Jeg tenkte jeg skulle lage tante Ellen tegneserie

PS.

Her er en tegneserier jeg lagde om dette, ifjor:



PS 2.

I denne linken er det enda flere tegneserier, som jeg sendte inn til Dagbladets tegneseriekonkurranse, (men som de ikke godtok):

http://johncons-mirror.blogspot.com/search/label/Tegneseriekonkurranse

Merseyrail har sendt midlertidig svar på klage

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

---

Merseyrail Email ME 79623

---

Comment <comment@merseyrail.org>	Thu, Nov 19, 2009 at 1:06 PM
To: "eribsskog@gmail.com" <eribsskog@gmail.com>
We acknowledge receipt of your email, and will endeavour to respond in more detail, within the next 20 working days. Yours sincerely, Merseyrail Customer Relations This message is confidential and is intended for the addressee(s) only.  If you have received it in error please contact the sender immediately then delete the e-mail without disclosing its contents elsewhere. Merseyrail accepts no responsibility for loss or damage arising for viruses or changes made to this message after it is sent. The views expressed in this e-mail are those of the originator and do not necessarily represent the views of Merseyrail. Merseyrail Electrics 2002 Ltd is a registered company in England and Wales(registered number 04356933). Registered Office, Rail House, Lord Nelson Street, Liverpool L1 1JF.

---

Nå har jeg fått tilsendt noen papirer fra Folkeregisteret, hvor man f.eks. kan se at vi bodde i Toppen 4 før Røkås-familien, som Annika H. ikke husket

PS.

Jeg ser at det står noe feil, på det arket over alle stedene jeg har bodd, på det øverste arket.

Jeg skal finne det igjen:



PS 2.

Det står at jeg har bodd i Kongegata i Larvik.

Men det er _ikke_ riktig.

Vi bodde i ei hytte, i Brunlandnes, i et drøyt år vel, etter at vi flytta fra Storgata, på Østre Halsen.

I Kongegata, det var der en som het Morten bodde vel, der bodde vi i et par uker kanskje, en sommer, når vi så på at Larvik Turn spilte, husker jeg.

Men var vi innlosjert hos den familien.

Det var da Baccara var med i Grand Prix.

Men det var bare et par-tre uker, at vi bodde der, så det var litt feil.

PS 3.

Og man kan se at faren min har meldt adresseforranding på meg, til Tordenskioldsgate, i Drammen, i 1988.

Adressen til vannsengbutikken, til han og Haldis.

Men det er ikke riktig.

(Så jeg har egentlig aldri bodd i Drammen, selv om jeg gikk på skole der, (3. klasse handel og kontor, Gjerdes VGS.), og jobba der, (CC Storkjøp, (nå Rimi), ekstrahjelp i kassa), i skoleåret 1988/89, da jeg var russ).

Jeg bodde i Leirfaret, fram til faren min solgte Leirfaret 4B, sommeren 1989.

Så bodde jeg et par måneder, hos Ågot, på Sand, til jeg flytta til Oslo, i august, 1989.

Da bodde jeg et par uker, i leiligheten til Haldis, i Uelandsgate.

Så flytta jeg til Enebakkveien, på Abildsø, 1. september, var det vel, i 1989.

Så glemte jeg å melde adresseforranding, til han gamle stefaren min, Arne Thomassen, høsten 1990.

Så det ser ut som at jeg bodde på Abildsø, i to år.

Men jeg bodde bare på Abildsø, i et år.

Så leide jeg et rom, hos han gamle stefaren min, Arne Thomassen, på Furuset, i Høybråtenveien, høsten 1990, og bodde der i et år.

(For jeg fikk leie et rom billig der, for 1000 kroner pr. mnd.).

Før jeg flytta til Ungbo, på Ellingsrudåsen.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 4.

Vi kan også se det, at vi flytta til Jegersborggate 16, på 17. mai 1978!!

Den dagen bestemor Ingeborg fikk rektor Ness ved Østre Halsen skole drept!

Så jeg står fast på at det var et plott, fordi jeg hadde lært på Østre Halsen skole, at Danmark ikke var snille mot Norge, under dansketida.

Og klagde til bestemor Ingeborg, mens jeg gikk i første klasse.

Så flytta vi til et hvitt(!) hus, (som et hus i en sørlandsby, dvs. bibelbeltet, dvs. som i Danmark, dvs. Malteserordenen).

Og vi flytta dit litt før 17. mai.

For jeg husker at jeg gikk i 17. mai toget fra Østre Halsen, og da bytta mora mi flagget mitt, da jeg kom til Jegersborggate, fra et sånt flagg man kunne blåse i, som en fløyte, til et vanlig 17. mai-flagg.

Så sånn var det.

Så jeg tror det at rektor Næss, ved Østre Halsen skole, døde, på 17. mai, 1978, det tror jeg var et plott, fra noe, tja, hva skal jeg si, kristen/dansk/sørlands mafia, dvs. antagelig Malteserordenen/Johanitterordenen, e.l.

Så sånn var nok det.

Jeg sier det ikke helt sikkert, men kanskje 99% sikkert.

Noe sånt.

Vi får se.

Jeg burde ta meg en tur til biblioteket i Larvik, og sett i arkivet, så hadde jeg nok funnet noe om at rektoren der døde på 17. mai 1978.

Så sånn var nok det.

Men men.

Hvem flytter på 17. mai liksom?

Ingen.

Så her kan man se at mora mi, (og nok også mormora mi, og søstra mi, og den gamle stefaren min, Arne Thomassen(?)), nok var noe dansk mafia.

Dette passer kanskje også med det broren min, Axel Thomassen sa en gang, at 'dansker er Nordens jøder', da jeg leide et rom av dem, på Furuset, i skoleåret 1990/91.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

PS 5.

Man kan også se det, at 14. januar 1980, da var nok faren min i kontakt med Folkeregisteret, for da ble jeg overført fra mora mi sin familie, til faren min sin familie.

Men, faren min skifta _ikke_ etternavn på meg, tilbake til sitt etternavn, Olsen.

Men på slutten av 90-tallet, så mener jeg at jeg fikk sånn underfundig tyn, fra Olsen-familien, (onkelen min Runar, i Son), fordi jeg het Ribsskog.

Men jeg har hett Ribsskog siden 1976, da mora mi forrandra det, fra Olsen til Ribsskog.

Men faren min burde ha forrandra det tilbake til Olsen, mener jeg, i 1980, da han forrandra adressen min, fra Jegersborggate 16 i Larvik, til Hellinga 7B på Berger, i Svelvik.

Men hvorfor han ikke gjorde det, det er litt av et mysterium for meg.

For, jeg hadde prata med alle i Olsen-familien, i huset til Ågot, like etter at jeg flytta til Berger, i 1979.

Da stod jeg på kjøkkenet til Ågot, og prata med faren min, Ågot, Øivind og Håkon, som var inne i stua.

Vi prata om hva jeg skulle hete nå, som jeg hadde flytta til faren min på Berger.

Jeg lurte på om jeg skulle hete Mogan Olsen, som faren min og onkelen min og farmora mi.

Men 'Mogan', det er det 'vi' som heter, sa Håkon.

Og Erik Ribsskog Olsen, det ble 'ERO', sa Øivind (Olsen), så det passa ikke så bra, å hete.

'Du skal hete Olsen', sa Øivind.

Så var det ingen som sa noe mot det.

Så da ble det bestemt, mener jeg, at jeg skulle hete Erik Olsen.

Men, likevel, da faren min var i kontakt med Folkeregisteret, i januar 1980, (et par-tre måneder seinere).

Da forrandra faren min bare adressen, og ikke navnet mitt, (synes jeg det ser ut som, på arkene ovenfor), av en eller annen merkelig eller mystisk grunn.

Så her var det nok noe lureri fra faren min, vil jeg si.

Så sånn var nok det dessverre.

Så sånn var nok det.

Men men.

Feighet fra norske konsern, i forbindelse med å takle problemer som har å gjøre med religion osv.

Sånn som jeg tenker på de QXL e-postene fra tidligere idag, så kunne man nesten tro, at det var noe muslimsk mafia, eller noe, som tulla med meg.

For dem skreiv 'tolmodig', istedet for 'tålmodig'.

Så sånn var det.

Og da tenker jeg nå, er det sånn, at muslimsk mafia har kontroll på QXL i Oslo, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Sivilombudsmannen og University of Sunderland, osv?

Da tenker jeg på hvordan det var for meg, å være butikkleder i Rimi, i Groruddalen og på Bjørndal.

Og det jeg savna, som butikkleder, det var klare regler fra ledelsen i Rimi, om ting som kunne bli konflikttema.

For hvor kvalifisert er egentlig en nordmann som jobber som assisterende butikksjef, til å bestemme om det er greit at muslimer får vente med å ta pause, pga. ramadan?

Eller om det er greit at alle muslimene tar pause samtidig, etter at sola har gått ned?

Er det greit å sitte med skaut på seg i kassa?

Sånne spørsmål kunne dukke opp, men ikke så ofte egentlig.

Det var vel egentlig bare de tingene, som jeg kan huske, i forbindelse med at det var folk fra forskjellige religioner, som jobba på Rimi Kalbakken og Rimi Bjørndal og Rimi Nylænde, osv.

Jo forresten, på Rimi Kalbakken, så fikk sihkene lov å sitte med turban, i kassa.

Det var dem visst vant med, hvis jeg husker riktig.

Men, er det riktig av firmaer som Rimi, å overlate sånne religionsspørsmål, til mellomledere?

Her var ingenting avklart, fra ledelsen i Rimi.

Og hvis man da som mellomleder, får spørsmålet bardus, at kan ikke alle muslimene ta pause samtidig, fordi det var ramandan og sola hadde nettopp gått ned.

På sånne ting, så tror jeg norske firma er for sløve.

For på sånt så hadde det vært greit å hatt retningslinjer, synes jeg ihvertfall, husker jeg, fra når norsk kultur, ikke er lik f.eks. muslimsk kultur.

Men dette temaet fikk vi aldri høre noe om fra Rimi sentralt, hvordan skulle vi takle problemer i forbindelse med kulturforskjeller.

Så her havnet alt på mellomleder-nivå.

Og ingen mellomledere hadde fått opplæring i å takle problemer i forbindelse med kulturforskjeller.

Man måtte vel nesten ha studert religion ved universitetet, eller noe, for å vite hvordan man skulle takle disse tingene riktig da.

Så her kunne kanskje Rimi hatt en religionsekspert f.eks., som kunne samkjørt butikkene med hovedkontoret?

Det hadde kanskje vært noe?

En gang, på 90-tallet, så hadde Rimi trodd at det skulle bli lov, å selge vin i butikkene.

Men dette ble ikke lov likevel, ble det bestemt av politikerne senere.

Så en jul, så var Rimis julegave rødvin, (som Rimi hadde vært for tidlig ute med å kjøpe da, i håp om det skulle bli lov å selge vin i butikkene).

Og jeg jobba som assistent på Rimi Bjørndal, og jobba de fleste kveldsvaktene, så jeg fikk jobben av butikksjefen, å gi rødvin til de muslimene, (og andre), som jobba på Rimi Bjørndal, jula 1997 da, må vel det ha vært.

Og en kar, han ble skikkelig arg, og ga bort vinflaska til en nordmann.

(Jeg måtte forklare at alle i Rimi i hele Norge fikk rødvin).

For rødvin er visst enda værre en øl, tror jeg, for muslimer.

Men men.

Og noen muslimske jenter, (som satt i kassa da, og var nettopp blitt myndige kanskje), begynte å fnise litt da, så da bare lata jeg som at jeg var litt dum, og ikke visste at det ikke var lov for dem, ifølge religionen deres, å drikke vin.

(Så kanskje de drakk den vinen i smug?)

Hvem vet.

Men her kunne man havne midt i en konflikt, som norsk mellomleder i Rimi, pga. noen religiøse tema, som man ikke hadde forutsetningen til å forstå hvordan man burde løse riktig, eller, man måtte ta en selvstendig bedømmelse, på hvor mye man skulle la religion telle og på hvor mye man skulle la hensynet til kundene telle.

Og sånne avgjørelser burde blitt tatt på høyere nivå, i et konsern, enn der og da, i en butikk.

Sånne avgjørelser burde blitt tatt i fred og ro, av noen som kunne forhørt seg med eksperter, og fått det riktig, både med tanke på religion og kundeservice, i samsvar med firmaets etiske verdier, (som konsern gjerne har da, eller sier de har).

Så på disse feltene, så husker jeg at jeg savna, at Rimi tok ansvar.

Skyldtes dette savnet inkompetanse eller feighet fra konsernledelsen?

Ikke vet jeg, men noe var det nok ihvertfall.

Så sånn var nok det.

Mvh.

Erik Ribsskog