Enda mer fra Instagram

Min Bok 6 - Kapittel 74: Fler erindringer fra Sunderland IV

En dag, som jeg skulle i vaskerommet, (på the Forge), for å vaske, noen klær.

(Dette må vel antagelig ha vært en dag, som student-utestedet Manor Quay var åpent.

Noe sånt).

Så stod det ei britisk jente, i slutten av tenårene, liksom som på utstilling, i resepsjons-rommet, (som lå mellom inngangen og vaskerommet), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Dette var ei brunette.

Og hu stod der, uten klær, (må jeg si).

Hu hadde bare noe slags svart tape, (eller noe lignende), rundt det meste, av puppene og underlivet, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det er jo ikke hver dag, som man ser ei slank og naken ungjente, (liksom som på utstilling), når man går, for å vaske klær.

Så jeg må innrømme at jeg smilte, til ei av cirka fire-fem damer, som hu brunetta liksom var i selskap med der, (av en eller annen grunn), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da, så ble hu dama, (som jeg smilte til), sur, vel.

Også spurte hu sine venninner, (på engelsk), om hvorfor jeg ikke smilte til hu nakne dama istedet, da.

(Noe sånt).

Men det hadde kanskje blitt litt flaut, for henne, da.

(Hva vet jeg).

Siden hu stod der naken liksom, (fra før), da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En av de første dagene, som jeg bodde, i Sunderland.

Så gikk jeg litt rundt, i sentrum der, og så, i butikkene, da.

Og på en av de store bygningene, i sentrum, så hang det et kjempestort skilt, som det stod 'Hooray the Lads' på.

Jeg skjønte ikke helt hva det skiltet, skulle bety.

For det stod vel ikke noe varemerke, (eller logo, for eksempel), på det skiltet.

Dette var bare et kjempestort skilt, som hang, på en bygningsfasade, da.

(Omtrent som da Stortinget nylig ble pusset opp, (og det hang noen duker, med trykk av Stortinget foran bygget, som jeg har lest om, i de norske nettavisene).

Noe sånt).

Men seinere, så lærte jeg det, (når det var snakk om den lokale dialekten, vel).

At 'Hooray the Lads', betydde 'heia gutta', (eller noe lignende).

Og at dette var noe, som ble ropt, på fotballkampene, i Sunderland.

Og grunnen til at dette skiltet hang der.

Det må vel ha vært det, at fotballsesongen ganske nylig hadde begynt.

(På den tida, som jeg flytta, til Sunderland, (nemlig høsten 2004)).

For dette skiltet, (eller flagget), det så jeg bare en gang, da.

(Selv om det vel var ganske ofte, at jeg gikk litt rundt, nede i sentrum der.

For å se i butikker osv., da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var jo sånn, at jeg hadde en tidligere klassekamerat, (i Norge), ved navn Magne Winnem.

Og han likte å gå inn i matbutikker, (i Drammensområdet), for å liksom inspisere dem, da.

(Siden han jobba som butikkleder, osv.

Og liksom ville bli ekspert, på butikkdrift, da.

Noe sånt).

Og jeg hadde jo bodd, i Larvik sentrum, under oppveksten.

(Nemlig i Jegersborggate, fra våren 1978 til høsten 1979).

Og jeg hadde bodd mange år, inne i Oslo.

(Nemlig fra 1989 til 2004).

Så jeg var vant med, å kikke en del i butikker, i Oslo, da.

Og noe av det morsomste, ved å flytte til England.

Det syntes jeg at var, å gå å kikke, i de engelske butikkene, da.

Jeg kikket mest i matbutikker.

(For eksempel på Kwik Save, i Pallion, (ved Matalan der).

Der gikk jeg rundt i mange minutter.

Og kikka på de mange nye matvarene, som de hadde, i butikkhyllene, da.

For jeg kjente jo de fleste matvarene, som de hadde, i Norge.

Etter å ha jobbet, som leder, i Rimi, i cirka 10 år.

Og jeg hadde jo handla mat selv, cirka hver dag, siden før jeg var tenåring.

Så jeg var kanskje litt lei av norske butikker, da.

Og syntes at det var spennende, å kikke litt, i de engelske butikkene, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at en av de første dagene, som jeg bodde, i Sunderland.

(Før jeg fikk meg internett, vel).

Så gikk jeg litt rundt, i Sunderland sentrum, og kikka, i butikkene, da.

Og i en sportsbutikk, så kikka jeg litt på fotballdrakter osv., da.

Og den sportsbutikken, den hadde et stort, rundt stativ.

Som det hang Sunderland-drakter på, da.

(Nemlig drakter som er rød og hvit-stripete).

Men det som var rart.

Det var det, at på en fjerdedel av plassen, på dette stativet.

Så hang det ikke Sunderland-drakter.

Men det hang istedet Celtic-drakter, da.

(Jeg kjente vel såvidt igjen de draktene, fra sportsnyhetene på TV, osv.

Dette var drakter som så nesten akkurat ut, som Sunderland-drakter.

Men de hadde grønne striper, (istedet for røde), da).

Dette husker jeg at jeg syntes, at var merkelig.

Sunderland lå da ikke Skottland, liksom.

(Hvor Celtic jo er fra.

De er vel fra Glasgow, vel.

Noe sånt).

Og dette skjønner jeg fortsatt ikke noe av.

(Hvis jeg skal være ærlig).

Altså, hvorfor de hadde så mange Celtic-skjorter, i butikkene, i Sunderland.

(Og hvorfor disse draktene hang på samme stativ, som Sunderland-draktene).

Men det finnes sikkert en forklaring.

(Det er mulig).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Her kan man se studentkortet, som man måtte ha, for å komme inn på Manor Quay, (som jeg har skrevet om, i siste kapittel, av Min Bok 6)

PS.

Her er mer om dette:

Min Bok 6 - Kapittel 12: Manor Quay

Jeg husker at en av de første dagene, i Sunderland.

Så dro Iwo, hu tyske Computing-dama, (var det vel), og meg, til student-utestedet Manor Quay, (som det het, på den tiden).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker ikke helt hvordan vi kom oss dit.

Men jeg husker at hu tyske Computing-dama, bare gikk rett ut i veien.

(En av de første dagene, i Sunderland).

Og da sa jeg det, (til henne), husker jeg.

(For jeg skulle vel øve på tysken min litt, da).

At: 'To bist vansinich'.

(Som vel betyr: 'Du er gal', da..

Noe sånt).

Og da ble hu litt sur, tror jeg.

(Og Iwo mente vel også at jeg ikke kunne si det.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det er mulig at det var en annen gang, som hu Computing-dama, var med Iwo og meg, og gikk et eller annet sted.

Og at det var Dörte, som var med Iwo og meg, på Manor Quay.

(Et utested som ligger i utkanten av St. Peters Campus.

Og som eies av University of Sunderland Students' Union, vel.

Noe sånt.

Og som i 'våre dager', heter 'North Shore', vel.

(Mener jeg å huske, fra da jeg bodde i Sunderland, i 2011 og 2012)).

Hm.

Det husker jeg ikke helt nøyaktig nå.

Men det ihvertfall sånn, (husker jeg).

At Iwo.

(Eller om det var en av de tyske damene, fra leiligheten vår).

Introduserte meg, for ei tysk dame, som het Berit, (husker jeg).

(Mens hu Berit stod, like ved dansegulvet, inne på det utestedet, da.

Noe sånt).

Og jeg spurte hu Berit, om hvordan hu hadde fått, det navnet, da.

(Husker jeg).

Og da svarte hu noe sånt, som at foreldrene hennes, var Berit Aunli-fans, da.

(Noe sånt).

Noe som nesten fikk meg til å begynne å le, (husker jeg).

Siden Berit Aunli vel blir sett på, som å være litt traust, hjemme i Norge, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Prisen på halvlitere, (eller 'pints', som det heter, i England), var kanskje et eller to pund, (eller noe sånt), på Manor Quay, da.

Så det var jo godt under halv pris, av i Norge da, (må man vel si).

Og det var også mulig, å få kjøpt seg burgere, (mener jeg å huske), for en ganske billig penge, inne på dette utestedet, da.

Så selv om jeg hadde vært en del ute på byen, i både Sunderland og Newcastle, (på 'vanlige' utesteder).

(Før jeg ble dratt med, (av Iwo, må det vel ha vært), på Manor Quay).

Så syntes jeg at dette student-utestedet var ok, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Iløpet av de to årene, som jeg studerte, ved HiO IU, (før jeg dro, til Sunderland).

Så hadde jeg aldri klart å komme meg med, på noe studentkro, (husker jeg).

(Med unntak av da jeg var i London, sommeren 2003.

Som jeg jo har skrevet om, i Min Bok 5).

Mye på grunn av det, at min studiekamerat, ved HiO IU, (nemlig popstjernen Dag Anders Rougseth, fra bandet Autopulver), hadde ment det, at hans ungdomstid, var over, da.

Og jeg var jo på cirka samme alder, som Rougseth, da.

(Hvis jeg husker riktig, ihvertfall).

Og Rougseth og jeg, vi samarbeida jo, på alle oppgaver, (som det var meninga at man skulle samarbeide om), ved HiO IU, da.

Så det var antagelig derfor, (fordi at jeg kjente Rougseth), at det ble til, at heller ikke jeg, dukka opp, på noen av studentkroene, ved HiO IU, da.

Men da jeg bodde på the Forge.

(Som jo var eiet av University of Sunderland, på den her tida.

Selv om jeg hørte det, i 2011, da jeg flytta til Sunderland igjen.

At the Forge da var solgt til noen private, og hadde fått egen bar-bygning, osv.

Noe the Forge ikke hadde hatt, studieåret 2004/05, (på den tida jeg bodde der), da).

Så ble det til at jeg ble med på en del studentfester, (og sånn), da.

(Som jeg blant annet skal skrive mer om, i de neste kapitlene).

For når man bodde, på the Forge, så ble man ofte liksom dratt med, av de andre studentene, som man bodde sammen med.

På studentfester osv., da.

(Mener jeg å huske, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.