Ingeborg Ribsskog - Baron Adeler Malteserordenen E-post til slottet om Mette-Marit videoen Er noe galt i Martine-saken? Problemer med Grandiosa? johncons-MUSIKK johncons-REISE johncons-FOTBALL

lørdag 25. oktober 2008

Sjef for generalkommandoen Anders Gjedde Nyholm. (In Norwegian).



Nå tenkte jeg på han tippoldefaren min, Anders Gjedde Nyholm, som var sjef for generalkommandoen, dvs. alle hærenhetene i Danmark, i mellomkrigstiden.

Dvs. hæren, marinen og flyvåpenet, hvis de hadde det osv.

Bestemoren min, Ingeborg, som er hans barnebarn da, hun sa at han var flink i alt.

Jeg tror jeg har det litt lignende jeg og, bare at jeg sikkert ikke er så flink som han da.

Men det var vel ingenting på skolen som jeg ikke skjønte.

Untatt matten i tredje klasse på Gjerde i Drammen, man det var da jeg var russ, og undervisningen var så ustrukturert, syntes jeg, og jeg hadde ikke så mye tid til å lese, siden jeg jobba ganske mye på CC osv.

Men jeg kan ikke ha vært like flink som han Gjedde Nyholm.

For han ble jo sjef for generalkommandoen i Danmark.

Og han hadde jo til og med et adelsnavn, Gjedde.

Mens jeg ble en slags slave på Rimi, og så ble jeg brukt av target-guy, av politiet, hvis jeg har skjønt det riktig.

Så hvis tippoldefaren min var flink i alt, så ble han sjef for generalkommandoen.

Mens jeg ble slave på Rimi og herjet med som target-guy av politiet.

Så jeg tror ikke jeg kan ha vært like flink i alt, som tippoldefaren min.

Det tror jeg nok ikke.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Det var visst enda fler bilder der.

Jeg får vel ta med alle mens jeg er i farta:









PS 2.

Here is some information about Anders Gjedde Nyholm:

(this info is from the list of biographies "Danmarks Hær" ("The Danish army") published in 1934)

List of awards:
Denmark, Order of Dannebrog (Grand Cross)
Denmark, Order of Dannebrog, Silver Merit Cross
Anhalt, Albrecht der Bär (Knight 1. class)
Belgium, Order of the Crown (Grand Cross)
Finland, Order of the White Rose (Commander 1. class)
Finland, "Skyddskårernas Fortjenstkors"
France, Legion d'Honneur (Knight)
Italy, Order of the Crown (Commander)
Mecklenburg-Schwerin, Greifen Orden (Knight?)
Netherland, Oranje-Nassau Order (Commander)
Oldenburg, House Order (Knight)
Russia, Order of St, Anne (3. class)
Sweden, Order of the Sword (Knight 1. class)
Sweden, Order of Vasa (Commander)

http://gmic.co.uk/index.php?showtopic=17652

PS 3.

Nyholm, Anders Gjedde, Lieutenat-General, , born 2. July 1861 in Holstebro. Son of , captain L. C. Nyholm of Bangsbo and Maren, born Gjedde.
Married 6. April 1888 to Mary Eva Carla, born Fog.

1878 Graduate from Borgerdydskolen - 30. July 1881 Secondlieutenant, 1. October 1883 Lieutenant, 1890-95 involved in the building of Middelgrundsfortet, 28. January 1897 Captain and head of the building department of the naval defense, 1898 Head of the railroad defense, 1903 Chief of staff of the Engineering Corps, 1906 Deputy head of 1. General Command, 1. November 1909 Lieutenant-colonel, 1911 Commander of the Engineering Corps, 1913 Chief of the Engineering Corps, 23. September 1914 Colonel, 6. November 1918 Major-General and Commander of Copenhagen, additionally 1921-22 Chief of 2. Division og 1922 General-Inspector for the Engineering Corps, 20. October 1926 Lieutenant-General and Chief of the General Command. 31. July 1931 Retired.

1893-1908 Teacher at the school for officers, 1909-10 Head of the planning of naval fortifications on Sealand.
Travels on duty: in 1891 to Germany, Holland, Belgium and France, in 1895 to Russia, Romania, Austria and Italy, in 1903 to France and Holland. 1912 monitoring maneuvers in Vestergötland (Sweden) and 13. October - 14. November 1917 monitoring war operations on the German western front (Belgium and France).

Until 1909 Treasurer for 'Det Krigsvidenskabelige Selskab' and editor of 'Militært Tidsskrift', 1920-23 Chairman of Danish Officers Association in Copenhagen, from 1931 honorary president of 'De danske Soldaterforeningers Samvirke' for greater Copenhagen, from 1933 Chairman of Association of Officers without active duty.

___

Borgerdydskolen: Gymnasium school
Middelgrundsfortet: A naval fortification for the defense of Copenhagen.
'Det Krigsvidenskabelige Selskab' = 'Society of War Science'
'Militært Tidsskrift' = 'Military Magazine'
'De danske Soldaterforeningers Samvirke' = 'Union of Danish Soldiers Associations'

http://gmic.co.uk/index.php?showtopic=17652

PS 4.

Han Anders Gjedde Nyholm, hadde også en kjent bror, som het Didrik Galte Gjedde Nyholm, som var dommer, i noe som het 'world court', det var visst de som f.eks. dømte i striden mellom Norge og Danmark, om Øst-Grønland, på 30-tallet.

Men da døde han her Didrik Galte Gjedde Nyholm, noen dager før avstemningen da, sa bestemor Ingeborg.

Så hun synes det var hell i uhell, siden hun har bodd i Norge, siden etter krigen, så tror hun at hun ville fått høre det da, hvis han grandonkelen hennes, hadde stemt for å gi Øst-Grønland til Danmark.

Da grandonkelen hennes døde, så ble det istedet en annen danske, som skulle dømme, forklarte bestemor, på telefon, her for noen uker siden.

Da hadde stått i avisen, siden grandonkelen hennes var syk.

Om det ble enten grandonkelen eller han andre dansken, som skulle dømme.

Men det ble han andre da, siden han Didrik Galte Gjedde Nyholm som sagt døde.

Men men.

Han fikk ihvertfall dømme på 20-tallet.

Og han var også dommer i Egypt, for engelskmennene, sa bestemor Ingeborg.

Så sånn var det.

Skal jeg se om jeg finner mer om det igjen:



http://query.nytimes.com/mem/archive-free/pdf?_r=1&res=9A03E0DC153EEE3ABC4D52DFBF66838A639EDE&oref=slogin

PS 5.

Og de her Gjedde Nyholm-brødrene, Anders og Didrik Galte, som han vel het.

Moren deres, het Maren Gjedde, det står det i PS 3 der også, at moren til Anders Gjedde Nyholm, var Maren Gjedde.

Og det er da oldemoren, til bestemor Ingeborg.

Og bestemor Ingeborg, sa det på telefon, at hun Maren Gjedde da er etterkommeren, etter Ove Gjedde, som også var veldig kjent.

Han var admiral, og koloniserte trankebar, i India vel, for Danmark-Norge.

Og var også lendsmann, eller hva det heter, i Norge, etter at han kom hjem fra Trankebar.

Han var lendsmann, ikke lennsmann, som det er nå, men noe sånn at han var danskekongens stedfortreder, eller noe da.

Han var i Numedal og Brunlandnes blant annet, husker jeg at jeg har lest.

Og han bodde også i et slott i Helsingborg, for på den tiden var Skåne danskt.

Og han var fra Skåne han her Ove Gjedde.

Men da Skåne ble svenskt, så flytta han til Danmark.

Og hun Maren Gjedde, hun bodde vel på et slott eller herregård, som het Højris, på øya Mors, i Limfjorden, på Jylland.

Og jeg fikk et sølv øl-krus, av bestemor Ingeborg, på bursdagen min, i 2004.

Jeg var på besøk hos henne i Nevlunghavn da.

Jeg visste ikke jeg skulle få det kruset.

Men bestemor trykte det ned i bagen min.

Så gikk jeg forbi Oslo City, på vei hjem etterhvert.

Så var det to utlendinger, som gikk inn i bagen min, med vilje, så det ut som.

Så da var det en liten tapp, på en krone, på toppen av det ølkruset, som jeg trodde da hadde blitt litt dytta ut av posisjon.

Så prøvde jeg å dytte den tagen tilbake.

Det var en av kongekrone-tagene.

Løven hadde en krone.

Men da røyk den taggen.

Men den var bare en milimeter, eller to.

Noe sånt.

Eller kanskje tre.

Men alikevel.

Så det sølv ølkruset, er litt skadet nå.

Men jeg visste jo ikke at jeg skulle få det.

Og bestemor pakka det ikke ordentlig inn.

Så det var litt dumt.

Men men.

Sånn skjer.

Det er jo ikke sånn man kan selge uansett.

Det ølkruset, er fra 1700-tallet, og har vært i Gjedde-familiens eie da.

På det slottet, Højris, på Jylland.

For noen av de tidligere eierne, har gravert inn navnet sitt osv.

Så det stod 'Gedde' der, en annen måte å skrive Gjedde på da, på kruset.

Og det lå også et fotografi, i svart-hvitt vel, av Højris, inni det kruset.

Men men

Det er ikke noe å gjøre med det nå.

Det ligger hos City SelfStorage i Oslo det kruset.

Hvis ingen har tatt det.

Jeg får jo ikke rettighetene mine, i forbindelse med at jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian'.

Alle myndighetene tuller med meg, og de har brukt meg som noe 'target-guy' osv., har jeg overhørt.

Så de vil vel ikke la meg få kontroll da.

At de, myndighetene, uansett hva jeg gjør, vil motarbeide meg, sånn at jeg aldri får kontroll.

Noe sånt, virker det for meg.

Så folks rettigheter er null verdt.

Myndighetene har null respekt for folks rettigheter.

Enda jeg er i Heimevernet osv.

Så ag-en min og HV-uniformen, ligger også hos City SelfStorage.

Hvis ingen har rappa det.

(Fattern sa at Oslo-politiet hadde ringt søstra mi, at unformsjakka mi er hos politiet.

Men fattern sier så mye rart.

Og søstra mi juger så fælt.

Så jeg har nå kutta ut begge.

Men men).

Men jeg skal se om jeg finner bilder av han Ove Gjedde og av det kruset:



Ove Gjedde (1594-1660) Født i Skåne. I 1618 ble han satt i ledelsen av en ekspedisjon til India av Christian IV. Danmark hadde Tharangambadi som koloni i 200 år på grunn av Gjedde. Da Gjedde kom tilbake til Danmark i 1645 ble han riksadmiral. I 1648 ble han alvorlig syk, og ble derfor satt til lendsmann av Helsingborg slott.

Etter freden i Roskilde, tapte Danmark Skåne til svenskene. Men da svenskekongen Karl X Gustav brøt fredsavtalen i 1658 tok de Gjedde som fange. Han ble først sent til fengsel i Helsingborg slott, men ble senere sent til Malmö. I 1660 ble Gjedde løslatt mellom en fangeutvekslig mellom Sverige og Danmark. Da var Gjedde en gammel og fysisk svak mann. Han hadde allerede et gravmonument i den gamle danske byen Helsingborg. Sagnet sier at "hans ben etter Roskildefreden aldri fant hvile etter Skåne ble svensk".


http://no.wikipedia.org/wiki/Ove_Gjedde

PS 6.

Her er det ølkruset, på bordet der, med løve med krone på.

Det er bestemor Ingeborg på bildet.

Jeg tror de maleriene også har vært på Højris, ihvertfall har de vært hos familien hennes i Danmark.

Noe sånt.





PS 7.

Og jeg vet at man egentlig ikke skal prate om, at man er i HV, og har AG osv.

Men jeg føler meg litt torturert her.

Iom. at jeg har overhørt at jeg er forfulgt av 'mafian', og at jeg har blitt brukt som 'target-guy'.

Men jeg skjønner egentlig ikke helt hva dette skal bety.

Fordi jeg har lest om sånne her ting i avisa.

Så mafia for meg, det er i USA og på Sicilia.

Og at politiet skal bruke vanlige sivile folk, som 'target guy'.

Nei det hører ikke hjemme i den verden, som jeg kjenner, for der har folk rettigheter.

Så det her forstår jeg ikke noe av.

Jeg vil gjerne gå videre med livet mitt.

Jeg er en lovlydig og rettskaffen borger, mener jeg.

Og alikevel så blir jeg behandla som værre en dritt, av myndighetene.

Av så og si alle jeg kontakter av myndigheter, uansett land.

Så det er her er helt på tryne.

Men jeg er altså vant til å ha en AG-3, i leiligheten min, i Oslo, på St. Hanshaugen.

Det våpenet er vel også kallt AK3.

Det har 7.62 ammunisjon.

Så det er river ganske bra, og er et kraftig våpen, sammenlignet med mange av de nye høyhastighetsammunisjons-våpnene, som blir brukt nå for tiden.

Onkelen min i Larvik, som jeg ikke prater med nå, men prata med litt i 2005, har forklart litt om det her da.

For han er sånn våpenfanatiker, og har rifler og revolvere og hagler osv.

Men maskingevær har han ikke.

Vi skulle øvelsesskyte der, en gang, som jeg og søstra mi og broren min, besøkte Martin.

Men da lot han meg ikke øvelsesskyte på gården der, med AG-en, enda det er på en gård, og de har skytebane der, eller blinker da, som de bruker til å øvelsesskyte på.

Fordi han var redd for at naboene skulle høre automatild.

Men jeg skulle jo bare skyte på enkeltskudd da.

Det er jo ikke noe vits i å skyte på automat, på noen små blinker.

Det er for mye rekyll, i AG-en.

Men men.

Det er lov å øvelsesskyte, på skytebaner, med HV, eller også utenfor HV, hvis man er i HV, så jeg tror ikke jeg hadde gjort noe galt, hvis jeg hadde øvelsesskutt, med AG-en, på gården til onkelen min.

Det hadde vel bare vært bra, så hadde jeg fått skutt inn våpenet litt kanskje, og justert sikte litt eventuellt.

Det er mulig.

Jeg håper jeg huska å olje inn AG-en før jeg dro for å studere, i Sunderland, i 2004.

For den har liggi hos City SelfStorage, i fire år nå, hvis ikke noe har skjedd med tinga mine.

Men jeg får ikke noe støtte fra noe familie eller myndigheter, så jeg får ikke sjekket dette.

Ingen i familien min har noengang gitt meg noe støtte, som jeg kan komme på.

Ikke mye i hvertfall.

Og ingen av de som er familie og venner, kan jeg stole på noe særlig heller dessverre, når det gjelder alvorlige ting.

For alle har gjort noe kødd, oppigjennom åra.

Det er ingen jeg er på bølgelengde med da.

For å si det sånn.

Enda jeg som sagt er en steight og rettskaffen person, for å si det sånn.

De på morssida mi, er for det meste en gjeng eksentrikere, eller hva man skal kalle dem.

Som driver med kunst, og kjøper klær på loppemarked, og røyker hamp, eller hva man skal kalle det, til den store gullmedaljen.

Og fattern, han kasta meg ut da jeg var 19, og solgte barndomshjemmet mitt.

Så jeg har klart meg selv, siden da.

Så da er det ikke så mange igjen.

Broren min Axel, kjenner kriminelle folk osv., i Oslo.

Så han er vel ikke sunnest og ha med å gjøre om sånne her ting da.

Og heller ikke kamerater fra Oslo, for de også kjenner kriminelle.

Og søstra mi har jeg kutta ut.

Og Magne Winnem fra videregående, han er jeg ikke helt sikker på hvor jeg har han heller.

Så da er det ikke så mange igjen.

Så da må jeg nesten stole på at jeg får rettighetene mine, fra myndighetene, for å få kontroll.

Men det får jeg ikke.

Så da lever jeg i et helvete, og vet at jeg er forfulgt av noe 'mafian', og har blitt brukt som noe 'target guy', og at kolleger fra da jeg jobba på Arvato/Microsoft, muligens er i klørna på noe mob/mafia.

Så det er ikke så artig gitt.

Så alt jeg har, er denne bloggen, hvor jeg skriver om hva som har skjedd.

Så håper jeg at noen legger merke til hva som foregår.

At ikke alle driter i det, om politiet driver å torturerer folk.

At det er noen rettskafne folk igjen i Norge eller andre steder.

Hvis noen dømmer meg pga. noe sladder eller rykter, så burde det vel egentlig være unødvendig å skrive det, at ingen har rett til å dømme andre, untagen domstolene.

Det er domstolene som skal dømme.

Og alle har rett til en rettferdig rettsak.

Men det her vet vel alle fra før.

Det lærer man vel på grunnskolen, eller noe.

Så det er det vel ikke noe vits i, for meg, å skrive.

Men men.

Vi får se.

Skal jeg se om jeg finner noen AG-er på nettet da.

Vi får se.

PS 8.

Her var det et par bilder av AG-3.

Kanskje jeg får rettighetene mine, hvis jeg forklarer, at jeg har pleid å hatt en sånn AG-3 og 100 skudd, i leiligheten min, i Oslo sentrum, i mange år.

Vi får se.

Jeg begynner å bli litt desp. her, etter å finne ut hva som foregår.

Så jeg får håpe det.

Vi får se.


Nå kan de bare drøye med lønningssjekken. Nå har jeg kjøpt vannkoker og 48 pk. nudler for 99 pence. Hvis de ikke slår av strømmen, men har sendt mail.


Slavetilstander i Rimi. (In Norwegian).

Jeg er en tidligere Rimi-butikksjef, så jeg har fulgt med litt, på hva som har foregått med Rimi og Orkla bl.a.

Og Hagen sier at han driver med verdiskapning.

Det er mulig, men det var nok på bekostning av lave lederlønninger, i Rimi.

Som assisterende butikksjef, på Rimi Nylænde, i 95, så tjente jeg 140.000 i året.

Og da fikk jeg ikke betalt overtid for eksempel.

Og som butikksjef i 98, så tjente jeg 230.000.

Også da med mye ansvar og ekstra jobbing.

Det var nesten som om Rimi eide en, og man hadde 3 måneders oppsigelsestid.

Kiwi-butikksjefer, tjener ca. det dobbelte, ettersom jeg har forstått.

Det var også problem, med at Hagen ga bort parkeringsplasser, i kjelleren i W. Thr. gt. 5, hvor jeg bodde, til noen som virket å være hans selskapsgutter, ettersom jeg skjønte, og fikk opplyst i telefon, da jeg ringte Rimi hovedkontor, angående mulighet for å få parkeringsplass, i 98.

Jeg synes også det virker som at Hagen selger alt til utlandet.

Rimi, Steen og Strøm og avisene i Orkla.

Så verdiskapning, det er mulig, men for hvem?

Jeg har også gjort noe research, om at vanlig Pizza Granidosa ikke selges i Sverige.

Enda det er Norges mest solgte produkt, og også selger mye i Finland.

Orkla har plass i butikkene i Sverige, men selger ikke Grandiosa.

Som har vært Norges mest solgte pizza, i 25 år, og som nordmenn spiser 5 av, hvert år.

Har svenskene funnet noe feil i pizzaen?

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Her er mer om dette:

http://johncons-mirror.blogspot.com/2008/10/svenskene-spiser-ikke-grandiosa-de.html

http://johncons-mirror.blogspot.com/2008/10/pizza-grandiosa-is-very-famous-in.html


http://www.hegnar.no/personlig_okonomi/article331060.ece

Klage til Sivilombudsmannen, om at ambassaden i London, fortsatt ikke har kontaktet meg tilbake, som Sivilombudsmannen skrev for en måned siden. (N).




Google Mail - Til Anders Blix Gundersen/Fwd: Til Anders Blix Gundersen/Klage på Justisdep., Kripos, Politidirektoratet og SMK.










Google Mail


Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>




Til Anders Blix Gundersen/Fwd: Til Anders Blix Gundersen/Klage på Justisdep., Kripos, Politidirektoratet og SMK.











Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>



Sat, Oct 25, 2008 at 8:52 AM




To:
post@sivilombudsmannen.no






Hei,



jeg sender en oppdatering nå.



For det første så kan jeg ikke se å ha fått noe svar ennå, på denne

e-posten jeg videresender her,

fra 3/10.



Men det tar kanskje litt tid, å undersøke en sånn klage.



For det andre, så viser jeg til brev fra dere, fra 24. september.



Der skrev du, at du 23. september, hadde ringt Roy Lasse Johansen, i UD.



Johansen hadde sagt, at han skulle få ambassaden i London, til å kontakte meg.



Det har de ikke gjort, og nå er det den måned siden jeg fikk det

brevet, hvor dette ble sagt,

så da sender jeg en purring på det nå.



Fordi, som det stod i brevet deres fra 24. september, så var UD,

allerede i fjor, 13. desember,

i fjor, i kontakt med ambassaden, i London, angående dette.



Og det er jo snart et år siden.



Så at det skal gå nærmere et år, og man fortsatt ikke har fått svar

fra ambassaden, enda UD

har kontaktet dem to ganger, og dere hos Sivilombudsmannen har

kontaktet UD om dette.



Så dette er for dårlig, rett og slett, vil jeg si.



Folk har rett til å få svar på henvendelser til myndighetene, så det

er det åpenbart, at jeg ikke får

her, og UD svarte heller ikke, til meg, de bare tok det med ambassaden.



Så her har ikke myndighetene noe respekt for mine sivile rettigheter.



Så det her burde Sivilombudsmannen slå ned på, synes jeg, og undersøke

dette, hvis dere har

myndighet til dette.



I hverfall bruke de virkemiddlene dere har.



Så det henstiller jeg dere om å gjøre.



Dette ble også tatt opp i e-poster fra meg, 26. og 27. september, i

år, at dere burde undersøke dette.



Og det som blir sagt, at UD ikke sorterer under SMK.



Det vet jeg ikke om jeg kjøper.



Så om det hadde vært mulig å fått bekreftet dette, av en som er i en

ansvarlig stilling hos dere,

eventuellt.



Så hadde det vært veldig fint!



Med vennlig hilsen



Erik Ribsskog





---------- Forwarded message ----------

From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2008/10/3

Subject: Til Anders Blix Gundersen/Klage på Justisdep., Kripos,

Politidirektoratet og SMK.

To: post@sivilombudsmannen.no





Hei,



sender denne på nytt, grunnet problem med e-post adresse.



Med vennlig hilsen



Erik Ribsskog





---------- Forwarded message ----------

From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2008/10/3

Subject: Til Anders Blix Gundersen/Klage på Justisdep., Kripos,

Politidirektoratet og SMK.

To: "post@sivilombudsmannen.no" <arkiv@sivilombudsmannen.no>





Hei,



jeg viser til senere ukers korresponanse, senest Deres brev fra 1.

oktober, som jeg mottok i dag.



Jeg skrev jo for noen uker siden, at jeg skulle sende klage på et og

et departement av gangen,

for å beholde oversikten.



Først så klagde jeg jo, på ambassaden i London, UD og SMK.



Her skulle UD kontakte ambassaden igjen, for å få de til å svare på

mine henvendelser, som de

ikke hadde gjort, på tross av påminnelse fra UD om dette.



Nå er jeg over på problemene med Kripos.



Jeg overhørte jo i Norge, at jeg var forfulgt, av 'mafian', på Rimi

Bjørndal, i desember 2003.



Jeg har kontaktet Kripos for å få råd om forhåndsregler osv., som man

bør følge i slike situasjoner.



Så sier Kripos, at de ikke kan svare meg, på generelle spørsmål, siden

jeg har klaget på enkelt-

personer, hos Kripos, til Spesialenheten.



Men da mente jeg, at da skulle noen andre hos Kripos, som ikke var

innblandet i klagesaken,

ha svart meg.



Dette svarte ikke Kripos på.



Så jeg kontaktet Norge.no, som sa at Kripos sorterte under politidirektoratet.



(Norge.no, trenerte dette, virket det som, men det får jeg ta i den

neste klagen om bl.a. fornyings

og adm. dep).



Men men.



Jeg sendte politidirektoratet, to e-poster, 23/8 og 6/9, i fjor.



Men politidirektoratet svarte ikke.



(Jeg har sendt dette til dere hos Sivilombudsmannen, for mange måneder

siden, så jeg regner med

at dette er vel innenfor fristen på et år, som jeg mener å ha lest at

er fristen for å rapportere slik

til dere).



Så klagde jeg på dette til Justisdepartementet.



Jeg sendte de to e-poster, men justisdepartementet svarte ikke.



Så klagde jeg på justisdepartementet til SMK.



Men SMK svarte ikke.



Så klagde jeg på SMK til dere hos Sivilombudsmannen.



Jeg fikk også en e-post fra justisdepartementet, som jeg vedlegger nå.



Fra 11. januar i år.



Og der skrev de, at politidirektoratet, ville kontakte meg tilbake.



Men det har ikke skjedd.



Klagen har vært til behandling hos dere og SMK, i mellomtiden.



Så jeg har ikke kontaktet Justisdepartementet eller politidirektoratet igjen,

siden jeg har vært i kontakt med dere hos Sivilombudsmannen, om denne

klagen, på Kripos/politidirektoratet/justisdep. og SMK.



Så jeg har ventet på at dere skulle behandle klagen.



Men det har jo vært noen forviklinger, i forb. med klagen hos dere.



Dere skulle først ha et kort brev, og så var ikke det bra nok, så skulle dere ha

et langt brev.



Dette har jeg forklart om tidligere.



Etter disse forviklingene, så har det vært en litt langtrekkelig korrespondanse.



Og nå, for noen uker siden, så ble vi enige om, på telefon, at jeg

skulle bare sende

det på nytt.



Så sendte jeg dere et brev, om klagen på UD og ambassaden i London, og SMK.



Siden den var ganske oversiktelig, og et greit sted å begynne, for å ikke miste

helt oversikten, syntes jeg.



Den klagen sendte jeg i et brev.



Nå er det jo slik, at jeg har også mye annet å gjøre, og jeg blir

tullet med av myndighetene

i England og.



Så nå sender jeg e-post, siden jeg har sendt dere to brev fra før, med

underskrift osv.,

så det burde være i orden nå, skulle jeg tro.



Og jeg har også sendt vedleggene, for denne klagen, tidligere.



Men jeg sender to vedlegg i dag og.



Det er e-post (purring) til politidirektoratet, fra 6/9 ifjor, som de

ikke svarte på.



Og e-post fra justisdep., fra 11. januar, hvor de viser til klagen jeg

sendte SMK, og hvor de skrev at de

har kontaktet politidir. for å få de til å svare.



Men jeg kan ikke se her, at jeg har mottatt svar fra politidir.



Men jeg har som sagt ventet på deres svar, fra Sivilombudsmannen.



Og jeg har vært veldig opptatt her.



Men jeg kan ikke se det nå, at jeg har mottatt svar fra

politidirektoratet, slik som justisdep., skrev at jeg

ville motta.



Så jeg ville gjerne klage på disse etatene:



- Kripos:



Kripos, nekter å gi generelle råd, i en mafia-sak, siden jeg har

klaget inn enkelt-medarbeidere hos dem,

til Spesialenheten.



- Politidirektoratet:



Svarer ikke på to e-poster.



Sender ikke svar, selv om justisdep. har kontaktet dem.



- Justisdep.



Svarer ikke på to e-poster, før jeg klager til SMK.



- SMK.



SMK sier at departementene ikke sorterer under dem.



Som jeg har klaget på tidligere, i forbindelse med klagen på UD og

ambassaden i London.



Håper dette er i orden!



Med vennlig hilsen



Erik Ribsskog








Mer fra Lille Lørdag. (In Norwegian).







Vannet i England er så fullt av klor, at man må koke det. Jeg har noe gryte, men da blir vannet brunt, så jeg kjøpte vannkoker til 4-5 pund, på Argos.



PS.

Den gamle vannkokeren, jeg kjøpte på Tesco var ødelagt, så derfor måtte jeg kjøpe ny.

Så de varer i kanskje to år, de her.

Jeg får se om jeg får skjerpet meg, å jobbet mer, så kan jeg kanskje kjøpe mer ting enn vannkokere osv.

Jeg har litt mye regninger jeg er på etterskudd med og.

Vi får se.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

I Liverpool så lager de feller, for utlendinger som skal på posthuset osv. (In Norwegian).






PS.

Om den puben der, the Post Office, så har jeg lest at det var favorittpuben til Adolf Hitler, de årene han visstnok bodde i Liverpool.

Tuller jeg?

Nei, jeg har lest det et eller annen sted.

Jeg får se om jeg finner der.

Vi får se.

Nei, det var ikke den puben alikevel.

Det var visst jeg som blanda, det var en annen pub:

Local legend has it that Hitler drank in the Poste House pub in Cumberland Street. The evidence for Hitler’s visit comes from the writings of William’s mother Bridget who moved to the USA too. She wrote that her famous brother-in-law had moved to Liverpool and lived with her and Alois from November 1912 to April 1913. There is no other evidence for the visit, which many historians dismiss as a ploy by Bridget to make money from the infamous family name.

http://www.bbc.co.uk/liverpool/content/articles/2006/08/30/hitler_in_liverpool_feature.shtml

Så sånn var det.

Så da lærte man litt om Hitler på bloggen i dag og.

Ikke dårlig.

Hva blir det neste.

Vi får se.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS 2.

Her er mer om Ali G:

Mer om Karius og Baktus og Lille Lørdag osv. (In Norwegian).



Det her minner meg om da jeg og David Hjort og Linn Korneliussen og Erik Dahl, og Kristian butikksjef, på Rimi Ryen, kjørte med bilen min, til Arvikafestivalen, sommeren 2000.

David og dem, skulle absolutt ha med meg.

Da hadde David farga håret blått vel, og Linn farga håret rødt, og Erik Dahl farga håret grønt vel.

Hvis jeg husker riktig.

David sa, at folk sa, at der kommer Karius og Baktus, og en til.

Så sånn var det.

Jeg ble kjent med David Hjort, i 97, må det vel ha vært, da jeg jobba på Rimi Bjørndal.

Rett før jul 97, tror jeg det var.

Fordi Anne Kathrine Skodvin ansatte han David Hjort da.

Jeg var litt skeptisk, til både David Hjort og Thor Arild Ødegaard, som ble ansatt på Rimi Bjørndal, på den her tida.

Men Irene Ottesen, ville ansette Thor-Arild da, for han smilte så pent, på jobbintervjuet.

Og det betydde at da var han flink med mennesker, sa hu.

Så da orka ikke jeg å begynne å krangle.

Butikksjef Kristian var på ferie da, det var vel egentlig han, som skulle hatt jobbintervju.

Det var første jobbintervjuet jeg hadde, som leder i Rimi, og det var mest Irene og Kristians prosjet, jeg hadde ikke vært så innvolvert i det, Irene bare dro meg med på jobbintervjuet.

Men men.

Kristian Kvehaugen, eller Anne Katrine Skodin, lot meg lese gjennom søknaden til David Hjort, på Rimi Bjørndal, før han ble ansatt.

Og Skodvin spurte hva jeg syntes, og jeg lagde et poeng av, at det stod i søknaden, at han hadde hatt problemer med lederne, i den forrige jobben.

Så det sa jeg til Anne-Katrine, at det kanskje kunne bli problemer på Rimi og da.

Men Skodvin annsatte David Hjort uansett.

Og da var det sånn, at da hadde vel Irene slutta.

Hvis ikke så var det like før.

Vi var ganske vant til å jobbe sammen, den gjengen som var der da.

Dette her var vel på slutten av 97.

Og de som jobba der, da jeg begynte der, våren 96.

Mange av de hadde slutta.

Irene sa at de var ikke noe flinke, de som jobba der.

Irene og Kristian jobba på Bjørndal, før jeg begynte, så de hadde opplegget klart, mer eller mindre, da jeg begynte der, etter en kneoperasjon, på Aker sykehus, våren 96.

Og da var det at vi skulle kjøre medarbeiderne skikkelig hardt osv., for dem var så slappe osv.

Og jeg hadde lært samme lederstilen, på Rimi Nylænde.

Elisabeth og Hilde der, sa jeg måtte ikke være grei med medarbeiderne, (ha en demokratisk lederstil osv), for da ble de upopulære.

Og de ble det samme på Rimi Bjørndal.

Men når vi fikk nye folk inn der, så gikk det mest på rutiner, men før det ble det noen konflikter.

Fordi Kvehaugen sa det, at vi skulle være tøffe med medarbeiderne.

Eller han klagde på en måte, at jeg skjønte at det var det dem ville, han og Irene.

Så da var jeg vel ganske tøff og autoritær der, den første tida.

Jeg fikk høre meldinger tilbake fra Thomas Sæther, om at Kvehaugen var alkis, som drakk tre 'alkis-bomber', Ringnes 0.7 liter, hver dag.

Så sånn var det.

Men da David Hjort begynte, så funka alt bra, og det var få konflikter.

Men Bjørndal, hadde så lav snitthandel, og mye panting av tomflasker, at folk kjøpte mat i byen, men panta på Bjørndal, for dem tok ikke med tomflaskene tilbake ned til byen.

Og tipping og retur, og det som var.

Og det var mange kunder, det var en ganske stor Rimi.

Så det ble mye løping som leder.

Men han David Hjort, han var litt sånn, at han kunne sette seg på bakbeina osv.

Og kanskje ødelegge det systemet vi hadde der, som funka bra.

Jeg jobba jo alle kveldsvaktene da.

Og David Hjort, var flink med damene som det jobba mange av der, og ble kjent med dem, med en gang.

Så det kunne bli noe slags problemer, med klikker og sånn, tenkte jeg.

Så jeg prøvde å bli kjent med han David Hjort, fordi at på Bjørndal, så var det så hektisk, så at det var lett å miste kontrollen på butikken, sånn at den så herja ut.

For det er ikke sånn, at man bare kan ansette ekstra folk, for man har et visst beløp å bruke på lønninger da.

Så da må neste alt klaffe, på en butikk, som Bjørndal.

Så fikk jeg to biletter til Hansa eller Mack juleølsmaking, på en pub i Stortingsgata, jula 97.

Og da ga jeg dem til David da, for å være litt kamerat og kul rimi-leder da.

Så dagen etter, så spurte David, om jeg skulle møte dem, på puben, etter jobben.

Så ble det sånn.

For jeg bodde jo på St. Hanshaugen, så jeg dro ned til sentrum uansett.

Så hadde dem dratt med en øl ut av puben da.

For da var juleølsmakinga over.

Jeg vet ikke hvorfor jeg fikk de bilettene, når jeg jobba seinvakt.

Det kan man lure på.

Men jeg stakk hue inn der, enda juleølsmakinga vel var over, skjønte jeg.

Og da så jeg butikksjef Monika der, som vel da var butikksjef på Rimi Nylænde.

Og jeg så han Mack-konsulenten, var det vel, som jeg ikke likte.

Han sa sånn, 'vi sneiks', istedet for 'vi snakkes', eller 'hadet'.

Så han likte jeg ikke.

Så sånn var det.

Så etter det, så ble det sånn, at David Hjort, pleide å be meg med på fester her og der, og Danmarksturer og sånn.

Til og med techno-parter overalt, i Oslo, for han var i det miljøet da.

Og det var Thor-Arild Ødegård også, som DJ Toro.

Så vi andre som jobba på Rimi, vi havna noen ganger på gjesteliste, på Rockefeller, og utesteder ved siden av Blå der, på Grunerløkka.

Så jeg ble nesten en traver i techno-miljøet, fra å jobbe på Rimi Bjørndal.

Men jeg hadde jo vært mye i England, som tenåring, om sommerene.

Så jeg syntes det var kult å lese sånne magasiner som engelsk FHM osv., før det norske kom og sånn.

Og der stod det om klær og sånn da.

Så da hendte det, at jeg klarte å finne noen kule klær, hvis jeg prøvde, når jeg kjøpte klær osv., på Jack & Jones og den som er ved TV2 der, i Karl Johan.

Og sånne butikker.

Den siste tida jeg bodde i Oslo, så kjøpte jeg også klær, på en sånn butikk som hadde kule klær, som er vanskelig å finne, borte mot rådhuset der nesten.

Ikke Ferner Jacobsen, men lenger øst.

Hva het det der da.

Jeg skal se om jeg finner navnene på de butikkene.

Men jeg hadde ikke så mye penger til klær, på Rimi assisterende butikksjef-jobb.

Så jeg kjøpte heller klær som jeg så i FHM, enn i GQ, for å si det sånn.

Men da jeg ble butikksjef, så kjøpe jeg litt mer voksne klær i hvertfall.

Som noe tennisskjorter og sånn, som man kunne bruke i møter osv.

Men jeg hadde jo ikke akkurat noe garderobe og skryte av.

For jeg jobba jo i butikk.

Og da gikk jeg i Rimi klær på jobben.

Så det var ikke sånn, at jeg trengte så mye klær og ha på jobben osv.

Og jeg jobba ofte så hardt på Rimi, at jeg brukte mye penger på mat og digg, om kveldene.

170.000 i året, som var Rimi lederlønn, i 97, de flyr fort, hvis man bor i en høykostby, som Oslo.

Men som butikksjef, og da jeg fikk noen penger da muttern døde, merkerlig nok hadde hun skaffet noe livsforsikring.

Det var ikke noe jeg trodde hun ville gjøre, for hun pleide å kjøpe en del rart, og ikke ha helt kontrollen.

Men hun ble kanskje bedre, når hun ble litt eldre.

Det er mulig.

Men men.

Så sånn var det at jeg nesten ble traver i techno-miljøet, noen måneder, i 97 osv.

Men etter at jeg slutta på Bjørndal, så fortsatte David Hjort da, å spørre om jeg skulel være med på fester her og der.

Og jeg hadde bare bruttern, som jeg pleide å gå ut med.

Og han dro plutselig til Spania, et år, uten å si fra ordenltlig, om når han skulle flytte tilbake osv.

For faren og Mette, flytta ned dit.

Men men.

Jeg får se om jeg finner hva de butikkene het da.

Hm.

Så jeg var litt snobb egentlig, de siste åra jeg bodde i Oslo.

Men jeg var ikke så show-off, så jeg var ikke sånn at jeg brukte de kuleste klærna for mye.

Jeg er vel sånn, at jeg bruker litt tid på å venne meg til klær osv.

Og også i Sunderland, så kjøpte jeg mye klær, for jeg hadde tenkt å bli i England, og hadde jobba mye på Rimi Langhus, sommeren før.

Og trodde jeg skulle få studielånet, med en gang.

Det er vel sånn i Oslo, at folk er så kule osv.

Så man må vel ha kule klær omtrent, for å bli akseptert.

Og broren min, var vokst opp i Oslo.

På Røa osv.

Så han skjønte seg på klær da, og begynte å prate om merker som Gant osv.

Som jeg aldri hadde hørt om.

Så da begynte jeg å prøve å skjønne mer om klær jeg og.

Jeg pleide å kjøpe klær på Oslo City osv., de første årene jeg bodde i Oslo.

De har en butikk med ungdomsklær der, i første etasje på Oslo City.

Men men.

Det er vel ikke så interessant vel.

Men det gikk en del penger til klær da.

Men nesten alle klærna i butikkene i Oslo, var kule klær da.

Men jeg likte egentlig ikke for kule klær, men mer klassiske klær.

Men da sleit jeg litt i Oslo.

For da måtte man vel handle i de dyre butikker som Ferner Jacobsen osv.

Og jeg var ikke så flink med klær heller, for jeg var jo fra Berger og hadde bodd aleine fra jeg var ni osv.

Så det var ikke sånn at jeg var fra noe vestkanthjem, eller noe.

Og muttern sin familie, sånn som bestemor Ingeborg osv.

De er mye sånne eksentrikere, som handler klær på loppemarked osv.

Og fatter var snekker, så han gikk bare i vanlige gensere osv.

Som f.eks. samme genser som en i en Grandiosa video, som jeg posta om, her om dagen.

Men men.

Men dem hadde mye dresser og sånn, fra 60 og 70-tallet og sånn vel.

Han og brødrene.

Og han hadde mye klær.

Blant annet lakksko, omtrent, i brunt og svart skinn.

Som jeg måtte bruke på klassefest en gang, i 88 vel, i noe lokale i Svelvik.

For jeg hadde ikke finsko.

Så jeg bare fant de i skapet til fattern.

Så jeg tror ikke noen andre hadde sånne sko på klassefesten.

Så sånn var det.

Så jeg sleit litt noen ganger i Oslo da, kan man si.

Da jeg vokste opp i Larvik, så ga muttern vårs mye hjemmesydde klær osv.

I hvertfall før vi begynte på skolen.

Og på Berger, så var det de klærna jeg fant i skapa til fattern.

For han bodde hos Haldis, men hadde noen gamle klær, oppe hos meg.

Og jeg hadde noen klær selv, men de vokste jeg mye fra da.

Men jeg fikk en olabukse nå og da.

Og noen klær til konfirmasjonen osv.

Men jeg var ikke så interessert i klær egentlig.

Det var bare noe kjedelige greier.

Men men.

Så jeg bare brukte det jeg tilfeldigvis fant.

Men da jeg gikk markedsføringslinja, på handel og kontor, i 87/88.

Da var Ball-gensere så moderne.

Så da tenkte jeg, at jeg går jo på markedsføring.

Så da tenkte jeg, at jeg fikk kjøpe meg syrevaska jeans og ball-genser.

Omtrent som de i Lille Lørdag, i min drømmeserie.

For de andre guttene i klassen.

Svein og Jan-Ivar, eller noe, og vel også Snorre og en annen som het Erik vel.

Og Trond Gurrik fra Holmestrand.

Og spesiellt to skikkelig jålete gutter, som het Steinar og hva het han andre da.

Det var i hvertfall to karer fra Tønsberg, som var skikkelig sossete.

Og de spraya en hel Lagerfeldt-deo, i garderoben.

Sikkert for å kødde med meg, som ikke dusja etter gymen.

Men etter det, så kjøpte jeg faktisk noe Lagerfeldt-deo.

Sånn gul boks.

Og den likte damene, når jeg var på byen i Oslo f.eks., i russetida og sånn, var det vel, og seinere.

Hvis man bydde dem opp til dans, så hendte det noen ganger, at dem begynte å sniffe deo osv., for jeg brukte sånn triks å spraye deo foran på brystet også, sånn at damene fikk noe å lukte på.

Jeg vet ikke hvor jeg fikk det fra.

Men det var kanskje litt flaut å skrive om.

Men sånn er det når man skriver om alt mulig.

Men men.

Men damene likte sånn Lagerfeldt-deo.

Men men.

Og da hadde jeg dress og, som jeg brukte på byen.

Men det var under jappetida.

Så da synes jeg det gikk ann.

Men etter jappetida, da syntes jeg ikke det passa med dress på byen egentlig.

Så da begynte jeg å gå med enkelere klær på byen.

Så det ble litt omvendt, at jeg først gikk med dress og så med vanlige klær, på byen.

Men etter militæret, så var det ganske nedgangstider, i Norge, i 93, så da var det vel ikke vanlig å gå så mye med dress, det var grunge og sånn, som var den musikken folk hørte på osv.

Så da ble det bare sånn.

Men men, det skal ikke være enkelt alltid.

Skal jeg se om jeg finner sånn klær vi gikk med i 87.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Her er mer om 80-talls klesstil osv.

Bloggarkiv

Populære innlegg

Om meg

Bildet mitt
Overhørte på Rimi Bjørndal, (jeg jobbet som butikksjef/leder i ti år, i mange forskjellige butikker), i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian', mm. Har etter dette ikke fått rettighetene mine, i mange saker. Blogger derfor om problemer med å få rettigheter, mm. Mine memoarer, (Min Bok 1-10), kan også finnes på johncons-blogg, (se: 'Etiketter'). Jeg blogger også om slektsforskning, (etter at min danskfødte mormor, som var etter adelige/kongelige, døde i 2009). Har også vært såvidt innom Høyre/Unge Høyre, i sin tid. Har også studert informasjonsbehandling/IT/Computing, (på NHI, HiO IU og University of Sunderland). Har også bakgrunn fra handel og kontor, (grunnkurs, økonomi med markedsføring og data). Er/var også i Heimevernet, (etter at jeg ble overført dit, etter førstegangstjeneste i infanteriet, (og en rep-øvelse i mob-hæren), i forbindelse med omorganiseringer, i Forsvaret, etter den kalde krigen). Blir også utsatt for mye nettmobbing, mm. johncons-blogg, (og mine memoarer og nettbutikk), er kjent fra TV-programmet Tweet4Tweet, i 2012, (selv om jeg måtte klage, for programmet var veldig useriøst/nedlatende, mm.).

Totalt antall sidevisninger

Etiketter