Hva vi har fra Arvato nå. (In Norwegian).

Vi har at Katarina Murie, sa til han britiske Microsoft team-leaderen, mens jeg var på jobbintervju der, at 'but he's not a gentleman', mens jeg stod ved siden av dem, uten å bry seg om at jeg hørte det.

Vi har også, at jeg, etter å ha jobbet der et par måneders tid, overhørte to briter, kanskje i 40-åra, prate om kampanjen.

Som om de kjente den veldig bra.

Men jeg visste ikke hvem de var.

Og han ene lurte på hvorfor jeg var der.

Jeg hørte de prata sammen, bak ryggen min, men jeg satt og var fokusert på jobben, noe skriving eller noe kanskje, så jeg så ikke hvordan de så ut, jeg bare hørte hva de prata om.

Og jeg var der, hørte jeg han andre sa, for å få damene til å bli der litt lengre, roe ned damene, eller noe, sånn at de ikke skulle dra bort med en gang.

(Jeg trodde da det var ment noe med vanlig jobbing, for å minske turn-over, og at disse var noen innen ledelsen i firma).

Nå, tror jeg vel, at jeg er i the Slaugheterhouse (New World Order terminiologi, for de som kan utnyttes, av eliten osv, som ikke er noe å spare på/ta hensyn til rettighetene til), at det er en krig mot blonde folk, at hun Katarina må ha visst det her, og at det var derfor hun ikke brydde seg, om at jeg hørte at hun sa, at jeg 'ikke var en gentleman'.

Og de her to som prata sammen, må ha vært noen Illumanti-folk, vil jeg tippe.

Og damene på Microsoft-kampanjen, som ikke var noen ordentlig jobb egentlig, men bare en unnskylding for en jobb egentlig, i hvertfall for de som ikke tok så mange samtaler, må ha vært horer, for noen folk i the Cunard building, på doene der antagelig.

Vi har team-leader Jill og Charlotte Liljeblad, hvis jeg husker riktig, som jeg husker prata dritt om tidligere finske kollega-damer der, som kalte de svenske damene for 'vittu', og de som har lest fortellinger fra vittula, eller hva den het, vet hva det ordet betyr.

Og hun ene finske, hadde som mål, å dra til London å bli porno-stjerne, eller noe.

De pratet om dette, mens de visste at jeg kunne høre det.

Om de prøvde å fortelle meg, at de finske damene der, var horer?

Og min rolle, jeg skulle bare få damene til å trives og bli i form, og behandle dem bra, sånn at de ble kåte osv. jeg da.

At det var min tiltenkte rolle.

Ingen brydde seg om jobben der, Margrethe Augestad, sa at 'vi bare aktiverer alt vi'.

Hun kalte også den første Senior Team-Leaderen der, for 'pølsa', på en foraktlig måte, til Synnøve, og andre vel, mens halve kontorlandskapet kunne høre hun si 'pølsa', men det var vel bare de norske som skjønte hva hun sa.

Jeg lurer på om hun sa det på den måten, fordi hun hadde hatt nærkontakt med hans mer pølselignende deler?

Noe sånt.

Men men.

Vi har også team-leader Marianne, som kom trippende inn der, en del dager, som om hun var skikkelig sår, flere ganger.

Veldig kort tripping, uten at jeg skal si sikkert hva det kom av, så trodde jeg da, at hun hadde hatt seg med kjæresten sin, Kjell, eller Sjell, som hun sa.

Så kanskje noe var galt med han, for hun pleide å si de andre orda riktig.

Hva har vi mer.

Vi har Emelie Wallin da, som prata veldig søtt til han vikarierende team-leaderen, Ian Wormald.

Med 'Sir' og hele pakka, og med det søte/bedende tonefallende, om å få lov å ta en fem-minutter, eller noe.

Og det samme tonefallet på telefonen innimellom og vel.

Og, vi har de e-postene fra team-leader Vivian.

Hvor det står at den nye team-leader, Ian Warmal, skal 'brighte opp hverdagen', og 'fylle medarbeiderne mer inn om dette innen neste uke'.

Og vi hadde en annen e-post hvor hun skrev, at vi skulle flytte til et annet sted inne på Cunard der for å bedre kontakten og kommunikasjonen, med de andre agentene, på andre kamanjer da.

Jeg husker det var en E-Bay kampanje, like ved det bordet, i 4th floor, hvor jeg og Emelie, og Line og vel Charlotte satt.

Charlotte sa at det var ikke noe artig å jobbe der lengre, så hun slutta, juni 2006 vel ca.

Det satt en hel gjeng med engelske gutter, må man vel kalle dem, i begynnelsen av 20-åra, kanskje.

På en E-Bay kampanje, like ved bordet der vi satt ja.

Jeg satt ved det bordet, for det var lengst unna Judith og Vivian Steinsland, som oppførte seg skikkelig hurpete mot meg, hele tiden, av noen anledning.

Men men.

Men da gjorde hun Emelie meg oppmerksom på den E-bay kampanjen.

Hun sa 'Erik kollar inte'.

Jeg skjønte ikke hva hun mente.

Om team-leaderne ser oss, spurte jeg.

Nei, på det bordet med engelske gutter på e-bay kampanjen, bak meg, som mest skravla, og som vel ikke jobba så mye kanskje, uten at jeg så så mye på dem egentlig.

Så om hun mente at jeg var homo da, fordi jeg nesten aldri sjekka dem opp, fordi jeg ikke ville dra inn noen flere i det mafia-greiene, siden jeg ikke visste hva som foregikk.

Eller om hun ville hun ville hinte til meg, at det var noe med den kampanjen da.

Noe er det vel.

Men de nok ble brukt som horer de nordiske damene på Microsoft kampanjen.

Emelie, ble jo tilsagt av han Michael O'Shaughnessy, hvor hun skulle sitte.

Ovenfor meg, var det.

Men så sa hun, 'han er jo bög', og klagde til Michael da.

Så måtte Michael godsnakke med henne, for å få henne til å sitte der.

Om hun sa det fordi hun mente det, eller for å gjøre meg oppmerksom på at han kontrolerte henne, det vet jeg ikke egentlig.

Men det kan man lure på.

Hva mer da.

Jo, Michael kontrollerte hun norske jenta, som studerte fashion, Kristine, hun måtte si fra til han, at hun ville sitte et annet sted, hun satt ved siden av meg, ved samme bord, som Line, Emelie, Nina og Charlotte før hun slutta da, rundt juli 2006 osv.

Mer da.

Emelie, dro vel plutselig på sommerferie, da jeg flytta fra Mandeville til Leather Lane.

Og da hun kom tilbake, et par uker etterpå vel, så så hun helt bortkommen ut omtrent, Michael og henne oppførte seg som om de var i familie omtrent, og hun ville at han skulle kjøpe milkshake til henne på McDonalds osv.

Mer da.

Jo, da Sverige tapte for Tyskland, i Fotball-VM, for to år siden da, siden det er fotball EM nå.

Den dagen, så sendte hun Emelie meg noen e-poster.

Jeg svarte ikke, for jeg vet hvordan det er at laget ens ryker ut av VM.

Jeg husker VM i 98, da var jeg i Ayia Napa, og så Norge - Brasil blandt annet på Norway Pub der, eller hva det het, og det var helt villt.

Men Norge - Italia, var ikke så artig, og jeg og en kamerat, eller en jeg endte på samme rom med da, hva het han da, Nicklas, tror jeg, vi var litt seint ute til Italia kampen, vi var litt laid back, og vi gikk forbi svenskene, som satt ute og så kampen, på hotellet, da Itala scorte, da vi var, forsinka, på vei til Norway pub da.

Jeg er litt treig noen ganger, så det var vel min feil, som var litt for laid back.

Så det er jo ikke så artig, når laget ens taper da, så jeg tenkte at Tyskland vel var favoritter osv., så jeg tenkte at jeg fikk ikke mobbe for mye, så jeg gadd ikke å sende noen mobbe meldinger tilbake.

Men om e-post korrespondansen kan ha blitt overvåka da.

Fordi, da jeg gikk hjem kl 16.

Så observerte team-leader Vivian Steinsland meg.

(Hun må vel ha vært noe mafia eller noe, siden hun gjorde det?).

Hun prøvde å lese tryne mitt.

Jeg må være ærlig og si, at hun Emelie var veldig pen, og første gang jeg så henne, så tenkte jeg sånn, at hvem er gærne nok til å sende en så ung og pen jente til Liverpool aleine.

Så jeg tenkte at det måtte gå galt.

Så selv om det mafia-greiene holdt på, så prøvde jeg prate litt med henne noen ganger da.

Foreldrene jobbet også i politiet da, så jeg trodde ikke politiet i England ville la noe skje med henne, for jeg forstod det sånn at de overvåket meg, pga. det mafia-greiene som foregikk, så jeg var vel target-guy da.

Noe sånt.

Hva skrev jeg om.

Jo den dagen, da Sverige tapte, og gikk ut av VM, så gikk jeg rundt der hun Emelie satt, holdt maska, for jeg så at hun Vivian Steinsland, observerte tryne mitt.

Jeg ville ikke la henne se, at jeg hadde tenkt å si hadet til hun Emelie.

Fordi jeg huska hun Judith, hun ble helt rebelsk, eller hva man skal kalle det.

Emelie, gikk rundt og var blir og hyggelig, og man må vel si, underholdt, hun Judith, ved å spørre om noe morsomt da.

Som hun var en slags slave eller person til Judiths og dems fornøyelse, eller hva man skal si da.

Unødvendig å si at hun er blond kanskje, hun Emelie.

At det kan være en krig mot blonde, at de blir brukt som slaver, i en New World Order agenda osv?

Virker sånn for meg i hvertfall.

Videre.

Så spurte Judith meg, noe slikt som at, hun er fin hun Emelie, osv.

Og jeg klarte ikke å finne noe galt med henne.

Så jeg svarte bare ja da.

Og da tørna hun Judith skikkelig.

Hun Judith, fra nord i Skottland, studerte medisin, eller kjemi i forbindelse med medisin, eller faramsøyt heter det kanskje.

Noe sånt.

Hun var vel ca. 200 kg vel, og med rødt farget hår tror jeg.

Og hun Emelie var jo helt motsatt av hun Judith da, veldig pen og alt mulig.

Så etter det, så var hun Judith nesten alltid veldig uvennlig mot meg.

Men jeg synes nesten ikke jeg kunne finne på noe stygt å si om hun Emelie, for hun stod jo så nærme, at hun kunne høre det.

Og jeg klarte egentlig ikke å finne på noe stygt, selv om jeg hadde prøvd, så tror jeg at jeg skulle tenkt lenge for å klare det, for hun var veldig pen og alltid hyggelig og høflig.

Selv om hun var mye yngre enn meg, men alle de andre der, oppførte seg dårlig, etter at hun Lise slutta osv., så da var det egentlig bare hun Emelie som jeg likte der, så da prata jeg med henne uansett, for jeg så ikke noe grunn til å ikke gjøre det, jeg synes hun oppførte seg fint jeg.

Men, han Ian Warmald, han fikk hun Emelie, til å sitte foran seg, ved et annet bord, enn resten av kampanjen.

Og ingen reagerte.

Jeg synes det var så rart, så jeg gikk bort til henne, og sa at hun måtte sette seg ved vårt bord da.

Og da hadde han Ian Warmald, stoppa meg, utenfor Cunard, da jeg kom tilbake fra lunch-pause, mens han stod og røyka utenfor inngangen mot Port of Liverpool-building, og spurte meg, om jeg kunne hjelpe han med noe Excel-greier, når jeg var ferdig med pausen.

Og da gikk jeg bort til han, han var ny på kampanjen da, hadde jobba der et par dager kanskje.

Så spurte jeg hva han trengte hjelp til.

Og det var visst ikke noe likevel.

Men da gikk jeg bort til hun Emelie da, som satt alene ved et bord på veien mellom kampanjens bord, til og til han Warmald, som skulle ha hjelp med noe Excel greier, men så ikke skulle ha hjelp likevel.

Så lurte hun på hvorfor jeg prata med han Ian da.

Så noe må vel ha foregått.

At hun ble utnytta, og hun lurte på om jeg var med på plottet da?

Jeg sa at hun måtte sette seg bort til oss på kampanjen, hun svarte ikke på hvorfor hun satt der foran han Warmald i 50-åra vel.

Dagen etter satt hun i hvertfall ved kampanjens bord.

Men hva som har foregått, det er vanskelig å si.

Men dem har vel brukt de nordiske damene der som horer da.

Videre.

Jo, en gang, da jeg tok heisen fra 4th floor, i Cunard Building, så dukka Emelie opp, i 3rd floor, eller 2nd floor, gråtende.

Så spurte jeg henne, da vi kom ut av heisen, hva som var galt.

'Jag er sjuk', var det da, eller, 'jag är sjuk', er det kanskje.

Noe sånt.

Så det var vel noe galt da, jeg vet ikke hva som kan ha skjedd, i 2nd floor, eller 3rd floor, siden Arvato aldri holdt til i de etasjene, vi var enten i 1st floor, eller 4th floor.

(Vi ble flyttet veldig mye runt i perioder).

Så om noen har voldtatt henne på dass eller noe.

Jeg kan ikke skjønne noe annet jeg.

Jeg tok med noe sånn paracet-aktige greier til hu.

For jeg gikk alltid hjem i lunch-pausen, på den tiden, fordi det var etter at jeg hadde flyttet hit til Leather Lane.

Og husleia her, var så dyr, (eller lønna var lav), så det eneste jeg hadde råd å spise i lunchen, var brødskiver fra frysern, som jeg la i toasteren, og tok peanøtt-smør på, for jeg hadde ikke råd å unne meg sånne sandwicher, som de fleste her borte, kjøper i butikken eller kantina, og spiser i lunchen.

Men sånn er det.

Men da ville hun ikke ha noen sånne paracet-aktige greier.

Hun ble bare enda trister, og begynte nesten og grine.

Så hun var nok ikke syk, som hun sa.

Kanskje hun var kvalm da, det er mulig.

Hva vet jeg.

Mer da.

Anna Riski, en ung finsk studinne.

Fortalte meg at hun hadde fått en ny jobb, å selge bijouterix, eller hvordan det skrives.

Det vet jeg hva er, fordi faren til halvbroren min, jeg bodde hos dem et år i Oslo, på Furuset.

Og han faren til halvbroren min, han hadde en bekjent, som dukka opp i leiligheten der, en med lyst hår, i midten av 40-åra kanskje.

Så spurte jeg han, om hva han dreiv med, han var litt deppa pga. noe med kona, men han så streight ut, med business-klær omtrent.

Han sa han solgte bijouterix da.

Så forklarte han, at det var kjeder og armbånd.

Ikke sånne av gull, men mer juggel da.

Han hadde en sånn butikk, ute på landet et sted vel.

Og Mette, stemora til Axel, kallte han for veske-bjørn.

Fordi han solgte vesker da.

Jeg lurte på hvem han var, for han virka litt mer ordentlig enn de andre folka da, jeg tenkte kanskje han var noe dyktig eller oppegående kar osv. da.

Og det tror jeg de reagerte på, for de sa at jeg måtte bli med til en sånn butikk, en søndag vel, på et senter, ut mot Gardermoen eller noe vel, uten mulighet å nekte.

Så da skulle de vel sjekke om jeg var homo, tror jeg.

At Mette og Arne Thormod, foreldra til Axel, var noe mafia-greier.

Men da hørte jeg Mette snakke med hu dama som var i butikken der, veske-butikken.

At nei, hu trodde ikke det.

Det var ganske fin dame, så jeg tror jeg reagerte litt på hu.

For da skulle Mette pønske ut om jeg var homo da.

Hu hadde jo vært hos Ancona mafia familien i USA, noen år, på 60 eller 70 tallet, eller noe sånt vel.

Og jeg lurer på om det er sånn, med damer som har vært mafia-horer, eller hva man skal kalle dem.

At dem tror vanlige menn, er homo, fordi de er så vant med barske eller tøffe mafia-folk?

Jeg synes jeg merker noen sånn tendenser på søstra mi og, uten at jeg vet om hu har vært noe mafia-hore, men jeg har hørt hu har klagd på at noen av vennen til han somaliske ex-typen hennes Keyton, spiste med henda, så om det var noe hentydning, til at hu var noe hore for dem da, og at dem ikke behandla hu bra.

Det er mulig.

Damer har vel et sånt kode-språk, for sånne ting, det er mulig.

Men hvis hu skal si sånne ting, så er det vel bedre å si det rett ut, synes nå jeg i hvertfall.

Uansett, så er hu nå så fucka opp, av de her somalierne, eller hvem vet hvem, så hu er umulig, må man vel si, så jeg har kutta ut å ha noe med hu å gjøre, på grunn av juginga hennes.

Men hu ha egentlig vært mer eller mindre sånn, en del år, vil jeg si.

Hu var rar som barn og.

Begynte å tulle med knappene på TV-en og begynte å skjære ut på vugga til Axel og sånn, om natta.

Så jeg lurer på om hu er helt god.

Men samme det.

Det er ikke for å være slem, at jeg skriver det her om søstra mi, men jeg tror hu kanskje trenger at noen, som ikke kødder med hu, hjelper og støtter hu litt, for hu juger så mye til meg, og også om meg, mistenker jeg, så jeg vil ikke ha noe med hu å gjøre.

Men men.

Mere da.

Jo, hun Anna Riski, hun fikk tåren i øya, når hun forklarte, at den nye jobben, gikk ut på å selge bijouterix.

Og hun ser jo ut som et barn, eller veldig ung, må man vel si.

På grunn av dansinga, hun studerer dans, og har vel også anoreksi, vil jeg tro, hvis hun ikke har kommet over det.

Så hvis de driver å tuller med henne, så synes jeg det høres rart ut.

Hu har jeg sett et par ganger etter at jeg slutta der, og hu har farge håret mørkt, av en eller annen anledning, hvis jeg ikke har sett feil da, jeg har ikke snakka med henne, siden jeg ikke aner hva som foregår.

Men hun er veldig fin da, sånn at hun alltid er høflig og hyggelig.

Og hun likte ikke Judith, husker jeg, jeg så det på trynet til Anna, at Judith nok hadde fortalt en løgn for mye, om kjærester, i USA, eller hvor det var, på andre sida av jorda, eller Swinger-cluber, som hun sa hun var i, og dildoer prata vel hu kjærringa om og, mens jeg satt ved samme bordet.

Så hu Judith, hu er nok ikke helt god.

Og Anna skjønte at hu jugde, det så jeg på trynet hennes.

Men hva som skjer med hu Anna nå for tiden, det vet jeg ikke, men jeg hun er nok mer sånn vanlig jente, mer gammeldags vel egentlig, så jeg tror ikke hun har så godt av for mye mob/mafia greier osv.

Men jeg skal ikke si at jeg vet nøyaktig hva som skjer.

Men det er kanskje noen som vet det.

Så hva politiet osv. driver med, det vet ikke jeg.

Men ingen sier hva som foregår til meg.

Og ambassaden 'ville ikke hjelpe folk som samarbeidet med kriminelle'.

Selv om det er fine jenter mange av de som jobbet der.

Og det vel ikke sånn, at de alltid kan velge sånne ting, hva vet jeg.

De blir vel holdt under kontroll?

Jeg tror ambassaden trenger å stikke fingern i jorda, og sjekke ut hva som foregår, utenfor ambassademiljøet i Wimbledon.

Verden er vel ikke alltid så enkel som den er på te-selskapene der?

Hva vet jeg.

Jeg vet som sagt ikke hva som foregår.

Så det er lite jeg kan gjøre, hvis ingen forteller hva som foregår.

Og det er lite jeg kan gjøre, hvis jeg er forfulgt av mafia, og jeg ikke får noe hjelp heller.

Når poltiet i Norge og England tuller med meg.

Når alle lederne på jobben, på Arvato, tuller med meg.

Når jeg ikke kan stole på familie og venner.

Når jeg har hørt jeg er forfulgt av mafia, men ingen har forklart meg noe om hva som egentlig foregår.

Hva kan jeg gjøre da?

Nei det vet ikke jeg.

Men jeg holder politiet ansvarlig, som ikke 'leveler' med meg, og forteller meg hva som foregår.

Så hvis jeg får sjangsen, så skal jeg ta dette videre, hvis jeg får jeg får muligheten, og finner ut hva som foregår.

Vi får se.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Jeg glemte å skrive ferdig om det som skjedde, da Sverige tapte mot Tyskland, i fotball VM i 2006.

Da gikk jeg hjem klokken 16.

Jeg gikk rundt Vivian, som scanna trynet mitt.

Så tenkte jeg, at jeg måtte nesten si hadet til hun Emelie, siden hun hadde sendt meg e-post, som jeg ikke svarte på.

Så satt jeg fra meg permen, og stod ovenfor der hun satt da.

Da var hun helt blank i øya.

Hun hadde veldig pene øyne, så det husker jeg enda.

Og om det var fordi, at det stod en kraftig plugg av en kar, ved siden av henne, som om han forlangte noe av henne da.

Jeg trodde da, at hun kanskje hadde en type, som hun hadde ringt, eller noe.

Men nå lurer jeg på, om han kraftige, tause, stirrende karen, som stod der, var noe mafia/mob greier eventuelt?

Og at hun team-leaderen, Vivian Steinsland, var med på det, og scannet tryne mitt, for å se, om jeg brydde meg, om hva som skjedde med hun Emelie, for å si det sånn.

Kanskje de hadde fått opplystninger om at jeg ikke hadde svart på e-postene?

At de overvåket det?

Det var mye rart som skjedde i det firma, se de postene med dokumenter derfra, som jeg postet tidligere i dag.

Så ville ikke synes at det var helt for usannsynlig.

Selv om det kanskje ville ha vært det i et vanlig firma.

Så er nok Arvato noe slags mob-firma, i hvertfall infiltrert av noe sånt, vil jeg tro.

Hele Cunard-building, eller i hvertfall noen av dem som er der, er vel med på noe sånn Illuminati/New World Order greier, med den symbolikken på statuene på bygget og monumentene utenfor osv.

Så det er nok rimelig lysskye ting som foregår der, så det håper jeg folk i Norge osv. våkner opp for, for der har det nok foregått systematisk utnyttelse, slavedrift og muligens også 'people snatching', mot nordiske damer, i mange år.

Og det lurer jeg på, om fortsetter, på andre steder i Liverpool, som f.eks. Lufthansa-kundeservice avdelingen i the Cotton house, i en sidegate til Tithebarn Street.

At en eller annen mob, bare har flyttet hele utnyttelses-greiene dit?

For jeg har hørt, at mange av de samme damene, som jobba på Arvato, nå jobber der.

Jeg skal si det her helt sikkert, men det hadde sikkert vært bra, hvis folk i Norge og ambassaden osv., hadde kanskje gjort noe i forbindelse med det her.

Hvis dem ikke har gjort det fra før da.

Bare en oppfordring, eller for å gi et varsko da, eller hva man skal kalle det.

Men folk har kanskje nok andre ting å gjøre?

Det kan i hvertfall virke sånn noen ganger.

Vi får se.

Rare ting med Randstad vikarbyrået. (In Norwegian).

Jeg bodde jo på hostellet, international inn, siden jeg måtte flykte fra Norge, på 35 årsdagen min, 25. juli 2005, siden det kom noen folk med hunder og som jeg hørte skulle skyte meg der.

Så havnet jeg i Liverpool, men jeg hadde ikke så mye penger, så den første uka cirka, så bodde jeg på hotell, som Travellodge, og Nelson hotel, men etterhvert så fant jeg ut, at jeg måtte spare litt, så jeg bodde på International Inn, i ca. tre uker, før jeg fikk jobb på Arvato.

I resepsjonen, på International Inn, så hang det en oppslagstavle.

Jeg prøvde å ringe Kripos osv., angående at jeg ble jaget vekk fra gården til onkelen min, og angående at jeg var bekymret over familie og venner i Norge, siden jeg mistenkte at de var under kontroll av noe mafia.

Men jeg skjønte jo det, at jeg måtte ha en jobb, for det var begrenset hvor mye penger jeg hadde.

Så jeg kunne jo ikke trylle fram noen penger fra noe sted, og selv om jeg var mer eller mindre i sjokk, siden jeg ble spionert på i Liverpool og, av noe lokal mob kanskje, siden jeg var jo veldig anspent pga. det her mafia greiene, og at Oslo politiet, Kripos og Merseyside-politiet ikke ville hjelpe/bli blandet inn.

Uansett, så hang det en lapp for vikarbyrået Reed, på International Inn.

De ville ha meg til å jobbe som slakter, men jeg forklarte at jeg hadde bare jobbet i kjøttavdelingen til OBS Triaden, med å skjære opp pålegg osv., men hvis man skal jobbe som slakter, så tror jeg man trenger opplæring i å skjære opp biffer osv., sånn at man vet hvor på dyret indrefilet og ytrefilet er osv., selv om vel britene bruker andre betegnelser, såvidt jeg har forstått ja, uten at jeg husker de nå.

Også ville de ha meg til å ha en sånn job center programme jobb, på Asda, som var for folk som hadde problemer med langtidsledighet og var uteliggere osv.

Og jeg klarte ikke å plassere meg i noen av de kategoriene, for jeg bodde jo på hostellet, så jeg kunne nesten ikke si at jeg var hjemløs akkurat, selv om jeg nå må si at jeg var flyktning, siden jeg ble jaget fra Norge av noen jeg ikke visste hvem var, og ikke fikk hjelp av myndighetene, og ikke hadde noen av familie/venner som jeg kunne stole på ordentlig, siden det her var en alvorlig situasjon, og jeg vel ikke har noen jeg er så på talefot med, nær sagt, at jeg kan stole på de fullt ut, hvis det oppstår en alvorlig situasjon da.

Jeg synes ikke at jeg kan si at jeg har noen sånne blant familie eller venner.

Det er kanskje uhøflig å si, men det hadde jeg tenkt igjenom før, og ikke klart å finne hvem jeg skulle stole på.

Det er mulig jeg tar feil, men utifra det jeg visste da, så synes jeg ikke at det var noen jeg kunne stole helt på.

Men men.

Reed, sendte meg etterhvert til Randstad.

Et annet vikarbyrå.

Det synes jeg var rart.

Da tenkte jeg ikke på det, fordi de forklarte det ikke ordentlig for meg, at Randstad var en konkurrent.

Men Reed hjalp å forbrede meg, til møte hos Randstad.

Så hva som foregikk, det er vanskelig å si.

Men jeg pratet med Joanne der da, og det møte gikk bra, angående Arvato/Microsoft jobben.

Og det møte gikk bra.

Og jeg synes også jeg kunne en kar (en sjef?), som overhørte møte, og som visstnok hørtes imponert ut osv.

Men jeg klarte ikke å se hvem det var, det var vel bak en sånn skillevegg, eller noe, da.

Men jeg skulle møte der, noen dager senere, og da var det en pen dame der, som ble introdusert som Julia, som gikk sammen med meg, ned til Cunard Building, nede ved the Mersey da.

Så kom vi ned til gangbroa, som går over veien, en to-felts vei, som går i begge retninger, mellom byen og the pier head da, hvor the Cunard Building, the Liver Building, og Port of Liverpool building ligger da.

Den kjente Liverpool waterfront/The three graces.

Hun Julia, forklarte at det var Cunard Building da.

Jeg ble imponert, bygning er i en gotisk stil, og er på størrelse nesten med en katedral, kan man vel nesten si.

Så jeg sa at jeg synes bygningen så fin ut da.

Så sa hun Julia, at hun likte bedre the Liver building da.

Dette, når jeg tenker tilbake på det, så synes jeg det kan tolkes, som at hun ikke likte det som foregikk i the Cunard builing, men at det i the Liver Building, foregikk mindre lugubre ting da.

Sånn tolker jeg det i hvertfall i ettertid.

I hvertfall er det en mulig tolkning.

Jeg fikk ikke jobb-intervju med Senior Team-Leader Kevin, som vel var planen.

Men det dukka opp en Microsoft team-leader, som jeg ikke husker navnet på, men som også, i likhet med Kevin, var brite, og som jobbet der, i likhet med Kevin, en eller to måneder kanskje, etter at jeg begynte der, før de begge sluttet.

Han her team-leaderen, fra jobb-intervjuet, han hadde hår i nesa, husker jeg, og brunt eller mørkt hår vel, hvis jeg husker riktig.

Jeg fikk også prate med Katarina, fra Sverige, eller vel fra USA, som bor i New Zealand nå.

For de skulle teste språk-kunnskapene mine i de skandinaviske språkene da.

Jeg var vant til å sjekke opp alle damene fra Australia osv., som dukket opp på hostellet, fordi jeg hadde ikke noe annet å gjøre, enn å sitte i loungen der, om kveldene og se på TV, for det gikk nesten ikke ann å bare oppholde seg i soverommet, hvor det var mange folk som hadde hver sin køyeseng da.

Så jeg satt mye i loungen, må jeg innrømme.

Å da måtte jeg nesten prate med folka som dukka opp der, for ellers ble det veldig kjedelig, og jeg visste egentlig ikke om det mafia-greine fra Norge, var kjent i Liverpool, det kunne jeg nesten ikke vite noe om, selv om jeg merka at jeg ble observert og kommentert om hele tida, men om det var fordi jeg var anspent, eller fordi politiet hadde fortalt at jeg hadde fortalt dem, at jeg var forfulgt av mafia, eller om det som hadde skjedd i Norge var kjent her, det vet jeg ikke.

Det siste så jeg på som litt usannsynlig egentlig, men jeg vet fortsatt ikke sikkert hva som foregikk, annet at jeg ble observert, kommenter om, og spionert på da.

Blant annet mens jeg satt i loungen der, ble jeg spionert på, gjennom vinduene der, mens jeg satt og leste i avisa og så på TV, jeg husker jeg oppdaget en kar som så på meg.

Og det samme da jeg flyttet til Mandeville St, noen dager etter jeg fikk Arvato-jobben.

Der ble jeg også spionert på.

En gjeng ungdommer, med svarte jakker, ålte seg opp, eller en av de, på taker over lysthuset, eller hva et sånn rom som er en mellomting mellom innendørs og utendørs heter.

En ungdom ålte seg opp på det taket, eller taket ved siden av, var det kanskje, og glodde inn på rommet mitt, gjennom vindu, i speilet, som stod der fra hun finske dama fra Arvato, hva het hun da, nå stod det stille i hue, og så på meg som hadde hatt tidlig vakt vel, og sov/slappa av i senga.

Så hørte jeg vel en lyd da, kikka i speilet, og så en gjeng på tre-fire ungdommer utenfor, i 16-17 års alderen kanskje, hvorav en lå ålt oppå taket, like under vinduet til rommet mitt.

Om han bare spionerte, eller om han hadde tenkt seg inn på rommet mitt, det er vanskelig å si.

Men jeg fjerna det speilet da, og slutta å ha vindu så særlig mye oppe.

Det var bare enkeltglass, og ikke så bra isolert, så det gjorde ikke så særlig forskjell vel.

Men men.

Det rare med Randstad.

Var at, selv om jeg ikke snakket med de som jobba der.

Så forrandret f.eks. hun Joanne, måten hun presanterte seg for meg, fra Jo, fra den første tiden.

Så var hun Joanne, uten at jeg hadde pratet med hun i mellomtiden.

Og britiske damer, de er sånn, at hvis de liker deg, da sier de den korte versjonen av navnet sitt.

Men hvis de ikke liker deg, da heter de det vanlige navnet.

Det samme med hun Julia, som ble til Juliana, omtrent på samme tiden.

Så noe må nok ha skjedd.

Jeg husker han Microsoft team-leaderen, med brunt hår, og hår i nesa, han spurte, på jobb-intervjuet, da intervjuet var ferdig, om hva hun dama fra Randstad het.

Da han gikk opp trappa til 2nd floor på Cunard der, og jeg gikk ut.

Og på jobb-intervjuet, det glemte jeg, så overhørte jeg, hva Katarina (Murie), sa til han britiske team-leaderen, etter at jeg og hu snakka sammen.

Og da var jeg kanskje litt rølpete, fra den tiden fra hostellet.

Så jeg spurte vel henne hva hun drev med i byen og sånn da, som om jeg pratet med en av damene på hostellet nesten, for der dukka det opp nye damer hele tiden, så det var nesten hver dag at man begynte å prate med en ny dame.

Dem synes vel det var morsomt med en sånn kar med skjegg, som jeg hadde da, som satt og leste avisa og drakk øl og spiste pizza i loungen, hva vet jeg.

For jeg hadde fortsatt problem med trynet, så våren/sommeren 2005, så begynte jeg å ha skjegg, som jeg hadde fram til nyttår 2006 ca.

Da var trynet rimelig normalt igjen, så da kutta jeg ut det.

Men hun Katarina, sa til han britiske Microsoft team-leaderen da, at språkkunskapene mine var bra, 'but he's not a gentleman'.

Så hvorfor hun sa det, det vet jeg ikke.

Men jeg var kanskje litt for vant til å prate med alle damene på hostellet.

Men jeg spurte henne ikke om det, siden det var jobbintervju osv., jeg bare holdt kjeft.

Og jeg vet ikke hvorfor hun sa det så høyt, at jeg hørte det, men kanskje hun glemte seg, eller noe da.

Hm.

Vanskelig å si, kanskje hun var stressa, og glemte at jeg også kunne forstå engelsk, selv om jeg var norsk.

Hva vet jeg.

Jeg spurte henne heller ikke om det, senere heller, da begge jobbet som vanlige Contact Center Representatives, på Arvato, Microsoft kampanjen.

Det ble litt for rart tema å ta opp, så det ble aldri noe av.

Hun flyttet, sammen med en brite, vel, eller amerikaner kanskje, eller kanskje en fra New Zealand da, til New Zealand, sommeren 2006.

Og studerte International Business, og er nå Brand Manager for Mars sjokolade i New Zealand, har jeg sett på Facebook-siden hennes.

Så sånn er det.

Så jeg får kanskje sende hun en melding og spørre hun hva hun mente med det.

Vi får se.

Hm.

Mer da.

Jo hun finske jenta, som hadde rommet i Mandeville St. før meg, hun het Taru vel.

Kom jeg på.

Og det var hun Marianne, som senere ble team-leader, som jeg fortalte, at jeg ikke hadde noe sted å bo i helgen, siden hostellet var fullt.

Eller jeg fotalte vel bare at jeg trengte en leilighet.

Så den andre dagen jeg jobbet der, så sa Marianne, at hun Taru skulle flytte, og at jeg kunne ta over rommet hennes i et hus i Walton, i en den siste måneden av kontrakten hennes.

På de tre ukene, cirka, som jeg bodde på hostellet, så hadde jeg opplevd to dager vel, som hostellet var helt fullt.

Jeg hadde jo egentlig tenkt meg til Sunderland, men kom meg ikke dit, av forskjellige grunner, selv om jeg kom meg til Edinburg, Newcastle, Leeds og Manchester, men det var noe sånne mafia-greier som foregikk, virka det som, så det endte med at jeg dro tilbake til Liverpool, de to gangene jeg prøvde å komme meg til Sunderland og Newcastle osv.

Men men.

Så to netter, så hadde jeg ikke booka.

Og hostellet var fullt.

Og en heller luguber-aktig dame, holdt til i loungen på hostellet, så det var ikke så artig å være der.

Så jeg dro på byen, til utestedene stengte, og så gikk jeg litt rundt og sånn.

Men det ble slitsomt, så det endte med at jeg sov noen timer utendørs, jeg må innrømme det, men det var jo sommeren så.

Men det var bare to netter, når hostellet ikke hadde noen ledige plasser, og jeg hadde ikke så mye penger, så det var ikke sånn at jeg bestilte for mer enn tre-fire dager av gangen, fordi det ville også virket litt rart, hvorfor ville noen bo på hostellet i fire uker for eksempel.

Så da, da jeg ble tilbudt rommet i Mandeville St., så likte jeg meg ikke så bra der, for hun Melissa åpna døra, i nattkjolen, med en spy-flekk, eller noe, på nattkjolen, eller om det var en kjole hun hadde gått ut i, røyka en rev og sovna, mulig noe sånt.

Og han australieren der, Steven vel, han gikk i joggebukse og var ubarbert osv, og litt sånn rølpete stil, jeg synes han virka litt luguber, selv om jeg husker at Margrethe på jobben, Aulestad, eller noe, likte han.

Men samme det.

Det sa hu, hu kjente også Taru, og var på besøk der, første kvelden jeg bodde der.

Men sånn er det.

Og det var også noe rot i trappa.

Så jeg hadde egentlig ikke noe lyst til å flytte inn der.

Men, det frista veldig lite, å sove utendørs osv., i helgen, fordi hostellet var fullt, på grunn av Matthew Street festivalen, så det endte med at jeg slo til på det rommet der da.

Og der hadde dem masse set-up med meg, hele tida.

Og de her jentene, Melissa og Janine, de rapporterte til noen, om det var politi eller mob, det skal jeg ikke si.

Og han australieren var rimelig luguber og, han kjente alle de lokale folka da, og dro på den lokale puben, ved siden av kirka i Walton der da, Dark Horse, eller noe, hele tida.

Men men.

Mulig puben het noe annet.

Så da jeg arvet noen penger fra Norge, så hadde jeg først tenkt å kjøpe en bil, og kjøre til Norge og se hva som foregikk.

Men det endte med, at jeg flytta ut fra Mandeville St., og til egen leilighet i Leather Lane, i sentrum, fordi det ble for slitsomt med alle set-upene i Mandeville St.

Men leia her i Leather Lane, er mer mer enn dobbelt så høy, som i Mandeville St.

Og den jobben jeg hadde på Arvato, var bare betalt litt over fem pund i timen.

Og den jobben jeg har nå, er det ikke så utrolig høy lønn på heller, må man vel si.

Så jeg sliter en del med regningene, må jeg innrømme, på etterskudd med alle regningene, og den ene bankkontoen er overtrukket og.

Hvis jeg hadde visst hva som foregikk, angående disse mafia-greiene, og set-upene, osv., så hadde jeg nok ikke flytta til et sted med så dyr husleie.

Men jeg synes annonsen, for den her leiligheten, i lokalavisa, så ordentlig ut da.

Og jeg ville gjerne bo et sted uten set-up osv.

Så da bare sjangsa jeg på det firma som eier den her leiligheten da.

Så det var sånn det hang sammen, at jeg flytta hit.

Men hvis det ikke hadde vært noe sånn mafia/mob ting, som foregikk, så hadde jeg sett på prisen på leia.

Og da hadde jeg sluppet å jobbe så mye overtid på Arvato, og slitt så mye med regningene mine nå.

Så derfor synes jeg det er idiotisk av politiet/myndighetene, å ikke fortelle folk hva som foregår, angående sånne mob/mafia ting, for da, hvis de ikke forteller, så blir det umulig å ha kontoll på livene sine, for jeg vet ikke hvor i byen her, som det er smart å bo, med tanke på å ha kontoll mot sånne mafia/mob ting.

Men den her leiligheten, er nok ikke det dummeste stedet å bo, det er fin leilighet, i sentrum av byen, i det beste strøket omtrent vel, så det er skikkelig snobbete.

Men men.

Så jeg burde nok ikke klage.

Men, våren 2006, så satt plutselig, Joanne, og en annen dame, jeg tror ikke det var Julia/Juliana, og smilte til meg.

Kan de ha vært noe med politiet eller noe da.

Det var jo på den tiden jeg ringte anonymt til Oslo-politet, angående at jeg trodde søtra mi var under kontroll av mafia, pga. telefoner osv., jeg fikk fra hu.

Jeg ringte anonymt, for onkelen min, han insisterte jo på, i 2005, at jeg måtte til psykolog, for å få bo på gården der, og jeg gikk med på det, for å roe han ned, sånn at han kunne skjønne at jeg ikke løy om de her mafia-greiene som foregikk i Oslo osv. da.

Så jeg regnet med, at grunnen til at politiet ikke hjalp, når jeg ringte, kan ha vært fordi onkelen min, eller søstra mi, eller den psykologen f.eks. da, kanskje sa til politiet at jeg var sinnsyk, eller noe da.

Hvem vet.

Så derfor ringte jeg anonymt, fordi jeg ikke fikk noe hjelp, når jeg sa navnet mitt.

Så ringte jeg en gang til, og da sa jeg det samme om broren min, uten at jeg vet om noe forgikk der egentlig, men jeg synes nå jeg kunne gjøre det da.

Om det kan ha vært sånn, at dem tok ned noe mafia i Norge/Oslo, på den tiden, våren 2006, og at det var derfor Randstad-damene smilte.

Det er vanskelig å si, for ingen har fotalt meg noe om ting som dette, som det ikke står om i avisa, hverken før eller etter, jeg først overhørte om det her mafia-forfølging greiene, i 2003.

Men disse Randstad-damene, må nok ha spionert på meg, på noen måte.

Fordi, jeg snakket nesten aldri med de.

Og først, uten at jeg snakket med de, så ble de sure på meg, og skiftet navn fra Jo til Joanne, og fra Julia til Juliana.

Uten at jeg kan si at noe spesiellt hadde skjedd.

Og senere, et halvt år senere igjen kanskje, så satt de plutselig å smilte pent, og så på meg, men jeg satt og jobbet da.

Igjen uten at noe spesiellt hadde skjedd mellom meg og Randstad.

Så her har det nok vært noe baksnakking og/eller spionering ute å gått.

Og det tror jeg nok må ha vært ganske mye av, bak ryggen på meg, de siste årene.

Og ikke så veldig mye prating/'leveling' med meg, i det hele tatt, fra noen som helst.

Jeg sier det jeg vet, og skriver om det på bloggen.

Og folk sier ingenting til meg, men de ber meg tenke fremover.

Og det er ikke sånn det skal være, det betyr alle driver å fucker med meg.

Så hva det er de dekker over, det er vanskelig å si.

Men de har vel gjort noe de ikke tørr å fortelle om da.

Så hva de har gjort, det er vanskelig for meg å si.

Men å oppføre seg sånn, jeg kan ikke akkurat si, at jeg synes at det er noe artig.

Det er sikkert artig for politiet å ta ned mafia osv.

Men om det er så artig for min del, at de driver å ødelegger livet mitt osv., det vet jeg ikke.

De er kanskje for feige, til å tørre å gjøre jobben sin selv da.

Jeg var student, så jobben min var å bli ferdig med utdannelsen min, i 2003.

Jobben min, var ikke å bli tullet med, å få livet ødelagt av politiet.

Det hører ikke noe steder hjemme.

Folk har rett til å bestemme over livet sitt selv.

Men det virker som at ingen synes at jeg har rett til det.

Så hva alle drittsekkene driver med, det vet ikke jeg.

Men det er vel en verden av drittsekker da.

Så jeg håper folk er fornøyd da.

Jeg synes nesten ikke jeg kan se det på noen annen måte, når jeg blir fucka med på en måte som det her.

Så hvor alle drittsekkene kommer fra, det vet ikke jeg.

Men verden har vel blitt sånn da, at alle har blitt drittsekker.

Hva vet jeg.

Det er vel idealet å være en kynisk drittsekk da.

Men at alle skal slå seg sammen, og være kyniske drittsekker mot en person, som meg da.

Det synes jeg høres helt kvalmende ut.

Så jeg vet ikke hva jeg skal skrive jeg.

Men jeg får håpe folk er fornøyd med dritten sin da.

Det får man håpe at dem er, og at dem har lykke til i forbindelse med det.

Så får jeg ta forbehold, hvis det er folk som ikke vet hva som foregår.

Det vet jeg ikke.

Men det er nok rimelig mange som er med på den her fucka med rettighetene mine.

Så det er helt sinnsykt, mener nå jeg.

Så hele verden er sinnsyk og en er en gjeng med drittsekker.

Er det sånn det er.

Fy faen, sier jeg.

Ja, da tror jeg at jeg må tenke lenge, hvis jeg skal finne ut hva jeg skal gjøre med det.

Det vet jeg ikke hvor enkelt det er.

Det får man kanskje se.

Vi får se.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Har det tørna for han Xiando-fyren? (Som står bak Livelyblog, trykker.com og xiandos osv.). (In Norwegian).

Session Start: Mon Jun 16 20:04:31 2008

Session Ident: xiando

[20:04] <john_cons> hei

[20:04] <john_cons> you there?

[21:30] <xiando> No, I am not.

[21:31] <xiando> It only appears that way.

[21:37] <john_cons> okok

[21:37] <john_cons> jeg bare lurte på den livelybloggen jeg

[21:37] <john_cons> om du vet noe om hva som foregår med den?

Session Close: Tue Jun 17 00:00:01 2008

http://johncons.livelyblog.com/

Er terror et plot? (In Norwegian).

Fra VG i dag:

President Nicolas Sarkozy bekreftet at Frankrike igjen vil slutte seg til NATOs integrerte kommandostruktur, da han la fram en ny forsvarsstrategi tirsdag.

Frankrike gikk ut av NATOs militære struktur i 1966.

I henhold til den nye forsvarsplanen skal Frankrike også kutte de militære styrkene og det skal satses mer på etterretning og teknologi.

På pressekonferansen tirsdag understreket den franske presidenten at terror nå utgjør Frankrikes største trussel.

- I dag er den mest presserende trusselen den som kommer fra terrorangrep. Trusselen er der, den er virkelig og vi vet at den i morgen kan ta en helt ny form, og bli enda mer alvorlig, sa Sarkozy.

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=500482

Jeg lurer på om terror er et plot, for at landene kan innføre strenge terror-lover og satse mer på etterretning, som kan terrorisere landets innbyggere.

Som del av en New World Order agenda, med Bush & Co da.

Men denne teorien, er det vel flere som har kommentert angående tidligere, i filmen Loose Change, eller hva den heter igjen.

Den er vel rimelig kjent, uten at jeg skal påstå at jeg har sett hele.

Men jeg er litt rastløs, så jeg klarer ikke å være rolig i to timer og se en film omtrent.

Hvis det ikke er en film hvor de snakker norsk da, da er det enklere synes jeg.

Men sånn er det.

Skal vi se om jeg klarer å finne noen link her da:

Jeg fant noe html-kode fra YouTube, skal jeg se om det funker:



PS.

Jeg skal ikke gå god for alt som sies i den filmen, for jeg har ikke sett den ordentlig.

Og mye av det er vel ikke så enkelt å kontrollere at er riktig, men jeg mener i hvertfall at noe av det som tas opp i filmen, kan synes å passe sammen med ting man kan se i nyhetene osv., om at f.eks. terror kan være et plot da, og at dette kan være en del av en eventuel New World Order agenda.

Jeg ville i hverfall ikke sett helt bort fra det.

(Jeg linker til den første Loose Change filmen, og ikke 2nd edition, siden det visst er sånn de her New World Order/Illuminati folka opptrer, at de er veldig flinke til å 'covre opp' alt mulig, så i tilfelle de har tulla med 2nd edition for å si det sånn, jeg synes starten av den originale filmen ga mer mening, men det kan jo være at jeg det er jeg som overdriver, men det er i hvertfall sånn jeg har lest at dem driver på, og at det kalles en 'false dawn', eller 'another false dawn', altså en falsk daggry, eller enda en falsk daggry, det vil si, at de har lykkes å unngå at sannheten kommer ut, ved at de har laget en dekk-plan, som de her Illuminat/New World Order-folka, visstnok er veldig dyktige til å klare å fabrikere. Når jeg tenker tilbake på noen av de set-upsene, eller plottene, som jeg har lest om, eller blitt utsatt for selv, for å si det sånn, så er det veldig gjennomtenkte greier, og jeg har mistenkt at de sitter å snekrer det her i Pentagon, eller hvordan de gjør det, for de har skikkelig peiling, hvis det er sånn som det virker for meg, det er helt sikkert.

For eksempel, så virker det som at det er noe kode, eller noe, som de her i underverdenen eller politiet eller hvem det er, bruker, at hvis de skriver f.eks. Cunard Buildings, istedet for Cunard Building, som jeg så Randstad hadde gjort, i kontrakten min fra Arvato i blogg-posten før denne, så betyr det, at det er noe galt med Cunard Building da, i hvertfall synes jeg det kan virke som å være en mulig tolkning.

Og hvis de skriver 2nd editon istedet for second editon. Tja, jeg vet ikke helt jeg, om det betyr at noe skal være galt, eller kanskje det er sånn de skriver second.

Jeg vet de skriver det sånn, som 2nd, når det gjelder datoer, men for filmer, tja, jeg har aldri bodd i Amerika, så jeg skal ikke si det for sikkert, men det var bare noe som fallt meg inn, så jeg byttet til den originale versjonen.

Så får man håpe at det er i orden!).

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Un-indexed Arvato-files. Scan 200-253.