Det at folk ikke får nytt pass, minner om Sovjetstat, (synes jeg). Nå ble vel Berlinmuren revet, i 1989. Men Norge har visst nå tatt på seg rollen, som den siste Sovjetstat, (som noen sier). Her burde heller politiet/myndighetene, etterforske hva som har skjedd, når pass blir borte, (vil jeg si). Jeg hadde mitt pass liggende, i en reol-skuff, (hvor jeg også pleide å ha lommebok osv.), mens jeg bodde på St. Hanshaugen, (hvor jeg bodde fra 1996 til 2004). Og likevel forsvant passet mitt, et par ganger. Det kan ha vært en gjest. Men Ica/Rimi, (som jeg leide av), hadde også nøkler til leiligheten min, (så det kan ha vært noe tull som skjedde, mens jeg var på jobb). Så helt gjennom-organiserte folk, kan bli rammet, av denne loven/regelen, som en eller annen 'smarting'/neanderthal, har funnet opp. Skjerpings!

https://e24.no/privat/reise/folk-som-mister-pass-ofte-kan-nektes-nytt-pass/24070073

PS.

Min fetter Ove, pleide noen ganger, å 'elge' seg innpå meg, når jeg skulle ta bussen hjem, (fra Stortorvet osv.).

Og det var anspent med min fars slektninger.

På grunn av den omsorgssvikt-saken, som jeg har, mot min far.

(Som jeg da ikke hadde formalisert.

Men likevel.

Den var der som en slags elefant i rommet.

Må man vel si).

Og det søskenbarn-treffet, som min lillesøster Pia og jeg hadde, på Ungbo, i 1994.

Det ble mislykka.

Så det var litt vanskelig, med Ove, etter det.

(Og Magne Winnem tulla også en gang, i 1991/1992.

Ove, Magne Winnem og jeg, skulle ut på byen.

Og Winnem skulle låne meg penger, til jeg fikk studielånet, (eller om det var til jeg fikk lønn).

Og Winnem ble heller hjemme, (i sin Rimi-leilighet i Nylænde), og hadde seg, med sin samboer/kjæreste Elin, (begge mista muligens jomfrudommen sin, den fredags/lørdags-kvelden).

Så Winnem dukka ikke opp, da.

Og Ove skulle vel låne penger av meg igjen.

Så han måtte bare dra hjem, til Son, (uten at vi fikk festa noe).

Var det vel).

Og jeg var vel sliten/trøtt etter jobb, (den gangen Ove 'elget seg' innpå meg, ovenfor Stortorvet).

(Jeg hadde muligens hatt tidligvakt på jobb).

Så jeg la meg nedpå litt, på senga mi, (oppå et sengeteppet vel).

Og slappa av litt, (med klær/arbeidstøy på), mens Ove var der.

(Etter at han hadde trengt seg på, da.

For å si det sånn).

Og 'plutselig', så glippa jeg litt, med øya.

Og da så jeg, at Ove, (som jeg vel hadde satt på internett/PC/TV/video for), pelte/stjal mynter, (som jeg noen ganger hadde med hjem fra pub-til-pub-runder), fra den nevnte reol-skuffen.

Og de myntene, (tenker jeg nå).

De kan kanskje ha ligget, oppå passet mitt.

Sånn at Ove måtte pelle bort myntene, for å rappe passet mitt.

(Og at det var derfor at han stjal, (eller flytta på), de nevnte myntene, da.

Tenker jeg nå).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Med hilsen

Erik Ribsskog

PS 2.

Det har skjedd, et par ganger, mens jeg gikk, på NHI.

(Hvor det var dårlig studiefinansiering).

At Magne Winnem spurte meg, om jeg skulle bli med ut på byen.

(Det var nyttårsaften 1989.

Og den gangen Ove, Magne Winnem og jeg, skulle ut på byen sammen, høsten 1991.

Var det vel).

Og da sa Magne Winnem, noe sånt som, at han hadde penger.

Og at han kunne låne meg penger, til at jeg fikk lønning.

(Istedet for å vente en uke liksom, med å gå ut på byen, for eksempel.

Det fiksa visst ikke Magne Winnem.

Kunne det virke som.

For Magne Winnem likte ikke å kjede seg.

Var det vel.

Og han syntes nok, at jeg var, en så kul/grei/intelligent kamerat.

At han gjerne ville dra meg med ut på byen, (av en eller annen grunn), da.

Noe sånt).

Men så er muligens Magne Winnem schizofren, (tenker jeg nå).

For plutselig så vil han da ikke låne meg penger, likevel.

Eller, Winnem sa unnskyld, (for det i 1991).

Han sa at det var en viktig stund for han, siden at han mista jomfrudommen sin, liksom.

(Noe sånt).

Men dette fikk jeg ikke forklart for Ove.

Så det gikk nok ut over forholdet til min litt yngre Follo-fetter Ove, da.

(For å si det sånn).

Og det var sånn nyttårsaften 1989 og.

At jeg ikke hadde penger, til å gå, på nyttårs-disco, (som var dyrere enn vanlig disco), på Radio 1 Club.

Men Winnem skulle låne meg penger, (til nattbuss hjem osv.), til jeg fikk studielån, (på nyåret), sa han.

Men plutselig så forsvant Magne Winnem fra diskoteket.

Så han ble kanskje schizofren, da.

At han fikk en ny personlighet.

Og derfor ikke ville låne meg penger likevel, (som lovet/avtalt).

(Hva vet jeg).

Hvis ikke, så var det kanskje noe, med de Skøyen/Frogner-jentene, (Laila Johansen med karate/nazi-venninne), som vi sjekka opp.

Det skar seg muligens mellom 'karate-jenta' og Magne Winnem.

(Hu syntes kanskje at Winnem klådde for mye.

Noe sånt hinta ihvertfall Laila Johansen om.

Selv om hu var litt vag.

Så det kan ha vært meg hu mente og.

Hm).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Det at Magne Winnem, stakk av, fra diskoteket Radio 1 Club.

På nyttårsaften 1989.

Uten å låne meg penger til nattbussen osv., (som vi hadde avtalt, da jeg gikk med på, å bli med, til det dyre diskoteket).

Det kan ha vært fordi.

At Magne Winnem ble så full.

At han trodde, at jeg fortsatt bodde, i Uelands gate, (i Ulvetrappene/Ila-komplekset), i en leilighet som min fars samboer Haldis Humblen eier/eide.

(Hvor han og Cecilie Hyde hadde besøkt meg.

En helg.

Den drøye uka, som jeg bodde der.

I august 1989).

Selv om Magne Winnem, hadde besøkt meg, kanskje en gang i uka, (eller noe i den duren), på Abildsø.

(I månedene september, oktober, november og desember, i 1989).

Jeg pleide å ta bussen, til Abildsø, (etter NHI osv.).

Og jeg hadde nok aldri trodd, at jeg kom til å bli, så fattig.

At jeg måtte gå hjem, (fra sentrum).

For da hadde jeg nok pugga veien, (som bussen pleide å kjøre).

Og den veien hadde jeg ikke fulgt med, så utrolig nøye på, (må jeg innrømme).

(For den bussen, (71-bussen), pleide også å kjøre, forskjellige veier.

Hvis jeg ikke tar helt feil).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Det er forresten mulig, at det ikke gikk nattbuss, siden at det var nyttårsaften.

Laila Johansen, 'nazi-dama' og jeg.

Vi tok pirat-drosje, til Skøyen.

Hvor Laila Johansen og mora bodde.

(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).

Og den nattbussen var forresten sånn.

(På den tida).

At man måtte betale dobbelt takst.

Og at man ikke kunne bruke månedskort.

(Sånn som jeg husker det).

Magne Winnem, bodde på den tida, i sin fetter Colin sin student-hybel, på Kringsjå.

(Colin var hjemme i England, på juleferie).

Og hvordan Magne Winnem kom seg dit.

Det veit jeg ikke.

Men det er mulig at han tok den siste t-banen.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Det høres kanskje litt rart ut.

At jeg la meg på senga, da min yngre fetter Ove besøkte meg, (på andre halvdel av 90-tallet).

Men jeg kunne ikke sette meg i sofaen.

For den hadde Ove ødelagt forrige gang han var der.

Og jeg kunne ikke hente en camping-stol fra terrassen.

For Ove pleide å klatre, fra min terrasse og over til min nabo, (ei negerdame ved navn Sophia, som jobba som butikksjef på Rimi Skullerud, blant annet).

Og å sitte i senga, og glane, på baksiden, av en monitor.

Det ble nok litt kjedelig det og.

Så jeg la meg nok ned i senga, for å se på TV.

Og så lå jeg og halvsov muligens, etterhvert da.

For Ove ville vel se på en film, som jeg hadde sett før, muligens.

(Ove begynte å klage, fordi at jeg hadde sletta Judge Dredd, (husker jeg).

Men det var jo mine filmer.

Og ikke Ove sine filmer.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Min Bok 7 - Kapittel 21: Berlin

Dagen etter, at jeg hadde gått av Berlin-toget, i Nurnberg.

Så tok jeg et nytt tog, til Berlin, (husker jeg).

Og det er mulig, at jeg kunne fortsette, på den samme billetten, (som jeg hadde kjøpt i Munchen, dagen før).

Det husker jeg ikke lenger.

(For dette er mer enn ti år siden nå.

For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker det, at en av de siste stasjonene, før Berlin, ble kalt for: 'Luther-stadt'.

Og det var noe, med Martin Luther da, (den kjente kirke-reformatoren), husker jeg.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, (mener jeg å huske).

At da jeg tok toget, fra Munchen til Nurnberg, (dagen før).

Så kjørte vel toget innom Køln.

Og det var mulig, å se, den kjente Kølnerdomen, fra toget, (hvis jeg ikke husker helt feil).

(Eller, jeg kikket litt, på Google Maps nå.

Og det må vel ha vært, da jeg tok toget, til Frankfurt.

(Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel, i denne boken).

At det var mulig, å se, den kjente Kølnerdomen.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da toget kom fram, til Berlin, så satt jeg meg inn, i en drosje, (husker jeg).

Og det var kanskje fordi, at jeg var litt flau over, at jeg hadde snakka så mye engelsk, i Amsterdam.

(Siden at jeg ikke kunne, noe hollandsk).

At jeg prøvde, å klare meg litt, på den lille tysken, som jeg kunne, (noen ganger), i Berlin, (og ellers i Tyskland), da.

Jeg hadde lest, på nettet, (mens jeg bodde på St. Hanshaugen, hvor jeg bodde, fra 1996 til 2004), om et artig herberge, som fantes, i både Berlin og London.

Og som het Generator, (husker jeg).

Så jeg ba bare drosjesjåføren, om å kjøre meg dit da, (husker jeg).

(Og jeg vet ikke, om drosjesjåføren, engang skjønte, at jeg var utlending.

Hvem vet).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På Generator, så prøvde jeg fortsatt, å være litt økonomisk, (husker jeg).

Så jeg bestilte en soveplass, (altså en seng), i en sovesal, til femten-tjue euro, (eller noe sånt), per døgn, da.

Men da jeg kom inn, i sovesalen der, (med kofferten min osv., var det vel).

Så satt det ei thailandsk dame, i bare truse og singlett vel, i en av overkøyene der, (mener jeg å huske).

(Noe sånt).

Og det ble litt rart, (husker jeg), at jeg syntes.

(Å være aleine, i det rommet, kun sammen, med hu nesten nakne dama, da.

Det ble litt svett liksom, må man vel si.

Noe sånt).

Så jeg bytta til enkeltrom, med en gang, da.

(Selv om det var mer, enn dobbelt så dyrt, mener jeg å huske.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var sånn, at det lå et kjøpesenter, like ved Generator, (mener jeg å huske).

Og der, så var det en Lidl-butikk, (blant annet), husker jeg.

Og jeg husker at jeg så, (i den butikken), at de hadde noen slags ølflasker, som var veldig billige.

Det ble vel kanskje to kroner, per ølflaske, (eller noe i duren), i norske penger.

(Noe sånt).

Men ingen 'klikka', av den grunn, liksom.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at det var en slags asiatisk restaurant, på det kjøpesenteret, (husker jeg).

Og der, så spiste jeg lunsj eller middag, en gang, (husker jeg).

(Selv om jeg ikke husker nå, akkurat hva jeg spiste.

Men det var vel noe med kylling, antagelig.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Siden at jeg var i Berlin, (hvor jeg aldri, hadde vært før), så tenkte jeg det, at jeg fikk prøve å se litt, på den berømte muren, da.

Og den het 'mauer', (eller noe sånt), på tysk, (leste jeg vel, et sted).

Så jeg tok en slag t-bane, til 'mauer-stasjonen', da.

Men det var ikke noe lett, å finne, den her 'mauer'-en, da.

Men jeg spurte ei tysk brunette, (i begynnelsen av 20-årene vel), og hu forklarte, hvor jeg måtte gå, for å finne den her 'mauer'-en, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker det, at jeg gikk opp en del trapper, i et tårn, like ved der muren, hadde stått, (i sin tid), da.

Og en liten del, av muren, var fortsatt bevart, (husker jeg).

Og jeg husker at jeg prøvde, å skjønne, hva som var øst og hva som var vest.

(For muren var satt opp, for å hindre folk, fra Øst-Berlin, i å rømme, til Vest-Berlin, (husker jeg).

Noe sånt).

Og det tårnet, (som jeg gikk opp trappene i), det må vel da ha stått, i tidligere Øst-Berlin.

Og så så man, mot muren, (og Vest-Berlin), fra det tårnet, som jeg var og så i, da.

Og så skøyt de vel, fra det tårnet, (som jeg var inni), hvis de så noen, som prøvde å rømme, over muren, da.

(Noe sånt).

Men jeg så ikke, noen våpen, eller noe lignende, (som jeg kan huske, ihvertfall), i det tårnet.

Så jeg måtte tenke litt, for å skjønne, hvordan det hadde vært, (under den kalde krigen), husker jeg.

(For jeg var kanskje litt stresset, da.

For jeg snakket jo ikke så mye tysk, for å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter, at jeg flytta, fra the Forge.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Arbeiderorientert holdning

I dag, så var jeg, på NAV Sandvika.

Og de har ikke skjønt det, som min tidligere arbeidsgiver Matland/OBS Triaden skjønte, på begynnelsen, av 90-tallet.

Nemlig det å ha en 'forbrukerorientert holdning', (som OBS Triaden kalte det, i en stillingsannonse).

NAV Sandvika, de har istedet en arbeider-orientert holdning, (må jeg si).

Dette er i forbindelse med hvordan de stenger 'sjappa'.

Jeg har vært der en del ganger nå.

Og NAV Sandvika sier, (på et skilt), at de stenger klokka tre.

Men cirka 15-20 minutter før klokka tre.

Så pleier det å dukke opp Securitas-vektere der.

Og de begynner så å forhøre alle kundene, (som de kaller de arbeidsledige, i England, ihvertfall, (hvor de blir kalt 'customers')), om hva de skal, og hvor lang tid de kommer til å bruke, osv.

Men hvordan kan kundene vite hvor lang tid noe tar på NAV?

Nei, da må man nesten jobbe på NAV, for å vite, hvor lang tid, som ting tar der, (mener jeg).

Og selv ikke NAV-ansatte kan vel vite dette nøyaktig, (hvor lang tid, som ting tar, på NAV).

Nei, her må _inngangsdøren_ stenges, ved åpningstidens slutt, (mener jeg).

Og så må man la kundene gjøre seg ferdig.

Og så kan man stenge utgangsdøren, når alle kundene er ferdige.

Da ville man hatt en _forbrukerorientert holdning_.

Men NAV har istedet en _arbeiderorientert holdning_, (vil jeg si).

Så dette er som i Øst-Europa, før Berlinmurens fall, (vil jeg si).

(Noe sånt).

Da må vi nordmenn si 'njet', (mener jeg), når disse kommunistene, (eller hva de er), begynner å tulle.

(Noe sånt).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog