Ingeborg Ribsskog - Baron Adeler Malteserordenen E-post til slottet om Mette-Marit videoen Er noe galt i Martine-saken? Problemer med Grandiosa? johncons-MUSIKK johncons-REISE johncons-FOTBALL

torsdag 21. februar 2019

Lever i eksil i England

I TV-programmet Tweet4Tweet, i 2012.

Så sa Thomas Seltzer om meg, at jeg: 'Lever i eksil i England'.

Og 'eksil i England'.

Den er kjent, fra nyhetene.

For eksempel: 'Den kinesiske opposisjonelle Ching Chang Chong som lever i eksil i England'.

(Litt i den gata der.

Må man vel si).

Men flyktninger fra Norge, det er vel helt ukjent.

(Kanskje med unntak av min morfars fetter Arne Dørumsgaard, (som min mormor såvidt nevnte, (hun pratet først om sine danske forfedre), våren 1985, i en slags 'slekts-prate-seanse', noen måneder etter at min morfar Johannes døde), som var komponist/platesamler.

Som levde i eksil i Italia, (har jeg seinere funnet ut, (mens jeg bodde i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool)).

Av litt for meg uklare grunner.

Må jeg si).

Så da skulle vel fem millioner nordmenn, ha spurt seg: 'Er vi som Kina nå?'.

Dette spurte vel ikke Thomas Seltzer seg.

Så han skiller ikke Norge og Kina, (så mye), kan det virke som.

(Noe sånt).

Men det var kanskje derfor, at Jenny Skavlan klikka, og sa masse dritt om meg.

På en slags fordomsfull måte.

(Må man vel si).

Så Seltzer er litt 'degenerert' muligens.

Og Jenny Skavlan er fordomsfull.

Og derfor gikk det 'rett vest', i NRK sin omtale av meg, (må man vel si).

(Noe sånt).

For når Jenny Skavlan kommer med sine frekkheter, (om meg).

Så jatter bare Seltzer med.

(På en slags 'fjompe-aktig' måte.

Må man vel si).

Istedet for å prøve å liksom få henne, til å overvinne, sin fordomsfullhet mot meg, (som norsk flyktning), som kanskje er som et slags instinkt for henne, som norsk, (og litt umoden), patriot/nasjonalist/'nazist'.

(Siden at det med flyktninger fra Norge.

Ikke passer sammen, med et nasjonalromantisk 'glansbilde-image', for Norge.

For å si det sånn).

Jeg bodde i England, i mange år.

Så jeg fulgte ikke så godt med, på Seltzer, (som egentlig er rockestjerne, for et band som jeg ikke var noe spesielt fan av, (folk har delt smak, som man sier)), sin TV-karriere.

(Jeg bodde jo i England fra 2004 til 2014.

Og der hadde de ikke så mange norske TV-kanaler.

For å si det sånn.

Selv om jeg fikk fulgt med litt med på norske TV-kanaler, (som TV Norge vel), de første årene jeg bodde i Leather Lane.

For det var et 'independent' nettsted, (TvNoo vel), som viste norske og utenlandske TV-kanaler.

Men jeg så ikke _så_ mye på norsk TV/TV Norge.

For jeg hadde også to 'vanlige' TV-er, (i Leather Lane), en i stua og en på soverommet, (den siste hadde jeg kjøpt da jeg bodde i Mandeville Street, (hvor jeg bodde fra høsten 2005 til sommeren 2006)).

Så jeg så på masse engelske/amerikanske TV-programmer om oppussing, huskjøp, antikviteter, matlaging, 'Deal or No Deal', 'The Weakest Link', 'Eggheads', 'Countdown', 'Match of the Day', 'Green Wing', 'My Name is Earl', talent-konkurranser, nyheter, talk-show, sport (de pleier å vise fra Bislett games, cricket/ashes, grand national, fotball-VM/EM, FA-cupen, Wimbledon, OL, etc.), melodi grand prix (da Alexander Rybak vant, for eksempel), 22. juli-angrepet, History Channel, Sky Sport News, Marksommer, dokumentar-program, 'Doctor Who', 'Dragons' Den', 'the Apprentice', osv., osv.

(En gang jeg 'døgna', så så jeg også tilfeldigvis litt på Teletubbies, en morgen, (innimellom at jeg blogga/surfa).

Husker jeg).

Oftest hadde jeg vel på en musikkvideo-kanal, (som man måtte ha Freeview-dekoder for å se), som var cirka sånn som MTV pleide å være på 80-tallet.

For å si det sånn).

Men det var kanskje en litt uvant setting for Seltzer, å være med, i Tweet4Tweet.

Og derfor så var han kanskje ikke så samlet.

(Seltzer var kanskje litt dårlig forberedt/stresset/ukonsentrert/distre.

Noe sånt.

Eller om han var betatt av Jenny Skavlan sin unge/slanke fremtoning.

Hm).

Når han snakket om meg, min blogg, mine memoarer og min nettbutikk.

Og derfor jattet han bare med, når Jenny Skavlan kom med sine spydigheter om meg, da.

(For å si det sånn).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Her er mer om dette:



PS 2.

Det var også sånn, at jeg ble angrepet, av tyrkiske hackere, i 2010.

Da jeg hadde brukte en open source-nettbutikk, (som var gratis), som het osCommerce.

Og derfor så bestemte jeg meg for, å bare slenge opp, en HTML-nettbutikk selv.

(Og dette var også bare en deltidsjobb for meg.

For jeg var jo egentlig jobbsøker.

Og jeg hadde jo blogg og nettsted, osv.

For å si det sånn).

Og det med PayPal, har jeg nokså nylig sett om, i en TV-serie, (fra Texas vel), om noen 'dragons', (som britene sier), eller investorer.

Og da råder en 'dragon', ei dame, til å ikke ha PayPal, på et nettsted.

Men for å få med banker, på et nettsted.

Så er det vel kanskje en fordel, å ha bra økonomi.

Noe flyktinger, (som meg), ofte ikke har.

For man må bruke pengene sine på å rømme, osv.

(For å si det sånn).

Men er PayPal noe lugubert.

Isåfall, hvorfor ikke ha et TV-program om dette.

Og det er også sånn, at jeg har hatt faget E-Commerce, ved Universty of Sunderland, (forelest av en Dr. Erwin, en amerikansk foreleser).

Og jeg dro tidlig fra Sunderland, (på grunn av mobbing fra Lånekassa), men jeg fikk med meg noen forelesninger.

Og blant annet så fikk jeg med meg en forelesning, som blant annet var om, at Linux sin kjerne, var mye mindre, (og derfor lettere å forsvare, mot virus/trojaner osv.), enn Windows sin kjerne.

Og denne tankegangen brukte jeg, da jeg lagde min egen nettbutikk.

(Etter hackingen).

For hvis betalingsløsningen er 'out-sourcet' til PayPal.

Så blir resten av nettbutikken, (som da er laget i HTML eller HTML/CSS), lettere å forsvare.

For HTML/CSS har vel ingen bakdører?

Da må man vel inn hos nett-hotellet, (og hacke kontoen, (ved å for eksempel bruke et dataprogram, som prøver å gjette passordet), eller kapre kontoen gjennom identitetstyveri), isåfall.

Så hvorfor ikke lage et TV-program om at min nettbutikk ble hacket/kapret, (gjennom en bakdør i osCommerce), og også seinere kapret, (ved at noen brukte identitetstyveri mot meg, (må man vel anta var metoden), hos One).

Neida, dette fortier man.

Så TV-seerne får ikke bakgrunnen for dette.

(Dette var under finanskrisen, (at jeg startet nettbutikk).

Og jeg klarte meg greit på britisk arbeidsledighetstrygd/'benefits'.

Men det er noe med det, at det kan tynge en, å tenke på seg selv, som arbeidsledig.

(Kanskje spesielt etter at man har jobbet som butikksjef, osv.

Altså hatt en litt status-jobb, da.

Eller hva man skal si).

Og da jeg da leste på nettet, at nordmenn savnet isbre-mint.

Så tenkte jeg, at jeg kunne jo prøve å sette opp en nettbutikk, (eller starte en virksomhet).

Siden at jeg tilfeldigvis viste om en butikkkjede, (Home Bargains), som solgte britiske isbre mint, (Glacier Mints), billig, noen få hundre meter fra der jeg bodde.

For å si det sånn.

Så jeg så for meg, at jeg ganske enkelt, kunne selge isbre-mint/Glacier Mints, til Norge, da.

For å si det sånn).

Så når min nettbutikk hadde vært hacket.

(Det ga ikke noen mening for meg, selv om jeg har jobbet sammen med tyrkiske/kurdiske folk, på Rimi Bjørndal.

Hvis ikke det var noe med Adeler.

Min danskfødte mormor Ingeborg sin tante baronesse Magna 'Meme' Adeler f. Nyholm, var gift med den siste etterkommer, (i Norden/Europa), etter Cort Adeler.

Og Cort Adeler drepte en tyrkisk pacha/admiral, (ved å hogge av han hodet), i sin tid.

Mens han kriget for Venezia.

Var det vel).

Så var det smart, å bare bruke PayPal, tenkte jeg.

(Siden at det hadde vært mye problemer, med hacking.

Og hvis man bruker PayPal, så minimerer man risikoen for hacking/kapring, (for PayPal er et etablert firma, som har sine egne folk, som driver med forsvar, mot hackere osv., for å si det sånn).

Så derfor er kan kanskje PayPal være løsningen, for nettbutikker, (i startfasen), som blir mye angrepet, av hackere, osv.

Kan man vel muligens si).

Og derfor har jeg ikke drevet mye 'research', angående hvordan man får til å ha en innebygget betalingsløsning, (gjennom noen banker), må jeg innrømme.

For det var et 'ad hoc-prosjekt', å lage min egen nettbutikk-løsning.

Som en direkte respons, på de nevnte kapringene, (av min osCommerce-nettbutikk), da.

(For å si det sånn).

Og i Rimi, (hvor jeg har jobba som butikksjef).

Så var mantraet, at butikken skulle være åpen, mest mulig.

Selv etter et ran, (husker jeg at distriktsjef Graarud sa).

Så jeg hadde vel noe av den samme tankegangen, (etter kapringen gjennom osCommerce sine bakdører, noe som gjorde at jeg mista litt tilliten til osCommece/open source).

Og derfor 'smelte jeg opp', den nevnte HTML-versjonen, ganske radig, da.

(Istedet for å bruke lang tid.

På å forske, osv.

Før jeg lanserte den nye nettbutikk-versjonen.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Det var visst min 'spin off-nettbutikk' Spesialbestillinger.net, som ble angrepet, av tyrkiske hackere, (men den nettbutikken var også en osCommerce-nettbutikk, (som Godtebutikken.net), og det var sånn jeg forstod, at den løsningen, var sårbar, for 'bakdør-angrep', for å si det sånn):


https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1595664485725&set=pb.1059338080.-2207520000.1550805318.&type=3&theater

PS 4.

Mer om at min morfars fetter Arne Dørumgsgaard levde i eksil, (eller et 'selvpålagt eksil', som det står på Wikipedia):


https://no.wikipedia.org/wiki/Arne_Dørumsgaard

PS 5.

Grunnen til at Jenny Skavlan prata dritt om meg, på Tweet4Tweet.

Det kan være, at det ikke var, fordi at hu liksom var patriot/nasjonalist/'nazist'.

(Og ble negativ til meg, fordi at jeg var norsk flyktning, og derfor ikke passet, med en 'glansbilde-versjon', av Norge).

Men hvis hu er kommunist.

Så kan det være, at hu mener, at alle butikker burde være statseiet, (eller forbruker-eiet).

Og at hu derfor er negativ, til private, som eier butikker/nettbutikker.

(For å si det sånn).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Når det gjelder de utallige gangene, (må man vel si at det er), som jeg har blitt arrestert, i England.

Så kan det muligens være noe, med den kaprede/hackede nettbutikken min, i PS 3.

For jeg la et skjermbilde, fra den kapringen, på min Facebook-vegg/konto.

(For å dokumentere om dette angrepet.

For å si det sånn).

Og det er mulig, at britiske 'makt-personer', driver og 'snuser', på min Facebook-konto.

Og så har de sett det skjermbildet, fra den tyrkiske hackingen/kapringen av min 'spin off-nettbutikk'.

Og så har de trodd, at det var mitt verk, (eller noe lignende).

Men det var sånn, at kaprerne, la ut sin egen kode, på mitt domene/shell.

Og så kunne man da se noen tyrkisk flagg, (og noe tekst), i en periode.

(Som man kan se PS 3).

Til jeg fikk slettet dette.

(Og denne 'spin off-nettbutikken', la jeg etterhvert ned, (en tid etter kapringen, i PS 3).

For den nettbutikken var ikke like populær som Godtebutikken.net/Posegodt.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mer fra Facebook


PS.

Her er mer om dette:


PS 2.

Enda mer om dette:

Mer om min mor Karen, (som døde i 1999)



PS.

Her er mer om dette:


PS 2.

Grunnen til at min mor var deprimert.

Det var nok antagelig fordi, at hu mista foreldreretten, til sine tre barn, (min lillesøster Pia, min yngre halvbror Axel og meg).

Jeg flytta tilbake til min far, (og Svelvik), høsten 1979.

Og det syntes nok min mor, at bare var artig.

(Det var vel hennes forslag også.

Må man vel si.

Jeg har skrevet mer om dette i Min Bok).

For min mor hadde jo Pia og også en annen sønn, (som hu hadde fått med min stefar Arne Thomassen), nemlig Axel, (som ble født som en slags attpåklatt, året før jeg flytta tilbake til min far/Bergeråsen/Roksvold/Svelvik).

Men så rømte Pia til Haldis og faren min, (og Christell, Jan og Viggo), våren 1982, (var det vel).

Og så var det en rettssak i Larvik tingrett, våren/sommeren 1982.

Og min far fikk foreldreretten for Pia.

(For Pia sa at hu ville bo hos min far.

Eller, min far kommanderte meg, (av en eller annen grunn), til å stå på gangen, utafor rettsalen.

Så jeg vet ikke nøyaktig hva som ble sagt.

For å si det sånn).

Men før rettsaken, så gikk Pia, Christell og jeg rundt i Larvik sentrum.

Og på kafeteriaen i Domus-bygget, så så jeg tilfeldigvis min mor.

(For jeg gikk en del rundt for meg selv etterhvert, den dagen.

Jeg hadde jo bodd i Larvik sentrum, fra våren 1978 til høsten 1979.

Så jeg var godt kjent der.

For å si det sånn).

Og jeg sa til min mor, (jeg gikk bort til henne på impuls, må jeg si), at min søster Pia ville bo hos min far.

(For jeg ville vel forberede min mor litt på dette.

Noe sånt.

Siden jeg vel tenkte, at det kom til å bli tøft for min mor.

Uten Pia og Axel, (og meg).

For å si det sånn).

Og jeg sa til min mor, at vi skulle besøke henne, selv om min far fikk foreldreretten, (for Pia).

(Min far tvang meg til å bo alene fra jeg var ni år, (våren 1980).

Så jeg var nok litt preget av dette, våren 1982.

Og jeg hadde først trodd, at Pia, (etter at hu rømte fra Tagtvedt til Bergeråsen), skulle bo oppe hos meg, i Leirfaret.

Men det ville hu visst ikke.

Det ble til at hu ble boende nede hos Haldis og min far og de.

Noe som vel ikke var så rart, siden at hu bare var 10-11 år gammel, (hu er født i desember 1971).

(Så hu ønsket nok, å bo, i samme hus, som noen voksne.

For å si det sånn.

For hu syntes antagelig at det virka tryggere, (hvis jeg skulle tippe).

Hvis ikke det var sånn, at Pia syntes, at det virka morsommere, å bo, nede hos Haldis, (sammen med sin stesøster Christell, som var på cirka samme alder).

Hva vet jeg).

Men for meg så ble det jo som å få et nytt slag i trynet, liksom.

Siden at jeg da hadde øynet et håp, (da Pia flytta til Bergeråsen), om å slippe å leve/bo, i ensomhet lenger, om kveldene og i helger/ferier, osv.

For å jeg var jo borte hos min farmor Ågot, etter skoletid, på hverdagene.

Men om kveldene/nettene.

Og i helger/ferier.

Så var jeg jo aleine, i min fars leilighet, på Bergeråsen.

Noe som var litt tøft, som 9-10-11-12-åring.

(For å si det sånn).

Og dette tæret litt på meg, (må jeg si).

Jeg vet ikke om min far og de var veldig overfladiske, og ikke tenkte på, at det kunne være som noe 'vonbråten-greier', å bo aleine, som barn.

Og det var også det, at ingen forklarte meg, hvorfor jeg ikke fikk lov til å bo, sammen med min far og dem, (nede hos Haldis).

Men det var kanskje sånn, at de mye var danske, liksom.

(Min fars samboer Haldis, (som eide huset de bodde i, i Havnehagen), hadde vært gift med en danske, (Søren Snoghøj), noen år tidligere.

Og de fikk to sønner, (som da ble halvt danske), nemlig Jan og Viggo).

Og så syntes de kanskje, at jeg var for norsk, da.

(Eller noe i den duren).

Det kan kanskje ha vært sånn, (min fars stesønn Viggo er født i Vædbek), at min mors onkel Anker og filletante Unse, (som også har bodd i Vædbek), styrte dette.

(Hva vet jeg).

Og jeg ringte min mor, (fra min farmor Ågot), noen dager etter rettsaken, (hvor min mor tapte foreldreretten for Pia).

Og så dro Pia og jeg, og besøkte min mor, (på Tagtvedt), et par uker etter rettsaken, (i Larvik tingrett), var det vel.

(Noe sånt).

Og min mor tapte også foreldreretten for min yngre halvbror Axel, (til Arne Thomassen, som da bodde sammen med Mette Holter i Oslo/Parkveien), på et eller annet tidspunkt, (på rundt den samme tida).

(Muligens i den samme rettsaken).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 3.

Det som skjedde på Berger/Roksvold/Svelvik, i forbindelse med, at min mor var meld savnet.

Det var at min farfar Øivind, (var det vel), fant en annonse om dette, i Aftenposten.

(Vi abonnerte ikke på Arbeiderbladet.

For å si det sånn.

Vi abonnerte på Svelviks Tidende/Svelvik-Nytt/Svelviksposten, DT/BB og Aftenposten.

Sånn som jeg husker det.

Borte på Roksvold/Sand).

Og min farfar sa vel, at det var min morfar Johannes, som hadde etterlyst min mor.

(Noe sånt).

Og så la jeg avisa, på et spesielt sted, i avis-kurven, (til min fars foreldre), da.

(Siden at det stod om min mor.

I den nevnte avisa).

Jeg gikk i sjuende klasse, skoleåret 1983/84.

Og jeg var kjent i Larvik.

Og i Svelvik.

Og litt kjent i Drammen.

Men København var jeg ikke kjent i.

(Vi var på ferie der, (vi hadde et telt, på en campingplass), med Arne Thomassen, sommeren 1978, var det vel muligens.

Og da var vi på Tivoli, Zoo og Kongens Have vel, (mener jeg å huske).

Men jeg bare fulgte bare etter min mor og Arne Thomassen, den sommerferie-uken, (var det vel), i København.

Sånn som jeg husker det).

Og i Oslo var jeg heller ikke særlig kjent.

Det var en episode, med en 500-lapp, på cirka den samme tida.

(I Larvik).

Jeg husker ikke om dette var før eller etter at min mor ble etterlyst.

Men det var muligens før.

Jeg fikk en 500-lapp av min far, før jeg skulle på helgebesøk til min mor, på Hestehavna/Tagtvedt, (i Larvik).

(Dette var en påske).

Og jeg pleide å få lommepenger av min far, når jeg skulle besøke min mor.

(Jeg gikk da rundt i 'alle' butikkene i Larvik sentrum.

Og kjøpte godteri og morosaker.

For å si det sånn).

Men denne påsken, (var det vel), så fikk jeg vel bare en 500-lapp.

Og min far hadde lovet min mor penger til mat.

(Var det vel).

Men han ga meg 500-lappen.

Og den skulle jeg bestemme over, (sånn som jeg forstod det).

Og min mor dro da med Pia, Axel og meg, til Domus sitt supermarked, på onsdag før påske, (var det kanskje).

(Eller om dette var i pinsen).

Og min mor kjøpte mye mat.

(Til henne selv, Axel, Pia og meg).

Og så måtte jeg betale, (viste det seg).

Og jeg ga kassamannen 500-lappen.

Og så ga kassamannen vekslepengene, (det var vel snakk om cirka 300 kroner kanskje), til min mor.

Selv om jeg rakte ut lanken.

Så jeg fikk ikke noe lommepenger.

Og min mor sa at hu måtte i banken, og ta ut penger.

(Da jeg lurte på det med Domus-vekslepengene.

Så hu hadde muligens brukt opp resten av pengene på røyk, osv.

Noe sånt).

Men det var påske, (eller om det var pinse), og banken var stengt i mange dager.

(Husker jeg).

Og jeg hadde vel tur-retur-billett, med toget.

(Hvis ikke det var sånn at min far henta meg).

Så det ble en stusselig påske/pinse, (uten lommepenger), husker jeg.

Men om dette var før eller etter min mors forsvinning.

Det husker jeg ikke nå.

(For å si det sånn).

Men det som skjedde.

Det var at min mor 'plutselig' dukka opp, (en gang i 1983), i stua til min farmor og farfar, (på Roksvold).

(Noe jeg har skrevet om i Min Bok, (og på bloggen), vel).

Og når hu dukka opp sånn, (på Sand).

(Jeg forstod ikke hvorfor min fars slekt, lot min mor 'herje' der.

Siden at det jo var sånn, at mine foreldre var skilt.

Noe det står om i avis-artikkelen i det første PS-et.

For å si det sånn).

Så var hu sånn 'sjefete'.

(Selv om hu vel egentlig ikke hadde noe der å gjøre, (etter skilsmissen).

Må man vel nesten si).

En gang, noen år tidligere, (dette var en gang skoleåret 1979/80), som min mor dukket opp på Sand.

Så hadde hu bedt meg om å begynne å spille fotball på Berger IL.

(Bergerbanen lå et par kilometer unna.

Så det ble litt på grensen, for meg.

For jeg var jo ekstrahjelp/deltidshjelp på Strømm Trevare, jeg gikk på barne/ungdomsskole, og jeg hadde en egen leilighet, og jeg var med min far nokså ofte for å levere køyesenger/vannsenger, osv., osv.).

Og dette ble vel støttet av min far, (selv om han hadde en jobb-økt, nede på verkstedet, da min mor tok opp dette temaet, (om organisert fotballsparking), i stua på Roksvold).

Og da, (i 1983), så var min mor sjefete igjen, liksom.

(Selv om jeg ikke husker nøyaktig hva det var, som hu begynte å 'bable' om).

Men da gikk jeg bort, til avis-kurven.

Og viste henne etterlysningen, (til min morfar Johannes), i Aftenposten.

Og da ble min mor litt mindre 'hersje-aktig'.

(Sånn som jeg husker det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

En av de første ukene/månedene, etter at jeg flytta tilbake til min far, (på Berger).

Så fortalte onkel Håkon (min fars nest yngste bror) meg.

(Håkon jobbet også på vår slekts-møbelfabrikk Strømm Trevare, på Roksvold/Sand).

I en pause fra arbeidet.

At min mors yngre søster Ellen, ofte hadde blitt etterlyst/savnet, på 60-tallet.

(Da hu gikk på forsøksgym, i Oslo).

Ellen hadde visst brukt mye narkotika, i Oslo, (sa Håkon).

Så det at min mor forsvant.

Det var ikke noe som jeg våknet så mye av, (må jeg innrømme).

Siden at det ofte hadde vært sånn, (i gamle dager), at bestefar Johannes måtte leite etter tante Ellen, i Slottsparken osv., (blant hippiene), i Oslo.

Og min farfar Øivind, fortalte meg en historie om dette, (en gang skoleåret 1979/80, var det vel antagelig).

Og det var sånn, at min morfar Johannes, hadde møtt en mann, i Oslo, (når min morfar leita etter tante Ellen).

Og så hadde han mannen spurt Johannes, om hva han dreiv med.

'Jeg leiter etter dattera mi', hadde Johannes sagt, (ifølge bestefar Øivind).

Og så spurte Johannes: 'Og du da?'.

Og da svarte visst han gubben, (det kan kanskje ha vært Thorvald Stoltenberg, tenker jeg nå), at: 'Jeg leiter etter begge mine'.

(Noe sånt).

Så det at mora mi var etterlyst.

Det chatta vi om, (min farfar, min farmor, min far, onkel Håkon og jeg), på Roksvold.

Og vi kom vel til, at min mor hadde stikki av til København, (av en eller annen grunn).

Men der hadde hu jo slekt, (sin onkel Anker, sin tante Unse, sine fettere Steffen og Thomas, og Ingeborg sin 'halv-fætter' i Klampenborg Finn Erling Paulsen, (og også sin onkel Louis Heegaard, som vel da bodde på Odense slott, for han var amtmann på Fyn, på den tida).

Så vi trodde ikke at det var noe alvorlig, (med min mor Karen).

(Sånn som jeg husker det).

Men jeg tok vare på avisa, da.

(Selv om det muligens var sånn, at ikke alle, var ferdige, med å lese den avisa.

Men dette chattet jeg om, med min farmor og farfar, (husker jeg).

Om at jeg plasserte den avisa i aviskurven, (på et spesielt/bestemt sted), da.

(For å si det sånn).

Og da svarte de muligens ikke noe, (hverken min farmor eller min farfar).

Sånn som jeg husker det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Da mora mi dukka opp, (på Sand), etter å ha vært etterlyst.

Det kan muligens ha vært den samme dagen, som mora mi dukka opp, på Svelvik ungdomsskole, (i mitt/vårt klasserom).

Og da banka hu på døra, (i en av norsk-lærerinne Næss sine timer), og sa: 'Er dette første klasse ungdomsskolen?'.

Og mora mi hadde jo ikke foreldreretten, for meg.

(Mine foreldre var jo skilt.

Som det står om, i det øverste PS-et).

Så jeg lurte på, hva det var, som min mor dreiv med.

(For å si det sånn).

Så jeg gikk raskt, gjennom klasserommet, og dro med min mor, ut på gangen.

Og sa at hu ikke skulle tulle, (eller noe i den duren), da.

(Noe sånt).

Og så dukka min mor kanskje også opp, på Sand/Roksvold, (cirka en halv mil sør for Svelvik), noen timer seinere, da.

(Etter at jeg hadde dukka opp der med skolebussen.

For å si det sånn).

Og etter jeg hadde prata med mora mi, ute på gangen, (på Svelvik ungdomsskole).

Så spurte min klassekamerat Irene Lippert, (fra Svelvik), om det var mora mi.

(Av en eller annen grunn.

Husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Det står også, (i Arbeiderbladet-artiklene ovenfor), at min mors navn, er Karen Elisabeth Ribsskog.

Men hu het Karen Margrethe Elisabeth Ribsskog.

Og hu kalte seg som regel bare Karen (Ribsskog).

Men hu brukte vel også noen ganger Karen Margrethe (Ribsskog).

Og hu brukte vel bare Karen Margrethe Elisabeth (Ribsskog), hvis det var noe veldig formelt.

(Hvis jeg skulle tippe).

Og at hu brukte Elisabeth, men ikke Margrethe.

Det kan jeg ikke huske å ha sett/hørt noen gang tidligere.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Min mors forsvinning, har jeg blogget om, flere ganger tidligere:


http://johncons-mirror.blogspot.com/2009/08/her-ser-vi-det-som-nick-ewans-fant-at.html

PS 8.

'Nick Ewans' var slags 'filur', (må man vel si), som kontaktet meg per e-post.

(Mens jeg bodde i Leather Lane, i Liverpool.

Hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).

Og som jeg ikke egentlig veit hvem er.

Han sa vel at han var privat-detektiv.

(Noe sånt).

Men seinere, så har han presentert seg som skuespiller, på nettet.

(Mener jeg å huske).

Og denne 'Nick Ewans', hadde søkt, om min mor, min far og min morfar, i norske avisarkiver.

Og han sendte mailer, med norske avisartikler, om disse.

Blant annet om min mors forsvinning/etterlysning, i 1983.

Og om at min far hadde sendt penger, (eller om det var at han hadde mottatt penger), til en tysk bank, på rundt den samme tida.

(Min far importerte blant annet en Mercedes fra Tyskland, på begynnelsen av 80-tallet.

Jeg vet ikke om det kan ha vært noe med det.

Dette var forresten ikke informasjon, fra et norsk avisarkiv.

Så man kan kanskje lure på hvordan 'Nick Ewans' fant ut om dette.

For å si det sånn).

Om min morfar Johannes Ribsskog, så hadde 'Nick Ewans' funnet ut, at han hadde søkt sysselman-stillingen, på Svalbard, i sin tid.

(Noe jeg også pleier å finne om, noen ganger, på 'Bokhylla', (når jeg driver med slektsforskning).

Min morfar søkte også rimelig mange rådmann/kontorsjef-stillinger, her og der.

Må jeg si.

Uten at jeg vet, hva denne rastløsheten, (må man vel kalle det), til min morfar, kom av.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Også Aftenposten kaller jo min mor, for Karen Elisabeth Ribsskog, i artikkelen i PS 7.

(Ser jeg nå).

Og jeg har også sett, på Bokhylla, at Norges Handels og Sjøfartstidende, (det som nå heter Dagens Næringsliv), kalte henne det, (i forbindelse med den samme etterlysningen).

Så det var nok antagelig Larvik-politiet, (som etterlyste min mor), som 'surra', med min mors navn.

For hu het jo egentlig Karen Margrethe Elisabeth Ribsskog.

Og hu kalte seg vanligvis bare Karen Ribsskog.

Og enkelte ganger Karen Margrethe Ribsskog.

Og Karen Margrethe Elisabeth Ribsskog, kalte hu seg kanskje, hvis hu skulle være ekstra nøyaktig/formell.

Men Karen Elisabeth Ribsskog, har jeg kun sett, i forbindelse, med min mors etterlysning, (fra Larvik-politiet), i 1983.

Så det kan man kanskje lure litt på.

Hm.

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 10.

Det står også, i Arbeiderbladet sin etterlysning.

At min mor da var et relativt ensomt menneske med lite omgang med andre.

Men min mor, kjente 'halve Larvik', på slutten av 70-tallet, (noen år tidligere), husker jeg.

(Hu gikk på utesteder som Hansemann, Kalle og Grand/Camel Club/Blomsterhagen, vel).

Og foreldrene hennes bodde jo i Nevlunghavn, (som nå er del av Larvik kommune).

Det var vel derfor, at foreldrene hennes flytta til Nevlunghavn/Larvik-regionen, (fra Hurum).

At de ville bo i nærheten av min mor/oss.

(For å si det sånn).

Og jeg hadde jo sagt, til min mor, at jeg skulle besøke henne, (og dra med Pia).

(I forbindelse med at min mor mista foreldreretten til mine yngre søsken Pia og Axel).

Men da jeg ringte min mor, noen dager etter at hu hadde mista foreldreretten.

(Fra min farmors hus, på Sand).

Så var jeg bare 11-12 år gammel.

(Dette var våren/sommeren 1982).

Og min mor var langt nede.

(Syntes jeg at det hørtes ut som.

På stemmen/tonen hennes).

Så det ble som noe rart, (og som noe voksent/slitsomt), for meg, å ringe min mor, (rett etter at hu mista foreldreretten, for Pia og Axel).

Så derfor var det vel, at jeg drøyde det litt, med det aktuelle besøket/besøkene.

Men jeg hadde ihvertfall ringt min mor, (rett etter at hu mista foreldreretten).

(For å si det sånn).

Ellers hadde hu kanskje hengt seg.

(Hvis ikke noen hadde ringt henne, rett etter at dette nederlaget for henne, (må man vel kalle det), hadde skjedd.

For å si det sånn.

Så man kan kanskje si det sånn, at jeg liksom bar min mor litt, gjennom denne vanskelige perioden for henne, da.

Må man vel si).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 11.

Det var også sånn, at min mor, fikk betalt en operasjon, (fra det offentlige), for å få strammet opp sine pupper.

(Datidens silikon.

Må man vel kalle det.

Brysthevings-operasjon, ble det vel denne typen operasjon kalt, (i media, på den tida).

Hvis jeg ikke husker feil).

På rundt den samme tida, som min yngre søster Pia, rømte til min far, (og Haldis), på Bergeråsen.

(Var det vel).

Så det med forsvinningen, var kanskje litt det, at min mor ville vise fram, sitt forbedrede front-parti.

Til Skandinavias ungkarer.

(For å si det sånn).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 12.

Etter at min mor kom tilbake fra København.

Så fikk hu seg etterhvert en leieboer, i Hestehavna, (på Tagtvedt).

Og det var en kar, som het Steinar, (hvis jeg ikke husker helt feil).

Steinar leide min lillesøster Pia sitt tidligere rom, (husker jeg).

Og han bodde hos min mor, i et år kanskje, (eller noe i den duren).

(Noe sånt).

Og en gang jeg besøkte min mor, så ville Steinar ha en prat med meg.

Steinar, (som var 10-20 år eldre enn min mor vel), hadde som hobby, å brodere.

(Sånn som jeg husker det).

Og det Steinar ville prate med meg om, (inne på min søsters tidligere rom).

Det var, at han hadde blitt skamfert, (muligens nedentil), med en flaske.

Og da hadde dommeren, (i Tønsberg tingrett, var det vel muligens), sagt: 'Man kan vel ikke kalle en flaske for et drapsvåpen'.

(Eller om det var: 'Man kan vel ikke kalle en flaske for et dødelig våpen').

Fortalte Steinar.

(Av en eller annen grunn).

Så Steinar var muligens homo/evenukk, da.

(For å si det sånn).

Hvis ikke det var noe tull.

Da min mor forsvant, så gikk jeg jo, i sjuende klasse.

Og i åttende klasse, (var det vel antagelig).

Så ble min klassekamerat Ulf Havmo, med Pia og meg, til Tagtvedt.

Og da hadde Steinar visst skrytt av, (ifølge min søster Pia vel), at vi skulle få så mye god mat.

(Det var vel snakk om pommes frites.

Som også min mors venninne sin sønn Alexander, (het han vel), pleide å lage/selge, på en kro han liksom hadde, hjemme hos sine foreldre.

Ikke så langt unna Tagtvedt, vel).

Men Ulf, Pia og meg, fikk nesten ikke noe mat, (av Steinar og min mor).

(Sånn som jeg husker det).

Pia og jeg var kanskje litt tøffere/mer herdet, (fra vår oppvekst, hos vår mor, på 70-tallet).

Men Ulf klagde fælt, (husker jeg).

Så jeg gjorde det sånn, at vi gikk på toget i Larvik, uten å kjøpe billett.

(På hjemreisen, (til Svelvik/Berger).

På søndagen).

For jeg kjente rutinene til NSB.

Siden at jeg var skilsmissebarn.

(For å si det sånn).

Og så skulle konduktøren komme tilbake, etter Sandefjord.

(Som vanlig.

Hvis man ikke hadde rukket å kjøpe billett, i Larvik).

Men vi gikk da av toget, i Sandefjord.

Og så bestilte jeg en pizza, (vi hadde bare råd til den minste), for tog-pengene.

(Vi tok også buss hjem fra Holmestrand, (istedet for fra Drammen), og da sparte vi enda mer penger, sånn at vi fikk derfor råd til en pizza).

Og da fikk Ulf og Pia en bit pizza hver.

Og jeg tok også den fjerde biten, (må jeg innrømme).

For pizza var min livrett.

(For å si det sånn).

Og vi åt vel også, på noe slags brød, (som lå i noen slags kurver), mens vi venta, på pizzaen.

(Noe sånt).

Dette var i en NSB-restaurant, vel.

Som lå i forbindelse med Sandefjord togstasjon.

(Så sånn var det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg sendte en e-post til Spesialenheten

Erik Ribsskog

Enda en oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Ny klage/Fwd: Klag

Erik Ribsskog 21. februar 2019 kl. 02:40
Til: post
Kopi: Akademikerforbundet , Politikk Høyre , "sande.vgs" , amnestyis , postmottak , postmottak
Hei,

jeg viser til dårlig svar, (må jeg kalle det), fra Riksadvokaten, (se vedlegg).

Jeg skjønner at det er ski-VM nå.

Og at nordmenn flest, da bare får unna det i inn-boksen, i en fei.

For å kunne sitte å glo, på boksen, når ski-konkurransene starter.

Dette husker jeg fra Svelvik ungdomsskole.

(Vi fikk fri fra mange timer, for å sitte i gymsalen, og se på ski-sport).

Og det er kjent, at maleriet Skrik ble ranet, under Lillehammer-OL sin
åpningssermoni.

For da satt 4 millioner nordmenn og glodde på boksen, (inkludert
politiet og det hele).

Så dette peker muligens litt mot Tveita-gjengen.

Brukes Nokas-ran-pengene til å tulle med meg?

Hva var den hemmelige avtalen, som den norske stat gikk med på, for å
tilbake Skrik-maleri #2 som ble ranet, (gjennom min morfar Johannes
Ribsskog og min mormor som var etter dansk adel/kongelige og Harald
Hårfagre sin antikvitetshandler Ulving).

Da er det nok sånn, at Riksadvokaten, bare har sagt seg enig, med
Spesialenheten.

Siden at det tar kortest tid.

Og siden at man ønsket å tømme sin innboks før ski-VM.

Det er også snakk om fler anmeldelser, (avtalebrudd fra
'barteby-politiet' og mordforsøk fra Nav Trondheim som heiv meg ut i
kulda for dø).

Dette må jeg klage på.

Jeg vet at det er en TV-serie som heter Heimebane.

Men dette lukter mer heimebrent/karsk, fra trønder-politiet, (som har
glemt den avtalen vi inngikk, om at jeg skulle roe ned de Nav-ansatte,
ved å flytte tilbake til Oslo, (selv om Nav i Oslo sendte meg til
Bærum som en kasteball), og så skulle vi glemme det som hadde skjedd,
og så har de drukket X antall liter karsk, og glømt avtalen, og så
sendte de meg en bot, noe som kun kan kalles
svik/avtalebrudd/svindel).

Det er også snakk om kryssende korrespondanse.

Min siste e-post (til blant annet Riksadvokaten) sendte jeg (innen
rimelig tid) på 11. februar.

Og vedtaket fra Riksadvokaten var fra 8. februar.

Så Riksadvokaten har liksom hatt noe sånn 'nå begynner ski-VM-mensen',
og bare gjort noe tull, (og ikke ventet den vanlige tiden, som folk
har, for å komme med kommentarer, tre uker var det vel vi lærte, på
handel og kontor, på 80-tallet).

Så dette må jeg klage på.

Skjerpings!

Erik Ribsskog


---------- Forwarded message ----------
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: Mon, 11 Feb 2019 11:03:42 +0100
Subject: Oppdatering/Fwd: Ny klage/Fwd: Klage
To: post <post@spesialenheten.no>
Cc: Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre
<politikk@hoyre.no>, "sande.vgs" <sande.vgs@vfk.no>, amnestyis
<amnestyis@amnesty.org>, postmottak <postmottak@riksadvokaten.no>

Hei,

jeg viser til Deres brev fra 31. januar, (se vedlegg).

Jeg vil også ta med om, at jeg synes, at Spesialenheten burde flytte,
til en annen by, (for eksempel Oslo).

Siden at jeg har avtjent førstegangstjenesten i Elverum, så er
muligens Hamar fiendtlige.

Min medsoldat Ragnhildsløkken, (fra Elverum), sa at de prata 'Oslomål'
i Hamar, og mer bredt i Elverum.

Og det var visst bare forbokstaven, (sånn som jeg skjønte det).

Og en feiting, fra Norsk Tipping, prata dritt om meg, (han sa at ikke
så ung nok ut vel), da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Nylænde, i
Oslo, (noe jeg jobba som fra 1998 til 2000), til en av
distriktssjefene/regionssjefene, var det vel.

Så dette må jeg klage på.

Da jeg slutta som butikksjef, for å begynne å studere igjen, i 2002.

Så kom det en fra Hamar, (Dag Anders Rougseth), og 'elget' på meg, den
første dagen, i data-laben, på HiO IU, (i Cort Adelers gate).

(Og han ble seinere klam, og prøvde å shanghaie meg til å drive med
noe partnerskap-firma.

Når jeg var vant til å jobbe i et stort firma, som Rimi/Ica, (og OBS).

Og ikke hadde lyst til å drive med noe svette greier).

Så jeg har hatt litt nok av Hamar-folk.

Så dette må jeg klage på.

Erik Ribsskog


---------- Forwarded message ----------
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: Wed, 30 Jan 2019 19:51:02 +0100
Subject: Ny klage/Fwd: Klage
To: post <post@spesialenheten.no>
Cc: Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre
<politikk@hoyre.no>, "sande.vgs" <sande.vgs@vfk.no>, amnestyis
<amnestyis@amnesty.org>, postmottak <postmottak@riksadvokaten.no>

Hei,

jeg viser til Deres brev av 24. januar, (se vedlegg), og vil med dette
sende en klage på henleggelse, (som dere kaller det).

Selv om dette var i april.

Så var det bikkjekaldt, (kanskje cirka ti kuldegrader om kvelden/natta).

Så Nav heiv meg ut i kulda for å dø, (vil jeg si).

Og de har kun åpent noen timer i døgnet.

Så man kanskje sammenligne det med å hive en katte oppi en fryseboks.

Og ser man dagen etter, om katta lever.

Det gjør den antagelig ikke, (hvis jeg skulle tippe).

Så her må Nav tiltales for mordforsøk, (vil jeg si).

Og det er latterlig at jeg blir tiltalt for å bruke nødvergeretten.

Det er ikke straffbart å bruke nødvergeretten.

Hver påske bruker nordmenn denne rettigheten når det er uvær på påskefjellet.

Da har de lov til å bryte seg inn, i en hvilken helst hytte, for å redde livet.

Og da gjelder det samme i byen, (vil jeg si).

Hvis man ikke har noe sted å være for natten.

Noe jeg ikke hadde.

Og det visste Nav.

For jeg var der 3. april, og leverte en haste-søknad.

Og jeg var der så like etter åpningstid, 4. april.

Og så igjen like før stengetid 4. april, siden at de ikke ringte meg,
var det vel.

Og da sa ei Annbjørg der, (var det vel), at hu skulle sende meg penger
til tak over hodet, sånn at jeg fikk de inn på konto, samme dag.

Men det skjedde ikke.

(Jeg har Nordea-konto, og de har sitt siste overførings-tidspunkt,
litt etter klokka 16.

Så jeg visste at det ikke kom inn noen penger).

Nå har jeg avtjent førstegangstjenesten i Elverum, (på Terningmoen).

Og jeg vet at den byen har et mye kaldere klima enn Hamar, (selv om
Hamar ligger bare noen få mil unna).

Så hvis dere hadde holdt til i Elverum, (og ikke i 'rival-byen' Hamar).

Så hadde dere kanskje skjønt min situasjon bedre.

Spesialenheten er kanskje for nært knyttet til Hamar.

Sånn at de tuller med alle som har vært i militæret i Elverum.

Siden at det er fiendskap/rivaleri mellom Hamar og Elverum, (mener jeg
at en Ragnhildsløkken som var på samme geværlag som meg sa, vi var
juli 1992-kontingent).

Så dette må jeg klage på.

Spesialenheten har også tidligere henlagt mange politi-klager fra meg.

Så det kan tyde på at det er noe urent mel i posen, vil jeg nesten si,
(hos Spesialenheten).

Jeg kan ta å forklare igjen bakgrunnen for det som skjedde.

Jeg arvet i underkant av 200.000 sommeren 2017.

Og da bodde jeg på Narverud Apartment på Høvik, (i Bærum).

Og jeg ble der hetset, fordi at jeg ikke hadde arbeid.

Så jeg tenkte, at jeg flyttet til England og starter opp min tidligere
nettbutikk/eksport-nettbutikk igjen.

Og av grunner som jeg har forklart til ambassaden i London blant
annet, så dro jeg tilbake til Norge, i romjula.

Og jeg bodde da på Smart Hotel, (i Oslo sentrum).

Og så dro jeg til Fredensborg, og spurte om de hadde ledig leilighet
på Majorstua, (eller andre steder).

Og de sa at jeg måtte ha jobb, for å få leie av dem.

(Jeg hadde igjen 40-50.000 av arven/eiendoms-salget).

Og så fant jeg på nettet, at de hadde billige rom, på Anker Apartment,
(på Grunerløkka).

Og så bodde jeg der ut januar.

Og da skulle jeg forlenge.

Men ei blondine der, (var det vel), sa at jeg: 'Samarbeidet dårlig'.

Men min rolle der var kunde.

Jeg jobbet ikke der.

Så dette var nok noe gate-teater.

Og jeg hadde sett, på nettet, (på Trivago, eller en lignende
tjeneste), at de hadde et billig vandrerhjem i Trondheim.

Så jeg dro da heller dit.

Og jeg fikk en e-post, (som jeg vel klage på til Datatilsynet), om at
noen som kalte seg 'trønder-mafiaen', skulle gjøre livet mitt til et
helvete der.

(Noe sånt).

Og det skjedde også.

Nav la ned sine kontorer i sentrum, (på begge sider av elva).

Og de åpnet et nytt 'felles-kontor', i Falkenberg/Strindheim.

(Man måtte gå en nokså langt stykke langs Innheredsveien).

Og så måtte jeg gå, til Nav, _hver dag_, i tre-fire uker, for å få
søknaden min på skinner.

(For de rotet bort søknader.

Og de ga meg bare støtte for en håndfull dager av gangen).

Og da det endelig gikk mer på skinner med Nav.

Så begynte vandrerhjemmet å tulle.

Dette var på en dag som de kalte 'toil'-dagen, (tulle-dagen).

Og ei Elise, (med svart neglelakk), som muligens var datter av bestyrerinnen.

Hu brøt en avtale, som jeg hadde, med hennes kollega Peder, (som satt
i resepsjonen dagen før).

For jeg skulle da få et nytt rom, på lørdagen.

Men det hadde ikke hu Elise hørt om.

Og bestyrerinnen var muligens på 'toil-salget', (alle butikkene hadde tilbud).

Men jeg kunne ikke vente i mange timer, på bestyrerinnen.

Hva hvis jeg fortsatt ikke fikk noe rom.

Så jeg måtte ta taxi til jernbanestasjonen.

Og så dro jeg på biblioteket.

Og så fant jeg ut at det var lite ledig i Trondheim, på andre hotell,
(det var brass-band-festival den helgen, blant annet).

Så jeg måtte ta buss til Oslo, og bo på Anker Hotell, (et annet
hotell, som Anker også eier, i Storgata, kanskje en kilometer fra
Anker Apartment).

Og så dro jeg til Nav Østensjø, på Skullerud.

Men de sa at jeg måtte dra tilbake til Trondheim.

Så da jeg fikk april-livsopphold-pengene.

Så tok jeg buss tilbake til Trondheim.

Men jeg måtte bruke livsopphold-pengene på hotell.

(Jeg valgte da et på den andre sida av elva.

Siden at det hadde skåret seg med vandrerhjemmet).

Og siden at jeg måtte bruke april-livsopphold/mat-pengene på hotell i
påskeferien, og buss.

Så var jeg blakk, den fjerde april.

(April-pengene kom vel før på grunn av påskeferien.

Så jeg betalte buss og hotell for cirka en uke.

Og jeg måtte jo ha mat i påskeferien osv).

Og jeg prøvde å forklare dette til Nav.

Men de ville ikke høre på meg.

Jeg dro dit på tredje påskedag, og skrev på søknaden, at det hastet.

Og det ignorerte de.

Og så dro jeg dit på fjerde påskedag/4. april.

Og de tok meg fortsatt ikke på alvor.

(De ringte meg ikke.

Var det vel).

Og jeg dro tilbake til, kanskje en halvtime før stengetid.

(Siden at de ikke hadde ringt meg).

Og jeg fikk en kø-lapp, for møte, med saksbehandler.

Og mens jeg satt der, og venta, på at det skulle bli min tur.

Så begynte en vekter, (fra Securitas), å pirke på meg.

(Nav-folka var muligens utålmodige, for de ville muligens hjem fra jobb.

Og siden at det fortsatt var mange klienter/kunder der.

Så ble vakta sur, og skulle muligens hevde seg.

Ovenfor for folk som satt der, og som hadde viktige/livsviktige ærend.

For å si det sånn).

Og så lurte ei blondine ved navn Annbjørg meg.

(Det var hu som hadde gitt meg den nevnte nummerlappen).

Hu sa at jeg skulle gå ut, (hu hadde muligens sett at vekteren pirka på meg).

Og så skulle hu sørge for at de sendte penger.

Noe som ikke skjedde.

Så jeg hadde ingen penger, (jeg hadde bare nok til en liten burger på
Burger King ved Lade senter, eller hva det het).

Og da jeg hadde spist burgeren.

Så dro jeg til et annet senter, (som het Sirkus).

Og da så jeg, at det ikke hadde kommet inn penger.

Og jeg hadde vært på Fosen, på vinterøvelse, høsten 1992.

Og det var verre vær der, enn på Østlandet, i januar.

(Ihvertfall ikke langt unna).

Så jeg tenkte, at jeg måtte finne på noe, før jeg ble så kald, at jeg
ikke hadde krefter igjen.

Så jeg kasta da en stein på vinduene til Nav.

(Jeg hadde sett en Olsenbanden-film, i påskeferen, på P-hotel.

Og Egon Olsen ville av en eller annen grunn bli arrestert.

Og da kasta han stein på et butikk-vindu.

Så jeg hadde nok det litt i bakhue.

Selv om Nav hadde herda/skuddsikre glass.

Så Egon Olsen hadde nok en enklere jobb).

Jeg ba også Nav, om å få min pensjonsbeholding, (for å bruke på min
nettbutikk blant annet), da jeg bodde i England, (hvor jeg bodde fra
2004/2005 til 2014).

Men da bare 'kvema' Nav og lot som at de ikke skjønte noe.

Så Nav driver kanskje med noe 'new age'-greier, kan man mistenke.

Bare navnet 'Nav' er jo new age, (må man vel si).

Før hadde vi sosialkontoret og arbeidsformidlingen.

Og å blande dette, i en 'black box', det gagner nok ikke
gjennomsiktigheten i samfunnet, (vil jeg si).

Så har kan man lure på, om Nav, med sine 'new age-tendenser', driver
med ting som å prøve å myrde plagsomme klienter.

Eller om det er noen nettverk som infiltrer Nav.

Og Norge sin arvefiende heter Sverige.

Hvor lurt er det å la et svensk firma, (Securitas), drive og hesje med
folk, på Nav.

Da er det ikke rart, at sånne 'mongo-ting' skjer, vil jeg si.

Det var visst en svenske, som frøys ihjel, (blant flere vel), i
Trondheim, den vinteren.

Og svenskene ville kanskje ha hevn for dette, (og prøvde derfor å drepe meg).

Hva vet jeg.

Dette må jeg klage på.

(Jeg har arbeidssak mot Rimi/ICA.

Så da kan det være, at svenskene vil bli kvitt meg.

Hva vet jeg).

Med hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Det var også en avtale mellom meg og Trondheim-politiet.

Og det var at de ga meg en togbillett til Oslo.

Og så kunne jeg heller fortsette der.

(Selv om Nav i Oslo sendte meg til Bærum.

Og de sendte meg til en hjem for narkomane, som heter Natthjemmet, på Kolsås.

Så de var skikkelig jævlige.

Må man vel si.

Og det var også sånn, at jeg har strevd mye, med å få norsk adresse
igjen, for noen meldte adresseforandring i mitt navn,
(identietstyveri), til en annen adresse, i Liverpool.

Der hvor jeg bodde fra 2006 til 2011.

Så dette anmelder jeg også med dette).

Men da skulle både jeg og politiet, glemme denne saken, og gå videre.

(Sånn som jeg forstod det).

Og jeg gikk med på det, for jeg regna med, at Nav-folka, muligens fikk
sjokk, når de så alle de knuste vinduene, på det nye bygget deres.

Men så brøt Trondheims-politiet avtalen, og sendte meg likevel bot.

Enda så grei jeg var da jeg gikk med på å heller etablere meg i Oslo.

Så det er skikkelig råttent, fra Trondheim-politiet, må jeg si.

Svindel/avtalebrudd må det vel kalles.

Så dette må jeg klage på


---------- Forwarded message ----------
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: Thu, 11 Oct 2018 06:18:10 +0200
Subject: Klage
To: post <post@spesialenheten.no>
Cc: Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre
<politikk@hoyre.no>, "sande.vgs" <sande.vgs@vfk.no>, amnestyis
<amnestyis@amnesty.org>

Hei,

jeg viser til et brev fra Trøndelag politidistrikt, (se vedlegg), som jeg
fikk i posten, i går.

Dette var en nødverge-situasjon.

Det begynte med at jeg måtte flykte tilbake fra England i romjula i fjor,
siden at britisk politi, dreiv og kødda, med en gammel tulle-sak.

(Noe jeg har oppdatert ambassaden i London om).

Og så bodde jeg på Smart hotell, og prøvde å få leilighet hos Fredensborg,
(med cirka 50.000 som jeg hadde igjen av noen penger jeg fikk for salg av
eiendom, ifjor sommer).

Men Fredensborg ble som Nav, liksom.

De mente at jeg, (som da kun hadde bodd i Norge noen få dager), burde ha
fast jobb, osv.

Så de ville ikke leie ut noe til meg.

Så jeg havna på Anker Apartment.

Og så skulle jeg fornye der, rundt månedsskiftet januar/februar.

Og da sa ei dame der, at jeg ikke samarbeidet bra.

Men jeg var jo kunden, og kunden er kongen, sier Gordon Ramsey.

Og jeg har også gått handel og kontor og jobba som Rimi-leder/butikksjef og
lært om sånt.

Og det blir jo som at kongen sin narr, klager på at kongen ikke samarbeider.

Det er jo helt hinsides.

Så jeg orka ikke mer av rødrussen der.

Og jeg hadde sett på Agoda vel, at de hadde billige rom, på Trondheim
vandrerhjem, (for de kom opp når man søkte på Oslo, helt til slutt).

Og så dro jeg til Trondheim:

Og jeg dro på Nav, da pengene mine tok slutt, etter et par uker.

Og dette var mens de la ned alle andre kontor enn Falkenborg.

Og jeg leverte søknad i sentrum, den siste dagen de hadde åpent.

Og jeg måtte så gå på Nav hver dag, i tre-fire uker for å få det på rett
kjøl.

For de surra bort søknaden, osv.

Og ei Gunhild Rem sa at vandrerhjemmet var det eneste billige
overnattings-stedet i Trondheim.

(Noe jeg fant ut seinere at var feil.

For P-hotell kosta kun 50 kroner mer per døgn, i påskeferien.

Noe sånt).

Og så begynte vandrerhjemmet å 'kødde', på 'tulledagen', (som de visst har
i Trondheim, når det gjelder salg i butikkene, osv.), 17. mars.

Jeg snakka med Peder der på fredag 16. mars.

Han sa at jeg skulle få et nytt rom, på 17. mars, (for jeg bestilte for X
antall dager av gangen, og så skulle jeg fornye, men da måtte jeg ha nytt
rom).

Og på lørdagen så skulle jeg få det nye rommet.

Og da sa ei med svart neglelakk, (Elise?), at det ikke var noe rom til meg.

Så jeg måtte da dra til biblioteket, og bestille buss til Oslo og rom på
Anker hostel.

Og så dro jeg tilbake til Trondheim, når jeg fikk livsopphold-penger, før
påskeferien, (var det vel).

Og så brukte jeg de på buss til Trondheim, og P-hotell i påskeferien.

Og så måtte jeg ha mer støtte.

(For jeg hadde brukt livsopphold-pengene til bolig).

Og da fikk jeg ikke mer støtte.

Jeg var der både tredje og fjerde påskedag.

Og fjerde påskedag, så fikk jeg til slutt lov å prate, med en saksbehandler.

Men mens jeg venta, (dette var like før stengetid), så hakka en vekter på
meg.

Og ei Annbjørg der, fulgte opp, og sa at jeg måtte gå, og skulle hu sende
støtte.

Men jeg sjekka kontoen, på Nordea sitt siste 'tidspunkt', (klokka 16.15).

Og Nav hadde ikke sendt noen penger.

Så jeg hadde ikke tak over hodet, (kofferten min stod på et
bagasje-oppbevaringsrom, på P-hotell).

Og jeg hadde ikke penger til mat engang.

Og jeg var allerede litt frøsen.

For dette var i Trondheim, og det var kaldt i påsken.

Det var kanskje opp mot minus 10-15, om kvelden/natta.

(Noe sånt).

Så det kunne nesten like gjerne vært på Nordpolen.

Og å overleve en natt, i Trondheim, (eller på Nordpolen), det er gresk for
meg, for å si det sånn.

Jeg var i infanteriet under førstegangstjenesten.

Men min jobb, når vi skulle sette opp telt, det var å fyre opp primusen.

Og jeg hadde hverken primus eller telt, (for å si det sånn).

Så jeg så ikke på sjansene mine, for å overleve natta, som så veldig høye.

Det var ikke noe sted, man kunne holde varmen, (i Trondheim), såvidt meg
bekjent.

Togstasjonen er vel ikke så veldig varm, og den stenger da og da, og man
kan vel ikke henge der.

Men jeg kom på noe min onkel Håkon fortalte meg, da jeg var 9-10 år gammel.

At da han og min far en gang var i Horten, og ikke hadde noe sted å
overnatte, så hadde de gått til politiet, og fått sove i fyllearresten.

(Noe sånt).

Eller, jeg tenkte vel mest, at jeg måtte gjøre noe, før jeg ble for
kald/sliten.

Og da ble det til, at jeg prøvde å knuse ruta, hos Nav.

(For da kunne jeg være der, til dagen etter, tenkte jeg).

Men det var skuddsikre glass, liksom.

Så det funka ikke.

Og politiet kom og arresterte meg.

Så jeg slapp å fryse ihjel.

Det er vel tvilsomt om jeg hadde vært i live i dag, hvis jeg ikke hadde
fått sove i fyllearresten.

Og jeg forklarte til en politi-etterforsker der, at det var nødverge, (og
også til ei russisk dame, (med følge), i røde kors).

Og Nav-damene hadde visst grått krokodille-tårer, (det var vel egentlig mer
enn det dobbelte antall vinduer, som gikk føyken, for jeg prøvde å finne et
normalt et).

Så etterforskeren sa, at de kunne betalte tog-billett til meg, til Oslo.

For da ble det roet ned.

Og da var det en straff, at jeg ble forvist til Oslo, (vil jeg si).

Så ikke nok med at det er nødverge.

Og at Nav lagde en dødsfelle for meg.

Men jeg får her også dobbelt straff.

Når de både forviste meg til Oslo, og vil gi meg bot/forelegg.

Og dobbelt straff er et brudd på et av de viktigste retts-prinsipper, mener
jeg å ha lest et sted.

Så dette må jeg klage på.

Jeg burde få erstatning for dette mordforsøket mot meg.

Eller en medalje.

Det var en svenske vel, som frøs ihjel, i Trondheim, den vinteren, under
lignende omstendigheter, (leste jeg i en nettavis).

Så hvis det hadde skjedd igjen, så hadde vel Trondheim fått dårlig rykte.

Så her redda jeg ryktet til Trondheim med min snarrådighet, vil jeg si.

Og så skal jeg straffes opp og ned og i mente for dette.

Det er veldig urettferdig.

Her må jeg få erstatning for mordforsøk, må jeg si.

Og dette er på toppen av mange titalls klager som jeg har sendt dere
tidligere, (og også til deres kolleger i England).

Men dere har ikke gjort noe med tidligere klager, så det må jeg også klage
på.

Erik RIbsskog

2 vedlegg
IMG_20190221_0001 paint.jpg
454K
IMG_20190221_0002.jpg
411K

PS.

Her er vedlegget:



Jeg fikk et brev fra Spesialenheten


PS.

Her er vedlegget:

Mer om slektsforskning

Bloggarkiv

Populære innlegg

Om meg

Bildet mitt
Overhørte på Rimi Bjørndal, (jeg jobbet som butikksjef/leder i ti år, i mange forskjellige butikker), i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian', mm. Har etter dette ikke fått rettighetene mine, i mange saker. Blogger derfor om problemer med å få rettigheter, mm. Mine memoarer, (Min Bok 1-10), kan også finnes på johncons-blogg, (se: 'Etiketter'). Jeg blogger også om slektsforskning, (etter at min danskfødte mormor, som var etter adelige/kongelige, døde i 2009). Har også vært såvidt innom Høyre/Unge Høyre, i sin tid. Har også studert informasjonsbehandling/IT/Computing, (på NHI, HiO IU og University of Sunderland). Har også bakgrunn fra handel og kontor, (grunnkurs, økonomi med markedsføring og data). Er/var også i Heimevernet, (etter at jeg ble overført dit, etter førstegangstjeneste i infanteriet, (og en rep-øvelse i mob-hæren), i forbindelse med omorganiseringer, i Forsvaret, etter den kalde krigen). Blir også utsatt for mye nettmobbing, mm. johncons-blogg, (og mine memoarer og nettbutikk), er kjent fra TV-programmet Tweet4Tweet, i 2012, (selv om jeg måtte klage, for programmet var veldig useriøst/nedlatende, mm.).

Totalt antall sidevisninger

Etiketter