Her kan man se hva jeg kjøpte på Amazon i 2012

PS.

Jeg ble jo kastet ut, (på urettmessig vis), i Liverpool, (en gang), og i Sunderland, (to ganger), mellom høsten 2011 og januar 2012.

Og etter å ha blitt kasta ut fra Azalea Lodge, i Sunderland.

(Av uklare grunner.

Men det kom en brite på døra mi.

Og han ønsket å se et nummer, på nettverkskortet, (på PC-en min).

Og de ansatte der, (på Azalea Lodge), hadde latt han briten få lov til å gå inn hos meg, (for å sjekke dette), virka det som.

Noe sånt).

Og hu negerdama som var leder der, (på Azalea Lodge), kasta meg så ut, (av uklare grunner).

Og jeg dro da tilbake til Liverpool, (med National Express-buss), hvor jeg bodde noen dager, hos den skandinaviske kirken.

(Min svenske Team Leader/kollega Jill, fra (Bertelsmann) Arvato/Microsoft.

Hu tipsa meg en gang om, på jobb, (høsten 2005 vel), at man kunne bo på den skandinaviske kirken, (i Liverpool).

For å si det sånn).

Før kirken også kasta meg ut, av uklare 'Kafka-grunner'.

(Etter noen få dager).

Og så ble jeg sendt til Liverpool City Concil sitt kontor i Garston.

(Av Liverpool City Council sitt kontor, i Dale Street/sentrum).

Og de skaffet meg rom, i et slags bofelleskap, (drevet av Mens Accommodation and Support), i Kensington, (eller Fairfield som MAS sa).

Og det var så grisete, på kjøkkenet, i det bofelleskapet.

Og jeg var vant til å klare meg på cirka halve livsopphold-støtten på Azalea Lodge, (siden at jeg der måtte betale cirka halve livsopphold-støtten i matpenger, samtidig med at jeg kjøpte all maten jeg åt, i matbutikker som Tesco, (for å slippe å menge meg, med de pøblene/kriminelle, som bodde på det nevnte herberget)).

Så de første ukene, i Rufford Road.

Så kjøpte jeg meg en mikrobølge-ovn, (med grill-funksjon), som jeg plasserte, på rommet mitt der.

(Sånn at jeg slapp å bruke det grisete kjøkkenet).

Og livsopphold-støtten, (som var på bortimot 1.500 kroner), ble utbetalt hver fjortende dag.

Og en av de første utbetalingene, brukte jeg, (brorparten av), til å kjøpe den nevnte mikrobølgeovnen.

Og den andre utbetalingen, var det vel muligens.

Den brukte jeg en del av for å kjøpe en printer-skanner.

Og dette var på Clas Ohlson i Liverpool sentrum.

(Hvor Clas Ohlson plutselig dukka opp mens jeg bodde i Leather Lane (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011) også i Liverpool sentrum).

Og den printer-skanneren kosta kanskje 25-30 pund.

(De printer-skannerene er litt subsidierte (virker det som for meg).

De selges billig.

Og så selger de seinere blekket til blodpris, liksom.

For å si det sånn).

Men svenskene hadde ikke lagt printer-ledning oppi esken.

Så den måtte jeg kjøpe for seg.

(Og det var heller ikke sånn at den printer-skanneren (fra Clas Ohlson) hadde wifi (sånn som andre printer-skannere seinere har fått seg).

Man måtte ha den nevnte ledningen for at printeren/skanneren skulle fungere.

For å si det sånn.

Så det var litt 'katta i sekken', fra Clas Ohlson.

Må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Den nevnte Clas Ohlson-butikken har visst seinere gått konkurs, (og det er kanskje ikke så rart når de driver og selger folk katta i sekken, for å si det sånn):



https://www.liverpoolecho.co.uk/news/business/clas-ohlson-closing-liverpool-city-15511342

Mer fra Facebook

PS.

Her er mer om dette:

Min tidligere Arvato-Team Leader Jill, het Nilsson, til etternavn, da hu var min leder/overordnede, (på Arvato), mener jeg å huske. Noe sånt

https://www.facebook.com/jill.hjalte

PS.

Her er mer om dette:



PS 2.

På den tida, som jeg starta, på Arvato, (høsten 2005), så var Jill sammen med, en brite, (som også jobbet, på Arvato), ved navn Craig, (eller noe i den duren), mener jeg å huske.

(Noe sånt).

Mens nå er hu visst gift, med en svenske, ved navn Hjälte, da.

(Noe sånt).

Og hu bor visst fortsatt, i Liverpool.

(Noe sånt).

Så sånn er visst det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 3.

Her er mer om dette:



https://johncons-mirror.blogspot.no/2009/01/jeg-la-til-religion-pa-facebook.html

PS 4.

Jill kjenner visst noen, som jobber, for Hatters hostel, (hvor jeg ble arrestert, (i Liverpool), i 2012, (og tvunget til sinnsykehus), av en gjeng kjempesvære politfolk, som lå i bakhold, (må jeg si), da jeg dukket opp der):



https://www.facebook.com/jill.hjalte/friends?pnref=lhc

Min Bok 10 - Kapittel 42

Det var også sånn, på Arvato.

At da jeg leverte søknaden, for den Team Leader-stillingen, (som jeg allerede hadde blitt lovet).

Så ble jeg bedt om, å vedlegge, et skjema, (som Arvato hadde), siden at jeg var ansatt, i firmaet, fra før, da.

Og dette skjemaet leverte jeg, til Team Leader Vivian Steinsland, en dag.

(Dette var, i en periode, som vi på MSPA holdt til, i femte etasje, (i Cunard-bygningen), vel).

Og da skiftet var ferdig, klokka 16.

Så skulle jeg vente, på Team Leader Vivian Steinsland, som skulle ned på HR sine kontorer, (var det vel), for å kopiere opp, dette skjemaet, da.

(Noe sånt).

Og det varte og det rakk, og ingen Vivian Steinsland dukka opp, liksom.

Så etter at jeg hadde venta, i bortimot en time, (eller noe i den duren).

Så tok jeg heisen ned, til andre etasje, da.

Og banka på hos HR.

Og da var Vivian Steinsland der, sammen med ei britisk dame, ved navn Sarah Rushby, (husker jeg).

(Noe sånt).

Og disse ga meg da, en ny stillingsutlysning, som de ville, at jeg skulle se på.

Dette var for en lavt betalt jobb, i IT-avdelingen, (husker jeg).

Men dette var ikke dette, som var grunnen til, at jeg dukket opp, på dette kontoret.

Og det var veldig utidig, (at de blandet saker).

Og det var som, at de liksom prøvde, å 'shanghaie' meg, (eller 'bondefange' meg da), må jeg si.

Og den IT-avdelingen, hadde jeg hatt problemer med, da jeg begynte, på Arvato.

For det var en 'endeløs' rekke, med passord, som man måtte ha, (for å logge seg inn, for å aktivere Windows).

Og i 'førsten', så hadde vel, noen andre, bare logget meg inn, (på et annet log-in).

Så når jeg da, skulle logge meg inn.

Så hadde jeg ikke noe eget log-in.

Og da måtte jeg sitte der, (som en 'idiot' liksom), i en time, kanskje.

(Eller noe i den duren).

Mens hu Team Leader Jill Hjälte, (som pleide å kile meg osv.), svirra rundt der, da.

Og det var derfor, (på grunn av dette 'log-in-surret' og hu 'sprø' Team Leader-dama Jill, (fra Sverige)).

At jeg ikke ba Arvato, om å stave e-post-adresse-navnet mitt riktig.

(Etter at de først, hadde feilstavet det).

For da forestilte jeg meg, at jeg måtte sitte, i flere timer liksom, mens alle disse log-in-kontoene, ble opprettet, på nytt, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at IT-avdelingen, (på Arvato), holdt til, i et lite 'kott', liksom.

(På innsiden, av spiserommet).

Så de som jobbet, i IT-avdelingen.

De ble kanskje sett litt på, som noen 'raringer', (eller noe i den duren), da.

Og siden at MSPA, var en skandinavisk/nordisk avdeling.

(Hvor jeg ofte, kunne snakke morsmålet mitt norsk).

Så ville det, blitt litt rart, å jobbe, i en lavt betalt jobb, (i et lite/trangt og 'svett/klamt' kott liksom), hos IT-avdelingen.

Mens de andre skandinaviske/nordiske, satt i et enormt kontorlandskap, (i rommet ved siden av, må man vel si), med utsikt, over Mersey-elven, osv.

Mens de snakket med andre nordiske folk, som ofte hadde, et lignende språk, og en lignende kultur, (av dem selv), da.

(For å si det sånn).

Nei, det var ikke noe fristende, med den IT-jobben, (må jeg si).

Og dette var jo om, en leder-jobb, som jeg allerede, hadde blitt lovet.

Så dette var bare mobbing/trakassering, at de liksom 'stappa', en helt ny stillingsutlysning, opp i trynet mitt.

Da jeg bare skulle, gå til HR, for å hente, en kopi, av et skjema, (var det vel).

(Noe sånt).

Og det tenkte jeg med en gang.

At her er det noe 'gæernt som ikke er riktig', liksom.

Så jeg bare fortsatte, med den planen, som jeg hadde begynt på.

(Nemlig å søke, på den nevnte Team Leader-jobben, på MSPA.

En jobb, som jeg allerede, hadde blitt lovet.

Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Istedet for å begynne, å 'surre og rote', og søke, på en annen jobb, (som noen kvinnfolk, bare hadde stappa et ark om, opp i trynet på meg liksom, uten at de forklarte noe særlig, om hvorfor de begynte, å 'kveme', (må man vel kalle det), på denne måten).

For det er noe som heter, å fullføre, det man har begynt på, liksom.

Så da virka det, mer fornuftig, enn at jeg skulle la meg avspore, av den her utidige mobbinga/'kveminga', til disse Arvato-kvinnfolka, da.

(For jeg ønsket nok ikke, å la meg 'shanghai-e' liksom, (på den her måten da)

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og hvis jeg hadde begynt, å jobbe, i IT-avdelingen, som en norsk 'raring'.

Så ville nok 'alle', (på Arvato), ha syntes, at jeg var 'rar', (tror jeg).

For britene ville nok syntes, at jeg var 'rar', siden at jeg var norsk.

Og de nordiske, ville nok syntes, at jeg var 'rar', siden at jeg ikke jobbet, sammen med dem.

(Men istedet jobbet, inne på et lite 'kott' liksom, sammen med noen britiske 'raringer', da.

For å si det sånn).

Så jeg ville nok, ha blitt baksnakket mye, (som skikken nesten er, i Skandinavia/Norden, må man vel si), hvis jeg hadde begynt, i en sånn lavt betalt data-jobb, da.

Siden at de andre nordiske folka, (på Arvato), da nok ville ha syntes, at jeg var 'rar', (for å si det sånn), siden at jeg ikke jobbet, sammen med de andre nordiske folka, liksom.

(Forestilte jeg meg, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.        

PS.

Så man må vel si, at dette, var som, en slags felle, (eller noe i den duren).

Og at det, at Vivian Steinsland, ikke kom opp igjen, til MSPA, (med det skjemaet), som avtalt.

Det var nok, fordi at hu da tenkte, at jeg da, ville gå ned, til HR-rommet.

(Noe sånt).

Så dette var nok, noe sleipt lureri, fra Vivian Steinsland og Sarah Rushby, (vil jeg si).

(Av en eller annen grunn).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

For jeg hadde vel vært, hos HR tidligere.

For det het seg, (i e-poster, som ble sendt, til oss Arvato-ansatte), at dersom Arvato-'agentene' mistet, noen slags små skumgummi-trekk, til å ha, (over 'høretelefon-høytalerne'), på head-set-ene.

Og/eller et slags lite munnstykke, til å ha, på mikrofon-delen, av head-set-et.

Så kunne vi, banke på, hos HR.

Og kjøpe nye deler, av dem, (nokså billig), husker jeg.

(Noe sånt).

Og mine nevnte 'dingser', forsvant en gang, (av en eller annen uforklarlig grunn), husker jeg.

Og da måtte jeg vel, banke på, hos Sarah Rushby, for å kjøpe, nye deler, (sånn som jeg husker det).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

HR betyr vel: 'Human Resourches', forresten.

Så det er, en slags, (muligens 'new age'), personalavdeling, da.

(Noe sånt).

Og Arvato hadde også, en slags driftsavdeling.

(En Phil Jones, var vel Head of Operations, mener jeg å huske.

Noe sånt).

Og disse 'head-set-dingene', burde vel egentlig, ha hørt inn, under drift, (og ikke HR/personal-avdelingen).

(Skulle man vel tro).

Og det var også, et ganske stort møte, hos HR, da jeg banka på, hos dem, for å kjøpe, disse nevnte dingsene, (som jeg vel vanligvis oppbevarte, (ihvertfall etter at jeg flytta, til Leather Lane), i en plastlomme, i en perm, hos Arvato MSPA, sånn som jeg husker det).

Så det er mulig, at de tulla fælt, da.

(For å si det sånn).

For i Rimi, så var det, (som nevnt, i et tidligere kapittel), noe som het: 'Forbruk'.

Og det var ikke sånn, at jeg, (som Rimi-butikksjef), startet en personalsak, hvis noen, mistet navnskiltet sitt, (for eksempel).

Da lagde jeg bare, et nytt navnskilt, (på kontoret).

Og ingen ble trukket i lønn, (eller noe lignende), av den grunn, (for å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Mens jeg bodde, i Mandeville Street, så hadde jeg med, disse nevnte 'dingsene', i Adidas bag-en min, (fra Schipol), sånn som jeg husker det.

Og den første tida, som jeg bodde, i Leather Lane.

Så hadde jeg vel, disse 'tingsene', i en bærepose, (som oftest fra Tesco).

(For jeg syntes ikke, at det var noe vits i lenger, å ha med den bag-en, (med viktige papirer osv. vel), på jobb.

For i Mandeville Street, så var det sånn, at en gang, så sa husverten til meg, (på telefonen), at bare legg husleie-pengene, under TV-en, på rommet ditt, (så han hadde spionert, når jeg ikke var hjemme, og visste at jeg hadde kjøpt meg en TV, (og forklarte også, at han hadde nøkler, til rommet mitt)).

Men i Leather Lane, så var det, en alarm.
 
En alarm som var 'umulig', å forstå, riktignok.

Men siden at det var en alarm der, så hadde jeg dette, med alarmer, i bakhodet, da.

Og kjøpte meg derfor, en billig, (og mer forståelig alarm), på Wilkinson, (husker jeg).

(For noen av pengene, som jeg hadde fått, i arv, etter mine grandonkler Otto og Gunnar Bergstø, i Holmsbu).

Så i Leather Lane, så regna jeg med, at tingene mine, var ganske trygge, for 'snushaner', (som husverter osv.), da.

Og ikke hadde jeg, noen 'flat-mates' heller, i Leather Lane.

Noe jeg hadde hatt, (altså 'house-mates'), i Mandeville Street.

Og jeg kunne heller ikke låse døra der, (i Mandeville Street), den første tida, siden at folka, som bodde der, var vant til, å få lov til, å komme inn, på rommet til Taru Ojala, (som hadde hatt, det rommet før meg), for å bruke hennes PC, (som hadde internett).

(En PC, som hu Taru Ojala, hadde latt stå igjen, etter seg.

Som jeg har skrevet om tidligere, i denne boken).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Men hvis jeg hadde med, en Tesco-pose, på jobb.

Så pleide jeg, å legge den, bak PC-en, (som jeg satt ved), liksom.

Men da pleide, noen briter, (som muligens jobbet, med drift/operations da, i dette store kontorlandskapet/firmaet), å noen ganger 'gnåle' om, at det ikke var lov.

For det var noen slags bestemmelser, om helse og sikkerhet, da.

Og da kunne den posen, visstnok ta fyr, (på en slags 'magisk' måte, eller noe i den duren), da.

(Noe sånt).

Og etter at disse Arvato-folka/lederne, hadde 'mast' på meg, om den bæreposen, ved X antall anledninger.

Så ble jeg litt lei, av det maset, da.

(For å si det sånn).

Og så fant jeg ut, at jeg kunne vel ha, disse dingsene, i en plastlomme, i en perm, som jeg hadde fått, av en av Team Leader-ne, (på MSPA).

For det var ofte skriv, (som det fonetiske alfabetet, (på norsk, svensk, dansk, engelsk og finsk), som det var greit, å ha, i en perm liksom, når man satt, og aktiverte), da.

(For å si det sånn).

Men jeg kunne kanskje ha kjøpt meg, en ny sportsbag.
 
For den gamle, var så full, av 'Arvato-skrot/papirer', eller hva man skal kalle det.

For jeg var litt sånn brå noen ganger.

Når jeg skulle hjem, (fra jobb).

Siden at jeg prøvde, å isolere meg litt da, (etter Janine England sin nevnte spionering).

Så jeg pleide noen ganger, å bare raske sammen, papirene foran meg, (ved Arvato-PC-en), og legge disse arkene, i bag-en min.

(Noen ark, som jeg fant fram, en del måneder/år, etter at jeg slutta, på Arvato.

Og så publiserte jeg disse dokumentene, på bloggen min, mens jeg fortsatt bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Men hvordan de andre 'agentene', (på Arvato), pleide å gjøre det, med disse 'dingsene'.

Det veit jeg ikke.
 
Den eneste, (av mine kolleger), som jeg snakket med, om dette.

Det var Katarina Murie.

(Noe jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
 
Og hu sa bare til meg, en gang, ('utenom sammenhengen', må man vel si), at hu hadde kjøpt seg, sitt eget head-set, (et eller annet sted), som hu brukte, på jobb, da.

(Av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Så Arvato burde kanskje hatt, noen slags små oppbevaringsskap.

(Som ved billett-luka, på Tøyenbadet, for eksempel).

Hvor vi 'callsenter-folka', kunne ha oppbevart, disse små 'dingsene', når vi ikke var, på jobb.

For det var ikke så vanlig, å gå rundt, med en sportsbag, i England, (sånn som jeg husker det).
 
Muligens fordi, at briter liksom, er 'besatt', av sånne bag-er, osv.

Man kan ikke gå fra de, et sekund.

(Må man vel si).

Og det er ikke fordi, (ikke alltid ihvertfall), at noen stjeler de.

Men briter er liksom 'drillet i', å være var på, IRA-terrorister, osv.

(Kan det virke som, ihvertfall).

Så hvis de ser, en bag, som ingen holder i, liksom.

Så spør de, (for eksempel ansatte i matbutikker osv.), med en gang, om det, er din bag osv., da.

(For å si det sånn).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Her er mer om Arvato:



http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/08/employee-handbook-fikk-jeg-heller-ikke.html

PS 9.

Her kan man se, at jeg, (fra Mandeville Street), sendte en e-post, til Eva Joly, (om de 'Lilyhammer-sakene', som jeg ikke fikk rettighetene mine i), i februar 2006, (dette var, fra den laptop-en, som jeg kjøpte meg, på PC World, (i Aintree), på nyttårsaften 2005, og med et trådløst bredbånd-kort, (fra et firma som het Genesis), som jeg etterhvert fikk meg, etter å ha faxet inn arbeidskontrakten min, (fra et firma, i Dale Street, (var det vel), hvor man betalte, noen få pund, for å få sendt, en fax), etter å vel først ha ringt, til dette firmaet):



http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/08/na-fikk-jeg-tilbake-arbeidssaken-min.html

PS 10.

Arvato visste, at jeg skulle flytte, (til Leather Lane):



http://johncons-mirror.blogspot.no/2008/11/personell-file-from-arvato.html

PS 11.

Her er mer om dette, (i et brev, uten logo, etc.):



(Samme link som ovenfor).

PS 12.

Her er den Team Leader-jobben, (som egentlig var, et tre måneders vikariat, men det var 'alle' jobbene, på Arvato, for å si det sånn), som jeg søkte på, (i juni 2006):



http://johncons-mirror.blogspot.no/2008/06/un-indexed-arvato-files-scans-151-200.html

PS 13.

Her er søknaden:



(Samme link som ovenfor).

PS 14.

Her er det interne Arvato-skjemaet, som jeg nevner, i kapittelet ovenfor, (det står at Vivian Steinsland, er min 'line-manager', men det visste seg seinere, at det egentlig var, hennes Team Leader-kollega Line Sletvold, (men det var ikke noe organisasjonskart, hengt opp der, (for eksempel), som forklarte, om denne 'intrikate', (må man vel kalle det), organiseringen)):





http://johncons-mirror.blogspot.no/2008/06/un-indexed-arvato-files-scans-151-200.html

PS 15.

Jeg skrev også ned, (i 2006), noen notater, om 'shanghai-forsøket', fra kapittelet ovenfor, (i forbindelse med arbeidssaken min):



http://johncons-mirror.blogspot.no/2008/06/un-indexed-arvato-files-scans-151-200.html

PS 16.

Jeg tror, at det her, må være, min kollega Peder, (som begynte før meg, og jobba deltid), fra Arvato:



http://www.pederj.no/

PS 17.

Her er mer om dette:

Min Bok 10 - Kapittel 33

Noen uker ut, i 2006, (må det vel ha vært).

Så kom plutselig Team Leader Jill Hjälte, (på Arvato), bort til bordet, (hvor jeg først hadde pleid, å sitte aleine), med ei ung svensk blondinne, (husker jeg).

Og dette var Emelie Wallin, som så ut som, at hu fortsatt var, i tenårene, (må man vel si).

(Noe sånt).

Og hu Jill Hjälte, fikk hu Emelie Wallin, til å sette seg, rett ovenfor meg da, (må man vel si).

(Av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hu Emelie Wallin, så jo ut som, at hu kunne ha vært, en skuespillerinne, (eller noe sånt), må man vel si.

Men hu oppførte seg ikke, så bra alltid, da.

(Må man vel si).

Jeg husker, at hu en gang, satt og gjespa, (mens hu satt, ovenfor meg, på Arvato).

Og da løfta hu armene sine, over hue, (var det vel).

Og da så jeg også, at hu ikke var, så brystfager, som Marianne Høksaas, (for eksempel).

Emelie Wallin hadde, to ganske små pupper, som var plassert, ganske langt fra hverandre, (må man vel si).

(Siden at hu var, ganske bredskuldra, da).

Og puppene hennes, var også muligens, litt som Cecilie Hyde sine pupper.

(Som hu Cecilie Hyde liksom viste meg, (en gang), det skoleåret, som hu og min søster Pia, bodde en del uker/måneder, oppe hos meg, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

Og de puppene, til Cecilie Hyde, så ut som, at de hadde blitt rulla sammen, (eller noe sånt), må man vel si.

Så det kan tenkes, at Cecilie Hyde og Emelie Wallin, begge var såkalte 'flatbankere', da.

(Nemlig at disse, var lesber, som hatet puppene sine, og derfor prøvde, å få dem flate, på forskjellige vis, da.

Og at puppene deres derfor, ble litt derformerte liksom, med tid og stunder.

Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Emelie Wallin sa også til meg, (en gang på Arvato), at hu hadde lært litt norsk, på skolen, (i Sverige), husker jeg.

Og det visste jeg ikke, at de gjorde, i Sverige.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og en annen gang, så sa Emilie Wallin til meg, (like etter, at hu begynte, på Arvato), at: 'Jag har jobbat'.

Så hu hadde antagelig, jobbet en stund, i Sverige da, (med et eller annet), før hu flytta, til England, (av en eller annen grunn).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og en gang, på den tida, som hu Emelie Wallin begynte, på Arvato.

(Dette var kanskje, den nevnte dagen, som Jill Hjälte, fikk hu Emelie Wallin, til å sette seg ned, rett ovenfor meg).

Så var det sånn, at jeg spurte, Team Leader Jill Hjälte, et eller annet, om: 'Emilie', (husker jeg).

(Mens hu Emelie Wallin, vel hadde pause, eller noe i den duren.

Noe sånt).

For på en perm, som Emelie Wallin hadde, så stod navnet hennes skrevet, som: 'Emilie', (husker jeg).

Så jeg trodde først, at Emelie Wallin, het Emilie da, (husker jeg).

Men dette var nok bare, på grunn av, at Arvato 'alltid', feilstavet navnene, til de nordiske ansatte.

(Av en eller annen grunn).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og når man uttaler dette navnet: 'Emelie'.

Så er den siste 'e'-en stum da, (forresten).

(Sånn som jeg har forstått det, ihvertfall).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, (på Arvato), at Katri Mannola, (fra Finland), en gang fortalte, (på engelsk), til Team Leader Line Sletvold, (var det vel).

(Mens jeg satt, ikke så langt unna).

At hu hadde tenkt til, å ta med, den britiske kjæresten sin, hjem til Norden, i juleferien.

(Dette må vel, ha vært snakk om, jula 2006.

For Katri Mannola og Line Sletvold, jobba vel ikke der, (på Arvato), i jula 2005.

Sånn som jeg husker det.

Hvis ikke dette, var snakk om sommerferien, i 2006, da.

Noe sånt.

Hm).

Men da, (sa Katri Mannola), så ville hu bare, ta med kjæresten sin, til Stockholm.

For Katri Mannola turte ikke, (sa hu vel), å vise fram, den britiske kjæresten sin, til foreldrene sine.

(Noe sånt).

Men Katri Mannola trodde ikke, (sa hu), at den britiske kjæresten hennes, ville forstå, at Stockholm, egentlig ikke var, hennes hjemsted.

(Noe sånt).

Så sånn var vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Line Sletvold og Vivian Steinsland begynte begge, på Arvato MSPA, på nyåret, i 2006, vel.

(Noe sånt).

Og begge disse, ble ganske raskt Team Leader-e, (ut mot våren, i 2006, vel).

Så jeg ble liksom forbigått, av begge disse, da.

Og spesielt Vivian Steinsland, (som var fra Bergen), pleide å spørre meg, masse spørsmål, den første tida, som hu jobba der.

(Sånn som jeg husker det).

Men jeg hadde ikke søkt, på de Team Leader-jobbene som Vivian Steinsland og Line Sletvold fikk.

For jeg fokuserte egentlig mest, på de 'Lilyhammer-sakene', som jeg prøvde, å få politiet, til å etterforske, da.

(For å si det sånn).

Og jeg visste jo også, at Team Leader-jobbene, ikke hadde, noe særlig høyere lønn, enn det en 'vanlig' agent fikk.

(For det hadde jo Marianne Høksaas fortalt meg, noen måneder tidligere.

På den tida, som hu selv, ble Team Leader).

Så derfor, så syntes jeg vel ikke, at det var så fristende, å bli Team Leader, da.

(Ihvertfall ikke, etter at mange av de timene, som jeg hadde jobba ekstra, i juleferien, (da jeg var aleine jobb, en del dager/vakter), bare ble sletta).

Men etterhvert, så flytta jeg, fra Mandeville Street til Leather Lane.

(Dette var i begynnelsen av juli, i 2006, vel).

Og da ble det mer aktuelt, for meg, å jobbe, som Team Leader, (husker jeg).

For husleia, i Leather Lane, var cirka 500 pund, i måneden, da.

Og etter det, så hadde jeg bare, 200-300 pund igjen, i måneden, da.

Og jeg hadde også andre utgifter, (som strøm, trening, vannavgift, telefon/internett, TV-lisens og Council-tax), i Leather Lane, (hvor jeg bodde aleine).

Så jeg hadde nesten ikke noe penger, til mat, etter at jeg hadde brukt opp, de pengene jeg arva, etter min grandonkel Otto Bergstø.

(På ting som TV, kjøkkenmaskiner, klær, husleie-depositum og mobiler, osv.).

Så derfor, så spurte jeg Line Sletvold og Vivian Steinsland, (mens de satt ved samme bord, på Arvato).

(Dette må vel ha vært i juni 2006.

Før jeg bestemte meg for, å flytte, til Leather Lane).

Om de trodde, at det gikk greit, at jeg ble Team Leader.

(For de skulle ansette, en ny Arvato MSPA Team Leader, sommeren/høsten 2006).

Og da sa Line Sletvold, at det var greit.

(Sånn som jeg husker det).

Men det gikk mange måneder, og jeg ble fortsatt ikke Team Leader.

Så jeg måtte tilslutt overtrekke Nordea-kontoen min, (husker jeg).

(Det var mulig å overtrekke, med cirka 800 pund, (på den kontoen), var det vel.

I en minibank, (i Dale Street).

Sånn som jeg husker det.

Og dette var noe lignende, som jeg hadde gjort, med DNB-kontoen min, (i Sunderland), et par år tidligere.

Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 6).

For å få råd til, litt ordentlig mat, osv.

Etter at jeg da, i flere måneder, hadde måttet gå hjem, i lunsj-pausen.

For å tine opp, noen frosne brødskiver, i brødristeren.

Og så spise disse, (i full fart), med peanøttsmør på.

Før jeg stressa tilbake, til Arvato, (i the Cunard Building), da.

Så jeg hadde kanskje bare 10-15 minutter, på meg, til  å lage og spise lunsjen min, (i Leather Lane), på den her tida, da.

Og det var veldig stressende, å måtte dra hjem, hver dag, for å spise lunsj.

(Istedet for å kjøpe en sandwich, (et eller annet sted), og så spise den, på Arvato).

Og jeg hadde vel bare råd, til billig frossen-mat osv., til middag.

(Selv om jeg trente mye, (på Lifestyles Millenium Building, i Victoria Street).

Så jeg burde vel egentlig, ha spist bedre mat, da.

Noe sånt).

Så etter at jeg overtrakk Nordea-kontoen.

Så gikk jeg nesten 'berserk', på Tesco, (husker jeg).

Og kjøpte masse god iskrem, (Ben & Jerrys vel), og annen, litt dyrere mat, (enn det jeg hadde pleid å spise, i de foregående månedene), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Line Sletvold, (som var fra Trøndelag), drev forresten, og skrev, på en bok, (som hu refererte til, som: 'Mesterverket'), husker jeg.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, (på Arvato), at en av de første dagene, som hu Vivian Steinsland jobba.

(Utpå nyåret, i 2006).

Så var det brannøvelse, (eller noe sånt), i the Cunard Building, (husker jeg).

Og da var det sånn, at hu Vivian Steinsland, var nokså innpåsliten da, (må man vel si).

I trappa, i the Cunard Building.

(Da vi evakuerte, fra Arvato sine lokaler).

Og da, så gikk hu Vivian Steinsland, i en lyseblå dun/boble/dyne-jakke, (husker jeg).

Og den dunjakka hennes, ligna veldig, (husker jeg), på de lyseblå dun/boble/dyne-jakkene, som min fars samboer Haldis Humblen, hadde med, (hjem fra Syden, var det vel), til min søster Pia, min stesøster Christell og meg.

På den tida, som jeg gikk, på ungdomsskolen, (var det vel), på begynnelsen/midten, av 80-tallet.

Så det syntes jeg, at var merkelig da, (husker jeg).

Og jeg husker også, at jeg syntes, at Vivian Steinsland, så nokså ung/barnslig ut, (i den lyseblå dun/boble/dyne-jakka si), da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, (i 2006, på Arvato), så fortalte Vivian Steinsland meg, (var det vel).

At hu hadde sitti på, med den britiske kjæresten sin.

(Hvis ikke det var, faren til kjæresten).

Og så hadde de tuta på meg.

(Mens jeg gikk, til buss-stasjonen, (etter jobb), vel.

Noe sånt).

Og de hadde visst kjørt, i en slags firma/håndtverker-bil, da.

(Noe sånt).

Men dette hadde ikke jeg, fått med meg da, (husker jeg).

For jeg hadde vel ikke venta, at noen, skulle tute på meg liksom, (i Liverpool). da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Line Sletvold hadde forresten, bodd i Bournemouth, (var det vel), i tida før hu flytta, til Liverpool.

(Noe sånt).

Fortalte hu meg, (på Arvato) på nyåret, i 2006, (like etter, at hu hadde begynt, å jobbe der, som 'vanlig' agent).

(Noe sånt).

Og da fortalte jeg, til Line Sletvold.

Om den gangen, som jeg var, på en dagstur, til nettopp Bournemouth, med EF språkreiser.

(En dagstur, som jeg var på, under et språkreise-opphold, (som Kenneth Sevland, (fra Svelvik), hadde dratt meg med på), i Weymouth, sommeren 1986.

Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.      

PS.

Her er mer om Line Sletvold, (som nå heter Line Sletvold Finnan):



http://www.imgrum.net/user/madamfinnan/238510381

PS 2.

Det var også sånn, under en brannøvelse/evakuering, fra the Cunard Building, (husker jeg).

At vi 'plutselig', skulle gå, 'inni bygget', liksom.

For det var sånn, at det fantes, en slags 'hemmelig' trapp, som man kunne komme fram til, ved å gå inn, en slags 'hemmelig' dør, i Arvato sine lokaler, (i andre etasje, i the Cunard Building), da.

(Noe sånt).

Så disse brann/evakuerings-øvelsene, (i the Cunard Building), var jo noen ganger, som å være med, i en Harry Potter-film, (eller noe i den duren da), må man vel si.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

En gang, mens jeg bodde, i Mandeville Street.

Så tok jeg en drosje, (fra County Road), til the Cunard Building, (hvor Arvato holdt til), en morgen, som jeg skulle begynne, (på jobb), klokka sju, vel.

(En dag, som jeg akkurat ikke, rakk bussen, muligens.

Noe sånt).

Og da, så sa den hvite drosjesjåføren, (i 50/60-åra kanskje), til meg, (på engelsk).

At, var det ikke på tide, at fasaden, til the Cunard Building, ble vasket.

For det bygget, hadde visst ikke, blitt vasket, siden at 'the Customs', (altså tollen), holdt til der da, (sa drosjesjåføren).

Så jeg tror ikke, at drosjesjåføren forstod, at jeg var en nordmann.

(Som da bare, hadde bodd, i Liverpool, i noen få måneder).

Drosjesjåføren trodde muligens, at jeg, (med mine kontor/'business'-klær, fra Slaters, osv.), var en britisk overklasse/elite-fyr, (eller noe i den duren), som hadde en slags viktig jobb, (eller noe sånt), i the Cunard Building, da.

(Noe sånt).

Og når tollen, skal ha holdt til, i the Cunard Building.

Det veit jeg ikke.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Min Bok 10 - Kapittel 18

Anna Riski, (fra Arvato MSPA), som jeg skrev om, i det forrige kapittelet.

Kunne noen ganger være, litt tøysete, (må man vel si).

Blant annet, så gikk hu en gang rundt, og sa en slags finsk hilsen vel, (jeg tror at det var: 'Moi-moi'), til alle 'ikke-finnene', (inkludert meg), på Arvato MSPA.

En gang, som hu skulle, hjem fra jobb.

Etter å ha jobbet tidlig-skift, vel.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det jobbet også, ei annen Anna, (nemlig Anna Nordmark), på Arvato MSPA, (sånn som jeg husker det).

Og en gang, (etter at jeg hadde søkt på, (og blitt lovet), en Team Leader-stilling vel, noe jeg gjorde, våren/sommeren 2006).

Så spurte jeg, ei da ganske ny norsk Team Leader, ved navn Vivian Steinsland, (fra Bergen).

Om hvem hu Anna Nordmark var.

(Siden at hu alltid stod oppført, på alle skift-planene, (som heltids-ansatt vel).

Men aldri jobba der, liksom).

Og da, så dukka Anna Nordmark, (som var ei ung svensk dame, viste det seg), opp på Arvato, (uka etter, var det vel muligens), og jobba et skift, (husker jeg).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og det var muligens, den dagen, som hu Anna Nordmark, jobba der.

At jeg overhørte, at hu, (hvis ikke det var en annen svensk 'agent-dame'), og Team Leader Jill Hjälte, (fra Sverige), prata om, hvordan det hadde vært der, (på Arvato MSPA), i 'gamle dager'.

(For ihvertfall Jill Hjälte, hadde jobba der, en god del lenger, enn meg, da).

Og da hadde det visst vært sånn, (ifølge Jill Hjälte).

At ei finsk 'agent-dame', (som jeg ikke fikk med meg, hvem var), hadde kalt en leder, for: 'Vittu', (eller noe i den duren).

Og 'vittu' skjønte visst også svenske damer, hva betydde, (sa Jill Hjälte).

Jeg så en gang, en paperback-bok, (som jeg også hadde lest om, i en avis eller et magasin vel), i en Narvesen-kiosk, på Grünerløkka.

Og den boken het: 'Populærmusikk fra Vittula', (eller noe i den duren, husker jeg).

Og det betydde visst: 'Populærmusikk fra fitte-myra', (stod det, bak på boka, var det vel).

Så det finske ordet, (som hu Jill Hjälte sa), det betydde nok: 'Fitte', da.

(Noe sånt).

Og hu finske 'agent-dama', (som hadde sagt 'vittu', (eller hvordan det skrives)).

Hu hadde visst flytta, til London, for å bli porno-modell, (eller noe i den duren), sa Jill Hjälte.

(Mens jeg satt, like ved, og venta telefoner, (fra Microsoft-kunder, som skulle aktivere Windows osv.), da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Den svenske 'agent-dama', som Jill Hjälte prata med, om hu finske dama, som hadde sagt: 'Vittu'.

Det kan også ha vært Charlotte Liljegren, (som Margrethe Augestad, dro meg med, på fest hos, høsten 2005), tenker jeg nå.

For Charlotte Liljegren og hennes 'Abba-show-søster' Elisabeth 'Anni-Frid Lyngstad' Liljegren.

De begynte også, å jobbe, på Arvato, en gang, rundt begynnelsen av 2006, (sammen med deres asiatisk-svenske venninne, som også hadde vært, på den nevnte festen, som Margrethe Augestad, dro meg med på).

Mens deres søster Ellinor 'Agneta Fältskog' Liljegren.

Ikke begynte, på Arvato, (av en eller annen grunn).

Selv om jeg mener at jeg så, at hu gikk sammen med søstrene sine, (i en trang bukse), hjem fra jobb.

En gang, (våren 2006), som jeg gikk til buss-stasjonen, etter at den ble flyttet, fra Paradise Street, (til det nye kjøpesenteret Liverpool One, (før det var helt ferdig), og fikk egen politistasjon vel, blant annet).

(Hvis ikke det var hu Malin, (også fra den nevnte festen), som jeg så, at gikk sammen med disse søstrene, da.

Hm).

Så hva hu Ellinor 'Agneta Fältskog' Liljegren, (som hadde spilt, en 'trubadur-sang', (langt ut på kvelden/natta), mens hu satt, ved siden av meg, (i en sofa), på den nevnte festen), egentlig dreiv med, (mens søstrene hennes jobba, på Arvato), det veit jeg ikke.

Men hu var kanskje, en slags husmor da, (for en av deres mange britiske 'herre-venner').

Hva vet jeg.

Hm.

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og en gang, iløpet av den siste tida, som jeg jobba, for Arvato MSPA.

(Jeg jobba der, fram til november/desember, i 2006.

Da jeg starta, en arbeidssak).

Så begynte det, ei 'ny' finsk dame der, (husker jeg).

(Dette var ei, som fikk opplæring, av Katri Mannola, (som jobba der deltid), vel.

Noe sånt).

Og hu 'nye' finska.

Hu flytta til Liverpool, fra London, husker jeg.

Og hu hadde også en veldig hes, (og muligens 'kaut'), stemme, (husker jeg).

Så det er mulig, at dette var, den samme finska, som hadde jobba der tidligere.

Og som kom tilbake igjen, etter en periode, som porno-modell, (i den britiske hovedstaden), da.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at Marianne Høksaas, (som lyn fra klar himmel liksom), en gang sa til meg, (på Arvato), at hu syntes, at det britiske sukkertøyet/godteriet, ikke var like godt, som det norske.

(Noe sånt).

Men at britene, var bedre, på salte produkter, som potetgull osv., da.

(Noe sånt).

Jeg mener også, å huske, at jeg trodde, (rundt 2006 vel), at Marianne Høksaas, var fra Grimstad.

Så det er mulig, at Marianne Høksaas har sagt, at hu var derfra.

Men så har jeg seinere lest, (på nettet), at hu var, fra Risør.

(Noe sånt).

Hvis ikke det var sånn, at jeg en gang, fortalte om, (til Marianne Høksaas, på Arvato), at mora mi, stefaren min, søstera mi, halvbroren min og meg, en gang, (sommeren 1979 vel), hadde kjørt innom Grimstad, (og en del andre sørlandsbyer), på vei, til Kristiansand, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at Margrethe Augestad, en gang, (før julen 2005 muligens), spurte meg, (på jobb, på Arvato), om det var noen norske varer, som jeg ville, at hu skulle kjøpe med for meg, når hu var hjemme, på ferie, i Norge.

Men da sa jeg bare: 'Pizza Grandiosa', (husker jeg).

Og så sa jeg, at: 'Jeg bare fleiper'.

(For en frossenpizza, ville nok ha smeltet, på veien over nordsjøen, osv.

Så det ville jo vært litt spesielt, å dra på, en sånn Pizza Grandiosa, så langt.

Og jeg var ikke så utrolig glad, i Pizza Grandiosa heller, liksom.

Jeg likte egentlig best Pizza Mexicana, (før den ble del, av Big One-serien, og så seinere forsvant), fra den tida, som jeg bodde, i Norge.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men da jeg var, på språkreise, i Brighton, den sommeren jeg fylte femten, (sommeren 1985).

Så savnet jeg Maarud Potetskruer med paprika, (som jeg pleide å kjøpe, nesten hver dag, (i den tidligere butikken til Oddmund Larsen, på Sand), på den tida.

(For jeg fikk penger av min far, til å handle dagligvarer.

Siden at jeg bodde aleiene, (i Leirfaret 4B), da).

Men etterhvert, så fikk jeg dilla på tortilla chips, istedet.

Så jeg savnet ikke potetskruer, noe særlig, (i England), må jeg innrømme.

Og heller ikke noen andre norske varer, savnet jeg noe særlig, på den tida, som jeg jobba, for Arvato.

Jeg hadde jo blitt dratt med, av en svensk gjeng, (han Fredrik Axelsson, som jeg delte rom med, blant annet), til en McDonalds-restaurant, i Brighton sentrum, sommeren 1985.

Og etter det, så har jeg syntes, at Bic Mac og McDonalds sin sjokolade-milkshake, (samt Chicken McNuggets med barbeque-saus), har vært veldig god mat.

Så sålenge jeg bodde, et sted, hvor de hadde McDonalds og Doritos, så var det ikke sånn, at jeg klagde så mye, må jeg innrømme.

Men etterhvert, (etter at jeg hadde bodd, i England, i 5-10 år), så var det en del, som jeg savnet, fra Norge.

Som for eksempel norsk iskrem, som jeg syntes, at var mye bedre, enn den 'vanlige' engelske iskremen, (som var laget, med noe, som ikke var fløte ihvertfall, for å si det sånn).

(Selv om britene hadde dyr iskrem, som var god.

Som for eksempel Ben & Jerry-is, (eller hva det merket heter igjen)).

Og jeg savnet også etterhvert, norsk kjøttdeig, (for de britiske kjøtt-rettene, kunne noen ganger, være av dårlig kvalitet, (sånn at man fant sener og 'ekle' ting, oppi middagen sin, da).

Og i England, så hadde de nesten bare søtt godteri.

Og ikke surt/salt og sterkt godteri, (som i Norden).

(Jeg var jo vant til, å spise dunder-salt-godteri, (og lignende godteri).

Allerede fra da jeg bodde, i Jegersborggate, hvor jeg bodde, fra 1978 til 1979).

Og jeg var også vant med, å spise Bon Bon sitt søppeldynga-godteri, (i Norge, på 90/00-tallet).

Men lignende godteri, hadde de ikke, i England.

Så jeg savna sånn tyrkisk pepper og salmiakk-godteri, en del, etterhvert, da.

(Selv om de hadde, Fishermans Friend.

Så det pleide jeg, noen ganger, å kjøpe.

Selv om det ikke ble det samme, som Søppeldynga liksom, må jeg si.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.    

PS.

Når det gjaldt grunnen til, at hu Anna Nordmark, kun jobba et skift, (selv om hu stod oppført, på skiftplanen, hver uke/måned), iløpet av det drøye året, som jeg jobba, for Arvato.

Så fant jeg ikke ut årsaken til det.

Jeg spurte jo Team Leader Vivian Steinsland, om dette.

Men hu sa ikke hva årsaken var, til at hu Anna Nordmark, kun jobbet, når noen nevnte navnet hennes, (eller noe i den duren), liksom.

Så om det var sånn, at hu Anna Nordmark, muligens hadde, noen personlige problemer.

Som gjorde, at hu bare satt hjemme, (et eller annet sted i Liverpool).

Det er mulig.

Jeg fikk ikke noe ordentlig forklaring, fra Vivian Steinsland, om dette.

Så det er mulig, at hu bare, har ringt hu Anna Nordmark, og sagt, at jeg ville, at hu skulle jobbe.

(Noe sånt).

Men det var ihvertfall ikke sånn, som jeg mente det.

Så da må det isåfall, ha vært en misforståelse, et eller annet sted.

Nå var det sånn, at hu Team Leader Vivian Steinsland, var rimelig ung og umoden da, (må man vel si).

Jobb-e-postene hennes, (som hu sendte, til alle på Arvato MSPA), var så fulle, av smileys og ikoner, at de så mer ut som, reklame-e-poster, for noen slags leketøysforretninger, (eller noe i den duren), må man vel si.

Så hu Vivian Steinsland, var nok rimelig umoden da, (for å si det sånn).

Og det var kanskje grunnen til, at jeg ikke fikk noe forklaring på, dette rare arbeidsforholdet, (til hu Anna Nordmark), da.

(Hva vet jeg).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Selv om Team Leader Vivian Steinsland, kunne virke rimelig barnslig.

(Ihvertfall hvis man skulle dømme, fra hvordan e-postene hennes, så ut).

Så var det tydeligvis ikke alle, som syntes, at hu var, like umoden.

For 'plutselig', så ble hu Vivian Steinsland, på 'tjukka' da, (husker jeg).

Og hu var samboer/kjæreste, med en blond britisk musiker.

(Sånn som jeg forstod det).

Og jeg har også sett seinere, (på YouTube, var det vel), at hu Vivian Steinsland, driver og opptrer, som en slags 'trubadur'.

Så det er mulig, at hu gikk, på LIPA, (før hu begynte, på Arvato), da.

(LIPA står for Liverpool Institue for Performing Arts, (eller noe i den duren).

Og den skolen, er eiet, av Paul McCartney, da.

Hvis jeg ikke tar helt feil).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Mer om Vivian Steinsland:



PS 4.

Mer om Anna Nordmark:



http://search.whitepages.co.uk/atoz/nordmark/anna

Min Bok 10 - Kapittel 13

Det var også sånn, (på Arvato), at Michael O'Shaugnessy, pleide å gå rundt, med timelistene, på slutten, av sein-vaktene.

(Noe sånt).

For da var det ganske ofte, ikke noen Team Leader-e der.

(Av en eller annen grunn).

Og jeg hadde jo jobbet, i mange år, i Rimi, (i Norge).

Så jeg var rimelig vant til, å fylle ut timelistene mine selv.

(For å si det sånn).

Og jeg hadde jo også jobbet, i mange år, som butikksjef.

(Så jeg var også vant med, å regne lønninger, (for de andre ansatte, i butikken), for eksempel).

Så det var vel sånn, at jeg syntes, at han Michael O'Shaugnessy, (som jeg trodde, at likte nordiske menn, som het Erik liksom, for å si det sånn), hadde vært, litt vel nærgående, på et skift.

Og så spurte jeg, (den neste dagen vel), hu Jill Hjälte, om Michael O'Shaugnessy, var leder, (på Arvato MSPA), eller ikke.

(For jeg syntes ikke, at det, var helt klart, da.

For å si det sånn).

Og Jill Hjälte sa da, at Michael O'Shaugnessy,  _ikke_ var leder, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at den skandinaviske kirken.

(Der hvor han Michael O'Shaugnessy visstnok jobbet.

Før noen vel sa, at han ikke jobbet der (lenger).

Noe sånt).

Den kirken ble kalt, forskjellige navn.

Noen ganger, så ble den kalt: 'Nordic Church'.

Mens andre ganger, så ble den kalt: 'Scandinavian Church'.

Og den ble vel også kalt: 'Swedish Church'.

(Noe sånt).

Men denne kirken, hadde vel forresten, i gamle dager, vært en norsk sjømannskirke.

(Hvis jeg ikke tar helt feil).

Men så hadde vel antagelig, den norske stat, (må det vel ha vært), etterhvert solgt denne kirken, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Marianne Høksaas sa en gang til meg, (på jobb), husker jeg.

(Dette må vel ha vært etter, at hu ble Team Leader der).

At jeg ikke skulle nevne, (for de som ringte inn, for å aktivere Windows), at Microsoft-produktaktiveringen holdt til, i Liverpool.

For da kunne kundene angripe/forfølge/plage de som aktiverte, sa Marianne Høksaas.

(Noe sånt).

Hu mente kanskje, at folk, som ble nektet, å aktivere, (over telefonen), muligens ville prøve, å hevne seg liksom, (på den 'agenten', som hadde nektet dem, å aktivere), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter at Marianne Høksaas, ble forfremmet, til Team Leader, (på Arvato).

Så begynte hu også, å rette på, hvordan jeg pratet, (når jeg svarte, på Microsoft-telefonene), husker jeg.

Marianne Høksaas sa, (ihvertfall en gang), at jeg/vi, ikke skulle si, for eksempel: 'Mail', (som jeg hadde for vane å si, på den tida).

Man skulle si: 'E-post', (når man jobbet, på vegne av Arvato sin Microsoft Scandinavian Product Activation-kampanje), sa Marianne Høksaas.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at Marianne Høksaas, en gang ringte, og vekte meg, (på den tida, som jeg bodde, i Mandeville Street), husker jeg.

(En gang, som jeg egentlig, skulle jobbe seinvakt.

Og begynte, klokka 12, var det vel).

Og da, så sa Marianne Høksaas, at de hadde mangelvare, på folk, (på tidligskiftet), på Arvato.

Så hu lurte på, om jeg kunne komme, litt tidligere, på jobb, da.

(Noe sånt).

Og da, så huska jeg det, som hu Gunn, (het hu vel), en gang hadde sagt, på spiserommet, på Matland/OBS Triaden.

Hu sa, (til vår kollega Kenneth og meg vel), at hu alltid, tok seg en dusj, før hu dro, på jobb.

Til og med, hvis hu hadde, forsovet seg.

(Noe jeg vel har skrevet om, i Min Bok 2).

Så jeg tok meg en dusj da, før jeg tok bussen, ned til sentrum.

(For å si det sånn).

Så det er mulig, at Marianne Høksaas, ble litt sur, (når jeg etterhvert dukket opp der).

(Siden at det tok meg, godt over en time, vel.

Å våkne, pusse tenna, barbere meg, dusje, gå til bussen, vente på bussen, reise med bussen, og så gå fra buss-holdeplassen og til Arvato.

Noe sånt).

Men Marianne Høksaas kunne vel ikke, bli for blid heller, liksom.

For hu hadde jo ansatt, sin kjæreste Kjell Ove Knutsen der, (for å si det sånn).

(Hvis ikke det var, en annen/høyere Arvato-leder, som hadde ansatt han, da.

Hva vet jeg).

Og de to, (Marianne Høksaas og Kjell Ove Knutsen), var aleine på jobb, (da jeg etterhvert dukka opp der), da.

(Mener jeg å huske, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at det en gang, (muligens den samme dagen), var en episode, på Arvato.

(Dette var vel, ikke så lenge, etter nyttår, i 2006.

Hvis jeg ikke tar helt feil).

Og da, så var det sånn, at Marianne Høksaas, Jill Hjälte, Kjell Ove Knutsen og jeg.

Jobbet sammen, på Arvato MSPA.

(Dette var vel, en av de gangene, som kampanjen/avdelingen vår, holdt til, i andre etasje, (i the Cunard Building), mener jeg å huske).

Og da, så sa 'plutselig' Kjell Ove Knutsen, (til meg), at: 'Er vi ikke heldige, som har så pene sjefsdamer, på Arvato', (om sin kjæreste Marianne Høksaas og den svenske Team Leader-en Jill Hjälte), da.

(Noe sånt).

Men da svarte jeg ikke noe, (må jeg innrømme).

For hu Jill Hjälte, dreiv noen ganger, og kilte meg, (mens jeg satt, og aktiverte Windows), osv.

Så jeg ville vel ikke, at hu, skulle bli for innbilsk, liksom.

(For å si det sånn).

Og det var også sånn, at jeg syntes, at det var veldig uprofessjonelt, (av han Kjell Ove Knutsen), å begynne, å diskutere utseendet, til de kvinnelige sjefene/ansatte der.

For jeg hadde jo jobbet, i mange år, som butikkleder, (i Norge).

Så jeg skjønte vel, at det, ikke var riktig liksom, å fokusere, på kjønn/utseende liksom, da.

(For å si det sånn).

For det tok liksom fokuset, vekk fra jobben, da.

(Må man vel si).

Og dette, kunne kanskje kalles, seksuell trakassering, (fra han Kjell Ove Knutsen), ovenfor Marianne Høksaas og Jill Hjälte, (tenkte nok jeg), da.

(Noe sånt).

Og det ville jeg ikke, være med på da, (for å si det sånn).

Så da bare holdt jeg kjeft, (husker jeg).

(For jeg ville ikke risikere, å få sparken, (for å ha drevet, med seksuell trakassering liksom), for å si det sånn).

Og det ville forresten også, ha vært vanskelig, for meg, å si noe, om utseendet, til Marianne Høksaas.

Siden at hu jo, var sammen, med nettopp Kjell Ove Knutsen, da.

Så dette, var nesten som, at han Kjell Ove Knutsen, begynte å bråke, med meg da, (må man vel si).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Grunnen til, at jeg kanskje, var litt sliten, i januar 2006.

Det var, at det hadde vært helt kaos, (på Arvato MSPA), i jule/nyttårs-ferien, på slutten av 2005/begynnelsen av 2006.

For alle sjefene, dro på ferie.

Og ei som skulle jobbe mye, i jula, (nemlig Judith Godwin, heter hu vel), ble sjuk.

Så det endte med, at jeg, måtte jobbe aleine, på flere skift, den ferien, da.

Og jeg måtte også jobbe, på flere av de skiftene, som Judith Godwin, (som var sjuk), var ført opp på.

(For alle de andre, dro på ferie, da).

Så flere dager, så måtte jeg jobbe, doble skift osv., (mer eller mindre aleine), da.

(Noe sånt).

Så det var sånn, at jeg liksom dreiv Arvato MSPA aleine, (må jeg si), rundt årsskiftet 2005/2006, da.

(For å si det sånn).

Og da, så var det sånn, (da disse lederne, kom tilbake igjen, fra ferie), at Marianne Høksaas sa, at Jill Hjälte, hadde sletta, mange av de timene, som jeg hadde ført opp, (etter å ha jobbet ekstra), fra timelista mi.

(Noe sånt).

Så det var, et eller annet rart der, (på Arvato), på den tida, (må jeg si).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Noen måneder, ut i 2006, så fortalte Marianne Høksaas meg, at hu og Kjell Ove Knutsen, skulle flytte, til Oslo.

(Noe sånt).

Og så lurte hu på, om det ikke var der, som jeg hadde bodd.

(Noe sånt).

Og jeg hadde tidligere forklart henne, (da hu spurte).

At jeg var, fra Larvik og Svelvik, da.

(Det var vel sånn, at jeg noen ganger sa: 'Larvik og Svelvik', (når Marianne Høksaas, spurte meg, om hvor jeg var fra).

Og andre ganger, så svarte jeg vel, at jeg var, fra: 'Svelvik', (når Marianne Høksaas spurte meg, om det ikke var sånn, at jeg var, fra Larvik).

Noe sånt.

For Marianne Høksaas, spurte meg vel, flere ganger, om hvor jeg var fra, (sånn som jeg husker det).

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at en gang, (etter at Marianne Høksaas, hadde blitt Team Leader).

Så kom hun bort, til der jeg satt, (og aktiverte Windows).

Og så spurte hu meg, om hu kunne få lov til, å sende, en e-post, fra min e-post-konto.

For hu hadde selv, (ved en feil, sånn som jeg forstod det), slettet en e-post, (fra sin e-post-konto), som hu ønsket å sende, til noen andre Arvato-ledere, (må det vel ha vært), da.

(Noe sånt).

Og da lot jeg, Marianne Høksaas, få lov til, å sende, (den e-posten), fra min e-post-konto, (mens jeg selv satt, og ventet på, at folk skulle ringe, for å aktivere Windows), da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.     

PS.

Det at Marianne Høksaas, hadde slettet, en e-post, (ved en feil), på Arvato.

Det høres kanskje, litt dumt ut.

Men det var ikke, så dumt, som det hørtes ut som, (vil jeg si).

For det var sånn, at vi Arvato-ansatte, (ihvertfall en gang).

Fikk beskjed, fra Arvato sin IT-avdeling.
 
Om at vi måtte være flinke, til å slette e-poster, fra våre e-post-kontoer.

(Noe sånt).

For det var mangelvare liksom, når det gjaldt, hvor mye plass, som vi fikk lov til, å bruke, (for e-postene våre), på Arvato, sine servere, da.

(Noe som også da, hørtes litt dumt ut, (må må man vel si).

For jeg hadde jo allerede, på den tida, flere G-mail-kontoer.
 
Og der hadde man, kanskje tusen ganger, mer plass, (eller noe i den duren), til e-poster, (enn det Arvato, lot sine ansatte, fikk lov til, å ha), da.
 
For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men om denne 'masinga', fra Arvato sin IT-avdeling, (om at folk, måtte slette e-poster).

Var før eller etter, at Marianne Høksaas slutta, (på Arvato).

Det husker jeg ikke, helt sikkert, (for å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Det var også sånn, at han Kjell Ove Knutsen, var fra Vestlandet, (sånn som jeg husker det).

Hans samboer og kjæreste, (må man vel kalle henne), Marianne Høksaas, var fra Sørlandet.

(Hun var vel, fra Risør, hvis jeg ikke tar helt feil.

Noe sånt).

Så dette var nok ikke, et par, som hadde kjent hverandre, siden de var små, liksom.

(Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

Men de hadde kanskje møtt hverandre, i Liverpool, da.

(Noe sånt).

Marianne Høksaas, var forresten, halvt dansk, (mener jeg å huske).
 
Hu hadde, en dansk mor, (var det vel).

Og hu sa vel, (til Karianne Kynbråten, eller om det var, til en annen, av våre kolleger), at hennes foreldre, hadde møtt hverandre, siden at de begge, drev med friidrett.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Marianne Høksaas studerte, ved University of Liverpool, (mener jeg å huske).

Og mens hu studerte der, så har hun nok begynt, å jobbe deltid, på Arvato.

(Noe sånt).

Og så har hu muligens, begynt å jobbe heltid, (på Arvato), fra den høsten, som jeg begynte der, da.

(Det vil si høsten 2005).

Noe sånt.

Og det var kanskje fordi, at hennes samboer Kjell Ove Knutsen, gikk på LIPA, (hvis jeg skulle tippe).

Og at han derfor, skulle oppholde seg lenger, i Liverpool, da.

(Noe sånt).

Eller, Marianne Høksaas sa vel, (på Arvato), om Kjell Ove Knutsen, at han bare, var hjemme, (og slappet av, (eller spilte TV-spill/Playstation)).
 
(Eller noe i den duren).

Så han var kanskje, en arbeidsledig musiker, da.

(Noe sånt).

Før han selv også, begynte på Arvato, mot slutten, av 2005.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Marianne Høksaas og Kjell Ove Knutsen kom forresten, en søndag, (må det vel ha vært), på begynnelsen av 2006, (var det vel), på jobb, (på Arvato), i helt like t-skjorter.

(Mener jeg å huske).

Og da, så hadde Marianne Høksaas og Kjell Ove Knutsen, vært på en slags sammenkomst/fest, i en slags norsk/nordisk forening/samfunn, i Manchester, (husker jeg).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Min Bok 10 - Kapittel 12

MSPA-kampanjen til Arvato, ble flytta rundt, (i lokalene som Arvato leide), i første og fjerde 'floor', i the Cunard Building, 'hele tida', (må jeg si).

Og en gang, som vi holdt til, ved noen slags 'runde' bord, i femte etasje, (eller 'forth floor').

Så var det sånn, at en trønder, som også het Erik, (som meg).

(Og som jobba deltid der).

Hadde ei britisk venninne, på besøk.

(Jeg vet ikke om det var dama hans.

Eller om det var ei, som studerte, der hvor han studerte, (for eksempel).

Noe sånt).

Og hu britiske dama.

(Som var ei pen brunette, i 20-åra, vel).

Hu begynte plustelig, å synge, på en sang.

(En gang, som det var litt stille, mellom telefonene, vel).

Og det var en sang, som gikk sånn her: 'Don't you wish your girlfriend was hot like me', osv.

(Det var en sang, som var på hitlistene, på den tida, vel).

Så det er mulig, at han 'Trønder-Erik' og hu britiske brunetta, gikk på LIPA, (eller noe sånt), da.

(Siden at hu britiske dama, satt og sang, (ganske høyt, må man vel si), innimellom telefonene, fra folk som ringte, for å aktivere Windows, osv.).

Hva vet jeg.

Hm.

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

'Trønder-Erik' var en ung og kraftig kar, (med mørkt hår), sånn som jeg husker det.

Og jeg husker, at Michael O'Shaughnessy, en gang, dreiv og klappa, (eller befølte), 'Trønder-Erik', (som var, kanskje 20-30 år yngre, enn O'Shaughnessy), på ryggen, (eller om det var skulderen).

(Dette var vel, like etter, at jeg begynte, på Arvato.

Og vel noen uker/måneder før, at 'Trønder-Erik', tok med, hu britiske 'synge-dama', på jobb.

Noe sånt).

Og etter det, så tenkte jeg, at Michael O'Shaughnessy, nok var homo, (husker jeg).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Team Leader Jill Hjälte, (var det vel), spurte en gang Michael O'Shaugnessy, om han ikke hadde, kone og barn, (eller noe i den duren), i Sverige.

Og det hadde han visst, (svarte Michael O'Shaugnessy da).

Så det er mulig, at han ikke var homo.

Men det hadde liksom, festet seg, et inntrykk, hos meg, (som jeg hadde, hele den resterende tida, som jeg jobba, for Arvato), om at Michael O'Shaugnessy, var homo, da).

(For å si det sånn).

Og jeg trodde, (etter det Jill Hjälte sa), at Michael O'Shaugnessy liksom hadde flykta/flytta, fra sin kone og unger, i Sverige/Skåne, for å leve et slags ungkars/'homo'-liv, i Liverpool, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Michael O'Shaugnessy dro noen ganger, på noen slags korte ferier, (må man vel kalle det), til Sverige.

(Det var vel til Malmø, (eller om det var Lund), at han pleide å dra, tror jeg.

Noe sånt).

Og en gang, som han kom tilbake derfra.

Så sa han, (til Judith, (ei skotsk dame, som også prata norsk/'nordisk'), var det vel), at det var så mange muslimer/utlendinger, i Skåne nå.

(Noe sånt).

Så man kunne nesten ikke reise dit lenger, (sa han).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En av de første dagene, som jeg jobba, for Arvato.

Så la Michael O'Shaugnessy fra seg, en brosjyre, for den skandinaviske/nordiske kirken, i byen, rett foran meg, (husker jeg).

Og da, så dukket Team Leader Jill Hjälte opp, (noen minutter/timer seinere), og spurte, om hvorfor den brosjyren, lå på skrivebordet der, da.

(Noe sånt).

Og jeg forklarte da, at han Michael O'Saughnessy, hadde lagt, den brosjyren der, (av en for meg ukjent grunn).

(Eller om jeg bare pekte, på Michael O'Shaugnessy.

For dette var en av de første dagene, som jeg jobbet, på Arvato.

Så jeg hadde vel ikke lært navnene, på alle der, ennå).

Og da sa Jill Hjälte, (om the Scandinavian Chruch), at: 'Man kan sova där'.

(Noe sånt).

Men hvorfor Michael O'Shaugnessy, bare la, den brosjyren, (for the Scandinavian Church), mer eller mindre diskret, like ved der jeg satt, den dagen, (mens jeg svarte, på Microsoft-telefonene).

Det veit jeg ikke.

Og om Jill Hjälte, (som var kjæreste, med en brite, som ofte var, på Arvato, muligens fordi at han jobbet, på en annen avdeling der), virkelig hadde bodd, på den skandinaviske kirken, (i byen).

Det veit jeg heller ikke.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Michael O'Shaugnessy jobbet visst også, på the Scandinavian Church, (fortalte noen).

(Enda han vel, var etnisk irsk, (hvis jeg skulle tippe).

For hans svenske språk-ferdigheter, var ikke så utrolig gode, (sånn som jeg husker det).

Og navnet hans, er jo ikke svensk, det heller.

For å si det sånn).

Og Michael O'Shaugnessy pleide, å ta med Malaco-godteposer osv., (fra den skandinaviske kirken sin kiosk vel), og dele ut, til de nordiske folka, (som jobba, på Microsoft Scandinavian Product Activation-kampanjen).

Men jeg sa alltid nei takk, til disse godteriene, (fra Michael O'Shaugnessy), husker jeg.

For jeg syntes vel, at denne utdelingen hans.

(For ikke å snakke om befølingen/'klappingen' hans).

Ble litt vel klam da, (for å si det sånn).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

De som jobbet, på Microsoft Scandinavian Product Activation, ble forresten, kalt: 'Agenter'.

Mener jeg å husker, at Marianne Høksaas, sa en gang.

(På et 'rutine-møte', som hu hadde der, med meg.

Noen uker/måneder, etter at hu ble Team Leader, vel.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Marianne Høksaas klagde forresten fælt, på lønna si, som Team Leader, (mener jeg å huske).

Marianne Høksaas sa, at den lønna hu fikk, som Team Leader, var bare cirka 100 pund høyere, (i måneden), enn den lønna, som hu hadde pleid å få, som 'vanlig' agent, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var forresten sånn, (mener jeg å huske, at noen sa), at Michael O'Shaugnessy, hadde jobbet, på MSPA-kampanjen, lengst av alle, som jobbet der, på den tida, som jeg jobbet der.

Og den første tida, som Arvato drev, den skandinaviske Microsoft-produktaktiveringen.

Så hadde det visst, vært helt 'texas' der.

For folk hadde visst sovet der, (på kontoret), osv.

(For de hadde vel ikke, noe sted, å bo, da.

Noe sånt).

Og MSPA-kampanjen, hadde vel åpent, døgnet rundt, (eller noe i den duren), de første månedene/årene.

(Noe sånt).

Og siden at Michael O'Shaugnessy, hadde jobbet der, (på Arvato sin MSPA-kampanje), så lenge.
 
Så fikk han visst, mye høyere lønn, enn de andre, (for å gjøre, den samme jobben), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og det var også sånn, (sa Margrethe Augestad vel).

At den første tida der, så hadde de fått, en telefon, fra Afrika.

(Noe sånt).

Og da var det, noen unge gutter, som skulle aktivere.

(Noe sånt).

Og da hadde de løpt hjem, (eller om de syklet), for å finne installasjons-ID-en, (eller noe i den duren), da.

(Fortalte Margrethe Augestad, (som en vits da), må man vel si.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.    

Min Bok 9 - Kapittel 16: Fler erindringer fra tida etter at jeg flykta fra Løvås V

Den første dagen, på Arvato.

(Dette var, mens jeg fortsatt bodde, på International Inn).

Så ble jeg sittende, ved siden av Marianne Høksaas, som lærte meg opp, i å svare samtaler, (når folk ringte inn, (fra hele Norden), for å aktivere Microsoft-programmer).

Marianne Høksaas, var ei flott blondinne, (må man vel si), i begynnelsen av 20-årene, fra Sørlandet.

Hu hadde studert, i Liverpool, (og hadde hatt mye konflikter, med universitetet sitt, sånn som jeg forstod det).

Men etter studiene, så hadde hu jobbet heltid, (en stund), for Arvato, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Marianne Høksaas, satt på min venstre side, (var det vel).

Og på min høyre side, så satt hu svensk-amerikanske, (er hu vel), Katarina Murie.

Og Katarina Murie, var ei flott brunette, (selv om hu var helt flatbrysta, (må man vel si), sammenlignet med Marianne Høksaas, (som var rimelig brystfager, (sånn som jeg husker det), for å si det sånn)), i begynnelsen av 20-åra.

(Noe sånt).

Så det, (å jobbe, for Arvato), var jo, (ihvertfall den første dagen), som å jobbe, i et horehus.

(Noe sånt).

Eller i et spise/pause-rom, for flyvertinner.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Katarina Murie visste meg, at hu hadde, en slags perm, (som muligens var gul), der.

(Noe sånt).

Og da sa Marianne Høksaas det, at Katarina alltid skrøyt, av brødrene sine.

(Noe sånt).

For Katarina Murie, hadde fire brødre da, (var det vel).

Og på permen sin, så hadde hu et bilde, av disse brødrene da, (av en eller annen grunn).

(Noe sånt).

Men hvorfor Katarina Murie, visste meg, denne permen.

Det veit jeg ikke.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Katarina Murie fortalte meg også en gang det, at hu hadde kjøpt seg, sine egne høretelefoner, (eller 'head-sett'), for å bruke, på jobben, (husker jeg).

Men da jeg spurte henne, om hvorfor hu ville ha sitt eget head-sett, (istedet for å bruke Arvato sine).

Så svarte hu ikke noe, (sånn som jeg husker det).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter en stund, så skulle Marinne Høksaas og Katarina Murie hjem.

Og Marianne Høksaas sa/klagde, (mener jeg at jeg overhørte), til den engelse lederen, (det var vel han med 'pubertets-barten').

At jeg ikke så ned, i 'rørlegger-sprekken' hennes, noe særlig mye, (eller noe i den duren).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Før jeg også, skulle gå hjem.

Så måtte jeg sitte sammen, med ei Tone, fra Trøndelag, en stund, (husker jeg).

Hu Tone, var også, i begynnelsen av 20-åra.

Og hu var også blond, (som Marianne Høksaas).

(Selv om hu var litt lavere, (og litt mer stille), enn Marianne Høksaas da, må man vel si.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Siden at the Cunard Building, (hvor Arvato holdt til), lå rett ved, the Mersey.

Så var det sånn, at 'alle', skulle samme vei, etter jobb.

(Noe sånt).

Og en gang, som jeg gikk, gjennom Liverpool sentrum, (etter jobb), sammen med blant annet hu Tone, (fra Trøndelag).

Så fortalte hu meg det, at et sted, (ikke så langt, utafor Liverpool).

Så pleide mange tusen mennesker, å møtes, for å danse techno-dans, (utendørs vel), hele natta.

(Noe sånt).

Men hvorfor hu Tone, fortalte meg det.

Det veit jeg ikke.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

De norske Arvato-damene, (det var muligens hu Tone, fra Trøndelag), spurte meg også, (en av de første dagene, som jeg jobbet der), om jeg likte, et band, som het McFly.

(Noe sånt).

Men da måtte jeg innrømme, at jeg ikke hadde hørt, om det bandet.

Og da sa vel Marianne Høksaas, at det var: 'Bra'.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at Marianne Høksaas spurte meg, (en av de første dagene, som jeg jobbet der).

Om jeg visste, hva kjøttdeig het, på engelsk.

Og da svarte jeg: 'Nei', (må jeg innrømme).

For jeg ville ikke, at de damene, som jobba, på Arvato, skulle synes, at jeg var homo, (eller noe i den duren).

(For det var så mange rare spørsmål der.

De spurte om jeg likte McFly, (som noen sa, at var et boyband, vel).

Og Katarina Murie, visste meg jo, et bilde, av sine brødre.

Og Marianne Høksaas syntes visst ikke, at jeg så nok på henne, (hvis jeg forstod, det hu sa, (den første dagen), til den engelske lederen der, riktig).

Og jeg hadde jo laget, retten chilli con carne, (en rett som jeg ble tipset om, (i sin tid), av min Rimi-kollega Leif Jørgensen, da han var assisterende butikksjef, på Rimi Munkelia), en del, da jeg bodde, på the Forge, (i Sunderland).

Og jeg viste jo, min søster Pia, at de hadde en sånn spesiell frossen-kjøttdeig, på Aldi, (i Sunderland), som man ikke behøvde, å tine, (før man stekte den).

(Siden at den kjøttdeigen, var fryst, på en spesiell måte, da).

Da hu besøkte meg, (sammen med sin sønn, sin venninne og hennes sønn), i jule/nyttårs-ferien, i 2004.

Så jeg visste jo egentlig, at kjøttdeig heter: 'Mince', (eller: 'Minced Meat'), på engelsk.

For å si det sånn).

Og da, (etter at jeg sa, at jeg _ikke_ visste, hva kjøttdeig het, på engelsk).

Så sa Marianne Høksaas, (var det vel), at det var: 'Bra'.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Den første dagen, (på Arvato), så gikk jeg vel antagelig, i en tennis-skjorte, (som var sånn, at det så ut som, at man hadde, en t-skjorte under), som jeg hadde kjøpt, i en butikk-kjede, som het Burton.

(Noe sånt).

Men han engelske lederen, (med 'pubertetsbarten'), hadde forklart, at de hadde, en: 'Dress-code' der.

(Altså en kles-kode).

Så tennis-skjorter, var ikke 'kosher', (på hverdager), da.

(For å si det sånn).

Men jeg hadde blitt tipset, av en drosjesjåfør, (på vei hjem, fra Goodison, etter omvisningen der, (den andre dagen, i Liverpool), var det vel), at det fantes, en bra kles-butikk, (i byen), som het Slaters.

(Noe sånt).

Så jeg gikk dit, og kjøpte, en kortermet lyseblå skjorte, og en svart, (eller om det var grå), dress-bukse, da.

(Noe sånt).

Men hvordan jeg fikk råd til det, det skjønner jeg nesten ikke.

Men det var vel antagelig sånn, at jeg da nettopp, hadde fått de pengene, som min søster Pia, hadde insistert på, å oppbevare, for meg, noen uker/måneder tidligere, på Løvås.

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På Arvato, så jobba vi også, på noen lørdager og søndager.

(Men ikke _hver_ lørdag og søndag.

Det var en ny vaktliste, hver måned, hvor det stod, hvilke vakter, som man skulle jobbe, da.

Noe sånt).

Og på de dagene, (lørdagene og søndagene), så kunne man kle seg, som på jobb, i Norge liksom, (for å si det sånn).

(Man kunne gå i olabukse og t-skjorte, for eksempel, da).

Men på hverdager, så var det: 'Business-wear', (som de vel kalte det), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men for å gjøre kaoset komplett, (må man vel nesten si).

Så hadde de også, (på Arvato), noe som het: 'Dress-down Friday'.

Og det betydde, at på fredager, så skulle man kle seg, nesten som i Norge, da.

(Noe sånt).

Man kunne ha olabukse, (for eksempel).

Men da skulle det være, en olabukse, som var uten hull, (for eksempel).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og dette, med 'Dress-down Friday'.

Det var noe, som de ikke hadde hatt, så lenge, (i England), fikk jeg inntrykk av.

Så dette, var kanskje, noe 'New Age'-greier, (for å si det sånn), da.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS.

Det her er hu 'Trønder-Tone', som hadde ansvaret, for å lære meg opp, på Arvato, (etter at Marianne Høksaas, hadde gått hjem, for dagen):



https://www.facebook.com/tone.b.johnsen.7

PS 2.

Tone Blomli Johnsen har fortsatt Katarina Murie og Jill Hjälte, (to svenske brunetter, fra Arvato), på vennelista si, på Facebook:



https://www.facebook.com/tone.b.johnsen.7/friends?pnref=lhc

PS 3.

Hu Jill Hjälte, (fra PS-et ovenfor), var Team Leader, på Arvato, (da jeg begynte der, høsten 2005).

Men hu oppførte seg, rimelig rart, (må man vel si).

For hu hadde den uvanen, (eller hva man skal kalle det), at hu noen ganger, pleide å kile meg, på sidene, når jeg satt, og svarte telefoner, (for Arvato/Microsoft).

(Av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Her er et eksempel, på den kleskoden, som var, på Arvato.

(Som jeg ble forklart om, av han britiske lederen, (med 'pubertetsbart'), den første dagen min der).

I min stilling, så behøvde jeg ikke, å ha på meg slips, på 'business days', (altså mandag til torsdag/fredag), men det holdt, med en skjorte og dressbukse.

(Sånn som jeg forstod, han nevnte britiske lederen).

Jeg hadde jo ikke så mye penger, mens jeg bodde, i England.

Så den lyseblå skjorta, (som jeg kjøpte, den dagen som jeg begynte, på Arvato, vel).

Den brukte jeg, hver mandag til torsdag, i flere måneder, vel.

Og det var det ingen, som klagde på.

Det var jo sånn, at siden at politiet, (både i England og Norge), svek meg.

Så hadde jeg liksom ikke, så mye beskyttelse, mot kriminelle, osv.

(Eller hva man skal si).

Og jeg bodde, i et 'shared house', i Walton, hvor folk, (som Melissa M'Betsa), røyka hasj, osv.

Så jeg lata liksom som, at jeg var, en sånn fyr, som bare satt og drakk øl og sånn da, om kveldene.

(Sånn hadde det cirka vært, på Løvås).

Og jeg turte ikke, å bruke PC-en, til hu Taru Olaja, (som hadde hatt rommet mitt før meg), så mye.

(For å skrive, til norske myndigheter, (om dette, at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av 'mafian', osv)).

I tilfelle, at den PC-en, var overvåket, på en eller annen måte.

(Som jeg vet at går an.

For jeg husker, at Tosh, (fra #blablabla), var ekspert på sånt, blant annet).

Så derfor, så gikk det en del penger, til øl, (fra the Off Licence, (altså øl-butikken)), på hjørnet, da.

(For å si det sånn).

Og jeg ville også etterhvert ha meg, min egen laptop, (for å kunne varlse, på den måten, som jeg nevnte ovenfor).

Så jeg hadde ikke så mye penger, til klær da, (for å si det sånn).

Men da min grandonkel Otto Bergstø døde, (rundt årskiftet 2005/2006, var det vel).

Så arvet jeg, cirka 50.000 NOK, (siden at min far, ikke ville arve sine onkler, av en eller annen grunn).

Og da kjøpte jeg meg, tre kortermede skjorter til, (på Slaters), husker jeg.

Det var en hvit, en svart og en blå skjorte, (husker jeg).

Så da kunne jeg variere klærna litt også, etterhvert.

(Det var vel våren 2006, at jeg kjøpte, de nye skjortene).

Og dressbuksa, (fra Slaters), den gikk noen ganger opp, i sømmene.

(Muligens fordi, at jeg etterhvert, (det var vel, på begynnelsen, av 2006), begynte å trene, (på Lifestyles Gym, i Milenium Building, i Victoria street, i Liverpool sentrum)).

Så jeg dro tilbake, til klesbutikken Slaters, (i Liverpool sentrum), en del ganger, for å kjøpe fler dressbukser, da.

(En gang, så måtte jeg bytte ut, den nye buksa, nesten med en gang, sånn som jeg husker det.

Siden at sømmene hadde dårlig kvalitet da, (var det vel), sånn som jeg husker det.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Her er mer om dette:



https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002338572948&set=a.1002272411294.188.1059338080&type=3&theater

PS 6.

I 2006, (var det vel), så begynte det etterhvert, en somalisk fyr, (var han vel), på produktaktiveringa.

Og han gikk alltid, i dressbukse, dressjakke, skjorte og slips.

(Sånn som jeg husker det).

Og han hadde vel samme stilling, (nemlig Contact Centre Representative), som meg.

(Sånn som jeg forstod det).

Så han bomma, på kleskoden da, (må man vel si).

Hvis ikke det var sånn, at vi 'plutselig' hadde fått, en ny, (og hemmelig), kleskode der, da.

Hm.

Det var sånn, at de nye Team Leader-ne, (Line Slettvold, var det vel), etterhvert begynte å 'mase' om, at damene som jobba der, ikke fikk lov til, å gå på jobb, i for utringede klær osv., da.

Men om det liksom var, en ny kleskode, for damene.

Det var det vel, antagelig ikke, (hvis jeg skulle tippe).

Det var vel heller, antagelig sånn, at hu Line Slettvold, (eller om det var Vivian Steinsland), av en eller annen grunn, terpet på, hva 'business-ware'-kleskoden, for damene, var.

(Noe sånt).

Hvis ikke det var sånn, at vi 'plutselig' fikk, en ny, (og hemmelig), 'pakkis-kleskode', (eller hva man skal kalle det), på produktaktiveringa.

(Etter at han somalieren, (som vel svarte svenske samtaler), begynte der.

For han fulgte egentlig, kleskoden for direktørene der, (vil jeg si).

Noe sånt).

Hva vet jeg

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Grunnen til, at vi 'call-centre-folka', måtte kle oss, som forretningsfolk.

(Noe som jeg ikke behøvde, å gjøre.

Da jeg hadde, en ekstrajobb, som telefonselger, (i et call-centre, i Dronningens gate, (var det vel), i Oslo sentrum), for Norsk Idrettshjelp, på midten, av 90-tallet).

Det var fordi, (fikk vi opplyst, sånn som jeg husker det).

At Arvato, noen ganger, hadde nye kunder, på besøk/omvisning.

(Kunder som Microsoft, E-bay, '3', Carphone Warehouse, Bon Prix og East Riding of Yorkshire Council.

Kunder som vurderte, om de ville 'out-source', sin kundeservice, til Arvato, da.

For å si det sånn).

Og derfor, så ønsket Arvato, at vi som jobbet, i deres lokaler, skulle se representative ut, da.

(Noe sånt).

Så derfor, så kunne man kle seg 'casual' liksom, i helgene.

(Men ikke på hverdagene, da.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Jeg tørr ikke å si, helt sikkert, at han somalieren/afrikaneren, som jeg skrev om, i PS 6, pleide å gå, med slips, forresten.

(For jeg hadde aldri, noe med han, å gjøre.

Sånn som jeg husker det).

Men han pleide ihvertfall 'alltid', å gå, med dressjakke, (på jobb), sånn som jeg husker det.

Men det kan kanskje ha vært, (tenker jeg nå).

Fordi at han var, fra Afrika.

Og at han kanskje syntes, at de ble litt vel kaldt for han, i Nord-England, da.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.