Ingeborg Ribsskog - Baron Adeler Malteserordenen E-post til slottet om Mette-Marit videoen Er noe galt i Martine-saken? Problemer med Grandiosa? johncons-MUSIKK johncons-REISE johncons-FOTBALL
Viser innlegg med etiketten Bergkrystallen. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Bergkrystallen. Vis alle innlegg

fredag 15. mars 2019

Jeg sendte en e-post til Finstad Engros

Erik Ribsskog

Rimi Karlsrud

Erik Ribsskog 15. mars 2019 kl. 04:04

Til: gjert@finstadgaard.no
Kopi: Politikk Høyre , "sande.vgs" , Akademikerforbundet
Hei,

jeg jobba som ekstrahjelp, på Rimi Karlsrud, i 1993 og 1994.

(Ved siden av to andre Rimi-jobber, blant annet).

Og jeg var med, da Rimi Karlsrud, ble omprofilert, fra Rimi
grunnsortiment til Rimi mellomsortiment.

Det må vel ha vært høsten 1993.

(Noe sånt).

Og deres konsulent Jonny, (het han vel muligens, dette var en nokså
kraftig lyslugg i 20/30-åra).

Han begynte å blande seg.

Når Rimi-distriktsjef Anne-Kathrine Skodvin og butikksjef Magne
Winnem, fikk meg til å vaske gølvet, (under noen flyttede hyller), med
klut.

Man skulle bruke kosteskaft/svaber, (og ikke stå på knea og vaske), mente Jonny.

Og noen måneder seinere, så var både Jonny og jeg, hjemme hos Magne
Winnem, (min klassekamerat fra Gjerdes videregående, hvor jeg var
utvekslingselev fra Sande videregående), på Høyre-møter, (hvor jeg
lurer på om hu forsvarsminister Eriksen Søreide var).

Dette var i Avstikkern, på Bergkrystallen.

Og en gang, (i 1994 vel), så tok jeg t-banen til Lambertseter, (for
jeg skulle på jobb som aspirant/assisterende butikksjef, på Rimi
Nylænde).

Og Jonny(?) surra rundt på parkeringsplassen til senteret.

For kona hans skulle føde, (noe han sa fra om til meg).

Er han Jonny noe kjent, (lurte jeg).

(For Høyre vil ikke bekrefte at jeg har gjort politisk
rådgivingsarbeid for Unge Høyre.

I forbindelse med et kurs som Magne Winnem dro meg med på, (i
Stortingsgata), sommeren 1991).

Men hvis han Jonny husker de møtene hos Winnem, (og hva
Høyre-politikerne som holdt foredrag het), så hadde det vært bra.

Og stemmer det at han Finstad-konsulenten, (på Rimi Karlsrud, i 1993),
het Jonny.

På forhånd takk for eventuelt svar!

Mvh.

Erik Ribsskog

onsdag 2. oktober 2013

Det her er kona til Magne Winnem, (som vel pleide å ha lyst hår, mener jeg å huske)

kone winnem¨

https://www.facebook.com/elin.z.winnem

PS.

Elin Winnem tuller litt, på Facebook.

For det året jeg avtjente førstegangstjenesten.

(Noe jeg jo gjorde, fra juli 1992 til juni 1993).

Så var jeg på et par besøk, (husker jeg), hos Elin og Magne Winnem.

Og da bodde de i Oberst Rodes vei, (på Nordstrand), husker jeg.

Men etter militæret.

(Som jeg var ferdig med, sommeren 1993).

Så husker jeg det, at Axel og jeg, spilte fotball, mot Glenn Hesler og Magne Winnem, i Avstikkeren.

Så jeg vil tippe på det, at Elin og Magne Winnem, flytta til Avstikeren, våren/sommeren 1993.

Jeg husker også at Elin Winnem var på Magne Winnem sin 22 års-bursdag, i januar 1992.

Og da bodde han i en Rimi-leilighet, som lå i etasjen over Rimi Lambertseter, i Nylænde 5, (husker jeg).

Og da bodde vel ikke Elin Winnem der, (selv om hu jobba i Oslo).

Men hu bodde vel et annet sted i Oslo, (sånn som jeg skjønte det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Her er mer om dette:

oberst rodes vei nordstrand

(Samme link som ovenfor).

søndag 30. september 2012

Min Bok 5 - Kapittel 64: Kamerater på flyttefot

En gang i løpet av 1997, (tror jeg at det må ha vært), så flytta Magne Winnem fra Bergkrystallen til Spikkestad.

Kneet mitt var ikke helt bra igjen etter operasjonen, (det var ihvertfall ikke like sterkt, mener jeg å huske).

Men jeg hjalp til likevel, da.

Siden Magne Winnem hadde spurt meg om jeg kunne hjelpe, da.

Det var også noen andre 'hjelpe-kamerater' der, som jeg ikke kjente.

Men som vel antagelig var Røyken-folk, da.

Han ene var sammen med ei ganske sprek og ung dame fra Mexico, (husker jeg).

Og Magne Winnem reagerte på at jeg gikk i noen dyre skinnsko, fra Bianco sko, vel.

Som ble seende litt stygge ut, etter den her flyttingen, da.

Men jeg hadde vel muligens fått en ankelskade, eller noe, like før det her, mens jeg spilte fotball.

For jeg tråkka over en eller to ganger mens jeg spilte sammen med 'Tom-gjengen', på treningsbanene på Åråsen, (på den her tida), husker jeg.

Og jeg forklarte at når jeg brukte de skoene, så merka jeg ikke så mye til den ankelskaden, da.

(Noe sånt).

Så da ofret jeg heller de fine skoene litt da, for å si det sånn.

Siden jeg vel nesten syntes at jeg måtte hjelpe til, med den her flyttingen, siden Magne Winnem hadde bedt meg om det, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Magne Winnem hadde leid en ganske stor varebil, (som flyttebil), da.

Og vi stoppet ved McDonalds, langs E18, mellom Oslo og Drammen.

Og Magne Winnem spanderte et måltid fra McDonalds på meg, (og sikkert også de andre flytte-hjelperne, da), husker jeg.

Magne Winnem fortalte også at det eneste 'aber-et', ved denne villaen, som han hadde kjøpt seg, i Spikkestad.

Det var at det lå et hus, med leiligheter for sosial-klienter, som nærmeste nabo, (mer eller mindre, ihvertfall).

(For Elin og Magne Winnem hadde jo en ung datter.

Og de fikk også seinere en sønn, mens de bodde, i Spikkestad).

Men jeg leste på nettet, (eller om det var i et online avisarkiv), for et par år siden vel, at det sosial-klient-huset brant ned, for noen år siden, og at en eller flere sosialklienter brant inne der, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter flyttinga så fikk jeg sitte på med en av Magne Winnem sine kamerater, (som jeg ikke kjente fra før), inn til Oslo.

Og jeg hadde vel spurt under flyttinga, om det var noen som skulle være med, å se Vålerenga spille, på Bislett.

(Noe sånt).

Siden det her vel var en søndag og siden jeg jo var tippeansvarlig, på Rimi Bjørndal, så hadde jeg jo kommisjonærkort fra Norsk Tipping, og fikk to gratisbilletter, til alle seriekampene, i Norge, (hvis jeg ønsket det), da.

Og han 'Magne Winnem-kameraten', han ble med for å se på fotballkamp, da.

På Bislett, da.

(På samme måte som at jeg også dro med han Nicklas, fra Bakers og Ayia Napa, på fotballkamp, på Bislett, en gang, et år seinere, eller noe sånt).

Selv om jeg syntes at han Magne Winnem-kameraten var litt upersonlig.

(Og muligens litt kjedelig, vel).

Så det er ikke sånn at jeg husker så mye om han andre 'Oslo-kameraten' til Magne Winnem, (for å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

David Hjort, han fikk seg etterhvert en Rimi-leilighet, ute ved Billingstad, (husker jeg).

Nesten med IKEA som nabo, da.

Like ved der faren min hadde vært medeier, i en møbelbutikk, på 80-tallet, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

Og i den Rimi-leiligheten, så bodde også han samboer, (som begynte å jobbe som kasserer, på Rimi Nylænde), husker jeg.

Nemlig Linn Korneliussen, da.

Og jeg husker det, at på 17. mai 1999, (må det vel ha vært).

(For dette var den 17. mai-en, som Galatasaray vant en Europa-cup, husker jeg.

For noen tyrkere hadde hatt et slags 17. mai-tog, i Oslo og, husker jeg.

At jeg leste om, i Aftenposten, eller noe).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg leste på nettet nå, at Galatasaray vant UEFA-cupen, i år 2000.

Så det må vel ha vært 17. mai år 2000 da, som jeg feira 17. mai ute hos David Hjort og Linn Korneliussen, ute på Billingstad.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og fra den 17.mai-feiringa, på Billingstad.

Så husker jeg det, at David Hjort mangla noe greier, for noe grilling der.

Og da sa jeg det, at jeg kunne kjøpe de tinga, på bensinstasjonen der, da.

For jeg kjeda meg vel litt, da.

(Og da mora mi døde, så fikk Pia, Axel og jeg, hver utbetalt cirka 115.000 kroner, (var det vel).

Siden mora mi hadde hatt noe slags livsforsikring, (som jeg ikke hadde visst om), da.

Og det var første gangen at jeg liksom fikk mye penger på kontoen, da.

Så jeg spanderte litt her og der, da.

Og kjøpte mye klær og data-ting og sånn, da).

Og David Hjort, han sendte Linn Korneliussen, sammen med meg, for å kjøpe de grill-tingene, da.

Som jeg måtte legge ut for, da.

(Og som jeg vel aldri fikk tilbake).

Og inne på bensinstasjonen på Billingstad der.

Så stod det en kar i kilt, husker jeg.

Og Linn Korneliussen mente at det var mote, å gå med skjørt, for menn, da.

Og da svarte jeg vel det, at uansett hvor mote det ble, så ville ikke jeg ha gått sånn, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter grillinga, så satt 10-12 stykker av oss vel.

(Noe sånt).

Inne i leiligheten til Linn og David.

Og David Hjort vaska som en gal, husker jeg.

Selv om festen hadde begynt.

Og David Hjort, han var ofte rimelig stressa.

Så det kameratskapet vi hadde, det var rimelig overfladisk, da.

Det var aldri sånn at jeg fortalte til David Hjort at jeg var fra Berger og Larvik, for eksempel.

(Hvis jeg husker det riktig).

For David Hjort var alltid rimelig stressa, da.

Og han hadde så mange kjente.

Så det var mer sånn at David Hjort og jeg var bekjente enn kamerater, (vil jeg si).

Og jeg hadde jo vært sjefen, til David Hjort, på Rimi Bjørndal.

Og jeg hadde jo lært David Hjort litt om internett, osv.

Så det var mer som at jeg var David Hjort sin mentor, (eller noe sånt), enn kamerat, må man vel si.

Og David Hjort pleide alltid å kalle meg, (på irc, osv.), for sin 'guru' og sånne ting, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

David Hjort han hadde et videokamera, på den her festen, husker jeg.

Og jeg følte meg vel litt utafor, (siden jeg vel var den eneste butikksjefen der, osv.), så jeg begynte å filme fra festen da, (for å ikke bare sitte der og se dum ut, liksom).

Og Alex fra Rimi Sinsen, han dukka opp på den her festen, sammen med en kamerat, og to damer fra Litauen, (eller noe sånt), vel.

Og de damene ble det vel sagt om, at var horer, (tror jeg).

Så hva Alex, (som var assistent, på Rimi Sinsen), gjorde sammen med to horer fra Baltikum.

Det veit jeg ikke.

Men det veit han vel kanskje selv.

Det er mulig.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etterhvert så forflytta festen seg, til Oslo sentrum.

Og jeg ringte vel Axel, i taxien inn til Oslo.

(Noe sånt).

For å høre om han skulle være med å feste, da.

Og det ble til det, at jeg møtte Axel, sjefen hans Peter, (en danske med mørkt hår, som vel var 10-15 år eldre enn Axel), og ei servitør-dame.

På utestedet Seamen, ved Saga kino.

(Hvis ikke det her var en annen gang, da).

Peter og Axel gikk ihvertfall tidlig hjem.

(For de leide en leilighet sammen, i Frogner/Majorstua-området, da).

For hu servitør-dama, hu helte en halvliter, over hue, på Peter, inne på Seamen der, da.

(Av en eller annen grunn).

Etter at hu først hadde fortalt meg, at hu bare viste fram kløften sin, og så fikk hu mye driks, som servitør-dame, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg møtte også Axel en annen gang, som jeg var ute med David Hjort, (og hans kamerat Erik Dahl, fra Rimi Ljabru og Bjørndal), husker jeg.

Og da, så satt det ei dame, på fortauet, i Universitetsgata, (var det vel).

Ei dame i begynnelsen av 20-årene vel, som var full, da.

Og da dro Axel bare med henne inn i en drosje, (husker jeg).

Etter å ha først pratet strengt til henne.

For hu dama ville først ikke bli med han, da.

(For de kjente vel ikke hverandre engang, tror jeg).

Og så dro Axel til Slemdal vel, (hvor han leide et rom, i leiligheten til en kamerat av seg, som hadde en far, som bodde i Nevlunghavn vel, og som vel ble kalt 'Majoren', (eller noe), og som bestemor Ingeborg også kjente da, husker jeg).

Hvor Axel ihvertfall bodde, sommeren 2002, (husker jeg).

For jeg hentet nemlig Axel, på Slemdal, (med Pia og Daniel i bilen, som var en leiebil), når vi skulle i bestemor Ingeborg sin 85-års dag, i Nevlunghavn, sommeren 2002, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Ikke lenge etter det her, (17. mai 2000), så flytta David Hjort tilbake til Bjørndal, (husker jeg).

Like ved der Vanja Bergersen hadde bodd, da jeg begynte å jobbe, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, i 1996.

(Ikke så langt unna Karma Thasi Ling og Therese Guliksen der, osv).

Og da hjalp jeg David Hjort å flytte, husker jeg.

Og jeg kjørte en del esker for han, til Bjørndal, med Sierra-en min da, (husker jeg).

Og jeg var på Bjørndal før David Hjort og dem.

Så jeg parkerte bilen min utafor terrasseblokken hvor han bodde, da.

Og venta der i en halvtime, (eller noe sånt), på at David Hjort og Roger og dem, skulle dukke opp der, da.

For Roger flytta vel også inn i den leiligheten, da.

Sammen med David Hjort.

Og også sammen med Linn Korneliussen da, (som ikke så lenge etter det her flytta til Bergen, vel).

Så jeg måtte finne enda en ny heltids-kasserer, på Rimi Nylænde, da.

Og det ble ei dame, fra Sri Lanka, (eller noe sånt), som het Inthu, vel.

(For hu var den eneste som vi viste om, som ville jobbe der, da.

Og dette var ei dame i 30-40-årene vel, som var ganske voksen og pliktoppfyllende, da.

Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at da David Hjort skulle flytte tilbake til Bjørndal.

(Noe som må ha skjedd mellom 17. mai 2000 og sommerferien år 2000.

For David Hjort fikk meg til å bli med på Arvika-festivalen, sommeren år 2000.

Og da kjørte jeg dit med Linn Korneliussen, David Hjort, Erik Dahl og Kristian fra Rimi Ryen, i bilen, husker jeg).

Så 'babla' David Hjort om at han trengte vaskemaskin, (husker jeg).

Og da hadde jeg en vaskemaskin stående, på terrassen.

Nemlig mora mi sin gamle vaskemaskin.

For jeg hadde jo snakka med han som var vaktmester, i Rimi-bygget, da jeg flytta inn der, i 1996.

Nemlig Jan Terje Syvertsen, (het vel han).

(Under visningen, da).

Om at det ville vært artig å hatt en vaskemaskin der.

(Og dermed sluppet å bruke vaskekjelleren, da).

Så jeg fikk vaskemaskinen til mora mi, da.

For jeg hadde denne samtalen, (i 1996), med vaktmester Syvertsen, i bakhue, da.

Under den her 'ryddingen' til Pia, i Drøbak, da.

Som viste seg å være at vi skulle fordele innboet, etter mora mi, da.

Men for å få den vaskemaskinen til å virke, i Rimi-leiligheten min.

Så måtte jeg ha kontaktet rørlegger, da.

(Mener jeg å huske at han vaktmesteren sa, da jeg flytta inn i Rimi-bygget der, i 1996, da.

Men jeg var ikke så våken, under den innbo-delings-seansen, til søstera mi, i Drøbak.

For Pia hadde jo sagt at vi skulle rydde der.

Så det tok litt tid før jeg skjønte at det Pia mente med å rydde, det var å fordele innboet, etter mora mi.

Så jeg var litt sløv under den her dele-seansen, til søstera mi, da).

Og onkel Martin, han hadde også blitt invitert av søstera mi, til å være med, på den her dele-seansen, da.

Og han fikk vel et kjøleskap, (eller noe sånt), mener jeg å huske.

Og også en karaffel osv., vel.

(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

Men Axel var ikke med, på den her dele-seansen, (etter mora mi), av en eller annen grunn.

Men onkel Martin hjalp meg, (som var litt trøtt under den her seansen), å flytte mora mi sin vaskemaskin, opp på terrassen min da, på St. Hanshaugen.

For onkel Martin hadde tilhenger da, (var det vel).

Og etter det her, så ble det bare sånn, at den vaskemaskinen, den ble stående, på terrassen min, i noen måneder, etter det her, da.

For jeg hadde egentlig ikke plass til den vaskemaskinen, i hybelleiligheten min, da.

(Fant jeg ut).

Så jeg fortsatte bare å bruke vaskekjelleren, som før, da.

(Selv om jeg hadde fått den gamle vaskemaskinen til mora mi, da).

Så da David Hjort babla om at han trengte en vaskemaskin.

(Til å ha i leiligheten sin, på Bjørndal).

Så sa jeg til han det, at han kunne få mora mi sin gamle vaskemaskin, da.

Som stod på terrassen min, i Rimi-bygget.

Og på den her tida, så hadde Roger, (fra Sagene), tatt på seg det oppdraget, å være sjåfør, for en jente-russebuss.

Så David Hjort og Roger, de dukka opp med den russebussen da, for å hente den vaskemaskinen, (husker jeg).

Og jeg hadde vel da nettopp lasta ned en mp3 som het 'Bønda fra Nord', med Racer, (som vel egentlig var DumDumBoys vel).

For jeg syntes at det var morsomt at Norge skulle være med i fotball-EM, da.

(For den sangen var Norges offisielle fotball-EM sang, da).

Så jeg husker at spilte den sangen for David Hjort og Roger fra Sagene, da.

Når de var hos meg, (på St. Hanshaugen), for å hente den vaskemaskinen, da.

(Noe sånt).

Så den vaskemaskinen til mora mi, den havna altså hos David Hjort, og dem, på Bjørndal, da.

Hvor den ble kjørt til, i en russebuss, for rødrussdamer da, (var det vel).

Uten at jeg husker hvilken skole, som den russebussen var fra.

Men Roger, (fra Sagene), han hadde det vel kanskje morsomt, i den jobben.

Det er mulig.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

fredag 14. september 2012

Min Bok 5 - Kapittel 40: Mer fra St. Hanshaugen

Etter at jeg fikk meg internett, i 1996.

Så husker jeg det, at Magne Winnem, gjorde narr av meg, da.

Fordi at e-post-adressen min, (hos Schibsted Nett), den het noe med 'eribssko@'.

Men det var bare sånn som Schibsted Nett gjorde det da, tror jeg.

At de tok den første bokstaven, i fornavnet.

Og de syv første bokstavene, i etternavet.

Og så genererte en e-post-adresse, da.

Men Magne Winnem, han mobba meg, og sa at det så ut som e-post-adressen til en skobutikk, da.

(Hjemme hos han, på Bergkrystallen, en gang, da.

Var det vel).

Noe jeg ikke syntes selv, egentlig.

Så jeg tok ikke det så nøye, da.

Jeg kunne ihvertfall ikke forestille meg det, at Schibsted Nett tulla med meg da, husker jeg.

Så det var vel sånn, at alle e-post-adressene, til Schibsted Nett-abonnenter, ble generert, på den samme måten, regner jeg med.

(Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og det var nok også fra denne e-post-adressen, at jeg kontaktet Den Polytekniske Høyskole, i Sandvika.

En gang i 1996 eller 1997.

For Den Polytekniske Høgskole hadde tatt over etter NHI, da.

Og jeg hadde jo fortsatt syv vekttall, fra NHI, som jeg hadde betalt for.

Men ikke studert for, da.

Så jeg sendte noen obligatoriske oppgaver, til Den Polytekniske Høyskole da, husker jeg.

Men det ble litt useriøst.

For jeg spurte folk på sol-chat osv., om hvordan man gjorde ditt og datt da, husker jeg.

For jobben min, som assistent, på Rimi Bjørndal.

Den var såpass stimulerende, (er vel kanskje ordet), og stressende.

(Siden dette var en stor butikk, med lav snitthandel og mye flaskepant).

Og internett-chatting osv., var også en distraksjon da, må jeg innrømme.

Så jeg klarte liksom ikke å roe meg selv ned nok, da.

Til at jeg klarte å fokusere, på skolearbeid, på fritida.

Og jeg hadde jo dette med oppveksten min, liggende som en vond bylt inni meg liksom, da.

Samt det at mora mi var sinnsyk.

Og at jeg hadde hatt en depresjon, det andre året, på NHI.

Så jeg ville vel kanskje heller ikke være rolig, da.

For det var nok mer lettvint, å være stresset og slippe å tenke på dette vonde da, som var som en slags verkebyll, inni meg, da.

Så jeg bare levde raskt og greit da, (må man vel si).

Men uten å kjenne for mye, på denne verkebyllen, da.

(Og det var også det, at jeg ikke hadde så mye energi og tid kanskje, til å drive med skolearbeidet, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Eller altså.

De studiene, som jeg skulle gjøre hjemme, ved Den Polytekniske Høgskole.

De var ikke useriøst ment, fra starten av.

Men Rimi Bjørndal-jobben, den var nok mer stressende og krevende, enn jeg hadde regnet med, da.

Sånn at jeg trengte å koble av, på fritida, fra den jobben.

(For det er en butikk som er veldig stressende å jobbe i, da.

Må man vel si).

Og jeg fikk vel aldri kjøpt meg bøker engang, for de fagene, som jeg liksom skulle studere hjemmefra, da.

Ved Den Polytekniske Høgskole.

For de studiene, de skeia ut da, må man vel si.

Og jeg måtte jo nesten prioritere jobben, syntes jeg.

Siden jeg jo hadde en avtale, med distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, i Rimi.

Om at jeg først skulle være assistent i en liten butikk, (nemlig Rimi Nylænde).

Så i en stor butikk, (Rimi Bjørndal, som jeg jobbet i, på den her tida).

Og så muligens bli butikksjef, da.

For det så bra ut, å ha på CV-en da, hadde Magne Winnem fortalt meg.

(Og det hørtes fornuftig ut for meg og.

Når jeg først hadde jobba så mange år, i butikk, liksom).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Sommeren 1997, så kom det også noe nytt, som jeg leste om på nettet, som het mp3, (husker jeg).

Jeg husker at den første mp3-filen, som jeg lastet ned den het 'Monkey Wrench' vel, med Foo Fighters.

Jeg lastet den vel ned med FTP, mener jeg å huske.

Hvis det ikke var fra en HTML-link, da.

Og i begynnelsen av ferien, (var det vel), så dro jeg ned i retning av Claes Ohlson, i Torggata, da.

For jeg skulle kjøpe meg lydkort, da.

(Hvis jeg husker det riktig.

For jeg tror ikke at Komplett-butikken i Torggata hadde åpnet ennå, sommeren 1997).

Og på veien, så jeg stakk innom Narvesen, på Glassmagasinet, da.

(På hjørnet av Grensen og Torggata der).

For å kikke i noen internett-blader, og sånn, da.

Og jeg kjøpte vel et blad med bilde av Cameron Diaz på, mener jeg å huske.

Siden hun var den som var mest søkt på, på Lycos og Yahoo vel, på den her tiden.

Og da var jeg litt nervøs, husker jeg.

Mens jeg så gjennom bladhylla, på Narvesen, på Glassmagasinet der, da.

For da jeg gikk inn i kiosken der, så satt Terje Sjølie, i boot-boys-antrekk(!), (må man vel si), sammen med en annen nazist, og også ei ung nazi-jente, da.

De bare satt i en trapp, til venstre for disken der, (når man gikk inn), var det vel.

(De hadde liksom slått seg ned der da, (virka det som for meg).

Så det var nesten som at de jobba der, da.

Eller at de hadde okkupert aviskiosken liksom, da.

Så de kjente kanskje hu som stod i kassa.

Eller om de hadde en slags 'nazist-avtale', med Glassmagasinet.

Hvem vet).

Og de stirret på meg, da jeg gikk inn der, da.

Og jeg hadde jo sommerferie, så jeg hadde jo bare gått ned Ullevålsveien og Akersgata.

Så jeg hadde vel ikke barbert meg engang, tror jeg.

For jeg var jo så bitt av den her internett og mp3-basillen, da.

Så jeg var jo overlykkelig nesten over å ha ferie, og over at jeg skulle prøve å få PC-en min til å klare å spille musikk, da.

For det syntes jeg at virka som noe morsomt, å drive med, som hobby, da.

Også plutselig, så ser jeg da Terje Sjølie, (fra Rimi Munkelia), som Boot Boys, og som ser truende på meg, (må man vel si), mens jeg går inn på Narvesen, i Glassmagasinet, ved Stortorvet, da.

Nei, det var veldig rart, husker jeg.

Kan Magne Winnem ha sagt til Terje Sjølie at jeg skulle på Claes Ohlson for å kjøpe lydkort?

(Og fått han til å tulle med meg?).

Hva vet jeg.

Eller satt bare Boot Boys der helt tilfeldig?

Nei, det er vanskelig for meg å si.

Men spesielt, det var det her ihvertfall, (husker jeg).

Og Terje Sjølie smilte vel litt lurt, (eller stygt?), tror jeg, mot meg, da jeg gikk inn, på Narvesen der.

Men jeg ble litt satt ut, da.

For disse nazistene, de var så små og lave, da.

Så det var liksom som som noe slags 'mini-Gestapo', (eller noe sånt), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men jeg ble ikke så overrasket over at Terje Sjølie hadde blitt nazist egentlig.

(Hvis jeg skal være ærlig).

For assistent, på Rimi Munkelia, Leif Jørgensen.

Han hadde jo fortalt meg det, et par år før det her.

At Terje Sjølie hadde blitt med på Blåbussen, til Vålerenga-fansen.

Og det var visst noe fæle greier da, husker jeg, at Leif Jørgensen forklarte.

Så fra å være hooligan, til å bli nazist.

Det var jo ikke en så stor overgang, for meg, egentlig.

Så jeg ble ikke så overrasket liksom, over å se Terje Sjølie i en nazi-gjeng, da.

Selv om det var veldig spesielt at han skulle sitte sammen med den gjengen, og se stygt på meg, inne på Narvesen, på Glassmagasinet der da, husker jeg, at jeg syntes.

For Oslo var jo ikke Drammen liksom, da.

Hvor min søster Pia kjente flere nazister, (på slutten av 80-tallet), husker jeg.

(Noah og Kjetil, osv.

Som også begge var kortvokste, forresten, på samme måte som disse Oslo-nazistene, da).

For jeg gikk jo et år på skole, i Drammen, og derfor ble jeg kjent med flere av Pia sine Drammens-venner.

For Pia var byvanker i Drammen, på den samme tida da, (som jeg har skrevet om, i Min Bok).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og dette var jo også veldig sentralt, i Oslo sentrum.

Så at noen nazister hadde kontrollen, så sentralt, i Oslo sentrum.

Det likte jeg nok ikke.

Samtidig var det vanskelig for meg, å ta Terje Sjølie så veldig seriøst da, må jeg innrømme.

Han virka som en useriøs fyr, som liksom var på en slags søken, da.

Siden han først var på Blåbussen som hooligan.

Og så ble nazist, liksom.

Det var vanskelig for å meg å vite hvor seriøst dette nazi-greiene til Terje Sjølie var.

Selv om de jo hadde en pen nazist-jente der og, (for å si det sånn)

(Så de jo fått litt dreisen på det her nazi-greiene også, må man vel si).

Så det var nesten sånn at jeg ble litt sjalu på Terje Sjølie og.

For jeg selv, jeg hadde jo ikke noen dame, på den her tida, (for å si det sånn).

Og jeg satt mye hjemme aleine og sånn, da.

Men jeg hadde ihvertfall fått meg en ny lidenskap, da.

Og det var internett og mp3-musikkfiler, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg fikk det her lydkortet, til å funke, ganske raskt, da.

Og så ringte jeg Magne Winnem, husker jeg.

Mens jeg fyrte opp stereoanlegget, da.

(Det som var det samme som Monika Nebell og dem hadde, da.

Som hu sa, i Min Bok).

Også satt jeg på Daft Punk, ganske høyt, med sangen 'Around the World', da.

På stereoanlegget, da.

Og jeg tror at Magne Winnem ble litt imponert.

For kvaliteten på disse nye musikkfilene.

De var jo nesten like bra som CD, da.

Så jeg selv, (som jo hadde vært klassens musikksjef osv., på barneskolen, må man vel si).

Jeg syntes jo at det her var kjempeartig, da.

At man kunne finne favorittsangene sine, på internett.

Sanger som det ikke var mulig, å få tak i, i plateforretningene, i Oslo, ofte.

Så jeg brukte mye tid, etter det her, om kveldene, på å søke etter mine favorittsanger, da.

(Som jeg mangla, i musikksamlingen min).

På nettet, da.

Sanger som jeg for det meste lasta ned fra forskjellige FTP-servere, da.

(Og det var vel blant annet et nettsted, som het 'FTP-search', som man kunne bruke, for å prøve å finne de her sangene, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og på den her tiden, så var det ingen som skrev om, at mp3-filer var ulovlige å laste ned, da.

(Som jeg kan huske, ihvertfall).

For mp3-filer var noe helt nytt, da.

Som bare var morsomt liksom, da.

Og før det her, så hadde ikke kvaliteten på musikk-filer vært noe særlig bra, da.

Så folk syntes bare at det her var morsomt, at det nå gikk an å laste ned musikk, på nettet, da.

Det ble omtrent som på 80-tallet osv., da folk tok opp sanger fra radio, med kassettspillere, (kan man vel si).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og noen dager etter det her, (må det vel ha vært).

Så hadde Magne Winnem invitert meg, til Frognerparken, (husker jeg).

(Av en eller annen grunn).

For Magne Winnem ville at jeg skulle bli med han, og gå tur, med hans datter Hanne Kristine, (husker jeg).

(For vi hadde vel begge sommerferie, tror jeg).

Og hun Hanne Kristine, hun så liten, at Magne Winnem trillet på henne, i en sånn babyvogn, da.

(Som om han var en husmor, ville man vel kanskje ha sagt, i gamle dager).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Magne Winnem, dro meg med, fram og tilbake i Bogstadveien, (og i Valkyriegata da), mener jeg å huske.

Jeg hadde kanskje lest litt for mye, i For Him Magazine, for jeg hadde på meg en kul, blå, kortarmet trøye, med v-hals, (mener jeg å huske).

Som jeg hadde kjøpt på Hennes og Mauritz, (eller noe sånt), vel.

Etter å ha sett noen lignende klær sikkert, i FHM, da.

(Og det var den samme trøya, som jeg hadde på meg, den søndagen, i Nevlunghavn, da.

Da jeg kjøpte kylling, og vi var på stranda, i Gurvika der, da.

Som jeg har skrevet om, i det forrige kapittelet, da).

Og Magne Winnem, han spurte meg vel, om hva jeg skulle resten av ferien, da.

Og jeg sa vel det, at jeg hadde lyst til å dra bort, til Syden, (eller noe sånt).

Men at jeg ikke hadde så mye penger, da.

(For jeg hadde vel hatt rimelig høye telefonregninger, og sånn da, helt sikkert).

Og da dro Magne Winnem meg med til et reisebyrå, husker jeg.

For å sjekke hvor mye billettene til Syden kosta, da.

Og da husker jeg at jeg lurte på om jeg kom til å havne i Tyrkia.

(Siden jeg trodde at jeg bare hadde råd til å dra dit.

Siden jeg ikke hadde så mye penger, da).

Og jeg ville helst ikke til Tyrkia, da.

For jeg hadde ikke vært i Syden aleine før.

Og Hellas og Spania hørtes mer vestlig ut, enn Tyrkia, for meg da, husker jeg.

Magne Winnem, han fortalte meg vel det.

At det gikk an å ringe et telefonnummer.

(Hos Ving, eller noe sånt).

Å be om restbilletter, da.

Så jeg gjorde det da, noen dager seinere, (eller noe sånt).

Og jeg fikk en en-ukes pakketur, til Thassos, i Hellas, uka etter da, (var det vel).

For cirka 2000 kroner, (eller noe sånt da), var det vel.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Men Magne Winnem, han syntes ikke at mp3 var noe særlig bra oppfinnelse, da.

(Da jeg spilte den 'Around the World', (med Daft Punk), på stereoanlegget, for han, over telefonen, da).

For når jeg sa at det ble rimelig bra kvalitet, på lydfilene, med mp3.

Og sa at det ble nesten som å høre på CD, (eller noe sånt).

Så svarte Magne Winnem det, at kvaliteten var litt dårlig, på begynnelsen av sangen, da.

Men at den ble bedre utover i sangen, da.

(Noe sånt).

Men den sangen, den er jo laget sånn, at den er uklar i begynnelsen.

Så det var ikke den nye mp3-teknologien sin feil, da.

Men det klarte jeg vel ikke å forklare, for Magne Winnem, (tror jeg).

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så jeg veit ikke om Magne Winnem skjønte helt hva mp3 var.

Og jeg syntes at han var litt negativ, da.

Det var nesten på samme måte, som den sommeren, som han var innom, på Rimi Nylænde der.

Mens jeg passa butikken, da.

Mens butikksjef Elisabeth Falkenberg, var på sommerferie.

Sommeren 1995 vel, antagelig.

For da, så hadde jeg lagt opp frukta helt strøkent, da.

(Mente jeg selv ihvertfall).

Ihvertfall, så var kvaliteten rimelig bra, på frukta som lå der, da.

(Vil jeg si, ihvertfall).

Og det var også sånn fargemønster, på frukta, som jeg hadde lært om, på det Gartnerhallen-kurset, da.

(Det kurset som Terje Sjølie også var på, forresten.

Som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).

Og det fargemønsteret, det gjentok seg også, i et speil, som stod i bakkant, av grønsaksdisken der, da.

(Men Rimi, de heiv etterhvert ut sånne kjølte grønnsaksdisker, da.

For de mente at disse diskene tørka ut frukta, da.

Så den grønnsaksdisken, (som vel muligens kan ha vært fra Balstad sine glansdager, eller noe sånt), den ble hevet ut, høsten 1998, (var det vel), etter at jeg hadde begynt som butikksjef der, da.

Da ble frukta nemlig flytta til ved inngangen der.

Der hvor, (håndballspilleren), Morgan Lunde, hadde fått kjeft, i 1995 cirka, (var det vel).

(Av distriktsjef Anne-Katrine Skodvin).

Fordi at han dytta vaskevannet ned gjennom et hull i gulvet der, da.

Når Morgan Lunde og jeg, vaska der hvor kasse 4 hadde stått, da.

(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).

Og Anne-Katrine Skodvin, (som vel var den, som hadde funnet på dette frukt-flytte-prosjektet), hun mente at jeg var så flink til å lede prosjekter da, (husker jeg).

(Selv om det ikke var jeg, som hadde kommet på ideen, til dette prosjektet.

Men som butikksjef, så var jeg ansvarlig for å få tak i bemanning, og sånn, som trengtes, på dette prosjektet, da.

(Noe sånt).

Og det gikk ganske greit, da.

Så det var vel det som Anne-Katrine Skodvin mente, tror jeg).

Etter at frukta var ferdig flytta.

Selv om vi hadde glemt baldakinen, (en treplate til å ha prisplakater på, som ofte henges i taket), sa Anne-Katrine Skodvin.

Men dette var vel den første gangen, som jeg hadde hørt dette ordet, (baldakin), tror jeg.

Så jeg hadde bare satt på noen label-lister, langs kanten av fruktdisken, sånn at prisene på frukta stod synlig, da.

Før Anne-Katrine Skodvin så det her med baldakinen, da).

Men likevel, så fant Magne Winnem noe å klage på, da.

(I den grønnsaksdisken).

Og som han liksom 'blåste opp', da.

(Må man vel si).

Og som jeg ikke engang husker hva var nå.

Så Magne Winnem, han kunne kanskje noen ganger være litt negativ, (og pirkete), da.

(Så det var nesten som å prate med Hitler, på telefonen, kan man kanskje si, (for å fleipe litt).

Noe i den duren, ihvertfall, kanskje.

Hvis jeg skal overdrive litt.

For å prøve å vise et poeng, da.

At Magne Winnem kanskje kunne være litt nedlatende da, ovenfor meg.

Og liksom prøvde å drite meg ut, og sånn, da.

Ihvertfall så var det vel ikke langt unna.

Det var liksom som at Magne Winnem gliste litt av meg, da.

Mens han prata med meg, i telefonen.

Hvis jeg sa noe som han syntes hørte dumt ut, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Så hvis Magne Winnem hadde vært litt mer om seg.

Så kunne vi ha tjent en del penger på det mp3-greiene.

Og solgt musikkanlegg som spilte musikk, fra en PC, da.

Det kunne vi nok ha tjent mye penger på, tror jeg.

Men Magne Winnem er litt negativ og nedlatende ovenfor meg, da.

Så å få med Magne Winnem på noe sånt.

Det tror jeg at er vanskelig.

Og jeg selv, jeg har jo aldri hatt noe særlig formue.

Så Magne Winnem er kanskje noen ganger litt som en gubbe, da.

Det er mulig.

Eller, han så ihvertfall ikke mulighetene ved mp3-teknologien, tror jeg.

Og jeg selv, jeg var jo ganske bundet, som assistent, på Rimi Bjørndal.

Og jeg var jo ikke på langt nær så etablert, som Magne Winnem.

Som på den her tida flytta, til en villa, ute i Spikkestad.

Men Magne Winnem, han hadde sikkert nok å gjøre han og.

Men her kunne vi ha nok ha tjent litt penger da, hvis vi hadde hatt tid og kapital.

Mener jeg ihvertfall, da.

Men jeg tror ikke at Magne Winnem fikk med seg denne muligheten, da.

Og selv om Magne Winnem hadde internett før meg.

Så ville han ikke chatte med meg på irc eller web-chat.

Men han ville alltid at jeg skulle besøke han på Bergkrystallen eller ute i Spikkestad, da.

Noe som jeg syntes at ble litt gammeldags, da.

Og Magne Winnem, han dreiv jo med familie-ting, når han inviterte meg på besøk.

Så jeg måtte være med på barnepass, både i Bogstadveien og i Spikkestad, da.

Så det ble jo litt rart, må jeg si.

Så Magne Winnem, han prioriterte ikke kameratene sine noe særlig, da.

Men likevel, så syntes han at det var rart, at jeg ikke ville besøke han oftere, ute i Spikkestad, da.

For TV-kikking og barnepass.

Nei, da ble jeg heller inne i Oslo og prøvde å sjekke noen damer der, og sånn.

Istedet for å bli med på de kjedelige greiene til Magne Winnem, ute på landet, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

lørdag 8. september 2012

Min Bok 5 - Kapittel 25: Internett

Høsten 1996, så studerte Magne Winnem, på BI, på Schous Plass, i Oslo, (husker jeg).

Grunnen til at jeg husker det, det var det, at Magne Winnem, dro meg med ned dit, en gang jeg hadde kort-uke, (må det vel ha vært), for siden vi var tre ledere, på Rimi Bjørndal, så måtte jeg jobbe hver tredje lørdag, (som eneste leder der), da.

Og da hadde jeg en sånn turnus, at jeg jobba fire dager, en uke, fem dager uka etter, og så seks dager, den uka, som jeg jobba lørdagen, da.

Det var en turnus som dem hadde på Rimi Bjørndal, da jeg begynte der, da.

Så enten så var det nok en fri-fredag, (for jeg hadde fredagen fri, da jeg hadde kort-uke), da.

Ellers så kan det ha vært sånn, at jeg fortsatt hadde sommerferie, da BI begynte for høsten.

Siden jeg fikk sommerferie så seint, fra Rimi, sommeren 1996, da.

Uansett så dro ihvertfall Magne Winnem meg med, ned på BI, ved Schous Plass, en dag jeg hadde fri fra Rimi Bjørndal, da.

(Eller om dette kan ha vært en ettermiddag etter jobben).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Eller, det her må vel ha vært våren 1996, tror jeg.

Også kjøpte jeg meg nok PC da, sommeren 1996.

Så det var kanskje derfor, at jeg hadde så dårlig råd, på den dansketuren.

For Magne Winnem viste meg nemlig datasalen, på BI, i 1996, en gang, da.

Og der hadde de internett, på en 'haug' av PC-er da, (husker jeg).

(På kanskje 20 PC-er, eller noe sånt, da).

Og på menyen til disse BI PC-ene.

Så stod det linket til flere web-chatter da, (husker jeg).

Som web-master, hos BI, hadde linket til, da.

Og de chattene, de fikk litt dilla på, da.

(Siden jeg syntes det, at de minna litt om kontakttelefonen, som min klassekamerat Tom Ivar Myrberg hadde tipset meg om, mens jeg bodde alene som barn, på Bergeråsen, på begynnelsen av 80-tallet.

Men som vel hadde blitt en del dyrere, å ringe til, etter det, vel.

Eller ihvertfall en god del mer harry.

Og å sitte i Rimi-leiligheten min der, å ringe kontakttelefonen, det var kanskje ikke så fristende, da.

Siden det vel var ganske lytt der, (sånn som jeg husker det), ihvertfall).

Mens jeg satt i datasalen, på BI der, sammen med Magne Winnem, da.

(Siden vi satt ved hver vår PC der, da.

For jeg husker at jeg chatta selvstendig der, da.

Og at jeg prøvde mange chatte-program, som web-master hos BI, hadde linket til, fra startskjermen, på de PC-ene der da, må det vel ha vært).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Magne Winnem, han hadde forresten fått seg internett, hjemme i Avstikkeren, på Bergkrystallen, en del måneder, før det her, da.

Så det er mulig at han fikk seg internett så tidlig som i 1995, da.

Enten det, eller så var det rett etter nyttår, i 1996.

(Noe sånt).

Og da dro Magne Winnem meg opp til han, husker jeg.

For da han hadde også kjøpt seg en bok, med masse URL-er i, til forskjellige websteder, da.

Også dreiv vi og prøvde å knote inn de her web-adressene riktig da, (husker jeg), inne på et hjemmekontor-rom, (var det vel), som han hadde der.

(Med 'html', 'www' og '://', og det hele, da).

For å få se på noen ofte litt kjedelig websider, da.

Og jeg hadde vel ikke hørt om internett før det her, (hvis jeg skal være ærlig).

Så jeg syntes vel at det her var litt morsomt, (men også litt døvt, siden de linkene, som stod i den boka, ikke var så artige ofte, da).

Men hvis vi hadde sett på VG.no, (for eksempel), så hadde jeg nok skjønt litt mer av poenget, med internett, under det her besøket mitt, hos Magne Winnem.

(Hvis VG.no fantes på den her tida, da).

Men vi så bare på noen sånne ganske amatørmessige websteder da, (må man vel si).

Og jeg syntes ikke at det her var så utrolig artig, for de webstedene, som det stod om, i den boka.

De syntes jeg ikke at var så artige, da.

Og det var ikke sånn at jeg fikk tid til å lese så mye i fred og ro, i den boka, heller.

For Magne Winnem dreiv jo å skulle taste inn masse URL-ene, (og sånn), da, hele tida.

Så jeg fikk liksom ikke helt oversikten, over den boka, da.

Men jeg liksom bare skumleste litt i den, da.

(Må jeg vel si).

Og da ble det ikke så morsomt, (husker jeg).

For mange av de web-stedene, som det stod om, i den boka.

De syntes jeg ikke at var så artige, da.

Og Magne Winnem, han forklarte vel det, at han hadde fått e-post også, tror jeg.

Og det hadde jeg vel heller ikke hørt om før, (tror jeg).

For på NHI, hvor jeg gikk fram til 1992, (altså fram til tre-fire år, før det her), så hadde vi ikke lært noe om internett, da.

Vi lærte om nettverk, (som koblet sammen PC-ene, for eksempel i en bedrift), og at de het ting som 'token-ring'-nettverk, osv.

Men vi lærte ikke noe om internett, da.

(Såvidt jeg kan huske, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så da jeg var hos Magne Winnem der, og han visste meg internett.

Så syntes jeg ikke at det var så artig, da.

Men da jeg testa internett, i datasalen, hos BI, der.

Så syntes jeg at det var ganske artig, da.

Siden man kunne chatte osv., på mange web-chatter da, (som var engelskspråklige riktignok, men likevel).

Så etter at Magne Winnem dro meg med, til datasalen, på BI der, så bestemte jeg meg for det, at jeg skulle prøve å få meg internett selv, da.

Og da måtte jeg ha en ny PC, på grunn av at den jeg hadde kjøpt, for 1000 kroner, (den som ikke hadde harddisk), av han Rune, på Ungbo, noen år før det her.

(Som jeg har skrevet om i Min Bok 4).

Den mangla vel nettverkskort, (tror jeg at det var).

(I tillegg til at den mangla harddisk, da).

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En eller annen person.

(Jeg lurer på om det kan ha vært Glenn Hesler, for eksempel).

Tipset meg vel om det, at et firma som het Vision, (på Bislett vel), bygde bra, (og ganske billige), PC-er, da.

Så jeg bestilte en ganske billig PC, av dem, da.

For jeg skulle bare for det meste bruke den til internett, da.

Så jeg trengte ikke så utrolig bra skjermkort og grafikk-kort, og sånn, da.

Og jeg bestilte vel ikke så bra lydkort heller, tror jeg.

(Så den PC-en ble ikke så utrolig dyr, da).

Og jeg mener også å huske, at det jobba, (eller ihvertfall hang), ei ganske pen, ung brunette der vel, (hvis jeg ikke husker helt feil).

Fra da jeg henta den PC-en, fra et lokale, som holdt til nede i en kjeller vel, i nærheten av Bislett et sted, (må det vel ha vært).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og internett, det kjøpte jeg på Spaceworld, i Tanum-bygget, i Karl Johan der, husker jeg.

Jeg kjøpte en internett-pakke, som bestod av et modem og et internett-abonnement, fra Schibsted Nett da, (husker jeg).

(En internett-pakke som ikke var så utrolig dyr, da).

Og denne pakken, den kjøpte jeg på omtrent den samme tiden, som jeg kjøpte meg PC, da.

Og jeg fikk meg også fasttelefon, i Rimi-leiligheten min der da, (husker jeg).

(For jeg måtte jo ha fasttelefon, for at PC-en skulle komme seg på nettet, via modemet, da).

For husleia, i Rimi-bygget, den lå vel bare på 1600 kroner, (eller noe sånt), i måneden, (på den her tiden), mener jeg å huske.

Og den ble betalt på etterskudd, vel.

Og strøm var inkludert i husleia, da.

Så selv om jeg ikke tjente mer enn 160.000-170.000 som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

Så hadde jeg faktisk råd til å ha både bil, internett og mobil samtidig, (husker jeg), en kort stund, i 1996, da.

Men da det ble litt vel mye utgifter i lengden, (husker jeg).

Så etterhvert, så kutta jeg ut den Alcatel-mobilen, da.

(For jeg hadde jo personsøker også).

Og jeg lurer på om Thomas Kvehaugen ønsket å kjøpe den Alcatel-mobilen, av meg, på jobben, på Rimi Bjørndal.

Men dette er bare som noe vagt, for meg, (må jeg innrømme).

Så det tørr jeg ikke å si helt sikkert, (at det var sånn), at Thomas Kvehaugen faktisk kjøpte den mobilen.

(For det her er en del år siden, da.

Men jeg mener å huske rimelig vagt, at det muligens kan ha vært sånn, ihvertfall).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg fant vel forresten også en data-pult, i kjelleren, i Rimi-bygget, på St. Hanshaugen der, (mener jeg å huske).

Og etter at jeg hadde fått modemet til å funke, og sånn, til PC-en min, da.

Så mener jeg, at jeg overhørte det, at to karer, som gikk utafor døra mi, i Rimi-bygget der, (og som jeg ikke skjønte hvem var), dreiv og prata sammen om meg, da.

Og da sa han ene det, (hvis jeg hørte det riktig), at 'jeg lurer på om han har fått seg internett og'.

(Noe sånt).

Og da svarte han andre 'nei', (som om at han ikke likte det, at jeg hadde fått meg internett, da).

(Hvis jeg skjønte det riktig).

Så det var noen som liksom fulgte med litt på meg, i Rimi-bygget der da, virka det som, for meg, ihvertfall.

(Noen som jeg ikke visste hvem var, da.

For da jeg fikk meg internett, så hadde jeg jo bare bodd, i Rimi-bygget der, i et halvt år, eller noe sånt, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

søndag 19. august 2012

Min Bok 4 - Kapittel 83: Fler erindringer fra den tiden jeg bodde som den lengstboende beboeren på Ungbo XXII

En gang, som jeg var på besøk, hos Magne Winnem, i Avstikkeren, på Bergkrystallen.

Så ringte det først en ny leder, fra Rimi Karlsrud, (hvor Magne Winnem jobbet som butikksjef).

Og Magne Winnem fortalte meg, (etter telefonsamtalen), at han var 'kylling', (eller noe), siden han ikke klarte å ta Hakon-bestillinga da, (var det vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, (denne gangen, eller en annen gang, som jeg var på besøk, hos Magne Winnem, på Bergkrystallen).

At alarmen til Rimi Karlsrud gikk, sånn at Magne Winnem måtte kjøre, de par kilometerne, (eller noe), bort til Rimi Karlsrud, da.

Og jeg ble med da, siden jeg var på kamerat-besøk, hos Magne Winnem, da.

Så dro han meg med, til butikken, da.

På veien dit, så sa Magne Winnem noe sånt, som at 'søren jeg har jo drukket en øl', (eller noe).

Han mente at han ikke kunne kjøre da, siden han hadde drukket en øl.

(Noe sånt).

Jeg selv hadde vel ikke lappen ennå, (på den her tida), så jeg kunne vel ikke promillereglene utenat, i hue, (tror jeg).

Da vi kom fram til Rimi Karlsrud, så var det en suppepose, (eller noe), som hadde falt ned på gulvet, og startet en bevegelsesalarm da, fortalte Magne Winnem.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, som jeg la opp kjølevarer, (som var min faste jobb, i to-tre år, på Rimi Nylænde), så kom Thomas Sanne gående forbi meg, bakfra, som kunde der, (må det vel ha vært).

Og så sa han til meg, 'har du skjorta inni undisen, Erik?', (eller noe sånt).

For jeg hadde den vanen fra militæret, (eller noe), at jeg tok skjorta inni underbuksa, da.

(Eller om det var sånn, at skjorta så strammere ut, hvis jeg putta den nedi underbuksa.

Noe sånt, kanskje).

Men jeg vaska alt tøyet mitt ofte, så jeg hadde reint tøy, hver dag.

Og jeg dusja alltid før jeg gikk på jobben, da.

Så dette var ikke noe uhygienisk, eller noe, vil jeg si.

Men det var visst mulig å se underbuksa mi da, mens jeg la opp kjølevarene.

(Ifølge Thomas Sanne, da).

Så etter det her, så slutta jeg med det, å ha skjorta inni underbuksa da, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, (året før jeg var i militæret, må det vel ha vært).

Så var jeg på utestedet Headache, i Akersgata, (hvor de spilte ganske hard musikk da, må man vel si).

Og der, så kjeda jeg meg litt.

Så jeg sto ved flipperspillet der, aleine, og drakk halvlitere, (husker jeg).

(I the Cure 'Mixed Up' t-skjorta mi, som jeg hadde kjøpt, på Arkaden, eller noe, vel).

Og jeg var ganske god på flipperspill da, etter å ha hengt en del på Biljardhallen, på Skårer, sammen med Øystein Andersen og Glenn Hesler, osv.

Så jeg fikk vel en del ekstra-spill, tror jeg, på Headache der, da.

Og jeg ble kjent med to unge damer der, husker jeg, (som jeg lot spille litt flipperspill, og sånn, vel).

(Som jeg lurer på om muligens var lesber, eller bifile.

Men hu ene sa til meg at hu hadde blitt kvitt en del fordommer den kvelden, etter å ha spilt flipper og preika med meg, osv.

Og det var kanskje snakk om fordommer mot gutter/menn, da.

Hva vet jeg).

Jeg fikk ihvertfall telefonnummeret, til hu ene, unge dama.

Og ringte henne fra telefonkiosken, i Skansen Terrasse der, uka etter, (eller noe).

Men da var ikke hu hjemme, så jeg måtte prate med faren hennes, da.

Og det syntes jeg at var litt flaut, da.

Så det var ikke sånn at jeg ringte henne igjen noen gang.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, på et julebord, med Rimi, i Bekkelagshuset, i enten 1994 eller 1995, (må det vel ha vært).

(Da jeg jobba, som assistent, på Rimi Nylænde).

Så pekte butikksjef Elisabeth Falkenberg, på ei dame, i 40-50 åra vel, (som satt ved et annet bord der, og som jobba på Rimi Manglerud, var det vel), og sa til meg det, at 'hu har bare Rimi'.

(Av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg bodde i Norge, så var jeg litt fan av noen drops, som het Søppeldynga.

(Som jeg hadde spist hos Magne Winnem og Elin fra Skarnes, blant annet, da de bodde på Nordstrand, (mens jeg var i militæret)).

Og da jeg spiste sånne drops, så pleide jeg ofte å tygge dem, da.

Og en gang, mens jeg spiste sånne drops, i stua, på Ungbo.

(I 1994 en gang, må vel det her ha vært).

Så husker jeg, at jeg overhørte det, at Hildegunn, sa, (om meg), til kjæresten sin Rune, (han som ble sagt å være homo, som jeg har skrevet om tidligere, i denne boken), at folk som tygde drops, de var sånn og sånn, i senga da, (eller noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt en del fler ting, som hendte, den tida, som jeg bodde som den lengstboende beboeren, på Ungbo.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

søndag 22. juli 2012

Min Bok 4 - Kapittel 62: Fler erindringer fra den tiden jeg bodde som den lengstboende beboeren på Ungbo

En gang, mens jeg bodde på Ungbo, og jobbet på Rimi Nylænde.

Så hadde Magne Winnem invitert meg, til å besøke han og kona hans Elin, i leiligheten deres, i Avstikkeren, på Bergkrystallen.

For å se på the Simpsons(!), på TV2, (eller om det var på TV3).

(Etter jobben en dag, på Rimi Nylænde).

Jeg måtte gå forbi Rimi Munkelia, (eller ihvertfall nesten bort til Rimi Munkelia, for veien delte seg vel like før den butikken, vel), og så forbi to Prix-butikker, (som de hadde oppe på Bergkrystallen der, da), husker jeg.

De har også en egen T-banestasjon, på Bergkrystallen forresten, noe som vel er ganske kjent.

Siden det jo er en endestasjon, (for Lambertseterbanen), så står det jo '4 Bergkrystallen', på mange av T-bane-togene, i Oslo.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg lurer på om det var ved dette besøket.

(Som jeg husker at jeg syntes at var litt merkelig.

Hvem inviterer folk på besøk bare for å se på the Simpsons, på TV, liksom?).

At Elin og Magne Winnem, ba meg om å kikke, i fotoalbumet sitt.

Og jeg så på bilder av Elin og Magne Winnem og slektningene deres da, (må det vel ha vært).

Og plutselig, (midt i familiealbumet), så dukker det opp et bilde, av Sophie, fra Rimi Karlsrud.

Og da det bildet, av hu Sophie, fra Rimi Karlsrud, dukka opp.

Så mener jeg at det var sånn, at Elin og Magne Winnem, liksom betraktet ansiktet mitt, da.

Liksom for å prøve å lese, om jeg hadde noen følelser, for hu Sophie, fra Rimi Karlsrud, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Den veien som Christell bodde i, på Skøyen, i 1995, den het vel forresten Hoffsveien, (mener jeg å huske).

(Den samme veien, som mora til Anders Behring Breivik, bor i vel, forresten).

Jeg var ikke der noe, etter 1995.

Så jeg tror at Christell må ha flytta tilbake til Drammen, en gang, tidlig i 1996, (eller noe).

(Men dette vet jeg ikke helt sikkert, da).

Christell begynte så å jobbe som ambulansesjåfør, ikke så lenge etter det her, vel.

(Husker jeg at Pia fortalte, en gang).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg begynte å jobbe som leder, på Rimi Nylænde, i 1994.

Så måtte jeg forresten, (etterhvert ihvertfall), tegne fruktplakater, husker jeg.

Dette var som et mareritt for meg, husker jeg.

(Selv om vi vel såvidt hadde hatt om plakattegning, på handel og kontor, på Sande videregående).

Så jeg brukte langt tid, på å tegne disse plakatene, da.

(Som egentlig skulle tegnes mandag morgen, da.

Ettersom vi fikk de nye fruktprisene, på faks, hver fredag, (var det vel).

Og de prisene ble så lagt inn på kassene.

(Uten at jeg husker helt hvordan dette ble gjort).

På tidligvakta på mandag, da).

Men jeg var så dårlig, til å tegne fruktplakater.

Så en av de første gangene, som jeg skulle ha tidligvakt, (altså jobbe som den eneste lederen, fra klokken syv om morgenen), på en mandag.

Så bare tok jeg med tusjene og noen blanke plakater, med meg, på T-banen, til Ellingsrudåsen, (etter å ha jobbet, fra 7 til 19, på lørdagen).

Også satt jeg i stua på Ungbo, og tegna fruktplakater, på søndagen da, (husker jeg).

Mens både Axel og Pia også satt i stua der, (og så på TV og prata, vel), husker jeg.

(Men likevel, så var det mye mindre stressende, å tegne fruktplakatene, på Ungbo, da.

For hvis jeg skulle ha tegna de på Rimi, så hadde jeg antagelig blitt avbrutt hele tida.

(At kunder eller medarbeidere, som trengte hjelp, med et eller annet, da).

Og annet arbeid, som rydding av hyller, med mere, ville nok ha blitt forsinket, da.

Og jeg pleide også å være så trøtt, når jeg begynte klokken sju, om morgenen.

At arbeid som ikke var rutinearbeid, det ble liksom som et mareritt, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men jeg ble også hakket litt på, på grunn av det, at jeg ikke var så flink, til å tegne plakater da, (husker jeg).

Butikksjef Elisabeth Falkenberg, hu gjorde en gang et poeng av det, (på et personalmøte, eller om det var en personalfest, eller en varetelling, eller lignende, rundt begynnelsen av 1995 da, antagelig).

At hu lot meg lage fruktplakater, selv om de ikke så noe fine ut, da.

(Sa hu til en 'flokk' medarbeidere, mens jeg også var der da, husker jeg.

For da 'lærte jeg det', (var det vel), at hu sa).

Så jeg fikk også litt tyn da, (må man vel si), husker jeg.

(Selv om jeg vel stort sett fikk bra tilbakemeldinger, fra butikksjef Elisabeth Falkenberg og distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, på arbeidet mitt, som assistent, på Rimi Nylænde.

En gang, mens jeg lærte å ta Ringnes-bestillinga, (mens Ringnes fortsatt leverte Coca-Cola-produktene også), så sa for eksempel butikksjef Elisabeth Falkenberg til meg, at 'du skjønner jo alt i verden, du', (eller noe lignende)).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, som den lengstboende beboeren, på Ungbo.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

torsdag 14. juni 2012

Min Bok 4 - Kapittel 19: Julebordet 1993

Julebordet med Rimi Nylænde, i 1993, det var på et utested i Kirkegata, (husker jeg).

Det var i en restaurant, litt lenger vekk fra Karl Johan, enn Tut og Kjør, husker jeg.

(Det var muligens en norsk, (eller nord-norsk), restaurant, hvis jeg ikke husker helt feil).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Dressen min var så utslitt, (og jeg hadde vel ikke noe hvit skjorte heller, mener jeg å huske), så jeg brukte den smokingen, som jeg hadde kjøpt billig, noen få måneder før, til bryllupet til Elin og Magne Winnem, husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hu assistenten, på Rimi Nylænde, som nettopp hadde slutta, og blitt butikksjef i Follo eller Østfold, (ei med mørkt hår, i 30-åra, som kanskje het Heidi, eller noe sånt).

Hu gjorde et poeng av det, (husker jeg), at sløyfa, til smokingen min, hadde løsna.

Så jeg måtte feste den blå sløyfa da, (var det vel), på nytt, da.

(Hvis det ikke var en svart sløyfe da.

Det er mulig.

For jeg hadde svart sløyfe, (mener jeg å huske, ihvertfall), på juleballet, til NHI, på Rica Holmenkollen hotell, på slutten av 1989).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hu Heidi, (eller hva hu het igjen), hu sa også det, at hu hadde fått noen kommentarer, fra 'bønda', i den nye butikken, som hu jobba i.

'Du er ikke i Oslo nå, altså', hadde dem visst sagt til henne, når hu hadde vært litt vel sjefete kanskje, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Av de jeg husker som var på det her julebordet.

Så var det butikksjefen Elisabeth Falkenberg.

Det var Thomas Sanne, fra Lambertseter.

Det var ei som het Elin, også fra Lambertseter.

Det var ei pen ung dame, med lyst hår, som jobba som ekstrahjelp, i kassa, og var sammen, (selv om jeg vel ikke visste det, på den her tida), med en kollega av oss, som het Magne, (mener jeg), som jeg forresten møtte i Avstikkeren, på Bergkrystallen en gang, som jeg besøkte Magne Winnem der.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det som var spesielt, med dette julebordet, det var vel det, at hu butikksjefen, Elisabeth Falkenberg, hu var jo lesbisk.

Så etter middagen, så ville hu på et homo/lesbe-sted, ved Youngstorget der, da.

Hvor jeg ble ganske full, (mener jeg og huske), og kanskje så litt mye, på hu pene, lyshåra kassadama, da.

Hvem vet.

Jeg gikk også på do der, for det ble litt kjedelig, å bare sitte stille der, hele tida, husker jeg.

Og da var det noen ved bordet som begynte å skravle om meg, vel.

Og en av de unge homsene der, (som spilte biljard vel), han begynte å kommentere om at jeg hadde så fin sløyfe, (eller om han sa propell), da jeg gikk fra bordet der da, husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter å ha vært på dette homse/lesbe-stedet, og etter at jeg satt der, mens fler og fler gikk, og jeg kanskje lurte på hu pene kassadama. da.

Så ble det til, at Thomas Sanne, dro med ei blondinne og meg, til Manhattan, (som nesten var stamstedet mitt, på den tida, som Magne Winnem og jeg, pleide å feste mye, i Oslo, tre-fire år, før det her vel).

Jeg tror at det var Elin, Thomas Sanne og meg, som dro på Manhattan.

(Jeg ble ganske full, på det her julebordet, men jeg mener å huske at det var sånn).

Så vi var liksom de siste tre som holdt ut, fra julebordet, må man vel kanskje si, da.

Mens alle de andre gikk hjem før oss vel.

(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

Så vi tre var liksom den 'harde kjernen' da, (må man vel kanskje si).

Selv om det vel ikke tok så lang tid, før Thomas Sanne og Elin, skulle dra hjem, fra Manhattan, (hvis jeg husker det riktig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg jobba, i Rimi.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

lørdag 9. juni 2012

Min Bok 4 - Kapittel 12: Mer fra Rimi

En gang, da jeg jobba, på Rimi Karlsrud, så husker jeg at hun ene lederen der, Liv, spurte meg om hva jeg syntes om noe politiske greier.

(Kastrering av voldtektsforbrytere, eller noe sånt, vel).

Men jeg hadde lest det, i VG eller Dagbladet, at det er to ting man ikke bør diskutere på jobb, og det er religion og politikk.

Så jeg svarte ikke noe.

Og da kom det fra hu Liv, at 'er du ikke samfunnsbevisst da gutt?'.

Men da svarte jeg ikke noe.

For hu var litt sånn ovenpå vel, hu Liv, må man vel si.

Jeg pleide jo ikke å jobbe, på Rimi Karlsrud, så ofte, så jeg følte meg vel ikke så utrolig hjemme der kanskje.

(Det var masse nye koder å huske på, for døra til spiserommet og døra til lageret osv. da, blant annet).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Den tida jeg jobba på Rimi Karlsrud, (som ringehjelp da), det må vel ha vært høsten 1993, mener jeg.

For jeg husker at jeg en gang fikk i jobb, å fylle opp klementiner der.

(En lørdag før jul vel).

Og da var det sånn, at det var bare å hive på de nye klementinene, oppå en kjempesvær eksponering der, (mener jeg å huske).

Det var ikke sånn at jeg behøvde å rullere dem.

(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var forresten ei jente, som jobba på Rimi Karlsrud, som hadde anoreksia.

Og hu hendte det, at var så syk, at hu ikke kunne jobbe, da.

Så derfor var det visst at dem ringte meg, (ihvertfall etter at jeg fikk meg personsøker vel), for å høre om jeg kunne jobbe, enkelte dager, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg jobba også en del, på Rimi Karlsrud, når den butikken ble utvidet, fra grunnsortiment til mellomsortiment, husker jeg.

(Jeg bygde om hyller, etter planogram, (altså et slags kart), og sånn, da.

Hvis jeg husker det riktig).

Og da var også distriktsjef Anne-Katrine Skodvin der, husker jeg.

Og han fruktkonsulenten der, (som var fra Finstad eller Bama vel), han reagerte på noe da, husker jeg.

Han reagerte på at distriktsjef Skodvin og butikksjef Winnem fikk meg krype rundt på alle fire og vaske gulvet der.

(Etter at noen hyller hadde blitt flytta på).

Han fruktkonsulenten, han mente at vi burde heller bruke en sånn langkost, (eller noe), når vi vaska der.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Han fruktkonsulenten, fra Finstad, (eller om det var Bama), han var også på et Høyre-møte, hjemme hos Elin og Magne Winnem, på Bergkrystallen, i 1994 eller 1995, (mener jeg å huske).

(Som Magne Winnem hadde arrangert da.

Av en eller annen grunn.

Og som han ville ha meg med på, for å være sosial, eller noe, vel).

Hun Ine Eriksen, i Høyre, (lurer jeg på om det var, ihvertfall), hu holdt et foredrag, hjemme hos Elin og Magne Winnem, om fortetning, husker jeg.

Hu prata om fortetning, i rundt en time vel, ihvertfall, tror jeg.

Mens vi fikk servert noe brus og sikkert noe lettvint å spise, også.

Men fortetning, det var et tema, som jeg personlig, ikke syntes, at var noe særlig interessant da, husker jeg.

Siden jeg jo bodde på Ungbo.

Fortetning, det gikk på hvor mye av tomta ens, som man hadde lov til å bygge på da, osv.

Og dette pratet hu Høyre-dama om, i det lange og det breie, da.

Som om hu var en slags byråkrat nesten, må man vel si.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, som jeg skulle på jobb, på Rimi Nylænde, i 1995, (eller noe), vel.

Så traff jeg han Finstad/Bama-konsulenten, til Rimi Karlsrud da, (husker jeg).

Han dreiv og surra utafor senteret, på Lambertseter der, (som er et gammeldags senter, hvor det ikke er tak, mellom butikkene og det senteret heter forresten Lambertseter Sentrum).

Han fruktkonsulenten var stressa, og jeg spurte han vel hva som foregikk da, (eller noe).

Og han fortalte det da, at kona hans skulle føde, så han var på vei til sykehuset, da.

Så han var nervøs da, husker jeg.

Og han hadde kanskje kjøpt blomster, eller noe, på Lambertseter Sentrum, da.

Hvem vet.

Så sånn var kanskje det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg mener å huske, at jeg jobba, på Rimi Munkelia, på åpningsdagen, av Lillehammer-OL, i 1994.

For dem hadde plassert en liten TV, ved flaskebordet der, husker jeg.

Og jeg var jo vant til å se det Vikingskipet i Hamar, bli bygd, fra 'helgeperm-toget', da jeg var i militæret, i Elverum.

Så jeg syntes at det var veldig morsomt, med vinter-OL, i Norge, da.

Så en gang, så ble jeg kanskje stående litt for lenge, å glane på åpningssermonien, (eller noe), da.

Så da fikk jeg litt kjeft, av Leif Jørgensen, husker jeg.

(Eller han kom ihvertfall med en kommentar, da).

Så han, (Leif Jørgensen), han jobba nok på Rimi Munkelia, en del måneder lengre, enn Magne Winnem.

Og da jobba nok han som assisterende butikksjef, under den nye butikksjefen Kristian Kvehaugen, (vil jeg vel tippe på, ihvertfall).

(Hvis jeg ikke husker helt feil, da).

Og så, våren 1994, (eller noe sånt), så ble Jørgensen butikksjef, på Rimi Ljabru da.

Og dit tok med seg sin betrodde medarbeider, Terje Sjølie, (som seinere er mer kjent som nazist), da.

Mens Ihne Vagmo, (som seinere er mer kjent, for å ha vært med, på Robinson-ekspedisjonen vel), hu slutta vel på Rimi Munkelia, på rundt den samme tiden, som Magne Winnem slutta der, tror jeg.

Det begynte ei ny assistent der, som het Hilde, (husker jeg), og hu slutta etter noen måneder, for å begynne å jobbe på kontor, (husker jeg).

Og da husker jeg det, at distrikssjef Anne-Katrine Skodvin sa til henne det, at det var kjedelig å jobbe på kontor, så hu burde ikke slutte å jobbe i butikk.

(Noe sånt).

Men hu Hilde, hu hørte ikke på Skodvin da, (sånn som jeg skjønte det, ihvertfall), og begynte å jobbe på kontor likevel, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Før vi alle tre slutta å jobbe, på Rimi Munkelia.

Så var Ihne Vagmo, Magne Winnem og jeg, (og noen fler vel, som jeg ikke husker nøyaktig hvem var nå), med på Manpower-stafetten, i 1993, i Holmenkollen, (husker jeg).

Og den ble vel arrangert høsten 1993, (mener jeg å huske).

(Jeg søkte på nettet nå, og fant ut det, at Manpowerstafetten, i 1999, den ble arrangert, 21. august.

Så det var vel rundt september 1993 kanskje, at Magne Winnem begynte som ny butikksjef, på Rimi Karlsrud da, (hvis jeg skulle tippe).

Og så begynte Kristian Kvehaugen vel samtidig, som ny butikksjef, på Rimi Munkelia, da.

Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På Manpowerstafetten der, så fikk jeg meg forresten en ubehagelig opplevelse, når jeg skulle på do, (husker jeg).

Det var lang kø, til dame-doen der.

Og når jeg skulle gå på herre-doen, (ved siden av), så skreik ei dame, i køen til dame-doen, at jeg måtte gå på den samme doen som dem.

Jeg fikk ikke lov å bruke herre-doen da, mente hu.

Og ingen av de andre damene der, sa noe mot henne.

Så jeg skjønte jo det, at dette her var en bøling med mannevonde feminister.

Så da gikk jeg heller inn og fant en slag resepsjon, (eller noe), i et bygg, i Holmenkollen der, og fikk låne doen der da, av de som arrangerte løpet, (var det vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg hadde også problem med det, (husker jeg), at jeg måtte spytte hele tida, mens jeg løp.

En uvane jeg fikk, mens jeg var i militæret.

(Av en eller annen grunn).

Og som jeg husker at noen damer, som var med i løpet, kommenterte da.

Men jeg mener at jeg klarte å løpe de fem kilometerne på rundt 25 minutter, (eller noe), enda det vel var en ganske tung løype, med en del bakker.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg husker at Ihne Vagmo, Magne Winnem og jeg, vi gikk ned, fra Holmenkollen igjen, da.

(Istedet for å stå i kø, til T-banen, oppe i Holmenkollen, eller noe, da).

Og vi gikk forbi en Matkroken-butikk, (eller noe sånt), tror jeg.

Vi gikk ihvertfall og kikka litt og prata litt der, på vei ned fra Holmenkollen da, husker jeg.

Så vi var nesten på noe slags 'Holmenkollen-safari', (eller noe), kan man kanskje si.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg jobba, i Rimi.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Jeg lurer forresten på om det var Ihne Vagmo, som klagde så fælt, på Magne Winnem, en gang.

For de hadde vært på en slags begivenhet, for ledere, i Rimi, da.

Også var det sånn, at alle butikkene, de skulle ta med seg noe fint, som de skulle lodde ut da, (eller noe).

Også hadde Magne Winnem bare tatt med seg en Solo-parasoll, sa Vagmo, (mens hu nesten skreik, da).

En Solo-parasoll, som Magne Winnem nok hadde fått gratis, av en selger, (fra Ringnes da antagelig), som kanskje hadde brukt den parasollen, i en kampanje, på Rimi Karlsrud da, (eller noe).

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Ihne Vagmo, hu hadde også et annet sånt utbrudd, mens jeg jobba, på Rimi Munkelia der.

Og da stod hu ikke så langt unna melkedisken der vel.

Også babla hu noe om at hu ikke hadde lyst til å råtne på Rimi Munkelia, og jobbe hele livet der, osv., da.

(Noe sånt).

Mens hu hadde tårer i øya vel, omtrent.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Og etter at jeg ble butikksjef selv, på Rimi Nylænde, i 1998.

Så kom også Ihne Vagmo inn der en gang, for å handle, mens hu jobba i Stabburet, (som seinere skifta navn til Spis), vel.

Og da, så tenkte jeg, at jeg skulle si hei, og slå av en prat da, med min tidligere leder, på Rimi Munkelia.

Men da fikk Ihne Vagmo et utbrudd igjen.

Og fortalte det, at hu var så lei av det, at hu ikke kunne gå inn i en butikk, uten å møte noen folk, som hu måtte prate med der, da.

Så hu ville ikke prate med meg da, skjønte jeg.

Så jeg lot henne bare gå, da.

Selv om jeg nesten fikk sjokk, (eller ihvertfall rimelig bakoversveis), av den oppførselen, til hu Ihne Vagmo da, (må jeg vel si).

Men jeg så henne ikke noe mer, etter det her.

Og det var sånn, at om kveldene, på slutten av 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet, så satt jeg mye foran PC-en og chattet og quizzet på irc, mm.

Så det var ikke sånn at jeg så på Robinson-ekspedisjonen, på TV, der hvor hu Ihne Vagmo var med.

Men jeg leste jo VG og Dagbladet da, på vei til og fra jobb, osv.

Eller, jeg leste ihvertfall flere nettaviser, hver dag, da.

Så jeg fikk jo med meg det, at hu Ihne Vagmo var med, på den her Robinson-ekspedisjonen, da.

Men detaljene, om hva som hendte, i hvert TV-program, osv.

Det fikk jeg ikke med meg.

For det var ikke sånn at jeg satt klistra til skjermen, bare fordi at hu Ihne Vagmo, var med, på et sånt reality-program.

Nei, så godt kjente jeg ikke hu Ihne Vagmo, at jeg syntes, at det var så morsomt.

Så da dreiv jeg heller og chatta med kjente osv., på irc, istedet for å se på hu litt uhøflige dama der, på TV3, (eller hvilken kanal, som dette TV-programmet var på igjen, da), må jeg innrømme.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

onsdag 9. mai 2012

Min Bok 3 - Kapittel 16: Nyttårsaften 1992

Nyttårsaften 1992, så husker jeg det, at jeg var i Avstikkeren, på Bergkrystallen, (ved Lambertseter), på fest da.

Det var vel hos Magne Winnem, tror jeg.

Ihvertfall så var han og hans seinere kone Elin der.

Men det kan også ha vært hos Morten Jenker, siden han var både naboen til Winnem og hans kollega i Rimi da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Winnems storvokste kamerater, fra Røyken vel, var også der.

(Jeg lurer på om en av dem het Kalle?).

Det ble drama, da en av de plutselig kjørte avgårde derfra, i fylla, av en eller annen grunn.

Mens blant annet Elin vel, stod utafor og skreik, at han ikke skulle gjøre det da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hele festen endte opp, på utestedet Scotchman, i Karl Johan.

(Et sted som egentlig Winnem og meg pleide å se på som å være ganske harry vel).

Jeg var ikke helt på topp, husker jeg.

Like før tolvslaget, så stod jeg utafor der vel, (for å se etter raketter sikkert), og da spurte en gubbe, (som gikk oppover gågate-delen, av Karl Johan), om jeg skulle kjøpe hasj, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det som Andre Willassen sa, et par år før det her, da han selv var i militæret, og han, Magne Winnem og jeg, dro på en dansketur, med Petter Wessel, (eller om det var Magne Winnem, som sa det her).

(Da vi satt på toget, på Vestfoldbanen).

Om at man ble så kåt, av å være i militæret.

Det viste seg å stemme ganske bra da, (må jeg vel si).

Så jeg var fornøyd, når jeg fant meg ei helt flatbrysta dame, (som vel antagelig må ha vært anorektisk), inne på Scotchman der da, (husker jeg).

For jeg var ikke så kresen da, (husker jeg), siden jeg var i militæret og sånn da.

Og selskapet vårt, det bestod vel bare av masse karer, og Elin fra Skarnes vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Venninna til hu flatbrysta, hu hadde vel vanlige pupper og sånn vel, (mener jeg å huske).

Men hu klarte jeg ikke å få så bra kontakt med.

Kanskje jeg reagerte for sterkt, på puppene hennes, (eller noe).

(Det er mulig).

Eller om det var det, at jeg traff hu flatbrysta først.

Vi endte opp i en taxikø ihvertfall, ovenfor Hotel Royal Christiania der, (hvis det hotellet var bygget, på den her tiden).

Det var meg og de to damene da, (som var fra Alnabru vel).

Hu med puppene, hu klagde på at hu hadde vondt i ryggen, husker jeg.

Jeg fortalte om noen sånne strekkøvelser, som vi pleide å ta, i militæret, eller noe vel.

Og da hu begynte da å klage om, at det var noe lignende av 'trim for eldre', (et TV-program), eller noe.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En drita full kar, gikk forbi oss der.

Og hu med puppene, hu sa det, at sånne karer, det likte hu.

(Sånne 'her jeg jeg liksom'-karer, sa hu, at hu likte, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En veldig storvokst kamerat, av Magne Winnem, han begynte å egle seg innpå oss tre, i drosjekøen der da.

Han fortalte meg det, at han ikke hadde noe sted å være, for natten da.

Så jeg måtte nesten si det, at han kunne bli med meg, hjem til Ungbo da, (husker jeg).

(Hva annet kunne jeg si liksom.

Jeg var full også, forresten, (for man skulle jo egentlig si fra, på forhånd, hvis man skulle ha overnattingsgjester, på Ungbo).

Men hva skulle jeg gjøre liksom da.

Hm.

For han kameraten til Winnem, han var vel fra Røyken og, tror jeg.

Så det var vel ikke så lett for han, å komme seg noe sted.

Men men).

Så vi ble fire folk i taxien da.

De damene, de ville ikke være med, til Ungbo, (hvor jeg bodde), på Ellingsrudåsen.

Så de gikk av nede ved Alnabru, (eller om det var Alfaset), et sted, vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og han kameraten til Winnem, han sa jeg at kunne ligge, på sofaen, i stua der, på Ungbo.

(Det hvor hu døve venninna, (og typen hennes), til Inger Lise, hadde liggi, et år eller noe, før det her, vel).

Og jeg tror at han storbygde karen, såvidt kom i prat, med Inger Lise, (var det vel), første nyttårsdag, på Ungbo da.

(Hvis jeg skjønte det riktig da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter militæret, så begynte jeg jo å jobbe i Rimi.

Og en gang, så ble jeg invitert, på fest, hos Morten Jenker, i Avstikkeren.

(Av Magne Winnem da).

Jeg jobba hele lørdagen, på Rimi Nylænde, (på Ellingsrudåsen), og så dro hjem, og dusja, og tok på meg 'sivile' klær da.

Før jeg dro tilbake til Lambertseter/Bergkrystallen da.

Og da, så stod jeg og ringte på lenge, på dørklokka, til Morten Jenker da.

Men ingen åpna.

Jeg gikk rundt blokka.

Og jeg hadde jo nettopp vært i Geværkompaniet, og var i veldig bra form da.

Så jeg fant ut det, at jeg kunne klatre, fra en terrasse, og opp til den neste, på utsiden av bygget der da.

(Uten at dette var noe særlig farlig, sånn som jeg skjønte det).

For jeg skjønte jo hvilken leilighet, som festen var i.

Siden det kom prat og musikk ut, fra den terrassen da.

(Jeg syntes at det ble litt dumt å bare stå utafor der liksom.

Jeg var jo invitert, og de visste jo cirka når jeg ville dukke opp der, liksom).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jenker og kameratene til Winnem, de likte ikke det, at jeg hadde klatra opp der, (siden dem dem ikke hadde åpna døra, da jeg ringte på).

Så de begynte å spørre meg om masse rare ting da.

Som om jeg var for eller imot EU.

Og hvorfor.

Jeg svarte at jeg var for, fordi at matprisene ville bli lavere, blant annet.

Og da nesten skreik han som spurte, og sa 'matprisene?', (eller noe).

(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og han storvokste karen, som hadde ligget over, hos meg, på Ungbo, nyttårsaften, i 1992.

Han spurte meg det, om hvorfor de to damene, fra Scotchman, den kvelden, ikke endte opp på Ungbo der, (hvor vi havna da).

Jeg svarte, (jeg trodde at han måtte ha vært full, og glemt det her), at det var fordi at dem gikk av drosjen, på Alfaset, (eller om det var Alnabru).

'Men hvorfor det?', spurte han storvokste karen, (et par ganger vel), med høy, (og nesten aggressiv stemme), og på en vel bebreidende måte vel.

Men jeg forstod ikke helt hvor han ville hen.

Så jeg svarte ikke noe da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også mye mer som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

mandag 8. august 2011

Jeg sendte en e-post til Finstad Frukt, i Sande




Gmail - Fruktopplegger Rimi Karlsrud rundt 1994










Gmail


Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>




Fruktopplegger Rimi Karlsrud rundt 1994











Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>



Mon, Aug 8, 2011 at 8:57 PM




To:
hans@finstad.no






Hei,

jeg er fra Berger, like ved Sande, hvor dere holder til, og har jobba som butikksjef i Oslo.

Jeg jobba litt som ekstrahjelp, på Rimi Karlsrud, i Oslo, rundt 1994, før jeg ble leder i Rimi, så jobba jeg i tre Rimi-butikker, (som alle nå er solgt til andre kjeder), rundt Lambertseter.


Dere hadde en lyslugga kar, som jobba på Rimi Karlsrud, med å legge opp frukta.

En litt kraftig plugg, var han vel også vel.

Han og jeg og noen andre, var på Unge Høyre-møte, hos butikksjefen der, Magne Winnem fra Røyken, som jeg kjente fra Gjeders VGS., siste året, russeåret, for Kristin Sola, fra Sande, fant sånt skjema for meg, for å søke på samarbeidsordningen, mellom Buskerud og Vestfold, så kom jeg inn på datalinje, som jeg ville gå på, i Drammen, for de hadde bare markedsføring og regnskap, i Sande.


Jeg er nå forfulgt av noe 'mafian', har jeg overhørt, i Oslo, i 2003 og 2004, og ble forsøkt myrdet, i Kvelde, i 2005.

Jeg får ikke mine rettigheter fra politiet, som ikke vil forklare meg hvem den her 'mafian' er engang.


Jeg prøver å få kursbevis og attester fra Høyre, men de vil ikke sende.

Jeg prøver derfor å finne ut hvem jeg var på kurs med igjen, hjemme hos Magne Winnem.

Hva het han fruktoppleggeren deres, fra Rimi Karlsrud igjen, husker dere det?


På forhånd takk for eventuelt svar!

Mvh.

Erik Ribsskog









PS.

Det var vel høsten 1993 kanskje, at Rimi Karlsrud, la om fra Rimi Grunnsortement, til Rimi Mellomsortement, mener jeg å huske.

Og da var jeg med å jobbe da, og bygde om hyller, osv.

Og måtte vaske gulvet osv., husker jeg, ettersom hyllene ble flytta vel.

Men men.

Og da var Magne Winnem butikksjef da.

Og han fruktkaren var der, siden de bygde om.

Og også distriktsjef Anne Katrine Skodvin var der, husker jeg.

Og han fruktkaren klagde på Winnem og Skodvin, siden jeg måtte stå på knea og skrubbe gulvet på Rimi Karlsrud.

Han mente at vi burde bruke en sånn svaber, eller skurekost, eller noe da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

Jeg sendte en e-post til Ine-Marie Eriksen i Høyre




Gmail - Unge Høyre-møte hjemme hos Magne Winnem, på Bergkrystallen, rundt 1994 vel










Gmail


Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>




Unge Høyre-møte hjemme hos Magne Winnem, på Bergkrystallen, rundt 1994 vel











Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>



Mon, Aug 8, 2011 at 8:38 PM




To:
ine-marie.eriksen-soreide@stortinget.no






Hei,

bare lurte på om det var du som holdt foredrag om fortetning, hjemme hos Magne Winnem på Bergkrystallen, rundt 1994.

Har problemer med å få tak i kursbevis og attest for rådgivingsarbeid, for valgkampprogrammet til Unge Høyre, i 1991, så prøver å finne ut mer om dette var i regi av Unge Høyre eller Winnem.


Jeg så nå at du vel bodde i Troms, på denne tiden.

Er det ei i Unge Høyre som ligner litt på deg, og er ekspert på fortetning og som kanskje er 2-4 år eldre enn deg, eller noe?

Bare prøver å finne ut hvem jeg har vært på møte sammen med, og advare mot Winnem som har tøffe kamerater, (Morten Jenker og gutta, som jeg lurer på om er noe Yakuza, eller noe, ihvertfall taoister. Men men).


Mvh.

Erik Ribsskog







mandag 16. februar 2009

Magne Winnem, innrøm det, jeg tror du er noe Illuminati! (In Norwegian)



http://filter.start.no/film/3343

Dagbladet, eller Filter (hva nå det er), de skriver idag om at Simpsons får ny åpningssekvens, etter at de nå blir laget i HD.

Da jeg leste det, så la jeg merke til at Simpsons-familien, er blonde.

Og da kom jeg på, at rundt 1994 kanskje, da jeg jobba på Rimi Nylænde, så ble jeg invitert til Magne og Elin Winnem, av Magne da, for å se på TV.

Og til og med på 90-tallet, så var det litt rart, at man ble invitert et sted bare for å se på TV.

Men men.

Så viste det seg, at det var the Simpsons, som var på menyen for besøket.

For Magne syntes den serien var så bra da.

Så det var anledningen av invitasjonen til Magne og Elin på Bergkrystallen.

Avstikkeren het det der.

Og de hadde han fra Rimi, Morten Jenker, som nabo.

Men men.

Det er muligens den gangen, som de lot meg se i et fotoalbum, og viste meg bilde av hun Sophie, (med lyst hår, jeg lurer på om det var litt krøllete hår og, noe sånt), som pleide å jobbe på Rimi Karlsrud i 1993 og 94, ihvertfall.

Hun var fra Haugerud, tror jeg det var, og hadde et fransk-klingende etternavn, eller noe sånt, jeg tror hun var halvt fransk eller noe(?)

Noe sånt.

Men men.

Og da 'scannet' Magne og Elin trynet mitt, mens jeg så på bilde av hun Sophie da.

For de ville pønske seg fram til hva jeg tenkte om henne da.

Om jeg var interessert i henne fremdeles, eller forelska da.

Så Magne spurte meg ikke om dette.

Neida, han skulle pønske det ut.

Ved å gi meg et fotoalbum.

Her er bildene fra bryllupet vårt, hvor du var forlover.

Noe sånt sa han.

Så var det plutselig et bilde av Sophie fra Rimi Karlsrud, som Magne hadde vært, eller fremdeles var, sjef for, der.

Det var rimelig merkelig.

Men men.

Og så denne scanningen av tryne da, for å finne ut om jeg hadde noen følelser for den jenta da.

Så Magne Winnem, bare innrøm det, du er nok noe 'mafian'/Illuminati.

(Tror jeg ihvertfall).

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Man kan se hva som skjer i det bildet fra the Simpsons på Dagbladet.no.

Det er en krig mot de blonde.

Frisøren tuller med Bart, han har rar piggsveis.

Mora tuller med Bart, han leker med farlig skateboard.

Muslimene får masse unger for å ta over nye land. (Der hvor de blonde tidligere var dominerende).

Jøden, (eller hva han er), i butikken, ser stygt på han.

Og de brunhåra folka de er likegyldige/uvitende.

Noe sånt.

Mora farger vel håret og, så da respekterer hun ikke sine forfedre osv., vil jeg si.

Så hvorfor stoppet den populære serien Futurama, av Matt Groning, Simpsons-seriens skaper?

Var det for mange ting som ble lekket der tro?

Hvem vet.

Bloggarkiv

Populære innlegg

Om meg

Bildet mitt
Overhørte på Rimi Bjørndal, (jeg jobbet som butikksjef/leder i ti år, i mange forskjellige butikker), i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian', mm. Har etter dette ikke fått rettighetene mine, i mange saker. Blogger derfor om problemer med å få rettigheter, mm. Mine memoarer, (Min Bok 1-10), kan også finnes på johncons-blogg, (se: 'Etiketter'). Jeg blogger også om slektsforskning, (etter at min danskfødte mormor, som var etter adelige/kongelige, døde i 2009). Har også vært såvidt innom Høyre/Unge Høyre, i sin tid. Har også studert informasjonsbehandling/IT/Computing, (på NHI, HiO IU og University of Sunderland). Har også bakgrunn fra handel og kontor, (grunnkurs, økonomi med markedsføring og data). Er/var også i Heimevernet, (etter at jeg ble overført dit, etter førstegangstjeneste i infanteriet, (og en rep-øvelse i mob-hæren), i forbindelse med omorganiseringer, i Forsvaret, etter den kalde krigen). Blir også utsatt for mye nettmobbing, mm. johncons-blogg, (og mine memoarer og nettbutikk), er kjent fra TV-programmet Tweet4Tweet, i 2012, (selv om jeg måtte klage, for programmet var veldig useriøst/nedlatende, mm.).

Totalt antall sidevisninger

Etiketter