Dalai Lama var i Oslo, i desember 1989, for å motta fredsprisen. Og da hadde Laila Johansen løpt bort til Dalai Lama, for å få en autograf. Og så var det feil munk. Og så hadde hu møtt meg, på Radio 1 Club, noen uker seinere, (muligens etter å ha farga håret mørkere)

PS.

Det er forresten mulig, at det var et par år tidligere, at Laila Johansen løp bort, til feil munk, i Dalai Lama sitt følge, (for å be om en autograf).

For Dalai Lama var muligens i Norge, også tidligere på 80-tallet.

(Mener jeg vagt å huske).

Det var ganske høy musikk, på det diskoteket, (Radio 1 Club).

Så det er mulig at jeg ikke fikk med meg hele historien.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

Min Bok 2 - Kapittel 14: Mer fra skoleåret 1989/90

Hu Laila Johansen, hu fortalte forresten det, at hu hadde vært i nærheten, da Dalei Lama, fikk Nobels Fredspris, i Oslo, et par år før det her da.

Og hu hadde da gått fram, til Dalai Lama, for å få autografen hans, forklarte hun.

Men så hadde hu surra, for det var visst en annen munk, som var Dalai Lama da.

(Eller noe).

Fortalte hu Laila Johansen da.

(I huset til hu og mora, på Skøyen der, en gang, i januar 1990 da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og de dagene, som Pia og jeg, bodde hos Axel og dem, mens de var på ferie, (hos Arne Thomassen sin mor, i Nord-Norge muligens vel), i romjula 1989.

Så begynte jeg å forklare for Pia, at nå hadde jeg rota med 7-8-9-10 damer, eller noe sånt.

(Tilsammen i livet mitt da).

Men det var ingenting da, skjønte jeg på Pia.

Hu hadde rota med mange fler personer da, fortalte hu.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Magne Winnem, han jobba jo som Assisterende Butikksjef, på Rimi Nadderud, i Bærum, før jul, det her skoleåret.

Og han ville at jeg skulle dra innom der, og besøke han, på jobb, (husker jeg).

Jeg tok en buss, fra ved Østbanehallen der, (eller fra borte ved 'Plata' der), var det kanskje.

Og den bussen kjørte forbi en videregående skole, i Stabæk, eller noe, vel.

Hvor en god del hotte tenåringsdamer gikk på bussen, husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg hadde nok vært på Rimi Nadderud der før.

For jeg visste vel hvor jeg skulle gå av bussen.

For Magne Winnem hadde dratt meg med, til Nadderudhallen, et par ganger, for å spille bowling.

For Rimi hadde vel et bedriftslag, (eller noe), i bowling, tror jeg.

Men jeg var ikke så glad i å spille bowling.

Så jeg kjeda meg vel mest der kanskje.

Jeg spilte kanskje på noen spilleautomater der, eller noe.

Hvem vet.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Rimi Nadderud var en ikke så utrolig stor Rimi-butikk.

Den var vel en gjennomsnitlig stor Rimi, (eller litt mindre vel), vil jeg vel tippe på.

Jeg hang der mens de telte kassene, og sånn, vel.

(Og det er ikke umulig at jeg hjalp dem med å telle en kasse også.

(Siden jeg jo hadde sitti i kassa, på CC Storkjøp, skoleåret før det her).

Men det husker jeg ikke helt).

Magne Winnem han jobbet jo 'bare' som Assisterende Butikksjef der.

Så han hadde ei kvinnelig butikksjef, i 20-åra, husker jeg.

(Jeg lurer på om det muligens kan ha vært hu Bettina, som seinere ble butikksjef, inne i Oslo.

(På Rimi Askergata, (ved Tøyen vel), og så på Rimi Ringen vel, på Carl Berner).

Men det skal jeg ikke si helt sikkert).

Typen til hu kvinnelige butikksjefen, var også i butikken der da, på Rimi Nadderud, da vi skulle låse oss ut, etter endt åpningstid.

Winnem og jeg, vi gikk foran hu butikksjefen og typen hennes, opp trappa, som var før utgangsdøra, på Rimi Nadderud der da.

Og jammen, så klaska ikke hu butikksjef-dama, Magne Winnem på rumpa, mens vi gikk ut av butikken der da.

Selv om typen hennes, gikk ved siden av henne da.

Så det var vel ikke sånn, at jeg var så misunnelig, på Magne Winnem, som begynte å jobbe i Rimi, rett etter videregående.

Hu dama som var sjefen hans virka litt vel litt vel rå kanskje, (for å si det sånn).

(Hvis det var hu Bettina, så var hu med i Rimi/Hakon sin MC-klubb, 'Hakon Raiders', på 90-tallet, sammen med ei som var butikksjef for meg, og som var lesbisk samboer vel, med Liv Undheim, i LO, (som nå er nestleder, i Industri Energi-forbundet), nemlig ei tidligere Rimi-butikksjef, som heter Elisabeth Falkenberg.

Som var fra Tønsberg/Sandefjord der vel, mener jeg at hu sa. Hu sa ihvertfall at hu var fra like ved der den fabrikken som lagde Pizza Grandama, for Rimi, lå).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var kanskje fordi at vi skulle dra å bowle, eller noe, som var grunnen til at jeg stakk innom Winnem der, på Rimi Nadderud, den dagen.

Det er mulig.

Hvem vet.

Bare noe jeg tenkte på.

En ting som Magne Winnem og meg, hadde felles, det var at vi begge var 'coca-colikere'.

(Altså at vi begge drakk mye Coca-Cola da).

Jeg hadde jo vært mye på språkreise, i England.

Og jeg hadde plutselig sett, at de hadde Cherry Cola-bokser, på Tesco, (var det vel), på Churchill Square, i Brighton, da jeg gikk inne i den butikken, sammen med min tremenning, Øystein Andersen, en gang, sommeren 1988, (må det vel ha vært).

Og jeg hadde jo drikki Cherry Cola en gang, på den burgersjappa i Tønsberg, (som jeg har skrevet om, i Min Bok vel), en gang klassen min på Svelvik Ungdomsskole, var på klassetur, til et marinemuseum i Horten, blant annet.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

De hadde også brusen Dr. Pepper, i England, denne sommeren, husker jeg.

Og norsk TV, (eller om det var svensk TV), de en gang visst, en Dr. Pepper reklame, fordi at reklamen var som en skrekkfilm, (og ikke fordi at man solgte Dr. Pepper i Norge).

Det var en varulv som løp etter rødhette, eller noe.

Og den varulven var så realistisk da.

At NRK, (var det vel), sendte den reklamen da.

(For å vise hvor teknisk bra, som reklamefilmer kunne bli da.

Noe sånt).

Så jeg syntes at både Cherry Coca-Cola og Dr. Pepper, var artige brus-slag, på den her tiden, (rundt 1988), da.

Noe vel ikke min tremenning Øystein Andersen syntes vel.

(Av en eller annen grunn).

Sånn som jeg kan huske det.

Fra den gangen vi prata om det her, inne på den Tesco-butikken, i Brighton der, osv., (sommeren 1988 da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men siden jeg var så glad i Coca-Cola, så hadde jeg syntes det, at det var nesten som en sensasjon, at det også fantes Cherry Coca-Cola da.

Og på en tidligere klassetur, med Svelvik Ungdomsskole, så hadde jeg blitt med Kenneth Sevland, på Platebaren, på Grønland T-banestasjon der.

Som han syntes at var så kul da.

Så jeg var litt kjent, på Grønland og.

Også siden jeg kjente hu Lill Beate Gustavsen og hu Pia fra Korea da.

Som bodde på Grønland da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så jeg gikk en gang litt rundt på Grønland der da, husker jeg.

For å se hvordan butikker og sånn, som de hadde der, kanskje.

Og de hadde en matbutikk, som var drevet av noen innvandrere vel.

Men som så ganske ordentlig ut da.

(Den butikken hadde vel cirka den samme standarden, som Jens Evensen, på Grønland T-banestasjon der kanskje).

Så jeg gikk inn i den butikken, og kikka litt der da.

Og der fant jeg faktisk ut, at de solgte Cherry Coca-Cola-bokser.

(Som de hadde importert selv kanskje).

Som jeg syntes at var artig da.

Dette trodde jeg også at min tidligere klassekamerat, fra Gjerdes Videregående, Magne Winnem, ville syntes at var kult da.

(Siden han også var veldig glad, i Coca-Cola da).

Så jeg ba han om å møte meg, utafor Oslo City, en gang da.

(For vanligvis, så var det Magne Winnem, som fant på masse ting.

(Som også hans kamerat, i Drammen, Raymond, sa at Winnem var så flink til da).

Men var det jeg som fant på noe da, for en gangs skyld).

Men da jeg dro med Winnem, til den her butikken, for å vise han, at de solgte Cherry Coca-Cola der da.

(Noe jeg trodde at han skulle synes, at var litt kult).

Så ble han vel bare litt sur, tror jeg.

(Ihvertfall sånn som jeg kan huske det).

Av en eller annen grunn.

Winnem var jo i Oslo og besøkte meg, på Abildsø, ihvertfall en gang i uka, (eller noe sånt), det her semesteret vel.

Så om han dro til Oslo en gang ekstra, (den ganske korte veien, fra Nadderud), så gjorde vel ikke det så mye forskjell, tenkte nok jeg da.

Jeg trodde at Winnem syntes at det var kult å dra inn til Oslo.

(Og at han ville synes at det var kult, med en ny Coca Cola-versjon da).

Og at det var derfor at han besøkte meg 'hele tida', på Abildsø da.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Jeg dro også på noen helgeturer, tilbake til Sand, husker jeg, dette skoleåret.

En gang, så møtte jeg Pia i Drammen vel.

Og vi tok bussen, tilbake til Bergeråsen.

På den bussen, så satt det to tenåringsgutter, like ovenfor oss der.

På det bakerste setet vel.

Og de skravla høyt da.

Noe jeg ikke var vent til, på den bussen.

(Som jeg jo hadde pleid å ta ganske ofte, skoleåret før).

Så jeg ba dem dempe seg litt da.

For sånn høy skravling, som de dreiv med, det var jeg ikke vant med, på 18-bussen, for eksempel, inne i Oslo da.

Og jeg syntes at jeg kunne heve stemmen litt selv kanskje, på den bussen da.

Siden jeg hadde gått på samarbeidsavtalen, mellom Vestfold og Buskerud, og kjørt den bussen gratis da, skoleåret før.

Og jeg var vel litt eldre, enn de her gutta, så da sa for eksempel Ulf Havmo, på Bergeråsen, at man ta de som var litt yngre enn seg selv litt da.

Og jeg ble kanskje litt irritert, av at de var litt brautende kanskje, de her unggutta da.

Det var kanskje noe i stemmene deres, som jeg ikke likte.

(Hvem vet).

Og kanskje jeg syntes at de satt litt for nærme, der Pia og jeg satt.

Vi gikk vel på bussen først, tror jeg.

Men men.

Noe sånt.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

De unggutta, de gikk av bussen, på Tangen/Nesbygda et sted der da.

Og Pia spurte meg hvorfor jeg hadde kjefta på dem.

Og det var vel fordi at jeg ikke var vant til det, fra Oslo, at folk prata så høyt, på bussen.

Tror jeg at jeg svarte.

(Og at jeg kanskje bli litt anspent da, av å bo inne i Oslo.

Som var en litt tøffere by, enn Drammen vel.

Med masse narkomane, fylliker, tiggere og innvandrergjenger, osv).

Noe sånt.

Så sånn var vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, seinere dette skoleåret.

Så møtte jeg Cecilie Hyde og Pia, i Drammen.

Jeg hadde ikke fått klipt meg, husker jeg, før jeg dro til Drammen/Sand da.

Så pigg-sveisen min så litt uklipt ut da, (husker jeg).

Dette var en fredag ettermiddag, og Cecilie Hyde og Pia, de dro med meg, til en frisørsalong, som lå like ved den største kinoen, på Bragernes der da.

Dette var der noen damer jobba, som søstera mi, hadde fortalt meg litt om tidligere vel.

Det var ei brunette, som farga håret, for å se ut som Marylin Monroe da.

(Og vel hadde vært i Marylin Monroe-konkurranser, tror jeg).

Også var det ei som eide frisørsalongen da, (som het 'Cutting Crew', det samme som et 80-tallsband, (noe Cecilie Hyde syntes at var morsomt vel), som hadde bodd i London og sånn vel.

Dette var de to damene, som seinere på 90-tallet, skulle bli kjent som popgruppen Diva, og som Pia og Cecilie Hyde hadde blitt kjent med, etter at jeg hadde flytta inn til Oslo da.

Hu eier-dama, hu klipte ei annen dame der, mener jeg å huske.

Mens jeg følte meg skikkelig dum da, husker jeg.

Siden jeg gikk med en litt for lang og uklipt piggfrisyre da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg sa vel kanskje hei, til hu Helen Sommer da, (heter hu, så jeg nå, på Wikipedia), når vi ble sluppet inn av henne, i frisørsalongen hennes der da.

Etter frisørsalongens åpningstid da.

Jeg hadde ikke sett hu Helene Sommer før.

Og jeg så vel henne aldri igjen, etter det her, heller.

Jeg var liksom bare med Pia og Cecilie Hyde dit da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg forklarte kanskje at jeg var fra Oslo.

Men jeg fikk ikke noe særlig oppmerksomhet, fra hu Helene Sommer, husker jeg.

Som vel klipte håret til ei annen dame, mens vi var der, (mener jeg å huske).

Pia, Cecilie Hyde og jeg, vi bare hang der litt, i en halvtime, (eller noe), kanskje.

Mens vi muligens drakk litt kanskje.

Eller ihvertfall planla hva vi skulle gjøre videre, denne fredagskvelden da.

Cecilie Hyde, hu ville kjøpe hasj.

Så vi forlot frisørsalongen, til hu Helene Sommer da.

Etter en times tid kanskje.

Noe sånt.

Også dro Cecilie Hyde med Pia og meg, over bybrua, over til Strømsø-sida, (i Drammen), da.

(Det her var vel våren 1989 en gang vel).

Og til Tollbugata, (mener jeg at det var).

En vei, som gikk til venstre, like etter at vi hadde gått over bybrua, over til Strømsø der da.

Så gikk vi inn i en gammel bygård, av tre.

(Som nesten så litt falleferdig ut vel).

Dette var vel en pub, eller en restaurant, drevet av, (og mest besøkt av), pakistanere, (tror jeg).

Jeg husker at Cecilie Hyde spurte en pakistansk mann, i 30-40 åra, (etter at hu først hadde snakka med noen andre pakistanere der vel).

Om hu kunne få kjøpe noe hasj.

Nei, sa han pakistaneren.

Og vi gikk ut derfra da, uten at Cecilie Hyde hadde fått kjøpt seg noe hasj da.

Jeg lurte på om dette kanskje var fordi at jeg hadde sett for streit ut, og at han pakistaneren derfor ikke turte å selge hasj, til Cecilie Hyde da.

(Noe sånt.

Men jeg var ikke helt sikker).

Men jeg var ikke helt sikker.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så tok jeg vel bussen til Sand vel, for å besøke bestemor Ågot da.

Enten sammen med Pia, eller alene vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På et annet av mine helgebesøk, til bestemor Ågot.

Så møtte jeg også Pia og Cecilie Hyde, i Drammen Sentrum da.

Cecilie Hyde, hadde lyst på øl, (husker jeg at hu plutselig sa).

Så jeg kjøpte en six-pack, i den matbutikken, (som var nede i en kjeller liksom), i Gågata der da.

En butikk som Magne Winnem, tidligere hadde dratt meg med i, for å liksom 'inspisere' da.

(Skoleåret før, da vi begge gikk på datalinja, på Gjerdes Videregående).

Som lå like ved Gågata da.

Siden vi begge jobba i matbutikker da, dette skoleåret, som vi gikk på Gjerde.

Winnem jobba jo da som låseansvarlig, på Rimi Asker, og jeg jobba i kassa, (for det meste), på CC Storkjøp da.

Så jeg var ikke så vant til å gå gjennom butikker, for å vurdere standarden liksom.

Det var ikke noe jeg hadde drevet med, (i det hele tatt), før Magne Winnem, skulle ha meg med, for å gjøre det, i den matbutikken, i Gågata der, på Bragernes, den gangen da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Cecilie Hyde og Pia, de ville at vi skulle sette oss, midt på Bragernes Torg der.

Like ved Taxi-holdeplassen der.

Mens vi venta på bussen da.

(Som gikk fra Rutebilstasjonen, på Strømsø, på den andre sida av Drammenselva da).

Jeg hadde jo vært russ, det siste året, før jeg flytta inn til Oslo.

(Som bare var noen måneder, før det her).

Så jeg glemte vel det, at jeg ikke var russ lenger.

Og så åpna jeg meg en øl da, mens jeg satt på Bragernes Torg der da.

Sammen med søstera mi og Cecilie Hyde.

(Magne Winnem, var det vel.

Han pleide vel å si det, når vi drakk i Oslo.

At jeg kunne ta med øl-en, på vei til bussen, eller noe.

På Abildsø der kanskje.

Ihvertfall så var ikke sånt så strengt, i Oslo, tror jeg.

Nå for tiden, så er det jo lov, å drikke øl/vin, hvis man har piknik, i parkene, i Oslo, for eksempel.

Politiet i Oslo slår ihvertfall ikke ned på det da, hvis man drikker alkohol, i parken, hvis man ellers oppfører seg bra da).

Men mens vi tre satt der.

(Jeg hang liksom bare med Cecilie Hyde og søstera mi da.

Sånn som jeg hadde pleid å gjøre, da jeg gikk på skole i Drammen, året før.

Og de to jentene flytta opp til meg da, i Leirfaret 4B der, like før jul, i 1988).

Så så jeg plutselig en svart støvel, (fra noen som stod bak meg), som sparka overende øl-en min.

Og jeg snudde meg da, og så to politimenn, som lurte på det her da, med øl-drikkinga mi da.

De sa vel bare at jeg ikke fikk lov til å drikke øl der, tror jeg.

Jeg så vel overraska og irritert ut, tror jeg.

Jeg var ikke vant med det, at noen helte ut øl-en min liksom.

De så også ganske strenge ut, de her politifolka da.

Som forstyrra Cecilie Hyde, Pia og meg der.

Mens vi liksom bare satt og venta, til bussen vår, (som gikk annenhver time), skulle dukke opp, på den andre side av bybrua liksom.

Og Cecilie Hyde, hu ville jo at jeg skulle kjøpe øl.

For jeg hadde jo fult studielån, det her studieåret.

Mens Pia og Cecilie Hyde da, de gikk jo begge fremdeles på videregående.

Enda Hyde var like gammel som meg.

Men hu hadde skifta studieretning, et par ganger da, på Sande Videregående.

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så jeg fikk nesten litt sjokk da, av de her politifolka.

For jeg kjente meg såpass hjemme, i Drammen.

At det ikke hadde falt meg inn, at jeg gjorde noe galt, når jeg åpna en øl, da jeg satt på Torget, sammen med Cecilie Hyde og søstera mi der.

Det hadde ikke falt meg inn, rett og slett.

Jeg satt jo der med to damer, og vi satt jo bare stille, på bakken der, og prata, på en sivilisert måte da.

(Selv om dette vel var et rimelig rart sted å sitte.

Må jeg vel innrømme.

Men det var Cecilie Hyde som ville at vi skulle kjøpe øl, og at vi skulle sitte på torget der da, mens vi venta på bussen).

Så det ble nesten som noe privat, (syntes kanskje jeg), siden vi tre, ble sittende i en slags ring der vel, tror jeg.

Og vi hadde jo bodd sammen, vi tre, i min fars leilighet, i Leirfaret 4B, et snaut år, før det her da.

(Og også hos Hyde og dem i Svelvik, og hos Ågot på Sand).

Så jeg glemte meg vel litt da, og tenkte ikke på det, at jeg satt på et offentlig sted kanskje.

Samtidig var dette vel Aass Fatøl, som jeg hadde kjøpt.

Og som jeg hadde drikki mye av, i russetida da.

Så jeg glemte meg kanskje, og kjeda meg vel litt, og trodde vel kanskje at jeg var tilbake i russetida da, siden jeg var i Drammen liksom.

(Noe sånt).

Hvem vet.

Det var ihvertfall en ubehagelig opplevelse, det her da, husker jeg.

Som satt et lite støkk i meg nesten.

Den her møtet, med de her politifolkene da.

Som bare tuppa overende ølen min da.

Før de prata til meg da.

Og de kom fra bak ryggen min, (og de var også stille), så jeg så dem ikke engang, før en fot plutselig sparka overende øl-en min da.

Så jeg skvatt og fikk meg liksom nesten et sjokk da.

(Noe sånt).

Jeg var ikke vant til å bli behandla på en sånn her måte, for å si det sånn.

Selv om jeg ikke fikk noe bot da, (men bare tilsnakk), av de her politifolka da.

Så behøvde dem vel kanskje ikke ha skremt meg sånn.

(For å si det sånn).

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Men men.

Hva mer som skjedde, det her første året, som jeg bodde i Oslo.

Det hadde jeg tenkte å skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

Så vi får se når jeg klarer å få skrevet de kapitlene.

Vi får se.

Det her tror jeg må være noe lureri, (hvis jeg tørr å si det)

PS.

Jeg tror dette her må være for å spionere på folk, fra noe nettverk, med informasjon, som de finner, på telefoner som folk sender inn.

Jeg holdt nesten på å sende inn en mobil til dem.

Men, hvorfor vil de bare ha mobilen, og ikke laderen?

Hva er miljøvennlig med dette?

Nei dette er noe skummelt, vil jeg si.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Her er mer om dette:

http://johncons-mirror.blogspot.com/search/label/Envirofone

PS 3.

Hu blonde dama på slutten.

Hu sier 'and it helps the environment'.

Også blir hu borte.

Så dette er fra illuminati, eller lignende, for å få informasjon, i kampen mot blonde, mener jeg.

For de mener at det hjelper miljøet da, (eller noe), hvis de blonde blir borte fra verden.

Noe sånt.

Så sånn er nok det.

Vi får se.

PS 4.

Det kan jo være japanerne eller taoistene kanskje, som tuller, tenker jeg nå.

Men hvorfor angriper de ikke meg?

Jo, for jeg har en slektning, min tippoldeonkel, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, (som ble nominert til Nobels Fredspris, i 1931), som fikk en japansk orden, på begynnelsen av forrige århundre vel.

Hm.

Kan det være noe rundt dette.

'Den oppadstigende sols orden', eller noe sånt.

Noe sånt.

Vi får se hva som skjer.

PS 5.

Her er mer om dette:

http://no.wikipedia.org/wiki/Den_oppadstigende_sols_orden

PS 6.

Her kan man se at min tippoldeonkel, Didrik (Galtrup Gjedde) Nyholm, allerede i 1910, hadde fått de utenlandske, (i Danmark), ordnene, FÆL og JOS:



http://runeberg.org/blaabog/1910/0323.html

PS 7.

Og hva er nå dette FÆL og JOS, lurer kanskje folk.

Jo, det er den franske æreslegionen og den japanske oppadgående sols orden.

Det har jeg sjekket før nemlig.

Jeg skal se om jeg finner hvor det stod igjen.

Vi får se.

PS 8.

Jeg mener JOS må være den her:



http://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_forkortelser_for_ordener_og_utmerkelser

PS 9.

'Å nei, ikke JOS', sier 'mafian' nå.

Men men.

Da må vi finne e-post adressen til han keiseren der borte.

Vi får se om det går ann.

PS 10.

Nå skrev jeg brev til keiseren i Japan, (så kanskje han klarer å rydde opp i det tullet som foregår. Vi får se):

Nå sendte jeg en ny e-post til Nobelinstituttet, som har klart å finne begrunnelsen, for hvorfor min tippoldeonkel, ble nominert til Nobels Fredpris

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

---

Hvem nominerte Didrik Nyholm, fra Danmark, til Nobels Fredspris, i 1931?

---

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>	Tue, Apr 20, 2010 at 10:46 AM
To: postmaster@nobel.no
Forresten, var det deres database, som dere linket til, i det første svaret? Det står han døde i 1941 der, men på tysk Wikipeida, (det finnes ikke wiki-sider på andre språk, merkelig nok), så står det at han døde i 1931, og det stemmer også bedre med det min mormor, Ingeborg Ribsskog, fortalte meg, på telefon, for et par år siden. Her er linken til den tyske wiki-siden, (men men): http://de.wikipedia.org/wiki/Didrik_Nyholm Mvh. Erik Ribsskog ---------- Forwarded message ---------- From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Date: 2010/4/20 Subject: Re: Hvem nominerte Didrik Nyholm, fra Danmark, til Nobels Fredspris, i 1931? To: Postmaster <postmaster@nobel.no> Hei, det var kjempebra! Det var hyggelig å høre at min mormors grandonkel, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, var selvstendig og uavhengig, når han dømte i de viktige domstolene! Det var synd, at han ikke fikk dømme mellom Norge og Danmark, om Grønland, men ble syk, like før, (sa min mormor, som døde ifjor sommer, på telefon, hit til Liverpool, hvor jeg bor som flyktning, etter at jeg har har overhørt at jeg er forfulgt av noe som kalles 'mafian', uten at jeg vet om dette har noe med at min danskfødte mormor hadde så kjente slektninger å gjøre, (hun var også i slekt med Holger baron Adeler, etter Cort Adeler, og industriherren Anker Heegaard, og dommerens bror, øverstkommanderende general Anders Gjedde Nyholm, så dette kan kanskje være noe med min danske familie?). Jeg leste på nettet, at et sånn bokmerke, (tror jeg det var), som tilhørte dommer Didrik Nyholm, lå ute på en amerikansk nettauksjon. Og det bokmerket hadde et sitat av Ibsen. Så det kan tenkes at han nok var Norges-venn, og kanskje hadde dømt for Norge. Så er spørsmålet om dette med at Gjedde-familien, ikke kan spores lenger enn til dommerens morfar, Anders Christensen Gjedde, som det står på nettstedet til Thisted musem at var 'bondesøn', og som min mormor, Ingeborg Ribsskog, skrev noe sånt om, i et brev, at hennes danske tremenning hadde sagt hadde en tønne gull i kjelleren. En bondesøn med en tønne gull i kjelleren? Det høres litt rart ut. Denne dommeren var eldst av 12 søsken, og var som en far for de. For deres far var hofjægermester L.C. Nyholm, og det var noe som holdt han og hans kone Maren Gjedde, borte fra slottet Højriis, hvor de vokste opp. Men jeg tror ikke at han dommeren fikk noe barn. Så jeg arvet faktisk memoarene/notatene hans. Som var skrevet med sirilig løkkeskrift. Men min mormor ville ha de tilbake på begynnelsen av 90-tallet, før jeg rakk å studere det så grundig, for det var vanskelig å lese skriften, og jeg var litt overvelmet, for jeg husket jo at min mormor hadde fortalt at han var i Egypt osv., som dommer, før han dro til Haag. Så jeg ble litt skuffet når jeg mistet den arven, (de dokumentene og bildene), etter dommer Didrik Nyholm og hans bror, min tippoldefar, Anders Gjedde Nyholm, den danske øverstkommanderende generalen. Men det er mulig det er i boet etter min mormor. Hun døde ifjor sommer, og jeg har ikke fått noe arv, enda min mor døde i 1999, så jeg skulle hatt 1/9 av boet. (For huset måtte hun selge, for min onkel Martin gikk konkurs med en fiskedam, i Spydeberg, på begynnelsen av 90-tallet). Så hun var etter datidens Røkke og Gjellsten og Rimi-Hagen, dvs. industriherre i Danmark da, Anker Heegaard. Men når hun døde ifjor sommer, så arvet jeg altså ingenting. Så noe må ha skjedd, jeg tror at han, tipptippoldefaren min, Anker Heegaard, kanskje ville ha snudd seg i graven, hvis han visste at hans tipptippoldebarn, (meg), ikke ville fått noe arv etter han, en av Danmarks rikeste menn, en gang. Men men. Dette er jo bare noe danske greier egentlig, (tenker jeg på det som), så hva kan man regne med? Ingenting, har jeg tatt for sikkert, fra min mors familie. Så jeg er ikke så veldig overrasket, skal jeg være ærlig. Men det var veldig hyggelig å høre, at han slektningen min, min tippoldeonkel vel, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, ihvertfall virka som å være en ordentlig kar. Og det var veldig bra av dere, at dere kunne rote i arkivene deres og finne den begrunnelsen fra 1931! Det synes jeg var veldig bra. Jeg lurer på om han ble tulla med av familien sin, (på samme måte som meg), siden han var den eldste. En så dyktig person fikk ingen barn, (ihvertfall sånn som jeg har skjønt det). Jeg tror det er noen greier, i min mors familie, (mulig etter noe slekt fra Charlotte von Geideren, fra 'kurlandsk adel', som ble gift inn i Gedde familien, (ikke Gjedde etter Ove Gjedde). At det er noe i min mors familie, at man skal tulle med den eldste? Mora mi ble vel tulla med, jeg blir tulla med. Han Didrik Nyholm ble vel tulla med, tror jeg. Kanskje min mormors eldste bror, (som jeg vel er oppkalt etter), ble tulla med. Men det er jo bare noe danske greier, så at det blir tull, er vel ingen overraskelse. Men det var veldig snilt gjort av dere, at dere kunne finne fram den begunnelsen, for min tippoldeonkel sin Nobels Fredspris-nominering, fra 1931. Det var veldig gjevt å få lese, må jeg nesten si! Igjen mange takk for hjelpen, og fortsatt lykke til med å dele ut Fredsprisen osv. Mvh. Erik Ribsskog 2010/4/20 Postmaster <postmaster@nobel.no> Hei - Her er det vi har klart å tyde fra det håndskrevne brevet: "Dommer Nyholm har været Medlem av den mellemfolkelige domstol siden dens oprettelse 1922 og indtil udgangen af 1930, da han afgik 72 aar gammel. Dommer Nyholm har ligeledes indlagt sig stor fortjeneste ved sin virksomhed i domstolen, ikke mindst ved sin store erfaring som dommer, sit kendskab til fremmed Ret og ved den selvstendighed og uafhengighed hvorav hans voteringer i Domstolen bærer vidne, egenskaber der er av den største betydning for en verdensdomstol, der uafhengig af alle politiske inflydelser skal hævde de retslige synspunkter. Disse egenskabers betydning er ogsaa med stor styrke hevdet af de norske, svenske og danske repræsentanter under forhandlingerne om domstolens nye statuter i 1ste kommission paa folkeforbundets delegeret forsamling i 1929, jfr. det danske Udenrigsministeriums aarbog 1930 Sp. 20. Didrik Nyholm er associé i det ...... 'Institut de droit internationale'. Hans literære virksomhed er ikke af større omfang, men det kan dog ....., at han så vel før som efter domstolens oprettelse har behandlet dette problem i skrifterne 'Le Tribunal Mondial, Cairo 1918' og fra 'cour permanente de justice international (les origin de l'oeuvre de la societé des nations', Köbenhaen 1923-24." Med vennlig hilsen Dag Kühle-Gotovac Administrasjonssjef Det Norske Nobelinstitutt From: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com] Sent: 12. april 2010 14:44 To: Postmaster Subject: Re: Hvem nominerte Didrik Nyholm, fra Danmark, til Nobels Fredspris, i 1931? Hei, det var kjempebra! Jeg sendte en e-post til Universitetet i København, siden han Axel Møller var professor der, om de kunne hjelpe meg, siden jeg er flyktning fra noe 'mafian' i Oslo, men britene ikke anerkjenner meg som flyktning. Det amerikanske nettstedet, er litt vagt, når det gjelder den offisielle begrunnelsen for nominasjonen av min tippoldeonkel, (hvis man kan bruke det utrykket). Det hadde ikke vært mulig å fått opplyst hva han Axel Møller ga som begrunnelse for nominasjonen av min tippoldeonkel Didrik Galtrup Gjedde Nyholm? (Det er ikke noe som haster, jeg bare er nysgjerrig, for det amerikanske nettstedet var litt vagt, syntes jeg). Men men. Igjen tusen takk for svar! Mvh. Erik Ribsskog 2010/4/12 Postmaster <postmaster@nobel.no> Hei - Axel Møller (Professor of International Law at the University of Copenhagen) nominerte Didrik Nyholm i 1931. Les mer her: http://nobelprize.org/nomination/peace/nomination.php?action=show&showid=1786 Med vennlig hilsen Det Norske Nobelinstitutt From: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com] Sent: 11. april 2010 22:33 To: Postmaster Subject: Hvem nominerte Didrik Nyholm, fra Danmark, til Nobels Fredspris, i 1931? Hei, jeg har overhørt i Oslo, at jeg er forfulgt av noe de kaller 'mafian'. Og jeg har flyktet til England. Og politiet virker ikke å være så veldig interessert i å hjelpe meg. Så har prøvd å finne ut om denne forfølgelsen av meg kan skyldes noe i slekta. Min mormor var danskfødt, og fra fine familier. Hennes oldeforeldre telte industriherre Anker Heegaard, Maren Gjedde, (av ubestemt Gjedde-slekt, har jeg dog skjønt nå), og hofjægermester i Danmark, L.C. Nyholm, og hun hadde også Feilberg og Fog og Nyholm som slekter hun stammet fra. L.C. Nyholm og Maren Gjedde, fikk visst 12 barn, sa min mormor. Blant annet min tippoldefar, Anders Gjedde Nyholm, som ble øverstkommanderende general, i Danmark, i mellomkrigstiden. Men den eldste, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, ble dommer i de internasjonale domstolene i Kairo og Haag, og fikk æreslegionen i Frankrike, og en Japans orden vel., ihvertfall. Han ble også nominert til Nobels Fredspris, i 1931, det året han døde, så jeg på nettet i dag. Så ble jeg så nysgjerrig. Hvem var det som nominerte min mormors grandonkel til Nobels Fredspris, lurte jeg. Har dere oversikt over dette? På forhånd takk for eventuelt svar! Mvh. Erik Ribsskog

---

PS.

Jeg synes forresten at det var rart, at han danske professoren, som nominerte min tippoldeonkel, til Nobels Fredspris.

At han ikke nevnte det, at Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, hadde vært dommer i mange år, i 'the mixed courts', i Egypt.

Da hadde han kanskje vunnet, for det arbeidet i Egypt fikk han vel noen ordener for, den franske æreslegionen og en japansk orden.

Hvis jeg ikke tar helt feil.

Så det syntes jeg kanskje var litt rart.

Men men.

Det var en annen fra den 'verdensdomstolen', eller Folkedomstolen, som også ble nominert.

Så det ble kanskje vanskelig å skille dem.

Men kanskje den domstolen burde fått Nobels Fredspris.

Men, Norge var nok skuffet over den domstolen, for Norge tapte jo Grønland, der, til Danmark, akkurat det året, i 1931.

Så det var nok ikke så mye håp for min tippoldeonkel da.

For det var vel ikke alle som var like uavhengige og selvstending, som han.

Det er kanskje litt politisk tankegang, noen ganger, bak utdelingen av Nobels Fredspris?

Jeg tenkte på at Obama fikk fredsprisen, det var vel kanskje litt politisk.

Siden han ble nominert etter bare noen få dager i sitt embede.

Og man kan se at min tippoldeonkel, han ble nominert etter et langt livs arbeide, som dommer, i en alder av 72 år.

Så det med at Obama fikk fredsprisen, det var kanskje at man tenkte litt politisk, som han som nominerte min tippoldeonkel nevner, at min tippoldeonkel var flink til å unngå, å blande politikk inn i avgjørelsene.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Vi får se hva som skjer.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Her ser man at dødsår, for min tippoldeonkel, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, er oppgitt å være 1941:



http://nobelprize.org/nomination/peace/nomination.php?action=show&showid=1786

PS 3.

På tysk Wikipedia, står det at min tippoldeonkel, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, døde i 1931, (og dette stemmer med det min mormor fortalte meg på telefon, for et par år siden, at han ble syk like før det skulle dømmes mellom Norge og Danmark, om Grønland, og så ikke ble bra igjen, men døde like etter da, var det vel.

Hun sa at det hadde stått i avisene: 'Blir det Nyholm, eller X.X.' [som skal dømme mellom Norge og Danmark om Grønland]):



http://de.wikipedia.org/wiki/Didrik_Nyholm

PS 4.

Her kan man se det, at min tippoldeonkel, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, var Ibsen-fan, og kanskje også da Norges-venn, (og jeg lurer på om han ville ha dømt for Norge, i rettsaken mot Danmark, om Grønland, siden han var Ibsen-fan osv. Men så ble han syk, eller 'syk'?, like før det skulle dømmes, sa min mormor, Ingeborg Ribsskog, på telefon, for et par år siden):



http://www.abebooks.co.uk/servlet/SearchResults?an=NYHOLM,+Gjedde+(1858-1931).

Jeg sendte en ny e-post til Nobelinstituttet i Oslo

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

---

Hvem nominerte Didrik Nyholm, fra Danmark, til Nobels Fredspris, i 1931?

---

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>	Mon, Apr 12, 2010 at 1:44 PM
To: Postmaster <postmaster@nobel.no>
Hei, det var kjempebra! Jeg sendte en e-post til Universitetet i København, siden han Axel Møller var professor der, om de kunne hjelpe meg, siden jeg er flyktning fra noe 'mafian' i Oslo, men britene ikke anerkjenner meg som flyktning. Det amerikanske nettstedet, er litt vagt, når det gjelder den offisielle begrunnelsen for nominasjonen av min tippoldeonkel, (hvis man kan bruke det utrykket). Det hadde ikke vært mulig å fått opplyst hva han Axel Møller ga som begrunnelse for nominasjonen av min tippoldeonkel Didrik Galtrup Gjedde Nyholm? (Det er ikke noe som haster, jeg bare er nysgjerrig, for det amerikanske nettstedet var litt vagt, syntes jeg). Men men. Igjen tusen takk for svar! Mvh. Erik Ribsskog 2010/4/12 Postmaster <postmaster@nobel.no> Hei - Axel Møller (Professor of International Law at the University of Copenhagen) nominerte Didrik Nyholm i 1931. Les mer her: http://nobelprize.org/nomination/peace/nomination.php?action=show&showid=1786 Med vennlig hilsen Det Norske Nobelinstitutt From: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com] Sent: 11. april 2010 22:33 To: Postmaster Subject: Hvem nominerte Didrik Nyholm, fra Danmark, til Nobels Fredspris, i 1931? Hei, jeg har overhørt i Oslo, at jeg er forfulgt av noe de kaller 'mafian'. Og jeg har flyktet til England. Og politiet virker ikke å være så veldig interessert i å hjelpe meg. Så har prøvd å finne ut om denne forfølgelsen av meg kan skyldes noe i slekta. Min mormor var danskfødt, og fra fine familier. Hennes oldeforeldre telte industriherre Anker Heegaard, Maren Gjedde, (av ubestemt Gjedde-slekt, har jeg dog skjønt nå), og hofjægermester i Danmark, L.C. Nyholm, og hun hadde også Feilberg og Fog og Nyholm som slekter hun stammet fra. L.C. Nyholm og Maren Gjedde, fikk visst 12 barn, sa min mormor. Blant annet min tippoldefar, Anders Gjedde Nyholm, som ble øverstkommanderende general, i Danmark, i mellomkrigstiden. Men den eldste, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, ble dommer i de internasjonale domstolene i Kairo og Haag, og fikk æreslegionen i Frankrike, og en Japans orden vel., ihvertfall. Han ble også nominert til Nobels Fredspris, i 1931, det året han døde, så jeg på nettet i dag. Så ble jeg så nysgjerrig. Hvem var det som nominerte min mormors grandonkel til Nobels Fredspris, lurte jeg. Har dere oversikt over dette? På forhånd takk for eventuelt svar! Mvh. Erik Ribsskog

---

Det var en Axel Møller, som nominerte min mormors grandonkel Didrik Nyholm, til Nobels Fredspris. Kanskje det er han som broren min er oppkalt etter?

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

---

Hvem nominerte Didrik Nyholm, fra Danmark, til Nobels Fredspris, i 1931?

---

Postmaster <postmaster@nobel.no>	Mon, Apr 12, 2010 at 8:33 AM
To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Hei - Axel Møller (Professor of International Law at the University of Copenhagen) nominerte Didrik Nyholm i 1931. Les mer her: http://nobelprize.org/nomination/peace/nomination.php?action=show&showid=1786 Med vennlig hilsen Det Norske Nobelinstitutt From: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com] Sent: 11. april 2010 22:33 To: Postmaster Subject: Hvem nominerte Didrik Nyholm, fra Danmark, til Nobels Fredspris, i 1931? Hei, jeg har overhørt i Oslo, at jeg er forfulgt av noe de kaller 'mafian'. Og jeg har flyktet til England. Og politiet virker ikke å være så veldig interessert i å hjelpe meg. Så har prøvd å finne ut om denne forfølgelsen av meg kan skyldes noe i slekta. Min mormor var danskfødt, og fra fine familier. Hennes oldeforeldre telte industriherre Anker Heegaard, Maren Gjedde, (av ubestemt Gjedde-slekt, har jeg dog skjønt nå), og hofjægermester i Danmark, L.C. Nyholm, og hun hadde også Feilberg og Fog og Nyholm som slekter hun stammet fra. L.C. Nyholm og Maren Gjedde, fikk visst 12 barn, sa min mormor. Blant annet min tippoldefar, Anders Gjedde Nyholm, som ble øverstkommanderende general, i Danmark, i mellomkrigstiden. Men den eldste, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, ble dommer i de internasjonale domstolene i Kairo og Haag, og fikk æreslegionen i Frankrike, og en Japans orden vel., ihvertfall. Han ble også nominert til Nobels Fredspris, i 1931, det året han døde, så jeg på nettet i dag. Så ble jeg så nysgjerrig. Hvem var det som nominerte min mormors grandonkel til Nobels Fredspris, lurte jeg. Har dere oversikt over dette? På forhånd takk for eventuelt svar! Mvh. Erik Ribsskog

---

PS.

Her kan vi se at min mormors grandonkel, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, ble nominert til Nobels Fredspris, fordi han hadde vært dommer i Folkedomstolen i Haag, (men han var jo også dommer i mange år, i en internasjonal domstol, i Egypt. Jeg husker jeg hadde notatene hans, fra den tiden han jobbet som dommer i Egypt, men min mormor ville ha de tilbake):



http://nobelprize.org/nomination/peace/nomination.php?action=show&showid=1786

PS 2.

Da sendte jeg en e-post til Juridisk Fakultet, ved Universitetet i København:

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

---

Nomineringen av Didrik Nyholm, til Nobels Fredspris, av Deres professor Axel Møller, i 1931

---

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>	Mon, Apr 12, 2010 at 1:18 PM
To: ku@ku.dk
Hei, jeg leste på internett, at min mormors grandonkel, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, dommer i de internasjonale domstolene i Egypt og Haag, ble nominert til Nobels Fredspris, av deres professor, Axel Møller, i 1931. Kanskje hans fakultet, juridisk fakultet sikkert(?), kan hjelpe meg? Jeg har overhørt i Oslo, i 2003, at jeg er forfulgt av noe de kaller 'mafian' der. Men jeg vet ikke hvem disse er, og politiet vil ikke si det. Jeg bor nå i England, som flyktning, men engelskmennene vil ikke la meg offisielt være flyktning. Kan deres juridiske fakultet gi noe råd om dette tror dere, siden jeg er i slekt med Didrik Nyholm, som deres tidligere professor Axel Møller nominerte til Nobels Fredspris. På forhånd tusen takk for eventuell hjelp! Mvh. Erik Ribsskog

---

Jeg sendte en e-post til Nobelinstituttet nå, om de vet hvem som nominerte min mormors grandonkel, Didrik Nyholm, til Nobels Fredspris, i 1931

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

---

Hvem nominerte Didrik Nyholm, fra Danmark, til Nobels Fredspris, i 1931?

---

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>	Sun, Apr 11, 2010 at 9:33 PM
To: postmaster@nobel.no
Hei, jeg har overhørt i Oslo, at jeg er forfulgt av noe de kaller 'mafian'. Og jeg har flyktet til England. Og politiet virker ikke å være så veldig interessert i å hjelpe meg. Så har prøvd å finne ut om denne forfølgelsen av meg kan skyldes noe i slekta. Min mormor var danskfødt, og fra fine familier. Hennes oldeforeldre telte industriherre Anker Heegaard, Maren Gjedde, (av ubestemt Gjedde-slekt, har jeg dog skjønt nå), og hofjægermester i Danmark, L.C. Nyholm, og hun hadde også Feilberg og Fog og Nyholm som slekter hun stammet fra. L.C. Nyholm og Maren Gjedde, fikk visst 12 barn, sa min mormor. Blant annet min tippoldefar, Anders Gjedde Nyholm, som ble øverstkommanderende general, i Danmark, i mellomkrigstiden. Men den eldste, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, ble dommer i de internasjonale domstolene i Kairo og Haag, og fikk æreslegionen i Frankrike, og en Japans orden vel., ihvertfall. Han ble også nominert til Nobels Fredspris, i 1931, det året han døde, så jeg på nettet i dag. Så ble jeg så nysgjerrig. Hvem var det som nominerte min mormors grandonkel til Nobels Fredspris, lurte jeg. Har dere oversikt over dette? På forhånd takk for eventuelt svar! Mvh. Erik Ribsskog

---

Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, som jeg fikk masse dokumenter etter, av min mormor, på 80-tallet, har en tysk Wiki-side, men ikke en dansk. Hm

http://de.wikipedia.org/wiki/Didrik_Nyholm

PS.

Her må det være noen ugler i mosen, vil jeg si, siden Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, ikke har en Wiki-side i Danmark, (eller England).

Jeg sier nesten som Shakespiere, 'there's something rotten in Denmark'.

Men men.

Vi får se hva som skjer.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Det hører også med til historien, at min mormor visstnok plutselig skulle ha tilbake disse dokumentene, (og noen bilder av broren hans, Anders Gjedde Nyholm, min tippoldefar), ifølge hva min fars familie sa, på begynnelsen av 90-tallet.

Og disse dokumentene forsvant fra min farmors hus, (på Sand i Svelvik).

Så jeg får vel regne med at min mormor fikk dem tilbake.

Hvem vet.

Jeg hørte ikke noe mer enn ganske vage ting om dette, ihvertfall.

Det var vel jeg som burde gi de tilbake da, siden det var min eiendom, disse dokumentene.

Det er sånn jeg tolker dette, ihvertfall.

Så sånn er det.

PS 3.

Min tippoldefar, (og Didrik Galtrup Gjedde Nyholms bror), Anders Gjedde Nyholm, har heller ikke fått en dansk Wiki-side, enda han var sjef for generalkommandoen, i Danmark, det vil si kommandør for alle Danmarks forente stridskrefter, (omtrent som en preusisk general vel), mellom 1926 og 1931, (det året broren hans døde).

Men han nevnes på engelsk Wikipedia:



http://en.wikipedia.org/wiki/Generalkommandoen

PS 4.

Min mormor, Ingeborg Ribsskog, sin grandonkel, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, ble visst nominert til Nobels Fredspris, i 1931, (det året han døde):



http://www.ourcampaigns.com/CandidateDetail.html?CandidateID=212861

PS 5.

Man kan se at det også var en Beichmann, fra Norge, ved den domstolen i Haag.

Og det syntes jeg var litt rart, fordi tante Ellen, er jo sammen med en Johan Diderik Beichmann, som hun som bor sammen med i Stavern nå, (siden et par år tilbake).

Så det syntes jeg var litt 'raritet'.

Dessuten så sa min mormor det, at Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, han var for syk, til å dømme, mellom Norge og Danmark, om Grønland.

Så hadde det stått i avisene, sa bestemor, 'blir det Nyholm, eller blir det .. [som skal dømme]'.

Kan det ha vært sånn at Beichmann dømte istedet for Nyholm, og så dømte han i fordel Danmark?

Og at Nyholm ble forgiftet, f.eks.

For Nyholm var fan av Ibsen, det har jeg selv sett på nettet, at han hadde et bokmerke, (eller lignende), med et sitat av Ibsen på, (som har ligget ute, hos et amerikansk firma vel, til auksjon, på nettet).

Så jeg lurer på om Nyholm kanskje hadde dømt i favør Norge.

Og at grunnen til at jeg blir tullet så fælt med, av myndighetene i Norge, og andre steder, er at de prøver å dekke over dette, at det var juks med i spillet, da Danmark fikk beholde Grønland, i Folkedomstolen i Haag, på 1930-tallet.

Hvem vet.

Helt usannsynlige synes jeg ihvertfall ikke at dette høres ut.

For tante Ellen, var jo som en klam hånd, synes jeg, som svarte bestemor Ingeborgs telefon, da jeg ringte, de siste månedene bestemor levde ifjor.

Så jeg syntes det var rart, at tante Ellen skulle svare telefonen til bestemor Ingeborg, for hun virka ikke så syk akkurat da, synes jeg.

Men men.

Her er mer om dette:



http://en.wikipedia.org/wiki/Judges_of_the_Permanent_Court_of_International_Justice

41% syntes at Obama fortjente fredsprisen. Dette var det mest populære valget, med ti stemmer, så da får vi vel si gratulerer til USA da. Ikke værst!

PS.

Takk igjen til de som stemte, og se opp for nye avstemninger på johncons-blogg!

Mvh.

Erik Ribsskog

Jeg kommenterte fredsprisen til Obama, på Dagbladets kommentarsystem

http://www.dagbladet.no/2009/10/09/nyheter/nobels_fredspris/barack_obama/politikk/utenriks/8503356/?commentId=3470563#comment_3470563

Var det ikke litt tidlig å gi Fredsprisen til Obama? Burde ikke Fredsprisen mer ha vært noe politikere kunne ha fått på slutten av karriæren?

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3311299.ece

E-post til nobelinstituttet. (In Norwegian).

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

---

Spørsmål om å ta tilbake fredspris.

---

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>	Mon, Oct 20, 2008 at 6:48 AM
To: postmaster@nobel.no
Hei, mitt navn er Erik Ribsskog. Jeg overhørte, i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av noe 'mafian', og ble forsøkt drept i Larvik i 2005. Jeg har siden da vært i Liverpool, og har prøvd å kontakte Kripos og politiet i England, angående problemene med denne 'mafian' da. Uten at jeg kan si at jeg har gjort noe galt. Og uten at jeg vet hvem den her 'mafian' er. Men politiet vil ikke hjelpe. Og jeg mener det da blir som tortur, at man må gå i uvisshet, om hva som skjer. Det har også skjedd ting på jobb, i England, hvor politiet ikke vil si hva som har skjedd med kolleger som har forsvunnet fra jobb osv. Og alle myndigheter bare tuller med rettigheter mine, uansett hva jeg kontakter dem om, også i forbindelse med en arbeidssak mot Bertelsmann Arvato/Microsoft, hvor jeg ble mobbet mye av ledere da jeg jobbet der, og de brukte også ledelsesmetoder, som jeg har fått beskrevet som ulovlige og mobbing, i ettertid. Så har jeg kontaktet Amnesty, for myndighetene får men nesten til å klikke, når de ikke gir meg rettighetene mine. Jeg kan jo ikke komme meg videre med livet mitt, når jeg ikke vet hva de her 'mafian'-greiene er, og når rettighetene mine blir tullet med hele tiden. Da kan jeg jo ikke ha noe vanlig, verdig liv, som jeg mener er en menneskerett. Så kontakter jeg Amnesty. Men leder i norsk Amnesty, Jegenes, heter vel han. Han sier at mafian, følger ikke etter folk uten at de har gjort noe galt. Så han legitimerer mafian. Og det mener jeg er feil. Fordi noe 'mafian', står det ikke noe om i grunnloven, at vi skal ha. Vi skal ha en ordensmakt, politiet, et rettsvesen og et storting og en regjering. Men det står ikke noe i Norges lover eller grunnlov, at vi skal ha noe 'mafian'. Så derfor mener jeg at Jegenes, og Amnesty, ikke kan referere til noe mafian, som om de var en legetim organisasjon å referere til. For mafian er ikke legetim, hvem de nå er. Og jeg klagde til Amnesty international. Men de sa at Jegenes har rett, mafian vil ikke følge etter noen, hvis de ikke har gjort noe galt. Så jeg mener hele Amnesty International, oppfører seg som en ulegitim organisasjon. Siden de legitimerer mafian, som jo ikke er legitim. Mafiaen er ikke offisiell og legitim. Hvis Amnesty refererer til disse, da er ikke Amnesty offisielle og legitime heller. Da lever de ikke i det vanlige samfunnet, men i et 'phoney' samfunn. Så derfor tenkte jeg at jeg kunne høre om dere kunne ta tilbake eventuelle fredspriser dere har gitt Amnesty, siden de ikke lenger er legitime, og hører til i den virkelige verden, men opererer i en fiktiv underverden. Med vennlig hilsen Erik Ribsskog PS. Jeg sender med e-poster fra Amnesty, så kan dere se selv.

---

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

---

Complaint about the Norwegian Amnesty.

---

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>	Mon, Oct 20, 2008 at 6:56 AM
To: postmaster@nobel.no
---------- Forwarded message ---------- From:  <MByler@amnesty.org> Date: Mon, Jul 7, 2008 at 9:36 AM Subject: Complaint about the Norwegian Amnesty. To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Cc: jegenes@amnesty.no Dear Mr. Ribsskog, I am sorry to hear that you have not had a positive experience with Amnesty International in relation to your concerns. I need to affirm, however, that the response that was given to you  by the Director of AI Norway is correct, and that there is nothing that AI can do to support you in this instance.  I am sorry that you felt this was impolite. Best wishes, Marjory M. Byler Senior Director, International Mobilization Amnesty International ---------- Forwarded message ---------- From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Date: Jun 18, 2008 1:38 PM Subject: Complaint about the Norwegian Amnesty. To: amnestyis@amnesty.org Hi, I called your offices today, and explained that I had been having some problems with the Norwegian Amnesty, and if it was possible for me to send an e-mail to you explaining about this, and then I was given your e-mail address. The problems, are regarding that I was in contact with the General Secretary, for the Norwegian Amnesty, Mr. Jegenes, earlier today. It was a bit of problem with the communiction in this phone-call. So I thought I'd try to write you an explanation, or complaint, about this. I found that Mr. Jegenes, was a bit impolite, I think I have to say, since he interupted me, when I started explaining why I had contacted him and Amnesty, and about the problems with the earlier contact, which I had escalated to the General Secretary. Then, after he had interupted me, and said quite a few things, then he didn't want to let me finish my explanation, that I had prepared, before the call. He just hang up. I thought this was a bit inpolite. Further, in the call, when he interupted me, he said that their representative, was right in declining to help me, since Amnesty couldn't investigate organised crime, like he said. But, I wanted them, to help me with the Government. The Government, aren't answering my correspondence, and also the Sivilombudsman in Norway, which Amnesty UK, adviced me to contact, is also, like the Goverment, playing games with me, I think one have to say. This is what I wanted Amnesty to help with, to get the Government to treat me, in accordance to my rights, and not play games with me. But the General Secretary, said that Amnesty would have had to investigate organised crime, to help me. This is not right, they could just have looked at the correspondance, between me and the Government, and then they could have seen that the Government are playing games with me. Since I think this is the real problem, that leads to what I'd say is torture and inhumane treatment from the Government, that they are playing games with me, and my life, and that they have no respect for my rights. And this leads to the torture, like I think I have to call it, and inhumanity, in my situation. I think I have to hold the Government in Norway, since I am a Norwegian citizen, responsible for this, since they haven't got the right, to keep things in soceity, like how the situation is with 'mafia', like I've heard I've been followed by, secret. And they are also not answering my corresponedence etc, with I'd say means that they are playing games with me. Further, Mr. Jegenes, also said, when he interupted me, that 'mafia/organised criminals wouldn't just single out and individual for following', when he asked me, why I was being followed, and I answered that I couldn't say exactly why. These things, like criminal organisations/mafias agenda, is not something that is open in society, and for him, to demand, that I needed to know this, I think is unreasonable. Mr. Jegenes, is infact, legitimising mafia, in society, by saying, that their agenda, is logical and reasonable. Mafia, is not a legitimate part of society, you can't find anything in eg. the Norwegian constitution, that says that mafia, is legit. I think it seems like Mr. Jegenes, is trying to legitimise mafia, and mafia/orginised criminal organisations agenda in society, by claiming, that they are acting reasonable and logical. I object strongly to this legitimisation of mafia/organised crime, by Mr. Jegenes. Further, Mr. Jegenes, also said, that he thought, that the Norwegian Government, thought that, what I had overheard, that I was followed by 'the mafia', and that I was being used as a 'target-guy', by the Government, must have been something I had imagined. So Mr. Jegenes, is saying what he thinks is more right, than what I think. He isn't taking what I'm saing in good faith, and neighter is the Government. There is no declared sivil war, in Norway, at the moment, so there is no reason, for why, Mr. Jegenes (and the Norwegian Goverment), shouldn't take what is being said from a fellow country-man, in good faith. So this I would like to complain about, I think it's inpolite of Mr. Jegenes, to treat a fellow country-man, in this way. This is what I wanted to contact you and explain about. I hope that you have the time to have a look at this! I'll also add a link, to my blog, where I've written a short summary, of the phone-call with the General Secretary today, and also posted the notes from the call, and the notes that I had written, to prepare myself, before I called, but which the General Secretay, wouldn't let me finish read/explain about. (Although this blog-post is in Norwegian, but I add the link anyway, just for to explain that I got a bit upset, and posted the notes etc. on my blog, at once after the call, since I though I was being treated a bit inpolite.). I hope this is alright! Yours sincerely, Erik Ribsskog PS. Here is the link to mentioned post, on my blog: http://johncons-mirror.blogspot.com/2008/06/kort-referat-fra-telefonsamtale-med.html Working to protect human rights worldwide DISCLAIMER Internet communications are not secure and therefore Amnesty International Ltd does not accept legal responsibility for the contents of this message. If you are not the intended recipient you must not disclose or rely on the information in this e-mail. Any views or opinions presented are solely those of the author and do not necessarily represent those of Amnesty International Ltd unless specifically stated. Electronic communications including email might be monitored by Amnesty International Ltd. for operational or business reasons. This message has been scanned for viruses by Postini. www.postini.com

---