Det her er visst døtrene til 'Dverge-Lene' og Matland/OBS Triaden-disponent Skjalg Nakkim

PS.

Det rare er, at Dverge-Lene aka. Lene Christin Larsen, var sammen med Knut Hauge.

(Begge jobba på mitt skift i kassene.

Noe jeg har skrevet om i Min Bok 2.

Og de dro meg minst en gang med til sin leilighet på Ammerud.

Husker jeg).

Mens Skjalg Nakkim vel var sammen med 'Pene-Lene'/'Høye-Lene'.

(Jeg husker at Skjalg og 'Høye-Lene' tok samme drosje hjem, fra kassaleder Helene Lack f. Nyholm (ikke i slekt med min oldemor Karen Margrethe Nyholm, datter av den danske forsvarssjef Anders Gjedde Nyholm) sitt 30 års-lag, på Grorud.

For å si det sånn.

Og praten gikk om disse, i butikken (bak ryggen dems) husker jeg).

Så hva som har skjedd.

Det kan man lure på.

(Vil jeg si).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Det var Dverge-Lene som fortalte meg.

(Da hu og Knut Hauge dro meg med hjem til dem, på Ammerud.

Etter jobben, en dag (vi jobba sammen fra høsten 1990 og i bortimot et år)).

At det var lov å bruke studielånet, på en 'sprek' måte.

(For eksempel til å pusse opp leiligheten.

Noe som hu og Knut hadde gjort.

Fortalte hu).

Og dette var visst ikke flyplass-politiet i Detroit enige i.

For da de fant ut (i februar 2005) at jeg prøvde å starte et nytt liv osv., på studielånet mitt (dette var det året jeg studerte ved University of Sunderland).

Så mente de, at dette var styggdom av værste sort, da.

Og de sendte meg med et av de første flyene tilbake igjen til Europa (på min egen bekostning).

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Det som skjedde, etter at jeg dro fra Sunderland/University of Sunderland, i februar 2005.

Det har jeg skrevet om i Min Bok 7.

(Som er publisert som en følgetong, på bloggen).

Og den boken kommer i dokument-fil/backup/jubileums-utgave, i 2025 (som er jubileums-året, for når den først ble utgitt (på bloggen)).

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Dverge-Lene fortalte meg også, at det fantes et slags usynlig 'kjøpe-punkt' i butikken (som varene ikke skulle ligge på utsiden av).

Jeg veit ikke hvem hu lærte dette av.

Men hu var som slags 'oldermann' der (på Matland/OBS Triaden) siden at hu begynte der før meg.

Så jeg hørte på henne.

(Husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Det var også sånn, at Dverge-Lene starta et slags opprør der.

Hu (og Knut) dro meg med til LO (i lag med en 'haug' av kassadamer, som Marit og Beate).

Og dette LO-kontoret var litt rart (syntes jeg).

For det lå overfor McDonalds Storgata.

Og ikke ved Youngstorget (som man vel muligens skulle tro).

Og hverken Knut eller Lene vil nå fortelle meg hva navnet på LO-dama var (noe som kunne vært greit å vite, siden at jeg driver med en del arbeidssaker, osv.).

(Eller noe andre detaljer rundt dette.

For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

David Hjort, (fra Rimi Bjørndal), har visst giftet seg, med Melina, (fra Ammerud), ifjor. De ble samboere, i 2002, (hvis jeg ikke tar helt feil)

http://vestby.kirken.no/_service/1174/download/id/131901/name/0314web.pdf

Her skriver jeg om en nesten-ulykke, som jeg hadde, på en motorvei, i Oslo. (Dette kan også ha vært etter at jeg hadde vært og besøkt David Hjort, på Ammerud, (med Sierra-en min), for han trengte noen ganger hjelp, med PC, osv.)

http://vgd.no/forbruker/bil/tema/584399/tittel/hva-gjoer-du-venstrefil-kjoering/innlegg/6615146?xtmc=&xtcr=11#post6615146

PS.

Her er mer om dette:



(Samme link som ovenfor).

Min Bok 5 - Kapittel 160: Enda mer fra Ammerud

Det var også sånn, at en gang, mens jeg gikk et av de tre første semesterne, (må det vel ha vært), på bachelor IT, ved ingeniørhøyskolen.

Så inviterte David Hjort meg opp til han og Melina, på Ammerud, (en lørdagskveld), fordi at han hadde problemer, med PC-en sin.

David Hjort hadde nemlig noe slags virus, (eller lignende), på PC-en, som gjorde at den gikk veldig treigt, da.

(Noe sånt).

Det problemet, som David Hjort hadde med PC-en, det var ikke så lett å fikse.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Og dette var jo egentlig ikke det vi lærte mest om, (på det studiet jeg gikk på), ved ingeniørhøyskolen, akkurat.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Men jeg klarte nå å fikse PC-en til David Hjort, etter en stund, da.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Dette var jo en lørdagskveld, og jeg tok vel en taxi, ned til sentrum igjen, etter at jeg hadde fiksa PC-en, til David Hjort.

(Hvis jeg ikke tok en t-bane eller en nattbuss, da.

Noe sånt).

Ihvertfall så var det sånn, at jeg havna på et gatekjøkken, som heter Kebabstua, i Ullevållsveien, på vei hjem, (husker jeg).

Og der, så var det to damer, som satt og venta på kebab, like ved der jeg satt og venta da, (husker jeg).

Og hu ene dama sa det til meg, at hu skulle ligge over, hos venninna si, men venninna hennes, (som også satt der), hu ville ikke låne henne en t-skjorte, til å ha på seg, dagen etter.

(Noe sånt).

Så det syntes jeg at var litt rart, at de her to damene, begynte å 'bable' om det her, til meg, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, (husker jeg), at David Hjort, han fikk meg til å kjøre opp til Ammerud, en gang, med Sierra-en min.

(Det her må vel ha vært like etter at jeg begynte å studere, ved ingeniørhøyskolen.

Siden jeg fortsatt hadde Sierra-en, mener jeg).

For da, så hadde David Hjort fått meg til å godta, å få to høytalere, (som David Hjort hadde fra sitt tidligere bosted, på Bjørndal, men som Melina ikke likte), som del-betaling, på de 3-4000 kronene, som David Hjort skyldte meg, (på den her tida), da.

Så jeg fikk plutselig to kjempestore høytalere, (husker jeg), på en måte gratis, da.

For David Hjort fikk sletta tusen kroner, av gjelden sin til meg.

Siden jeg gikk med på å liksom kjøpe disse høytalerene, av han, da.

(Noe som var David Hjort sin ide.

Og at kjøpesummen, skulle være tusen kroner.

Det var også David Hjort sin ide.

Men jeg betalte ingen penger, for disse høytalerne, da.

Siden David Hjort skyldte meg mer penger, fra før, enn de tusen kronene, som David Hjort tilbydde meg, at jeg skulle få disse høytalerne for, da.

Og resten av gjelden, som David Hjort hadde til meg.

Den har jeg ikke fått ennå, (per 27. januar 2013).

Og det er vel snakk om 2-3000 vel, sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Og det passa bra, at David Hjort tilbydde meg, å få kjøpe, disse høytalerne.

For en Sanyo-høytaler, som jeg jo hadde fått med Kenwood-stereoanlegget mitt.

Da jeg kjøpte det, hos Elnor, i 1988, (var det vel).

(Altså cirka fjorten år tidligere).

Den hadde begynte å streike, da.

Så jeg var litt på utkikk etter nye høytalere, på den her tida, da.

Men jeg hadde nok ikke endt opp med å kjøpe noen sånne kjempestore høytalere.

Hvis ikke David Hjort liksom hadde prakka disse på meg, da.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var forresten sånn, at da David Hjort flytta til Bjørndal.

(I år 2000 må det vel ha vært).

Så fikk han en vaskemaskin, (som var etter mora mi, som døde i 1999), av meg.

Siden han ikke hadde vaskemaskin, i den da nye leiligheten, til han, Linn Korneliussen og Roger fra Sagene, på Bjørndal, da.

Men da var det ikke sånn, (husker jeg), at jeg forlangte noen penger, for denne vaskemaskinen.

Den fikk han gratis, da.

Men når jeg skulle få noen høytalere, et par år seinere.

Så måtte jeg betale for de, (ved at David Hjort fikk redusert gjelden sin til meg), da.

Så det var liksom litt som at David Hjort var sønnen min, kan man nesten si.

Siden han fikk ting av meg, og lånte penger av meg, innimellom.

Men dette var mye fordi at jeg jo fikk mer enn 100.000 kroner, etter mora mi, da hu døde, i 1999.

Og på den her tida, så hang jeg en del sammen med David Hjort, da.

Så da blei det bare sånn, liksom.

Men det var kanskje litt urettferdig, da.

At David Hjort fikk en vaskemaskin, gratis, av meg.

Men jeg måtte betale tusen kroner, for et par høytalere, som jeg fikk av David Hjort, et par år seinere, da.

Men sånn var det også mellom Glenn Hesler og meg, (husker jeg).

Et par-tre ganger, så lånte vi noen hundrelapper, av hverandre.

(Hvis vi hadde litt dårlig råd, før vi fikk lønninga vår, en måned).

Men Glenn Hesler han skulle da alltid ha renter, (når han lånte meg penger), husker jeg.

Men det fikk aldri jeg, når jeg lånte Glenn Hesler penger, da.

Så det var kanskje litt urettferdig.

Selv om Glenn Hesler måtte bruke et kredittkort, som vel var for Lillestrøm-fans, mener jeg at han sa.

Når han skulle låne meg penger, da.

Så det var kanskje derfor at han ville ha renter, for å låne meg de her hundrelappene.

Det er mulig.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn.

Et av de tre første semestrene, (må det vel ha vært), som jeg studerte, ved ingeniørhøyskolen.

At David Hjort og Melina, ville ha meg med, på restaurant, (husker jeg).

Og den restauranten de ville på.

Det var en indisk restaurant, (mener jeg å huske), i gågate-delen av Karl Johan.

Jeg var litt usikker, på hvordan klær jeg skulle ta på meg, før det her restaurant-besøket.

Så det ble til at jeg skifta, fra olabukse, til chinos, foran David Hjort og Melina, (i leiligheten min), husker jeg.

(Like før vi skulle dra, til den her restauranten, da).

Noe som kanskje ble litt dumt.

Men jeg var litt langt nede, på den her tida, etter problemer på jobb, osv.

Så jeg var kanskje ikke helt med da, (for å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Denne restauranten, den lå ned en trapp, fra Karl Johans gate, ved Egertorget, ikke så langt unna Ark, vel.

(Mener jeg å huske).

Og den her restauranten, den lå på venstre hånd, hvis man gikk fra Egertorget, og ned mot Oslo S., (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var ikke så mange folk på den her restauranten.

Og David Hjort, Melina og meg, vi satt oss ned ved et bord, ganske langt inne, i restauranten da, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

En kelner kom ganske raskt bort til bordet vårt, og spurte hva vi ville spise, (fra menyen), husker jeg.

David Hjort, han ville ha en rett, som bestod av litt kylling, litt scampi og litt oksekjøtt, vel.

(Noe sånt).

Og han ville ha denne retten krydret 'ekstra sterkt' da, husker jeg.

Og jeg selv, jeg bestilte den samme retten.

Men jeg ba bare om å få denne middagen 'sterkt' krydre dat, (husker jeg).

Og da så David Hjort litt skuffet på meg, (fra den andre siden av bordet), sånn som jeg skjønte det, ihvertfall.

Men jeg så på David Hjort som en litt ekstrem person.

Og muligens som en litt små-pervers person, kanskje.

Jeg husker at han en gang sa til meg det, at han var redd for å ødelegge Linn Korneliussen, (husker jeg).

(Altså hu dama han var sammen med, etter Heidi, fra Nord-Norge.

Og før ei svensk Rimi-dame, som bodde i Rimi-bygget, i Waldemar Thranes gate.

Og etter hu svenske, så ble han sammen med Melina, (etter at han slutta i Rimi), da.

Så David Hjort var samboer med tre-fire damer, på den tida, som jeg kjente han.

(Nemlig fra høsten 1996 vel, (da David Hjort begynte å jobbe, på Rimi Bjørndal), og fram til jeg flytta til England, i 2004).

Mens jeg selv, bare hadde et par korte forhold, iløpet av de samme årene.

Men jeg jobbet som butikksjef da, og var jo i Heimevernet, så jeg hadde liksom litt 'pondus', sånn sett.

Mens David Hjort liksom fikk cred, fordi at han hadde så mange damer, da.

(Noe sånt).

Så jeg var liksom den som hadde høyest status, av David Hjort og meg, i arbeidslivet osv., da.

Mens David Hjort kanskje hadde mer status, i det sosiale livet, da.

Siden han hadde så mange samboer-damer, og siden han kjente masse folk, i 'party-miljøet', i Oslo, osv.).

Og da mistenker jeg at David Hjort mente det, at han var redd for å ødelegge Linn Korneliussen fysisk.

Ved å ha for mye anal-sex med henne, (eller noe sånt), da.

(Hvem vet).

Jeg husker også en gang, som jeg skulle ringe Linn Korneliussen, om noe jobb-greier.

Og da var det David Hjort som tok telefonen, da.

Og da hadde David Hjort og Linn Korneliussen hatt sex, da jeg ringte, (tror jeg).

For de liksom pusta og pesa, (begge to da), i telefonen, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så jeg så på David Hjort som en litt ekstrem, og muligens litt små-pervers, (eller ihvertfall litt eksentrisk), person da.

Så jeg ville liksom markere, at jeg liksom var litt mer 'normal', enn han, da.

Så derfor, så bestilte jeg ikke den middagen 'ekstra sterkt' krydret, (men kun 'strekt' krydret), da.

For å liksom markere det, at jeg var den normale, mens David Hjort liksom var litt pervers, da.

(For å tulle/overdrive litt.

Men likevel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Dette måltidet, det kosta vel cirka to hundre kroner, (mener jeg å huske).

Og etter å ha spist den her middagen.

(Som vel ikke gjorde meg helt mett, tror jeg.

Men som vel smakte greit, (sånn som jeg husker det, ihvertfall)).

Så skulle vi tre gå, til der Melina hadde parkert bilen sin, i Kvadraturen, (var det vel).

Og vi hadde vel drukket litt og, på den her restauranten.

Så da David Hjort, (må det vel ha vært), prata om at det var fantes et lesbe-utested, like ved der vi gikk, da.

(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall.

Så begynte David Hjort å prate om noe sånt).

Så tulla jeg, og sa det, (noe som vel var litt dumt), at en gang, så skulle jeg kanskje prøve, (for moro skyld, liksom), å sjekke opp ei dame, på det lesbe-stedet, da.

(For jeg var som jeg også skrev ovenfor, ikke helt på topp, på den her tida.

Etter problemene på jobb, osv.

Så de tingene jeg sa, de bar kanskje litt preg av det, da.

Noe sånt).

Og jeg mener også det, at jeg overhørte, på denne gåturen, fra Karl Johan, til Melina sin bil.

At Melina sa til David Hjort, at hu godt kunne tenke seg å ha trekant-sex.

Og så sa hu: 'Men ikke med Erik'.

(Noe sånt).

Og det var greit for meg, må jeg innrømme.

For jeg hadde ikke lyst til å ha sex med en, (litt 'tvilsom', må man vel si), kar og ei tidligere Bandidos-hore, (som David Hjort jo hadde kalt Melina, første gang jeg så henne vel, sommeren 2002, da de dukka opp uventa, på Rimi Bjørndal, da jeg jobba der, som en slags sommer-butikksjef).

Og det hadde ikke blitt tatt opp med meg, at det dem egentlig ville, var å ha trekant-sex, da de dro meg med, på den her restauranten.

(Men det ble vel brukt som unnskyldning, at Melina ville, at jeg skulle være med, vel.

Noe sånt).

Men jeg burde kanskje ant uråd, når det visste seg det, at hu litt slitne, lyshåra venninna, til Melina, ikke skulle være med, da.

Men dette gikk ihvertfall ikke så langt, at jeg fikk noe spørsmål, om jeg ville være med, på trekant-sex, med Melina og David Hjort.

For da hadde jeg nok svart nei takk.

For det hadde blitt litt vel svett, synes jeg.

Jeg er nemlig veldig glad i damer.

Men ikke så glad i menn da, (for å si det sånn).

Det skulle mye til, at jeg hadde blitt så desperat, etter å ha sex, at jeg ville gått med på, å hatt trekant-sex, med David Hjort og Melina, (for å si det sånn).

Nei, da hadde jeg nok mye heller kjøpt meg ei hore, på horestrøket, (for å si det sånn).

Så noe trekant-sex, (som involverte andre menn), det ville ikke vært aktuelt, for min del da, (for å prøve å klargjøre om det).

Det hadde jeg nok vært særdeles lite interessert i.

(Bare for å ta med om det).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 5 - Kapittel 159: Mer fra Ammerud

Jeg selv arrangerte vel bare fire hjemme-fester, på de femten årene jeg bodde i Oslo, (fra 1989 til 2004).

Det var søskenbarnfesten, (som vel søstera mi Pia også var med på å arrangere, og som det vel egentlig var fetteren vår Ove, som foreslo at vi skulle ha, hvis jeg husker det riktig), på Ungbo, i 1994.

Det var innflyttingsfesten, i Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen, i 1996.

(En fest som det vel var Magne Winnem som egentlig ville ha.

Hvis jeg ikke husker helt feil).

Og det var personalfesten, for Rimi Bjørndal, i Rimi-leiligheten min, i 1997.

(En fest som det vel var butikksjef Kristian Kvehaugen, på Rimi Bjørndal, som egentlig ville ha.

Men jeg meldte meg frivillig, til å arrangere den festen.

Siden dette ble tatt opp på en lederfest, som Kristian Kvehaugen arrangerte, hjemme hos seg selv, på Munkelia, ved Lambertseter, noen måneder tidligere).

Og det var personalfesten, for Rimi Nylænde, i Rimi-leiligheten min, i år 2000.

(Selv om det ikke ble drukket så mye, i leiligheten min, på den siste festen, vel.

Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall.

Men jeg kalte det vel for fest ihvertfall, mener jeg å huske.

Og grunnen til at jeg hadde den festen, det var fordi at Rimi ga butikkene ekstra mye penger, på sosialbudsjettet, det året, for at vi skulle finne på noe sosialt å gjøre, for å hindre mye gjennomtrekk, av ansatte, i firmaet).

Og David Hjort var ikke på noen av disse festene.

Og det var fordi at jeg ikke ble kjent med David Hjort, før i 1997, da han begynte å jobbe, på Rimi Bjørndal.

Men David Hjort var liksom ikke i den 'harde kjernen', av Rimi Bjørndal-folk.

(Som jeg jobba sammen med, på den tida).

For han begynte å jobbe, på Rimi Bjørndal, en del måneder etter, at jeg hadde hatt den personalfesten, i Rimi-leiligheten min, i 1997.

Så jeg kjente egentlig ikke David Hjort så bra, da.

Men David Hjort ba meg alltid med på fester.

(Av en eller annen grunn).

David Hjort hadde det nesten som en hobby, å arrangere fester, (kunne det omtrent virke som).

Og etter at Magne Winnem ble 'tøffel', (altså han gifta seg jo med Elin fra Skarnes, og slutta å drikke, osv).

Så syntes jeg at det passa bra, at David Hjort plede å invitere meg med på fester, 'hele tida'.

For annet enn Magne Winnem, så hadde jeg bare halvbroren min Axel, å gå ut på byen sammen med.

Og han var jo åtte år yngre, enn meg.

(Mens David Hjort var to-tre år eldre enn Axel ihvertfall, da).

Og det var jo flaut, (syntes jeg), å sitte aleine hjemme, på nyttårsaften og 17. mai., osv.

Så når David Hjort ringte, og spurte om jeg skulle være med på fester, her og der.

Så slo jeg ofte til på det, da.

Bare for å slippe å sitte aleine, på for eksempel nyttårsaften, liksom.

Selv om jeg ikke kjente David Hjort og kameratene hans, så utrolig bra, liksom.

Men jeg syntes at det var artigere å bli med på fest, med de folka.

Enn å sitte aleine hjemme, (for eksempel), da.

For folk spurte en jo noen ganger, på jobben og andre steder, om hva en hadde gjort, på nyttårsaften, for eksempel.

Og da ble det flaut å si at man bare hadde sitti aleine hjemme, syntes jeg.

Så jeg ble ofte med, når David Hjort lokket med fest, da.

For David Hjort er også flink til å overtale.

Men det var også sånn, at noen ganger, så sa jeg stopp, da.

Like etter at jeg ble butikksjef, i 1998, så ville David Hjort ha meg med på Danmarkstur, (husker jeg).

Men da sa jeg nei takk.

For jeg var så ivrig etter å få begynt, på å rydde lageret osv., på Rimi Nylænde, og få den butikken bra, da.

(Som ny butikksjef).

Så jeg var ikke så ivrig, etter å feste, de første årene, som jeg jobba, som butikksjef.

For jeg syntes at det å jobbe som butikksjef, var en ganske viktig jobb, da.

Og jeg ville gjerne få butikken jeg jobbet i, (Rimi Nylænde), til å bli best mulig, da.

Men etterhvert, så fikk jeg beskjed, av assistent Wenche Berntsen, på Rimi Nylænde.

At hu ikke likte det, at jeg var på jobben, når hu hadde ledervakt.

For hu trodde at jeg bare var der for å spionere på hvordan dem jobba, eller noe sånt.

Så etter den episoden, så var jeg kanskje ikke så ivrig lenger, som butikksjef.

Men jeg prøvde å få butikken bra, iløpet av de timene, som ledervaktene mine var på, da.

Så da begynte jeg vel å feste litt mer også.

Siden jeg jo da hadde en del fritid, selv om jeg jobbet som butikksjef.

Siden jeg ikke hang på jobben så mye, på fritiden, liksom.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det er mulig at den blokka, som David Hjort og Melina bodde i, på Ammerud, var den samme blokka, som Knut Hauge og Lene fra Rælingen, (fra Min Bok 2), bodde i, på den tida jeg jobba sammen med dem, på OBS Triaden, (i 1990 og 1991, var det vel).

Men det husker jeg ikke helt sikkert.

Men begge disse to samboerparene, bodde ihvertfall i en stor blokk, på Ammerud, da.

(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

Jeg lurer forresten på om den blokka, kalles for 'Bananblokka'.

Men det tørr jeg ikke å si helt sikkert.

For jeg har aldri bodd på den sida, av Groruddalen, liksom.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, som jeg var på fest, hos David Hjort og Melina, på Ammerud.

Så ville de at jeg skulle bli med bort, til et utested, på Kalbakken-senteret, (eller hva det senteret egentlig heter igjen).

(Det senteret hvor Rimi Kalbakken, (tidligere Edda kino), lå.

Hvor jeg jo hadde jobba som butikksjef, et par år tidligere).

Så det ble til at Melina, David Hjort og meg, vi gikk en gåtur, på cirka en halvtime, vel.

Fra blokka deres, på Ammerud, og bort til ved Rimi Kalbakken der, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg var litt full, på denne gåturen.

(Det var muligen denne gangen, som David Hjort hadde spandert så mye alkohol på meg, som han hadde kjøpt med, fra Tyskland.

Hvem vet).

Men jeg mener å huske det, at ei ganske pen dame, i begynnelsen av 20-åra, gikk sammen med Melina, David Hjort og meg, bort til Kalbakken der.

Og hu dama, hu husker jeg at plutselig fortalte meg, om et triks, da.

Hu sa det, at når hu gikk aleine hjem, til der hu bodde, i Oslo sentrum, etter en tur på byen.

Så pleide hu å gå med nøkkelknippet sitt, inne i hånda.

Sånn at husnøkkelen hennes, stakk ut, mellom to av fingrene, i knytteneven hennes.

Dette trikset hadde hu brukt en gang, (fortalte hu), som hu hadde blitt overfalt, på vei hjem, fra byen.

Og da hadde han overfallsmannen fått så vondt, (av å ha bli truffet, av nøkkelen hennes), at han ikke klarte å holde henne fast, da.

(Så hu kom seg i sikkerhet, da).

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også noe annet som skjedde, under denne gåturen.

David Hjort skulle skravle med meg, (må det vel ha vært).

Og de to kvinnfolka, ble gående, litt i forveien, da.

Og plutselig, så kom to fargede utlendinger, gående ut, fra et kultursenter for innvandrere, (eller hva det kan ha vært).

(Ikke så lenge etter at vi hadde begynt å gå, på denne gåturen, da).

Og da.

(Mens disse to utlendingene, (som var to karer i 20-åra vel), gikk mellom Melina og venninna hennes, og David Hjort og meg.

På veien, mellom Ammerud og Kalbakken, da).

Så ropte plutselig David Hjort 'putas', (som vel er spansk for horer), eller noe sånt, ut i lufta liksom, foran seg.

Men disse to utlendingene, de begynte ikke å bråke, da.

Som jeg fryktet litt, at de skulle gjøre.

Men de skjønte vel kanskje det, at det var Melina og venninna, som David Hjort vel kalte for horer.

(Av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Vi måtte gå rundt det senteret, (som Rimi Kalbakken lå i), for å komme fram, til det utestedet, som vi skulle på, (mener jeg å huske).

Jeg hadde jo jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken, i drøyt halvår, et par år, før det her.

Men jeg var ikke klar over det, at det fantes et utested, i det samme bygget, som Rimi Kalbakken, lå i.

Og det utestedet var også ganske stort, (sånn som jeg husker det).

Og det var ganske mange folk der, (mener jeg å huske).

Men jeg var fortsatt litt flau, over at jeg nesten hadde blitt tvunget til å slutte, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.

Så jeg stod mest for meg selv, borte ved en vegg, (eller noe lignende), og drakk en eller flere halvlitere, mens jeg var inne, på det her utestedet, da.

(Som var et slags bydels-utested, (må man vel si).

Og dette var muligens et ganske tradisjonelt utested, hvis jeg skulle gjette.

Selv om jeg ikke tørr å si det helt sikkert.

For jeg har ikke vært på det her utestedet, hverken før eller siden, liksom).

Hu unge venninna, til Melina, (nemlig hu som pleide å gå med nøkkelknippet sitt, inne i hånda).

Hu forsvant vel, fra det her utestedet, ganske kjapt, (mener jeg litt vagt å huske).

Men ei annen venninne av Melina, (nemlig hu litt eldre, lyshåra venninna, som hadde vært med, på den 'harryturen', til Sverige, noen uker eller måneder før det her vel).

(Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Hu dukka opp der vel.

Og både hu og jeg.

Vi skulle ned til Oslo sentrum igjen, etter å ha vært på det her utestedet.

Så det endte med at vi tok samme drosje, ned til sentrum, da.

Og hu venninna til Melina, hu spurte meg, om Sierra-en min, var 'coupe', (husker jeg).

(Av en eller annen grunn.

Dette må vel ha vært før jeg avskiltet Sierra-en, tror jeg.

Regner jeg med, ihvertfall.

Siden jeg vel må ha nevnt den bilen, liksom).

Og da ble jeg litt flau, husker jeg.

For hva som er coupe og hva som er sedan, osv.

Det er jeg ikke helt sikker på, (hvis jeg skal jeg være ærlig).

Men Sierra, det er liksom en sånn A4 personbil, (tenker jeg), da.

Det er en slags standard personbil, liksom.

Nesten som en Mercedes E190 eller E230, kanskje.

Altså, det er ikke en stasjonsvogn og det er ikke en varebil.

Og det er ikke en todørs 'bybil', (ala den første bilen til Magne Winnem), for eksempel.

Men hva den typen personbil, som Ford Sierra er, egentlig kalles.

Det er jeg ikke helt sikkert på, hvis jeg skal være ærlig.

Så da ble jeg litt flau, (må jeg innrømme), siden jeg ikke kunne svare på dette, da.

(Så hu venninna til Melina, (fra den Sverige-turen).

Hu var tydeligvis ganske interessert i biler, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 5 - Kapittel 158: Mer fra tiden da jeg studerte ved ingeniørhøyskolen

De DVD-spillerne, som Rimi solgte, for cirka tusen kroner, høsten 2002.

De var veldig populære, (husker jeg).

David Hjort ville, (av en eller annen grunn), at jeg skulle kjøpe med en sånn DVD-spiller, for han.

Fra Rimi-butikken, som lå i Rimi-bygget, (i Waldemar Thranes gate 5), på St. Hanshaugen.

Og så ville han at jeg skulle ta med den DVD-spilleren opp til han.

Med T-banen, til Ammerud.

Og det gjorde jeg da.

Og jeg fikk vel penger av David Hjort, for DVD-spilleren.

(Selv om jeg ikke har fått alle pengene han skyldte meg.

Han skylder meg vel et par-tre tusen enda vel.

På det tidspunktet, som jeg skriver dette, nemlig 24. januar 2013).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

David Hjort er halvt dansk, (mener jeg at jeg har forstått, ihvertfall).

Og faren hans, er fengselsprest, i Danmark, har David Hjort fortalt.

Og David Hjort fortalte det, (på et av mine besøk, hos han og Melina, på Ammerud).

At han hadde vært i Tyskland, og kjøpt mange forskjellige slags brennevin, shots og likører, da.

(Noe sånt).

David Hjort fortalte det, at han kunne bare gå rett gjennom tollen, med masse sprit, osv.

(Av en eller annen grunn).

Og David Hjort serverte meg kjempemange 'smaksprøver', på alle de forskjellige alkoholslagene, som han hadde kjøpt, (i Tyskland).

Mens han var blid, på sin karakteristiske, (og vel kanskje litt overfladiske), måte da, (må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Under oppveksten, så hadde David Hjort bodd dels på ungdomshjem, i Danmark.

Og dels i Oslo sentrum.

(Sånn som jeg har skjønt det, ihvertfall).

Og man kunne kanskje høre det noen ganger, på språket til David Hjort, at han hadde bodd i Danmark.

Men han snakket med norsk uttale.

Selv om han vel noen ganger brukte noen danske vendinger liksom, når han pratet norsk, da.

David Hjort brukte vel for eksempel ordet 'hvornår', (mener jeg å huske), når han snakka norsk, da.

Selv om det ordet vel ikke brukes i norsk egentlig.

(Jeg har ihvertfall ikke hørt det, hverken før eller senere, fra noen andre, som prater norsk.

Ikke som jeg kan huske, ihvertfall).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

David Hjort sin karriere, i Rimi, det gikk ganske raskt.

Han jobba vel mindre enn et år, (som butikkmedarbeider), på Rimi Bjørndal, før han ble assistent, på Rimi Ljabru.

Og etter det igjen, så ble han assistent, på Rimi Karlsrud, (mener jeg å huske).

Men etter det igjen, så slutta vel David Hjort, i Rimi.

Og han begynte så å jobbe som hjelpepleier, i Groruddalen.

Noe også hans samboer, Melina, jobba som.

(De var vel ansatt på det samme arbeidsstedet, tror jeg.

Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall.

Og jeg lurer på om det var hu Melina, som skaffa David Hjort den jobben.

Noe sånt).

Og da jeg spurte David Hjort om hva den jobben hans gikk ut på, (eller noe sånt).

Så svarte David Hjort det, at han 'tørka gamlinger i rumpa'.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Melina hadde vel en ung sønn, fra et tidligere forhold, (tror jeg).

Men man må vel si det, at David Hjort og Melina, var flinkere enn Magne Winnem, til å organisere livene sine, (eller hva man skal kalle det).

For det var aldri sånn, (såvidt jeg kan huske ihvertfall), at sønnen til Melina, fløy rundt i stua hos dem, mens David Hjort, Melina og meg, satt og drakk der, på de tre-fire lørdagskveldene, som jeg var på besøk der, da.

Så Magne Winnem hadde kanskje hatt noe å lære, om å organisere livet sitt, av David Hjort og Melina, da.

Det er mulig.

(Bare noe jeg tenkte på nå).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En av de første gangene, som jeg var på besøk, hos David Hjort og Melina, (på Ammerud).

Så ble også Axel med, (husker jeg).

Og da skulle David Hjort absolutt ha boksekonkurranse, (husker jeg).

(For han hadde vel kjøpt seg et eller to par boksehansker, tror jeg).

Og det endte med at Axel, David Hjort og jeg.

(Og muligens Erik Dahl.

Men det husker jeg ikke helt sikkert).

Endte opp, på plenen, utafor den svære blokka, som David Hjort og Melina bodde i, (på Ammerud), da.

Og jeg hadde jo skada korsbåndet, i det venstre kneet mitt igjen, sommeren 2002, (var det vel).

(På en fotballtrening, med IT Akademiet, på Voldsløkka.

Som jeg har skrevet om tidligere, i denne boken).

Så jeg måtte være forsiktig, når jeg boksa, i fylla, da.

(Men jeg tok ikke den her boksingen så alvorlig, da.

Men jeg måtte liksom bli med ut, når de andre absolutt skulle lekeslåss da, (må man vel kalle det)).

Men jeg må si at Axel imponerte, (under den her slåssinga).

For han var klart den kraftigste og mest veltrente, av oss, som var på den her festen da, (vil jeg si).

Så hverken David Hjort eller meg, hadde noen som helst sjanse, til å klare å slå Axel, når vi liksom skulle ha boksekamper, da.

(Utafor blokka til David Hjort og Melina der.

Høsten 2002, eller når det kan ha vært, igjen).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.