Lill Astrid, (som jeg ble litt kjent med det første året som student i Oslo, gjennom min søsters venninne Lill Beate Gustavsen), hadde visst begått underslag, som medlem av russestyret, tisket noen om, da jeg var utvekslingselev i Drammen, skoleåret 1988/89. (Fra DT/BB 26. oktober 1988)

https://www.nb.no/items/640d5abbe58bf1f7116b9f4f568656e4?page=5&searchText="lill%20astrid%20tollefsen"

PS.

Line Nilsen, (som jeg gikk i samme klasse som, på ungdomsskolen og det andre året på videregående), er forresten hu blonde, med de sofistikerte/mønstrede strømpene.

Og hu med solbrillene er vel Marianne Palmesen.

Hu svære, (hu som står på knærna, oppå bordet), som liksom haiker, det er May Birgitte Hellum, (som jeg lurer på, om jeg var på samme språkreise som, i Brighton, (med STS), sommeren 1985).

Hu bak Lill Astrid, det er Cathrine Henriksen, (som noen tisket om, at var veldig umoden/barnslig).

Hu med en slags 'bestemor-truse' utapå klærna, det er muligens ei fra KA, (og Sande).

Hm.

Blårussformannen er muligens også fra KA, (og Sande).

(Siden at jeg ikke veit hvem det er.

For å si det sånn).

Hu bak hu med bestemor-trusa.

Det er muligens Elisabeth Johansen, (som var tillitsmann, det andre året, på handel og kontor).

Hm.

Og hu med 'aerobic-frisyre' og miniskjørt/minikjole.

Det er Randi Espelien.

Bjørn Hovland er han med caps og firkanta briller.

Sigmund Landås er han ved siden av Line Nilsen, (han lange streitingen med mokasiner, (som muligens lener seg bakover, på bildet)).

Og brudgommen, (i dress).

Det veit jeg ikke hvem er.

Men det kan muligens være Inger Espelien, (som jeg husker, som ei litt uflidd håndball-keeper-dame, fra fotball-sparkinga, i gym-timene), i 'drag'.

Hm.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Det kan forresten virke som, at det er en person for mye, på bildet overfor.

Det virker ikke som, at navnet, til hu med bestemor-trusa utapå klærna, er nevnt der.

(For å si det sånn).

Så sånn er visst det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Jeg kan forresten ikke se Heidi Uglum, på bildet.

Det er mulig at hu med bestemor-trusa, er stand-in, for Heidi Uglum, (som visst hadde hengepupper, allerede som tenåring, ifølge vår tidligere klassekamerat Snorre Skaug).

(Noe sånt).

For Heidi Uglum, er mer firkanta i trynet, enn hu med bestemor-trusa.

(Tørr jeg nesten si).

Så sånn er vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Det kan også ha vært sånn.

At Heidi Uglum, er brudgommen.

(For Inger Espelien, var ganske feit/dvask/svær, (i tillegg til at hu var uflidd).

Sånn som jeg husker det).

Og at Heidi Uglum, er lesbe.

Og at hu derfor har drevet med såkalt 'flatbanking', av pupper.

(For å se mer maskulin ut).

Og at hu derfor hadde fått hengepupper, (eller deformerte pupper), som Snorre Skaug en gang forklarte om, (på Sande Videregående).

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Hu med bestemor-trusa.

Det kan kanskje være Inger Espelien, som har blitt sminka/stelt, av sin søster/kusine Randi, (eller av noen andre jåle-damer).

Etter å ha trent hver dag hele sommerferien liksom, (for å si det sånn).

Hm.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Snorre Skaug fortalte også, noe dritt, om Inger Espelien.

(Det andre året, på Sande Videregående).

Han sa at hu pleide å ete, på en burger-restaurant, på Svelvik Senter.

(Et da ganske nytt senter.

Som ikke kunne måle seg noe særlig, mot for eksempel CC-senteret, i Drammen.

Hvor jeg nesten hadde vokst opp.

Siden at min fars samboer Haldis, pleide å dra med meg, (i tillegg til sin datter Christell med flere), til dette senteret, på lørdagene, (hu jobba på CC Elektro), på begynnelsen av 80-tallet.

For å si det sånn.

Så om de virkelig har/hadde en sånn burger-restaurant, på Svelvik Senter.

Det veit jeg ikke.

Må jeg innrømme.

Jeg har vel bare leid filmer, i video-sjappa, (i første etasje), på dette senteret.

Sånn som jeg husker det).

Og da kjøpte visst Inger Espelien, en svær burger-tallerken med masse dressing og pommes frites, osv.

Og så bestilte hu light-cola.

For hu skulle liksom slanke seg, da.

(Men Snorre Skaug mente, at da passa det ikke noe særlig, å spise amerikansk mat/'fast food'.

Da burde hu muligens kun ha spist salat, (eller noe lignende).

Ifølge Snorre Skaug).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Det forresten bare en eller to fra Sande, (hvor skolen lå), i russestyret.

(Cathine Henriksen, (som vel er fra Bård Tufte Johansen sin 'tulle-sone', (mellom Berger skole og Selvik skole), hvor de ikke har hatt buss, i mange måneder nå, på grunn av kommunesammenslåinger).

Og hu russeformann-dama er muligens også fra Sande, hvis jeg skulle tippe.

Noe sånt).

Resten er fra Svelvik.

(For å si det sånn).

Eller May Birgitte Hellum er vel fra Nesbygda.

(Hvis jeg ikke tar helt feil).

Men resten er fra Svelvik, (stort sett).

(Det er ingen fra Berger/Bergeråsen/Sand/Høyen.

For å si det sånn).

Selv om  Line Nilsen vel er fra Mariåsen, (eller noe lignende), som egentlig lå/ligger i Strømm, (og ikke fra Svelvik by/sentrum, (som er kjennetegnet av at bolighusene ofte er formet som hvite skipperhus)).

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

May Birgitte Hellum, er forresten hu, som jeg vel har skrevet om, i Min Bok, (og/eller på bloggen).

Som sa, (mens jeg stod ved siden av 'røyke-jentene', utafor klasserom-brakka vår, i et friminutt).

(Det andre året, (økonomi-året), på handel og kontor).

At den og den videregående-dama, (som jeg ikke skjønte hvem var, for jeg stod vel innerst/bakerst, på røyke-trappa der), ble kalt 'vakum', (av gutta).

For hu var så spesielt god, til å suge.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Det at May Birgitte Hellum bodde, på Nesbygda.

Det får jeg ta et lite forbehold om.

For av mine Sande Videregående-klassekamerater, så var det Søren Larsen og Jan Tore Hagen, som jeg besøkte.

(Og Lene Andersen.

Når hu hadde klassefest).

Og ikke May Birgitte Hellum.

(For å si det sånn).

Og i klassen vår, økonomi-året.

Så gikk det også en Svein Hellum, (husker jeg).

Og han bor/bodde vel like ved Hellum Gård, rett sør for Svelvik sentrum.

(Mener jeg at ble sagt, i klasserommet.

Noe sånt).

Men om May Birgitte Hellum også bodde, like ved Hellum Gård.

Det veit jeg ikke.

Jeg har ihvertfall trodd, (av en eller annen grunn), at hu bodde, på/ved Nesbygda.

Men det er mulig, at jeg husker feil.

Hm.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 10.

Mer om Inger Espelien:

http://johncons-mirror.blogspot.com/2014/11/det-her-er-hu-som-absolutt-skulle.html

PS 11.

Mer om dette russestyret, (fra DT/BB 6. september 1988):

https://www.nb.no/items/96deaa6b81e3ca264bb5a0a99537a1e3?page=5&searchText="cathrine%20henriksen"

PS 12.

Jeg har blogga en del, om hu 'porselensdokka'.

Ei Heidi, som jobba på parfymeriet i Sande.

Og som var oppvokst under 'slengbukse-tida', og som var noen år eldre, enn oss andre, på økonomi-linja.

(Og som satt bak meg, i klasserommet.

Og som fikk meg med på å jukse, på sos. øk.-prøvene, osv.

For å si det sånn).

Og i PS-et overfor.

Så er det nevnt, ei Heidi Sørensen.

Og det kan muligens være henne, (tenker jeg nå).

Hm.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 13.

Jeg lurer på om Jon Haugland var kjæresten til Line Nilsen og sønnen til gym-lærerinna, (fra DT/BB 23. november 1988):

https://www.nb.no/items/7f7fdf23cd1cb490427252b9f2f1ff0a?page=5&searchText="cathrine%20henriksen"

PS 14.

Kan dette være brudgommen fra det øverste bildet tro, (fra DT/BB 13. desember 1986):

https://www.nb.no/items/d7fad097be046daa465f1a4ba55e2d57?page=1&searchText="heidi%20kvale%20uglum"

PS 15.

Det er forresten så mange år siden skoleåret 1987/88 nå.

Så jeg tørr ikke å si sikkert, at han Jon Haugland, var han, som var kjæresten, til Line Nilsen, (for jeg finner ikke hu gymlærerinna på Wayback Machine, så det er ikke sånn at jeg har fått bekrefta, at hu het Haugland).

(Han kjæresten til Line Nilsen, var en som dukka opp i klasserommet vårt, nå og da.

Og Svelvik-jentene i klassen, (Gro Marit Fjellner muligens), mente at Line Nilsen likte feminine gutter, (mener jeg å huske).

Noe sånt.

Og de sa også, (Gro Marit Fjellner vel), at Line Nilsen, hadde stått på slalom, (noe hu vel hadde som hobby), og så hatt kjempemye Nivea-krem, på leppene.

Sånn at de så helt hvite ut.

Noe sånt.

Uten at jeg veit hvorfor de sa dette til meg.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 16.

Hu Marianne Palmesen, (og Gro Marit Fjellner og Anette Andresen).

(Og de andre Svelvik-sentrum-jentene.

På handel og kontor).

De var kanskje litt, som hu Lalla Carlsen, (ei kjent revy-dame, fra Svelvik).

At de var litt sånn råe og dekadente.

(For å si det sånn).

Men Marianne Palmesen, (hu med solbrillene), fikk jeg nesten sjokk/bakoversveis av, (husker jeg).

(Når hu gikk bort til meg, (hu likte Erasure-sangen 'Sometimes', som jeg spilte, på en walkman, med høytalere), i et friminutt, (i 'språkundervisning-rommet').

Det første året på handel og kontor).

For hu så jo ut som, at hu var, i midten av 20-åra.

(Noe sånt).

Mens jeg selv, var seint i puberteten, og ikke hadde fått hår på tissen enda, (det første året på videregående), for å si det sånn.

Så jeg var ikke så høy i hatten, overfor disse handel og kontor-damene, som jeg gikk i samme klasse som.

For de så jo nesten ut som, at de var ti år eldre enn meg, (for å si det sånn).

Og jeg var veldig tynn.

Så de veide vel minst like mye som meg, (de fleste av de), hvis jeg skulle tippe.

Og hu Line Nilsen, kunne vel muligens ha passert for, å være 25, (eller noe lignende), på bildet overfor.

Men det kunne ikke jeg, (på den tida), for å si det sånn.

Så jeg var kanskje betatt av disse handel og kontor-damene.

Men jeg var ikke på jakt etter de, (for å si det sånn).

(For de ble vel litt for modne/kvinnelige for meg, (rett og slett).

Siden at jeg var en spinkel og uerfaren tenåring, (på den tida).

For å si det sånn).

Og en gang, (en av de siste ukene mine, på Sande Videregående).

Så fortalte Line Nilsen meg, (mens jeg satt ved siden av Jan Ivar Lindseth), bakerst i klasserommet.

At hu skulle studere i Kristiansand, når russeåret var ferdig.

Men jeg var jo gromgutt, på Roksvollshøgda, (på Sand).

Og vi hadde hatt et slags slektsråd der, (min far, min farfar og jeg), kanskje 6-7 år tidligere.

Hvor det ble bestemt, at jeg skulle utdanne meg, inne i Oslo, og så få meg en toppjobb, i næringslivet der.

(Noe sånt).

Så selv om Line Nilsen var en slags drømmedame.

(Det var ikke noe å sette fingeren på, når det gjaldt utseendet hennes, (som 17/18-åring), sånn som jeg husker det.

Så gadd ikke jeg, å studere, på Sørlandet, (for å si det sånn).

Som gromgutt på Roksvollshøgda, så måtte jeg følge det løpet, som var lagt opp, i det nevnte slektsrådet, (syntes jeg).

Og dette hadde jeg jo hatt i bakhue, i mange år, (at jeg skulle etablere meg i hovedstaden).

Så å bytte ut Oslo med Sørlandet.

Det var ikke helt store, (må jeg si).

Så jeg svarte vel ikke noe, når Line Nilsen, (av en eller annen grunn), begynte å babla om dette.

Sånn som jeg husker det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 17.

En annen gang, så overhørte jeg, at Line Nilsen sa, at hu liksom var overalt.

'Larvik Line', nevnte hu.

For fornavnet hennes var også et engelsk ord, da.

(For å si det sånn).

Jeg vet ikke hvorfor hu sa dette høyt.

Men det er mulig at hu sa det mest, til sin venninne Randi Espelien.

(Noe sånt).

Det er også sånn, at jeg lurer på, om Line Nilsen, muligens er min firemenning, (eller noe lignende).

For det var ei som ligna på Line Nilsen.

Som var med min far og meg, på Sjølyst-messa, en gang, (sammen med sin far), på begynnelsen av 80-tallet.

Og dette far og datter-paret, (som satt på med oss, til Oslo), de bodde, på et byggefelt, oppe i lia liksom, vest for Svelvik sentrum, (det vil si lenger inn i 'Strømm-landet'/lenger bort fra Drammensfjorden).

Og en gang, (noen år seinere), så ville min far, at jeg skulle montere en vannseng, på et soverom, på muligens det samme byggefeltet.

(Mens min far chatta med han 'Sjølyst-kameraten' sin, (kan det muligens ha vært).

Og det kan kanskje ha vært Line Nilsen sitt soverom, (tenker jeg nå).

Og min fars kamerat kan muligens ha vært hans tremenning, (eller firemenning), eller noe i den duren.

For det var to svenske skomaker-brødre, som flytta, fra Värmland til Svelvik, på 1800-tallet, (var det vel).

Og han ene av de, (Olof Olsson), var min tippoldefar.

Og det er mulig at Line Nilsen sin tippoldefar, kan ha vært broren, (som vel het Nils Olsson).

(Line Nilsen hadde klengenavnet 'Nils', (på ungdomsskolen), husker jeg.

Og hu 'byggefelt-jenta', (som jeg lurer på om var Line Nilsen), kom med et hint til Larry Hagman, (må man vel si), på veien hjem fra Sjølyst.

For hu sa, (i bilen), at hu gleda seg til, å komme hjem, for å se på TV-serien Dallas.

Noe sånt.

Og disse skomaker-brødrene sin far, (eller om det var farfaren), het Hagman, (til etternavn).

Har jeg ganske nylig funnet ut.

På et svensk slektsforsknings-nettsted.

For å si det sånn).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 18.

Det kan forresten ha vært sånn.

(Når jeg tenker litt).

At hu 'Sjølyst-jenta', kan ha vært Eva Olsen, (som er et år yngre enn meg).

Hm.

(Og som dro meg med hjem, til sine besteforeldre, i Svelvik.

Bortimot ti år seinere.

En gang min yngre søster Pia, hadde dratt meg med, til sin venninne Cecilie Hyde, (hvor Eva Olsen også var), i Svelvik.

For å si det sånn).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mer fra Facebook

PS.

Her er mer om dette:

PS 2.

Enda mer om dette:

Jeg lurer på om dette er Lise, fra bondeungdomslaget til Lill, (fra DT/BB 26. november 1990)

https://www.nb.no/items/d99539f39d3e9ce8c7f348152a83c539?page=25&searchText="lise%20haugen"

PS.

Det var vel sånn, at Lise og jeg mer eller mindre rota, (vi sov ihvertfall i samme seng), på den festen, hos Lill og Pia fra Korea, (i Wahls gate), hvor min lillesøster Pia, Cecilie Hyde, Camilla Skriung og hennes venninne Anette, ble hivd ut.

(Og så la de seg vel, på fortauet, i soveposer.

Av alle ting.

Noe som kanskje Camilla Skriung var vant til, fra Natur og Ungdom.

Noe sånt).

Og Lill viste meg seinere det studieåret, (1989/90), et bilde, hvor Sande/Svelvik/Strømm-damer som Lise, Elin Kjeldseth Jensen osv., flasha puppa.

(Inne på kjøkkenet, i leiligheten til Lill og Pia fra Korea.

På Grønland).

Og Lise hadde suverent finest pupper, (av de cirka fem på bildet), husker jeg.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Min kamerat Kjetil Holshagen, (fra blant annet Bergeråsen).

Fortalte meg, noen måneder/år seinere, (det var muligens sånn, at vi da begge var på besøk, hos min tremenning Øystein 'Adoptert fra Korea' Andersen).

At Lise var på tjukka, (med en fra Sande).

Og jeg snakka vel ikke så ofte, med Kjetil Holshagen, på den tida.

Så jeg hadde vel ikke nevnt Lise, for han.

(For å si det sånn).

Så her må antagelig jungeltelegrafen ha gått, (i Sande), hvis jeg skulle tippe.

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Lise fortalte også, (høsten 1989).

At hu hadde søkt jobber, i Oslo.

(Som sekretær, osv.).

Og da ville alle, at hu skulle sitte, i trusa, på fredager, for da likte sjefen å ta seg en runk, mens han beundret kontordamene.

(Noe sånt).

Og Lise fortalte også, at min søster Pia og Cecilie Hyde, hadde sluppet å betale, for øl/røyk, i en lokal 'pakkis-sjappe', (like ved der Lill og Pia fra Korea bodde).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Her er mer om dette:

PS 5.

Det er mulig, at Kjetil Holshagen, nevnte hu Lise for meg, to ganger.

Og at han ene gangen, var imponert, (over at jeg nesten hadde rota med henne).

(Noe sånt).

Og at han den neste gangen, (noen måneder seinere, når vi begge igjen var på besøk, hos min tremenning Øystein 'Adoptert fra Korea' Andersen).

Fortalte at hu Lise, var på tjukka.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Det her er visst dattera:

PS 7.

Lise har visst også en sønn, (som er født 25. juli, som meg, (fra Drammens Tidende 30. juli 2002)):

Det kan virke som at mora til 'Laibach-Elin' er Arbeiderpartiet-politiker. (Fra DT/BB 4. januar 2005)

https://www.nb.no/items/4a3f44a0afd9e0023754208fdc524199?page=21&searchText=kjeldseth

PS.

Hvis ikke dette er mora, (fra DT/BB 11. april 1988):

https://www.nb.no/items/47e98ba866e6660c48c1e36d62960f18?page=25&searchText=kjeldseth

PS 2.

Sidsel er kanskje storesøstera.

(Hu i 'bondeungdomslaget' som var enda mer pløsete og fleskete enn Elin.

For å si det sånn).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 3.

Hu Sidsel så ikke så pløsete ut på Facebook, (så hu 'pløsa' kan kanskje ha vært ei venninne):

https://www.facebook.com/sidsel.k.jensen

PS 4.

Jeg lurer på om hu 'pløsa', (fra bondeungdomslaget til Lill Beate Gustavsen), muligens het Inger.

Hm.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mer fra Facebook

PS.

Her er mer om dette:

Min søster Pia sin venninne Camilla Skriung, (fra Svelvik), har også jobbet på kaffebar, (selv om hu vel er mest kjent, som miljøaktivist)

PS.

Artikkelen ovenfor, var fra Aftenposten 13. november 1997.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Siden at Camilla Skriung er miljøaktivist.

Så var det muligens hennes ide.

At hu, min lillesøster Pia, Cecilie Hyde og Camilla sin 'kjæreste' Annette.

Skulle sove på fortauet, utafor Lill Beate Gustavsen og Pia fra Korea sin leilighet, i Vahls gate, (på Grønland), høsten 1989.

(I soveposer som de hadde med seg fra Svelvik/Sand.

For å si det sånn).

Muligens for å røyke hasj, (bak min rygg).

For det ble sagt, (på festen hos Lill), at min lillesøster Pia og Cecilie Hyde, hadde forsvunnet fra festen, for å gå til Blitz, for å kjøpe hasj.

(Jeg gikk da ut fra festen, for å prøve å finne de.

For jeg ville ikke at min lillesøster skulle gå på Blitz, (og kjøpe hasj).

For det var veldig negativt/stigmatisert, (både hasj og Blitz), på 80-tallet.

For å si det sånn).

Et par timer, før de gikk og la seg, på fortauet.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Her er mer om dette, (fra Aftenposten 10. mai 1994):

PS 4.

Enda mer om dette, (fra Aftenposten 30. august 1999):



PS 5.

Da Pia og Cecilie kom tilbake, (til festen til Lill Beate Gustavsen), fra sitt forsøk, på å finne Blitz, (høsten 1989).

(En 'handelsreise', som jeg ikke fikk med meg, om var vellykket, (eller ikke).

Må jeg innrømme).

Så var de sure på meg, fordi at jeg hadde prøvd å finne de.

(For å råde de, til å ikke kjøpe hasj på Blitz.

For å si det sånn).

Så da de skulle legge seg, på fortauet.

(Noen minutter/timer seinere).

Så kunne jeg nesten ikke, følge etter dem igjen.

For da hadde de vel blitt enda mer forbanna.

Og de virka heller ikke sjokkerte, over at de ble hevet ut fra festen.

(Eller om det var sånn, at de selv valgte, å forlate festen.

Hm).

Og de snaut ti damene, (fra Svelvik/Sande), som var igjen, på festen.

De roet meg ned, og mente at jeg ikke trengte å være bekymret, for disse fire 'narkovraka', da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

På den nevnte festen.

Så var det også sånn.

At Lise fra Sande.

Hu fortalte meg, at Pia og Cecilie og dem.

Hadde vært og handla sigaretter og øl, osv.

(Noen minutter/timer før jeg tok bussen ned til sentrum, (fra Abildsø).

For å møte disse 'rømling-adoptivdøtrene' mine, (fra skoleåret før/Bergeråsen), eller hva man skal kalle dem).

På en pakkis-sjappe, i nærheten, (som jeg ikke forstod nøyaktig hvor befant seg, (fra Lise sin forklaring)).

Og da hadde pakkisa bare sagt, til Pia og Cecilie og dem, at de ikke trengte å betale.

(Når de kom fram til kassa).

Så det er mulig, at det med at Pia og dem, ville ut på fortauet.

Var noe med de nevnte pakkisa.

(For å si det sånn).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mer fra Facebook

PS.

Her er mer om dette:

Jeg lurer på om dette er ei fra 'bondeungdomslaget' til Lill Beate Gustavsen. Hm

PS.

Hu Torunn, (som visst døde av kreft, i 1996).

Det kan muligens være hu, (fra Lill sitt 'bondeungdomslag'), som lånte meg en ex-phil-bok.

(Som jeg leste i, (jeg kjøpte også en annen ex-phil bok, i en bokhandel, på universitetet, i Karl Johan), i andre semester, studieåret 1990/91.

I et friår fra NHI.

Noe jeg har skrevet om, i Min Bok 2).

Hvis ikke hu het Elin, (eller noe lignende).

Hm.

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Det er også sånn.

At hu Lill Astrid Rugset, (som også var fra Svelvik/Strømm og i omgangskretsen/bondeungdomslaget, til Lill Beate Gustavsen, (på slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet), inne i Oslo).

Hu døde også av kreft, (var det vel).

(I 2012.

Da hu var i begynnelsen av 40-åra.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Når det gjelder det 'bondeungdomslaget', til Lill Beate Gustavsen.

Så var det sånn, at jeg ble dratt med, på fest, hos disse.

(Høsten 1989).

Av mine 'adoptivdøtre' Pia og Cecilie Hyde.

(Disse flytta jo inn hos meg, i 'min' leilighet, i Leirfaret 4B, (på Bergeråsen), skoleåret 1988/89.

En leilighet, hvor jeg hadde bodd aleine, siden våren 1981, (og før det, så bodde jeg aleine, i Hellinga 7B, (også på Bergeråsen), fra våren 1980).

For å si det sånn).

Og jeg var vant til å henge sammen med Pia og Cecilie Hyde, (i Drammen, Svelvik, på Bergeråsen og på Sand/Roksvoll), månedene før.

Så jeg ringte disse litt, (fra telefonkiosken på Kiellands Plass), høsten 1989, (husker jeg).

(For jeg bodde i snaue to uker, i Uelands gate, (i august 1989).

Noe jeg har skrevet om i Min Bok 2).

Og så skulle Pia og Cecilie til Oslo, for å feste hos Lill Beate Gustavsen.

Og da avtalte jeg, å møte de.

Og så dro de meg med på festen, (på Grønland).

(Sammen  med cirka ti unge damer, fra Svelvik/Strømm/Sande.

Var det vel).

Og det ble skandale, (må jeg si).

For Pia og Cecilie skulle på Blitz, for å kjøpe hasj.

Og jeg prøvde å finne dem.

For det å dra på Blitz for å kjøpe hasj.

Det var omtrent det verste man kunne gjøre, (på 80-tallet), må man vel si.

Og jeg vet ikke hva min farmor Ågot ville ha gjort/sagt, hvis hu hadde funnet ut om dette.

Og etter dette igjen.

(Jeg hadde vel drikki noen øl.

Så jeg fant ikke Pia og Cecilie.

Må jeg innrømme).

Så ville heller Pia, Cecilie, Camilla Skriung (kjent fra Natur og Ungdom osv.), og ei Annette vel ('dama' til Camilla Skriung muligens).

De ville heller sove, på fortauet, utafor bygården til Lill.

(I sine medbragte soveposer).

Og jeg skjønte ikke hvorfor.

Og ingen ville forklare meg noe.

Men det kan ha vært fordi, at Pia og Cecilie faktisk hadde vært på Blitz og kjøpt hasj.

(Tenker jeg nå).

Og at de ønsket, å røyke, denne 'tjallen'.

Uten at jeg skulle finne ut om det.

(For å si det sånn).

Og da jeg var på festen, så kryssa Lill og Pia fra Korea av, på et kart, (som de hadde fått gratis, hos Oslo Sporveier, og som hang på veggen deres), angående hvor jeg bodde.

Og de hadde også kryssa av for hvor vår 'sambygding' Lill Astrid Rugset bodde, (i Oslo).

Og så sa de vel, at vi Svelvik/Strømm-folka, kunne ha leiligheten til Lill og Pia fra Korea, som en slags sosial møteplass.

(Noe sånt).

Så hvis jeg kjeda meg, for eksempel en søndag ettermiddag/kveld.

Så hendte det, at jeg dro innom Lill og Pia fra Korea, sitt bofelleskap.

For å sjekke ut platesamlingen til Lill, (hu likte alternativ musikk, spesielt Morrissey og Tre Små Kinesere).

Og vi, (Lill, Pia fra Korea og meg), dro også, og så the Wall, (på Rock Cinema), på Rockefeller.

(Mener jeg å huske).

Og min russekamerat Magne Winnem, (fra Gjerdes videregående i Drammen).

Han pleide også, å være med, en eller to ganger, til dette bofelleskapet, (i Vahls gate).

Og jeg/vi pleide også, å møte Lill og Pia fra Korea, på byen.

(Og Magne Winnem og jeg, var også i bursdagen, til Lill Astrid Rugset sin samboer Frank, (som visst jobbet/jobber for den amerikanske ambassaden).

Osv., osv).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Så det var Lill og Pia fra Korea, som jeg kjente best, fra den jente-gjengen.

(Med unntak av min søster Pia og 'adoptivdatter' Cecilie Hyde.

Og jeg huska også Camilla Skriung, (og Annette), fra en fest, hos meg, i Leirfaret, som min søster Pia, hadde arrangert, vinteren 1989.

Noe sånt.

Pia sa da, at jeg skulle si noe til Annette, (ei anemisk blondinne).

Og det ble vel litt 'mongo'.

For det var liksom det samme, hva som ble sagt, (hadde jeg inntrykk av).

Så da var dette istedet noe som gikk på kjønnsdrift, eller noe lignende.

Må man vel muligens si.

Og jeg hadde også sett Camilla Skriung, (sammen med Cecilie Hyde), på disco, på Svelvik samfunnshus.

Da satt de liksom, på utstilling, oppå et bord, (ved garderoben).

For å si det sånn).

Men de andre blanda jeg litt.

(Unntatt Lise fra Sande.

Som var mest 'fit', (som de sier, i England).

Hu var mest attraktiv/strøken/sprek/'pin up/modell-aktig'/sexy/langbeint, av de nevnte kvinnfolka, da.

(For å si det sånn).

Så hu var det lett å huske.

(Må jeg si.

Lise var veldig slank, langbeint og sprek og gikk med trange olabukser.

Så hu var mye mer sexy, enn de andre damene, i dette 'bondeungdomslaget', vil jeg si.

Ingen av de andre damene der, kledde seg noe særlig sexy, (eller hadde noe særlig å by på, for de var litt utrente/dvaske da, for å si det sånn).

Lise var den eneste fine der, (som man sier).

Pia fra Korea var kanskje også velskapt, (i Korea).

Men hu var jo asiatisk, og som de fleste damer, fra det fjerne østen, så hadde hu ikke så mye å stille opp med, (sammenlignet med europeiske damer), når det gjaldt pupper og beinlengde.

For å si det sånn.

Og hu Annette, var kanskje en pen tenåringsjente, (uten klær).

Men hu var jo så bleik/anemisk og sjenert, (og muligens anorektisk), må man vel si.

Og hu hadde vel heller ikke så mye pupper og lår og by på, (selv det kanskje var på grunn av, at hu ikke så tidlig utviklet, (eller 'valkyrie/berte-aktig'), som Lise).

For å si det sånn.

Og Camilla Skriung hadde kanskje ikke hengepupper.

Men hu var veldig 'frike-aktig', og ikke så sprek, langbeint og pen, som Lise.

Må man vel si.

Og Lill sa at Cecilie Hyde ikke hadde pupper, (Lise hadde strøkne/runde/faste/fine/'håndfull-store' pupper, for de tok et 'flashe-bilde', inne på kjøkkenet, som Lill seinere viste meg, av en eller annen grunn), men patter, (var det vel hu sa).

Så Cecilie Hyde falt gjennom hardt, både når det gjaldt pupper og langbeint-het/høyde, (sammenlignet med Lise), da.

(For å si det sånn).

Cecilie Hyde var muligens lesbisk/flatbanker, så hu rullet muligens inn puppene, (og gikk med svarte/tøffe klær), for å få sjangs, på fjortiss-jenter/damer.

Hva vet jeg.

Og Elin var veldig dvask/utrent, (og likte ikke å gå på offentlige strender, husker jeg at hu en gang sa, til en kavaler, som hu dro hjem, til Lill og Pia fra Korea).

Lill var kanskje litt 'same-aktig', og hadde ikke så mye å stille opp med, når det gjaldt pupper og langbeint-het, (sammenlignet med Lise), hu heller.

(Eller, puppene til Lill, var kanskje greie.

Men hu var ikke så sexy/langbeint, (og pen), som Lise.

Og Lill sa en gang, til Pia fra Korea, at hu lå med alle, (eller noe i den duren), husker jeg.

Så det var litt turn off, (må man vel si)).

Og Elin hadde ei venninne, som var enda mer fleskete/dvask, enn henne.

Så det var jo ikke en gjeng med cheerleadere dette.

For å si det sånn.

Eller noen av de, (som min søster Pia), hadde drevet med RS, (rytmisk sportsgymnastikk), på sine yngre dager.

Men man kunne vel se på Pia, at det var noen år tilbake.

(Lill fikk små kopi-bilder, som satt på siden, av de store/vanlige bildene, (fra fotografen).

Og hu ga meg et 'mini-bilde', av Pia, (fra før 'Vahls gate-tida' muligens), hvor hu dansa som en egypter, (kledd i en svær/svart 'jappe-dress/dressjakke', (med skulderputer), var det vel).

Og da kunne man se, at Pia hadde hvalpefett/var dvask.

Sånn som jeg husker det).

Og Pia var jo også søstera mi, (så hu kunne jeg nesten ikke regne med/sammenligne).

For å si det sånn).

Og Lise og jeg rota vel også litt, mens Pia, Cecilie, Camilla Skriung og Annette, sov på fortauet utafor, (og røyka hasj, eller hva de gjorde).

(Noe sånt).

Og Elin huska jeg også.

Fra en 'Laibach-fest', (som hu arrangerte), i Svelvik, (som min søster Pia dro meg med på), skoleåret 1988/89.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Det var også sånn.

At Espen Melheim, dro meg med, på Svelvikdagene, sommeren 1988.

(Var det vel muligens).

Og da var det, ei dame, som 'klikka', (husker jeg).

Og om det var hu Elin, (eller om det kan ha vært hu Torunn).

Hm.

Dette var ei Svelvik-dame som gikk på allmenn, (som Espen Melheim).

Og hu var så imponert, over navnet mitt, (Erik Ribsskog).

Det var det fineste navnet hu hadde hørt, (eller noe i den duren), sa hu, (mens Espen Melheim var der).

(Noe sånt.

Hu visste visst hvem jeg var.

Det var ikke sånn at jeg sa navnet mitt.

For å si det sånn).

Og da sa ikke jeg så mye.

For det ville nesten blitt, som å rappe dama, (eller ihvertfall klassekameraten), til Espen Melheim.

(Må man vel si).

Og jeg kunne ikke huske, at noen hadde reagert sånn før, på grunn av navnet/etternavnet mitt.

(Selv om jeg for det meste kalte meg Olsen, (til etternavn), på 80-tallet.

Etter et slektsråd, (høsten 1979, på Roksvollhøgda), som jeg har blogga om mange ganger tidligere.

For å si det sånn).

Så jeg vet ikke, om dette, var noe tull, fra Elin/Torunn.

Eller om hu var drita, (eller noe lignende).

Hm.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Pia er ikke normal

Jeg har tidligere blogget om, at min lillesøster Pia, (som ofte bodde på andre adresser enn meg, under oppveksten).

Hu dro meg med, på en Laibach-fest, i Svelvik, høsten 1988, (var det vel).

Og der ble 'Kinnskjegg-Heidi' pult/rævpult.

(Noe jeg har blogga om ganske nylig.

I forbindelse med en bloggpost om en Erik Thorhallsson-bror som ble ihjelkjørt, (muligens av min far)

https://johncons-mirror.blogspot.com/2019/05/broren-til-erik-thorhallsson-ble-kjrt.html).

Og det var ikke bare det, at hu 'Kinnskjegg-Heidi' ble pult/rævpult.

Men det hørtes veldig godt.

Og alle satt i stua, (vi var egentlig del av en annen fest, i et annet 'suburbia-hus' i Svelvik).

Og alle hørte på stønninga.

(Sånn som jeg husker det).

Og en med blonde lokker, (fra Drammen), var depressiv.

Han begynte nesten å skjære seg opp med en kniv.

(Noe sånt).

Og så, da stønninga var ferdig.

_Så_ satt de på musikken.

(Sånn som jeg husker det).

Dette var muligens ei Elin, (som styrte musikken).

(Ei som også var i 'bondeungdomslaget', til Lill Beate Gustavsen.

Og hu Elin, var også ei venninne av Espen Melheim vel.

Han gikk i samme klasse/årstrinn, som henne, på allmennfag på Sande videregående.

Mener jeg å huske fra Svelvikdagene 1988.

Noe sånt).

Så denne 'rævpulinga', var nesten som noe sermonielt/teatralskt, (må man vel si).

Og det jeg skrev i overskriften, om at min lillesøster Pia, ikke er normal.

Det er fordi at hu spilte en 'Laibach-bjørn' liksom.

For Elin, (hvis det var det hu het), satt på en sang, som het 'Across the Universe', med Laibach.

(En Beatles-cover vel).

Og på slutten av den sangen, så er det, et slags langtrekkelig 'bass-vibrato-parti'.

Og det gjorde min søster Pia, (som satt ved siden av meg, i en sofa), et poeng av, (husker jeg).

Hu begynte å herme etter denne 'bass-vibrato/bjørne-stemmen', på slutten, av sangen.

(Så hu må ha hørt den sangen/cover-versjonen før, (kunne det virke som).

Selv om hu ikke var noe særlig musikkinteressert, (ifølge Cecilie Hyde).

Og den cover-versjonen, er rimelig sær, (noe også bandet Laiback er).

Så hvordan Pia kunne den sangen utenat.

Det kan man kanskje lure på.

For Pia bodde hos min far og Haldis Humblen, (på den tida).

Og Haldis hørte bare på Vikingarna, (i bilen).

For å si det sånn).

Men Pia spilte en slags unorsk 'Laibach-bjørn', som for å true meg, (kunne det nesten virke som).

Hu spilte kanskje en russisk bjørn, eller noe nazistisk, da.

(For Laibach er vel på grensen til å være nazister.

Men de er fra et tidligere østblokk-land.

Og dette var før muren falt.

For å si det sånn).

Og det å sitte sånn, og nynne, på en kjempelang 'bassvibrato/bjørnestemme-tone'.

Det er ikke normalt, (vil jeg si).

Så jeg må si, at min lillesøster Pia, ikke er normal.

(Etter dette).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Med hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Her er mer om dette:

Det her er hu 'Mercedesstjerne-Lill', (fra Min Bok 2)

https://www.dt.no/vis/personalia/greetings/17752839

PS.

Her er mer om dette:



http://www.nedreeikerkirken.no/Portals/505/Filer/Menighetsblad/2008-2.pdf

PS 2.

Nei, det var visst feil, (hm):



PS 3.

Her er mer om dette:



PS 4.

Det ligner på hu her:



PS 5.

Her er mer om dette:

Hu her er muligens 'flatbanker', mistenker jeg. Altså at hu liksom prøver å banke puppa sine flate, for å se ut, som en mann. Ihvertfall så mistenker jeg, at min søsters venninne Cecilie Hyde, var flatbanker. For puppa til Cecilie Hyde, så rimelig avlange ut, husker jeg, (fra en gang, som hu overnatta hos meg, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen, sammen med søstera mi Pia, på det gamle rommet mitt). Og Lill Beate Gustavesen, (fra Svelvik), sa også det en gang, (i leiligheten sin i Oslo, hvor hu flytta til, på den samme tida, som jeg flytta dit), at brystene til Cecilie Hyde, måtte kalles 'patter og ikke pupper'. Noe sånt

http://www.vg.no/rampelys/tv/melodi-grand-prix/universal-uenig-med-universal/a/23229826/

PS.

Hun 'flatbankeren', hun ligner forresten litt på Jørn, (fra Helgeroa), som var min 'undersott', da jeg jobbet som butikksjef, på Rimi Lambertseter, (noe jeg jobbet som, fra høsten 1998, til høsten år 2000).

Og han med skjegget, han ligner forresten litt på min tidligere klassekamerat Tim Jonassen, (fra russeåret, på Gjerdes handelsskole, i Drammen, hvor vi gikk sammen på datalinja).

Noe sånt.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

Min tidligere hybelvert, Gunnar Jorås, (fra Abildsø), er visst død. Jeg får si kondolerer. (Selv om jeg nok syntes det, at han blanda seg opp i, litt vel mye der. Som for eksempel da Lill Beate Gustavsen, (fra Svelvik og leder av et slags 'Svelvik og Sande-bondeungdomslag'), kom på besøk, hos meg der, en søndagsettermiddag vel, (mens Magne Winnem også var på besøk). Da sa Gunnar Jorås det, (husker jeg), at jeg ikke måtte ta inn folk, fra gata. Men det var jo bare tull. Dette var jo ei jeg kjente, fra Svelvik/Sande, og det var jo ikke Gunnar Jorås sin business, (mener jeg), hvem jeg tok inn på hybelen min, (for å si det sånn). Men men)

PS.

Men det var kona Berit som var værst, (må jeg nok si).

Hu tålte ikke matlukt.

Så jeg måtte bruke cirka dobbelt så mye penger, på middager, i Oslo, (enn det jeg hadde pleid å bruke, på Bergeråsen).

Siden at jeg ikke kunne lage Grandiosa-pizza der, (som jeg pleide å bli mett av).

Jeg måtte enten kjøpe en pizza, på Pizzabussen, (ved Oslo Spektrum).

Ellers så måtte jeg kjøpe helst to burgere, (for å bli så mett, som jeg pleide å bli, av en Grandiosa).

Så matbudsjettet mitt var nok litt høyt, det året som jeg bodde, på Abildsø, (for å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

Min Bok 5 - Kapittel 264: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXXVII

I England, så synes jeg, at det går ganske greit, å klippe seg.

Jeg sier at jeg vil ha det kort ved øret.

Litt lenger, øverst på sidene.

Og litt lenger enn fingerkort, på toppen.

Og at de pleier å bruker 'number 4', (et slags plaststykke, (til hår-barbermaskinen), som bestemmer lengden, på håret), når de barberer håret, bak og på sidene, da.

Og da blir det vanligvis brukbart, (må man vel si).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men i Norge.

Så må man bare si, at man vil ha det 'kort', (tror jeg).

Og da begynner friserdamene noen ganger å klage da, (husker jeg).

Når de er ferdige, med å klippe.

(Eller om det var, før de begynte).

Og så sier de noe sånt, som at: 'Ja, hvis du synes at det er kort, så'.

(Noe sånt).

Så i Norge så går dette mye på intuisjon, (fra frisørene), tror jeg.

(Noe sånt).

Og da føler jeg meg noen ganger litt fremmedgjort, (eller hva man skal kalle det), da.

(Må jeg vel si).

Noe sånt.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

(Og det er jo også sånn.

At å klippe seg, i Oslo.

Det koster gjerne cirka 500 kroner, da.

(Ihvertfall hvis man klipper seg, hos frisørene, på Oslo City eller i Arkaden der).

Mens i England, så koster det vanligvis under 100 kroner, å klippe seg, da.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men).

I Oslo, så ble det sånn.

At jeg bytta frisør, (hele tida), husker jeg.

Siden jeg aldri fant, en frisør, som jeg var fornøyd med, da.

(Noe sånt).

Og på den tida, som jeg jobba som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal.

(Noe jeg jo jobba som, fra sommeren 2002 til desember 2003, husker jeg).

Så var det noen ganger sånn, at jeg klipte meg, hos en frisør, på Bislett, (i Theresegate muligens), som var utlending, (husker jeg).

(På en frisørsalong, som jeg hadde funnet, når jeg gikk rund og leita, etter en ny frisørsalong, da.

Siden jeg var så misforøyd, med de andre frisørsalongene, i Oslo. da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og han frisøren, han kosta det mindre, å klippe seg hos.

Enn hos de fleste andre frisørsalonger, i Oslo, da.

Så da han utenlandske frisøren, gjerne ville selge meg noe slags shampoo, (var det vel), mot håravfall, (eller noe sånt), da.

Så syntes jeg at jeg måtte kjøpe en sånn flaske, da.

Siden det var så billig å klippe seg der.

(Sammenlignet med de andre stedene, i Oslo, da).

Men den flaska, (med sånn 'mystisk', (muligens hjemmelaget), shampoo).

Den bare kasta jeg, (uten å prøve den da), må jeg innrømme.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Han utenlandske frisøren, han nevnte en gang det, at Beirut var en så fin by, (mener jeg å huske).

(Noe sånt).

Og det husker jeg, at jeg syntes, at var litt rart, da.

For Beirut, det ble liksom som Belfast, (eller noe sånn), for meg, (syntes jeg).

Nemlig et sted jeg forbandt med bomber, (og sånn), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og like etter at jeg liksom fikk ødelagt trynet mitt, i desember 2003.

(Som jeg har skrevet om tidligere, i denne boken).

Så lurte jeg på det, om det kanskje bare var sånn, at jeg trengte å klippe håret, for å liksom se 'normal' ut igjen, da.

Og da, så dro jeg til den frisøren, (i Theresegate vel), på Bislett, da.

Men da var den frisørsalongen stengt, (den dagen), husker jeg.

Men da stod telefonnummeret, til eieren, på en plakat der, (eller noe sånt), tror jeg.

Og så ringte jeg, og spurte han eieren, når de skulle åpne igjen, da.

(Noe sånt).

Og da sa eieren, at han jobba på sin andre frisørsalong, nede på Grønland, den dagen, da.

Og så endte det med, at jeg dro ned dit, (til Grønland), for å klippe meg, da.

(For jeg hadde hatt så mye problemer, hos de andre frisørsalongene, i Oslo, da.

Med å få håret mitt, sånn som jeg ville ha det, da.

For å si det sånn).

Selv om det var sjelden, at jeg var, nede på Grønland, (må jeg innrømme).

Etter at jeg hadde slutta å jobbe, for Det Norske Hageselskap.

(Et sted hvor jeg jo jobba, høsten 1990).

For det var jo også sånn, at Lill fra Svelvik, flytta bort, fra Grønland, (til Grorud), da.

På omtrent den samme tida, som jeg slutta å jobbe, på Norsk Hagetidend/Det Norske Hageselskap.

For Lill fra Svelvik, hu ble jo sammen med en kar fra Grorud, (som digga U2), da.

Sommeren 1990, var det vel.

Og hu flytta vel til han, (på Grorud), høsten 1990, tror jeg.

Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 2).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 5 - Kapittel 29: Mer fra den tiden jeg bodde på St. Hanshaugen

En gang, mens jeg jobbet som assistent, på Rimi Bjørndal.

Så hadde Ove bedt meg med på en fest, hos noen kamerater av han, som bodde i en sidegate, til Youngstorget, (mener jeg å huske).

Og Axel var også i kontakt med meg, på den samme tiden.

Så det endte med at Axel ble med meg, på besøk, hos Ove sine kamerater, da.

Hvor vi vel drakk litt øl, (som jeg vel må ha hatt med meg), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og på den festen, så husker jeg at Ove, Axel og meg.

Og muligens noen av kameratene til Ove.

Var ute i bakgården dems der.

Og da begynte Ove, (var det vel), å øve på å ta brannmannsløft, (var det vel, at han kalte det).

Og da skulle Axel ta det og.

Og da ble det vel til at jeg også skulle prøve å ta det, (mener jeg å huske).

(For jeg var litt full, da).

Noe jeg vel også klarte, selv om jeg ganske nylig hadde operert kneet, vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En annen episode, som jeg husker, fra den her festen, hos kameratene til Ove.

Det var at Ove, en kamerat av han, og jeg, satt i stua, i leiligheten der.

Også henta kameraten til Ove et dobbelt-album.

Og sa at han nettopp hadde kjøpt det.

Og det var et gammelt New Order-album.

Et dobbelt-album med hvit cover, vel.

Som jeg hadde kjøpt selv, på Platebaren, på Varemagasinet Lyche, i Drammen, det året, som jeg gikk på Gjerdes videregående.

(Altså sju-åtte år, før det her, da).

For jeg hadde jo fått en New Order-maxi, til jul, av søstera mi, det året.

Og jeg likte nye New Order-sanger, som 'Touched by the Hand of God', osv.

Så jeg tenkte at jeg skulle sjekke det da, om de gamle New Order-låtene, var like bra, da.

(Noe sånt).

Og da forklarte jeg det da, (på den her festen), at det New Order-albumet, ('Substance'?), det hadde jeg selv kjøpt, for mange år siden da, mens jeg gikk på skole, i Drammen.

For da syntes jeg det ble så rart da, at han karen, nettopp hadde kjøpt det samme albumet, så mange år seinere.

Og selv om det ikke albumet vel ikke var så kjent, vel.

Og jeg syntes vel heller ikke at det var så utrolig bra.

Selv om ihvertfall en tidlig versjon, av sangen 'Blue Monday', var på det albumet, (hvis jeg husker det riktig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Axel, han inviterte meg med, på et sted i Lille Grensen, som jeg ikke husker hva heter nå.

Men det var et sted, hvor jeg hadde vært en del ganger, under studietida mi.

Sammen med folk som Lill Beate Gustavsen, Pia fra Korea og Magne Winnem, da.

Og da, så satt Axel på en sang, på jukebox-en der, husker jeg.

Og det var en Oasis-sang da, fra det nye albumet deres, 'What's the Story, Morning Glory', vel.

Og jeg lurer på om Axel satt på den Beatles-inspirerte sangen, på det albumet.

(Nemlig 'Don't look back in anger').

Og jeg hadde vel sagt til Axel, like før jeg flytta, fra Ungbo, at jeg likte sangen 'Wonderwall', med Oasis, som jeg hadde hørt på radio, da.

Og jeg hadde vel kjøpt både den CD-singelen, og seinere det albumet, som 'Wonderwall' var på, da.

Men jeg hadde vel ikke rukket å lytte så mye, på det albumet ennå, vel.

Så det er mulig at Axel ble sur på meg, siden at jeg ikke skrøyt av musikksmaken hans, da han satt på den sangen, da.

Det er mulig.

Og Axel sin dame, var også der, forresten.

Og det var ei som het Heidi, fra Nesodden.

Og noen måneder seinere, så ringte Axel meg, på jobben, på Rimi Bjørndal.

For han ville møte meg, på Snorre, da.

(En torsdagskveld, må vel det her ha vært).

Og da hadde Axel fått seg ei ny dame, da.

Og det var ei 'Barbie-aktig' dame som het Heidi, hu og(!)

Og hu var fra Son, (som kusina mi Heidi).

Så det var litt spesielt da, husker jeg.

(Med to Heidi-er fra Son, mener jeg).

Og Axel fortalte meg det, på rundt den samme tida.

At folk bare kalte han og hu 'nye' Heidi, for 'Barbie og Ken', da, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Ove, han dro meg også med, på en kino, på Aker Brygge, en gang, (husker jeg).

For å se den da nye filmen 'Trainspotting', (husker jeg).

Og uten at jeg veit hvordan han visste, at jeg hadde hørt om den filmen.

Men det hadde jeg vel, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

(Jeg hadde sikkert lest om den, i For Him Magazine, (eller noe sånn), da).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Pia og Siv fra Røyken, de dro meg også med, på Aker Brygge, en gang, like etter at jeg hadde flytta, til St. Hanshaugen, husker jeg.

De to, de satt på Beach Club der, (var det vel), og Pia ringte meg, fra en mobil, som hu hadde fått seg vel.

(Noe sånt).

Og spurte om jeg ville møte dem der, da.

Det kunne jeg vel, tenkte jeg vel.

(Det var cirka der Magne Winnem og hu nabo-dama hans, (hu med de stygge tenna), i Rimi-bygget hadde dratt meg med, fem-seks år tidligere, vel.

Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 2).

Så jeg dro ned til Aker Brygge da, og tok noen øl, sammen med dem, da.

Mens Pia vel kommenterte noe om at alle ved nabobordene, hadde så kule solbriller, (eller noe).

Noe sånt.

Og dette var vel ikke det helt store, vel.

Hvis det hadde vært snakk om å spise middag, så hadde det kanskje vært noe annet.

Men å ringe broren sin sånn, bare for å ta en øl, i Oslo.

Nei, det ble litt rart, kanskje.

Så jeg skjønte vel ikke helt poenget med den her ringinga, da.

(Selv om Siv vel pleide å jobbe på restauranten 'Druen', på Aker Brygge, hvis jeg husker det riktig.

Fra den tida, som hu, Pia og Monika Lyngstad, bodde i Christies gate, på Øvre Grunerløkka, vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Det var også sånn forresten.

At en gang, så hadde Pia invitert Ove og meg, til en av sine leiligheter, i Tromsøgata.

(Noe sånt).

Og da, så ville Pia og Ove, at jeg skulle ta trikken ned til sentrum, (var det vel), for å kjøpe noe øl, da.

Og mens jeg satt på trikken, så så jeg Bricen, (lagerfører-mulatten fra Geværkompaniet), og ei norsk dame, (som vel antagelig var dama hans), gående på fortauet, ved siden av trikken, da.

Bricen hilste, (mener jeg å huske), og jeg sa vel 'Bricen', på en overrasket måte, vel.

(Uten å lage så mye lyd, vel).

Mens jeg satt inne i trikken, da.

Og da nikka vel Bricen, vel.

Og noen måneder etter, (eller om det var noen år seinere).

Så fikk jeg et postkort, fra Marvin Bricen.

(Uten at jeg vet hvordan han visste hvor jeg bodde).

Med bilde av noen skispor på.

Etter en dårlig skiløper, da.

Og det så ikke ut som noe vanlig postkort-motiv, (vil jeg si), sånn som jeg husker det, ihvertfall.

Så jeg lurte på om dette faktisk var mine skispor, fra vinterøvelsen , (eller noe sånt).

Og som Bricen, (på en eller annen måte), hadde fått laget et postkort av.

Men det ville jo ha vært veldig rart det og.

Men etter det her, så hørte jeg aldri noe mer fra Bricen, mens jeg bodde, i Oslo, da.

Selv om jeg vel lurte en stund, på det her postkortet, vel.

Så var det ikke sånn at jeg prøvde å få tak i Marvin Bricen, liksom.

For jeg huska jo det, fra Geværkompaniet, at han hadde mumla 'Ribsskog', i søvne, osv.

(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 3).

Så jeg lurte vel på om han egentlig var homo, da.

For hu dama, som han gikk sammen med, hu var vel ikke akkurat noe 'Barbie-dame' heller, (sånn som hu Heidi fra Son, som Axel var sammen med, for eksempel).

Hu dama, hu så litt rar ut i trynet da, (hvis jeg husker det riktig).

Så det var ikke sånn at jeg mista helt selvtilliten, av å se Marvin Bricen, gående på fortauet, med dama si, liksom.

Siden jeg ikke hadde noen fin dame selv, (mener jeg).

For så fin syntes jeg ikke akkurat at dama til Marvin Bricen var da, (for å være ærlig).

Selv om hu vel var ganske slank, og sånn.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Min Bok 2 - Kapittel 71: Mer fra OBS Triaden, mm.

Jeg hadde jo sittet et år i kassa, på butikken CC Storkjøp, i Drammen, før jeg begynte å jobbe, på OBS Triaden.

(Ved siden av at jeg gikk russeåret på Gjerdes Videregående).

Likevel, så fikk jeg opplæring, den første dagen, i kassa, på OBS Triaden.

De hadde jo scannere, i kassene der, sånn at man ikke behøvde å slå inn prisene, på varene.

OBS Triaden hadde vel kanskje cirka 50-100 ganger så mange vareslag, forresten, som CC Storkjøp.

CC Storkjøp hadde vel bare noen hundre forskjellige varer, for den butikken skulle liksom være et supplement, til den andre matbutikken, på CC Brakerøya, nemlig CC Matsenter.

CC Brakerøya var jo Norges første senter.

Så sånn var det vel ihvertfall i begynnelsen, (på 60-tallet, eller noe vel), at de hadde en type matvarer på CC Matsenter, og en annen type matvarer på CC Storkjøp kanskje da.

Men på slutten av 80-tallet, så var kanskje denne oppdelingen, i to butikker, litt kunstig.

CC Storkjøp var nesten som en vanlig matbutikk, syntes jeg, selv om de ikke hadde kioskvarer og sånn der da.

Men de hadde bare de største pakningene da, når det gjaldt potetgull og godteri og sånn da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hu jeg fikk opplæring av, i kassa, på OBS Triaden.

Det var ei brunette, ved navn Hilde, (eller om det kan ha vært Berit), eller noe sånt vel.

Hu var ei ganske kraftig dame, må man vel si.

Det ville ihvertfall ha vært feil å kalle henne nett, vil jeg si.

Selv om jeg må innrømme at jeg har sett mer dundrete damer også.

Men rumpa hennes var stor da, (for å si det sånn).

Og jeg, jeg ble jo etterhvert brukt litt som avløser, i kassene.

For det var så lange køer i kassa der, så det var vanskelig å stenge kassene, i helgene.

(Når folk skulle ha pauser da).

Fordi kundeservice ble sett på som veldig viktig da, på OBS Triaden.

Som nevnt så lå jo Triaden-senteret i Lørenskog, som kanskje er det stedet i Norge, med mest konkurranse, når det gjelder salg av matvarer.

Siden kommunen jo har så mange store matbutikker, som Maxi Skårer, supermarkedet på Metro-senteret og hypermarkedet på Triaden-senteret, da.

Og det ligger også en Rema-butikk rett over veien for Triaden-senteret der, på Skårersletta.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og hver gang, som jeg avløste hu litt breie brunetta da, for at hu skulle ha pause da.

Så var stolen hennes helt våt, av en eller annen kroppsvæske, husker jeg.

Jeg vet ikke om det var svette, eller hva det kan ha vært.

Det er vel kanskje litt rart, at rumpa eventuelt kunne svette så mye.

Men det er kanskje mulig.

Jeg tørr nesten ikke å tenke på hva slags annen kroppsvæske det eventuelt kan ha vært, som gjorde stolen hennes, i kassa, så våt.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Det var ikke sånn at Ragnhild fra Stovner, var den eneste dama, som jeg møtte, mens jeg bodde, hos Mette og Arne der.

Neida, også ei annen dame ringte meg.

Noe Mette skrøyt av til ei venninne en gang, husker jeg.

Dette var en gang jeg bare var på det utestedet som Magne Winnem, Pia fra Korea, Lill Beate Gustavsen og jeg, var på, den gangen, (mens jeg bodde på Abildsø vel), som jeg falt ned trappa, til Manhattan der.

Men denne gangen så dro jeg dit alene.

Etter å ha gått fra Arne og Mette og dem, (som hadde gjester vel), og ned til Haugenstua togstasjon, (fordi at toget gikk seinere på kvelden enn T-banen vel).

(Noe sånt).

Siden jeg ikke hadde noen å gå ut med, så satt jeg bare stille, ved et bord, på det utestedet da.

Som lå ovenfor Maliks nederst i Karl Johan der.

Plutselig begynte et par, som satt ved nabobordet, å snakke til meg.

De begynte å prate om musikk vel.

Jeg babla vel noe om at jeg hørte på the Cure, tror jeg.

Og en uke eller to seinere.

Så ringte hu dama, (i det paret da), meg, hjemme hos Arne og Mette og dem.

Og ville ha meg med ut på byen da.

Jeg syntes det var rart, siden hu liksom hadde type, og var 'opptatt' da, som vi pleide å si, i Drammensområdet, ihvertfall vel.

Så jeg syntes dette her ble litt rart da.

Hu dama tilbydde til og med å betale øl for meg, på byen.

Men jeg syntes at det også ble litt rart da.

Og nesten som noe nedverdigende da.

Så det droppa jeg, må jeg innrømme.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men Mette Holter ble visst litt imponert over meg da.

Og sa til ei venninne av seg, en gang, at 'han trenger bare gå ut på byen han, så ringer damene'.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På OBS Triaden så var det også en kar som jobba på gølvet, som het Jon, husker jeg.

For det var nemlig et tema en gang, husker jeg, fra hu deltids-kassaleder Liss vel, (eller om det var hu Fanney, fra Island).

At hu sa til ei annen dame, som jobba der, (mens jeg overhørte dette da), at 'vet du ikke forskjellen på hvordan man uttaler John og Jon?'.

Også uttalte hu John, som 'Jånn' da, og Jon som 'Jon'.

For hu andre OBS Triaden-dama hadde visst sagt feil da, og uttalt John som 'Jon', eller Jon som 'Jånn' da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Denne jobben min, hos OBS Triaden, dette friåret mitt, fra NHI.

Det var jo den første jobben jeg hadde hatt, hvor jeg jobbet heltid.

Så jeg var ikke så vant med feriepenger og sånn.

Og hvordan dette funket da.

Men jeg hadde vel anelse om hvordan det funket, siden jeg jo hadde jobbet på CC Storkjøp, i skoleåret 1988/89, og fått feriepenger derfra da.

Men på OBS Triaden, så var det noe rart.

De gjorde det sånn, (tror jeg), at man ikke fikk lønn i juli, men kun feriepenger.

Selv om man ikke jobbet deltid, (noe jeg gjorde, siden vikariatet mitt var ferdig. Men jeg jobbet ganske mye deltid da, så det ble nesten som heltid, men likevel).

Så da skulle jeg plutselig ikke få lønn i juli da, skjønte jeg.

Men kun feriepengene, som var cirka ti prosent av min inntekt, fra året før.

Problemet var at jeg jo hadde begynt å jobbe der, i oktober.

Og derfor, så hadde jeg ikke tjent med enn 30-40.000 kanskje, i 1990.

Så jeg fikk jo da bare 3-4.000, i feriepenger.

(Noe sånt).

Som jeg liksom skulle ha til å dekke ferie til Gøteborg og husleie og mat og sånn da, i hele juli.

Istedet for at jeg fikk lønnen min for timene i juni også.

Som jeg først trodde at jeg kom til å få.

Så jeg fikk jo omtrent sjokk da jeg så det at jeg bare ville få 3-4.000 utbetalt, i juli.

For jeg hadde jo allerede avtalt å dra til Gøteborg, med Øystein Andersen, Glenn Hesler, Magne Winnem og Kjetil Holshagen.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg forklarte om det her, til Arne og Mette da.

Og Mette Holter hu støtta meg, og sa det, at 'det er noe av det værste dem kan gjøre, å begynne å tulle med penga til folk'.

(Noe sånt).

Så hu Mette Holter hu fyrte meg skikkelig opp da.

Sånn at jeg ringte og klagde, (var det vel), til OBS Triaden da.

Og til slutt så gikk hu Klara, på kontoret, med på å skrive en sjekk til meg, (var det vel), sånn at jeg fikk forskudd da.

(Noe som jeg vel vanligvis ikke hadde, mens jeg jobba på OBS Triaden, tror jeg).

For jeg fikk jo nesten ingen feriepenger, siden jeg jo hadde studert, året før.

Og jeg skjønte ikke lønnssystemet, før det var for seint liksom.

Det vil si etter at jeg hadde avtalt å dra på ferie til Gøteborg da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da, så lot Mette Holter meg øvelseskjøre, (i en liten bil hu hadde), bort til en bank, på Høybråten der, husker jeg.

Og hu skrøyt av at jeg kjørte bra/rått i en sving der, siden jeg liksom ikke hadde kutta svingen da.

Etter at jeg tok av fra Gamle Strømmsvei der et sted vel, (på vei til den banken på Høybråten da).

For da skulle nok Mette Holter ha husleia si da, som vel kanskje hadde blitt forsinka da, på grunn av den forvirringa rundt lønninga mi da.

(Hvem vet).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, det andre og tredje året, som jeg bodde i Oslo.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 2 - Kapittel 42: Enda mer fra Det Norske Hageselskap

Det var også en kaffemaskin, husker jeg, hos Hageselskapet der, på Grønland.

Og jeg pleide jo ofte, å være rimelig trøtt, om morgenen.

Samtidig som jeg var mer vant, til å drikke cola, enn kaffe, (som jeg omtrent aldri pleide å drikke).

Men brusmaskin, det hadde de vel ikke der.

Så jeg prøvde meg på å skjønne kaffemaskinen der noen ganger da.

For å prøve å få i meg noe drikke, som jeg kanskje våkna litt av da.

Og da hadde jeg visst gjort det feil en gang, (husker jeg, at ei dame der sa til meg).

Jeg hadde visst tatt i vann før jeg tok i kaffepulver, (eller noe), oppi koppen da.

Så det ble visst feil da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Lill Beate Gustavsen og Pia fra Korea.

De hadde faktisk kjøpt en hvit skjorte til meg.

Som jeg kunne bruke på jobb og sånn da.

I bursdagsgave til meg, (mener jeg at det var), sommeren 1990 da.

(Hvis jeg ikke tar helt feil).

Men jeg kunne jo ikke gå med den samme skjorta, på jobb, hver dag heller.

Så jeg varierte det litt da, mellom å gå med skjorte eller gensere, (eller om det var t-skjorter), mener jeg å huske.

Men jeg husker det at Kontorsjefen der, vel så litt imponert på meg, i lunsjpausen der, en gang.

En gang som jeg hadde tatt på meg den hvite skjorta, som jeg hadde fått av Lill og Pia da, til bursdagen min.

Da syntes nok Kontorsjefen at jeg så ganske ordentlig ut vel, (tror jeg kanskje ihvertfall).

Men dette var vel den siste dagen min der, tror jeg.

Så det var kanskje feil å se for fin ut da.

(Siden jeg skulle slutte, mener jeg).

Det kan kanskje tenkes.

Hva vet jeg.

Jeg fikk vel ikke oppgitt noe kleskode der heller, såvidt jeg kan huske.

Og jeg hadde jo dårlig råd.

Og jeg røyka jo.

Samt at jeg pleide å lage middag, både til Axel og meg selv, etter jobben.

For Arne og Mette var ofte på travbanen eller bingo da.

Så 4000 i månedslønn, det rakk ikke til så veldig mye, må jeg innrømme.

Så det var ikke sånn at jeg hadde råd til å kjøpe meg en ny garderobe, (eller noe sånt), når jeg jobba for Hageselskapet, (må jeg innrømme).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at jeg en del ganger måtte bli med, å gå bort, til en fotobutikk, på Grønland.

(Ikke langt fra Politihuset der vel).

For dem dreiv og framkalte bilder, for Norsk Hagetidend der da.

Og da var det noe som skjedde der en gang vel, (mener jeg å huske).

Og da tror jeg at også han Kontorsjefen var der, og fikk med seg hva som skjedde.

Men hva det var som skjedde igjen, det husker jeg ikke.

Det var grunnen til at Kontorsjefen var der, var muligens fordi at Kontorsjefen måtte betale for fremkallingen av bildene, til Norsk Hagetidend, og derfor også måtte være med i fotobutikken da.

(Det er mulig).

Så sånn var kanskje det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Ettersom at denne praksisplass-jobben, bare varte i tre måneder.

Og ettersom at den var dårlig betalt.

Og også siden jeg ikke fikk noen positive tilbakemeldinger, av Redaktør Lønø, når jeg spurte om hvordan mulighetene var, for å få en fast jobb, hos Hageselskapet, etter endt praksisperiode.

Så prøvde jeg å finne bedre betalte jobber, mens jeg jobba hos Hageselskapet der da.

Og jeg leite vel etter jobber, i Aftenposten, (mener jeg å huske).

Og det er mulig at jeg dro innom Arbeidsformidlingen, noen ganger og, for å se om det stod noe om ledige jobber der og, kanskje.

(Det husker jeg ikke helt sikkert, om hvordan det var).

Men uansett, så fikk jeg ihvertfall nyss om, at Rimi Oppsal, (eller om det var Rimi Oppsalstubben, som den butikken het), hadde en ledig jobb.

Jeg hadde jo jobba et år, som Ekstrahjelp, på matbutikken CC Storkjøp, i Drammen, (et drøyt år før det her).

Og jeg kjente jo også Magne Winnem, som var i militæret, på den her tida, men som egentlig jobba som leder, i den samme kjeden, (nemlig i Rimi da).

Så jeg kontaktet Rimi da, og fikk komme på et jobbintervju, på Rimi Oppsal der da, (husker jeg).

(Mens jeg jobba for Hageselskapet der da).

Han som var butikksjef på Rimi Oppsal der, og som jeg hadde jobbintervju med.

Det var en som gikk i Ball-genser, husker jeg.

Og Ball-genser, for meg, det var jo noe som var populært, skoleåret 1987/88, (sånn som jeg huska det).

(I Drammens-området da).

Så å gå i en sånn stripete Ball-genser, høsten 1990.

Det var som noe litt 'utafor', og kanskje som noe litt 'dølt', i min verden, (husker jeg at jeg syntes).

Jeg hadde jo gått på Markedsføringslinja, det andre året, på Handel og Kontor.

Så jeg prøvde å følge med litt på moteklær og sånn da.

Siden at man liksom har litt press på seg, (eller noe), for å være litt kul da, (må man vel si), siden man har gått på Markedsføringslinja da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg fikk vel den jobben, på Rimi Oppsal.

Men dette var bare et seks-ukers vikariat da.

Og Arne og Mette, de hadde en familievenn, som noen ganger var på besøk hos dem, som het Svein Martinsen.

(Som seinere dette studieåret, (var det vel), kjøpte klesbutikken Harda Klær, i Lillestrøm vel.

Og som da sponset Birgitte Seyffarth, med klær, i sin rolle som 'Tause Birgitte', i det kjente TV-programmet Casino da.

Husker jeg at Mette og Arne ofte gjorde et poeng av, når vi satt og så på Casino hos dem.

Og dette pleide også å stå på skjermen, etter at Casino var ferdig.

At Seyffarth sine kjoler var sponset av Harda Klær da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og Svein Martinsen, han fortalte meg det, en gang, etter at jeg hadde kommet hjem fra jobb, hos Hageselskapet vel.

At det store supermarkedet Matland, på Triaden-senteret i Lørenskog, trengte fler ansatte.

Så jeg burde kontakte Klara der, sa vel Martinsen da.

(Ihvertfall så rådet han meg til å kontakte Matland da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg ringte Matland og, og de skulle ansette noen, i et seks måneders vikariat, fortalte hu som jobba på kontoret der, (nemlig Klara), meg, når jeg ringte.

Og jeg fikk lov til å komme på et jobbintervju der da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg fikk også den jobben på Matland da.

Og dette var på den samme tiden, som jeg fikk det kortere vikariatet, på Rimi Oppsal.

Så jeg måtte bestemme meg, hva jeg ville.

Og ulempen, med Matland-jobben, det var, at Matland var kjøpt opp av OBS, og skulle bli til OBS Triaden.

Og jeg var jo Høyremann, og syntes vel derfor at det virka litt merkelig, (for meg), å jobbe i et firma, som ikke var privat-eiet da.

(Siden OBS jo var eiet av Forbrukersamvirket, som var forbrukereid, (heter det vel)).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men samtidig, så var jo ikke butikk, mitt egentlig felt.

Mitt felt var jo, (som jeg har nevnt flere ganger, i de forrige kapitlene), informasjonsbehandling/data.

Og jeg skulle jo bare ha et friår, for å spare opp litt penger, til det andre året på NHI.

Og etter at jeg hadde blitt ferdig på NHI, (jeg gikk på et to-årig kandidat-studie der), så var jo selvfølgelig min plan, å jobbe med data, (og ikke i butikk eller som kontormedarbeider).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og å begynne i et seks ukers vikariat, på Rimi Oppsal.

Etter nettopp å ha jobbet i cirka seks uker, hos Hageselskapet.

Nei, det ble som noe litt rart, for meg, husker jeg, at jeg syntes.

Så da foretrakk jeg heller det, å starte i et seks-måneders vikariat, hos Matland/OBS Triaden, husker jeg.

Siden at dette var vel i begynnelsen av oktober måneder, (tror jeg).

Og hvis jeg da startet i et seks-måneders vikariat.

Så ville jeg jo være ferdig med det, i april måned, (en gang).

Og det ville jo si, at jeg da hadde ordnet meg en jobb, som varte, i så gått som hele dette friåret mitt da.

For da begynte jo NHI igjen, kun fire måneder etter dette igjen.

I august-måned da.

Så da var jeg så gått som i havn liksom, når det gjaldt å få jobbe og tjene/spare penger, (som jo var målet mitt), i dette friåret da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På rundt den tida, som jeg slutta i Hageselskapet, så fikk jeg høre noen sure meldinger, bak ryggen min der, (fra noen av kontordamene, i etasjen under der Norsk Hagetidend holdt til vel), at da fikk jo ikke han gubben fra Fredrikstad , (som jeg lurer på om muligens het Åge, eller noe sånt), ferie fra lagerjobben sin da.

For folka i Hageselskapet, de hadde begynt å snakke om, at jeg skulle være ferieavløser, en uke, (eller noe sånt), for han gubben, borte på lageret hans, på Tøyen da.

Men jeg hadde jo ikke lappen engang.

Så hvordan skulle jeg få levert pakkene til Hageselskapet, på Posten liksom.

Det veit jeg ikke.

Og min jobb var jo som Kontormedarbeider-praktikant.

Og det var også feil, siden mitt felt jo egentlig var Data/Informasjonsbehandling.

Og, mitt mål, for dette friåret, (som jeg vel var åpen om, ovenfor Hageselskapet, mener jeg).

Det var jo å tjene opp masse penger, (sånn at jeg slapp å gå på sosialen igjen, mens jeg studerte), til det andre året, på NHI.

Også begynte noen hos Hageselskapet å lage planer for meg, om at jeg skulle jobbe som lager-sjef-vikar, osv.

På luselønna 4000 i måneden.

Så det var dumt, at jeg ble sendt bort på det lageret, mener jeg.

For da begynte jo noen andre folk i Hageselskapet.

Å legge planer for meg, som ikke min overordnede, Redaktør Lønø, ble rådspurt om vel.

Og så fikk jeg overhøre 'edder og galle-kommentarer', (fra noen sleivkjefta kontordamer, var det vel), de siste dagene mine der, husker jeg.

På grunn av at diverse folk dreiv og tulla da, med å legge planer, som involverte meg, over hue på han redaktøren da, for Norsk Hagetidend, som ihvertfall han visste, hvor 'landet lå', (når det gjaldt min jobbsituasjon der da), mener jeg.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det siste jeg husker, fra tida da jeg jobba i Hageselskapet der.

Det var at jeg gikk ned trappa der, sammen med hu Bergljot Gundersen, ved slutten av den siste arbeidsdagen min.

Vi var begge i godt humør, mener jeg å huske.

Men jeg så aldri hu Bergljot Gundersen, (eller noen av de andre hos Hageselskapet), igjen, etter det her da.

Selv om jeg kontaktet Bergljot Gundersen, rundt år 2009, (eller noe vel), når jeg hadde blitt arbeidsledig, her i Liverpool.

Og spurte om hun kunne være referanse for meg, for den tiden, som jeg jobba i Hageselskapet da.

Siden hun jobba der, samtidig med meg da.

Og Redaktør Lønø hadde slutta, på den her tida, (rundt 2009 da).

Og Bergljot Gundersen hadde blitt ny redaktør der da.

Men referanse ville visst ikke hu Bergljot Gundersen være for meg da, )av en eller annen grunn).

Selv om jeg mener at hu var både blid og munter, og vel nesten strålte vel.

Den siste gangen, som jeg så henne, da vi gikk ned den trappa der sammen, (i bygningen til Hageselskapet, på Grønland der da), den siste arbeidsdagen min der.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Det var også en del mer som skjedde, på den tida, som jeg jobba på Hageselskapet der.

Og det tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet om, i det neste kapitellet, av Min Bok 2.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 2 - Kapittel 30: Brighton sommeren 1990

Sommeren 1990, så dro min tremenning Øystein Andersen og jeg, igjen til Brighton, på sommerferie.

Øystein hadde vel fått tak i noen ganske billige flybilletter, mener jeg.

Det var nok antagelig foreldra hans, Reidun og/eller Kai Andersen, som ordna med å sjekke priser på flybillettene, osv.

Og jeg lurer også på om det var Øystein og dem, som avtalte ferietidspunktet, med den tidligere vertsfamilien vår, i England, (nemlig Hudson-familien, i Shoreham-by-Sea), da.

Jeg kan ihvertfall ikke huske at jeg avtalte noe om dette.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Vi tok fly, fra Fornebu, og til Gatwick da.

Øystein, (som jo er farget, siden han er adoptert fra Sør-Korea, og som også pleide å gå med svart skinnjakke), fikk problemer i passkontrollen på Gatwick, og jeg måtte gå bort til han da.

Og da lot pass-kontrolløren Øystein få lov til slippe inn i England, siden han var med meg da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Dette var sommeren 1990, og det var fotball-VM.

England hadde jo gjort det ganske bra, i Mexico-VM, fire år tidligere.

Hvor Gary Lineker, (som da spilte for Everton), ble toppscorer, blant annet.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så denne ferien vår, den var en del preget av at fotball-VM foregikk samtidig da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Noen av de gangene, som jeg hadde vært på besøk, hos hu Lill Beate Gustavsen, på Grønland, i månedene før denne ferieturen, til Brighton.

Så hadde jeg kanskje kjeda meg litt der.

Og så hadde jeg sett på en sånn Mercedes-stjerne, som Lill Beate Gustavsen nok hadde rappet fra en bil, og som hu hadde liggende i leiligheten sin da.

Mercedes-stjerna hang i en sånn brun eller svart skinnreim, husker jeg.

Lill Beate Gustavsen sa plutselig det, til meg, en gang, da jeg var på besøk hos henne.

(Utenom sammenhengen, må man vel si).

At hu ville ikke at jeg skulle begynne å rappe noen Mercedes-stjerner, og få problemer med politiet.

Så hu ville låne meg den Mercedes-stjerna si, når jeg skulle til England da.

Jeg så jo på meg selv som ganske voksen.

(Jeg hadde slutta å stjele i butikker og sånn, (som jeg hadde som uvane å gjøre, tidligere i tenårene), etter at jeg hadde flytta til Oslo da).

Og jeg må innrømme, at jeg syntes at den Mercedes-stjerna, til hu Lill Beate Gustavsen, var litt morsom.

Men jeg hadde jo aldri drømt om å rive av sånne, av biler.

Faren min hadde jo hatt mange Mercedeser, og jeg synes at det var en bra bil egentlig.

Selv om veldig mange av de Mercedesene, som man så i Oslo, var drosjer.

Så etter å ha bodd en stund i Oslo, så forbandt jeg etterhvert Mercedeser mest med taxi-er da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men selv om jeg syntes at hu Lill Beate Gustavsen var litt dum, siden hu trodde det, at det var mulighet for at jeg skulle begynne å rive Mercedes-stjerner, av biler, som stod parkert på fortauet.

Så syntes jeg det, at det var litt artig, å få låne en sånn Mercedes-stjerne da.

Så jeg takket ja til det, husker jeg.

For jeg var jo fortsatt tenåring, og prøvde å være litt kul da vel sikkert.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så jeg husker at jeg gikk rundt i Brighton der, den sommeren, sammen med Øystein Andersen og med en sånn Mercedes-stjerne, rundt halsen da.

Og det var det noen briter som syntes at var artig, husker jeg.

For de trodde at jeg var engelsk da, og hadde rappa den Mercedes-stjerna, av en 'German car'.

(Husker jeg at jeg overhørte en gang, av et ganske ungt par vel, som Øystein og jeg gikk forbi, på fortauet, i Brighton).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Øystein og jeg, vi måtte dele på å ha soverommet, til Mrs. og Mr. Hudson da.

Fordi huset deres var allerede fullt av tyske språkstudenter, fra EF Språkreiser da.

Så hele Hudson-familien, (det var vel mor og far og fire unger), de lå på gulvet, (eller noe), inne på et ganske lite rom der da.

Og når Øystein og jeg, skulle dra hjem igjen, fra Brighton, denne ferien.

Så fant jeg ikke den Mercedes-stjerna, til Lill Beate Gustavsen.

Så jeg begynte å klage om det da.

(Siden den Mercedes-stjerna ikke var min, egentlig).

Og da fant hu eldste datteren, i den familien, (nemlig hu Vicky vel), hu fant da den Mercedes-stjerna, inne på rommet til Hudson-familien der da.

Og da hadde hu yngste dattera, (nemlig hu Kelly), hu hadde da rappa den Mercedes-stjerna da.

Siden hu nok syntes at den var morsom da.

(Noe sånt).

Så den var jo bare flaks, at jeg klarte å få med meg den Mercedes-stjerna, tilbake til Norge igjen da.

Hvis ikke så hadde nok hu Lill Beate Gustavsen blitt litt sur, kan jeg nok tenke meg.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Gulvet på soverommet, til Tina og Rick Hudson, var forresten så møkkete.

At etter å ha bodd der noen dager, så fant jeg fram støvsugeren deres.

Og begynte å støvsuge gulvet der, husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Øystein og jeg, vi måtte altså dele på dobbeltsenga da, som tilhørte Tina og Rick Hudson da.

Men både Øystein og jeg, var veldig tynne, på den her tida.

Jeg veide vel cirka 60 kilo, vil jeg si.

(Ikke noe mer ihvertfall.

Jeg hadde jo gått ned noen kilo, på de månedene, som jeg hadde bodd på Abildsø der.

Siden jeg hadde hatt dårlig råd, og ikke fikk lov til å steika Pizza Grandiosa der, osv).

Og Øystein, han var kanskje 10-15 centimeter lavere enn meg, og var enda tynnere, må man vel si.

Så han veide vel kanskje ikke mer enn 45-50 kilo, eller noe, på den her tida.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så det ble veldig god plass, i den dobbeltsenga, til Rick og Tina Hudson da.

Så det var ikke sånn at Øystein og jeg kom borti hverandre i søvne, eller noe, husker jeg.

Vi hadde god plass på hver vår side av senga, for å si det sånn.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Selv om Øystein en kveld, plutselig begynte å prate om pupper og nakne damer og sånn, midt på natta, husker jeg.

(Sånn som han Lassen hadde gjort, (også i Brighton), sommeren 1985, husker jeg.

Altså fem år før det her da).

Og jeg ble så irritert på Øystein, fordi han begynte å bable om de her puppene og nakne damene sine, midt på natta.

Så det var nesten sånn at jeg måtte true han litt, for å få han til å holde kjeft da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Øystein og jeg, vil dro på en eller to dagsturer, inn til London, husker jeg.

Med toget da.

Øystein skulle i en sånn rimelig sær/kul heavy-musikk-sjappe, (blant annet), som lå litt syd for Oxford Street, husker jeg.

Jeg husker at det var varmt, men at vi hadde på oss jakker.

Kanskje fordi at jeg fortalte Øystein om at jeg hadde blitt utsatt for ran, (hvor de fikk med seg sigarettpakka mi, som lå i bag-en min), fra en afrikansk guttegjeng, på Oxford Street, sommeren før.

(Den sommeren jeg dro aleine til Brighton, og traff hu Sari Arokivi, fra Finland, blant annet.

Som jeg skrev om i Min bok da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Øystein ville også ganske ofte til en plateforretning, som lå i the Lanes, i Brighton, husker jeg.

Og mens vi gikk rundt der, så hørte vel Øystein på en sånn kul walkman, som spilte digitale kassetter, mener jeg.

(Siden Øystein var rimelig bortskjemt da, må man vel si).

En såkalt DAT-spiller, lurer jeg på om det var, som Øystein hadde med, på den Brighton-ferien, muligens.

Han spilte ihvertfall en sang, som het 'King Without a Crown', (med en gruppe som het ABC), som han ba meg høre på, i the Lanes der vel, en gang, på walkman-en sin da.

(Utenom sammenhengen vel).

Dette kan også ha vært i 1988 da.

Det skal jeg ikke si helt sikkert.

For Øystein og jeg, vi var jo somre, på ferie, hos Hudson-familien, i Shoreham-by-Sea da.

Nemlig sommeren 1988 og sommeren 1990.

Så det er mulig at jeg blander hvilken sommer, som noen av disse episodene, som skjedde, på disse Brighton-feriene våre, hendte da.

Det er mulig.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Øystein hadde dilla på å spille Black Jack, husker jeg.

Og han fikk alle de tyske språkstudentene, til å bli med å spille Black Jack, om kveldene der, husker jeg.

Jeg hadde nok vært en god del, på besøk, hos Øystein, ute i Lørenskog, før denne ferien.

For jeg husker det, at jeg allerede hadde fått meg et eget system, for hvordan jeg spilte Black Jack da.

(Som Øystein også kalte for 'Svarte Jonas' da).

Og det systemet var sånn, at jeg stod på 16, (og over), men alltid tok et kort til, på 15, (og under), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg får skrive noen notater her, tror jeg, om det andre som skjedde, på denne Brighton-ferien.

Så får jeg skrive mer om denne ferien, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.