Mer fra Facebook

PS.

Her er mer om dette:

PS 2.

Enda mer om dette:

Noen (som Detroit-politiet som nektet meg å komme inn i USA) henger seg kanskje opp i, at jeg skylder University of Sunderland penger. Men jeg har også en erstatningssak mot de. For hver kveld (til det ble nesten som en vane) så starta noen brann-alarmen, og det var i et bolig-kompleks, som universitetet tvang meg til å bo i, ettersom at de ikke ville gi meg egen leilighet der (noe de hadde skrytt av i et brev, at man kunne få)

https://johncons.net/minbok6_jub.pdf

PS.

Her er mer om dette:

(Samme link som overfor)

PS 2.

Det var også sånn, at halvveis i studieåret (når jeg endelig hadde blitt kjent med de jeg bodde sammen med) så forlangte universitetet, at jeg/vi skulle flytte, til noen andres leilighet (og da syntes jeg, at det bli litt for mye av det gode (når det gjaldt det sosiale) så da flytta jeg heller til London, noe jeg har skrevet mer om i Min Bok 7):

(Samme link som overfor)

PS 3.

Det var også flere grunner til, at jeg valgte, å flytte til London.

Og det har jeg forklart mer om, i Min Bok 6, da.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

Mer fra Bærum

På torsdag 12. januar, så gikk jeg ned til Bekkestua sentrum, for å handle mat.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Utafor (den nye) Mega-butikken var det rot:

PS 2.

På Extra Bekkestua Nord (hvor den gamle Mega-butikken lå).

Så har de satt flaskeautomaten, rett ved en dør.

(Dette er i inngangs-partiet til 'Coop-Torget-senteret'.

Men før inngangspartiet til sjølve Extra-butikken.

For å si det sånn).

Og dette er en dør, inn til en trappe-oppgang (og heis) hvor man blant annet kan gå opp til andre etasje (hvor det er toaletter, asiatisk restaurant og Glassmagasinet-avdeling).

Så det virker litt lite gjennomtenkt.

(For å si det mildt).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Her er mer om dette:

PS 4.

Hvis man ser på bildet overfor.

Så kan man se, at det står 'Coop Mega', på ringeklokke-skiltet.

Så her har dem ikke giddi, å bytta skilt/dekor (til Extra).

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Her var det rot:

PS 6.

Jeg sendte tilbake 'troll-post' til møkka-firmaene:

PS 7.

Som jeg har blogget om tidligere.

Så har jeg tenkt til å lage jubileums/backup/dokument-fil-utgave, av Min Bok 6 (den fra University of Sunderland) neste måned.

Men etter det, så er det ikke jubileum, for noen bøker (av 'Min Bok-bøkene') før i 2025 (blir det vel).

(Når Min Bok 7 (som bare er utgitt som følgetong på bloggen) har ti års-jubileum).

Så da venter jeg nok, med å lage fler 'backup/jubileums-bøker', før skildringene (og mobilbilder/nettmobbing-mailer) er mer oppdaterte.

Så da kommer dette forhåpentligvis til å gå seg til, neste år.

(Selv om jeg også har tenkt til å jobbe litt med nettstedene mine (spesielt Angelfire-nettstedet).

Etter 'Min Bok 6-prosjektet', osv.

For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg sendte en e-post til Wayne County Airport Authority

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Update/Fwd: [EXTERNAL SENDER] : Re: WCAA FOIA Response 2023-125

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 29. april 2023 kl. 04:05

Til: Brandi Holdaway <Brandi.Holdaway@wcaa.us>

Kopi: "FOIA.Coordinator" <FOIA@wcaa.us>

Hi,

like I wrote in March, I want to appeal against this.

There should be some files there.

I remember that I was given a letter (that my stubborn uncle later has 'stolen') which explained about why I wasn't allowed to enter the US in 2005 (this letter didn't make that much sense I think, so that's why I try to get to get hold of it again).

Also, a Police-man/security-guard (that had a gun in his belt) started to xerox many of my letter of recommendations (from employers) and diplomas/transcripts (from my education).

(I had been studyin at University of Sunderland, so I had most of my stuff in a storage (City Self-Storage) in Oslo.

But I had those files in a folder, that I brought with me to Sunderland, because there was some discussion with my home-university (Oslo University College) before I went abroad, to do if I should get the Erasmus scholarship. or not.

And I had the option to try to get a Norwegian bachelor-degree or a British bachelor-degree.

So I needed these files in Sunderland.

To show which modules I had from Norway, etc.

And then I had this folder in my suit-case when I went to America.

Because I had to stop studying in Sunderland, due to that the Norwegian Study-loan-bank (Lånekassa) was very slow, with sending the loan.

And also my sister brought a female friend (Siv) and two kids, and went to visit me in Sunderland (at campus) for Christmas and New Year, so I was still behind schedule (with my studies) after that holiday.

And also my home-university made problems for me (they lost the application-form that they insisted on should be sent through them, and which I had delivered in the reception, and more, so I had to apply through an organisation that's now called Killroy Education, because I was really a refugee, so I wanted to get away from Norway, because of some 'mafia-problems' at my work-place (Rimi Bjørndal) etc.).

This guy looked a bit like Burt Reynolds (in the movie Smokey and the Bandit) and had forearms almost like Popeye.

Perhaps TRIP have copies of these files.

So if you could please explain why you can't find these files.

Have you really tried to find them, I'm wondering.

Please send this as an appeal to your Chief Executive Officer (like you write in your letter).

The reason I think that this should be looked on again, is that there should be some files there (to do with this).

I've earlier sent you a scan of my old passport (that I attach again) where one can see that the 'Popeye-guy' has written a case/reference-number ('A098223920') and a date ('25 Feb 2005') and also a couple of more lines ('DMA' and '8 CFR 217.4(a)(i)').

Regards,

 

Erik Ribsskog

 

fre. 28. apr. 2023 kl. 17:09 skrev Brandi Holdaway <Brandi.Holdaway@wcaa.us>:

Hello,

 

Please see the Airport Authority’s response to your FOIA request attached.

 

Sincerely,

 

Brandi M. Holdaway

 

Brandi M. Holdaway, C.M. 

Assistant Director and FOIA Coordinator

Wayne County Airport Authority

11050 Rogell Drive, #602

Detroit, Michigan 48242

Brandi.holdaway@wcaa.us

O: (734) 247-7237

F: (734) 247-7343

 

You can review the Airport Authority’s FOIA procedures and guidelines at https://www.metroairport.com/business/about-wcaa/foia/ .

 

 

 

From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Sent: Monday, April 24, 2023 7:09 PM

To: FOIA.Coordinator <FOIA@wcaa.us>

Cc: Brandi Holdaway <Brandi.Holdaway@wcaa.us>; Ombudsman <Ombudsman@waynecounty.com>; EmploymentVerification <EmploymentVerification@wcaa.us>; DPDFOIA DPDFOIA <DPDFOIA@detroitmi.gov>; TRIP <TRIP@tsa.dhs.gov>; osloirc@state.gov; emb.london <emb.london@mfa.no>; emb.washington@mfa.no; post <post@mfa.no>; amnestyis <amnestyis@amnesty.org>; HRW UK <hrwuk@hrw.org>; firmapost@rgf.no; innsyn@arbeidstilsynet.no; post@canica.no; eian@eianadvokat.no; Security <security@wcaa.us>; Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>; postmottak@sivilombudet.no; Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>; sfovpost@statsforvalteren.no; wasamb@um.dk; flac@detroitflac.com; dba@detroitlawyer.org; External Affairs <External.Affairs@wcaa.us>; NPIC@state.gov

Subject: Update/Fwd: [EXTERNAL SENDER] : Re: WCAA FOIA Response 2023-125

 

Hi,

US Department of State was google-ing about this in 2010.

(See attachment).

So perhaps they can help you find these files.

Erik Ribsskog

---------- Forwarded message ---------

Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: ons. 15. mar. 2023 kl. 14:26

Subject: Re: [EXTERNAL SENDER] : Re: WCAA FOIA Response 2023-125

To: FOIA.Coordinator <FOIA@wcaa.us>

Cc: <FOIA@wcaa.us>, Brandi Holdaway <Brandi.Holdaway@wcaa.us>, Ombudsman <Ombudsman@waynecounty.com>, EmploymentVerification <EmploymentVerification@wcaa.us>, DPDFOIA DPDFOIA <DPDFOIA@detroitmi.gov>, TRIP <TRIP@tsa.dhs.gov>, <osloirc@state.gov>, emb.london <emb.london@mfa.no>, <emb.washington@mfa.no>, post <post@mfa.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, <firmapost@rgf.no>, <innsyn@arbeidstilsynet.no>, <post@canica.no>, <eian@eianadvokat.no>, Security <security@wcaa.us>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, <postmottak@sivilombudet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, <sfovpost@statsforvalteren.no>, <wasamb@um.dk>, <flac@detroitflac.com>, <dba@detroitlawyer.org>, External Affairs <External.Affairs@wcaa.us>

 

Hi,

does this mean that you've lost this letter in a fire or something?

I remember that I was given a letter on your airport in February 2005, to do with that I was refused entrance to the USA.

And the police also photo-copied a lot of my letters of recommendation from employers (and transcripts/diplomas from my education).

It doesn't add up, that these files disappear, just like that.

Have you had a nuclear war that we haven't heard about in Europe?

There's something fishy going on, I'd say.

Please escalate this to a superior.

Erik Ribsskog

PS.

Does this mean that TRIP have these files.

I also send a copy of this email to them (like with the last email) as a freedom of information act-request (to try to get to see the mentioned files).

 

ons. 15. mar. 2023 kl. 13:32 skrev FOIA.Coordinator <FOIA@wcaa.us>:

Mr. Ribsskog,

 

Please see the attached letter, regarding your FOIA appeal, from our CEO.

 

Thank you,

 

Brandi M. Holdaway

 

Brandi M. Holdaway, C.M. 

Assistant Director and FOIA Coordinator

Wayne County Airport Authority

11050 Rogell Drive, #602

Detroit, Michigan 48242

Brandi.holdaway@wcaa.us

O: (734) 247-7237

F: (734) 247-7343

 

You can review the Airport Authority’s FOIA procedures and guidelines at https://www.metroairport.com/business/about-wcaa/foia/ .

 

 

 

From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Sent: Wednesday, March 1, 2023 11:58 AM

To: Brandi Holdaway <Brandi.Holdaway@wcaa.us>

Cc: Ombudsman <Ombudsman@waynecounty.com>; EmploymentVerification <EmploymentVerification@wcaa.us>; DPDFOIA DPDFOIA <DPDFOIA@detroitmi.gov>; TRIP <TRIP@tsa.dhs.gov>; osloirc@state.gov; emb.london <emb.london@mfa.no>; emb.washington@mfa.no; post <post@mfa.no>; amnestyis <amnestyis@amnesty.org>; HRW UK <hrwuk@hrw.org>; firmapost@rgf.no; innsyn@arbeidstilsynet.no; post@canica.no; eian@eianadvokat.no; Security <security@wcaa.us>; Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>; postmottak@sivilombudet.no; Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>; sfovpost@statsforvalteren.no; wasamb@um.dk; flac@detroitflac.com; dba@detroitlawyer.org; External Affairs <External.Affairs@wcaa.us>

Subject: [EXTERNAL SENDER] : Re: WCAA FOIA Response 2023-125

 

CAUTION:Do not click links, open attachments, or reply to unknown senders, doing so can put WCAA, your colleagues, and vendors at serious risk!

Hi,

 I want to appeal against this.

I attach a scan of my old passport, where one can see that it was an incident at your airport in 2005.

(I was sent back to Europe.

Even if I hadn't done anything wrong.

I'd say).

One of your airport-police-staff (a guy with big forearms) photo-copied a lot of my 'rat-race-files' (like letters of recommendation from employers, and transcripts/diplomas from universities/upper secondary school (I had been studying at University of Sunderland (in the academic year 2004/05) so had these files in my suitcase still)).

So I reckon that you must have some files to do with this somewhere.

Before I was sent back to Europe, I was given a letter from you airport-police.

And I showed it to my relatives, at my uncle's farm (Løvås) in Kvelde, later in 2005.

So I remember that it produced a letter to do with this.

But the problem is that my uncle is a maniac almost, and someone tried to murder me on that farm in July 2005, so I had to run back to the UK (Liverpool) and I lived there for almost ten years (until 2014).

And my uncle (and the rest of my late mothers relatives) have also robbed my inheritance after my mothers mother (who was Danish-born, and descended from Danish upper-class/nobility, she was the granddaughter of a well-known Danish general (Chef of the High Command) Anders Gjedde Nyholm) and my grandmothers great-grandfather was a well-known factory-owner (Anker Heegaard) so the 'inheritance-stuff' could have been interesting/worth a lot of money, I guess.

So my relatives don't treat me fine now.

My parents divorced when I was three years old.

So it has never been like a 'normal' family.

And it just get worse and worse, both on my mothers and fathers side.

And they refuse to send me my files (from work/education) so it would be very fine if you could find these files (and also the mentioned letter, to do with that I was sent back to Europe (for no good reason, I'd say)).

Best regards,

Erik Ribsskog

ons. 1. mar. 2023 kl. 16:31 skrev Brandi Holdaway <Brandi.Holdaway@wcaa.us>:

Hello,

 

Please see the Airport Authority’s response to your FOIA request attached.

 

Sincerely,

 

Brandi M. Holdaway

 

Brandi M. Holdaway, C.M. 

Assistant Director and FOIA Coordinator

Wayne County Airport Authority

11050 Rogell Drive, #602

Detroit, Michigan 48242

Brandi.holdaway@wcaa.us

O: (734) 247-7237

F: (734) 247-7343

 

You can review the Airport Authority’s FOIA procedures and guidelines at https://www.metroairport.com/business/about-wcaa/foia/ .

 

WCAA and its Employees will never ask you to buy gift cards or wire funds! If you receive an email or text message making such a request, verbally contact the WCAA individual through a previously established phone number. Cybercriminals and fraud should be reported to the Federal Trade Commission at ReportFraud.ftc.gov

 

NOTICE: This electronic mail message and any files transmitted with it are intended exclusively for the individual or entity to which it is addressed. The message, together with any attachment, may contain confidential and/or privileged information. Any unauthorized review, use, printing, saving, copying, disclosure or distribution is strictly prohibited. If you have received this message in error, please immediately advise the sender by reply email and delete all copies.

old passport.jpg

33K

Jeg satt topic-en på min irc-kanal #USA til å linke til en side, på min Facebook-konto, som forklarer om problemene, (med amerikanske flyplass-myndigheter), da jeg dro til Detroit, i 2005

PS.

Her er mer om dette:

https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002342413044&set=pb.1059338080.-2207520000..&type=3

Mer om Min Bok-bøkene

Neste år, så er det ti år siden, at jeg begynte å skrive mine memoar-bøker.

(Min Bok 1-10).

Og i forbindelse med det ti års-jubileet.

Så tenkte jeg, at jeg kan prøve å gjøre de bøkene, litt mer tilgjengelige igjen.

For nå må man liksom trykke på labelen 'Min Bok', og så 'spole' tilbake, (på bloggen).

Og den 'spolingen' er kanskje ikke så populær.

Så jeg tenkte, at jeg kunne kanskje legge ut de bøkene, på mitt nettsted, (johncons-web og/eller johncons.net), i 'Word-utgaver', (og/eller som e-bøker).

Jeg har egentlig tenkt, å gi de ut de bøkene på nytt, (på Lulu).

(Etter at Amazon tulla med meg, i 2013/2014).

Men sålenge jeg er sosialklient, så venter jeg med det.

For det ble så mye krøll, med 'engelske Nav', (the Jobcenter), da jeg bodde i England, (fra 2004 til 2014).

Etter at jeg fortalte de, at jeg skulle begynne, med selvpublisering, (på Amazon).

Da kutta de ut trygda mi, i mange måneder.

Og de bøkene solgte kanskje, for ti pund, i royalties, hver måned.

Og det var ikke nok, til å leve av.

Og nettbutikken gikk kanskje ti pund, i overskudd, hver måned, den og.

(For jeg hadde ikke noe reklame-budsjett.

For the Jobcenter ville at jeg skulle bruke all min livsopphold-støtte, (som jeg ikke brukte på mat og denslags), på mote-skjorter og kurs.

For å si det sånn).

Men jeg trengte penger til mat, (og strøm).

Så det endte med, at jeg måtte gå på gata, og leite etter mynter, i lange perioder.

(For å ha råd til en pakke spagetti, hver dag.

For å si det sånn).

Og det var ikke det helt store.

Så noe sånt ønsker jeg ikke, at skal skje igjen.

(At jeg ikke har penger til mat, på grunn av byråkrati/rot fra Nav/myndighetene.

Noe lignende skjedde også, i København, i 2015.

Så dette har tæret litt på.

Og også det at jeg måtte flytte så mye rundt, (fra hotell til hotell), i 2018, (etter tull fra Vandrerhjemmet i Trondheim og Nav Trondheim).

Så jeg må tenke litt på helsa og.

For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

Dette tror jeg at Trump kan ha litt rett i, for da jeg dro til Detroit, i 2005, så sendte flyplass-politiet der meg rett tilbake til Europa, bare for å være jævlige, kunne det virke som

https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/eKKo4Q/donald-trump-hvis-du-teller-de-lovlige-stemmene-vinner-jeg-enkelt

Notre Dame har jeg vært i flere ganger. En gang på språkreise med STS, til Brighton, (med en helg i Paris), sommeren 1985. Og et par ganger sommeren 2005, (da jeg bodde noen uker i Paris). Jeg tror jeg skjønner hvordan franskmenna har det. For de tinga jeg har hos City Self-Storage, (som jeg ikke får tilbake), er liksom for meg, som Notre Dame er for Paris. Noe sånt

PS.

Her er mer om dette:

https://johncons-mirror.blogspot.com/2015/10/min-bok-7-kapittel-26-mer-fra-paris.html

Her kan man se, at jeg bodde i London, i første halvdel, av februar, i 2005

Min Bok 10 - Kapittel 44

Det var også sånn, (på Arvato).

At en dag, (mens MSPA satt, ikke så langt unna, resepsjonen til Arvato), så fikk jeg plutselig, veldig vondt, i en jeksel, (husker jeg).

(Dette var den samme tanna.

Som jeg hadde prata om, med onkel Runar, (som er tannlege, i Ås), i begravelsen, til bestemor Ågot.

(Og den begravelsen var, mens jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.

Noe jeg jobba som, fra høsten 2000 til våren 2001).

Og i begravelsen til Ågot, så avtalte onkel Runar og jeg.

At jeg skulle dra ut, til hans tann-klinikk, i Ås.

(Et tannlege-kontor, som holdt til, i et slags senter/bygg, (ved navn Åstunet), som min onkel, eide cirka halvparten av, vel.

Noe sånt).

Men jeg var litt overarbeida, (på den tida), muligens.

Ihvertfall så ble jeg, litt forsinka.

(For det var vel sånn, at en amalgam-fylling, hadde falt ut, av denne jekselen, da.

Noe sånt).

Og da jeg ringte Runar, (mens jeg var nederst, i Maridalsveien, (ikke så langt unna Terningen matcafe, hvor min stesøster Christell, vel hadde jobba, nesten ti år tidligere)).

Så sa onkel Runar, at siden at jeg var forsinket, så kunne jeg bare glemme, den tannlege-timen.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og siden at min onkel, jo var tannlege.

Så ble dette, med den nevnte jekselen, litt vanskelig.

For jeg var vant til, å dra til min onkel Runar, for å fikse, tennene mine.

(Og da fylte onkel Runar opp tennene mine, med amalgam.

På gammeldags vis, (må man vel si).

Noe sånt).

Så å dra, til noen andre tannleger, (i Norge).

Det var jeg ikke vant med.

(Jeg hadde vel ikke vært, hos noen andre norske tannleger, (enn onkel Runar).

Etter at jeg var, på besøk, hos en skoletannlege, på Bragernes, (i Drammen).

Det året, som jeg var utvekslingselev, ved Gjerdes videregående.

Det vil si skoleåret 1988/89.

Og jeg var også, et par ganger, hos 'militær-tannlegen', da jeg avtjente førstegangstjenesten, i Elverum.

Men bortsett fra skoletannleger og militær-tannleger.

Så var vel onkel Runar, den eneste tannlegene, som jeg hadde vært hos, (i Norge), sånn som jeg husker det).

Og å ringe onkel Runar, på nytt.

(Etter dette mislykkede tannlege-besøket).

For å avtale, en ny avtale, om den nevnte jekselen.

Det ville blitt litt rart, det og, (må man vel si).

Så derfor, så ble det ikke til, at jeg fikk gjort noe, med denne nevnte amalgam-fyllingen, som hadde falt ut, (av en jeksel, nederst på høyre side), da.

(Etter at jeg hadde spist, et brød, fra 7-Eleven, (i begynnelsen av Waldemar Thranes gate), som inneholdt noen slags harde solsikke-kjerner vel, (for det var det eneste brødet de hadde der, da jeg skulle handle der, ganske sent en søndag, eller noe i den duren, vel))

Og da åt jeg vel bare, på venstre side, (tror jeg), i månedene/årene, etter dette.

Og tilslutt, (under Min Bok 7-tida vel), så klappet noen av veggene, i den nevnte jekselen sammen.

Og etterhvert, så hadde vel alle veggene, (i den tanna), råtna bort, (tror jeg).

(Noe sånt).

Og denne dagen, (på Arvato), så gikk det 'plutselig' hull, inn til rota, (tror jeg, at det må ha vært), i den nevnte jekselen, da.

Og det gjorde forferdelig vondt, (husker jeg).

Så da måtte jeg bare si, til Team Leader Marianne Høksaas, (var det vel).

At jeg måtte dra, til tannlegen, da.

Og jeg hadde sett, at det var, en tannlege, i County Road, (like ved der jeg bodde, i Mandeville Street).

Så derfor, så satt jeg meg bare, på bussen, hjem til Walton, da.

Og der, så klarte en tannlege, (etter en del strev), å trekke ut, denne nevnte jekselen, (som det ikke, var mye igjen av), da.

(For å si det sånn).

Og det var det greieste, å bare trekke ut den tanna, (tenkte jeg).

For å begynne, å rotfylle og sånn.

Det ville kanskje ikke vært, så populært, for Arvato, da.

(Og heller ikke, for lommeboka mi, liksom.

For å si det sånn).

Og å så sette på en krone, på den rotfylte tanna.

Det hadde vel kanskje, vært mulig.

Men jeg måtte jo tilbake igjen, på jobb og.

Og jeg visste ikke, hvor mye jeg måtte betale, (i kontanter), for denne tannlege-jobbinga.

Så jeg bestemte meg for, at det var like greit, å bare trekke ut, den nevnte jekselen, da.

Og så fikk jeg heller prøve, å rydde opp mer, i 'kjeften' min, etter at de 'Lilyhammer-sakene', som jeg drev med osv., var ferdige, da.

(For å si det sånn).

Men nå, (mens jeg skriver dette, i juli 2016), så mangler jeg fortsatt, den nevnte jekselen, (må jeg innrømme).

Men hvis jeg blir rik, så kan jeg kjøpe, noe som heter, et tann-implantat, da.

(Noe som koster, cirka 10.000 kroner, kanskje.

Noe sånt).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da jeg kom tilbake igjen, på Arvato.

(Etter å ha vært borte, i 2-3 timer, vel).

Så hadde ikke bedøvelsen gått ut, av 'kjeften' min, ennå.

Så derfor, så kunne jeg nesten ikke, svare på Microsoft-telefoner, (syntes jeg).

For jeg klarte ikke, å snakke reint, siden at jeg hadde bedøvelse, i kjeften, da.

Så da hørtes jeg jo rar ut, på telefonen, (ovenfor Microsoft sine kunder), for å si det sånn.

Men det var ikke så lett, å forklare dette, til de andre, på MSPA.

Men det er jo noe som heter kundeservice.

Og hvis man skal svare telefoner, så burde man vel ikke ha talefeil, (for å si det sånn).

(Hvis man lesper, for eksempel.

Så burde man vel kanskje, jobbe med noe annet, enn som callsenter-medarbeider, liksom.

Noe sånt).

Og tilslutt, så ga Team Leader Marianne Høksaas seg.

Og så fant hu noe kontorarbeid, som jeg kunne drive med, i en times tid kanskje, (til bedøvelsen, hadde gått litt mer, ut av kjeften min).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg mener fortsatt, at det ville vært veldig uprofesjonelt, av meg og Arvato MSPA.

Hvis jeg skulle, ha sitti der, som vanlig.

Og svart på Microsoft-telefoner.

Mens jeg hadde kjeften full, av bedøvelse, da.

(For å si det sånn).

Sånn at jeg ikke, kunne prate ordentlig, (må man vel si).

Det ville ha vært latterlig, (vil jeg si).

(Og vel også nedverdigende, for meg.

Hvis jeg skulle ha sittet, og pratet, med masse folk, i hele Skandinavia.

Mens jeg hadde kjeften full av bedøvelse, liksom.

Og ikke klarte, å prate ordentlig, da).

Og dette var også, på en tid, av døgnet, som Arvato hadde masse folk, på jobb.

(Sånn som jeg husker det).

Og det var heller ikke, spesielt mange telefoner, (denne dagen), sånn som jeg husker det.

Så å liksom tvinge igjennom det, at jeg skulle svare, på telefoner, mens jeg hadde taleproblemer, siden at jeg hadde kjeften full, av bedøvelse, (fra tannlegen).

Nei, det ble som noe veldig ufornuftig, (må jeg nesten si).

(Noe sånt).

For da jeg jobbet, i varehandelen, (på CC Drammen, Matland/OBS Triaden, og i Rimi Oslo/Follo).

Så het seg, at kassamedarbeideren, var bedriften sitt ansikt utad.

Og da må man vel si, at callsenter-agenten, var Microsoft sin stemme utad.

Så hvis jeg da, skulle svart, på flere telefoner, mens jeg hadde kjeften full, av bedøvelse.

Så ville vel det ha vært, at man latterliggjorde, både Microsoft, Arvato og meg, (må man vel si).

(Noe sånt).

Og da jeg gikk, på handel og kontor.

Så lærte jeg, at der noe, som kalles, en bedrift sitt _renome_.

Og det ryktet/renomeet, er verdt, mye penger da, (for å si det sånn).

Så det, (å la en som ikke klarer å snakke, (på grunn av 'tannlege-bedøvelse'), sitte og svare på telefoner).

Det kunne medføre, at Microsoft, Arvato og meg, fikk dårligere renome/rykte da, (for å si det sånn).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og hvis man tenker på, en skolesituasjon, i Norge.

Så ville vel ikke, en elev, som kom fra skoletannlegen, med munnen full, av bedøvelse.

Bli bedt om, å lese noe høyt, (fra boka), i norsktimen, (eller i en av de andre timene).

(For å si det sånn).

Og det blir da, som et lignende eksempel, (vil jeg si).

Så en som har vært hos tannlegen.

Og som fortsatt har kjeften full av bedøvelse.

Må få lov til, å slippe, å 'drite' seg selv, og sin arbeidsgiver, ut, (mener jeg).

(For å si det sånn).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da jeg kom tilbake igjen, fra tannlegen.

Så spurte Marianne Høksaas meg, hvordan tannlegebehandling, som jeg hadde hatt, vel.

(Noe sånt).

Og da forklarte jeg, at jeg hadde trukket, en jeksel, da.

Og da spurte Team Leader Marianne Høkaas, om dette, var den bakerste jekselen, (husker jeg).

Men da måtte jeg innrømme, at det ikke var det.

For det var den nest bakerste jekselen, (som jeg trakk da), for å si det sånn.

Så hvis man ser, langt bak, i kjeften min nå.

Så kan man se, at det mangler, en tann der da, (for å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.         

Da jeg ble nektet innreise, til USA, (på flyplassen i Detroit), i februar 2005, så ble jeg sendt tilbake, (jeg måtte betale billetten selv), til Europa, med et Air France-fly, til Paris. Og da jeg gikk av det flyet, så la jeg merke til, at en av bakkemannskapene vel, (som snakka, med ei arabisk-utseende dame, som vel også var bakkemannskap), ligna på Osama Bin Laden, (og hadde samme type skjegg og hudfarge, liksom)

PS.

Her er mer om dette:



http://www.dagbladet.no/2016/05/20/nyheter/utenriks/egypt_air/flystyrt/egypt/44281670/

Dette med ESTA, er noe nytt, som de har begynt med, i USA. Da jeg reiste, til Detroit, i februar 2005, så fikk jeg ikke komme inn, i USA, selv om jeg hadde biometrisk pass, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 7). Så det er nok, en aprilsnarr, et eller annet sted, kan det virke som. Noe sånt

http://www.dagbladet.no/2016/03/18/tema/reise/usa/esta/visum/43574669/

PS.

Her er mer om dette:



http://norway.usembassy.gov/estainfo.html

Etter at jeg flyttet, fra Sunderland, til Globetrotter Inn, (i London), i februar 2005, så kontaktet Rosario og Brusk, (fra the Forge, i Sunderland), meg, fra en slags Facebook-konkurrent, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 7)

Her er mer om Globetrotter Inn, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 7)

Min Bok 9 - Kapittel 8: Edinburgh

Etter at jeg hadde bodd, i noen dager, (på hoteller), i Liverpool.

(Og jeg kjøpte meg vel muligens, noen fler t-skjorter og underbukser, osv.

Siden at jeg flyktet, fra Løvås, med kun de klærna, som jeg hadde på meg.

Som jeg har skrevet om, i Min Bok 8).

Så dro jeg, i retning, av Sunderland.

(Hvor jeg egentlig hadde tenkt til, å dra, (for å fortsette mine studier, ved University of Sunderland), ihvertfall siden jeg leide, den leiebilen, i Hirtshals, (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel)).

Og jeg tok en buss, med National Express, fra Liverpool, (husker jeg).

(National Express, hadde jeg vel lest om, mens jeg bodde, på the Forge, i Sunderland, (noen måneder tidligere).

For en type student-bankkonto, var sånn, at man kunne reise gratis, med National Express-busser, over hele Storbritannia, (mener jeg å huske).

Noe sånt.

Og jeg syntes, at det var så dyrt, (det kosta vel cirka 100 pund), å ta toget, fra Newcastle til London, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 7).

Så derfor, så valgte jeg heller, å reise med buss, (og samtidig spare litt penger), da.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 7.

Så var det sånn, etter at jeg dro, fra Paris, (i retning, av Løvås).

At på togstasjonen, i Asker, (hvor jeg gikk av flytoget, må det vel ha vært).

Så overhørte jeg, at noen NSB-folk, (som også hadde vært med, det samme toget), sa, at det ikke var lurt, av meg, (av en eller annen grunn), å gå av, på en endestasjon.

(Noe sånt).

Og det var kanskje derfor, (på grunn av dette, som jeg hadde overhørt, på togstasjonen i Asker, påsken 2005).

At jeg bare gikk av, National Express-bussen, samtidig med, at mange andre folk, også gikk av.

(Uten at jeg helt fikk med meg, hvilken by, som bussen var i, må jeg innrømme).

Og da, så gikk jeg en tur rundt, i denne byen, (husker jeg).

Og noe av det første jeg så, etter å ha gått bort, fra buss-stasjonen.

Det var en pub, som var helt hvit.

(Eller om det var sånn, at puben, het noe, med: 'White'.

Noe sånt).

Og da regna jeg med, at jeg var, i Leeds, (husker jeg).

Siden at fotball-laget, til Leeds, har hvite drakter, da.

(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter at jeg hadde 'surra' litt rundt, (i denne byen), og kjøpt meg noe å spise, i en Tesco-butikk, (var det vel muligens).

Så gikk jeg, tilbake igjen, til buss-stasjonen da, (husker jeg).

Og da, så fant jeg ut, at jeg var i Manchester, (hvis jeg ikke tar helt feil).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etterhvert, så kom jeg meg, til Newcastle, (Sunderland sin naboby), med en annen National Express-buss.

Og i Newcastle, så var det, tjukt av folk, kledd i Newcastle sine svarte og hvite fotballskjorter, (i sentrum), husker jeg.

For Newcastle, hadde den samme dagen, spilt en kamp, i en europacup da, (husker jeg).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg kjøpte meg, en billett, med Metro-en, (altså t-banen), til Sunderland.

Og jeg hadde en Everton-retro-skjorte, i bagen, (husker jeg).

Så jeg ble litt nervøs, for at alle Newcastle-fansene, (som var litt bråkete, må man vel si), på Metro-en, skulle se, at jeg holdt, med Everton, (husker jeg).

(Siden at jeg ikke hadde lyst til, å havne, i noe bråk, med noen fotball-hooligans, liksom.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da Metro-toget, begynte å nærme seg Sunderland.

(Og de bråkete Newcastle-supporterne, hadde gått av, på de Metro-stasjonene, som lå, nærmest Newcastle).

Så overhørte jeg det, at noen unge briter, som satt bak meg, på Metro-en, (må det vel ha vært), sa det, at: 'I'm so ashamed of being from Sunderland right now'.

(Noe sånt).

Og det var visst noe med, (hvis jeg overhørte riktig), at mange folk, hadde tenkt, å prøve å skyte meg, i Sunderland.

(Etter at jeg gikk av Metro-toget).

Noe sånt.

Så da, fikk jeg helt sjokk, (husker jeg).

Og jeg gikk av Metro-en, før den kom fram, til Sunderland.

Og så tok jeg istedet, et annet Metro-tog, tilbake til Newcastle.

Og da jeg kom fram, til Newcastle.

Så gikk jeg inn, på togstasjonen.

Og jeg hoppet på, (mens jeg var i sjokk, må jeg si), et tog, som gikk, til Edinburgh.

Og så kjøpte jeg meg en billett, (til Edinburg), av konduktøren, (på toget), husker jeg.

(For jeg må vel fortsatt, ha hatt igjen, en del penger, av studielånet mitt, (fra Sunderland), da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flykta, fra Løvås.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Jeg skrev noe, om denne reisen, til Sunderland/Edinburg, på Facebook, i 2007:



https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002663061060&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater

PS 2.

Dette var den kampen, som ble spilt, i Newcastle, den dagen, som jeg reiste, fra Liverpool til Sunderland/Edinburgh:



https://en.wikipedia.org/wiki/2005%E2%80%9306_Newcastle_United_F.C._season

Min Bok 8 - Kapittel 50: Enda mer fra Løvås

Det var også sånn, at våren/sommeren 2005.

At en gang, som min søster Pia, var inne hos meg, i hytta/'skuret' mitt, (under et av sine cirka månedlige besøk, på Løvås).

Så sa Pia det, av hun ville, at jeg skulle la henne, få oppbevare, mine kontanter.

(Av en eller annen grunn).

Jeg hadde cirka 30-40.000, i utenlandsk valuta, (det var vel mest pund og euro, men også muligens noe dollar).

(Fra Min Bok 7-tida).

Og jeg lot Pia, få cirka halvparten, av dette.

(Selv om jeg ikke forstod helt, hva som var grunnen, til at Pia mente, at jeg ikke burde ha disse kontantene, på gården).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og noen uker etter, at jeg flykta, til Liverpool, (i slutten av juli, i 2005).

(Noe jeg har tenkt til, å skrive mer om, i Min Bok 9).

Så kontakta jeg Pia, (når de resterende pengene, begynte å ta slutt).

Og så sendte Pia brorparten, (må man vel si), av disse pengene, til min Barclays-konto, (som jeg fikk meg, da jeg studerte, i Sunderland, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 6)), må det vel ha vært.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, (den første tida, som jeg bodde, på Løvås).

At onkel Martin, en gang, fortalte meg, en historie.

Og det var om, at han en gang, hadde gått, til legen, (for et eller annet).

Og da hadde legen sagt, (til onkel Martin), at han hadde krav på, å få erstatning, for en MC-skade, (eller noe i den duren), som han hadde fått seg, noen år tidligere.

(Noe sånt).

Og det hadde ikke, onkel Martin, visst om, (at han hadde krav på da), sa han.

(Noe sånt).

Og da onkel Martin fikk, de pengene.

Så hadde han dratt, til Nicaragua, (var det vel), fortalte han.

(For å komme seg over, at det ble problemer, i ekteskapet, mellom han og Ann Kjerulf Hansen, (rundt slutten av 80-tallet), var det vel.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 8 - Kapittel 42: Og enda mer fra Løvås

Det var også sånn.

(Mens jeg bodde, på Løvås).

At onkel Martin, en dag, plutselig fant fram, en leirdue-maskin, (som stod plassert, på låven, (ikke så langt unna, der hønene holdt til, mistenker jeg)).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Onkel Martin, hadde nemlig også, en hagle.

(I sitt vapenskap, må det vel ha vært).

Og Martin ville ha meg med, på å skyte, etter leirduer da, (husker jeg).

Problemet var, at jeg aldri, hadde skutt, med hagle før.

Og jeg hadde heller aldri skutt, på leirduer, (eller flyvende fugler), før.

Så jeg fikk bare bom da, (husker jeg).

(Mens Martin traff, på bortimot halvparten, av sine leirduene, vel.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da vi skøyt, på disse leirduene.

Så stod 'leirdue-maskinen', like ved låven.

Og vi skøyt, i retning av Farris, (og Mille-Marie Treschow sin skog da), må man vel si.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at en gang, som Martin, Grete, og ungene til Grete, var i Nevlunghavn, for å besøke bestemor Ingeborg.

(I forbindelse med, at onkel Martin, fylte 50 år, var det kanskje).

Så fikk Martin og Grete, en gammel PC, av noen av Ingeborg sine venner, (var det vel muligens).

Og den PC-en, ble jeg satt til, å prøve å få til å virke, i 'skuret' mitt, da.

Og da var det sånn, at PC-en min, fra Sunderland.

Den lå noen deler av, i Sunderland, og noen deler lå, i København.

(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 7).

Men i Sunderland, så hadde jeg kjøpt meg, en Windows XP-CD, (i en databutikk), som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 6.

(Og den CD-en hadde jeg fortsatt, i kofferten min, på Løvås).

Så jeg ringte, til Microsoft sin produktaktivering, og hørte, om jeg hadde lov til, å bruke den Windows-versjonen, på den 'skrot-PC-en', som Grete og Martin, ville at jeg liksom skulle få til, å virke, da.

(Noe sånt).

Og det var vel også sånn, at Grete og Martin, hadde en annen PC der.

(Som de hadde hatt, før de fikk laptop-en.

Noe sånt).

Som de også ville, at jeg skulle fikse, da.

Så jeg ringte, til Microsoft sin produktaktivering, ihvertfall en gang, fra Løvås, (og 'skuret' mitt der), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da jeg ringte, til Microsoft sin produktaktivering, (fra Løvås).

Så la jeg merke til det, at han jeg snakka med der, hadde samme navn, (nemlig Erik), som meg.

Og da jeg flytta, til Liverpool, seinere dette året, (i 2005).

Så fikk jeg meg, etterhvert jobb, på denne produktaktiveringen.

(Som jeg har tenkt til, å skrive mer om, i Min Bok 9/10).

Og Erik, det var en kar, i 20-åra, fra Trøndelag, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 8 - Kapittel 29: Enda mer fra Løvås

Det var sånn, at jeg jobba, så mye, med tømmerhogger-arbeid, (må man vel kalle det), på Løvås, våren/sommeren, i 2005.

At den grå skinnjakka, som jeg kjøpte meg, i Amsterdam, i februar, (var det vel), i 2005.

(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 7).

Den jakka, (som vel var, i størrelsen XL, eller noe i den duren), revna plutselig, (i/ved glidlåsen, var det vel), en dag, våren/sommeren 2005, (husker jeg).

Så jeg ble nok, en del kraftigere, av dette tømmerhogger-arbeidet, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at det pleide å ligge, en nokså gammel fotball, på tunet, på Løvås, (husker jeg).

(Dette må vel antagelig, ha vært Risto sin fotball, hvis jeg skulle tippe).

Og den fotballen, pleide jeg, å noen ganger liksom leke meg litt med, (eller trikse med), da.

(Selv om jeg måtte være forsiktig, siden at jeg hadde, et dårlig kne, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 5), da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og en gang, som jeg spilte litt fotball, (vi sentra vel bare, mener jeg å huske), med Risto.

(Våren/sommeren 2005).

Så mener jeg, at jeg overhørte, at Martin, (som pleide å gå, i svarte ola-bukser vel), sa til Grete, (om meg), at: 'Han har jo trangere bukser enn meg'.

(Noe sånt).

Så det var nok sånn, at også beina mine, ble kraftigere, av å jobbe, (og å gå/bære osv.), på gården.

Men buksene, som jeg gikk i, på den her tida.

Det var blå Levis 501-bukser, som jeg hadde begynt å gå med igjen, det første året, som jeg studerte ved HiO IU, (og jobbet deltid, som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal), nemlig studieåret 2002/03.

Og disse Levis-buksene, de var vel størrelse 32 i livet og størrelse 34 i lengde, (hvis jeg husker riktig).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at jeg hadde med, enda en jakke, til gården.

Og det var den svarte Marlboro-jakka, som jeg hadde kjøpt meg, (og som kosta cirka 3000-4000 vel), på Oslo City, høsten 2002.

Og den jakka, (som var varm og som foret til, hadde et fint mønster, (må man vel si)), gikk jeg og henta meg, i hytta/'skuret' mitt, den kvelden, som de Østfold-folka, (med amerikaner og telt), var på besøk, (på gården).

(For det ble litt kaldt, å sitte ute, i hagen til Grete og Martin, hele natta, og 'pilse', (uten en jakke, som man kunne lukke igjen da, for å si det sånn), mener jeg å huske.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og etter, at den skinnjakka mi, (fra Amsterdam), ble ødelagt.

Så begynte jeg vel, å jobbe, i en svart bomullsgenser, (som jeg hadde kjøpt, i klesbutikken Burton, på the Bridges-senteret, i Sunderland, høsten 2004, (som jeg muligens har skrevet om, i Min Bok 6)).

(For jeg ville vel, liksom spare, den Marlboro-jakka mi litt, da.

(Og ikke bruke den, som arbeidstøy).

Siden at det vel da, var den eneste jakka, som jeg hadde igjen, (på gården), liksom.

Og det ble også, en god del varmere ute, (etterhvert som våren ble til sommer), da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at jeg, (ihvertfall den første tida, på Løvås).

Gikk en del, med en slags 'lusekofte-genser', (som muligens var svart, hvis jeg husker riktig), som onkel Martin, liksom hadde 'prakka på meg', (en av de første dagene, som jeg bodde, på Løvås da), husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at Grete og Martin, ga meg, et par grønne gummistøvler.

Som jeg pleide å gå med, når jeg jobba, på gården.

Og disse gummistøvlene, brukte jeg vel så mye, (siden at jeg jobba ganske mye, må man vel si), at de ble utslitt/hullete, (hvis jeg husker riktig), og Grete og Martin, skaffet meg vel da, enda et par gummistøvler, (hvis jeg ikke husker feil).

(Og disse gummistøvlene, var faktisk veldig praktiske, å bruke, i arbeidet på, gården.

Sånn som jeg husker det.

For da holdt jeg meg tørr, på føttene, (stort sett), mener jeg å huske.

Og jeg gikk vel også, med to par sokker, inni disse gummistøvlene, (hvis jeg ikke tar helt feil)).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Grete og Martin, 'prakka også på meg', et par brune 'hippie-sko', (eller hva man skal kalle det).

Dette var noen sko, som Grete egentlig hadde kjøpt, til Martin, (mener jeg å huske).

Men Grete og Martin ville, (av en eller annen grunn), at jeg skulle gå, med disse brune skoa, da.

Så det ble til, at jeg også brukte, de brune skoa, (som jeg hadde fått, av Grete), en del, (mens jeg bodde, på Løvås da, (mener jeg å huske)).

(Noe sånt).

Selv om de skoa, som jeg gikk med, da jeg dukka opp, på Løvås, påsken 2005.

(Et par ganske uslitte Doc Martens-sko, (modell 10 og størrelse 10).

En type sko, som jeg hadde pleid å gå med, i mange år, (både på jobb og på fritiden), i Oslo, (og i Sunderland).

Fra våren 1994, var det vel, (da jeg kjøpte, disse skoene, første gang, som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Da jeg rømte, fra gården Løvås, sommeren 2005, så hadde jeg på meg, de brune skoa, (som jeg nevner ovenfor), som Grete og Martin, prakka på meg, våren 2005, (av en eller annen grunn), og disse skoa, brukte jeg også, en god del, den første tida, i Liverpool, (siden at jeg ikke alltid, hadde så mye penger, til klær osv., mens jeg bodde der):



http://johncons-mirror.blogspot.no/2009/03/noen-sendte-meg-denne-tegningen-de-vil.html

Min Bok 8 - Kapittel 17: Mer fra Løvås

En gang, som Martin, dro meg med, ned til Thor.

(Og det er mulig, at Martin sin samboer Grete, også var med.

For sånn som jeg husker det.

Så var det ihvertfall en gang sånn, at Grete også ble med Martin, ned til Thor, (en kveld).

Og da var det sånn, (sånn som jeg husker det), at Grete også røyka hasj, når Thor hadde 'mekka', en joint, (hvis jeg ikke tar helt feil).

Men Grete gikk da hjem, før Martin og meg, (sånn som jeg husker det).

Noe sånt).

Så hadde Thor sin narkotika, (som han sendte rundt, og som jeg tok et trekk av, for å være sosial liksom, og for at de ikke skulle tro, at jeg var som en purk, eller noe i den duren), vært ekstra sterk, (tror jeg).

For det var såvidt, at jeg klarte, å gå tilbake, til hytta/skuret 'mitt', (husker jeg).

(Det gikk liksom som i sakte kino, å gå de par hundre meterne, (var det vel), tilbake, til gården.

Og bare det, å gå over, en slags bom, (i et gjerde, på veien), var veldig vanskelig, sånn som jeg husker det).

Og da jeg kom tilbake, til 'skuret' mitt.

Så var jeg nesten paralysert, av Thor sin narkotika, (sånn som jeg husker det).

Og etterhvert, så gikk onkel Martin, inn i hytta/skuret mitt, (husker jeg).

Og så spurte Martin meg, masse spørsmål, (mens jeg omtrent ikke, kunne bevege meg, husker jeg).

Blant annet, så ville onkel Martin det, at han og jeg, skulle dra ned, til tante Ellen, (min avdøde mors lillesøster og onkel Martin sin storesøster), i Sveits.

Og Martin sa, at der tante Ellen bodde, (i Sveits), så hadde de ikke noen tog.

Så dit var trygt å dra, (mente han).

(Martin referete vel da til, noe jeg har skrevet om, i Min Bok 7.

Nemlig at det hadde vært en 'albansk mafia-gjeng', (eller noe i den duren), og banka på vinduet 'mitt', og tulla liksom, da jeg tok tog, fra Paris til Berlin, (mens toget stoppa litt, på grensen mellom Frankrike og Tyskland, var det vel antagelig).

For dette hadde Martin og jeg prata om, under en av våre 'øl-drikking-seanser', som jeg hadde kjøpt øl til, av studielån-pengene, (fra Sunderland), for å liksom være litt morsom også, for å prøve å veie opp litt muligens, det at jeg dukka opp der, med så dårlige nyheter, da.

Noe sånt).

Men jeg hadde jo besøkt tante Ellen, (som på den her tida, fortsatt bodde, i Industri-Strasse, i Aesch, utafor Basel), sommeren 1987, (sammen med Pia).

Og jeg visste jo det, at tante Ellen, bodde like ved, Aesch togstasjon.

(For der hadde jeg blant annet, kjøpt Marlboro-sigaretter, (sammen med Pia og Ellens datter Rahel), fra en automat, som stod, inne på togstasjonen, (i Aesch), husker jeg).

For Pia ville sitte på 'smoking', på flyet ned, til Sveits.

Så hu hadde begynt, å røyke, (i Norge), før denne ferien, da.

Og da måtte jeg liksom også begynne å røyke, (syntes jeg), siden at jeg var eldst, da.

Noe sånt).

Så onkel Martin bare tulla da, (husker jeg).

(Når han liksom 'forhørte' meg.

Mens jeg var nesten paralysert, av Thor sin narkotika, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 7 - Kapittel 40: Fler erindringer fra tiden etter at jeg flyttet fra the Forge

Da jeg tok det natt-toget, fra Paris til Berlin, (som jeg skriver om, i kapittel 38, er det vel).

Så var det sånn, at da jeg gikk av toget.

Så lukta det, en slags søt svettelukt, i sovevogn-kupeen, (husker jeg).

Og det må nok ha vært, fra de amerikanske tenåringsjentene, (vil jeg nok tippe på).

Og den lukta, den minna meg om, hvordan Irene Ottesen, (min assisterende butikksjef-kollega, fra Rimi Bjørndal, i 1996 og 1997, var det vel), noen ganger, pleide å lukte, inne på kontoret der, (på Rimi Bjørndal), husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg bodde, på det tredje hotellet, (som også var det siste), i Paris.

(Det som het Chabrol Opera Hotel).

Så var det sånn, (husker jeg).

At jeg ihvertfall en gang, kunne høre, (fra inne på rommet mitt), noen slags form for muslimske bønnerop, (eller noe i den duren), fra en mann, som må ha bodd, i et av fra et nabo-rommene, vel.

(Noe sånt).

Jeg bodde, i et rom, i den øverste etasjen der, (var det vel).

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og på det hotellet, (Chabrol Opera Hotel).

Så var det også sånn, at jeg noen ganger, nesten måtte le, hvis jeg skulle ut, (for eksempel, for å kjøpe meg, en hamburger-meny), om kvelden, (husker jeg).

For de slo av lysene, i trappe-oppgangen der, om kvelden, (husker jeg).

(Noe jeg aldri har sett før, på noe hotell, i Norge, (eller andre steder i verden), må jeg innrømme).

Så jeg måtte slå på lyset selv, ved å finne en bryter, som liksom stod, 'her og der' da, (for å si det sånn).

(Noe sånt).

Og så ville lysene, bli værende slått på, i noen minutter, (etter at man hadde trykket, på en av de spesielle bryterne, i trappeoppgangen der), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Den siste dagen min, på Chabrol Opera Hotel.

Så tror jeg ikke, at jeg fikk dusja, (og barbert meg, osv.).

For noen vaske-koner, ville absolutt inn, på rommet mitt da, (mener jeg å huske).

(Noe sånt).

Så det ble muligens til, at jeg bare pakka, (og ikke fikk dusja og sånn, liksom).

(Siden at jeg vel hadde, litt sein døgnrytme, på den tida, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da min søster Pia, bodde i Frankrike.

(På 80-tallet, mens hu gikk på språklinja, på Drammen gymnas, (var det vel)).

Så var det sånn, at da hu var på klassetur, til Frankrike.

Så bodde hu, hjemme hos, en fransk familie, (hvis jeg har forstått det riktig).

Men det var ikke i Paris, (tror jeg).

Men det var vel sånn, at Pia og dem, bytta tog, i Paris, (hvis jeg forstod det riktig).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Når jeg var, på diskotek og barer, i Paris.

Så var det sånn, at jeg noen ganger, begynte å chatte litt, med de franske damene, (på engelsk), husker jeg.

Og da, så ville de franske damene, 'alltid' spørre, om jeg var britisk eller amerikansk, (husker jeg).

Og når jeg så svarte, at jeg var, fra Norge.

Så ville de franske damene, bli litt skuffa, (og liksom miste interessen, en god del), sånn som jeg skjønte det.

(Noe sånt).

Så det var ikke så enkelt, å være norsk, i Paris da, (må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg venta, på Oslo-flyet, (ved 'gate'-en), på flyplassen, i Frankfurt.

(Etter at jeg hadde tatt tog, til Tyskland.

Fra Paris.

Som jeg har skrevet om, i et av de siste kapitlene).

Så var det sånn, at jeg begynte å chatte, med ei pen dame, (i begynnelsen av 20-åra vel), ved 'nabo-'gate'-en', (til Oslo-flyet), husker jeg.

(Jeg satt meg vel der, fordi at det var mye bedre plass der, tror jeg.

Noe sånt).

Og hu unge dama, skulle til Brasil, (mener jeg å husker).

(Eller om det var sånn, at hu nettopp, hadde vært der.

Noe sånt).

Og hu dama, hu skulle jobbe, med bijouteri, (som hu vel hadde tenkt til, å importere, fra Brasil, eller noe i den duren), mener jeg å huske, at hu sa.

(Hu var vel fransk, (hu dama), tror jeg.

Noe sånt).

Og når hu dama, sa det ordet, (bijouteri), på fransk, (var det vel).

Så skjønte jeg hva hu mente, (husker jeg).

For på den tida,  som jeg leide et rom, av Mette Holter og Arne Thomassen, på Furuset, (studieåret 1990/91).

Så var det sånn, at en av deres omgangsvenner, ble kalt 'veske-Bjørn', og han jobba, med bijouteri da, (mener jeg å huske).

Og på den tida, så visste jeg ikke, hva bijouteri var, (husker jeg).

Så det spurte jeg, Mette Holter, om hva var, (etter at hu hadde nevnt det ordet), mener jeg å huske.

Og Mette Holter, hu forklarte da, at bijouteri, det var sånne kjeder og sånn, som damer hadde, rundt halsen og på armene osv., da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg stod, på Asker stasjon.

(Etter å ha tatt flytoget dit, fra Gardermoen.

Som jeg har skrevet om, i et av de forrige kapitlene).

Så var det sånn, at jeg prøvde å ringe, til Magne Winnem, (som jeg var forlover til, i hans bryllup, (i 1993), blant annet), mener jeg å huske.

Men Winnem svarte ikke, (sånn som jeg husker det).

(Eller om det var sånn, at han svarte.

Men at han var, på påskeferie, et eller annet sted).

Og det var jo sånn, at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av 'mafian', et drøyt år, før det her, (på jobb, på Rimi Bjørndal).

Så jeg prøvde liksom, å holde, en lav profil, da.

(Siden at jeg var på flukt, fra 'mafian', liksom).

Ellers hadde jeg nok heller, tatt inn, på hotell, i Oslo, (for eksempel).

(Istedet for å 'surre', nede i Asker, osv.

For å si det sånn).

Men tanken på, å leve i skjul liksom, i kjelleren, til Magne Winnem, (og dem), på Spikkestad.

Den tanken, var ikke så artig, (husker jeg, at jeg syntes).

(For det hadde blitt, rimelig trangt og kjedelig, vel.

Nesten som å være i fengsel, må man vel si.

Noe sånt).

Så derfor, så var jeg nesten glad, for at jeg ikke fikk svar, (eller hvordan det var igjen), fra Magne Winnem.

For min onkel Martin og dem.

De hadde en gård, med blant annet en eng, (og litt skog), osv.

Så jeg tenkte vel med selv.

At det var bedre, å være hos dem, når man var forfulgt, av 'mafian'.

Istedet for, å for eksempel være, i den 'trange' kjelleren, til Magne Winnem og dem, (på Spikkestad), da.

(Noe sånt).

Og jeg var heller ikke sikker på, hvem jeg kunne stole på, i denne situasjonen.

Det var vel derfor, at jeg først rømte, til utlandet, (høsten før, da jeg dro for å studere, ved University of Sunderland).

(Dette tenkte jeg igjennom, på slutten av 2003 og begynnelsen av 2004.

I tida etter, at jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av 'mafian').

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg tenkte vel egentlig, på Berger, som et sted, som jeg kanskje kunne ha 'rømt' til, på den her tida.

Men Berger, er et lite sted.

Og hvem har jeg der, liksom?

Nei, der har jeg bare onkel Håkon, (min fars yngre bror).

Og han kan være litt brå og umoden liksom, (må man vel si).

Og kona hans Tone, hu veit jeg heller ikke, hvor jeg har, (for å si det sånn).

Disse, er noen litt underlige 'skruer', begge to, (må man vel si).

Så å dra dit, og sitte i den sure og innestengte røyklukta, i stua deres.

Nei, det var ihvertfall ikke noe fristende, (for å si det sånn).

(For der var jeg noen ganger, på besøk, (hos min fetter Tommy), som barn.

Og de besøkene, tenker jeg på, som noe slitsomt, (må jeg si).

For Håkon og Tone, de var nesten som tenåringer, da var i 20/30-åra, da.

De løp rundt i gangen der, og krangla høyt og skreik, osv.

(Mens Tommy og jeg, lå inne på rommet hans, da.

Etter at jeg vel, må ha blitt spurt, om jeg ville ligge over der, (en natt til søndag).

(Noe sånt).

Tommy er fem år yngre enn meg, så det var kanskje litt rart.

(At jeg liksom, skulle ligge over, hos han).

Men vi er jo fettere, så det var jo ikke sånn, at vi ikke var i slekt, liksom.

For å si det sånn.

Dette var like etter, at jeg flytta tilbake, til Berger, fra Larvik, (høsten 1979).

Så jeg kjente ikke så mange andre, (enn min yngre fetter Tommy), på Bergeråsen.

Så det var nesten som, at Tommy, var som en lillebror for meg, på den tida, (de første ukene, som jeg bodde, i Hellinga, på Bergeråsen), da.

Noe sånt).

Så jeg valgte, å sette kursen, mot Kvelde.

(Istedet for å dra, til enten Bergeråsen, Spikkestad, Oslo eller Drammen, da.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da må jeg si, at jeg er ferdig, med Min Bok 7.

Det er noe mer, jeg har notert her, men det kan jeg ta med om, i Min Bok 8, (tenker jeg).

Så vi får se, når jeg får begynt, med den boken.

Vi får se.