Mer om min bonusbror Jan. (Fra Fremtiden 17. desember 1988)

PS.

Selv om jeg noen ganger kaller Jan, for min bonus-bror.

Så har jeg aldri bodd, i samme hus, som Jan.

(Unntatt en helg våren 1989.

Da ble jeg dratt med, på bryllup, i Kristiansand, av min far og Jan sin mor Haldis, (som var i slekt med brudeparet).

Og da delte Jan, Jans yngre halvsøster Christell, min lillesøster Pia og jeg et hotell-rom, (på Norrøna hotell vel).

Sånn som jeg husker det).

Så jeg kjenner ikke Jan så bra.

Så hvem denne W-gjengen er.

Det aner jeg ikke.

(Må jeg innrømme).

Hm.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet, (en av de mange norske myndigheter som aldri gjør jobben sin), sitt nettsted, er visst nede

https://www.nkom.no

PS.

Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet holder visst til på Sørlandet, (sammen med de andre oppviglerne, som Skatt Sør og Posten sitt kontaktsenter):



https://no.wikipedia.org/wiki/Nasjonal_kommunikasjonsmyndighet

PS 2.

Posten mener at de har hovedkontor i Oslo, men de fleste mailene deres kommer fra Kristiansand, (har jeg inntrykk av):



https://www.postennorge.no/om-oss

Mer om min fars stesønn, (eller om man skal si min bonusbror), Jan Snoghøj. (Fra Drammens Tidende 20. februar 2007)

PS.

Her er mer om dette:

PS 2.

Man kan kanskje si, at min fars stesønn Jan, har blitt litt sjamansk, (nesten som sjaman Durek), de siste tiårene.

(Da jeg ble dratt med, på bryllup, i min fars samboer Haldis sin slekt, i Kristiansand, våren 1989.

Så prøvde Jan å liksom hypnotisere, ei jente, på fortauet, (like ved Start-banen), da vi ble kjørt tilbake til hotellet, (husker jeg).

På dagtid, den samme dagen som bryllupet var.

Var det vel).

Så Jan kan kanskje kalle seg sjam-Jan.

(Eller sjaman Durex.

Siden at han pleide å ha så mange kondomer under senga si, på begynnelsen av 80-tallet.

Noe hans yngre halvsøster Christell viste meg.

Av en eller annen grunn).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

Mora til Frode Kølner heter visst Klara, (og ikke Elsa, som jeg skrev, i en tidligere bloggpost)

PS.

Jeg trodde, at faren til Frode Kølner, hadde møtt kona si, i Kristiansand.

(For hu var bare på kjøkkenet, liksom.

Og hu skravla lite.

Sånn som jeg husker det).

Men hu har visst vært kontordame i Oslo, (kan man se i PS-et ovenfor).

Så det er mulig, at de møttes, i Oslo eller Larvik.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Mer om Lyngdal, (hvor Klara Kølner kommer fra):

https://no.wikipedia.org/wiki/Lyngdal

PS 3.

Mer om mora til Frode Kølner:

https://www.google.co.uk/search?q="klara+kølner"&client=opera&hs=nnk&tbm=isch&source=iu&ictx=1&fir=FSQ4-Oz64-wjyM%253A%252CUM2naW01uaAiMM%252C_&usg=AI4_-kT1I-ivDKZCtuCFN8WZ71sV9dvCrw&sa=X&ved=2ahUKEwj-18Dz5tTeAhXLiiwKHZdlAGMQ9QEwAHoECAUQBA#imgrc=FSQ4-Oz64-wjyM:

PS 4.

Da begynner det, å bli mange kunstmalere, som jeg kjenner.

Det er min grandonkel Gunnar Bergstø, min mormor Ingeborg Ribsskog, onkel Martin sin eks Grete Ingebrigtsen og Klara Kølner.

(Selv om vel få av disse, har kunnet leve, av sin malerkunst.

For å si det sånn).

Og jeg har også den kjente kunstmaler Håkon Bleken, (min mors tremenning), i slekta.

(Selv om jeg aldri har møtt han).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Her kan man forresten se, at Eva Kølner, var søstera, til Hans-Jacob Monrad Kølner, (som er faren til Frode Kølner):

PS 6.

Siden at mora til Hans Kølner, døde i 1963, (som man kan se i PS-et ovenfor).

Så kan man nok slå fast, at mora, nok er Ragnhild Kølner.

(For hu døde i 1963, (og er begravet i Larvik).

Noe jeg har blogget om tidligere).

Og faren, (altså Frode sin farfar), blir da læreren Arthur Kølner.

(Som ligger i samme grav, som Ragnhild Kølner.

Og levde på cirka den samme tida).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Hans Kølner er visst oppkalt etter morens storebror Hans Monrad:

PS 8.

Her står det, at Hans Kølner sin mor het Bakke, til pikenavn, (og ikke Monrad, (et navn jeg har sett på Gule Sider vel, at Hans Kølner har brukt som mellomnavn)).

Og det står også, at faren, (til Hans Kølner), var lærer nummer en, på Nanset skole, (i sin tid).

Og det står også, at faren, (til Hans Kølner),  bodde i Trygves gate, (før sønnen ble voksen).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Her er mer om dette:

PS 10.

Enda mer om dette:

https://www.gulesider.no/hans+jakob+monrad+kølner+larvik/72166434/person?page=1&query=kølner

PS 11.

Det var forresten sånn, en gang, som jeg bodde, i Waldemar Thranes gate, (på St. Hanshaugen).

(Hvor jeg bodde fra 1996 til 2004).

At min yngre søster Pia, en gang kontaktet meg.

(Det er mulig at hu ringte meg på mobil.

Noe sånt).

Og så mente hu, at hu hadde sett, at et eller annet TV-program, var oversatt, (fra engelsk), av en Frode Kølner.

(Noe sånt).

Og så sendte jeg muligens en tekstmelding, (kan det vel ha vært), til Frode 'Kommode', (som Greger Rosenvinge Støtvig, (var det vel), kalte han).

Og Frode mente, at det ikke var han, som hadde oversatt, det nevnte TV-programmet.

(Sånn som jeg husker det).

Selv om det vel ikke er så mange, som har, akkurat det navnet.

(For å si det sånn).

Men det er mulig, at det var snakk om, et lignende navn.

Og at min lillesøster og jeg, hadde blanda Kølner og Kjølner, (for eksempel).

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 12.

Hvis jeg ikke husker feil, så var det, en klesforretning, som het Kjølner, i Larvik, (på 70-tallet).

Og mora mi trodde muligens, at Frode 'Kommode' Kølner, hadde noe med den klesforretningen å gjøre.

(Noe sånt).

Så mora mi sa muligens Frode Kjølner, (med 'j'), da.

(Noe sånt).

Og mora mi sa også, (en gang, i Jegersborggate), at Frode, så ut som: 'En stor baby'.

(Noe sånt).

Men Frode, (og jeg), var vel da, bare 9-10 år gamle.

Så det bare blåste jeg i, liksom.

(Husker jeg).

For jeg regna nok med, at Frode, nok ville se mer 'normal' ut, med tid og stunder.

Og jeg var ikke så opptatt av utseende, (ihvertfall ikke på gutter), på den tida.

(For å si det sånn).

Jeg syntes bare, at det var artig, å ha en bestekamerat, (i Larvik), må jeg si.

(Men det var på _den_ tida.

Etter at vi ble voksne, så har det vært, litt forviklinger, med Frode Kølner.

Han har blant annet sagt, (da var i 18/19 års-alderen vel), at jeg ikke burde/skulle/kunne gå ut på byen, i Larvik, (hvor jeg bodde, i en del år, under oppveksten).

Jeg fikk nøye meg, med å gå ut, i Stavern, (mente visst Frode Kølner).

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 13.

Det at Frode Kølner, ble kalt: 'Frode kommode'.

(Av Greger Rosenvinge Støtvig.

Eller om det var 'Byskauen-Morten'.

Eller om det var 'Prestesønnen', (som vel også bodde opp mot Bøkeskogen, (i Byskauen/Byskogen, som vel er en slags 'kvadratur'/bydel, som for det meste ligger mellom Bøkeskogen og Torget/Nansetgata).

Eller om det var Ole Morten Halvorsen, (som muligens var den eneste fra Byskauen/Byskogen som gikk på Torstand skole, (bortsett fra ei sprek brunette, (& Co), som muligens var søstera til Prestesønnen, og som en gang var frekk, og sa til meg, at vi hadde det så fint, en gang hu så inn døra eller vinduet hos oss, på vei hjem fra skolen)).

Hm).

På første halvdel av 80-tallet.

(Etter at jeg hadde flytta tilbake til Berger, noen år tidligere.

Men jeg var nokså ofte, på ferie/helge-besøk, (hos Kølner-familien eller min mor), i Larvik).

Det var vel ikke det eneste klengenavnet, som Frode Kølner hadde.

(Mener jeg vagt å huske).

Jeg lurer på, om Frode Kølner, ble kalt: 'Flode', (etter Trond Viggo Torgersen sin litt kjedelige tøyfigur, som var med, i et TV-program).

(Av de andre ungene, i Larvik sentrum.

På 70-tallet).

Hm.

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 14.

Nå er det mulig, at min mor, (eller min stefar Arne Thomassen), misforstod, hvor Byskauen lå.

(Eller at det er jeg som husker feil.

Fra 70/80-tallet).

Men den nevnte 'kvadraturen', (hvor Morten, Ole Morten Halvorsen og prestebarna bodde).

Den lå i en bakke, som gikk opp, mot Bøkeskogen, (fra Larvik torg/Nansetgata), da.

(Den bakken, (og Bøkeskogen), heter vel muligens 'Raet'.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 15.

De fleste gatene i Larvik sentrum, lå vel i bakker, (som da vel muligens egentlig er raet, (som er en stor morene)).

Med unntak av blant annet Jegersborggate, (hvor jeg/vi bodde).

Vi bodde cirka midt i Jegersborggate.

Som var flat som en pannekake, (må man vel si).

(Eller ihvertfall så var den gata stort sett flat.

Men det var muligens litt helling, opp mot Televerket/Herregårdsbakken, (i den enden av gata som var lengst fra Torget)).

Selv om hagen vår liksom lå i 'politibakken', (eller i Raet da).

(For å si det sånn).

Og da jeg flytta tilbake til Berger, (og min fars slekt), som niåring, (i 1979).

Så gjorde min farfar Øivind, et poeng av, at Larvik, var: 'Bakkenes by'.

(For min farfar leste mye i aviser, ukeblader, leksikon og bøker, da.

For å si det sånn).

Men jeg tenkte egentlig ikke _så_ mye, på Larvik, som en bakke-by.

Siden at min mor jo bodde, midt i den flate pannakaka liksom, som er Jegersborggate.

(Og det var der, (i Jegersborggate), som min lillesøster Pia og jeg, først gikk/sykla.

Etter at vi flytta, til Jegersborggate, (og før vi ble kjent med Frode Kølner & Co.), da.

Våren 1978).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 16.

Nå har jeg lest litt, i Lokalhistoriewiki.

Og området mellom Torget og Bøkeskogen, (i Larvik), heter Bøkelia.

(Og ikke Byskauen.

Som jeg tidligere har trodd).

Og noen av ungene, fra Bøkelia, (som Ole Morten Halvorsen og Prestedattera).

De gikk på Torstrand skole, (som ligger, nedenfor Raet, (på et slags platå/slette, ved fjorden/sjøen)).

Og ikke på Bøkelia skole, (eller Nanset skole), eller noe annet 'rart'.

Som muligens er skikken der oppe.

Hm.

Og min mor, min lillesøster Pia og meg.

(Og muligens også min stefar Arne Thomassen).

Vi bodde, hos Morten og dem, i Bøkelia, i noen dager/uker våren 1978.

Mens vi flytta fra Mellomhagen til Jegersborggate.

(Dette var mens det var Grand Prix, og Baccara, (som da allerede var kjente), var med, husker jeg, (for det gjorde mora mi et poeng av, i stua til Morten og dem).

Og dette var mens Larvik Turn vant 4-0, på Louisenlund, (ikke langt unna), en søndag.

For Morten dro meg med på den kampen, (mens vi bodde hos dem), husker jeg.

Det er mulig, at vi dro, på fotballkampen, i pausen.

For det var gratis å se andre omgang.

Sånn som jeg husker det).

Morten var sønnen til min stefar Arne Thomassen sin kompanjong/kamerat.

Men jeg husker ikke nå, hva Morten og de, heter til etternavn.

(Må jeg innrømme).

Morten fra Bøkelia, var det, som lærte meg, å samle tomflasker.

Jeg var med med min stefar, til Jarlsberg travbane.

(For mora mi ville, at jeg skulle være med min stefar, til diverse travbaner.

Som oftest på søndager.

Var det vel).

Og Morten var med sin far.

Og så ble hans far og min stefar enige om, at Morten skulle lære meg, å samle tomflasker.

(Noe sånt).

Og faren til Morten, ville også, at min lillesøster Pia og jeg, skulle lære, å leke 'kappe land', mens vi bodde, i Bøkelia.

(Mener jeg å huske).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 17.

Jegersborggate 16 lå i 'folketellings-kretsen' Torget, i sin tid, (mener jeg å huske).

Og det står på Lokalhistoriewiki, at de som bodde i østre del av Jegersborggate og i Øvre Jegersborggate, ble kalt: 'Rønningenkatter'.

Og Frode Kølner og jeg, (og min lillesøster Pia), var i en gjeng med unger, som bodde, rundt Rønningen, (må jeg si).

Så om vi var Rønningkatter.

Det veit jeg ikke.

Vi lekte, (spilte fotball osv.), like ved Rønningen.

Men vi prata ikke om bydelene Jegersborg, Bøkelia og Rønningen.

Det gikk på Larvik Turn og Fram, (sånn som jeg husker det).

Faren til Frode Kølner, holdt med Larvik Turn.

Men jeg holdt med Fram, (siden at skolen lå nede ved Fram-banen, og siden at mora mi dro meg med på en fotballkamp, mellom Fram og Odd, mens jeg bodde, på Halsen, (hvor vi bodde, i årene før vi flytta til Jegersborggate)).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 18.

Vi hadde, en ganske stor hage, i Jegersborggate.

Og katta vår, (Pusi), gikk ikke ut, der menneskene gikk ut, (i Jegersborggate).

Men den gikk ut, under et gjerde, og gjennom eiendommen til en nabo, og over Politibakken/Karlsrogata, og bort til fru Landhjem sin butikk, sin lagerinngang, (for der fikk den mat, av fru Landhjem).

(Dette så jeg en gang, mens jeg trava bortover, (mot torget), i Jegersborggate.

Og jeg gikk da inn og kjefta på fru Landhjem, (i hennes butikk).

Siden at hu tok inn katta vår, (uten lov).

For å si det sånn).

Og hagen vår gikk nesten ned, til parallell-gata, (der Frelsesarmeen lå).

Så hagen lå muligens i bydelen Steinane.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 19.

I første klasse, så gikk jeg, på Østre Halsen skole.

Og vi bodde, i Mellomhagen.

Og mora mi spurte om jeg ville ha en Halsen-bag, for å ha, som gymbag.

Og det sa man vel ikke nei til.

Men i Jegersborggate, så fikk jeg ikke, en ny bag, (selv om jeg vel spurte, om jeg kunne få en Fram-bag).

Og så gikk jeg på en skole, (Torstrand skole), hvor alle holdt med Larvik Turn eller Fram.

Så det var ikke så populært.

(For å si det sånn).

Noen av de andre ungene, (på skoleveien osv.), gjorde et poeng av, at jeg hadde Halsen-bag, (mener jeg å huske).

(Halsen IF, het kanskje den klubben.

Noe sånt).

Og våren 1979, (var det vel).

Så ville ikke Flode gå hjem, etter skolen.

Han stod og hang, ved fengselet der, (sammen med en kamerat).

(Jeg møtte disse, på vei hjem fra skolen.

For disse gikk i parallell-klassen min.

Og hadde muligens fått fri før oss.

Men samtidig var Frode bestekameraten min.

For de første ukene, i Larvik sentrum, så tok jeg buss, til Østre Halsen skole.

Så jeg begynte ikke på Torstrand skole, før høsten 1978.

Og da hadde vi bodd i Larvik, siden mai-måned.

Så jeg ble kjent med 'Rønningen-folka' før jeg ble kjent med klassekameratene mine, da.

For å si det sånn).

For Flode skulle banke opp en klassekamerat, (en med rødlig hår vel).

(Av en eller annen grunn).

Og da han klassekameraten, (som bodde ved Fram-banen vel, og som muligens tulla, når han gikk ut gjennom hekken ved fengselet), dukka opp.

Så heiv Frode seg over han.

(Og dytta han ned på bakken).

Og 'Tystingen', (eller hvem det var), overtok.

Og så var det liksom min tur, da.

(Jeg kunne ikke bare stå og se på heller.

Syntes jeg vel).

Og da fikk jeg et par blåveiser.

(For jeg satt bare oppå han 'Fram-gutten', da.

Men jeg slo ikke).

Men jeg fikk litt sjokk over, at Flode og Tystingen ikke hjalp meg.

Så jeg gikk tilslutt av Fram-gutten.

Og han kasta så Halsen-bagen min opp på et lekestativ.

Og jeg fikk ikke lov til å gå ned der, (til nedsiden av Raet), i helgen, sa Fram-gutten.

Og jeg var ikke så glad i den Halsen-bagen lenger, (på den tida).

Så jeg sa at det var greit.

Og mora mi klagde over, at store Frode, bare hadde stått og sett på.

Så dette var muligens noe lureri, fra Larvik-gutta, (siden at jeg var fra Halsen).

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 20.

Min stefar Arne Thomassen.

Han hadde også, en kamerat, som bodde, i Steinane, (nesten nede ved Storgata der).

Og en gang, som Arne Thomassen, og kameraten, skulle drive, med noe 'fanteri'.

(De skulle muligens på travbanen.

Hva vet jeg).

Så måtte jeg være igjen, i Steinane.

Og han kameraten hadde, ei kone og tre unger.

(Det var ei jente på min alder.

Og hu hadde en lillesøster og en lillebror).

Og de hadde visst bare, et kjøkken og et soverom.

(Hvis jeg ikke tar helt feil.

Så dette var en veldig liten/gammeldags leilighet, da.

For å si det sånn).

Og jeg måtte være, på soverommet, sammen med de tre ungene, da.

Og jeg måtte liksom prøve, å banke de opp, uten at mora kom inn, (fra kjøkkenet).

For hva skulle man finne på der, liksom.

Og jeg klarte liksom, å ta over soverommet, da.

(Må man vel si).

Men da Arne Thomassen og kameraten kom hjem.

Så sa hu eldstedattera, at jeg hadde vært: 'Vrang'.

Men jeg hadde ikke slått dem, eller noe.

Vi bare leika, (noen slags dum lek da), må jeg si.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Den største tidligere fabrikken på Berger, (Berger fabrikk), er visst eiet av Berger Senteret AS

https://siste.eiendomspriser.no/?id=0711000010252000000000000

PS.

Jebsen må ha solgt, til konkurrenten Høie, fra Kristiansand, (i 1976), kan det virke som, (hvis man ser på skjermbildet ovenfor):



https://no.wikipedia.org/wiki/Høie_Fabrikker

PS 2.

Høie er visst også noe med Jebsen:



http://industrimuseum.no/Hoie

PS 3.

Berger Senteret AS eies visst av en Bent-Christian Myhre:



https://www.purehelp.no/m/company/details/chrholdingas/989538225

PS 4.

Mer om Bent-Christian Myhre:



https://e24.no/bedrift/rolle/53417/bent-christian-myhre/

PS 5.

Berger fabrikk har også vært eiet fra England, (gjennom firmaet Berger Eiendomsutvikling AS):



https://www.purehelp.no/m/company/details/bjorgenpropertyinvestmentholdingsas/912302490

PS 6.

Dette firmaet har visst base på Jersey, (og de liker visst NOK):



https://s3-eu-west-1.amazonaws.com/document-api-images-prod/docs/ROeB48TToWQbvL-06OZHoYHMgrcPYmPxcRawHMqZbdE/application-pdf?AWSAccessKeyId=ASIAIK43RFUQPRDIQMDQ&Expires=1513428442&Signature=OLxEHc%2BFknPL%2FarWe3gDS0u1NIo%3D&x-amz-security-token=FQoDYXdzEHQaDECpyXMIgqhdZ4D88yK3A8Z6%2BsaKfk2ZkJiRWUVL8yeWUZ9lh1O3%2FxgSFxQWH426tXtEDI7%2BSkTXR6cprGxGO0ShIqdcEGt8dmSGyAYHmsZi5klFzgE9DDBl2YstO%2BLjF7GgFDeWLaZqCuS1xbtPFtxXATnzJrQVZi73aRulzfuA01hXxC0ANrajlGOckEyt5cY%2F6YbHEFhDeVZj6RUdJtXKC2w4FXmlgjW6nwCtg7%2B9k9eCmD0F2Yp%2Bv4NAJxiEjxNveAJAjJI9jk7qjjGKRLdKTX%2FB5UkQ2U6hMYvGMtdJ6ROLVQ3r8JmSKLL%2Fh86kxkO3nTCU2mLB5Xhg218%2B4y9%2BomKgiBoqxy0RLaCjhgcdV0OEFXFqIFHTbJn7ArGWQNXRFDCiAY%2BxvH1u4pD7it3EABSse5%2FDF74geLiEhGrbEGrONF5y0JzY0soEDk75LMiMEgcjUL3TbmrH%2F7IVE9%2BfbQLHs%2BORElZd94hCZFFV0E7MXj0PAsbQH9fo9sn97QnqfdirxX4b30J7OA7yQrBZIw%2FMfV39xLiR4Ok%2FgAxB%2BpWoVT45BjFMM5P61GpJM%2F8ohwhgPrVDs%2FGvKNmiHO7L%2BqJbY1Qo1vPT0QU%3D

PS 7.

Jan Gurrik, (som muligens er en slektning, av min tidligere klassekamerat Trond Gurrik, (fra Holmestrand), fra økonomilinja, på Sande videregående), har visst hatt roller, i forbindelse med tidligere Berger fabrikk:



https://finnfirma.no/m/role/viewManCv/42279501/jangurrik

PS 8.

Mer om Gurrik-navnet:



http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS104097@23700=on

PS 9.

Enda mer om Gurrik-navnet/slekten:



https://forum.arkivverket.no/topic/97287-11393-familien-gurrik-gurich-gurick-gurik/

PS 10.

Mer om Berger fabrik(k), (fra Aftenposten 29. september 1893):



PS 11.

Det er mulig at det var jobben til han her, som min farfar overtok, litt seinere på 30-tallet:



PS 12.

Wendelborg, (hvor min farfars 'Jebsen-forgjenger' var fra), ligger visst i Hokksund,  (og er muligens oppkalt etter det slaviske/'russiske' folkeslaget venderne, hvis jeg skulle tippe):



https://www.bygdeposten.no/ovre-eiker/ny-drift-pa-sundhaugen/s/1-43-5571224

Mer fra Facebook

PS.

Her er mer om dette:

Jeg får si kondolerer, når det gjelder, min OBS-kollega, (jeg jobbet på OBS Triaden, på begynnelsen, av 90-tallet), som ble drept, på jobb

http://www.dagbladet.no/nyheter/17-ar-gamle-marie-skuland-dode-etter-knivstikking-i-kristiansand/68542858

Min tidligere klassekamerat Line Nilsen, (som på 80-tallet ville, at jeg skulle studere, i Kristiansand, hvis jeg forstod henne riktig), har visst kjøpt seg feriehus, i sin tidligere hjemkommune Svelvik. Noe sånt

PS.

Her er mer om dette:



PS 2.

Line Nilsen sin ektemann, (Reinert Refsdal), er direktør, i Securitas:



http://www.cw.no/artikkel/applikasjoner/norsk-firma-gjor-suksess-med-global-app

PS 3.

Reinert er visst et navn, som er mest vanlig, på Sørlandet, (så det er mulig, at disse to traff hverandre, mens de for eksempel studerte sammen, i Kristiansand):



https://www.nordicnames.de/wiki/Reinert

PS 4.

Nå må alle passe seg:



https://twitter.com/reiref

PS 5.

Reinert, (hvis dette er han), høres forresten, litt svensk ut, i denne videoen, (må man vel si), så det er mulig, at han ikke er fra Sørlandet:



(Samme link som ovenfor).

En gang, sommeren 1990, (var det vel), så gikk jeg, fra min tremenning Øystein Andersen og dem, (på Hanaborg), til Lørenskog togstasjon. Og da jeg kom fram dit, så hadde noen malt stasjonen, i pastell-farger, (var det vel), husker jeg. Da lurte jeg fælt, før jeg vel seinere fant ut, at Lørenskog togstasjon, ble brukt, under innspillingen, av Barne-TV-serien Sesam Stasjon. Noe sånt

http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/07/fler-mobilbilder.html

PS.

Studieåret 1989/90, så bodde jeg, i Oslo, (på Abildsø), ikke så langt, unna Lørenskog.

Men jeg var ikke noe særlig, i Lørenskog, (på besøk hos min tremenning Øystein Andersen og dem), de første månedene, som jeg bodde, i Oslo.

(For Øystein Andersen, var ikke gammel nok, til å bli med, ut på byen, osv.

Og jeg hadde jo funnet, min halvbror Axel og dem, på Furuset.

Og jeg regna vel kanskje Øystein Andersen, som en del, av slekta til faren min, som jeg liksom prøvde, å kutte ut litt, (etter en Kristiansand-tur, våren 1989, som jeg har skrevet om, i Min Bok).

Noe sånt).

Men så møte jeg tilfeldigvis Øystein Andersen, på Oslo City.

En gang, i andre semester, studieåret 1989/90, (var det vel).

Og da, så sa Øystein Andersen, at han ville, at vi skulle henge sammen mer.

(Noe sånt).

Så det endte med, at jeg besøkte han, (og foreldrene hans), i Lørenskog, en del, mot slutten av studieåret 1989/90, da.

(Noe sånt).

Og da, (under et av disse besøkene), så kom jeg på, den ideen, at Øystein Andersen og jeg, skulle dra på sommerferie-besøk, til vår tidligere vertsfamilie Hudson, (fra vår språkreise, til Brighton, sommeren 1988).

(Og jeg hadde også vært på besøk, hos denne vertsfamilien, sommeren 1989.

Etter et forslag, fra min søster Pia sin venninne Cecilie Hyde).

Og under et av mine besøk, hos Øystein Andersen og dem, studieåret 1989/90.

(Var det vel antagelig).

Så overhørte jeg, at Øystein sin adoptivmor Reidun, (min fars kusine), 'skrålte' om, til noen gjester, (som Øystein Andersen sine foreldre hadde, på besøk, samtidig med at jeg var der, (og besøkte Øystein da)).

Og da, så sa mora til Øystein Andersen, (til disse nevnte gjestene), at hu kunne ha spart, mye penger, ved å gått av toget, på Lørenskog togstasjon, (etter jobb), husker jeg.

Og da forstod jeg, (fra 'skrålinga' til Reidun Andersen), at Lørenskog togstasjon, lå i Oslo-sonen liksom, (til NSB), da.

(Noe sånt).

Og derfor, så gikk jeg, til Lørenskog stasjon, (og ikke til Hanaborg stasjon).

En dag, sommeren 1990, da jeg skulle, til bestemor Ågot, (på Sand).

Etter å ha bodd, hos Øystein Andersen, (mens foreldra var på ferie vel).

I et par uker, vel.

(I etterkant, av vår Brighton-ferie, sommeren 1990).

Og min tremenning Anita Syvertsen, var også hjemme, (i Marcus Thranes gate), denne ferien.

(Husker jeg).

Og hu skulle liksom hjelpe meg, med å vaske klær osv. der, da.

(Noe sånt).

Selv om klærna mine, da ble rosa, (av en eller annen grunn), sånn som jeg husker det.

Men jeg jobba ikke, dette studieåret, (1989/90).

Så jeg prøvde, å være, litt sparsommelig, da.

(For å si det sånn).

Og derfor, så gikk jeg heller, til Lørenskog togstasjon, (da jeg skulle 'hjem', fra Øystein Andersen og dem liksom).

(Enn til Hanaborg togstasjon).

For da sparte jeg, noen penger, på togbilletten da, (for å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

Min Bok 9 - Kapittel 1: Kristiansand

Det var vel sånn, at hotellet, (som jeg lå, like ved der bussen, (fra Larvik), stoppet), ikke hadde bank-terminal.

(Noe sånt).

Så jeg gikk, i en minibank, (rundt hjørnet, var det vel), og tok ut noen penger, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det må ha vært, min DNB-konto, som jeg brukte, på den tida, (vil jeg nok tippe på).

Og hotellet, het vel, Hotel Skagerak, (mener jeg å huske).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg hadde bare de klærna, som jeg gikk i.

Og jeg hang opp sokkene til tørk, (på badet), husker jeg.

Siden at de hadde blitt våte, når jeg løp, gjennom skogen, til Mille-Marie Treschow, tidligere den dagen.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg tenkte, at jeg skulle ta meg en øl, i minibaren.

Men da jeg tok en slurk, av øl-en, så måtte jeg spytte innholdet ut, i vasken, på badet, (husker jeg).

(Noe sånt).

For noen hadde tømt ut øl-en, og erstattet innholdet, med vann, (eller noe i den duren), virka det som.

(Før de hadde satt på korken igjen, (på flasken), på finurlig vis.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at jeg måtte trekke for gardinene, (til hotellrommet), husker jeg.

For vinduet/vinduene vendte inn, mot et slags personalrom, (eller noe i den duren), for hotellets ansatte.

(Noe sånt).

Så det var omtrent som på Kiel-ferja, (som jeg dro, med ifjor, (altså i 2015)), da vinduene, på lugaren min, vendte inn, mot skipets handlegate.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Dagen etter, så sjekket jeg ut av hotellet, og klaget over det, med ølflasken, (husker jeg).

Jeg gikk bort til en kai der, (som lå, cirka et steinkast, unna hotellet), og la der fra meg den kniven, som jeg hadde tatt med, (for å ha, i selvforsvar), fra låven, på Løvås, dagen før.

Og så ringte jeg, til Magne Winnem, (husker jeg).

Magne Winnem, fortalte meg det, at han hadde kontaktet politiet.

(Selv om jeg hadde bedt han, om å vente, med det).

Eller, grunnen til at jeg ringte Winnem.

Var vel det, at jeg han hadde sendt meg en tekstmelding, hvor han skrev, at han hadde kontaktet politiet.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg bestilte en billett, til Hirtshals, med en Color Line-ferje, som gikk, fra like ved hotellet, (husker jeg).

Og jeg gikk også til en frisør, og klippet håret og stusset skjegget, (husker jeg).

(Og de stusset vel til og med, hårene inni ørene mine, hvis jeg ikke husker helt feil.

Noe sånt).

Og jeg kjøpte et eller to kontantkort, til mobilen min, i en matbutikk, som lå, like ved hotellet, vel.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg bodde, på Løvås.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 8 - Kapittel 55: Kristiansand

Den siste dagen min, på Løvås.

Det var 25. juli 2005, (husker jeg).

Martin hadde sagt til meg, at ungene til Grete, skulle være, hos Grete sin mor, i Svelvik.

(Men Svelvik er fra Nesbygda i nord, til Berger i sør.

Så dette var som noe, som en, som ikke var, fra Svelvik, kunne ha sagt.

Men jeg begynte ikke, å mase om, hvor i Svelvik, som Grete sine slektninger bodde.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Grete og Martin, skulle på MC-ferie, til Danmark.

Og det var også min 35 års-dag.

Så det var litt mye, på en gang, må man vel si.

Siden at disse ville, at jeg skulle passe på gården, (noe jeg ikke hadde fått opplæring i), mens de var, på ferie.

Og jeg fikk ihvertfall to bursdag-gaver, siden at det var min 35 års-dag, (husker jeg).

Det var en halvflaske whiskey, fra Martin.

Og en bok, om Nilen, (eller om det var Egypts elver), fra bestemor Ingeborg.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Grete og Martin, ba meg se, etter hestene.

Men jeg kunne ikke se, noen hester der.

Jeg gikk bort på enga, og opp noen gamle 'sten-veier', (som var laget, for hundre år siden, (eller noe i den duren), og som var laget, for å vare, i mange hundre år til, kunne det kanskje virke som), som gikk, (i 'sikk-sakk'), oppover selve 'løv-åsen' da, (må man vel kalle det).

(Noe sånt).

Og så gikk jeg forbi, huset til naboen, (som bodde over enga).

Og videre bortover 'ås-toppen', fram til 'hoved-huset', (via parkeringsplassen), da.

Hvor Grete og Martin stod, klare til å dra, til Danmark, (på motorsykkelen til Martin).

De sa, at jeg fikk se opp, for: 'Banditter'.

(Noe sånt).

Og at Thor kom hjem, fra ferie, den dagen.

(Noe sånt).

Så jeg fikk litt sjokk, (og lurte på om de mente, at Thor var en skummel banditt, (eller noe i den duren)), husker jeg.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg prøvde å finne ut, hva som foregikk, liksom.

Og når jeg var alene, på gården.

Så prøvde jeg å finne ut, hvor våpenskapet, til Martin, var.

(Sånn at jeg kunne forsvare meg, i tilfelle dette var noe, med banditter).

Men jeg fant ikke noe våpenskap, inne på rommet, til Grete og Martin.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Grete og Martin, hadde sagt til meg, at jeg måtte mate, katten og hunden.

Men katten fant jeg ikke.

Men når det gjaldt hunden Gunnar, så ga jeg den, et par skåler tørrfor, (fra den store tørrfor-sekken, som Grete og Martin, hadde kjøpt, til den).

Og så lot jeg den sekken stå, sånn at Gunnar, (som stod, i et nokså langt bånd vel), ville finne resten av maten, hvis han ble sulten, (inne på rommet sitt, (som døra til, stod åpen), i stallen der), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg syntes, at det virka som, at det var mye trafikk, bort til hytta, til Thor.

Og jeg tenkte, at det var noe galt, siden at alle de andre, bare liksom hadde 'stikki av', fra gården.

Og jeg hadde også overhørt, (noen dager før dette, var det vel muligens), at Martin sa til Grete, at det kom til å stå folk der og der, (i skogen).

(Noe sånt).

Og at det ikke var noen mulighet for meg, å komme unna.

(Noe sånt).

Men jeg lurte nå på, hva dette tullet, skulle bety, da.

Så jeg samlet noen ting, i en bærepose.

(Det var noe sjokolade, (som jeg fikk til bursdagen min vel), en lusekofte og en sløv kniv, (som lå, i et av 'redskaps-rommene', i første etasje, på låven), blant annet).

For det var midt på sommeren, så jeg tenkte, at jeg kunne jo eventuelt sove, under en gran, (som onkel Martin, en gang hadde sagt, at var mulig å gjøre, på denne årstiden).

(Noe sånt).

Og da jeg hørte, at noen gikk, i bakken, ned fra parkeringsplassen.

Så stakk jeg bort, til enga.

Og så gikk jeg, over bekken.

Og gjemte meg, i skogen, (på en liten slette, (hvor jeg tidligere hadde jobba, med å rydde skog, som Martin hadde hugd ned), i en slags skråning, som var der).

Og så sendte jeg en tekstmelding, til Grete, om at jeg ikke fant katten, (blant annet).

Og jeg hørte at det var noen karer, som snakka sammen, på gården.

Om at det lå brev fra Rimi-Hagen der, (et brev jeg hadde fått, da jeg vant Rimi Gullårer, (som butikksjef, på Rimi Langhus), i 2001).

Og noe om at: 'Nå fikk jeg nesten Gjedda', (eller noe i den duren).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Fra der jeg stod, ved enga, så hørte jeg, noen stemmer.

(De snakka om å skyte meg, eller noe i den duren).

Men jeg så ikke noen.

(For det var rimelig tett skog der).

Og jeg sendte vel også, en tekstmelding, til Magne Winnem, (og vel også, til psykolog Silke), mens jeg stod der.

(Noe sånt).

Og da jeg plutselig, hørte hunder, fra borte ved 'hoved-huset', så bare satt jeg fra meg, den bæreposen, som jeg hadde.

Og løp så, i retning av Farris-vannet, (gjennom Mille-Marie Treschow sin skog), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg hadde trent ganske mye, mens jeg studerte, i Sunderland.

Så jeg var fortsatt, i ok form, da.

Og mens jeg løp, (fra gården), så ringte jeg, til Magne Winnem, (og forklarte han, hva som foregikk da), husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg kom ut av skogen, akkurat ved badeplassen, (til Grete og Martin og dem), husker jeg.

Og det lå to båter der.

Jeg syntes, det det hadde hørtes ut som, at jeg hadde, de hundene, etter meg.

Så jeg tok en båt, (det var en slags pram vel), og rodde, ut på Farris.

Jeg rodde så rundt Øya, og over Farris, (i retning av Larvik vel).

Jeg så, (fra Farris), at det var en hytte, (i en liten bukt vel), hvor de flagget, (med norsk flagg).

Og satt kursen, mot den hytta, da.

Der var det et ungt par, som hjalp meg, å ringe, etter drosje.

(Jeg trengte hjelp med, å få forklart veien, for drosjen.

For jeg var ikke, så kjent der, da).

Og så tok jeg en drosje, inn til Larvik sentrum.

(Etter å også, ha fått et glass vann, av dette unge paret.

Som brukte litt tid, på å åpne døra, vel.

Så det er mulig, at de liksom dreiv, og koste seg litt, (på denne sommerdagen), da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Drosjesjåføren, (en mann, i 30-årene deromkring), hadde bodd, på St. Hanshaugen, (i Oslo), forklarte han.

(Av en eller annen grunn).

Og jeg måtte love han, at han skulle få driks, siden at han hadde henta meg, på et sted, som drosjene vanligvis ikke kjørte til, (eller noe i den duren), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På Larvik togstasjon, så spurte jeg ei dame, (i Narvesen-kiosken muligens), om når det neste toget, til Kristiansand gikk.

(Eller om jeg spurte om prisene).

Og det viste seg, at det gikk en buss, til Kristiansand, en drøy time vel, før toget.

Så jeg kjøpte en billett, til den bussen, og satt meg på den bussen, (som for det meste, var full, av ungdommer), når den bussen, dukka opp, da.

(Og jeg måtte slå av mobilen min, husker jeg.

For Magne Winnem, var så masete, (husker jeg, at jeg syntes).

For han kom hjem, fra Danmarks-ferie, den samme dagen.

Og han tok ferja, fra Hirtshals til Larvik.

Så det var snakk om, at jeg kanskje skulle møte han, i Larvik da, (den dagen).

Men det droppa jeg etterhvert, (siden at jeg ikke visste helt, om det var så smart da), husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da bussen kom fram, til Kristiansand.

Så spurte jeg, en dørvakt, (utenfor et utested), om et hotell, (som lå like ved der bussen stoppa), var bra.

Og dørvakten, kunne anbefale, det hotellet, da.

(Noe sånt).

Så jeg leide et rom der, (for natten), husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Dette var siste 'vanlige' kapittel, i Min Bok 8.

Men det var fortsatt en del mer, som hendte, mens jeg bodde, på Løvås.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle skrive om, i noen ekstrakapitler, (til denne boken).

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Cirka sånn her, var det, at jeg rodde over Farris, (i 2005), som jeg har skrevet om, i kapittelet ovenfor:

Min Bok 5 - Kapittel 20: Mer fra Løkken

Etter at de politifolka, i Løkken, hadde forstyrra meg, der jeg bodde, med HiAce-en min.

Så var det ikke så artig, å bo der lengre, (for å si det sånn).

Jeg regna med at det var han bonden, som hadde klagd på meg da, antagelig.

Så jeg regna ikke med at det var så populært, at jeg ble der lengre.

Så jeg kjørte så med HiAce-en min, ned til Løkken sentrum da, (må det vel ha vært).

Og jeg lurte på hva jeg skulle gjøre, for jeg hadde ikke penger til å bo på en campingplass, da.

Og det var fortsatt to-tre dager, til ferja tilbake til Larvik gikk, da.

Og jeg hadde lest et sted, at det ikke var lov å sove i campingbiler, på stranda.

Så jeg ringte politiet, (for jeg hadde med Alcatel-mobilen min, og jeg hadde en bil-lader, til mobilen, (mener jeg å huske), som vel enten må ha fulgt med mobilen, eller som jeg kanskje hadde kjøpt, på Claes Ohlson, eller noe, mens jeg jobba på Chinatown Expressen, da).

Og jeg spurte politiet om det var lov å parkere bilen på stranda, og sove ved siden av bilen, da.

Og da måtte han politimannen, som svarte telefonen, spørre noen andre der, om det var lov, da.

Og jeg tror at det var lov.

(Hvis jeg husker det riktig).

Men jeg prøvde ikke å gjøre det, da.

For jeg spurte på en campingplass der, om jeg kunne få lov å bo der, i de to-tre nettene, før ferja til Larvik skulle gå.

Hvis de fikk den Grundig kassettspilleren min, (som jeg hadde fått til jul, året før eller noe, av mora mi).

Og det sa de at var greit, da.

Jeg sa at jeg regna med at den kassetspilleren var ganske dyr, siden Grundig var et kjent merke, da.

Og dette var i midten av august vel, så høysesongen var mer eller mindre over, da.

Dette var vel helt på slutten av den siste uka av skoleferien, (eller noe), hvis jeg husker det riktig.

(Hvis det ikke var enda seinere).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På camingplassen der, så så jeg det, at folk som hadde dratt hjem, de hadde etterlatt seg masse ølflasker, og sånn, da.

Så jeg samla sammen de ølflaskene, og dro på et supermarked, og kjøpte noe sånn billig kirsebærvin, (husker jeg).

(For jeg brukte nesten alle de siste pengene mine på bensin, da.

Sånn at jeg ikke skulle risikere å ikke komme fram til Hirtshals igjen.

Som var noen timers kjøring, da).

Som jeg drakk da, om kvelden.

Kanskje fordi at jeg huska fra den Gøteborg-turen, sommeren 1991, at øl ikke var så godt, når flaskene ble skikkelig varme, da.

For jeg hadde ikke noe kjøleskap, i den HiAce-en, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På den campingplassen, så var det blant annet to venninner, fra Sætesdal, (husker jeg).

De hadde sykla hele veien, fra Setesdal, da.

(Selv om de vel selvfølgelig må ha tatt en eller annen danskebåt, over Skagerak, da.

Antagelig en fra Kristiansand, hvis jeg skulle gjette.

Men det tørr jeg ikke å si helt sikkert).

De her to damene, (som var helt i slutten av tenårene eller i begynnelsen av 20-årene vel), de drakk ikke øl da, (husker jeg).

Men jeg ble bedre og bedre kjent med dem, (må man vel si), de siste dagene, i Løkken, da.

Og hu lyshåra av dem, hu jobba som sølvsmed, (mener jeg å huske), i Setesdal, da.

(Hvis det ikke var at hu jobba i en sølvbutikk, da).

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På campingplassen, så var det også noen folk, fra Holmestrand, husker jeg.

Og jeg lurer på om det var han Barry, (eller hva han het igjen), som en gang hadde bodd på Berger.

Men det tørr jeg ikke å si helt sikkert, da.

Men jeg prata litt med de Holmestrand-folka, da.

Og de hadde også møtte de fem damene, fra Drammen, (som alle var ganske fine, mener jeg å huske), på stranda der, da.

(For jeg møtte de Drammens-damene, på stranda, da jeg lå å solte meg, inne i HiAce-en, (eller noe sånt), en av de første dagene, i Løkken, da.

Hvis jeg husker det riktig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Magne Winnem ringte meg på mobilen, mener jeg å huske.

(Hvis det ikke var jeg som ringte han, da).

Mens jeg var på campingplassen i Løkken der, da.

Og jeg forklarte vel for Magne Winnem at jeg hadde tenkt å selge den mobilen.

(For jeg hadde jo også personsøker, da.

Og jeg tror ikke at den mobilen kunne sende tekstmeldinger.

Eller, det veit jeg ikke helt sikkert.

For jeg tror ikke at jeg hadde hørt om tekstmeldinger engang, sommeren 1996.

Og det var nesten aldri noen som ringte meg på mobilen heller.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Og det var ikke så vanlig å ha mobil heller, på den her tida.

Så derfor virka det vel naturlig for meg, å selge mobilen, når jeg fikk meg fasttelefon, (som jeg vel fikk meg ganske raskt, i Rimi-leiligheten min), da.

For jeg merka jo det, denne sommerferien, at jeg ikke hadde så mye penger til overs, til å dra på ferie med, osv., da.

Så jeg ønsket kanskje å kutte ned på utgiftene mine, da.

Og jeg hadde jo slutta å jobbe for Chinatown Expressen, så jeg trengte ikke den mobilen, for den jobben lenger, heller).

For jeg hadde bare cirka ti kroner, i matpenger, for hver dag, av de siste dagene der da, (eller noe).

Så jeg prøvde å spe på budsjettet mitt litt, da.

Og jeg hadde funnet ut det, at det lå en brukthandel, i Løkken, et sted.

(Jeg hadde kanskje kikket i en telefonkatalog, i en telefonkiosk, eller noe sånt, da).

Og jeg ringte vel til den brukthandelen, tror jeg.

Og så avtalte jeg vel det, at jeg skulle dra innom der, dagen etter, (eller noe sånt), da.

Men hu dama i bruktbutikken, hu mente at det var noe lureri, med den Alcatel-mobilen min, da.

(Av en eller annen grunn, som jeg ikke skjønte helt).

Så jeg ble jo omtrent kjeppjaget ut igjen, av den bruktbutikken, da.

Så jeg fikk nesten sjokk, (må jeg si).

For jeg syntes at det her var en rimelig uhøflig og ulogisk oppførsel, da.

For det var jo ikke sånn at jeg hadde stjålet den her Alcatel-mobilen, (eller noe sånt).

For den hadde jeg jo kjøpt på Økern-senteret, (var det vel), et drøyt år før det her, (eller noe sånt), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 3 - Kapittel 30: Trøndelag

På seinhøsten, i 1992, (må det vel ha vært), så skulle Geværkompaniet opp på en ganske stor øvelse, (hvor det også var med rep.-soldater, osv.), oppe på Fosen-halvøya da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Fosen og Bjugn, hvor øvelsen skulle være, hadde jo vært mye i media, i årene før det her, på grunn av noen pedofile barnehageonkler, osv.

Og det var vel også på grunn av den saken, at jeg reagerte så sterkt, i Kristiansand, (som jeg har skrevet om, i Min Bok), da Christell og Pia fortalte meg, på en restaurant der, at faren min hadde misbrukt Pia, som lita jente da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Geværkompaniet kjørte Østerdalen nordover da, til Trøndelag, og vi tok en ferje, over til Fosen-halvøya.

Troppsjef Frøshaug sa til oss, at vi skulle ta fra rep.-soldatene cola-en deres, osv.

(Og skikkelig kødde med dem da, under øvelsen).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg var på reservelaget, under denne øvelsen, og fire-fem av oss, vi var avgitt, til to jeger-befal.

Det var en ganske lav kar, med mørkt hår, og en sersjant, (eller noe), med et russisk navn, fra Sandefjord, (eller noe), vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Den første kvelden, så hadde vi bare satt opp teltene våre, i en leir, som kunne ha vært en campingplass, eller noe, nesten.

Vi hadde ikke ordentlig begynt på øvelsen da.

Men da jeg fikk fyringsvakt, så sleit jeg, siden dette ikke var et ordentlig geværlag da.

Jeger-befala, de hadde ikke lagt en lommelykt, ved primusen, sånn som geværlaga pleide å ha da.

Så jeg så ingenting, når jeg fylte opp primusen, og jeg var også trøtt da.

Så jeg hadde klart å hele noe rødsprit, ut på bakken, i teltet da.

Og jeg måtte trampe som en gal, med feltstøvlene mine, som jeg ikke hadde fått knytt igjen da, siden det var så mørkt der.

Og jeg ropte også 'våkn opp' da, flere ganger.

Og han laveste, av jeger-befalene, han dro ut to teltplugger, sånn at flammene ikke skulle brenne gjennom toppduken, (siden primusen, (og den brennende rødspriten, på bakken), da liksom havna utafor teltet, da).

Og jeg fikk slukket flammene, ved å trampe på bakken da, med feltstøvlene mine.

For det lå heller ikke noe vann, ved primusen der da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etterpå, så måtte jeg ta skolisser, av to liggeunderlag, (hvert liggeunderlag, hadde to skolisser da, for å binde rundt liggeunderlaget, når det var rullet sammen. Men det holdt egentlig med en sånn skolisse, for å få rullet sammen liggeunderlaget da).

For mine egne skolisser, de hadde begge halvveis brent opp da.

Siden skolissene mine ikke var knytt, når jeg trampa på flammene, siden det hadde vært så mørkt der da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etterpå så husker jeg det, at en av de jeger-befala, han liksom herma etter meg, i teltet da, og peip 'våkn opp', til han andre da.

Og at en eller annen på laget mitt, han sa det, at det var nesten at han hadde tatt bajonetten, og skjært seg gjennom teltduken.

Jeg lurer på om dette kan ha vært Sundheim, men isåfall så var jeg nok på lag 2, under denne øvelsen.

Hm.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Vi var vel som jegere, under denne øvelsen, tror jeg.

Vi satte opp et telt, nedenunder et fjell.

Og det teltet, det var en slags lyttepost, tror jeg.

Vi hadde en ekstra toppduk, på teltet, og også en plastduk, (som var litt lys grønn nesten), over den igjen.

For været i Trøndelag, det var helt forferdelig da.

Det var hagl, sol, snø og regn, om hverandre.

Og det blåste ofte fælt da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Vi lå mye og lytta på radio, inne i det teltet da.

Men vi var også på ulike patruljer, oppå fjellet der.

En gang så ville han russeren at jeg skulle bli med han, på en patrulje, oppå fjellet der da.

Og oppå fjellet, så møtte vi en patrulje, på 4-5 mann vel, som bestod av rep.-soldater da.

Og vi liksom angrep dem da, og gikk gjennom tinga deres.

Og han ene, han hadde med masse snusbokser, i stridssekken sin da, (husker jeg).

Og da tenkte jeg det, at jeg kunne ta med, disse snusboksene, tilbake igjen, til teltet.

(For Frøshaug hadde jo sagt det, at vi skulle rappe cola-en dems, osv).

Men da, så ble han rep.-soldaten så sur da, og holdt på å gå til angrep på meg.

Men da bare så jeg litt stygt på han.

Og da sa han, at 'er det den her befalskolen?', (eller noe), til meg da.

Men jeg svarte ikke noe da.

(For det var jo han russeren som var sjefen, på 'vårt lag' der, da).

Og han russeren, han var fornærma, da vi gikk bort derfra, siden vi hadde fått høre det, at vi var fra befalskolen, da.

(Husker jeg, at han prata om.

For han sa liksom sånn 'befalskolen', mens han nesten spytta da, eller noe).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Han russeren, han hadde også store vanskeligheter med å orientere seg, (når det gjaldt hvor 'fi', (altså rep.-soldatene var), oppe på fjellet der da), husker jeg.

Så han spurte hele tida meg, om jeg klarte å høre, hvor de var, osv., da.

For det klarte han visst ikke å høre selv da.

For først så gikk vi vekk fra dem da, når vi hørte at dem nærma seg.

Og når de så gikk tilbake igjen.

Så fulgte vi etter dem, og tok liksom et overraskelsesangrep på dem da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Dagen før den her patrulja, som jeg var med på, på fjellet.

Så skulle de andre reservene, (eller om det var lag 2-folk), på en patrulje.

Men da slapp jeg, siden jeg heller ville gå uten pakning, (eller noe), dagen etter da.

Men da fikk jeg i jobb, å stramme den plastduken, som var over teltet vårt, sånn at snøen skulle skli rett av da.

Og det klarte jeg å få til, (mener jeg).

Så selv om det snødde og regna og hagla, og det som var.

Så var det helt tørt, inne i teltet vårt da, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En av de siste dagene, inne i det teltet, så begynte han russeren å prate om, om vi geværtropp-soldata, ikke hadde lyst til å bli grenaderer.

Det vil si at man jobba i Forsvaret vel.

(For vi hadde visst ikke noe framtid, i det sivile liv da, skjønte jeg, på de her jeger-befala, at dem trodde, da).

Men da ble jeg rimelig fornærma.

For jeg hadde jo gått to år på NHI, jeg var jo økonom, markedsfører og data og informasjonsbehandler, (og hadde generell studiekompetanse), fra videregående.

Og jeg hadde også jobba i to år på OBS Triaden, et år på CC Storkjøp og noen måneder i Det Norske Hageselskap, mm.

Så det siste jeg ønsket ut av livet mitt, det var å jobbe som en grenader, i Forsvaret da.

(For å si det sånn).

Jeg var jo nesten som en japp, så jeg ville ha en bra jobb og et suksessfullt og bekymringsfritt liv, med masse penger og sånn, da.

Så når de her jeger-befala prøvde å få oss til å bli grenaderer, da ble jeg nesten kvalm, må jeg si.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og en morgen, da jeg våkna, i det her teltet, hvor vi lå og lytta da.

Så lå den her radioen, ved siden av meg, da jeg våkna, husker jeg.

Så da hadde noen nok gitt meg den, uten å vekke meg, da.

Så ingen hadde lytta, etter det vi liksom skulle lytte etter, (som var 'Alpha' kanskje, eller noe), den natta da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Vi i Geværkompaniet, vi bevegde oss etterhvert, i retning av Ørlandet flyplass, (var det vel), som lå nesten ytterst på Fosen-halvøya vel.

Dette var en gåtur, i mørket, på nesten to mil vel, (mener jeg å huske).

Og jeg, jeg kjeda meg litt, på denne øvelsen.

Så da et eller annet befal, i en annen tropp, ville ha to folk, som frivillige.

Som skulle lage gapahuk, (eller noe), istedet for å gå, i en klynge, gjennom Fosen-halvøya da.

Så meldte Frisell seg først som frivillig da, husker jeg.

Og jeg, jeg var så lei av troppsbefalet, (eller noe), så jeg meldte meg også som frivillig da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men det ble ikke noe av, at vi skulle ligge i gapahuk, likevel.

Så Frisell, han befalet og jeg.

Vi gikk gjennom skogen da, i et par mil, eller noe.

Og Frisell, (som var dobbelt så stor, som meg, omtrent), han måtte bære på en tung radio da, i tillegg til pakningen sin.

Og Frisell klagde også fælt, og lagde nesten myteri, må man vel si.

Og han befalet, han sa etterhvert at vi kunne sitte bak et hus, (som jeg tror at var en barnehage), og røyke, (når vi kom til Bjugn, var det vel).

For da ville folk bare tro at dette var noen tenåringer, mente han.

Og dette var nok den beryktede barnehagen i Bjugn, som vi satt og røyka utafor, i en pause, på denne lange gåturen vår, i mørket, (mistenker jeg nå).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Vi skulle ha en ny leir, like ved en travbane der, ved Ørlandet flyplass da.

Og der var det også en kafeteria, som vi kunne sitte i.

Og jeg fikk vel beskjed, om å ligge i det og det teltet vel, når vi kom fram til den leiren da.

Og så gikk jeg, og satt meg i kafeteriaen der da.

Og bestilte en vaffel, med brunost, som en lokal 'gubbe', dreiv og solgte der da.

Og mens jeg satt der, og venta på at vaffelen min, skulle bli ferdig.

Så kom Frisell også inn der da.

Og jeg hadde litt dårlig samvittighet, siden han Frisell, hadde måttet bære den tunge radioen, hele den veien, gjennom skogen, (og jeg hadde sluppet da).

Så jeg spurte Frisell om han også ville ha en vaffel da, (siden jeg hadde tatt med noen penger da).

Og det ville Frisell da.

Men da måtte han som lagde vaflene, han måtte da lage ny røre da, tror jeg at det var.

(Mener jeg, at han babla om).

Så hva som skjedde med den første vaffelen, som jeg bestilte, det veit jeg ikke.

Men dette var seint på kvelden da, så det var kanskje slutt på vaffelrøra.

Men vi fikk ihvertfall en vaffel hver, med brunost, til slutt, (det husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mens vi hadde leir, ved travbanen, på Ørlandet, der.

Så fikk jeg i oppdrag, av troppsbefalet, å legge en sambandsledning, fra tropps-ko, (tropps-hovedkvarteret), og opp til et lag, som holdt til, oppe på et fjell der da.

Dette var om natta, (eller noe), og like før vi ble angrepet, av alle de her rep.-soldatene, tror jeg.

Og når man la en sånn sambandsledning, så hadde vi lært det, at da måtte vi vikle rundt noen trær og sånn, for rundt hver meter omtrent da.

Hvis ikke, så ville ledningen bli nappet ut, av radioene, som den forbandt, når noe snublet i ledningen da.

(For det var nesten uungåelig, at noen snubla i ledningen, i mørket, under en sånn øvelse, hvor masse soldater, fløy fram og tilbake, hele tida da).

Og jeg hadde også med en kar.

(Sann.-mann., kanskje?).

Som hjalp meg, med å holde ledningsrullen da, mens jeg bestemte hvor ledningen skulle ligge da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og den ledningen, den gikk vel kanskje hundre meter, eller noe, opp på et fjell, hvor det gikk folk, hele tida.

Og jeg måtte vel ta av isolasjon, på ledningene, for å få radioen, til det laget, som lå oppå fjellet der, til å virke da.

(Noe sånt).

Men jeg fikk radioen til å virke.

Og ledningen ble ikke nappet ut heller, av folk som snubla.

(Ettersom det jeg fikk med meg, ihvertfall).

Siden jeg hadde festa den ledningen, mange steder, på veien da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg var jo reserve, på den her øvelsen.

Så jeg ble blant annet brukt, til å stå vakt, foran veien, som førte inn til leiren da.

Og vi hadde jo lært det, at det kom til å komme 'spioner', som prøvde å finne ut ting om oss da.

Noe slags etterretningsavdelinger, (eller noe), var også med på øvelsen da.

Og vi på vårt 'lag' da, vi hadde oransje teip, på feltluene og bilene våre, (husker jeg).

Men når det dukka opp en lastebil der, (eller noe), full av folk.

(Og med en litt feil nyanse, på den oransje teipen vel).

Og begynte å spørre om dette var bil-verkstedet, (eller noe).

så ble jeg litt mistenksom da.

Så jeg vinka på lagfører Warming, på lag 3, som var oppå et fjell, like ved der jeg stod da.

For radioen, til kompani-ko, den virka ikke da.

Så jeg fikk Warming, til å passe på den bilen da, mens jeg selv, traska tilbake, til kompani-ko da.

For å melde om den her mistenkelige lastebilen da.

Men da jeg kom fram til kompani-ko, så var det han samme adm. off.-en, som var der, som hadde mobba meg, (må jeg vel si), da jeg var ukehavende da.

Og ingen av befala der, gadd å bli med meg tilbake, for å se på den her mistenkelige lastebilen da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da jeg kom tilbake igjen, til vaktposten.

Så stod Warming der ennå vel.

Men den lastebilen, den hadde bare kjørt da, (fortalte Warming).

Så da ble jeg litt irritert, husker jeg.

Men det var vel heller ikke noe, som Warming kunne ha gjort, for å ha stoppa den her lastebilen akkurat.

Det var jo ikke sånn at vi skøyt med skarpe skudd heller, på den her øvelsen.

Og ikke skøyt vi med miles, (et laserstråle-øvelsessystem), heller.

Neida, vi skøyt bare med vanlige rødfis, som kun lagde et smell da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Kvelden før, at vi begynte å bevege oss, over Fosen-Halvøya der, og til like ved den flyplassen da.

Så husker jeg det, at jeg stod utendørs, om natta da.

Og da så jeg det, at mange sånne BV-er, kjørte etter hverandre, på en vei, om natta da.

(Det må vel ha vært Geværkompaniet sine BV-er, mener jeg).

Og disse så jeg på litt avstand da.

Så det så ut som noe fra en science-fiction-film, husker jeg.

Og det var også stjerneklart den kvelden/natta, mener jeg.

Så jeg mener også at jeg så en del nordlys der faktisk, (den kvelden da).

(Som jeg hverken har sett før eller siden da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg lurer også på om dette var den øvelsen, hvor Bricen ble tatt til fange.

Av 'fi', (eller fienden da).

Og hvor Bricen sa, (mener jeg å huske), at han som avhørte han, hadde vært grei, og sånn, da.

Det er mulig.

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også mye mas, mens vi satt i den kafeteriaen der, husker jeg.

Om å flytte noen miner, i full fart, eller noe.

Og jeg husker også, at en gang jeg satt i den kafeteriaen der, så sa noen på et annet lag, i troppen, (om meg, mens jeg overhørte det).

At jeg hadde klart meg bra, på den her øvelsen da.

(De syntes vel at jeg så ut til å være i fin form, eller noe, da).

Og i sånne baner, det hadde jeg ikke tenkt selv, (husker jeg).

Så da ble jeg litt satt ut, husker jeg.

Over at folka i troppen, prata sånn her om meg, og som om jeg ikke var der, omtrent.

(Det var vel kanskje Bakke, nestlagføreren i kanonlaget, som sa det her, mener jeg å huske.

Ihvertfall så var det nok noen på kanonlaget).

Så sånn var vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Da vi tok ferja, tilbake, over fra Fosen-halvøya igjen, etter øvelsen.

Så husker jeg at jeg spurte, han laveste, av de jeger-befala, (som vi hadde vært avgitt til, på begynnelsen, av øvelsen da), om han kunne låne meg noen penger, til vi var tilbake igjen, på Terningmoen, (for å handle for, i kafeteriaen, på ferja der da).

(For jeg så han tilfeldigvis, inne på ferja der da).

Men da var det slutt på den kameratslige tonen da, (skjønte jeg).

For han ville ikke låne meg noen penger, (enda han vel var sersjant, (eller noe), og tjente mye mer, enn oss vernepliktige da).

Han svarte bare 'nei' da, (når jeg spurte om å få låne penger).

Så det er mulig at han var blakk og.

Hva vet jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Noen sjiraffer har rømt fra dyrehagen i Kristiansand og har tulla fælt på gården til noen sauebønder, eller noe. Noe sånt

http://svelviksposten.no/nyheter/du-store-alpakka-1.6686020

Grunnen til at Sørlandsbanen ikke går langs kysten, er visst på grunn av noe beredskapsmessige årsaker, så jeg nå. Ok, da lærte jeg noe nytt i dag og

http://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8rlandsbanen

PS.

Men nå så jeg også det, at arbeidet med Sørlandsbanen, ble sluttført av tyskerne, under krigen.

(Som det står ovenfor).

Ok, da foreslår jeg det, at dem heller lager en ny Sørlandsbane, som går langs kysten da.

For da får man også en fin utsikt, hvis man for eksempel tar toget, fra Oslo til Kristiansand da.

Så det vil nok øke turismen også, (og minske reisetiden da, hvis man lager moderne, dobbeltsporede linjer, hele veien mellom Oslo og Kristiansand, (eller Stavanger/Bergen), for eksempel da), vil jeg nok tippe på.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Mvh.

Erik Ribsskog

Her kan man se, at Regjeringen har lest Min Bok og er enige i at det er rart, at man må kjøre forbi fjellsteder, som Nordagutu, for å dra til Kr. Sand

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10074510

Min Bok - Kapittel 66: Kristiansand

Våren 1989, så var det bryllup, i Christell sin slekt, i Kristiansand.

Haldis, faren min, Christell, Jan, Pia og meg, skulle ta toget ned til Kristiansand, en fredag, våren 1989.

Der skulle vi bo på et hotell, som het Norrøna, (eller noe), tror jeg.

Dette var samme helgen som Heysel-tragedien, husker jeg.

Vi var litt i seineste laget, da vi kjørte fra vannsengbutikken og i retning av Drammen Togstasjon.

Så Haldis ringte fra en mobiltelefon, i drosjen, og ba toget om å vente.

NSB svarte at de kunne vente i 2-3-4-5 minutter, men ikke lenger.

Noe sånt.

Så vi løp på toget da, (mer eller mindre, ihvertfall).

Og rakk såvidt å komme oss med det da.

Hvordan Haldis kunne få toget til å vente, det veit jeg ikke.

Kanskje hu kjente stefaren til Kjetil Holshagen, (min tidligere kamerat fra Havnehagen), som jobba som vaktmester, eller noe, på Drammen Jernbanestasjon?

(For å fleipe litt).

Hvem vet.

Bare noe jeg tenkte på.

Jeg hadde jo tatt toget mange ganger, til Larvik.

Og jeg hadde jo kjørt bil, med mora mi og Arne Thomassen, til Kristiansand, sommeren 1979.

(Som jeg har skrevet om i et tidligere kapittel).

Og faren min, Haldis, Christell og jeg.

(Jeg husker ikke om Pia var med).

Vi hadde jo kjørt til 'tante Lete' og de, (i Stavanger), i amerikaneren til faren min, en gang.

På begynnelsen av 80-tallet.

Og da kjørte vi jo om Kristiansand da.

(Må man vel si, veien gikk vel ihvertfall rett ved Kristiansand der, tror jeg

Vi kjørte langs kysten, (mer eller mindre), hele veien da.

For å si det sånn).

Så jeg trodde at toget skulle kjøre til Larvik, Brevik, Kragerø, Arendal, Grimstad, Risør, Lillesand og alle de byene der, langs kysten, på Sørlandet.

Men så ikke.

Togstasjonene som dukket opp hadde rare navn som Nordagutu, osv.

Noe jeg klagde på, på toget da.

Siden jeg husker at mora vår og Arne Thomassen, de pleide å kjøre innom alle disse fine sørlandsbyene, på veien ned til Kristiansand da, sommeren 1979.

Så istedet for fine sørlandsbyer, så dukka det opp fjellsteder med rare navn da, fant jeg ut.

Så da måtte jeg nesten klage litt, syntes jeg.

Jan Snoghøj, (Christell sin 8-10 år eldre storebror, som kalte meg for 'sønn til Arne'), begynte å snakke om at Nordagutu var gildt da, (eller noe).

Noe sånt.

Jeg var ikke helt sikker.

Men men.

Så dette toget kjørte vel til Kongsberg, mener jeg, og over noe fjellparti, (eller vidde), i innlandet.

Istedet for å kjøre langs kysten da.

Noe som jeg syntes var litt kjedelig da.

Jeg som hadde dratt så mange ganger med toget til Larvik, på Vestfoldbanen, og som kjente meg mer hjemme, nedover i Vestfold og på Sørlandet da, enn oppå noen fjellpartier, osv.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Haldis og dem hadde med noen søppelsekker, med noen puter og sånn i.

Som var en gave til brudeparet da.

I Kristiansand så gikk vi gjennom Sentrum, før vi kom til hotellet.

Og en kar, som stod ved en stand, fortalte noe om en organisasjon som het Akademikernes Fellesorganisasjon, (eller noe sånt).

(Kanskje jeg kan melde meg inn der nå?

Nå som jeg har en Høgskolekandidatgrad, fra HiO IU.

Hvem vet).

Da vi kom til hotellet, så jobba det noen eldre damer, i resepsjonen der.

Jeg var jo i russetida, så jeg tok ting rimelige lite seriøst.

Familien vår var jo også basert på noe hykleri, i og med at vi bare var samlet i ferier osv., siden jeg bodde aleine, i Hellinga 7B og Leirfaret 4B, fra jeg var ni år da.

Jeg sa sånn lett nonsjalant, til Jan, eller noe, at 'hva med ranspengene da?'.

Mens vi stod i resepsjonen, på Hotell Norrøna da.

(Jeg hinta til den søppelsekken, som var Haldis sin vel, og som var full av puter osv., (var det vel), til brudeparet da, fra Vannsengbutikken).

Og da gikk ei kone, (som jobba i resepsjonen der da, og som var ganske nærme pensjonsalderen vel, vil jeg nok tippe på), fram til den søppelsekken til Haldis da, og kikka oppi den da.

For å se om vi hadde noen ranspenger der.

Men hu sa ikke noe.

Og hu ble kanskje litt skuffa, når hu bare fant noen sofaputer og sånn, i den søppelsekken til Haldis da.

Det er mulig.

Men men.

På kvelden, den dagen, så dro Jan, Pia og Christell meg med, til en restaurant, i Kristiansand Sentrum, for å spise middag.

Faren min og Haldis skulle ikke være med, av en eller annen grunn.

Jeg var ikke så kjent i Kristiansand.

Jeg hadde bare såvidt vært i den byen en gang, som ni-åring.

Så jeg fulgte etter de andre da.

Mens vi gikk gjennom gatene i Kristiansand.

På vei til en restaurant, som Jan tydeligvis kjente til fra før vel.

Jan Snoghøj er cirka 7-8 år eldre enn meg, (hvis jeg husker det riktig).

(Jeg sjekka skattelistene, på nettet nå.

Jan heter egentlig Jan Christian Snoghøj, og er født i 1962.

Altså 8 år før meg, og 9 år før Pia og 10 år før Christell da.

Så sånn er det.

Han hadde en inntekt på 294.000, i 2009, stod det også der, forresten:

http://www.kjendis.no/skatt/sok/?op=Person&id=1743498&ar=2009&urlnavn=JAN+CHRISTIAN+SNOGH%d8J).

Jeg var jo 18 år dette skoleåret.

Og Jan var da 26 år.

Og Pia var 17 år.

Og Christell 16 år da.

Så vi må vel si det sånn, at det var Jan som dro med oss tre videregående-elevene, på restaurant da.

Siden både Christell, Pia og meg, fortsatt gikk på videregående, dette skoleåret.

Jeg sjekket på Wikipedia nå, og Heysel-tragedien, den fant sted 29. mai 1989.

Så dette var 28. mai da, som vi var på den restauranten.

Vi satt alle fire, rundt et firkanta bord der.

På noen slags kraker vel.

Vi satt nesten i en bås da.

Det var ganske privat.

Fordi det var ikke så fullt der vel.

Men vi var ikke skjult der.

Så det var egentlig ikke en bås.

Det var et bord, med noen krakker eller stoler ved.

I andre eller tredje etasje, (tror jeg), av en bygning da.

I sentrum av Kristiansand.

Jeg satt sånn at jeg hadde Jan, på min venstre side.

Til venstre for Jan, så var det et vindu, (mener jeg).

Pia satt foran meg vel.

Og Christell satt foran Jan vel.

Noe sånt.

Og en del meter bak Pia og Christell så var kassaområdet da, hvor man bestilte mat osv., da.

Hvis vi ikke bestilte ved bordet da.

Jeg husker ikke hva jeg bestilte.

Jeg var kanskje litt trøtt etter russetida.

Det er mulig.

Plutselig så begynner Christell å si det, at faren vår, hadde 'fingra' Pia.

Jeg nekta, (eller jeg trodde at Christell tulla da).

(Det er mulig at det var Jan som først begynte å ta opp dette.

Det husker jeg ikke helt).

Så sa Pia at det var sant.

Og hun fortsatte, og spurte meg om jeg husket da vi var små, og bodde hos mora vår i Larvik.

Og at Pia hadde sagt til faren vår, når vi var på besøk hos han, i Hellinga 7B, i 1975 eller 1976 kanskje, at hu ikke ville sove i dobbeltsenga, sammen med han.

Og da hadde faren vår sagt at det måtte hu.

(Men det var bare en enkeltseng der.

Som jeg sov i.

Så hvor Pia ellers skulle ha sovet, det veit jeg ikke).

Jeg huska jo den episoden, fra 13-14 år tidligere kanskje.

Og jeg måtte nesten markere avstand mot det som faren min hadde gjort.

Dette var jo mens Bjugn-saken var i nyhetene ganske mye, mener jeg.

Så jeg sa at jeg hata faren min, eller noe, (på grunn av det her da).

'Det gjør du ikke det', sa Christell.

Noe sånt.

Men jeg ble sinna.

Og spurte om vi skulle kutte ut faren min.

(Og så tenkte jeg litt).

Også sa jeg, 'unntatt når det gjaldt penger'.

(For jeg hadde ikke så mye penger da).

Men men.

Så sånn var det.

Jan sa noe sånt, (til meg), som at 'så du ...'.

(Så han ville vite noe om hva jeg skulle gjøre i forbindelse med dette, (eller i forbindelse med livet mitt), fremover da).

Men ellers ble det ikke sagt noe.

Pia og Christell sa vel ingenting da.

Og Jan svarte heller ikke på det, om han skulle bli med å kutte ut faren min.

Så derfor sa ikke jeg noe mer heller.

Men det er mulig at dette var noe i regi av Jan da, for alt hva jeg vet.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Jeg pleide å se på Tippekampen, og Hotell Norrøna hadde en TV, i lobby-en.

Så på lørdagen, så gikk jeg ned der, etter å ha gått og sett litt i Kristiansand vel.

Men tippekampen var ikke noe artig, denne ettermiddagen.

Det var jo kaos på tribunene, og kampen ble avlyst.

Folk døde i hopetall, på grunn av at for mange tilskuere var sluppet inn på Heysel Stadion.

Skadede og døde ble båret inn på banen.

Så det var jo ikke noe artig, å se på tippekampen akkurat, denne ettermiddagen.

(Det var forresten finalen i serievinnercupen, mener jeg, mellom Juventus og Liverpool, denne dagen, noe som vel er ganske kjent).

Så ble vi hentet av noen slektninger av Haldis.

Vi kjørte forbi banen til Start, husker jeg.

Og opp en bakke og litt lenger vel.

Til et byggefelt der.

Og han som var forlover, (eller noe), han var nervøs, og tente på noe greier, ute på kjøkkenet, eller noe.

Og forklarte til oss, fra Drammen da, (må man vel si), om hvor nervøs han var da, og hvor skuffa han var over seg selv.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da vi kjørte innover mot Kristiansand Sentrum igjen.

Så satt jeg i baksetet, (i en av bilene), husker jeg.

Og la merke til at Jan stirra inn i øynene på ei tenåringsjente, som gikk på fortauet.

Mens vi kjørte forbi.

Det var nesten som at Jan prøvde å hypnotisere denne Sørlandsjenta, husker jeg.

Så sånn var det.

Men men.

Dette var vel i en nedoverbakke, like før Start-banen der, mener jeg.

Noe sånt.

Jeg husker ikke om vi var i noe kirke.

Men vi var ihvertfall i et selskapslokale, i Kristiansand Sentrum, hele kvelden.

Jeg hadde på meg en hvit Ball-genser og tweed-jakka, som jeg hadde fått, (eller arvet brukt vel), av Ruth Furuheim, (etter en av sønnene henne sikkert da), en 6-7 år før det her vel.

Noe sånt.

Jan sa til meg at han også hadde vurdert å gå kledd sånn.

Men han hadde vel dress da.

(Men jeg hadde jo ikke noen skjorter, dresser, smokinger, slips eller smoking-sløyfer, som jeg har forklart om, i det forrige kapittel, var det vel.

Så jeg bare improviserte litt da.

Og brukte en tynn,hvit Ball-genser, under jakka, istedet for skjorte og slips da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på).

Den lørdagen, (var det vel), så tok Pia, Christell og jeg, heisen sammen, (husker jeg), på hotellet, (da vi skulle i det bryllupsselskapet da).

Christell sa til Pia, (mens jeg også gikk sammen med dem da, og kjøre heis sammen med dem), at den og den, hadde så tettsittende øyne.

Så Christell likte ikke en kar da, på grunn av dette da.

(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

Og da måtte jo jeg si noe.

Så jeg spurte om jeg hadde tettsittende øyne.

Men det hadde jeg visst ikke da, skjønte jeg, på Pia og Christell da.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på).

Det var ikke så hyggelig, i det middagsselskapet, syntes jeg.

Det var noe dans og sånn der.

Men Pia og Christell prata jeg ikke så mye med, husker jeg.

Jeg prøvde å sjekke opp en flott brunette, (var hu vel), i 20-åra vel, i baren der.

Etter middagen.

Og etter diverse drikke og dans, osv.

Men hu dama sa bare noe sånt som at 'hvis du hadde vært noen år eldre så'.

Noe sånt.

Etterhvert så fikk Christell meg til å kjøpe Tequila.

Som hu, (og muligens Pia), lærte meg hvordan man skulle drikke da.

Man skulle først ta salt på hånda.

Og så drikke Tequila-drinken.

Og så spise en sitronskive.

Jeg drakk to eller tre sånne, tror jeg.

Enda jeg vel var ganske full fra før av og.

Så jeg ble jo helt svimmel.

Og måtte legge hodet ned på et bord, i et naborom, som stod tomt der.

Mens jeg venta på at de andre skulle bli ferdige da.

For dette var like før det skulle stenge.

Jeg syntes jeg hørte noe om at Christell skulle dra på et utested som het 'Downtown', eller noe.

At ei tante av Christell begynte å bable om det, eller noe.

(Hvis ikke dette var den andre av de helgene vi var i Stavanger da).

Men jeg hadde jo nettopp vært gjennom russetida.

Og jeg hadde jo sett disse forfærdelige TV-bildene, fra Heysel, på hotellet.

Og det vet jeg ikke om de andre i bryllupet hadde sett.

Så jeg var kanskje litt trist/melankolsk, (eller noe), på denne festen.

Det var bar der, osv., så dette var nok et utested, (en pub eller diskotek), som de hadde leid da, for å ha denne festen da.

Så dette var ikke noen kjempekristne folk, eller noe.

(Jeg har vært i andre bryllup seinere, (det vil si bryllupet til Magne Winnem).

Hvor det ikke ble drukket alkohol, i det hele tatt.

Men sånn var det ikke her da, for å si det sånn.

Her var det dans og drikking hele kvelden.

Til klokka 1-2-3 om natta kanskje.

Noe sånt).

Og på hotellet, så hadde jeg fortsatt vært 'svingstang'.

(Etter tequila-ene, som jeg ikke veit hvor Pia og Christell hadde lært å drikke).

Jan fortalte meg dagen etter, at jeg hadde bare tippa ned i fotenden av senga til Christell.

Med alle klærna på.

Etter at hu hadde lagt seg vel.

For alle vi fire yngste, (det vil si Jan, Christell, Pia og meg da).

Vi sov på samme rom da, på det hotellet.

Mens faren min og Haldis hadde sitt eget rom da.

Og dagen etter, så stod det om Heysel-tragedien, på forsidene, av både VG og Dagbladet da.

(Eller Søndag-Søndag, var det vel, ved nærmere ettertanke, som var den eneste søndagsavisen, på den her tiden, (hvis jeg ikke tar helt feil)).

Og jeg syntes at alle på togstasjonen var sure, (eller noe).

(Jeg var kanskje fortsatt litt full).

Faren min var sur og, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Det var kanskje på grunn av Heysel-tragedien.

Det er mulig.

Men den hadde jo jeg fått med meg om, dagen før.

Men jeg fortalte ikke noe om dette, til Jan, Pia, Christell, Haldis eller faren min.

For jeg visste det, at de ikke var så fotballinteresserte, som meg.

En gang som vi så en fotballkamp, nede hos Haldis.

Så hadde Jan snakka om, (når jeg lå på gulvet foran TV-en, på en slags skinnfell, eller noe), at han kunne se tissen, til en fotballspiller.

Men det var mens jeg så bort.

Så det var kanskje en litt kjedelig kamp.

Det var ihvertfall ikke en Everton-kamp.

Så jeg kunne også kjede meg, mens jeg så på fotball.

Men jeg syntes at 'pling'-en, var morsomt da.

For å se om Everton scorte.

Det var mye derfor jeg fulgte med på fotball-kamper, på TV, selv om Everton ikke spilte, i den TV-sendte kampen.

Men jeg trodde ikke at Jan, Christell, Pia, Haldis og faren min, var så interesserte i fotball.

Så det var ikke sånn, at jeg snakka med dem, før og under bryllupet, om den her Heysel-tragedien da, (som jeg hadde sett på TV, i TV-rommet på hotellet da).

De var liksom i en annen verden, enn meg, vil jeg nok kanskje nesten si.

De var litt fjerne kanskje.

Jeg fant ihvertfall ikke noen anledning, når det var naturlig for meg, å nevne denne tragedien.

Til noen av dem.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Etter dette, så forandret mitt forhold til faren min seg veldig.

Jeg hadde alltid sett opp til faren min, før denne fredagen, og det restaurantbesøket, i Kristiansand, hvor Pia og Christell fortalte om at faren min hadde misbrukt Pia seksuelt da.

Men etter dette, så har jeg nesten ikke hatt noe med faren min å gjøre.

Så denne turen til Kristiansand, den har liksom satt rammen, for det meste av min kontakt da, med 'Haldis og Arne-familien', i så godt som alle år etterpå, vil jeg vel nesten si.

Jeg var jo litt bundet, av det jeg hadde sagt der, ved restaurantbordet, i Kristiansand, og.

Så jeg har hatt litt kontakt med faren min, men ikke mye, etter dette.

Pia sa jo det, høsten etter, at faren min hadde sagt, at han ikke trodde det var meninga, at han skulle betale husleia, for hybelen min, i Oslo, (hvor jeg studerte), hver måned.

Så etter at Pia sa det, så kutta jeg også ut faren min når det gjaldt penger.

For det meste ihvertfall.

Med noen få unntak.

Så etter at jeg flyttet til Oslo, som 19-åring.

Så har jeg klart meg selv økonomisk, uten at jeg har fått mer penger, enn kanskje 10.000 tilsammen, på 15 år vel, fra faren min og Haldis da, (hvis man regner med penger jeg har fått i julegaver av dem også).

(Hvorav det største beløpet, som jeg fikk av dem.

Det var mens jeg avtjente Førstegangstjenesten, på Terningmoen.

Og fikk en regning, fra Lånekassa, mens jeg var der).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Nå er klokka et om natta, her på hostellet.

I de neste kapitlene, så tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om russetida.

Vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Og hvem de folka egentlig var, som vi var i bryllup hos?

Nei, det ante jeg egentlig ikke da.

Og det aner jeg fortsatt ikke nå.

Men det var vel noen i slekta til Haldis da, på en eller annen måte.

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.