For at jeg også skulle bli vant med, å jobbe som leder, i store Rimi-butikker, (var det vel), så jobbet jeg, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, (som på den tida hadde bortimot en million, i ukesomsetning, vel), fra våren 1996 til høsten 1998, (under butikksjef Kristian Kvehaugen). Og den butikken, (Rimi Bjørndal), hadde et spesielt 'bånd', (av en eller annen grunn), til Rimi Karlsrud. Så ikke så lenge etter nyttår, (var det vel), i 1997, så dro vi tre lederne, på Rimi Bjørndal, (det var butikksjef Kristian Kvehaugen, assistent Irene Ottesen, og meg, (som også var assistent)), til denne restauranten, (som på den tida, var et 'biff-hus', vel), sammen med en 'haug', av Rimi Karlsrud-damer, (inkludert butikksjef Cille)

http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2014/10/fler-bilder-fra-norge_10.html

PS.

Etter biffspisinga.

(Jeg bestilte entrecote vel, siden at Rimi ikke likte det, hvis man bestilte, det dyreste, på menyen.

Noe som vel antagelig var indrefilet, (og så ytrefilet), siden dette vanligvis er den dyreste biffen, mener jeg å huske, fra å ha lest kjøtt-brosjyrer, fra ICA Tveita, (og Opplysningskontoret for Kjøtt vel), på midten av 90-tallet, blant annet).

Så var det vel sånn, at Kvehaugen, Ottesen og jeg, vi spaserte vel, (litt brisne, for vi drakk øl til maten), bort til der Kvehaugen bodde, (like nedenfor Rimi Munkelia), og der spanderte Kvehaugen 'vodka', på Ottesen og meg.

(Kristian Kvehaugens sønn Thomas, hadde sagt til meg det, på jobben, (på Rimi Bjørndal), i forkant, av denne 'festivitasen', at 'vodkaen', som faren hadde å by på, egentlig var hjemmebrent, og at faren hadde brukt ketchup, (som hadde gått ut på dato), istedet for gjær, da han brant denne spriten).

Butikksjef Kristian Kvehaugen, han fortalte assistent Irene Ottesen og meg, ting som at han hadde veldig høy telefon-regning, fordi at han hadde ringt til sex-telefoner, på Teletorget.

(Noe sånt).

Og han fortalte også, (han viste oss et gammelt bilde, på veggen sin), at han var fra en gård, 'der ingen skulle tru at nokon kunne bu', oppe i Gudbrandsdalen, (var det vel), et sted.

Og det hele endte med, at jeg tok på meg, (i fylla, må jeg si), å arrangere en Rimi Bjørndal-personalfest, i Rimi-leiligheten min, et par måneder seinere.

(Den festen arrangerte jeg, i mai 1997, var det vel, i Rimi-hybelleiligheten min, på St. Hanshaugen).

Siden at Kvehaugen hadde tatt på seg, å arrangerte 'leder-fest', da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Like etter at jeg hadde satt meg ned, ved bordet, på 'biff-stua', på Karlsrud der, (i 1997).

Så var det sånn, at ei av Rimi Karlsrud-damene.

Hu fortalte det, at hu hadde stått med buksa nede på knærna.

Mens at noen kolleger, hadde sett på henne, kvelden før.

Fordi at hu var så full, da hu gikk ut av en drosje, (eller noe i den duren).

Og hu Rimi Karlsrud-dama.

Hu skulle til utestedet Strauss, (i Kirkegata), husker jeg.

Og før hu dro ned dit.

(Hu var vel den første, som forlot selskapet).

Så tok hu meg på skuldra, (var det vel), og sa det, at hu håpet å se meg, nede på Strauss, seinere på kvelden.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Hu Rimi Karlsrud-blondina, (som tok meg på skuldra), hu het muligens Cathrine, (eller noe i den duren).

(Men det tørr jeg ikke å si sikkert).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Irene Ottesen, overtalte meg, til å ta en nattbuss, tilbake ned til Sentrum.

(Det visste ikke jeg at jeg gikk an.

Å ta en nattbuss 'feil vei', liksom.

Men det gikk visst greit, da).

Og på Jernbanetorget, så skilte vi lag.

Siden at Irene Ottesen skulle hjem, til kattene sine, i Groruddalen et sted, (langs linje 5 vel).

Og jeg selv, jeg tenkte det, at jeg kunne jo prøve å finne hu Rimi Karlsrud-blondinna, på Strauss, da.

Og like etter at Irene Ottesen og jeg, skilte lag.

Så så jeg det, at hu brakk seg, og spydde, på Jernbanetorget, (like ved Trafikanten der).

(Så den 'vodkaen' til Kristian Kvehaugen.

Den var kanskje litt 'sinna', da.

Hva vet jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Da jeg skulle gå inn, på Strauss.

Så klinte dørvakta til meg.

(Med en rett høyre, må det vel ha vært).

Husker jeg.

(Av en eller annen grunn).

Og jeg venta, i Kirkegata, en halvtime, (eller noe sånt), mens jeg prøvde, å summe meg litt.

Og så gikk jeg og kikket litt igjen, utafor det utestedet, (som tidligere het Smuget, vel).

Og da var dørvaktene forsvunnet, fra døra, (var det vel).

Så da gikk jeg inn der, og fant hu 'Rimi Karlsrud-blondinna', da.

(Hu satt i en trapp der.

Og tok tak rundt ankelen min.

Da jeg gikk forbi henne, i trappa).

Jeg ante ikke hvem hu Rimi Karlsrud-blondinna var, egentlig.

På den tida, som jeg selv jobba, på Rimi Karlsrud.

(Det var fra høsten 1993 til våren/sommeren 1994, en del, vel).

Så jobba jeg sammen med Magne Winnem, (fra russeklassen).

Og festa en del sammen med han.

Og vi festa et par ganger ihvertfall, hos Winnems assistent Geir.

Og han bodde, i Rimi-hybel-leilighetene, på St. Hanshaugen, (hvor jeg seinere fikk hybel-leilighet selv, i 1996).

(Og Morten Jenker, (Winnems nabo, fra da han bodde på Bergkrystallen, som seinere begynte, på Rimi sitt hovedkontor, og jobbet med internkontroll, vel), var også med å festa, hos han Geir, husker jeg.

Og også ei nordlending-leder-dame, vel.

Og kassadama Sophie, (som studerte juss, ved UIO)).

Men Sophie, Geir og nordlending-leder-dama.

De så jeg ikke noe til, på 'biff-stua', på Karlsrud, i 1997.

Geir fikk visst sparken, et eller to år tidligere, for å ha 'tulla med safen', sa Winnem til meg, en gang.

Og jeg spurte 'Rimi Karlsrud-kvinnfolka', (på biff-stua der), om hvordan det gikk med Geir.

Og han jobba da, som leder, i Rema, (svarte de meg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Etter at vi hadde gått ut, fra Strauss.

Så prøvde jeg å overtale hu Rimi Karlsrud-blondinna, til å bli med meg hjem, til Rimi-hybel-leiligheten min, på St. Hanshaugen.

Men hu var ikke like lett, å overtale, som hu 'So What-dama', (fra Min Bok 5).

(Som jeg hadde dratt med meg hjem, cirka et år tidligere).

Så jeg gadd ikke, å mase for mye.

Så det endte med, at jeg fulgte hu Rimi Karlsrud-blondinna, ned til taxi-ene, som stod, like ved Plata, der.

(For det hadde stått en kar, som ligna på en fra filmen Fargo, (Steve Buscemi, vel).

Like ved drosjene, ved Stortorget.

Så hu blondinna, hu ville heller ta en av drosjene, fra like ved Østbanehallen der, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Jeg vet ikke hvorfor, at hu Rimi Karlsrud-blondinna, var med, til den 'biff-stua'.

For hu jobba mest, på en hudpleie-salong, i en bakgate, (Bjerregårds gate), må man vel si, (på St. Hanshaugen).

(Bare hundre meter, (eller noe sånt), fra der jeg bodde).

Men dette var vel noe, med butikksjef Cille, på Rimi Karlsrud, (tenkte jeg).

Og jeg ble litt stressa, av det, med at man ikke kunne kjøpe for dyr biff, osv.

Og Rimi Karlsrud-damene, de pirka på meg, (ved matbordet), fordi at jeg spiste biffen først, og så potetene.

(Noe sånt).

Og de mente også det, at jeg drakk for mye, til maten.

Og sa det, at jeg da ville få 'sprut-bæsj', (eller noe i den duren).

(Men jeg hadde jo fått en skikkelig fæl forstoppelse, etter julemiddagen, på Terningmoen, (under førstegangstjenesten), noen år tidligere.

(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 3).

Så jeg hadde kanskje dette i bakhodet, da.

Noe sånt).

Så dette var på langt nær noen adelsforening, (for å si det sånn).

Siden at 'fruen-timmerne', snakket om 'sjarmerende' ting, som 'sprut-bæsj' og 'truse-blotting', ved matbordet, og også tok meg på skuldrene, osv.

Så dette var en merkelig 'begivenhet', (må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Jeg skrev i et PS ovenfor.

At Irene Ottesen, bodde i Groruddalen, på den her tida.

Men hu flytta, (noen måneder før det her vel), til Holmlia, (eller Hauketo), eller noe i den duren.

(Jeg husker at hu etterhvert begynte å sykle, til jobben.

Og det kan vel ha vært, fra Holmlia/Hauketo deromkring.

Og da kjøpte hu deo og våt-servietter, (husker jeg).

(En gang, som jeg satt i kassa).

For å ta en slags 'kattevask', (eller noe greier, istedet for å dusje).

Hu mente at deo og våtservietter, var den beste erstatning, for å dusje.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Og da Irene Ottesen flytta, (i 2006, eller om det var, i 2007).

Så lånte hu min Toyota HiAce, for å flytte, (husker jeg).

Og hu var foreldreløs.

Så hu hadde fått en slags 'reserve-far', fra myndighetene, (eller noe i den duren).

(Noe hu rådet meg, til å også få meg.

Siden at jeg hadde lite kontakt, med mine foreldre.

Men omtrent det siste jeg ønsket meg, var å få noen slags reserve-foreldre, fra myndighetene, i en alder, av 26-27 år.

(For det syntes jeg, at hørtes rimelig 'svett' og rart ut, for å si det sånn).

Så denne pratinga, til Irene Ottesen, (om at jeg burde få meg, noen slags 'reserve-foreldre', fra myndighetene).

Den pratinga, den bare lo jeg bort, (eller noe i den duren), husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mer fra Facebook

PS.

Her er mer om dette:

• I dag
• 

  20:02

  Erik Ribsskog

  Hei Ronja,
  kan du spørre din mor, (Christell), om hvilken av disse tre butikkene, som hu var innom, før jul, i 1993, og spurte etter meg der.
  (For hu sa, på julaften, i 1993, (før du ble født vel), at hu hadde vært innom, en Rimi-butikk, på Lambertseter, og spurt etter meg.
  Og alle disse tre butikkene, var Rimi-butikker, (og lå på Lambertseter), på den tida.
  Og jeg jobba også, på alle tre faktisk, for det var nedgangstider, og jeg jobba der det trengtes da, like etter militæret).
  På forhånd takk for hjelp!
  (Jeg fikk ikke til, å skrive til din mor, på Facebook, av en eller annen grunn).
  Christell sa dette, i huset til din bestemor, (Haldis), på Bergeråsen, jula 1993.
  Jeg husker at Pia sin sønn Daniel, er født i 1995, så han er nitten år nå.
  Men jeg har ikke helt fulgt med på, når du og dine søsken, er født.
  Men Daniel kjente ei Ronja, (mener jeg at Pia sa, på 90-tallet).
  Men det er kanskje en annen Ronja.
  Mvh.
  Erik Ribsskog
  PS.
  Det var blant annet ei Sophie, på Rimi Karlsrud, som var litt 'ekkel', mot meg, og kalte meg 'den fremmede' og sånn, på callinga, så det kan kanskje ha vært hu, som tulla, tenker jeg nå, (hu hadde ganske lyst hår vel, og også ganske store pupper, som din mor. Det husker jeg, for hu Sophie lånte kåpa til ei venninne, en gang, og da spratt knappene på 'bryst-lommene' opp, hele tida, og da jeg spurte henne, hvorfor hu ikke knepte knappene, (for jeg var nettopp ferdig, med militæret), så sa hu det, at det var kåpa, til ei venninne, (så hu hadde ikke kanskje ikke så god råd, til klær, da).
  Men det kan kanskje ha vært hu Sophie som tulla, tenker jeg.
  Kan du spørre Christell om det var ei ung dame, (som studerte juss), som hu prata med, i den Rimi-butikken?

PS 2.

Her er vedleggene:

På 90-tallet, så fantes det tre Rimi-butikker, på Lambertseter, (eller om man skal si 'Stor-Lambertseter'). Og fra høsten 1993 til sommeren 1994, så jobbet jeg faktisk, i alle disse tre Rimi-butikkene, samtidig. Jeg jobbet annenhver lørdag, på Rimi Munkelia, (en vakt, som jeg fikk, mens jeg var, i militæret, i Elverum, men vi hadde helgeperm, så og si hver helg, så jeg kunne såvidt ha en sånn 'annenhver-lørdag-vakt', (i Oslo), ved siden av førstegangstjenesten). Jeg jobbet tre dager i uka, på Rimi Lambertseter, (også kjent som Rimi Nylænde). Og jeg jobbet som ringehjelp/ekstrahjelp, på Rimi Karlsrud, (på bildet nedenfor), etter at Magne Winnem, begynte som ny butikksjef der, høsten 1993, (var det vel)

http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2014/10/fler-bilder-fra-norge_10.html

PS.

Det var også sånn.

At etter at jeg var ferdig, med førstegangstjenesten, (sommeren 1993).

Så flyttet min søster Pia, (som på den tida var hjemløs, må man vel si), inn hos meg, på Ungbo.

(For sommeren 1993.

Så var jeg den eneste, som bodde, i den Ungbo-leiligheten.

Siden at Per, Inger Lise og Wenche, alle hadde flytta ut, (selv om Wenche, hadde katta si Sara der fortsatt, så man kan kanskje ikke si det, at hu hadde vært så flink, til å flytte ut).

(Dette har jeg skrevet mer om, i Min Bok 4).

Og Pia sa det, like før jula 1993, at hos Haldis og faren min, (på Bergeråsen), så skulle ei dame, (ei venninne av Christell), som hadde kommet på femteplass, (eller noe sånt), i den siste Frøken Norge-konkurransen, (var det vel), dukke opp.

Og jeg hadde ikke noe sted, å være, den jula.

(Jeg husker ikke hvor Pia skulle.

Men hu skulle muligens til mora vår, på Borgheim, ved Nøtterøy.

Noe sånt).

Og da jeg dukket opp, i 'Haldis-huset', på Bergeråsen, på julaften, (var det vel), i 1993.

Så var ikke hu Frøken Norge-dama der.

For Jan, (Christells eldre halvbror), hadde skremt henne bort, sa Christell.

(Noe sånt).

Og Christell selv, hu hadde bare på seg en joggedress, hele kvelden.

(Noe sånt).

Og ved matbordet.

Så sa Christell det, at hu hadde vært på Rimi på Lambertseter.

Og da hadde de som jobba der, sagt det, at det ikke jobba noen Erik der.

Og så vendte vel Christell seg bort, (eller noe i den duren).

Så jeg fikk ikke svart ordentlig.

Men jeg lurte på, hvilken av disse tre Rimi-butikkene, (Rimi Nylænde, Rimi Munkelia og Rimi Karlsrud), som Christell hadde vært på.

Og jeg hadde jo jobba, på alle disse tre Rimi-butikkene.

Iløpet av de foregående månedene.

Så jeg lurte liksom på hvem det var, som hadde vært så 'slemme', og sagt det, at jeg ikke jobba der.

Det måtte nok antagelig ha vært, på Rimi Karlsrud, (hvor jeg hadde jobba færrest vakter), mistenkte jeg.

(Men jeg vet fortsatt ikke sikkert, hvilken butikk det var, (av disse tre Rimi-butikkene), som Christell hadde vært innom.

Hm).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

Her, (på tennisbanene på Lambertseter), så spilte jeg en god del tennis, på 90-tallet. Den første gangen, som jeg spilte her, var vel da Magne Winnem dro meg med hit, en søndag, som jeg hadde helgeperm, fra Geværkompaniet, (høsten 1992, må det vel ha vært). Noe sånt

http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2014/10/fler-bilder-fra-oslo_12.html

PS.

Ettersom, at Magne Winnem, dro meg med, for å spille tennis her.

(Noe jeg nesten aldri, hadde spilt før).

Så spilte jeg også tennis, en eller to ganger, i Geværkompaniet, (på Terningmoen, i Elverum).

De jeg spilte mot der, (mener jeg å huske), det var vel Furuseth, (fra lag 3, en tidligere Norgesmester i karate vel, fra Brumundal), og vel også Sundheim, (fra lag 2), fra Valdres.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Etter militæret, så tok det en del månender, før jeg begynte å jobbe full tid, i Rimi.

(Jeg jobba ganske mye, i Rimi, men kanskje ikke så mye, som fulltid, da.

Det varierte, fra uke til uke, liksom.

Siden at jeg var liksom en slags 'super-reserve', som jobba der folk var syke osv., i Rimi, de første månedene).

Så jeg hadde ikke så mye penger, til å gå ut på byen, osv.

Så i helgene, så ble det ofte sånn.

At Glenn Hesler, (som flytta inn, i samme bofelleskap, som meg, like etter at jeg dimma, fra militæret), og min yngre halvbror Axel.

Vi spilte en god del tennis og fotball, på Lambertseter, i helgene.

Vi kom oss dit, enten med T-bane, eller med varebilen til Glenn, (husker jeg).

Og vi spilte også en del fotball, på forskjellige 'løkker', i Romerike, (på den tida), husker jeg.

Og vi begynte også å spille badminton, i Skøyenåsen badmintonklubb, (hvor jeg hadde hatt en 'prøvetime', et drøyt år, før jeg måtte i militæret, var det vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

En gang, (på midten av 90-tallet), da Axel og jeg, hadde dratt til Lambertseter, (med T-banen vel), for å spille tennis.

Så slo Axel, en tennisball, helt bort mot grus-fotballbanen der, (som man kan se på bildet ovenfor), husker jeg.

Og da jeg gikk for å hente tennisballen.

Så stod jeg plutselig, (da jeg var nesten inntil gjerdet), like ved siden av Terje Sjølie, (min tidligere Rimi-kollega, fra Rimi Munkelia), som var på den andre siden, av gjerdet.

Dette var før Terje Sjølie, ble kjent som nazist, osv.

(Og før han hadde blitt morder/drapsmann).

Terje Sjølie, var på grus-fotballbanen der, og spilte fotball, sammen med en ung lillebror, (regnet jeg med at det var).

Jeg prøvde vel å være høflig, og nikket og sa 'hei', vel.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Disse tre tennis-banene, var i mye bedre stand, (sånn som det ser ut som, for meg), på 90-tallet.

Det var også sånn, (i 1992/93), at jeg nesten ikke trodde, på Magne Winnem, da han sa det, at det var gratis, å spille tennis der.

Gratis tennisbaner.

Hvem har hørt om det, liksom?

(Når det finnes en tennis-klubb, (som ikke er gratis), ikke lengre unna Lambertseter, enn Abildsø, liksom).

Men Winnem forsikret meg om det, at det faktisk var gratis å spille tennis, på disse tennisbanene.

(Og at man ikke behøvde å være, fra Lambertseter, for å spille der).

Men det var sånn, at når man dukket opp der.

Så skulle man spørre, (de som spilte), om hvem som hadde spilt lengst.

Og så hadde de en halvtime, (eller om det var en time), på seg, til å bli ferdige, med sitt sett/kamp.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Winnem og jeg, vi var jo nesten noen japper, på slutten av 80-tallet.

Og det første året, som jeg bodde, i Oslo.

Så pleide vi en eller to ganger, å spille squash, på Sentrum treningsstudio, (like ved Akersgata/Ullevålsveien), var det vel.

(Hvor Winnem vel hadde spilt squash, med sin far, (eller om det var med sine brødre), tidligere).

Og min mor, kjøpte badminton-sett, da vi bodde, i Jegersborggate, i Larvik, (husker jeg).

(Et sted jeg bodde, fra våren 1978 til høsten 1979).

Og Magne Winnem, han dreiv også med badminton, (husker jeg).

For da vi gikk i samme klasse, russeåret.

Så var det sånn, at som en slags skole-oppgave, så skulle noen elever, ha ansvaret, for en gym-time.

(Noe sånt).

Og da arrangerte Magne Winnem en slags enkel badminton-konkurranse, som jeg vant, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Så racket-sporter, det var liksom Winnem sin greie, da.

Men badminton, det var liksom mora mi sin greie.

Fotball var egentlig 'min' sport.

Men jeg var også vant til å spille badminton, fra oppveksten.

(Hos mora mi.

Og også hos hennes lillesøster Ellen, da jeg besøkte henne, i Sveits, sommeren 1987.

Og også min fars lillebror Runar sin kone Inger og sønn Ove, likte å spille badminton, (i Svelvik), husker jeg, (fra 80/90-tallet)).

Så det var ikke så vanskelig, (for Winnem), å overtale meg, til å bli med, å spille tennis og squash.

(Siden at jeg syntes det, at en annen 'racket-sport', (nemlig badminton), var ganske morsom, å spille, (fra oppveksten), da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Fler bilder fra Oslo