Mer om de tullingene som rappa jordet mitt på Sand (og som også jagde min farmor og lillesøster fra Sand, ved å ha en alarm, som ulte hver natt)

https://www.svelviksposten.no/sengene-produseres-i-svelvik-og-koster-opp-mot-150-000-kroner-odegaard-har-en/s/5-57-2252076 (bak betalingsmur)

PS.

Da jeg jobba for Norsk Hagetidend (i Oslo) høsten 1990, så ble jeg litt frika ut, da de ansatte der, plutselig begynte å bable om Jensen Møbler (som var naboer med mitt 'gromgutt-sted' Roksvold (på Sand) og som også var en tidligere forretningsforbindelse av min farfar, som en tid hadde eneretten til å produsere trevare-elementer/halvfabrikata for Jensen sine varer):

https://johncons.net/min_bok_2_jub.pdf

Når det gjelder mitt gromgutt-territorium på Sand/Berger, så har visst de helsikes MC-folka nå klart å komme seg ut av systua mi (må jeg si at det er, siden at min farmor Ågot vel mente, at dette var systua til hennes søstre Margit og Anne, og min farmor dro også med meg dit, en gang, for cirka 50 år siden, husker jeg, da jeg var cirka tre år gammel)

https://www.facebook.com/smiamc/posts/pfbid0ApRUwnZGmj2C5z3nuUgmMWxsAhgvT52B7PWCLqqDYBJKw6mMhNKbAR1rDYBHpqccl

PS.

At Jensen skal bygge ut.

Det blir litt feil å si.

(Mener jeg).

For Jensen har solgt sin bedrift (Jensen Møbler) til svenske Hilding Anders.

Men han tidligere eieren (Jensen) har så begynt å jobbe, som direktør der.

Men det blir mer riktig å si, at svenskene skal bygge ut.

Enn å si at Jensen skal bytte ut.

(Vil jeg si).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Med hilsen

Erik Ribsskog

PS 2.

Siden jeg var der sist (høsten 2014) så har de malt Systua rød.

Og min farmors hus (i bakgrunnen) er visst også malt rødt.

På 70-tallet så var min farmors hus grønt (husker jeg).

Og på 80-tallet var det hvitt (etter ønske fra min fars yngste bror Runar, som også malte sitt hus i Son hvitt).

Og Systua (som stod tom på hele 80-tallet) var svart/mørkebrun.

(Sånn som jeg husker det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Her er mer om dette:

PS 4.

Jeg har lurt på om Systua egentlig er en tyskerbrakke.

(Selv om bygget har kjeller.

Kan det se ut som).

Og i kjelleren på min farmors hus (i bakgrunnen) så stod det mange gamle radioer (i en hylle som gikk opp til taket) husker jeg.

Og det har jeg lurt på, om kan ha vært radioer, som tyskerne konfiskerte, under krigen.

Men min farmor mente, at det var min fars yngre bror Håkon, som var så glad i å skru, på gamle radioer.

Men egentlig så er det ikke så mye, som man kan skru på, på de gamle radiorød-radio-ene.

(Må man vel si).

Selv om jeg ikke har skrudd noe på de.

(Må jeg innrømme).

Men nesten all data-opplæring (som jeg har vært gjennom en del av) begynner å forklare om radiorør.

Siden at de første datamaskinene brukte radiorør.

(For å si det sånn).

Og disse radioene (i min farmors kjeller) så alle helt fine/hele ut.

(Sånn som jeg husker det).

Så sånn var vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Her kan man se, at min farmors hus var malt gult, i 2010:

PS 6.

Her kan man se bilde fra nordsida av min farmors hus (hvis det er skyfritt (om sommeren) så får fjorden også en fin blåfarge, sånn som jeg husker det):

PS 7.

På det jordet her, så sa min farmor Ågot, at jeg kunne stå på ski.

(Det må vel ha vært vinteren 1980.

Noe sånt).

Og min fars yngre bror Håkon (som jobba på min farfars møbelfabrikk i nabo-bygget) manet meg til å lage gevær (egentlig en tre-list) som skøyt syltestrikk (som min farmor sa jeg kunne ta, fra noen Norgesglass i kjelleren).

(Håkon mente egentlig at geværet skulle skyte spiker (eller 'stifter' (som er nesten det samme som spiker) som han vel sa).

Men det med å lage et sånt spor i tre-lista, det prøvde jeg meg ikke engang på (må jeg innrømme).

Jeg syntes vel at det med spiker/stifter hørtes litt 'far out' ut.

Jeg syntes at det var artig nok, bare det å skyte med syltestrikker (sånn som jeg husker det).

(Jeg var bare ni år gammel, på den her tida.

Og noe lignende av disse geværene, hadde jeg aldri sett før.

For å si det sånn).

Avtrekker-mekanismen var forresten en gammeldags klesklype (i tre) som var spikret fast i listen.

(Man måtte delvis adskille klesklypen før man spikret, og så sette klesklypen samme igjen, etter at man hadde spikret fast den nederste delen av klesklypa).

Og så dreiv jeg med noe lignende av skiskyting (med hjemmelagde blinker) på det nevnte jordet (husker jeg).

(Min tidligere stefar Arne Thomassen kom innom, med noen smørefrie glassfiber-ski (muligens en julegave, på forskudd, eller noe lignende).

Og disse var  veldig tråe, å gå langt med (ihvertfall hvis det var kladdeføre, var det vel).

Men noen runder på et sånt jorde, var egentlig ikke så slitsomt.

For å si det sånn.

Det var kanskje en dårlig ide, fra min farmor.

For å gå sånne små 'jorde-runder'.

Det er det vel bare idioter (og lignende) som driver med.

Må man vel si.

Og jeg var vant til å være med min mor, i Lysløypa (i Bøkeskogen) i Larvik.

Blant annet.

Og før det igjen, så gikk vi skiturer, både på Østre Halsen og ved Bergsjø høyfjellshotell.

Sånn som jeg husker det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Her er mer om dette:

PS 9.

Enda mer om dette:

https://no.wikipedia.org/wiki/Spiker

PS 10.

Jeg trodde Håkon mente, at stiften skulle ligge, nede i det nevnte sporet.

Og det tenkte jeg, at nok ble vanskelig.

For stiften ville jo da knapt stikke opp, fra sporet.

(Må man vel si).

Så det ville bli nærmest umulig, å få syltestrikken, til å få stiften, til å bli skutt ut.

(Tenkte jeg).

For syltestrikken ville nok da antagelig ha passert _over_ stiften.

(Hvis jeg skulle tippe).

Men nå lurer jeg på, om Håkon mente, at stiften skulle stå på høykant, nede i det nevnte sporet.

Sånn at stiften da ville begynne, å rotere (istedet for å gå rett fram).

(Nesten som med de høyhastighets-kulene/våpnene, som vel blir brukt av Nato, i våre dager.

For å si det sånn).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 11.

Hu dama (Hilde M. Guldbrandsen) fra Facebook-skjermbildene overfor.

(I PS 6 og PS 8).

Det er hu som bor i 'Ågot-huset' (som jeg har kalt det tidligere) nå.

Men det er ikke ei i slekta.

For min fars yngste bror Runar, solgte huset/eiendommen ut av slekta, på andre halvdel av 90-tallet (var det vel).

Selv om jeg mener, at jeg egentlig har hevd, på dette huset.

Siden at jeg er eldste sønn av eldste sønn.

(Av min farmor og farfar (som bodde i dette huset)).

Og min farmor og farfar var også med på å oppdra meg.

(Må man vel si).

Jeg pleide å spise middag, hos min farmor, etter skolen, fra høsten 1979 (da jeg flytta fra min mor i Larvik til min far på Berger) og fram til jeg flytta til Oslo (for å studere) høsten 1989.

Og jeg var også reserve (eller 'stand-by') når det gjaldt jobbing, nede på min farfars møbefabrikk (Strømm Trevareindustri/Strømm Trevare) i nabo-bygget.

(Det skar seg litt med Håkon, som min far hata.

Min far jobba seg nesten forderva (må man vel si) med mye overtid, osv.

(Noe av dette skyldes kanskje, at min far jobbet en del, med å bygge en havseiler (som stod på/ved jordet til Lersbryggen) etter jobb.

Og da konkurrerte han visst, med sin oppvekst-kamerat Ernest Eastwood, om å bli først ferdig.

For Ernest lagde visst akkurat samme type havseiler (tegnet av Colin Archer).

Ifølge noe Ernest sin datter Anne skreiv til meg, på Facebook.

For en del år tilbake).

Og min far forbannet noen ganger Håkon, som alltid gikk hjem på minuttet klokka 16.

Og da jeg kjefta på Håkon om dette.

(I huset til min farmor).

Så ble Håkon litt sur da (for å si det sånn) og sa: 'Jeg har kjærring og ungær jeg'.

(Noe sånt).

Så derfor jobba jeg ikke så mye i lag med min far og onkel Håkon, inne i sjølve fabrikk-lokalet.

Men jeg jobba en del med å pakke skruer (inne på kontoret (det kontoret som var i sjølve fabrikk-bygningen)).

Og jeg hjalp også min far en del, med å levere senger (køyesenger, kanesenger og vannsenger) i Oslo og omegn.

Så det var ikke hver dag, at jeg fikk beskjed om, å gjøre noe arbeid, nede på verkstedet.

(Eller i hagen til Ågot).

Men jeg pleide alltid å henge noen timer (og lese aviser osv.) i huset til min farmor og farfar, etter skolen (i forbindelse med at min farmor lagde middag til meg).

(Dette var mandag til fredag (etter skolen).

Og når jeg ble mer voksen, så ble det kanskje snakk om 2-3-4 dager i uka.

Siden at jeg noen dager heller kjøpte Grandiosa-pizza, som jeg lagde hjemme sjæl.

For å si det sånn).

Og da fikk jeg disponere noen reol-skuffer (det var først bare en skuff, men det ballet på seg, siden at jeg fikk fler og fler ting, som det passet (mer eller mindre) å ha, oppi disse skuffene).

Og jeg hadde også et eget skrivebord (hvor jeg lagde Vitseposten osv.) inne på kontoret (det kontoret som var i bolighuset).

Og min farmor sa også, at hvis ikke hu var hjemme.

Så lå nøkkelen under dørmatta.

Så jeg kunne gå inn der når jeg ville (selv om min farmor var på besøk, nede på hytta til sine søstre Margit og Anne, for eksempel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Enebarna kommer med sine fjottete kommentarer når jeg skriver om problemene med mine tøsete søstre

https://www.reddit.com/r/norge/comments/zgffci/jensen_m%C3%B8bler_har_skylda/?sort=old

PS.

Jeg bruker gratisversjonen av StatCounter (en trafikk-analyse-tjeneste) på johncons-blogg, og der kan jeg se hvilke nettsteder som sender trafikk til bloggen:

Jensen Møbler har skylda

Min lillesøster Pia flykta fra min fars samboer Haldis Humblen mens hu gikk det første året på videregående.

Hu flykta opp til meg (i Leirfaret på Bergeråsen).

For min far tvang meg til å bo aleine, fra jeg var ni år.

Og så solgte min far 'min' leilighet, våren 1989.

Og da måtte Pia og jeg bo hos vår farmor på Sand.

Og for min del, så var det bare snakk om 2-3 måneder.

For jeg flytta til Oslo, for å studere, høsten 1989.

Men Pia måtte bo på Sand, i to år, mens hu gikk de to siste årene på videregående.

Og det som var problemet da.

(Husker jeg at min farmor sa).

Var at Jensen Møbler sin alarm starta, hver natt.

(Noe sånt).

Så når Pia lå og purka (hos min farmor) så våkna hu av Jensen Møbler (nå Hilding Anders) sin tyveri-alarm (på nabo-tomta) for å si det sånn.

Og så har det stokka seg, for hønsehjernen til Pia, siden at hu ikke fikk nok søvn.

(Min yngre fetter Ove mente ihvertfall (på 80-tallet) at Pia var en hønsehjerne.

Husker jeg).

Og så strøyk hu i matte.

(Var det vel).

Så da Pia flytta inn til Oslo, sommeren/høsten 1991.

(To år etter meg).

Så var det ikke for å studere.

Men det var for å tøse.

(Må man vel si).

Og hu hadde dårlige venner (i 'blackis'/bohem-miljøet) som hu da ikke kom bort fra.

Og så ble hu neger-hore, da.

(Det andre året hu bodde i Oslo.

Mens jeg avtjente førstegangstjenesten min, i Elverum).

Og Pia har muligens hatt seg, med brorparten av negrene, som vanka, på hennes stamsted Jollys (som var et afrikansk utested).

(Pia kjente ihvertfall bartenderen (Michael) og pleide å stå i baren der.

Sånn som jeg husker det).

Og Pia fikk en sønn (Daniel) med Keyton fra Somalia, sommeren 1995.

Så hva disse neger-vennene til Pia (fra Jollys osv.) driver med at vodoo og fanteri nå.

Det kan man kanskje lure på.

(For å si det sånn).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Med hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Det var forresten sånn, at Pia vel bodde like mye, hos sin venninne Cecilie Hyde (i Svelvik) de siste årene på videregående.

(Hu som jeg blogga om her om dagen.

Hu som er over 50, men som ser ut som at hu er tolv, liksom.

For å si det sånn).

Så det er mulig at Pia ble liksom ble drevet til, å bo der, på grunn av alarmen til Jensen Møbler (som ellers ville ha ødelagt nattesøvnen hennes, hver natt).

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jensen Møbler (som min farfars bedrift Strømm Trevareindustri hadde eneretten på å levere trevare-elementer til) hadde visst en hovedeier fra Sunnmøre, allerede på 70-tallet. (Fra DT/BB 31. mars 1977)

https://www.nb.no/items/991ee8008dcbd0f464e8e24a8f156c1a?page=15&searchText=%22jensen%20m%C3%B8bler%22~5

PS.

Som jeg har blogget om tidligere, så har ikke Jensen-familien eiet noe, av Jensen Møbler, siden slutten av 80-tallet (så man må vel nesten si, at de har gått konkurs):

https://johncons-mirror.blogspot.com/2022/09/jensen-som-reklamerer-mye-for-tida-i.html

Jensen (som reklamerer mye for tida, i forbindelse med sitt 75 års-jubileum) skryter av at deres fabrikk fortsatt ligger i Svelvik. Bare at nå ligger den på mitt 'gromgutt-territorium' (på noen jorder osv. som min farmor sa at var våre, på 70/80-tallet). Så Jensen har elget på min farfars trevarefabrikk Strømm Trevareindustri (som var ene-leverandør av trevare-elementer til Jensen-madrassene) men de nevner ikke min farfar med et ord, på sitt nettsted

https://jensen-beds.com/no/made-in-norway-siden-1947/

PS.

Jensen er forresten ikke et eget firma lenger.

De ble for flere år siden kjøpt opp, av det svenske firmaet Hilding Anders.

Så Jensen er bare et varemerke, i våre dager.

(Må man vel si).

Så sånn er vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Selv om Jensen Møbler er kjøpt opp av Hilding Anders/svenskene, så later de fortsatt som at det er en lokal familie-bedrift (i reklamene) men dette blir som et narrespill (og at de prøver å lure forbrukerne) må man vel si (og direktør Jensen blir vel litt, som en narr eller maskot, oppi dette, selv om han sikkert tjener en haug av 'blodpenger'):



(Samme link som overfor).

PS 3.

Her er mer om dette (fra Svelviksposten 27. mai 2004):

https://www.nb.no/items/258e3b6bd6a44fb0a043dc00e5950a9d?page=3&searchText=%22hilding%20anders%22

PS 4.

Jensen Møbler var visst eiet av Schage-familien (hvem nå det er) før svenskene overtok.

Så Jensen-familien har visst mista kontrollen, over sin fabrikk, for kjempelenge siden.

Men det virker som at direktør Jensen, ikke synes, at det er så viktig, hvem eierne er.

(Bare at de har nok penger til driften).

Så de ser kanskje på Jensen Møbler, som en slags verna bedrift (hvor de har sikre arbeidsplasser).

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Jeg vet ikke om min farfar var i slekt med Jensen-folka.

(Siden at de begynte å samarbeide, på 50/60-tallet.

Eller når det var).

Men min farfar sin morfar, var jo en svensk skomaker, fra Värmland.

Som flytta til Svelvik, og fikk en del etterkommere der.

(Og han dro emigrerte også, sammen med en slektning/kollega).

Så det er mulig, at det finnes en del folk, i sjølve Svelvik (der den 'klyngen' med hvite skipperhus ligger), som er i slekt, med min farfar, osv.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Det er visst ei Jebsen-dame med (som varamedlem) i styret, til Jensen Møbler/Hilding Anders Sand/Norway.

Og Jebsen er veldig knytta, til (industristedet) Berger.

Den fabrikken, som vises, i begynnelsen av videoen, i PS 2.

Den viser Jensen sin første fabrikk.

Og den lå midt i den nevnte 'klyngen' av hvite skipperhus, i ladestedet Svelvik.

Så man må vel si, at Jensen har flytta, fra Svelvik til Berger.

Og at det er to forskjellige steder.

(Selv om begge stedene tidligere lå, i felleskommunen Svelvik.

Men hvis man går lenger tilbake i tid (til 50-tallet).

Så lå Jensen sin første fabrikk, i Svelvik kommune.

Mens den nåværende fabrikken ligger, på noen jorder, som da lå i Strømm kommune.

(For å si det sånn).

Så å forefekte, at Jensen fortsatt holder til, i Svelvik.

Det er kanskje en overdrivelse.

(For å si det sånn).

Noen vil kanskje mene, at de nå holder til, på Berger.

(Selv om skolen der nå er lagt ned.

Men det finnes fortsatt et fotball-lag der, osv.

For å si det sånn).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Her er mer om dette:

https://www.purehelp.no/m/company/details/hildingandersnorwayas/951898139

PS 8.

Jensen Møbler/Hilding Anders Norway er med i en såkalt næringsklynge (Norwegian Rooms) sammen med flere andre møbelprodusenter osv.:

https://www.purehelp.no/m/company/details/norwegianroomsas/999647243

PS 9.

Her er mer om dette:

https://www.facebook.com/NorwegianRooms/

PS 10.

Det står også i artikkelen i PS 3.

At Jensen Møbler var Jensen-eiet fram til 1989.

Da Møller-gruppen overtok.

Så Jensen har 'fallen from grace' (som britene sier) kan det virke som.

(På slutten av jappetida).

Uten at jeg fikk med meg dette.

(Må jeg innrømme).

Jeg flytta jo til Oslo for å studere, høsten 1989.

Og etter det så har jeg ikke hatt så mye med min far å gjøre.

(Må jeg si).

Og hva min farmor og lillesøster Pia (som var naboer med Jensen Møbler, på den tida) forstod av dette.

Det kan man kanskje lure på.

(For å si det sånn).

Jeg kan ikke huske at min farmor (eller Pia) sa til meg (når jeg var på helge/ferie-besøk på Sand) at Jensen hadde gått konkurs/blitt overtatt.

Men Pia var mye ute og fløy, på den tida.

(Og hu var også venninne med ei Elin Jensen i Svelvik.

Som jeg seinere tilfeldigvis har funnet etternavnet til.

For å si det sånn).

Så det er mulig at Pia unngikk meg litt, på den tida.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jensen Møbler hadde visst også en trevirke-underleverandør på Møre, (i tillegg til min farfars bedrift Strømm Trevareindustri). Fra Tønsbergs Blad 12. februar 1972

https://www.nb.no/items/01905bd70e6c5700a9bf7669dc9c7732?page=9&searchText="strømm%20trevareindustri"~2

PS.

I artikkelen overfor, så kan man se, at Jensen holdt til, i sjølve Svelvik, (en snau mil nord for Sand/Berger, hvor min farfar hadde møbelfabrikk).

Men så ble en del av Høyen/Sand regulert til industriområde, på begynnelsen av 80-tallet.

Og da ble Jensen nabo med min farmor og farfar, (som hadde hus og fabrikk, på Roksvoll), samt med en kar som het Havre, som ikke drev med industri, men som bygde butikken Sandbu Tepper, der kiosken til a Liv, (som min farmor sa), hadde stått, (langs riksveien/fylkesveien).

Og omtrent samtidig, så sa min far, (i en pause fra arbeidet på vår møbelfabrikk, som han endra navn på til Strømm Trevare), at han var lei av disse: 'Elementene til Jensen', (som han kalte de).

Og så begynte min far, (og de), å heller produsere flere køyesenger og vannsenger.

(Og han/de dreiv etterhvert også, med et par hus-bygge-prosjekter.

I Son og på Sand).

Og så starta min far vannsengbutikk i Drammen, (sammen med Haldis Humblen), på midten av 80-tallet.

(Samt en vannsengbutikk til, på Billingstadsletta).

Og da pleide min far å dra innom Jensen, på starten av dagen, og kjøpe vannseng-madrasser, (en eller to av gangen), istedet for å importere disse selv, (noe han gjorde i starten).

Og min far dro meg også med, inn til Jensen, på den tida de holdt til i Svelvik.

(Dette var på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet).

Og min far stod og skravla, med en leder/overordnet der, i 'år og dag', (husker jeg).

Så hva min far og Jensen-folka snakka om, det veit jeg ikke.

Jeg var da 9-10 år gammel, og gikk heller rundt og kikka, (dette kan godt ha vært i den gamle krøllhårfabrikken, for alt hva jeg vet), istedet for å stå å skravle/hviske, med disse for meg fremmede Jensen-folka, (jeg bodde jo hos min mor i Larvik, fra 1973 til 1979, (etter at hu rømte fra min far), så det meste var nytt for meg, på Berger/Sand).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

På 'Bokhylla', så har jeg ganske nylig lest, at min farfar, var 'eneleverandør', av behandlede trematerialer, til Jensen.

Men hva dette eneleverandør, vil si.

Dette var ikke noe min farfar, (og far), prata med meg om.

Så om det forelå en avtale, med Jensen, om at min farfar hadde retten til å produsere alt av trevirke, til de.

Det veit jeg ikke.

Det står jo noe annet i artikkelen overfor.

Så hvordan dette ordet 'eneleverandør' skal tolkes.

Det kan man kanskje lure på, (for å si det sånn).

Min farfar sa en gang, at han hadde blitt intervjua, i en avis.

Og så hadde han ikke kjent igjen det han sa etterpå.

Så det er mulig at han da refererte til dette med leveransene til Jensen.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Her er mer om dette, (fra Østlands-Posten 10. juli 1968):

https://www.nb.no/items/cdaf720ec5a5f2c3986684ef52c11a07?page=7&searchText="strømm%20trevareindustri"~5

PS 4.

Det min farfar lagde for Jensen Møbler, var visst ting som trerammer og understell, (fra Tønsbergs Blad 29. mars 1968):

https://www.nb.no/items/f48eba6d28feee4cfda6584e3670dd5f?page=5&searchText="strømm%20trevare"~5

PS 5.

I artikkelen overfor.

Så står det, at min farfars fabrikk, var delt inn, i to lokaler, (et produksjons-lokale og et lager-lokale).

Men det var ikke sånn, at det var noen dører mellom avdelingene, (annet enn inn til kontoret), i denne fabrikken.

Det var en åpen løsning, mellom disse lokalene.

(Mellom lager-delen og produksjons-delen).

Og det stod også en kappsag, i lager-delen.

(Så det var ikke åpenbart for meg.

At de hadde en lager-del og en produksjon-del.

Må jeg si.

Og når de drev med vannsenger, så stod det også en 'selv-laget' maskin, for å presse sammen senge-sider der, (i lager-delen).

Husker jeg).

Og i lager-lokalet, så hadde de også, veldig mye emballasje, fra Sarpsborg Papp, (blant annet), husker jeg.

(Da jeg bodde på Abildsø, (studieåret 1989/90).

Så skøya ei Anne-Lene der, (utafor Abildsø-kiosken), om at hu hadde vært i Sarpsborg.

Så folk i Oslo, (hvor vi leverte mye køyesenger/vannsenger), trodde kanskje at vi var fra Sarpsborg, siden at firmanavnet, (Strømm Trevare), ikke stod på eskene.

Men det var vel sånn, at logoen/navnet til Sarpsborg Papp, stod på eskene.

For ellers så hadde jeg nok ikke visst/huska, at det var derfra, som vi fikk emballasjen.

For å si det sånn).

Så tre-materialene ble likevel stående utendørs, (under noen grønne presenninger).

Så det var kanskje litt latterlig, (må man vel si).

Men det var bare en lagerport der, og den var i lager-delen.

Så råvarene/emballasjen kom inn den samme porten, som de ferdige produktene kom ut fra.

Så det ble kanskje litt kaos der.

Sånn at det ikke var plass til å lagre trematerialer der likevel.

(For å si det sånn).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Her står det at materialene skulle lagres innendørs, men dette sklei ut fælt, sånn som jeg husker det, (fra DT/BB 5. juli 1968):

https://www.nb.no/items/3ac4261b4e0aa48c1b3a9054ace8d12b?page=7&searchText="strømm%20trevareindustri"~5

PS 7.

Her ser man Sandbu Tepper foran og Jensen Møbler bak, (før Jensen Møbler 'slukte' Sandbu Tepper, i en av sine mange utbygginger, etter at Sandbu Tepper fikk dårlig økonomi, etter at de hadde bygget ut, samtidig med at de skyldte Jensen penger, siden at de hadde kjøpt en 'tomte-lapp', av han):

https://www.nb.no/items/ca836dcd822fd2f2bca9266f08909ffb?page=231&searchText="jensen%20møbler"

PS 8.

Den grønne flekken, som man ser i venstre kant, på bildet overfor.

Det er Jordet til Lersbryggen, (som min farmor kalte det).

(En eiendom/tomt, som jeg mener at jeg har hevd på, (for dette var liksom vårt jorde, sånn som jeg forstod min farmor).

Og før Jensen og Sandbu Tepper bygde, så var alt man ser på bildet, (minus hytte-feltene, fjorden/sjøen, Mølen, Hurumlandet og veiene), egentlig vårt.

For min farfars første snekker-bedrift, (som min farmor kalte Saga), lå der hvor Jensen Møbler ligger, på bildet overfor, (selv om Saga var en del mindre, må jeg innrømme)).

Og min farmors hus, ligger litt til venstre liksom, for bildet.

(Og det samme med min farfars møbelfabrikk.

Selv om den lå/ligger litt mer skjult, (nede i en helling), i landskapet.

Sånn som jeg husker det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det er disse som har bygget på et jorde, (som min farmor kalte: 'Jordet til Lersbryggen'), som jeg mener at jeg har bruksretten til, (eller hevd på)

https://www.dt.no/jensen-helt-uforstaelig/s/5-57-1804974

PS.

Denne utbyggingen, fant jeg ut om, da jeg kikka på Google Maps, mens jeg bodde i Liverpool sentrum, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).

Og det er ikke bare det jordet, som jeg har hevd på.

Det er også huset til min farmor, og min farfars møbel-fabrikk.

Og muligens også jordet på nordsida av de nevnte bygningene, (hvor min farmor mente at jeg burde gå på ski, på begynnelsen av 80-tallet).

Jeg disponerte noen skuffer, i reolen, (som stod i stua), til min farmor.

Og da mener jeg at jeg har bruksretten, til det huset.

Og verkstedet og de nevnte jordene, (hvor min farmor mente at min lillesøster Pia og jeg burde fange humler, på midten av 70-tallet), følger med, (må man vel si)).

(Humlene lot seg gladelig fange, av Pia og meg, (sånn som jeg husker det).

Og fuglene på hele Sand/Krok/Baskomti/Kjelleråsen, (inkludert noen flotte ugler), lot seg gladelig skyte/fange, av meg, (og Ulf Havmo), på 80-tallet, (husker jeg).

Og det sammen med noen ekorn, osv.

Så disse dyrene/fuglene/insektene, skjønte kanskje, at dette stedet var mitt/vårt.

For å si det sånn.

Det var blant annet sånn, at den siste fuglen jeg fanga, (en linerle), var helt rolig, når jeg tok den ut av fella.

(Dette var vel høsten 1988.

Noe sånt).

Og den linerla fløy rundt på rommet mitt, (på Bergeråsen), i et par dager, (og kvitra muligens).

Og den prøvde ikke å rømme, (eller noe lignende).

Sånn som jeg husker det).

Jeg har prøvd å klage, til Svelvik kommune, på dette.

Men de har bare lagt ned, og blitt del av Drammen.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Med hilsen

Erik Ribsskog

PS 2.

Det er også sånn, at min farfar, hadde en enerett, på å produsere innmaten, (treverket), til Jensen sine madrasser.

Og disse madrassene har nå blitt verdenskjente.

(De selges blant annet på Harrods, i London.

Hvis jeg har forstått det riktig).

Så en sånn rettighet, kan være verdt mange penger.

Så hva har skjedd her, lurer jeg.

Jeg har ihvertfall ikke fått noen kompansasjon, for denne rettigheten.

Og jeg er eldste sønn av eldste sønn, etter min farfar.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Her er mer om dette, (Jensen holdt tidligere ikke til på Berger/Sand, men de holdt til i sjølve Svelvik, en snau mil lenger nord, (før de ble naboer med min farmor og farfar, på 80-tallet)):

https://johncons-mirror.blogspot.com/2020/03/mer-om-min-farfar-ivind-olsen-fra-dtbb.html

PS 4.

Det var også sånn.

At min farmor Ågot, hu klagde på sin nye nabo Jensen, på 80/90-tallet.

For Jensen hadde en alarm, (på sin fabrikk, som ble bygget ut, cirka hvert skuddår, eller noe i den duren).

Og den alarmen starta bortimot hver natt da, (og skapte søvn-problemer for min farmor).

(Fortalte hu meg.

En gang jeg var på helgebesøk på Sand, etter at jeg hadde flytta til Oslo for å studere/jobbe, høsten 1989).

Og Jensen sjøl, bodde kanskje en mil unna, (i tettstedet/byen Svelvik).

Så han ga visst fanken i, at det ulte, (i mange timer).

(For å si det sånn).

Så sånn var visst det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mer fra Facebook

https://www.facebook.com/groups/732325250957994/permalink/791566261700559

Svelvik Kroa har jeg nevnt noen ganger, på bloggen. Jensen Madrasser lå bortenfor/ved krana der, (på 70-tallet). Før de tok over helt, der hvor min fars foreldre hadde bolig og snekkerverksted, på Roksvoll/Sand, (6-7 kilometer lenger sør), på 80/90-tallet

https://mediaarkiv.vestfoldmuseene.no/fotoweb/archives/5029-Alle-bilder-Vestfoldmuseene/Indekserte%20bilder1/FotoWeb%20Opplasting/Kshaa/NJM%20Omdal%208338.tif.info#c=%2Ffotoweb%2Farchives%2F5029-Alle-bilder-Vestfoldmuseene%2F%3Fq%3DNord-Jarlsbergmuseene

PS.

Som ni-åring, (må det vel ha vært).

Så fikk min farmor Ågot meg, til å sykle, til og fra Svelvik Kroa, noen ganger, (høsten 1979 eller om det var våren 1980).

En sykkeltur på bortimot halvannen mil.

(Jeg fikk med meg fem kronestykker, til en flaske cola.

Noen penger som jeg brukte til å spille Space Invaders, (eller om det var Pac Man).

For å si det sånn).

Det var muligens på grunn av denne syklinga, at min farfar mente, at jeg burde dra, på ferie, til Rollag/Numedal, med dresin, (på den nedlagte Numedalsbanen), sommeren 1980, (den sommeren jeg fylte ti år).

Noe jeg, (som aldri hadde hørt om dresiner før engang), mente at hørtes ut, som noe slags galskap.

(En 9-10-åring på dresin-ferie aleine, oppi Numedal, (hvor jeg ikke hadde vært før).

Det veit jeg ikke hvordan hadde gått.

Og jeg hadde kanskje fått med en femtilapp, (eller noe lignende), til mat og hotell.

Og hvor lenge hadde det holdt, liksom.

Hm).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

Min farmors svigerinne Berit Mogan f. Berg, (som jobba for Jensen Møbler), var visst fra Rollag. (Fra Drammens Tidende 11. juni 1946)

https://www.nb.no/items/f4cfcf06bb64b0d62f4ee4e4b0ccd14c?page=1&searchText="berit%20berg"~5

PS.

Disse ble visst forlovet under krigen, (fra Buskeruds Blad 4. september 1942):



https://www.nb.no/items/c59c76274dae3805a2cd2ffca2ab1b37?page=1&searchText="berit%20o.%20berg"

PS 2.

Min farmor Ågot, sa jo en gang, at Ola, (som hu kalte sin bror), bodde på Sand, under krigen.

Men det er mulig, at det bare var, i et år eller to.

Og hvis Ola hadde ei forlovede, (Berit O. Berg), oppi Rollag.

Og Ågot rappa spriten til Jebsen, (noe jeg har blogget om tidligere).

Så kan man kanskje lure på, hva skjedde, under krigen, på Baskomti, (hvor Ola muligens bodde, han skreik ihvertfall til meg en gang, (på midten av 80-tallet, da han besøkte Ågot/Roksvold), at jeg skulle gå ned dit).

Hm.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog 

PS 3.

Det var også sånn, at det navnet Baskomti.

Det hadde jeg ikke hørt, før han Ola sa det.

Min far sa bare: 'Ned til båten', (eller: 'Ned til stranda'), på 70-tallet.

(Og min farmor sa vel at det het Krok der.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Baskomti var visst smuglernes sted:

https://www.nb.no/items/1ce5a6ba7b52f1023c44e871a07d33cb?page=101&searchText=baskomti

Ei Berit Mogan har visst jobbet som sydame, for Jensen. Det er nytt for meg. Det er muligens min farmors svigerinne

https://www.facebook.com/permalink.php?story_fbid=121537756155243&id=109618410680511

PS.

Sydama var kona til min farmors yngre bror Ole, (som hu kalte Ola):

https://www.nb.no/items/9d4afe1d56d570d135714fc83cd13b81?page=453&searchText="birgit%20mogan"

Jeg oppdaterte om min farfars møbelfabrikk Strømm Trevareindustri, på LinkedIn

https://www.linkedin.com/in/erik-ribsskog-45586a6/

Og enda enda enda mer fra Facebook

https://www.facebook.com/groups/holmsbubilder/?multi_permalinks=1377938745736682&notif_id=1587159438224841&notif_t=feedback_reaction_generic

Og enda mer fra Facebook

PS.

Her er mer om dette:

Smia MC mener, at Systua, (til min farmors søstre Margit og Anne), var en del av Jensen Møbler. Men det er dessverre feil. (Fra Svelviksposten 17. april 2019)

http://www.e-pages.dk/svelviksposten/789/12/?gatoken=dXNlcl9pZD0zNzEyODY3OS1hNmU3LTQ3NWQtODY3MC00OGI5ZTgwYmRmOTImdXNlcl9pZF90eXBlPWN1c3RvbQ%3D%3D&token=YV91c2VyX2lkPTE4MTAwMjEmYV91c2VyX2tleT0zNzEyODY3OS1hNmU3LTQ3NWQtODY3MC00OGI5ZTgwYmRmOTImYV9zdWJfa2V5PQ%3D%3D&query=systua

PS.

På den tida, som Systua var i drift, (på 60/70-tallet), så holdt Jensen til, i et tidligere seilmaker-verksted, (eller noe lignende), inne i Svelvik sentrum.

(Litt gjemt bak Svelvik Kroa.

For å si det sånn).

Og Jensen hadde egne damer, som pakket skruer for han, fortalte engang min far.

(Min far hadde da laget et skrue-pakke-brett i tre, (for Strømm Trevare), som var inspirert av Jensen sine.

Dette var en gang på begynnelsen av 80-tallet.

Noen måneder/år etter at jeg flytta fra min mor i Larvik til min far på Berger.

Noe jeg gjorde høsten 1979).

Og disse kvinnelige arbeiderne, (til Jensen), sydde sikkert også for han, hvis det var noe sånt arbeid, som skulle gjøres.

(Hvis jeg skulle tippe).

Systua lagde klær, (som kjoler, bluser og forklær), og hadde ingen ting med Jensen sin fabrikk, (som da lå nesten en mil unna), å gjøre.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

Her står det, at min farmors Rollag-søstre, (Margit og Anne), lagde sykehusforklær, på Systua, (på Sand). Men jeg har funnet ut, at de hadde en geskjeft, som het A/S Pikant, så det var muligens mer snakk om frekt undertøy, for å si det sånn. (Fra Svelviksposten 11. januar 2018)

http://www.e-pages.dk/svelviksposten/727/6/?gatoken=dXNlcl9pZD0zNzEyODY3OS1hNmU3LTQ3NWQtODY3MC00OGI5ZTgwYmRmOTImdXNlcl9pZF90eXBlPWN1c3RvbQ%3D%3D&token=YV91c2VyX2lkPTE4MTAwMjEmYV91c2VyX2tleT0zNzEyODY3OS1hNmU3LTQ3NWQtODY3MC00OGI5ZTgwYmRmOTImYV9zdWJfa2V5PQ%3D%3D&query="tore+nerdrum"

PS.

Fra artikkelen overfor.

Så ser det også ut som, at Jensen Møbler og Jensen Madrasser, er to forskjellige virksomheter.

Men det er samme bygg/fabrikk/firma.

Min far sa bare Jensen, (husker jeg).

Og Jensen er nå kjøpt opp av et svensk firma, ved navn Anders Hilding, (eller om det heter Hilding Anders).

(Selv om en Jensen fortsatt er direktør der vel.

Noe sånt).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Tore Nerdrum nevner også, noe som het Kjeller Sag.

Det må være den virksomheten, som min farmor kalte Saga.

Den lå muligens litt bak Eplekassefabrikken.

(Hvis ikke dette var samme bygg).

Vi brukte Saga som lager, (på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet), husker jeg.

Så det firmaet, (Kjeller Sag), må ha gått konkurs.

Og så har det blitt vårt, liksom.

(Noe sånt).

Og det samme med bil-verkstedet.

De hadde noen vrak plassert, (gamle Cortinaer osv., som hadde vært i ulykker), på Jordet til Lersbryggen.

(Noe min far viste meg, (og min lillesøster Pia), på midten av 70-tallet.

Husker jeg).

Men de bilene ble vel også våre, (jeg lurer på om min fars kusine Marit Olsen kan ha solgt de, i Aftenposten).

Da bilverkstedet gikk konkurs.

(For å si det sånn).

Og det nevnes en tyskerbrakke.

(Som ble demontert, og så bygget opp igjen på Sand).

Det må ha vært der Systua lå i andre etasje, (og bilverkstedet i første etasje).

(Der det nå er Smia MC).

Forsamlingslokalet Snippen, (som Tore Nerdrum lurer på, om kan ha vært det den nevnte tyskerbrakka, ble brukt til), er ikke bygget, i brakke-stil.

Men i en mye mer forseggjort stil, med vegg-dekorasjoner, (og solide sten-trapper), og alt mulig.

(For å si det sånn).

Det var på Snippen, at Berger IL, hadde drive in-bingo, i mange år, på 70/80/90-tallet.

Og da kom folk, (i biler), fra fjern og nær.

(Husker jeg).

Så det er vel kjent, at Snippen, ikke er en tyskerbrakke.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

A/S Pikant, (hvor min grandtante Anne/Anna Mogan, (fra Rollag), var en av eierne), lagde visst kjoler, kan det virke som, (fra DT/BB 13. oktober 1970):

https://www.nb.no/items/0cd9ba4ede58c62cf930bce00b16c10e?page=15&searchText="a%2Fs%20pikant"

PS 4.

Like etter at jeg flytta, fra min mor i Larvik, til min far på Berger, (høsten 1979).

Så dro min farmor meg med, for å besøke, sine søstre Margit og Anne, (som hadde hatt systue på Sand, og som også hadde en hytte, nede ved Snippen), inne i Drammen.

(På Strømsø-sida).

Og det var antagelig i Tordenskioldsgate 80.

(Selv om jeg så Google Maps nå.

Og de bodde på den andre sida av gata, sånn som jeg husker det.

Men det er mulig at jeg husker feil.

Eller at de hadde en systue, på den andre siden av gata, da.

Noe sånt.

Eller at de eventuelt baserte seg mest, på hjemme-sying.

Hm).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Her er mer om dette, (fra DT/BB 21. september 1971):

https://www.nb.no/items/fe9f485e668168ff0d0f6ee5fc2e5265?page=17&searchText="a%2Fs%20pikant"

PS 6.

Min farmor Ågot forklarte en gang, at hu bare hadde gått, i 5-6 år, på noe slags hjemmeskole, (eller noe lignende), i Rollag.

Og hennes søstre hadde nok ikke noe særlig mer skolegang.

(Hvis jeg skulle tippe).

Så det kan forklare skrivefeilen, i annonsen, (for A/S Pikant), i PS-et overfor.

(For å si det sånn).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Disse holdt visst først til, i Krokstadelva, (kan det virke som):

PS 8.

Her kan man se dødsannonsen, til min farmor Ågot sin søster Anne/Anna, (min farmor sa Anne), som var tvilling, med Margit, (fra DT/BB 27. september 1990):

https://www.nb.no/items/f7379e3d41c389ee3930fdaa10f495e0?page=11&searchText="anna%20mogan"

PS 9.

Her kan man se, at min grandtante Anna Mogan, var en av grunnleggerne, av bedriften A/S Pikant:

https://www.nb.no/items/4e7dbd30b531afdb6ad09f6ece102916?page=373&searchText="anna%20mogan"

PS 10.

Min grandtante Anna Mogan, døde som gammel jomfru.

(For å si det sånn).

Men hennes tvillingsøster Margit, ble gift, med en Olaf Nordahl, (het han vel), som visst drev kiosk, i Drammen, (på Bragernes-sida et sted).

Og disse, (Anna Mogan og Olaf Nordahl).

(Som var sviger-søsken).

Ble visst gravlagt sammen, (antagelig av Margit), hvis jeg ikke tar helt feil.

(Noe sånt).

Så sånn var vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 11.

Roy kan muligens ha vært, en av de, som hang utafor kiosken til Liv, (i den forrige bloggposten), på midten av 70-tallet, (fra Drammens Tidende 11. september 2002):

https://www.nb.no/items/aceda8919f8f31d8777bac76e6f74471?page=9&searchText="margit%20nordahl"

PS 12.

Hvorfor det står 'Erik' der, (to plasser til høyre for Roy).

Det veit jeg ikke.

Jeg kan ikke huske, at Roy hadde, en fetter eller lillebror, som het Erik.

Men jeg kjente de ikke så bra heller, (må jeg innrømme).

(Jeg var med min farmor Ågot, kanskje ti ganger, på besøk til de.

Enten i Drammen, på Systua eller på hytta ved Snippen).

Men jeg prata sjelden noe med disse.

Det var mest Ågot som prata med de, og jeg ble litt til overs, liksom.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 13.

Margit og de, kjøpte visst hytte/hyttetomt, av søstera Ingeborg, (også fra Rollag), sin ektemann Thorleif Zachariassen, (kan det virke som):

PS 14.

Erik er visst min tremenning Erik Thoresen, (sønn av min fars kusine Inger Thoresen f. Nordahl), som nok må være oppkalt etter meg, (for å fleipe litt):

PS 15.

Det som er litt rart.

Det er at min tremenning Erik Thorsen sin eks-samboer Heidi Næss, nå er sammen, med min tidligere uvenn Tore Myrberg, (fra Bergeråsen).

(Kan det virke som).

Så sånn er visst det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg sendte en e-post til PFU

Erik Ribsskog

---

Klage

---

Erik Ribsskog	6. april 2020 kl. 03:29
Til: PFU Pressens faglige utvalg Kopi: kommunepost@drammen.kommune.no, Politikk Høyre , Akademikerforbundet , "sande.vgs"
Hei, dette gjelder en artikkel i Svelviksposten 11. januar 2018, (se vedlegg). Og jeg har hatt en 'gromgutt-territorium-sak' eller bruksrett-sak eller hevd-sak, mot Svelvik kommune, for noen år tilbake. Da jeg vokste opp, så var Roksvollshøgda, (hvor min farmor og farfar bodde), et av mine oppvekst-steder. Jeg spiste blant annet middag der, hver dag etter skolen, på 80-tallet, (siden at jeg flytta fra min mor i Larvik til far på Berger), og jeg bodde der i ferier og var på besøk, på 70-tallet og 90-tallet. Og jeg disponerte skuffer i stue-reolen, og et skrivebord på kontoret, og jeg delte et soverom der, (det største), med min yngre søster Pia, på 80/90-tallet. Og på midten av 70-tallet, så ble Pia og jeg rådet til, å leke, på et jorde, like ved, ved å fange humler der. Og på slutten av 70-tallet, så sa min farmor at jeg burde gå på ski, på et jorde, på nordsida av huset. Og min farmors søstre hadde en systue, like ved, som gikk konkurs, og i 1979, så var den vår, må jeg si. Det samme med kiosken til Liv, (Simbo), som også gikk konkurs, og som var vår, høsten 1979, (og årene før/etter). Og min far henta Donald-bladet, i et hus, som lå, i krysset riksveien/Snippen-veien. Så det var også vårt, må jeg si. Pluss at vi også hadde et lokale, som het Saga/Eplekassefabrikken der. Som vi brukte som lager, (etter at min farfar hadde laget eplekasser der, på 50/60-tallet, for de lokale bøndene). Men så leste min farfar, høyt fra en avis, at det skulle bli industriområde, på Nordre Sand. Og jeg spiste middag der, (og jobbet litt på vår trevarefabrikk, som lå som en låve, utafor min farmors hus), hver dag etter skolen, fra høsten 1979, og mer eller mindre til jeg flytta til Oslo, for å studere, høsten 1989. Så denne lesinga, (til min farfar), må ha vært etter høsten 1979. Og han leste, at det skulle bli industriområde der. Og da bygde Sandbu Tepper der, i 1980, (der hvor kiosken til Liv, hadde stått). Og de hadde før dette holdt til i Brusfabrikken, (en nedlagt brusfabrikk), ved kommunegrensa, (til daværende Sande kommune), et par-tre kilometer lenger sør. Men Svelvikposten skriver, at Sandbu Tepper holdt til, i en tett skog, bak kiosken, og at Jensen Møbler seinere etablerte seg der. Det er feil. Sandbu Tepper holdt ikke til i den skogen. Der var det bare skog, (og min seinere klassekamerat Geir Arne Jørgensen, som surra rundt der), husker jeg, (fra rundt 1977, kan det vel kanskje ha vært). Og Jensen Møbler bygde nytt, (også i østblokk-stil, som Sandbu Tepper), bak Sandbu Tepper, (rundt 1982). Og så utvidet Sandbu Tepper rundt 1987. Og så gikk Sandbu Tepper konkurs, rundt 1990. Og så skjøtet Jensen sammen sin fabrikk med Sandbu Tepper sin cirka like store butikk. Og så har Jensen utvidet, (og bygget på jordet mitt/vårt osv.), i flere omganger, fram til i våre dager, (og veldig fortettet), sånn at Nordre Sand nå er helt dominert, av et koloss-bygg, som nazistene sikkert ville vært stolte av. (For å si det sånn). Og dette er på mitt gromgutt-territorium. (Jeg er eldste sønn av eldste sønn, etter min farfar. Og jeg hadde bruksretten på vårt 60-talls-bolighus og vår 60-talls-fabrikk. Men min fars yngste bror Runar fikk arve huset, og solgte dette, til noen utafor slekten. Og min far solgte maskinene på verkstedet til sin samboer Haldis Humblen, (et triks grundere/japper ofte benytter seg av, hvis de er personlig konkurs, å liksom sette det, i kona sitt navn). Og min far tvang meg til å bo aleine, siden 1980, så jeg har en omsorgssvikt-sak, mot han). Og når Svelviksposten da tuller med faktaene. Så tror kanskje ikke folk på meg, når jeg har min brukretts-sak, (siden at jeg har blitt ranet for mitt 'gromgutt-territorium'). Så dette må jeg klage på. Med hilsen Erik Ribsskog PS. Det sammer er tilfelle med boka: 'Svelvik 1945 - 1995'. Der står det at min farfar inngikk en kontrakt med Jensen Møbler i 1978. Og at vi utvidet fabrikken i 1978. Men fabrikken stod klar i 1968, og den var 20-30 meter lang, og den var bygget litt for fremtiden, så den ble ikke utvidet, sånn som det står i Svelvik-boka. Og kontrakten med Jensen, (en enerett for tre-deler til Jensen sine produkter), den stod det om, i en avis, i 1968, (i forbindelse med at DT/BB skrev om min farfars nye fabrikk). Så det er historieforfalskning, å si, at kontrakten mellom min farfar og Jensen, var fra 1978. Den var kanskje fra 1958, (for å si det sånn). Og min far tok over Strømm Trevareindustri gradvis, etter min farfar, fra slutten av 70-tallet. Og min far, (som fikk hjelp av sin yngre bror Håkon), blåste av 'elementene til Jensen', (som han kalte de). (Husker jeg at han sa, i huset til min farmor, i en pause, på verkstedet). Min far ville heller produsere senger, (istedet for halvfabrikata). Noe som ble muliggjort, at de kjøpte, en ny høvel-maskin, fra Sverige, (som kosta cirka 140.000, har jeg sett, i noen papirer, fra Håndverk og Småindustri-fondet), siden at den høvelen, klarte å høvle, veldig jevnt da, sånn at møblene kunne stå, i bolighus. Så de vrenger på det. Det var mer sånn at vi slutta å produsere for Jensen i 1978. Men Svelvik-boka vil ha det til, at vi da begynte å produsere for Jensen, og at vi derfor utvidet. Så det er muligens Jensen Møbler som har betalt korrupte journalister og forfattere under bordet, for å forfalske historien. Jensen Møbler holdt i 1979 til, like ved den lugubre Svelvik Kroa, (min fars foreldre mente at jeg måtte sykle dit, og jeg så at folk utafor hadde skåret av 'K' en, på KZ-skilter, (fra Kongsberg vel), sånn at det skulle se ut som, at det var gammeldagse Z-skilter), Svelvik sentrum. (Cirka 6-7 kilometer nord for mitt 'gromgutt-territorium'). Så denne historieforfalskningen, (fra Svelvikposten og Svelvik-boka), kan ha ødelagt, for min erstatningssak. Svelvik kommune svarte aldri ordentlig. Og så ble de en del av Drammen kommune, (ved nyttår), uten å gidde å se på min erstatningssak. Så jeg sender en kopi av denne mailen til Drammen kommune, (som en klage og som en krav om erstatning). Så om dere kan gi bot til Svelvikposten. Og stor erstatning til meg. (Det er ikke noe særlig vits med en liten erstatning. For jeg går på sosialen, og med en liten erstatning, så blir det bare byråkrati og tull med Nav. Hvis jeg skulle tippe). Svelvik-boka har vel ikke dere noe med. Men hvem behandler klager mot bøker, (som driver med historieforfalskning osv.), lurer jeg. På forhånd takk for eventuelt svar! PS 2. Jeg har også sendt dere flere titalls klager, på aviser, (som jeg har funnet, når jeg har drevet med slektsforskning osv.). Og de klagene har dere ikke svart ordentlig på. Så jeg må også purre om dette. Skjerpings! samme bilde paint.jpg 607K

PS.

Her er vedlegget:

Noe annet som er feil, i Svelvik-boka. Det er at det står, at det ble bygget et nytt hus, med både bolig og trevarefabrikk. Men det er feil. Det ble først bygget et bolighus, (på begynnelsen/midten av 60-tallet). Og så ble det bygget et fabrikk-bygg, (som var plassert, som en låve liksom, på tunet, utenfor bolighuset), på slutten av 60-tallet

https://www.nb.no/items/ca836dcd822fd2f2bca9266f08909ffb?page=255&searchText="micro%201000"

PS.

Dette bildet, tror jeg at må være, fra cirka 1970, (når jeg blant annet ser på bilene og hvordan de er parkert), og her ser man bolighuset i grønt og fabrikkbygget i hvitt:

http://johncons-mirror.blogspot.com/2013/04/her-kaller-de-farfaren-min-for-yvind.html

PS 2.

Sånn som jeg husker det, (fra seinere på 70-tallet), så parkerte min far og onkel Håkon, med fronten i retning verkstedet.

Og på utsida av hekken til min farmor Ågot, (i veien ned mot verkstedet, liksom).

(Og ikke på singelen til min farmor.

Som på bildet overfor).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 3.

På den tida, som bildet øverst i bloggposten, ble tatt.

Så holdt Jensen Møbler til, ved Svelvik Kroa, (i Svelvik sentrum).

Men i våre dager, så er nesten hele området, (på det nevnte bildet), i bakkant av riksveien, dominert av et kjempebygg, fra Jensen Møbler, (som har solgt til Anders Hilding), som ble bygget ut, i flere etapper, fra begynnelsen av 80-tallet.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Så det har ikke vært noe trevarefabrikk, i det grønne huset.

(Kun såpekokinga til min far.

Og hjemmebrenninga til min far og onkel Håkon.

I kjelleren der.

På 70/80-tallet).

Før de begynte å bruke, det hvite fabrikk-bygget.

Så brukte de, et lokale, som ble kalt 'Saga'.

Og det lå, nedafor huet liksom, til Bodil Haavik, i det øverste PS-et.

Og der begynte Jensen å bygge ut, noen år etter Sandbu Tepper, (som bygde der kiosken 'Simbo' lå i 1970), på begynnelsen av 80-tallet.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Min far har hatt vond rygg, siden 70-tallet.

Og det kan muligens ha vært på grunn av, at han bar mye såpe opp, fra kjelleren til Ågot, (tenker jeg nå).

For det var snakk om, en veldig bratt og skummel kjellertrapp, (som min farfar Øivind, advarte oss barnebarna om), husker jeg.

Og de hadde ikke noe heis der, (eller noe lignende), for å si det sånn.

(Ikke engang en liten småvareheis.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Det var også sånn, at min far, kjørte inn i fjellveggen, (mellom Strømm Gamlehjem og Berger skole), på midten av 70-tallet, (i en rød Mercedes bruktbil).

(Noe som muligens kan ha vært, et slags selvmordsforsøk.

Tenker jeg nå).

Så det er muligens derfor, at min far, fikk vondt i ryggen.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Møbelfabrikken lå forresten, lenger ned, i terrenget, i forhold til bolighuset.

Så min far kunne ha tatt en hageslange, (for eksempel), fra en tønne med såpe, som stod i kjelleren til Ågot.

(Og så lagt den hageslangen, ut av et av kjellervinduene).

Og så stått nede på verkstedet, og sugd ut lufta, av slangen.

Helt til det kom ut såpe.

(For å si det sånn).

Og så lagt hageslangen, oppi en annen tønne, nede på verkstedet, (hvor man hadde masse jekketraller og lagerdører osv., for å si det sånn).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Jeg fikk bare klinkekulene, når min far og onkel Håkon lagde hjemmebrent, (i kjelleren til Ågot), på 80-tallet, (husker jeg).

(For klinkekuler brukes i produksjonen av sprit.

Av en eller annen grunn.

Og de byttes visst også ut, nå og da.

For å si det sånn).

Men jeg kjøpte en gang, (på midten/slutten av 80-tallet), en liter hjemmebrent, (eller om det var en halvliter), av Kjetil og Bjørn Arild Holshagen.

(Husker jeg).

Og det er mulig, at de hadde kjøpt den hjemmebrenten, av Erik Furuheim, (for eksempel).

Som så hadde kjøpt den, av min far og/eller onkel Håkon.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Man kan se, (på bildet i det øverste PS-et).

At bolighuset hadde en slags 'lagerrampe-veranda'.

Men møbelfabrikken hadde ikke noe lignende.

Så å få senge-eskene over, i van-en til min fars kamerat Atle, (for eksempel).

Det var ikke så lett/praktisk, (for å si det sånn).

Så de kunne kanskje ha bygget, en slags lagerrampe der, (i forbindelse med fabrikken), må man vel si.

Så mangelen på dette, var kanskje noe slags tull, fra min farfar Øivind.

Hm.

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 10.

Den plassen, hvor min farmor og farfar, bygde hus og møbelfabrikk.

Det var visst forresten, et sted, hvor taterne/sigøynerne, fikk lov til å slå opp teltene sine.

I gamle dager.

(Av bøndene, som holdt til, langt nedi 'lia' der, på Søndre Høyen.

Noe sånt).

Så sånn var visst det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 11.

Det nevnte bildet, (fra det første PS-et), er visst fra 1975, (fra Svelviksposten 11. januar 2018):

PS 12.

Tore Nerdrum kaller visst Strømm Trevareindustri, for eplekassefabrikken.

Hvis ikke han mener det bygget, som ligger, cirka 20 meter, fra riksveien, (i bakkant), der hvor bilen kjører, (på riksveien).

Det er mulig, at det min farmor kalte 'Saga', var eplekassefabrikken.

(Noe sånt).

Men Tore Nerdrum skrive noe sprøyt, om Sandbu Tepper.

På midten av 70-tallet, så holdt Sandbu Tepper til ved/i brusfabrikken, (på Berger), et par kilometer lenger sør.

(For å si det sånn).

Og så ble det industriområde, på Nordre Sand, på begynnelsen av 80-tallet.

(Dette husker jeg at min farfar leste høyt om, fra avisa.

En gang jeg var der, (på Roksvollshøgda), etter skolen.

Og jeg flytta til Berger/Sand, fra min mor, (i Larvik), høsten 1979.

Så dette må ha vært etter høsten 1979.

For å si det sånn).

Og da reiv Bjørn Havre ned kiosken Simbo, (som er det lille/lyse bygget, (i bakkant av riksveien), rett foran bilen som kjører på riksveien).

(Fargen på kiosken, (som var drevet av min farmors venninne/bekjente Liv), var cyan, husker jeg.

På den tida, som kiosken ble revet.

Cirka fem år etter at bildet overfor ble tatt.

Og den kiosken, var konkurs, da jeg flytta til min far, høsten 1979.

Husker jeg.

Men sommeren 1974, (var det vel muligens), så husker jeg, at min farmor Ågot, dro med min lillesøster Pia og meg, til kiosken til Liv.

Og da hadde Pia og jeg fått hver vår brødpose, (av Ågot), med mynter i, (en femtiøring på den tida, fikk man en del godteri for, og jeg hadde kanskje 5-10 kroner, i femøringer, tiøringer og femtiøringer osv., da).

Og da satt/hang det masse ungdommer, (som kunne virke litt skremmende på oss smårollingene), fra Birkebeinerhytta osv., (som en papirfabrikk i Krokstad ga til en lokal idrettsforening vel), på en slags veranda, som var, utafor kiosk-vinduet, til Liv.

Noe sånt).

Og så bygde Bjørn Havre Sandbu Tepper der hvor kiosken hadde stått cirka, (i grå betong/stein-plater).

Og så gikk det kanskje et år.

Og så bygde Jensen Møbler, bak Sandbu Tepper igjen.

Og så utvidet Sandbu Tepper, (på midten av 80-tallet).

Og så gikk Sandbu Tepper konkurs.

Og så skjøtet Jensen sammen sitt fabrikkbygg med Sandbu Tepper.

(Begge bygde i grå 'østblokk/betong-stil'.

Så det var kanskje ikke så lett å skjønne, for innflyttere osv., hvordan dette hadde vært, noen år tidligere).

Og så har Jensen bygget ut, en eller to ganger til, etter dette igjen.

Og han bygde også muligens ut, en gang, like før han 'skjøtet seg sammen', med Sandbu Tepper.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 13.

Mer om at Sandbu Tepper holdt til i den gamle brusfabrikken, (på Berger), før de flytta til Nordre Sand:

PS 14.

Nå er kanskje ikke den DT/BB-artikkelen i PS-et overfor, så informativ, for folk, som ikke er fra Berger.

(For de skriver at Sandbu Tepper har flytta fra Berger til Berger, liksom.

For å si det sånn).

Men brusfabrikken, den lå, (et par kilometer sørover langs riksveien), ved Dyrdal gård.

Like ved der Berger Kafeen lå.

(Samt Berger postkontor).

Et steinkast unna der Berger-drapet fant sted.

(Rundt årtusenskiftet).

Omtrent på kommunegrensa, (nå også fylkesgrense), til Sande, (nå Holmestrand).

Brusfabrikken, (hvor min tidligere klassekamerat Ulf Havmo visst bodde, for noen år tilbake).

Den ligger også, i den 'tulle-sonen', hvor man ikke har hatt buss, (noe Bård Tufte Johansen har tulla om på TV), siden at Svelvik kommune ble en del av Drammen kommune, ved nyttår, (var det vel).

Etter det, så har det en periode, vært få busser, mellom Berger skole og Selvik skole.

Men Sand, ligger på den andre sida, (nordsida), av Berger skole.

Så der har de hatt plenty av busser, også etter nyttår.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.