besøkene, (som Pia dro med meg på), litt).

Christell sa det, at Pia og meg, burde se en film, som het: 'De elskende på Pont Neuf''.

For den filmen var så bra da, (mente Christell).

(Og jeg husker, at jeg også så en film, som het 'California Man', der en gang, (som Christell satt på, for meg, og en del andre folk, som var på besøk der), mener jeg å huske).

Og California Man, var kanskje en film, som jeg kunne forestille meg, at Christell likte.

(Christell, (som var datter, av min fars partner Haldis Humblen), var ei ung blondinne, (på den her tida).

Og hu var vel ikke den smarteste i klassen, (tror jeg), for å si det sånn.

(Hu gikk jo på Bjørknes privatgymnas, (skoleåret 1992/93), for å ta opp fag, siden at hu ikke klarte alle allmenn-fagene sine, på nominert tid, da.

Noe sånt.

Og hu var vel russ 91, (tror jeg).

Så hu ville vel kanskje være russ 92 og russ 93 også, da.

Noe sånt).

Og hu hadde dobbelt så mye klær, (og mye mer penger), enn søstera mi, (husker jeg, at Pia pleide å si), da de bodde, (hos Haldis), på Bergeråsen.

Noe sånt)).

Den filmen, ('De elskende på Pont Neuf').

Den var om et par, som var uteliggere, i Paris, da.

Og Christell, var liksom litt 'fascist' nesten, (forestilte jeg meg).

Så at hu liksom likte en film, om uteliggere.

Da lurte jeg litt på, om Christell tulla, (husker jeg).

Men Pia viste ingen tegn, til å lure på dette, (sånn som jeg husker det).

Men Christell var sånn, at hu syntes, at bandet 'the Cure', var æsj, (unntatt den sangen, ('Lullaby'), som var, på hit-listene), liksom.

(Husker jeg, fra en samtale, som Pia og Christell hadde, (like ved der jeg satt).

På toget, tilbake fra Geilo, (hvor vi hadde vært på hotell-ferie, sponset av faren min og Haldis vel), jula 1989).

Så Christell, var liksom veldig sånn 'main-stream' da, (forestilte jeg meg).

Men uansett, så var det sånn, (sommeren 1993), at Christell sa det, at hu likte, den franske filmen, da.

Og den filmen, så Pia og jeg, i Iduns gate, (mener jeg å huske).

Og da jeg var i Paris, (i 2005), så gikk jeg vel over den broen, (Pont Neuf), hvis jeg ikke husker helt feil.

Og da tenkte jeg nok litt, på den sommeren 1993, (og Christell, (og Pia), og alle venninnene til Christell, som hu hang sammen med der, (i Iduns gate), da).

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flytta, fra the Forge.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Mer om den pynten på Eiffeltårnet:



https://en.wikipedia.org/wiki/Paris_bid_for_the_2012_Summer_Olympics

PS 2.

Her er mer om den kirken, som ligger, like ved der han sliberige gateselger-negeren, ropte etter, den nord-europeiske tenåringsjente-gjengen:



https://en.wikipedia.org/wiki/Sacr%C3%A9-C%C5%93ur,_Paris

Mer fra Facebook

https://www.facebook.com/highlandlodgegeilo?fref=ts&rf=240110302675069

PS.

Her er mer om dette

Dr. Holms hotell, søker på meg. Jeg ble dratt med til Geilo, jula 1989, (av faren min og Haldis og dem). Men da bodde vi på Highland Hotel. Men jeg gikk forbi Dr. Holms hotell et par ganger, (husker jeg), på vei til bensinstasjonen, (for å kjøpe aviser osv.), eller noe sånt

Her er mer om Highland Hotel, på Geilo, som jeg skrev om, i det siste kapittelet, av Min Bok 2

http://www.highland.no/

PS.

Her er mer om Bardøla, hvor jeg dansa med hu unge frøkna, fra Odda da, (var det vel), inne på et diskotek der da:



http://www.bardola.no/

Min Bok 2 - Kapittel 10: Jula 1989

Jula 1989, så skulle vi visst til Geilo, for å feire julen på hotell, sa vel søstera mi Pia da.

En gang jeg prata med henne, dette skoleåret.

Vi tok toget, (var det vel), opp til Geilo.

Fra Drammen vel.

Det var faren min, Haldis, Christell, Pia, Jan Snoghøj og meg da.

Vi skulle bo på Highland hotell, som lå ikke langt fra Dr. Holms hotell, i sentrum av Geilo da.

Haldis fikk den første kvelden kontakt med to jenter, i slutten av tenårene, fra en vestlandsbygd.

En industribygd, tror jeg.

Odda muligens.

(Det var ihvertfall et stedsnavn, på cirka fire bokstaver, mener jeg.

På Vestlandet).

Noe sånt.

Haldis var utadvendt da, og fikk kontakt med de her Odda-jentene, så lett som ingenting da.

Og plutselig, så var de her jentene, nesten som i familien vår da.

(Virka det nesten som).

De hadde noe slekt, som jobba på hotellet vel.

(Noe sånt).

Og skulle også være der i jula da.

Sammen med foreldrene sine vel.

Haldis, (var det vel), bestemte at nå skulle Pia, Christell, de to Odda-jentene og meg, vi skulle på diskotek da.

Og faren min hviska til meg, at 'nå har du sjangsen vet du'.

(Noe sånt).

Det syntes jeg at ble litt dumt.

For jeg hadde jo vært bortpå en del damer, for å si det sånn, de siste månedene da.

(Jeg hadde jo hatt sex med Nina Monsen, et år før det her.

Og hadde blitt runka av hu 'droget' på Petter Wessel, i køya under Magne Winnem.

Og møtt hu Sari Arokivi, i England.

Og møtt mange damer i Oslo og da.

Og nettopp hatt en veldig fin borddame, for eksempel, på juleballet til NHI da.

Med mere).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg tok på meg den dressen, som jeg pleide å ha på meg, når jeg gikk ut på byen, i Oslo, sammen med Magne Winnem, osv.

Men jeg tok ikke på meg den nyinnkjøpte sløyfa mi da.

(Som jeg hadde hatt på meg, på juleballet, til NHI da).

Men geg tok nok heller på meg det grønne Carlsberg-slipset, som jeg fikk/lånte av Magne Winnem da.

(Som han sikkert hadde fått tak i, gjennom sin jobb, som Assisterende Butikksjef, på Rimi Nadderud da.

Hvor han jobbet, det siste halvåret, av 1989 da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Vi skulle på diskoteket Bardøla.

Et sted jeg aldri hadde hørt om før.

(Jeg hadde vel ikke vært i Geilo før, mener jeg.

Men jeg hadde vært en gang i Gol da.

På Pers Hotell, den gangen, som jeg slåss med Stefan og Daniel, (på Bergeråsen), tidligere, den sammen dagen, som vi kjørte opp til Pers Hotell der da.

I min fars blå Mercedes vel).

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Jeg var jo vant til å sjekke opp masse damer, på diskoteker som Manhattan, Marylin og Radio 1 Club, inne i Oslo da.

Så jeg gikk jo med en gang, bort til noen lokale damer, inne på Bardøla der da.

Og sa hei til de da.

Men de bare viste meg noe djevel-tegn, (eller noe sånt vel).

Noe jeg aldri hadde sett, fra damene i Oslo, noen gang.

Man kan si mye rart om damene i Oslo.

Men jeg har ikke sett at de har stukket henda sine opp i trynet på meg, og vist meg noe rart V-tegn, eller djevel-tegn, eller noe da.

Så det skal de ha.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så sånn var det.

Pia, Christell, de to Odda-søstrene og jeg.

Vi ble sittende ved et bord, ved dansegulvet der da, (inne på Bardøla der da).

Og vi kjøpte vel oss noen halvlitere og sånn vel, antagelig.

Jeg var jo nitten og et halvt år, denne jula.

Pia fylte jo atten år, første juledag, (altså to-tre dager etter dette Bardøla-besøket vel).

Og Christell hadde vel nettopp fylt søtten år vel.

Og de to Odda-søstrene, de var vel atten og seksten år, tror jeg.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Dette var ikke en fredag eller lørdag, tror jeg.

Så det var få folk, i diskoteket.

Jeg kjente jo en kar, fra Hallingdal, som het Jarle Hallingstad.

Som jeg hadde gått i klasse med, på datalinja, på Gjerdes Videregående, skoleåret før det her da.

Og jeg likte ikke å bare sitte stille der, sammen med alle de her jentene da.

Så jeg måtte liksom gå litt rundt der da, inne på Bardøla der da, sånn som jeg var vant til, for eksempel når Winnem og jeg, var ute på byen, i Oslo, for å sjekke damer og sånn da.

Vi satt aldri helt stille, ved et bord, hele kvelden liksom.

Vi var vel litt for rastløse til det, vil jeg vel kanskje si.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det stod en lokal Hallingdal-kar der, i gangen, like ved utgangen, på Bardøla der da.

Jeg spurte han, om han kjente Jarle Hallingstad.

Og han sa at han visste hvem det var da.

Jeg forklarte vel det, at jeg hadde gått i samme klasse som han da, (på Gjerdes Videregående, Drammen), året før da.

Jeg ville vel prøve å få litt kontakt, med 'lokalbefolkningen' der da.

Siden de jentene jeg prøvde å prate med, inne på diskoteket der, hadde vært så uvennlige og avvisende da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hu yngste Odda-jenta, hu ville danse der, etterhvert.

Hu ville danse, til en sang, som het 'New York, New York', husker jeg.

Det var liksom 'vår sang' da, sa hu, mens vi dansa sånn cheek-to-cheek da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg var forresten ganske vant, til å danse sånn cheek-to-cheek, med damene, på diskotekene, inne i Oslo da.

Helt på slutten av kvelden, i tre-tida på natta cirka.

Så ville Radio 1 Club, (og også flere av de andre diskotekene, som Winnem og jeg pleide å gå på da).

De ville spille balader da, de siste 20-30 minuttene kanskje da.

Så da kunne man bare gå bort til ei dame, som stod ved siden av dansegulvet.

Og spørre om hu ville danse da.

Jeg pleide jo å ha på meg dress, og plenty av for eksempel Lagerfeldt-deo.

Som jeg også pleide å spraye litt på brystet, husker jeg.

(Uten at jeg husker hvordan jeg kom på den ideen).

Og da pleide damene noen ganger å lukte på Lagerfeldt-deoen, som jeg hadde på meg, husker jeg.

Mens jeg kanskje strøk dem litt på ryggen, og sånn, da.

Mens de damene da kanskje ville danse tettere og tettere da.

Noen ganger ihvertfall.

(Noe sånt).

Og jeg dristet meg kanskje, noen ganger, til å ta de litt på rumpa og, mens vi dansa de.

Hvis de virka skikkelig interesserte da.

(Hvis jeg husker det riktig.

Noe sånt).

Selv om det kunne være vanskelig, å få disse damene med seg hjem, til hybelen, fant jeg ut.

Det var ikke så enkelt, må jeg vel si.

Så det var jeg vel ikke noen mester i, må jeg vel innrømme.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Vi dro tilbake til hotellet da.

Pia og jeg, vi delte vel rom der, tror jeg.

Det var en bensinstasjon, i nærheten, hvor man kunne kjøpe aviser og sånn, husker jeg.

Og i avisene og på TV, så var det om Ceausescu sitt fall, i Romania.

Og etterhvert så fikk vi vel se bilder av Ceausescu og kona da, som hadde blitt myrdet, av en mob, eller noe, vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Den andre dagen, var det vel.

(Som muligens kan ha vært julaften, eller noe, vel).

Så var jeg sur, husker jeg.

Jeg hadde ikke glemt oppveksten min, hvor jeg måtte bo alene, fra jeg var ni år.

Og jeg sa fra til Pia og Christell, mens vi gikk bort mot der Arne og Haldis satt, i danselokalet der, på Highland hotell da.

At jeg ville ta opp dette, med at jeg måtte bo alene osv., ved bordet der da.

Men Christell ble sur, og begynte å true meg, (må man vel si).

'Hvis du ødelegger dette Erik, så'.

Sa hu.

Hu stoppa etter 'så'.

Christell var jo en pen søtten år gammel jente.

Så jeg oppfatta vel kanskje ikke det her som en trussel, da.

Men jeg oppfatta at Christell ikke ville diskutere problemene, i 'familien' vår, da.

Så jeg ofra meg litt, for henne da.

Siden denne juleferien, på Highland hotell, tydeligvis var så viktig for henne da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Også på julekvelden så satt vi sammen, med den her familien, fra Odda da.

Jeg hadde kjøpt noen vel litt artige julegaver, på en sånn kul design-butikk, i andre etasje på Oslo City der.

(Like ved CD-butikken der).

Til Haldis og faren min, så kjøpte jeg en klokke, som sa tiden, på engelsk, (med en kvinnestemme), når man trykket på en knapp da.

Og noen ganger, så sa også den klokka 'kykkeliky', husker jeg.

Så dette var kanskje noen digitaliserte lyder, eller noe.

Eller om det var en kassett inne i klokka.

Det første sikkert.

(Noe sånt).

Sånne ting kjøpte jeg da.

Jeg husker ikke de andre tingene.

Den klokka var nok det morsomste.

Og flere år seinere, (var det vel), så sa Haldis det en gang.

(En jul vel, tror jeg).

At den klokka liksom holdt henne med selskap da.

Hvis hu var aleine hjemme, så kunne hu bare trykke på den klokka da.

Også hørte hu en menneske-aktig stemme da.

Også følte hu seg ikke ensom lenger da.

Sa Haldis da.

Da ble jeg litt paff, må jeg innrømme.

Var Haldis virkelig så overfladisk, at hu følte selskap, med en klokke, som sa tiden.

Eller skrønte hu bare med meg?

Jeg kjenner jo ikke Haldis så bra.

Siden hu bodde i Havnehagen, på Bergeråsen, og jeg bodde i Leirfaret 4B da.

Så om Haldis skrønte, eller ikke, når hu sa det, om den klokka, det veit jeg ikke den dag i dag, må jeg innrømme.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jan er jo født i 1962, er det vel.

Og hu seksten år gamle skjønnheten, fra Odda, hu må vel ha vært født i 1972 da.

(Eller noe).

Hu var slank og lekker da.

Og hu hadde vel også pupper, (mener jeg å huske), selv om hu var slank da.

Hu var også ganske høy, mener jeg å huske.

Så det var ei flott, ung dame, det her da.

Søstera var også fin, med lysere hår.

Men hu var kanskje litt vel brei over rumpa da.

(Hvis jeg skal være litt direkte).

Så hu var kanskje ikke like sexy som søstera da.

Hu eldste var kanskje litt misunnelig, (på hu yngste da).

Jeg husker at jeg var med søstera mi ned i bassenget der, en dag, på slutten av oppholdet, på Highland hotell der da.

Og da ville hu eldste Odda-søstera, (husker jeg), at hu yngste søstera, skulle dekke til kroppen sin da.

For hu hadde tatt en svømmetur da, og gikk rundt der i badedrakt vel.

'Dekk til den deilige/sexy kroppen din', sa hu eldste da, husker jeg.

Jeg visste vel kanskje ikke at det var svømmebasseng der, (før vi dro dit).

Jeg hadde jo ikke gym, på NHI, så jeg hadde vel kanskje ikke noen shorts.

Så jeg tror at hu yngste Odda-jenta, var omtrent den eneste, av hele gjengen 'vår' der, som svømte i bassenget da.

Hadde det vært nå, så hadde jeg nok svømt jeg og, (siden jeg jo har skada kneet nå, og ikke kan spille fotball og sånn da).

Og jeg hadde nok tatt badstu og sånn og.

Men jeg var kanskje litt vel forfengelig, på den her tida.

Og brydde meg vel mye om hvordan hårfrisyren min så ut, og sånn da.

Så jeg ville vel kanskje ikke bade, av frykt for at frisyren min skulle bli vanskelig kanskje da..

Hvem vet.

Jeg hadde litt problemer med å få håret mitt, til å se bra ut da, og også være lettstelt, samtidig.

Så i Oslo så prøvde jeg stadig nye typer av hårgele, pomade og voks og sånn da.

For å finne ut hva jeg kunne bruke i håret, for å få kontroll på det da.

Siden det var ganske stritt og sånn da.

Og frisørene, de klarte jeg aldri å komme noe særlig på bølgelengde med da.

Så det var ikke så enkelt, for å si det sånn.

Jeg husker at på den her ferien, så brukte jeg vel for eksempel noe lebepomade, på siden av huet mitt, for å prøve å kontrollere, noe stritt hår, som jeg hadde der da.

Så det var jo rimelig latterlig, må jeg vel nesten si.

Men jeg tenkte vel sånn, at når jeg kunne bruke hårpomade, i håret, i Oslo.

Så kunne jeg vel bruke lebepomade, i håret, på Geilo.

(I mangel av noe bedre da).

Noe sånt.

Så sånn var vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På julaften, så sa faren min det, at 'se på han gjøken der, i baren, som må stå der aleine, på julaften'.

Noe sånt.

Så etter denne ferien, så likte jeg ikke tanken på å være aleine, i jula.

Da ville jeg nok følt meg som han karen, i baren, på Highland hotell der.

Som faren min prata om.

Som måtte feire jula aleine.

Da ville jeg nok følt meg som en taper, vil jeg nok tippe på.

Så derfor var det vel, at jeg nærmest bønnfalt Pia, om jeg kunne være hos henne, på julaftenene, (sånn at jeg slapp, å risikere det, å sitte aleine hjemme da), da vi begge var i midten av 20-åra, og bodde inne i Oslo da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Plutselig, på julaften, etter at gavene var delt ut vel.

Så begynte Jan og hu yngste Odda-frøkna da.

Å prate om gutter og sex, og alt mulig sånn da.

Veldig åpent da.

Mens foreldrene til hu jenta hørte på og sånn da.

Jan ga masse råd, til hu jenta da.

Om sex og gutter og alt mulig da.

Foreldrene og storesøstera, til hu jenta, ble vel kanskje litt stive og rare, av den her spesielle julepraten, muligens.

Jeg syntes ihvertfall, at denne pratinga deres, nok la en aldri så liten demper, på stemninga der da.

Men Jan og hu yngste Odda-frøkna, de prata i timevis da, (virka det som, for meg, ihvertfall), om sex og hu Odda-frøkna sitt kjæresteforhold. hjemme i Odda, og sånn da.

Og Jan var veldig interessert, i problemene hennes da, og ga henne råd da, ved bordet vårt der da, i danselokalet, på Highland hotell der da.

Plutselig så spurte Jan meg, om jeg syntes det, at han skulle ha sex med hu unge Odda-jenta, på rommet sitt.

'Hu er vel kanskje litt for ung for deg', eller noe, svarte jeg da.

Jeg var vel litt sjalu kanskje.

Jeg hadde jo dansa cheek-to-cheek, med hu her unge og pene Odda-frøkna, bare en dag eller to, før det her, på det Bardøla-diskoteket så.

Så det var kanskje derfor jeg sa det, til Jan, at hu kanskje var litt ung for han.

Hvem vet.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Jan burde vel kanskje spurt foreldrene, (til hu frøkna), som satt ved bordet ved siden av vårt da.

(Hvis jeg skjønte det riktig).

Siden hu jenta var et par år under 18 år da.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Ellers, så gikk Christell, Pia, Jan, de to Odda-søstrene og jeg, på et diskotek, på første juledag, (eller noe), vel.

Dette var et diskotek, som lå vegg-i-vegg omtrent, med Highland hotell der da.

Og da så ville plutselig hu eldste Odda-frøkna, sitte oppå fanget mitt, (husker jeg).

Av en eller annen grunn da.

Jeg sa det var greit, og lot henne bare sitte der da.

Så den kvelden, så satt jeg mest i stolen min da.

Istedet for å gå rundt på utestedet der da.

(Som jeg ellers vanligvis ville ha gjort.

Siden jeg pleide å være litt rastløs, og sånn da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også noen slalombakker, ikke langt fra hotellet, husker jeg, (at noen nevnte da).

Og Pia og Christell, de dro vel for å stå på slalom, en eller to ganger vel, (tror jeg).

Noe sånt.

Og Jan Snoghøj og muligens også de Odda-søstrene, de gjorde vel også muligens det.

Det husker jeg ikke helt, for å være helt ærlig.

Men jeg gjorde ihvertfall ikke det.

Jeg hadde aldri stått på slalom, så det var det ikke snakk om engang.

Jeg hang vel bare på hotellet, og gikk en tur, på bensinstasjonen vel.

Og kjøpte meg en avis eller to vel.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En dag, så skulle vi på noe som het kanefart.

(Av en eller annen grunn).

Vi satt i noen sleder, (var det vel), bak noen dølahester da, (eller noe).

Og vi ble kjørt gjennom gatene i Geilo da.

Mens vi hadde noen tepper over oss, tror jeg.

Vinden svei ganske bra i trynet, husker jeg.

Men teppene hjalp oss vel å holde varmen da.

(Hvis jeg husker det riktig).

Noe sånt.

(Og hestene lukta vel kanskje også litt spesielt.

Men men).

Da vi kom tilbake til hotellet.

Så stod det ei ung hotell-dame, ved baren der da.

Hu hadde kokt opp nesten et helt trespann, (eller om det var en stor aluminiums-kjele, eller noe), med gløgg.

Og da foreslo Jan Snoghøj, at vi kanskje skulle kjøpe oss et glass gløgg da.

Det var Pia, Christell, Jan Snoghøj og meg, som drakk gløgg vel.

Noe sånt.

(Som vi betalte, ved å sette det på regninga, til rommet til Jan, var det vel.

Som Jan vel ba hu hotelldama gjøre da).

Faren min og Haldis, de var vel også med på den her kanefarten, mener jeg.

Men de kjøpte vel ikke gløgg, tror jeg.

Gløgg var jeg ikke vant til å drikke.

Men det smakte godt da.

Hu hotell-dama hadde visst helt oppi noe sprit, (eller noe), oppi gløggen også.

(Hvis det ikke var noe rødvin, eller noe, da).

Så den gløggen varma vel litt og, tror jeg.

Og det var vel også noen rosiner og nøtter, (eller om det var noen mandler), oppi den gløggen da, (mener jeg å husker).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Vi spiste middag der, på Highland hotell, en dag, som var en helligdag da.

Husker jeg.

Og da var det ikke lov, å kjøpe sprit, til julemiddagen, husker jeg.

(Siden det var helligdag da).

Men Jan Snoghøj, han klarte faktisk, å hypnotisere han kelneren da.

(Eller om han flørta, eller noe, er kanskje det riktige ordet.

Noe sånt).

Som muligens var homo, (mistenker jeg, ihvertfall).

Ihvertfall så klarte Jan, på en eller annen måte, å overtale han kelneren, til å nesten smugle ut noen akevitt-drinker, (eller noe), til bordet vårt da.

Så lover er til for å brytes, for å si det sånn.

Hvis man ser så Casanova-aktig fin ut, som Jan Snoghøj da.

(Eller hva det kan komme av.

Jan Snoghøj er ihvertfall en mester, til å kommunisere, (og muligens også i å manipulere), andre mennesker, vil jeg nok kanskje si da.

Christell lagde han forresten også en slags kur til, da hu var ynge, og bodde i Havnehagen, (husker jeg).

Siden det vel sikkert var noe gæernt med henne da.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Jan jobber forresten som naturmedisiner, eller kinesolog.

Så han er kanskje nesten som en slags heksedoktor, eller noe. (kan man vel kanskje si).

Noe sånt.

Hvem vet.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hvis du som leser dette, tror at du kanskje har pratet med Jan, men ikke er helt sikker.

Så har Jan kort, mørkt hår.

Og han er oppvokst, på Madagaskar, hvor mora hans Haldis, og stefaren hans Oddbjørn Humblen bodde.

Mens Oddbjørn Humblen, vel jobba innen skipsfart og som norsk visekonsul, på Madagaskar vel.

Noe sånt.

Så det er kanskje på grunn av denne oppveksten, i Afrika, at Jan vel lesper litt, når han prater.

Hva vet jeg.

Jeg mener ihvertfall, at det er lesping, som det heter, den talefeilen, (må man vel kalle det), som Jan har da.

Han har ihvertfall en slags talefeil da, vil jeg vel si.

(Uten at jeg noen gang har prata, med noen andre, om den her talefeilen, til Jan da.

Og om hva den kan skyldes).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Faren min og Haldis, de betalte hele dette hotelloppholdet, for meg ihvertfall, husker jeg.

Men jeg måtte vel bruke av studielånet, hvis jeg ville kjøpe meg øl, og sånt da.

Men det er mulig at jeg fikk noen penger, i julegave også.

Hvem vet.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det begynte å bli nedgangstider, i Norge, på slutten av 1989, husker jeg.

Jeg husker at en kar, som prøvde å få studenter på NHI, til å stille opp, i elevrådet der.

Han sa det, at 'hvis dere tror at dere får dere jobb, kun etter to år på NHI, så tar dere trolig feil'.

(Noe sånt).

Så det var kanskje det, eller noe med at studiene var vanskelige og at jeg hadde lang skolevei og sånn.

Ellers så var det kanskje det, som hadde skjedd i Kristiansand, året før.

At Pia, Christell og Jan, hadde sagt det, at faren min hadde misbrukt søstera mi Pia seksuelt, som lita jente.

Ellers så var det kanskje det, at jeg skjønte at det ble vanskelig for meg, økonomisk, det andre halvåret, på NHI.

Det første halvåret, så hadde jeg jo hatt en lønning, eller to, fra CC Storkjøp, som jeg kunne plusse på studielånet.

Og faren min hadde jo betalt en par-tre husleier, høsten 1989 da.

Men Pia hadde jo sagt det, at faren min hadde sagt det til henne, at han ikke trodde det, at han skulle betale husleia, for meg, hver måned.

Så jeg turte ikke å be faren min om mer penger da.

Og da, så var jeg nok ikke så sikker på det, om det kom til å gå så utrolig bra, med studiene mine da.

For jeg var jo også rimelig skolelei.

Andre medstudenter, hadde jo for eksempel foreslått for meg, at jeg burde ta meg et friår, osv.

(Som jeg har skrevet om tidligere, i Min Bok 2 da).

Så jeg prøvde å forklare litt om det her, til faren min da.

Og sa det, til han, en gang som han var full vel, (som han oftest var, mer eller mindre, vel).

At jeg hadde tenkt det før, at jeg skulle prøve å bli rik, og kanskje kjøpe en havseiler, (som faren min drømte om da, mener jeg å huske), eller noe, til han da.

Men at jeg ikke trodde det lenger, at jeg noen gang kom til å bli så særlig rik og suksessfull da.

Jeg prøvde liksom å dempe forventningene hans litt da.

For jeg syntes at jeg hadde litt forventningspress, på meg, fra faren min da.

Men jeg fikk ikke tatt opp det, med at jeg hadde måttet bo alene, fra jeg var ni år da.

(På grunn av at Christell ikke ville det da, at jeg skulle ta opp det).

Og jeg fikk heller ikke tatt opp det, med at Pia, Christell og også delvis Jan vel.

Hadde sagt det, at faren min hadde seksuelt misbrukt Pia, da hu var lita jente.

Det ble liksom som noe veldig pinlig, å ta opp, husker jeg.

Så det tok jeg ikke opp, (for å si det sånn).

Men jeg prøvde å dempe forventningspresset litt, på meg, fra faren min da.

Ved å forklare det da, at jeg ikke var sikker på det, at jeg kom til å bli så særlig rik og sånn da.

Jeg var vel kanskje skuffet også, over faren min, siden han hadde misbrukt søstera mi seksuelt da.

Jeg hadde jo også en mor, Karen Ribsskog, som gikk for å være gæern da.

Og som kunne oppføre seg skikkelig spesielt, noen ganger.

Offentlig da.

Hu kunne gå med noen greiner i håret, når hu møtte Pia og meg, på togstasjonen, i Tønsberg, for eksempel.

Sånn at andre folk, sa høyt, at det var synd på søstera mi og meg da.

Og hu kunne jo plutselig troppe opp på for eksempel skolen min da.

(Sånn som hu gjorde, da jeg gikk i syvende klasse da).

Og spørre om 'er dette første klasse ungdomsskolen'.

Som hadde fått noen av jentene i klassen min, (Irene Lippert vel, for eksempel, hvis jeg ikke husker helt feil), til å le da.

Og Irene Lippert spurte vel også meg, om 'var det mora di', osv.

(Noe sånt).

Så det å ha ei såkalt 'gæern' dame, som mor da.

Det var liksom som at noe rimelig pinlig, liksom hang over en, hele tida da, (syntes jeg).

Jeg kunne aldri vite når mora mi ville dukke opp, og gjøre noe spesielt da, som ville få meg til å føle meg flau da.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Hva som skjedde mer, i denne juleferien, fra NHI.

Det skal jeg skrive mer om, i det neste kapittelet, tenkte jeg.

Så vi får se når jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

På toget, på veien tilbake, til Oslo og Drammen da.

Så begynte Christell å prate om musikk, husker jeg.

Christell likte ikke the Cure da, sa hu, (husker jeg).

(Som jeg hadde begynte å digge litt, etter at jeg var på the Cure-konsert, i Drammenshallen, et drøyt år før det her da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

'Men du likte jo 'Lullaby', (eller noe), sa Pia da.

'Ja, den ene sangen ja', sa Christell da.

At var ok da, (eller noe).

(Men ikke resten av sangene til the Cure da, tydeligvis).

Jeg sa ikke noe da.

Men jeg kunne vel kanskje ha sagt det da, som han Frode Holm, (hvis jeg husker det riktig), som gikk i klassen min, på Berger skole og Svelvik Ungdomsskole, sa en gang, (mener jeg at jeg overhørte), mens vi gikk på ungdomsskolen, vel.

At, 'smaken er som baken, delt'.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Så Christell, hu er liksom en sånn 'main-stream'-jente da, kunne det kanskje virke som ihvertfall.

At hu bare hører på musikk, som ligger på hitlistene, osv.

Og at hu er sånn, at hu bare kjøper merkeklær og sånn da.

Alt for å være mainstream, liksom.

Så sånn er nok det, (kunne det virke som, ihverfall).

Så sånn var nok antagelig det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Nå fikk jeg flashback, til Rimi butikksjef-seminar, på Storefjell, høsten år 2000

Jeg lurer på om det er i det brune huset der, at Haldis sin venninne Solveig, (som jobbet på Scandinavian Star, som telegrafist, under ulykken), bor

PS.

Min søster Pia, fikk meg til å kjøre henne og hennes sønn Daniel, opp til Geilo, sommeren år 2000, (var det vel).

Til bryllupet til Hege Lund og Jan Snoghøj, som ble holdt på et hotell, langt oppe i en dalside, ikke langt fra en bensinstasjon, oppi der.

Dette bryllupet har jeg jo skrevet om på bloggen tidligere, og om at ingen i selskapet ville prate med meg, så jeg gikk tidlig til sengs, (på lørdagen).

(Fredagen satt jeg lenge oppe, for da satt vi en gjeng og preika, i et annet rom på hotellet vel).

På søndagen, så ble jeg spurt, om Haldis sin venninne Solveig, kunne sitte på ned til Oslo, med meg.

Og da måtte jeg vel nesten svare ja, siden jeg hadde vært hos henne og feira jul, en gang, sammen med faren min og Haldis og Christell og Pia, jula 1988, var det vel.

Men men.

Så hu Solveig satt på med meg da, ned til Oslo.

Hu satt foran, i passasjersetet, og Pia og Daniel satt bak.

(I den svarte Ford Sierraen, (som jeg kjøpte brukt, gjennom Aftenposten), og som jeg hadde fra 1998 til 2002 eller 2003 vel).

Men men.

Da vi kom fram, så klagde Solveig, på at hu trengte hjelp med å klippe gresset, og ville at butikksjefen, (meg), skulle komme å klippe plenen.

Men det fikk da være måte på, mente jeg.

Her kjører jeg gamla hele veien fra Geilo til Oslo, enda hu er venninna til stemora mi, Haldis, og ikke er i slekta mi egentlig.

Og enda jeg aldri har bodd i samme hus som stemora mi, (eller min fars nye samboer, må man vel kalle henne), Haldis, engang, (men mest bare krangla med henne).

Også skulle jeg få mas om å klippe plenen, i tillegg.

Nei da visste ikke helt hva jeg svare gitt.

(For jeg syntes at hu Solveig var litt frekk, (for å si det sånn).

Men jeg måtte svare noe, syntes jeg.

For ellers så hadde det blitt en sånn pinlig stillhet der).

Så da sa jeg bare det, at Pia sin sønn Daniel, kunne dukke opp der, og klippe plenen for henne, når han blei litt eldre.

(For han var vel bare fem år da, eller noe, vel).

Men men.

Så hu der Solveig må man kanskje være litt forsiktig med å slippe inn i bilen sin, er jeg litt redd for.

Hvis man gir henne lillefingeren, så tar a hele hånda, tror jeg.

Så en liten advarsel mot henne, hadde kanskje vært på sin plass.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Jula 1988, så ble det litt dumt.

For jeg skjønte ikke hvorfor vi skulle være hos hu Solveig.

Men jeg hadde med meg finklær da, som jeg liksom skulle skifte til.

Men jeg visste ikke helt når, som jeg liksom skulle skifte, til finklær.

Så jeg ble sittende der, hele kvelden, i vanlig tøy, som ola-bukse, osv.

For ingen sa fra til meg, at nå måtte jeg skifte, før middagen, eller noe sånt.

Men men.

Og det ble litt spesielt der og, så jeg gikk og la meg ganske tidlig.

(Noe jeg egentlig veldig sjelden gjør).

For jeg følte meg ikke noe særlig hjemme der.

Men men.

Og plutselig, like før jeg sovna.

(Jeg var jo 18 og et halvt år.

Og Christell hadde vel fylt 16 år, måneden før.

Det var på den tida her, at Christell dro meg med på ungdomsdiskotek og pub, osv., inne i Drammen.

(Hvor jeg gikk på skole, og hu bodde, mer eller mindre, hos sin eldre halvbror, Jan Snoghøj, på Gulskogen).

Men men).

Og plutselig, mens jeg lå der, og prøvde å sovne.

Så gikk Christell inn på rommet jeg lå alene på.

Kun iført en sånn tettsittende, hvit 'body', med sånne blonder også vel, (som var nesten gjennomsiktig, må man vel si).

Og det var ikke hverdagskost, i 1988, at jentene gikk rundt i undertøyet.

(Ihvertfall ikke, når dem ikke solte seg).

Også ville hu at jeg skulle se da, og si hva jeg syntes.

Og hu var jo en barmfager og velskapt ung blondinne, som fikk servering på pub, i Drammen, på den samme tida, husker jeg, (selv om hu bare var 16 år).

Så hu var jo litt av et syn, (må man vel si), der hun sprada ganske raskt rundt på rommet 'mitt', kun iført den tettstittende, (og nesten gjennomsiktige), bodyen, som hu hadde fått i julegave, den samme kvelden da.

(Uten at jeg vet hvem, som hu fikk den bodyen, i julegave av.

Men men).

Og hvorfor hu skulle vise seg fram, i den sexye bodyen, det veit jeg ikke.

Kanskje det var faren min som ville at hu skulle prøve den på seg, (mens de satt nede i stua, til hu Solveig da, og snakket litt om de forskjellige julegavene)?

Eller kanskje det var Haldis eller Solveig, som ville at hu skulle prøve den?

Hvem vet.

Ut smatt hu igjen, like fort som hu hadde dukket opp, på rommet mitt, uten å si stort, annet enn at hu ba meg se på det undertøyet, som hu hadde på seg, og som hu hadde fått i julegave da.

Og uten at jeg rakk å svare noe fornuftig vel.

Så hu jenta, min fars stedatter, Christell.

Hu må jeg nok si, at var særs velskapt og feminin.

Hvis jeg skulle kommentert noe om utseende hennes.

(Siden hu dreiv og viste seg fram for meg, mener jeg).

Men men.

(Selv om hu kanskje ikke gikk for å ha vært like heldig, 'da IQ-en ble delt ut', for å si det sånn.

Det er mulig).

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Jeg sendte en e-post til Odense kommune

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

---

Spørsmål om deres tidligere stiftamtmann, (min grandonkel), Louis Heegaard, som visstnok bodde på Odense slott

---

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>	Wed, Feb 16, 2011 at 3:09 AM
To: odense@odense.dk
Hei, jeg er barnebarn av Ingeborg Ribsskog f. Heegaard, søster til deres tidligere stiftamtmann, Louis Heegaard. Min mormor og hennes brødre, Louis og Anker, arvet Holger baron Adeler, og deres tante baronesse Magna Dorothea Adeler f. Nyholm aka. Meme, i 1979 vel. Og jeg fikk Adelers testamente tilsendt fra Landsarkivet for Sjælland, for min mormor nevnte at min mor, Karen Ribsskog, hadde fått hennes penger etter Adeler. (Min mor var også nevnt i testamentet til Meme, men ikke min onkel Martin og tante Ellen). Jeg overhørte at jeg var forfulgt av 'mafian', i Oslo, i 2003 og 2004, enda jeg er kriminell, jeg har kun jobbet som butikksjef i Rimi, og studert data på HiO IU, mm. Jeg ble også forsøkt drept på en gård, eiet av min onkel Martins samboer, Grete Ingebrigtsen, i 2005. Etter det har jeg levet som flyktning, i Liverpool. Jeg får ingen av mine rettigheter fra norske myndigheter. De vil ikke etterforske drapsforsøk mot meg, og de vil ikke fortelle meg hvem den her 'mafian' er. Jeg var i min mormors 70-års dag, i 1987, og da synes jeg at Louis oppførte seg litt besynderlig, og satt seg ned, (vekk fra de andre), like ved der jeg satt ganske full, siden det var fri bar, noe en 16-17 åring syntes var morsomt. Så tok jeg med min søster, Pia, på diskoteket i kjelleren der, for å markere at vi var fra Larvik-området kanskje, (dette var hotell Wasiloff i Stavern). Men jeg har ingen kontakt med noen i familien. Jeg driver også med slektsforskning, og har Johanitterordenen, i min fars nye familie. Min far, Arne Mogan Olsen, lot meg bo alene fra jeg var ni år. Jeg har jobbet med å aktivere Windows på vegne av Micrsoft, her i Liverpool, og da var det en gang en hyggelig dame, fra Odense, som ringte, husker jeg, som hadde stått på ski, på Geilo vel. Kanskje hun jobbet i Odense kommune forresten, isåfall får dere hilse. Men men. Jeg lurte på om Louis fikk noen etterkommere? Var han med i Johanitterordenen, eller ble han eventuelt jaget av disse, eller noen andre? På forhånd takk for eventuelt svar! Mvh. Erik Ribsskog PS. Her er en link til min arbeidssak mot Bertelsmann Arvato sin Microsoft Scandianvian Product Activation: http://www.scribd.com/groups/view/14830-arvato-services-ltd-s-microsoft-scandinavian-product-activation

---

Det her er han Kjetil Furuseth, som var låseansvarlig under meg, på Rimi Langhus. Jeg fikk han også med på å spille bedriftsfotball, for IT Akademiet

http://www.indre.no/lokale_nyheter/article5377798.ece

PS.

Kjetil var også aktiv i lokalmiljet, på Langhus/Vevelstad, som leder i KRIK, Kristelig noe, (en slags kristelig ungdomsklubb vel).

Han ville også at jeg skulle flytte ut til Langhus, men det syntes jeg ikke var aktuelt, siden det kun er en halvtime med toget, fra Oslo.

Han kjente også butikksjef Kenneth, husker jeg, som var butikksjef før meg, på Rimi Kalbakken, i år 2000, husker jeg, (for jeg husker de prata sammen, etter julebordet, på Youngstorget, jula 2001 vel).

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Han har også jobba som butikksjef i Rimi, i Pilestredet, i Oslo, mener jeg å ha sett på hans Facebook-side tidligere, (hvis jeg ikke tar helt feil).

Men men, bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Grunnen til at jeg spurte Kjetil Furuseth, på jobben, på Rimi Langhus, i år 2001, må det vel ha vært, om han ville bli med å spille fotball, for IT Akademiet.

Det var fordi at min tidligere kamerat, Magne Winnem, sa til meg, at de hadde for få folk der, til å utgjøre et lag, på IT Akademiet.

Så jeg fikk mine kamerater/bekjente/kolleger, Glenn Hesler og Kjetil Furuseth, til å bli med å spille bedriftsfotball, for Magne Winnem sitt fotballlag, IT Akademiet, (hvor han jobba, men Espen Tokerud var en slags kombinert lagleder og kaptein vel).

Vi spilte med blå drakter, for IT Akademiet.

Og da Kjetil skulle være med på den første kampen, som var i en hall på Vollsløkka vel.

Så hadde han ikke tatt med seg en blå trøye, (som jeg vel hadde sagt fra om).

Så da lot jeg han låne den Gant tennisskjorta, (et merke halvbroren min Axel Thomassen var så glad i, (så jegkjøpte vanligvis heller Marlboro tennisskjorter, hvis jeg skulle kjøpe noen dyre sånne tennisskjorter, (jeg fikk en Marlboro-bag av Magne Winnem en gang, før jeg skulle operere kneet, på Aker sykehus, i 1996), og jeg hadde fått et gavekort til jul, til VIC vel, på Oslo City, av søstera mi Pia, tror jeg), som jeg har skrevet om på bloggen tidligere.

Som min søster Pia, lånte av meg, på Geilo, i bryllupet til Jan og Hege Snoghøj, sommeren år 2000.

Fordi Pia hadde visst glemt å ta med seg nok klær, litt sjuskete som jeg jo har skrevet om på bloggen tidligere, at hu nok er.

Det var den tennisskjorta, som Tom Bråthen, fra Berger vel, dreiv og tafsa på, mens han råflørta med søstera mi, i bryllupet på Geilo der, på fredagen.

Mens faren min bare satt sånn nedstemt og så på.

Og ikke sa noe kritikk.

Om at Keiko var en hval.

Så sa søstera mi, Pia Ribsskog, 'spekkhogger'.

Så sa Tom Bråthen 'sprekkhogger?'.

Mens han tafsa på den blå skjorta mi da, som Kjetil Furuseth vel kanskje fikk(?), som var på søstera mi da.

Jeg brukte aldri den skjorta etter den episoden, og den var vel nesten helt ubrukt.

Men jeg hadde vaska den før jeg lånte den til han Kjetil Furuseth da.

Som sa at den skjorta minte om sånne drakter som dem brukte i italiensk fotball.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Jeg sendte en e-post til kirken i Geilo, om de kunne nullstille det bryllupet jeg var på der, i år 2000, siden det bare var 'dritt'

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

---

Nullstilling av bryllup

---

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>	Sun, Oct 31, 2010 at 3:48 AM
To: post@hol.kirker.net
Hei, jeg var invitert i bryllupet til Jan Snoghøj og Hege Lund, fra Gulskogen i Drammen, som var på Geilo, sommeren år 2000, var det vel. Jeg har så mange klager på det bryllupet, så jeg lurte på om jeg kunne nullstille det, siden jeg er en slags stebror, av brudgommen. Det virka som at det var noe slags søster-bytte, ute og gikk her, eller lignende. Jeg skal skrive klagene: - Brudens bror, prata dritt om brudgommens søster, (Christell Humblen), som er en slags stesøster av meg, og sa at hun hadde ligget med 30-40 menn, eller noe, i en lav bryllupstale, som han nervøst mumlet ut. - Brudens mor, (min fars samboer Haldis Humblen), sin sang, var krøllet og så rettet ut, i mitt sanghefte, ved middagen. - På bryllupsbildet, som jeg fikk en del måneder seinere, (nesten et år seinere vel), så åt bruden og brudgommen på den samme pølsa i brød. - Ingen ville prate med meg, på bryllupsfesten. - En av gjestene, Tom Bråten, fra Berger, klådde på skjorta mi, som søstera mi Pia, hadde rappa/lånt, en mørk blå gant tennis-skjorte. De råflørta også på hotellet, høyt oppe i dalsida, i Geilo, enda søstera mi har en samboer i Oslo, som heter Negib fra Etiopia. Og det ble nesten slåsskamp, da jeg poengterte denne flørtinga. Og faren min, som også satt der, syntes det var greit at Bråthen satt med henda på min skjorte, (som var på søstera mi Pia Ribsskog), mens han sa at Keika var en hval, og seinere en sprekk-hogger, (så de hadde invitert dumme bryllupsgjester der. Men men). - Både stesøstera mi Chistell og brudens bror ble forskrekka da jeg ville prate med dem, og ingen andre ville prate, så det var dårlig bryllup. - Søstera mi sa at hu likte pølse i brød, når hu var på Geilo, (men ikke i Oslo da), når hu var på bensinstasjonen. - Ikke var det sprit å få der noe sted om kvelden heller, så noen fra Berger kom og tagg vodka-flaska mi, enda jeg gikk tidlig til sengs, siden det bare var asosiale folk der. Er det mulig å nullstille dette bryllupet lurte jeg, siden det bare var 'dritt'. Mvh. Erik Ribsskog

---