Jeg tror at det her må være gården til Gøril og dem. (En gård, som egentlig hører sammen, med huset til bestemor Ågot, som lå på en voll, til høyre, for bildet). Farmora mi ville noen ganger at jeg skulle gå ned, til 'jentene på gården', (som hu kalte dem). Men jeg hadde en uvenn, (på Sand), som het Geir Arne, som jeg liksom måtte fokusere på, da. Og de på denne gården, de gikk forresten på en annen skole, enn det jeg gikk på. Jeg gikk også på ski, (vinteren 1979/80, ihvertfall), øverst på det jordet, som er til høyre, på dette bildet, (hvis jeg ikke tar helt feil)

PS.

Her er mer om dette:

Og enda mer fra Facebook

Erik Ribsskog

Berger er jo et lite sted.

Men det ligger såpass nære Drammen og Oslo, så folk synes bare det er artig, hvis det er noen skap-homser der.

En gang, skoleåret 1982/83, så hjalp min yngre fetter, (Tommy Olsen), og meg, min far, (Arne Mogan Olsen), og min onkel, (Håkon Mogan Olsen), med å bygge en scene, på Berger skole, på oppdrag av rektor Borgen, vel.

Og mens Tommy og jeg, stod og holdt scenen.

(Mens fedrene våre skrudde på noen deler, vel).

Så dukka mine klassekamerater Ole Christian Skjellsbekk og Erland Borgen, (sønn til rektor), opp der.

Og de kjente kanskje ikke igjen meg, når jeg hjalp med dette arbeidet, (siden min slekt hadde en trevarebedrift, som het Strømm Trevare, på Sand).

Og så gikk disse to inn døra til garderobene, (husker jeg).

(Og ble der litt, vel).

Og jeg sa vel likevel hei til dem, (tror jeg), når de gikk ut derfra.

Ihvertfall, så fikk jeg litt sjokk, da jeg så de her gutta, for Erland var sønn av rektor og tidligere klasseforstander Sissel Borgen, og Ole var sønn av fotball-treneren.

Så disse var som et noen 'klasse-sjefer' da, (må man vel nesten si).

Så jeg ble helt paralysert, da jeg så disse, og slapp den scenen som jeg skulle holde, sånn at faren min fikk den i ryggen, (husker jeg).

(Dette var en søndag, som jeg helst ville sove, i leiligheten som min far lot meg bo alene i.

Men han hadde vekt meg, ganske tidlig, og dro meg med, på skolen, (som jeg ikke likte), på en søndag, da).

Og da Ole og Erland, kom ut, fra garderobene igjen.

Så sa jeg til faren min, at det var på grunn av dem, at jeg hadde sluppet scenen.

(Fordi jeg ikke likte at dem var der, mens jeg jobba, da).

Og da heiv faren min disse gutta ut.

(Og låste døra, til under-etasjen, i det daværende nybygget, vel).

Og etter det, så fikk jeg forklart det, at han ene var sønn til rektor, da.

Og da ble faren min stille, husker jeg.

Så homsene ble også noen ganger hivd ut, på Berger, da.

Men men, dette var på 80-tallet, og jeg hadde aldri sett en homo, før det her.

(Og har ikke skjønt før i dag, at Ole og Erland muligens var skap-homser, siden de gikk inn, på garderoben).

Mvh.

Erik Ribsskog

https://www.facebook.com/groups/2348696867/

Enda mer fra Facebook

https://www.facebook.com/Svelvikportalen?ref=profile

Mer fra Facebook

https://www.facebook.com/Svelvikportalen?ref=profile

Mer fra YouTube

Min Bok 6 - Kapittel 23: Enda mer fra Sunderland

Etter at jeg hadde vært noen uker, (eller noe sånt), i Sunderland.

Så ringte Pia meg, (på mobilen min), husker jeg.

Hu sa det, at bestemor Ingeborg.

(Eller om hu bare sa 'bestemor'.

Siden at farmora vår, (Ågot), allerede var død, på den her tida, (mener jeg).

Som jeg jo har skrevet om, i Min Bok 5).

Pia sa at bestemor, gjerne ville ha adressen min, da.

(Noe sånt).

Og jeg måtte si adressen min, i Sunderland da, (syntes jeg).

Selv om jeg egentlig ikke hadde tenkt, å gi adressen min, (i England), til noen i Norge.

(Siden jeg jo hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av 'mafian', da).

Men jeg var ikke forberedt på det, at bestemor Ingeborg ville ha adressen min, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Pia sa til meg det, (i denne telefonsamtalen), husker jeg.

At: 'Skulle du ikke studere i Newcastle, da?'.

(Noe sånt).

For jeg hadde jo sagt det, på min mors dødsdag, i Drøbak, noen uker før.

(Til Pia, bestemor Ingeborg, onkel Martin og hans datter Liv Kristin).

At jeg skulle flytte til England, for å studere, i Newcastle, da.

Men det sa jeg fordi, at jeg ikke ville fortelle det, til noen i Norge, at jeg skulle studere, i Sunderland, da.

(Siden jeg jo hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av 'mafian', da).

Og jeg hadde ikke tenkt på det, at Pia og dem, ville ringe meg, om å dra til Drøbak, (dette året), da.

Siden dette, (å besøke min mors grav, på dødsdagen hennes), vel var en tradisjon, som vi hadde slutta med, (og bare hadde hatt, de to første årene, etter at mora mi døde, vel).

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så da Pia spurte meg, om det ikke var i Newcastle jeg hadde sagt, at jeg skulle studere.

Så svarte jeg det, at det var 'samme t-bane', da.

(Noe sånt).

Siden Sunderland og Newcastle, lå så nærme hverandre, at de delte det samme t-bane-nettet, (eller Metro-nettet, som de sa der), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Noen uker etter dette igjen, (må det vel ha vært).

Så ringte Pia igjen.

Og hu fortalte det, at hu gjerne ville besøke meg, i jula, da.

Sammen med sin sønn Daniel, sin venninne Siv og hennes sønn Dennis.

(Noe sånt).

Og jeg syntes ikke at jeg kunne si nei til det, da.

Siden jeg jo selv hadde fått lov, til å feire jul, hos søstera mi, hver julaften, fra 1995, (var det vel), til 2003, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så jeg dro til Accommodation-avdelingen, på University of Sunderland.

(Som da holdt til i et nytt kontor, (på the City Campus), virka det som for meg.

Enn der jeg hadde blitt kjørt til, av den drosjen, som jeg tok, fra flyplassen i Newcastle).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Accommodation-avdelingen, de sa det, at siden at søstera mi og Siv, (fra Sætre vel), begge hadde barn, i 8-9 års-alderen.

Så kunne de ikke få leie rom, i Clanny House, (var det vel)..

For dette var rom som var til leie, for tidligere studenter og bekjente av studenter, vel.

(Noe sånt).

Men det var ikke lov for unger, å bo der, da.

(Noe sånt).

Så jeg spurte disse 'Accommodation-konene'.

Om de hadde noen råd, om hva jeg skulle gjøre da.

Og da sa de at jeg burde høre på Travelodge, som lå noen kvartaler nærmere sentrum, da.

Jeg hadde ikke hørt om Travelodge før.

Men jeg gikk dit likevel, da.

Og det visste seg å være et hotell, da.

Og de sa at det kostet cirka 20-30 pund døgnet, å bo der, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så ringte jeg vel Pia, (tror jeg).

Og hu sa det, at hu hadde ikke råd, til å bo, på det hotellet, da.

Så det endte med at jeg avtalte med Brusk, (som skulle til Oslo, (eller om det var Tyskland), i juleferien), at søstera mi, (og Daniel), kunne få låne, hans rom, (i naboleiligheten), da.

Og Muhammed, (var det vel), som også bodde, i naboleiligheten.

(Og som også skulle hjem, i juleferien).

Han gikk med på å leie ut sitt rom, (i jula), til Siv, (og hennes sønn Daniel), for 100 pund, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Og enda mer fra Facebook

Enda mer fra Facebook

Mer om Facebook