Mer fra Facebook

PS.

Her er mer om dette:

Min Bok 10 - Kapittel 30

Det var også sånn, (på Arvato MSPA), at det jobba, en svensk kar der, ( i 20-åra vel), i 2006.

Og en gang, våren/sommeren 2006.

Så sa han svensken, til noen andre svenske agenter, (muligens Charlotte Liljegren, (som satt, ved samme bord, som meg), osv.), på kampanjen, (mens han var, på gråten nesten, vel).

(Dette var, en gang, som MSPA holdt til, i femte etasje, (hvor agentene satt, rundt noen slags runde bord), i the Cunard Building, mener jeg å huske.

Noe sånt).

At han, hadde fått sparken.

(Av en eller annen grunn, som jeg ikke fikk med meg).

Og at han da heller, muligens skulle begynne, å jobbe, for noen bekjente, (av han), som eide, en bar, (eller noe i den duren), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tnekte på.

Men men.

En gang, (våren/sommeren 2006), som jeg satt aleine vel, (ved den 'vanlige' plassen min), ved et sånt rundt bord, (i femte etasje, i the Cunard Building).

Så dukket 'plutselig' Christine Hansen opp, (på jobb), husker jeg.

Og Christine Hansen satt seg, rett ved siden av meg, (ved 'mitt' runde bord), da.

Selv om det var, mange andre ledige bord og plasser der.

(For å si det sånn).

Og det som jeg syntes, at var, rimelig spesielt.

Det var, at Christine Hansen, hadde på seg, en nesten gjennomsiktig sommerkjole, (husker jeg).

Så det så jo ut som, at hu unge Christine Hansen satt, og var helt naken, (på underkroppen), bare noen få centimeter, unna meg, (i the Cunard Building), da.

Så da lurte jeg på, hva som foregikk, (husker jeg).

Men 'pluteslig', så reiste Christine Hansen seg, (husker jeg).

Og så prata hu litt, med Michael O'Shaugnessy, som satt, ved bordet bak meg.

Før hu så flytta seg, til et bord, som stod, en del meter, unna meg, (på den andre sida, av en slags gang/passasje, (i femte etasje der, i the Cunard Building), vel).

(Noe sånt).

Men hvorfor hu Christine Hansen, flytta seg sånn, (uten å si fra, til meg, for eksempel).

Det veit jeg ikke.

(Må jeg innrømme).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at Emelie Wallin, (fra Sverige), pleide å sitte, ved samme runde bordet, som meg, (da Arvato MSPA holdt til, i femte etasje, i the Cunard Building der).

(Må man vel si).

Men Emilie Wallin, hu ville 'hele tida', liksom 'svirre rundt', i Arvato-kontorfelleskapet der, (må man vel si).

(Noe sånt).

Hu gikk vel, (sånn som jeg husker det), av en eller annen grunn, på en rekke små turer, (ut til trappeoppgang/heis-området muligens), sammen med, noen unge briter, som jobba, på en E-Bay-kampanje, som holdt til, (ved et bord), like bak, det bordet, som jeg pleide å sitte ved, da.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.    

PS.

Han svensken, som fikk sparken, (som jeg skrev om, i kapittelet ovenfor), het visst Stefan Svensson, (ifølge et dokument, fra min arbeidssak):



http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/12/jeg-sendte-en-ny-e-post-til-julian.html

Min Bok 10 - Kapittel 25

Det var også sånn, (i Mandeville Street), at jeg overhørte, at Melissa M'Betsa, sa til Janine England, (var det vel antagelig), i TV-stua.

(En gang, som jeg var på vei, inn på kjøkkenet, eller noe sånt).

At: 'Bryr ikke Erik seg om sine slektninger', (på engelsk).

(Noe sånt).

Og etter det, så var det sånn, at jeg to ganger, ringte Oslo-politiet.

En gang, om min søster Pia, (i tilfelle at hu, var under kontroll, av noen kriminelle).

Og en gang, om min halvbror Axel, (i tilfelle at han, var under kontroll, av noen kriminelle).

(Jeg hadde jo tidligere vært i kontakt, med Kripos og Merseyside-politiet, en rekke ganger.

Men de liksom bare ignorerte mine henvendelser da, (om drapsforsøk i Kvelde og 'mafian' i Oslo), må jeg si).

Og da, så ringte jeg, i trappa, på vei ut døra, (når jeg skulle jobbe seinvakt).

(For å ringe sånne telefoner, til politiet.

Da vil man ikke, at 'Gud og hvermann', skal høre på liksom, (vil jeg si).

For jeg kunne jo ikke, være på bølgelengde, med 'house-mates' og kolleger, om dette 'mafian-greiene'.

For hvordan kunne jeg vite, hvordan folk ville reagerte, hvis jeg begynte å snakke, om 'mafian', osv.

Og jeg visste jo ikke egentlig, hva disse ryktene, var om.

Så jeg ventet på, å få informasjon osv., fra politiet, da.

(For å si det sånn).

Men jeg har fortsatt ikke fått noe skriv, (eller lignende), fra politiet/myndighetene, hvor det står, hva som har foregått).

Og da, så ble jeg begge ganger, et par minutter forsinket, (på jobb).

(For Oslo-politiet begynte å spørre, masse rare spørsmål osv., da.

For å si det sånn).

Og da, så kom jeg, begge ganger, cirka to-tre minutter, for seint, på jobb, da.

(For da måtte jeg ta, en buss, som gikk noen minutter seinere, (enn vanlig), da.

Noe sånt).

Og begge disse gangene, (som jeg kom, et par minutter, for seint, på jobb), ble blåst opp da, (må jeg si).

Og mange andre, kom mye mer for seint, enn jeg gjorde, (selv om jeg prioriterte disse 'mafian-greiene', ganske høyt, egentlig).

For eksempel så hadde visst Taru Ojala kommet mye for seint, på Arvato, (sånn som jeg forstod det, på Melissa M'Betsa).

(Noe jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Og Marianne Høksaas pleide også, å komme, en god del for seint, (sånn som jeg forstod det, på henne).

(Noe jeg også har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Men det hadde ikke vært noe problem, på Arvato, med fravær, med unntak av i juleferien, (da jeg måtte jobbe, masse ekstra vakter, siden at alle de andre, dro på ferie, til Skandinavia).

(Sånn som jeg husker det).

Men disse to 'telefon i trappa-dagene' mine, (da jeg ringte Oslo-politiet), ble skikkelig blåst opp da, (på Arvato), må man vel si.

Så det var nesten komisk, må jeg si.

For jeg måtte ha møter, om disse tilsammen fem-seks minuttene, (eller hva det kan ha vært), med både Randstad og Arvato da, (sånn som jeg husker det).

Og jeg tørr påstå, at Arvato da, hadde: 'Double standards'.

Det vil si, at Arvato nok hadde, en slags ganske grov forskjellsbehandling, når det gjaldt, hvor mye, som de forskjellige folka, ble straffet/advart, for å gjøre, den samme feilen/'synden', liksom.

Det vil jeg si, rimelig sikkert.

Hvis ikke, så var det sånn, at Arvato, plutselig fikk, en ny bedriftskultur, (liksom over natta), da han Ian Wormald, (fra Manchester vel), begynte der, (som Team Leader).

For jeg husker da, at Charlotte Liljegren, sa til meg, at det ikke gikk an, (for henne/de/oss), å jobbe, på Arvato lenger.

(Noe sånt).

For det hadde pluselig blitt så strengt, (etter at Ian Wormald begynte, som leder der, var det vel), sa hu Charlotte Liljegren.

(Noe sånt).

Og Charlotte Liljegren og søstera hennes Elisabeth Liljegren, de slutta, ikke så lenge etter, at Charlotte Liljegren, sa dette, til meg.

(Noe sånt).

Og da var det en rar episode, som ut gikk på, at Elisabeth Liljegren, hadde laget, en video, (på Microsoft Movie Maker vel).

(Noe sånt).

Og den videoen var, en tegnefilm, om en naken mann, som vrikka på rumpa, (var det vel).

(Noe sånt).

Og den filmen, mailet Elisabeth Liljegren, til Emelie Wallin, (fra Sverige), som hadde begynt der, noen måneder før.

(Noe sånt).

Og så ville Elisabeth Liljegren, at Emelie Wallin, skulle maile den videoen, videre til meg, (eller noe i den duren), da.

(Av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og den siste dagen, (var det vel), til Charlotte og Elisabeth Liljegren, (på Arvato).

Så stod jeg, i heisen, sammen med disse svenske søstrene da, (husker jeg).

(Så dette var nok, en gang, som Arvato MSPA holdt til, i femte etasje, ('forth floor'), i the Cunard Building, (og ikke i andre etasje, ('first floor'), hvor vi som oftest holdt til, må man vel si), siden at jeg tok heisen.

Noe sånt).

Og da, så spurte Elisabeth Liljegren meg, om jeg fikk filmen.

(Altså den tegnefilmen, med han nakne gubben i, da).

Av en eller annen grunn.

Elisabeth Liljegren var forresten ganske lav, (og 'petit'), må man vel si.

Så det var jo nesten flaut, bare å prate med henne, (må man vel si), siden at hu var, så lita, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.     

PS.

Her er mer om Ian Wormald, (fra Arvato MSPA):

 

PS 2.

Her er mer om Charlotte Liljegren, (fra Arvato MSPA), som jeg synes, (fra Facebook-bildet), at nå ligner mer, på Anni-Frid Lyngstad, (i Abba), så det er mulig at det var Charlotte Liljegren, (og ikke Elisabeth Liljegren), som spilte Anni-Frid Lyngstad, når Liljegren-søstrene, hadde sine ABBA-show, (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel), i England:



PS 3.

Her er mer om Elisabeth Liljegren, (fra Arvato MSPA):

Min Bok 10 - Kapittel 10

Det var også sånn, at Margrethe Augestad, (fra Arvato, Ica og Gullskogen/Drammen), en gang, (høsten 2005, var det vel), inviterte meg, på en fest, hos noen svenske søstre, som jobbet, med å ha 'Abba-show', (på puber), osv.

Disse 'Abba-søstrene', het Charlotte, Ellinor og Elisabeth Liljegren, (mener jeg å huske).

Og de bodde vel også sammen, med ei Malin, (som jeg vel såvidt nevnte, i Min Bok 9).

Og muligens også sammen, med ei svensk dame, som var adoptert, fra Asia, (eller noe i den duren).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Margrethe Augestad skulle dra på denne festen, sammen med ei Hege, (het hu vel), fra Gulskogen/Drammen.

(Noe sånt).

Og dette var ei høy Hege, (som hadde brunt hår, vel).

(Og hu visste vel ikke engang, hvem hu blonde Hege Snoghøj f. Lund var, (som giftet seg, med min fars stesønn Jan Snoghøj, på Geilo, sommeren år 2000), hvis jeg forstod det riktig.

Selv om Hege Snoghøj f. Lund, også er, fra Gulskogen/Drammen).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Margrethe ville, at jeg skulle møte henne og Hege, på et lite torg, som lå, cirka midt i, en gate, (i/ved 'party-distriktet', i Liverpool).

Og så gikk vi derfra, til Bargain Booze, (en 'alkohol-butikk'), nederst i Hardman Street, (var det vel).

(Noe som var, en ganske kort vei).

Og der, så møtte vi Hege Blomli Johnsen, (vår Arvato-kollega), som lurte på, hva vi skulle, (mener jeg å huske).

(Noe sånt).

Og jeg kjøpte vel med meg, en six-pack, (med øl), selv om jeg hadde drukket, i mange timer allerede, foran TV-en, (i Mandeville Street), sånn som jeg husker det.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Vi tok en drosje, til de svenske Abba-damene.

Og Margrethe viste drosjesjåføren adressen, (som hu hadde skrevet ned, vel).

Og disse Abba-søstrene, bodde ikke så langt unna, University of Liverpool, (og den katolske katedralen), må man vel si.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På festen, (var det vel), så møtte Margrethe igjen, en brite, ved navn James, (som hu hadde blitt kjent med, et eller annet sted).

Og de skulle, på tur, til Snowdonia, i Wales, (var det vel).

(Hvis det ikke var sånn, at de allerede, hadde vært der.

Hm).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Margrethe og Hege pratet mest, med han James, (sånn som jeg husker det).

Så jeg ble litt fryst ut der, (må man vel si).

Og jeg ble heller ikke invitert, til å bli med de tre, (Margrethe, Hege og James), på nachspiel, (eller hvor de skulle), da de forlot festen, (etter noen få timer), husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Charlotte Liljegren, (som var den eldste 'Abba-søstra').

Fortalte meg, (på festen), at de til og med, hadde en bil, (i England), som de kjørte rundt med.

(Noe sånt).

Og hu fortalte også, at de pleide, å opptre ganske ofte, (på puber), i Walton, (som var den bydelen, som jeg bodde i).

Så vi avtalte vel, sånn halvveis, at jeg skulle dra, og se på, deres Abba-show, en gang, som de skulle opptre, i Walton.

(Noe sånt).

Men hu Charlotte, visste vel ikke, når det var, (og på hvilken pub), som de skulle opptre, (med deres Abba-show), neste gang, (i Walton).

Så det ble ikke til, at jeg avtalte, (på en konkret måte), å se dem, liksom.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at en slank brite, (med mørkt hår vel), i 20-åra, var på denne festen, (husker jeg).

Og da han fikk vite, at jeg jobba, på Arvato.

Så spurte han meg, om jeg trodde, at det var mye å gjøre, som Team Leader, på Arvato.

Og det sa jeg vel, at jeg trodde, at det var.

(For jeg hadde jo jobba, i mange år, som butikkleder/sjef, i Rimi/Hakon-gruppen.

Så jeg visste, at det var en del å gjøre, (som leder), i det firmaet, da).

Men det var det visst ikke, sa han unge briten.

For han hadde jobbet, som Team Leader, på Arvato, (og muligens også, på den samme avdelingen, som meg, nemlig Microsoft Scandinavian Product Activation), fortalte han.

Og det var visst veldig lite, å gjøre, i den jobben, (som Arvato-Team Leader), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etterhvert, (på rundt den tida, som Margrethe og de dro, vel).

Så begynte hu mellomste 'Abba-søstra', (nemlig Ellinor, som var ei blondinne), å prate med meg, (husker jeg).

Og også hu asiatisk-svenske, begynte å prate, med meg.

(Mens hu satt, på gulvet vel, foran meg, (som satt i en sofa).

Noe sånt).

Og disse to, var en del hyggeligere, enn Margrethe og dem, (som var ganske kjølige da), må man vel si.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var forresten, kjempemange britiske menn, på denne festen, (sånn som jeg husker det).

Og jeg hadde vel ikke, sett noen av de, fra før.

Men en av de spurte, om jeg skulle ha noen øl, når de ringte, etter en slags bil, som leverte øl, om natta.

(Noe sånt).

Og da bestilte jeg, en six-pack, (var det vel), siden at jeg gikk ganske raskt tom, for øl, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at hu Malin, (som vel jobba, på Cavern Club eller Cavern Pub), satte på noe U2-musikk, (som hu på en eller annen måte visste, at jeg likte, muligens).

(Arvato-damene skjønte kanskje, at jeg likte U2.

For den første helgen, som jeg jobba der.

Så hadde et 'U2-kopi-band', hatt konsert, rett utenfor Cunard Building, (hvor vi satt, og svarte telefoner, på vegne av Microsoft).

Siden at det var Mathew Street Festival, (en gratis musikk-festival), den helgen, da).

Og det var også sånn, at hu yngste Liljegren-søstra, (nemlig Elisabeth), begynte å flytte rundt, på noen bord osv., i stua der.

For hu ville, at hun selv, Ellinor og meg.

Skulle sitte, på en bestemt måte, (litt trangt vel), rundt et stuebord da, (mens vi chatta).

(Noe sånt).

Og Ellinor viste seg forresten, å være, en flink musiker.

For mens vi egentlig satt, og chattet, (var det vel).

Så ble hu enig, med noen andre folk der, (noen briter og/eller svensker vel).

Om at hu skulle spille, en låt, på gitar.

(Noe sånt).

Og det var en sang, som het: 'Herr Fredrik Åkare och den söta fröken Cecilia Lind', av Cornelis Vreeswijk, (som forresten, er en av min halvbror Axel, sine favoritt-artister), fant jeg seinere ut, (ved å søke, på sang-teksten, (eller det jeg husket av den), på Google, var det vel).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg etterhvert, skulle gå hjem, fra denne festen.

Så gikk jeg ut, til porten.

(Disse svenske damene bodde, i et slags boligkompleks, i rød murstein, var det vel).

Og ingen hadde fortalt meg, hvordan jeg åpna porten.

Og jeg hadde ikke lyst til, å gå inn igjen, til alle de svenske damene og britiske menna.

Så det endte meg, at jeg klatra, over porten, da.

Og den porten, hadde en sånn slags rulle, på toppen.

(Nettopp for at folk ikke, skulle klatre over, vel.

Noe sånt).

Og til sammen, så hadde jeg nok drukket, minst fire six-packer, med øl, denne dagen.

Så at jeg kom meg over den porten, uten å skade meg.

Det var bare flaks, (må jeg si).

Så jeg synes vel fortsatt, at disse svenske 'Abba-damene', skulle ha forklart meg, hvordan jeg kom meg ut, (på en vanlig/ordentlig måte), da jeg gikk, fra festen deres.

(En gang på morgenkvisten, må man vel si, at det var).

Så det var litt dårlig gjort, at de ikke gjorde dette, (må man vel si).

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var forresten, en brite, (med svarte klær vel), på fortauet.

Da jeg hoppet ned, fra den nevnte porten.

(Så han skjønte nok, at jeg hadde klatret over, da.

Noe sånt).

Og så tok jeg vel etterhvert, en taxi hjem.

Og jeg fikk ikke sove ut, dagen etter.

For hu Janine England, kom på døra mi, (og vekte meg), når jeg hadde sovet, i noen få timer.

Og hu ville absolutt, at jeg skulle ta henne med, for å spise, en: 'Fry-up'.

(Noe sånt).

Og det viste seg, å være, en engelsk frokost, (altså stekte egg og stekte pølser osv.).

(Noe sånt).

Og på veien, til County Cafe, (het vel den kafeen, som Janine ville på, (i County Road)).

Så møtte Janine og jeg, en søppelplukker, (husker jeg).

Og han glemte, å ta med seg, en røyksneip, (husker jeg).

Og da sa jeg, til Janine, (for å tulle), at hu skulle si til mannen, at han glemte, å ta med, den sigarettsneipen.

Men det ville ikke Janine da, (husker jeg).

Så hu var ikke _så_ barnslig da, (må man vel si).

Og på den kafeen, så orka ikke jeg, å spise noe.

For jeg var så fyllesyk, da.

(Etter å ha drukket mye, dagen før.

Og uten å ha fått sove noe særlig, (for å si det sånn)).

Og hu Janine, spurte meg, om hva som hadde skjedd, på den festen jeg var på, da.

(Noe sånt).

Men jeg svarte vel ikke, så mye.

(For jeg mistenkte vel, at hu Janine, spionerte for noen, (eller noe i den duren).

Noe sånt).

Og hu Janine, spurte meg, om hvor jeg hadde funnet, et magasin, (eller om det var en avis), som jeg leste i, mens hu bestilte, (og spiste), da.

(Noe sånt).

Og det viste jeg henne, på vei ut, at var en hylle, på veggen.

Og Janine, (som var så liten, av vekst), spiste ikke hele 'menyen' sin, (husker jeg).

Men siden, at hu var så lav/petite, så ble vel dette likevel, som et stort måltid, (for henne), må man vel si.

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.    

Min Bok 9 - Kapittel 17: Fler erindringer fra tida etter at jeg flykta fra Løvås VI

På cirka den samme tiden, som jeg begynte, på Arvato.

Så begynte ei ung og slank svensk brunette, (hu var vel i begynnelsen av 20-årene), ved navn Sophie Linvall Johnsson der, (husker jeg).

(Hu begynte der, kanskje noen få dager, før meg.

Noe sånt).

Sophie, (uttales: 'Sofi'), gikk 'alltid', i en gul bluse.

(Noe jeg ikke kunne klage på, for jeg gikk jo selv 'alltid', i en lyseblå, kortermet skjorte.

For å si det sånn).

Sophie Johnsson hadde visst møtt, en ung og kraftig brite, mens hu var på sommerferie, i Spania.

(Noe sånt).

Og han briten ville ofte dukke opp, på jobb, for å liksom 'frakte' hu Sophie hjem, da.

(Noe sånt).

Og det visste ikke alltid hu Sophie om, (sånn som jeg forstod det), at han briten, (som jobbet i Telewest Broadband, (det samme bredbåndselskapet, som hu Taru Ojala brukte), sa Sophie, en gang, hvis jeg skjønte det riktig), ville dukke opp, på jobb.

For det var kanskje sånn da, at hu Sophie spurte, om vi skulle gå til Tesco sammen, etter jobben, (innimellom telefonene).

(For jeg pleide ofte, (i begynnelsen ihvertfall), å sitte ved siden av hu Sophie, (på jobb).

Kanskje fordi at vi begge var nye der).

Og så dukka typen hennes opp, (på jobben), og da ble det jo forrandring i planene, for å si det sånn).

Og han briten, (de bodde sammen, hos mora hans, ikke så langt fra flyplassen Speke, vel).

Han hadde liksom 'fanget', hu Sophie Johnsson, i Syden, da.

(Noe sånt).

Så hu hadde vel kanskje gjort noe 'rart' der, (nede i Spania/Syden), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, noen måneder etter at jeg hadde flyttet, til Mandeville Street.

Så spurte Margrethe Augestad, om jeg ville bli med, på en bytur, etter jobb, en fredag, (var det vel).

Og jeg ble med til slutt, da.

(Muligens fordi at hu Sophie skulle være med).

Og da, så dro Sophie, typen hennes og meg, til McDonalds.

(I Church Street/Lord Street.

Som var hoved-handlegata, (som skifta navn), i byen).

Og så spiste vi der, før vi gikk sammen, til puben Queens, (ved Williamson Square), som liksom var det faste stedet, hvor Arvato-folk, drakk 'fredagspils', da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På Queens, så begynte Margrethe Augestad, å ringe folk.

Og Charlotte Liljegren dukka opp.

Sammen med ei Malin, (som bodde, i samme bofelleskap, som Charlotte og hennes søstre, vel).

(Disse to jobba ikke, på Arvato, (selv om Charlotte seinere begynte der).

Så hvorfor Margrethe Augestad ringte dem, det veit jeg ikke).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var sånn, at 'alle' damene, ville drikke vin.

Og typen til Sophie kjøpte hvitvin til dem.

(Mens jeg drakk øl, vel).

Men når det så ble min tur, til å kjøpe vin, liksom.

Så ville ingen av damene ha, (husker jeg).

Og jeg måtte drikke vinen selv.

Og akkurat da, så skulle de andre gå.

Så jeg måtte drikke veldig raskt, da.

Så jeg ble rimelig full.

(Selv om mesteparten av vinflaska, (som jeg kjøpte), vel ble stående igjen.

For jeg er ikke så glad i vin, da.

Jeg drakk bare vin, fordi at det hadde sett dumt ut, å latt en full vinflaske stå igjen, (for å si det sånn).

Og hvis ikke jeg også hadde kjøpt vin, så ville kanskje noen sagt, at jeg var gjerrig, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så gikk vi, til et utested, hvor de spilte 'scouse-house', (eller noe sånt), husker jeg.

(Muligens et utested som het Fudge).

Og den høye musikken og all vinen, (som jeg hadde styrta ned), ble litt mye for meg, (husker jeg).

Så jeg tok hu Malin, på rumpa, (mens jeg nesten hadde en slags 'blackout' da), husker jeg.

(Hu hadde på seg en veldig trang olabukse, (mens hun gikk rett foran meg, inne på Fudge), husker jeg).

Jeg sa: 'Sorry', og hu Malin bare lo, da.

(Sånn som jeg husker det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Vi ble ikke så lenge, på dette utestedet, før vi dro, til enda et utested, (dette var vel muligens en pub), husker jeg.

Til slutt så var det bare Sophie, typen hennes og meg, som var igjen, (av 'Arvato-folka'), husker jeg.

Men da Sophie og typen hennes, begynte å kline, (i et hjørne liksom, like etter inngangen, på dette utestedet), så stakk jeg, (og dro antagelig på noen andre utesteder da, for å si det sånn), husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mens vi satt, på Queens der.

Så fortalte forresten Charlotte Liljegren det.

At de hadde bodd, i Leeds, før de flytta, til Liverpool.

Og hu sa det, at folka i Leeds, var mye hyggerlige/bedre, enn folka i Liverpool, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hu Malin, (hvis det ikke var ei annen venninne, av Margrethe Augestad), jobba forresten, på utestedet the Cavern, (hvor the Beatles, pleide å spille, i 'gamle dager'), fortalte Margrethe Augestad, (var det vel).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det blir forresten feil, å si: 'Utestedet the Cavern'.

For det er egentlig både en pub og en club, som heter Carven, da.

Og disse utestedene ligger, på hver sin side, av Mathew Street, (i Liverpool sentrum).

(Men om hu Malin jobba, på Cavern Pub eller Cavern Club.

Det veit jeg ikke, (må jeg innrømme)).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Når det gjeldet Mathew Street.

Så var det forresten, (ihvertfall på den her tida, og en del år fremover), en festival, som het: 'Mathew Street festival'.

Og dette, var en gratis-festival, (husker jeg).

Og denne festivalen, hadde vokst ganske mye allerede, i 2005.

Så den første helgen, som jeg jobba, på Arvato.

Så var det sånn, at det nesten, var vanskelig, å svare telefoner, (fra kunder som skulle aktivere Windows, osv.), husker jeg.

For musikken, fra Mathew Street-festivalen, (dette var snakk om et 'U2 kopi'-band, blant annet), var såpass høy, da.

(For dette 'U2 kopi'-bandet, (og flere andre kopi-band vel), de spilte, fra en scene, som lå, like utafor the Cunard Building, da.

Og det bygget, lå nede ved elven the Mersey, (som var omtrent like bred, som en fjord, vil jeg si).

Og the Mersey, lå et par steinkast, (må man vel si), nedenfor Mathew Street, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Sommeren/høsten etter.

Så hadde jeg flytta, til Leather Lane, (bare et kvartal eller to, fra Mathew Street).

Og da, så var det sånn, at bandet the Lightning Seeds, spilte en versjon av låten: 'Three lions', en gang, som jeg gikk, (den ganske korte veien), ned til jobben, (husker jeg).

(Som en del av Mathew Street-festivalen, i år 2006, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS.

Så det var antagelig grunnet til, at de hadde: 'Dress down-Fridays', på Arvato.

For da kunne folk, gå rett ut på puben, etter jobb, liksom.

(Siden at de da, hadde 'pub-klær', (på seg), liksom.

Og ikke kjedelige 'business'-klær, da.

For å si det sånn).

Og dette, (å dra på fredagspils, på puben Queens), var noe, som de på den skandinaviske Microsoft-kampanjen, (som den ble kalt), ganske ofte, hadde pleid å dra på.

(Fikk jeg inntrykk av ihvertfall, på Margrethe Augestad, (må det vel ha vært), da hu maste, om at jeg skulle bli med, ut på byen, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Det var også sånn, (da vi satt, på puben Queens der),

At hu Sophie Johnsson, satt og klagde, (til de andre skandinaviske damene og meg), på den britiske typen sin, mens han var, på do.

(Noe sånt).

For han var visst ikke, noe snill da, (sånn som jeg forstod det, på hu Sophie).

(Noe sånt).

Men hva det var, som var problemet, (med han unge briten), det forklarte hu ikke helt.

Men hu var visst ikke helt fornøyd da, (for å si det sånn).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Sophie Linvall Johnsson bor visst i Australia nå:



https://www.linkedin.com/in/sophielj

PS 4.

Det hu Sophie sa, (på puben Queens), om han britiske typen sin, (mens han var, på do vel).

(Til Margrethe Augestad, de andre skandinaviske damene og meg).

Det var, at på puben, så var han briten, så utadvendt og pratsom.

Mens når de var hjemme, så satt han bare der da, (var det vel).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

I august 2006, så hadde jeg litt dårlig råd, (fordi at husleien var høyere, i Leather Lane, enn i Mandeville Street, (og jeg hadde blitt lovet en forfremmelse, som jeg ikke fikk)), så jeg stresset hjem, i lunsj-pausen, for å få i meg, noen brødskiver, (for det var billigere, enn å kjøpe ferdig lunsj), og da så jeg the Lightning Seeds, (på veien fram og tilbake), da:



http://www.bbc.co.uk/liverpool/content/articles/2006/07/28/music_mathewst_2006_feature.shtml

PS 6.

The Pier Head, (hvor jeg jobbet, (i 2005 og 2006), i the Cunard Building), er visst, et verdensberømt sted, (muligens fordi, at mange Amerika-båter, gikk herfra, i 'gamle dager'), jeg har også prøvd, å krysse av, for hvor vi satt, og aktiverte Windows, (selv om vi ble flyttet en god del rundt, i bygget):



(Samme link som ovenfor).

PS 7.

Grunnen til at Tone fra Trøndelag, spurte meg, (på jobb, for Arvato, like etter at jeg begynte, å jobbe der, i august 2005), om jeg hadde hørt, om bandet McFly, (en episode, som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel), må ha vært, fordi at McFly, skulle spille, utafor the Cunard Building, (på den samme tida):



http://www.bbc.co.uk/liverpool/content/articles/2005/07/22/mathewst_festival_05_feature.shtml

PS 8.

Det var også sånn, den dagen, som det var Lightning Seeds-konsert, utafor the Cunard Building, sommeren/høsten 2006.

At mens jeg da, gikk hjemover, (i retning av Leather Lane), for å spise lunsj.

Så kunne jeg høre, at the Lightning Seeds spilte kjente sanger, (som jeg kjente, fra 'Min Bok 5-tida'), som 'Pure' og 'Life of Riley', da.

(Noe sånt).

Og the Lightning Seeds spilte disse sangene bra, (må jeg si).

Det var nesten som å høre studioversjonene, (må man vel si).

Så man kan nesten lure på, om noe av musikken, (på denne Lightning Seeds-konserten), liksom var 'programmert' inn, i instrumentene, (som for eksempel synthesizere), fra før konserten.

Men i Liverpool, så var det forresten, veldig høy standard, på musikerne, (må jeg si).

Det var nesten sånn, at gatemusikantene der, var flinkere, enn de vanlige musikerne, i Norge.

(Noe sånt).

Selv om jeg ikke er så musikk-ekspert, (må jeg innrømme).

(Jeg bare liker å høre på bra musikk, liksom).

Så var nok antagelig bare sånn, at the Lightning Seeds, er veldig flinke musikere.

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Og det var også sånn, på den 'Three Lions'-sangen.

At the Lightning Seeds hadde, en egen vri, (på den sangen), på denne konserten, (i Liverpool, i 2006).

For på slutten av sangen, så sang vokalisten noe sånt, som at: 'And Germany always wins', (eller noe i den duren).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 10.

Her er mer om dette:





PS 11.

Jeg huska litt feil, når det gjaldt den 'Three Lions'-sangen, (fra 2006).

For han vokalisten sang ikke, at Tyskland alltid vant.

(Sånn som jeg huska det).

Men han sang, at de hadde hatt: 'Forthy years of hurt', (istedet for: 'Thirty years of hurt'), da.

(Noe sånt).

For sist England vant fotball-VM, var i 1966.

Og sangen 'Three Lions', ble først utgitt, i 1996 deromkring.

(Noe sånt).

Og da var det 30 år siden, at England hadde vunnet, en stor fotball-turning.

Men i 2006, så var det 40 år siden.

(Og i år, så er det 50 år siden).

Så jeg fikk kanskje litt 'bakoversveis', av det, at the Lightning Seeds, hadde forrandra litt, på teksten.

Og så var jeg nok litt stressa, siden at jeg måtte tilbake igjen, på jobb, før pausen var over, (eller noe i den duren), da.

Så derfor, så huska jeg nok, litt feil, (eller blandet, med en annen sang), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 12.

Her er mer om dette:

Her er de 'Abba-søstrene', som jeg var på fest hos, da jeg bodde, i Mandeville Street, (hvor jeg bodde, i 2005 og 2006), i Liverpool. Jeg syntes, at hu lyshåra, (Ellinor), virka litt høyere og slankere og sånn, på den festen, (men det er jo noen år siden). Elisabeth og deres storesøster, (blir det vel), Charlotte, jobba på Arvato, i 2006, (mener jeg å huske)

http://www.e-magin.se/v5/viewer/files/viewer_s.aspx?gKey=kp3b1jc7&gInitPage=15

PS.

Her er mer om dette:



http://www.e-magin.se/v5/viewer/files/viewer_s.aspx?gKey=4vkd6p37&gInitPage=4

PS  2.

Enda mer om dette:



http://www.e-magin.se/v5/viewer/files/viewer_s.aspx?gKey=3qd1dbjh&gInitPage=9

Mer fra Facebook

Mer fra Facebook

Mer fra Facebook

PS.

Her er mer om dette:

• Samtale startet i dag
• 

  19:31

  Erik Ribsskog
  

  
  

  Hei Charlotte,
  kaller du deg Charly nå.
  Da jeg jobbet som Rimi-butikksjef, i Norge, så hadde jeg en kollega, som ble kalt Charly, nemlig Charlotte Åman, vel:
  https://www.facebook.com/charlotte.aman1?fref=ts
  Hu har bodd i London, hvis jeg ikke tar helt feil.
  Har alle dere tre Liljegren-søstrene fått unger nå eller?
  Eller er det bare bilder av dere selv som unger?
  Bare lurte.
  Grunnen til at jeg søkte på dere, på Facebook, var at jeg var på en konsert, med en norsk Lipa-graduate, (Silje Jonassen), tidligere denne uka.
  (For jeg har politiet på døra hele tida i Walton.
  De beskylder meg for kriminalitet jeg ikke har gjort.
  (Jeg skal liksom ha sendt seksuelt trakasserende e-poster til en Ingeus-dame og en dame hos Aintree Jobcentre.
  Og dette er i tillegg to damer som er veldig 'stail', og som jeg ikke finner attraktive, og som muligens er som skuespillere, eller noe).
  Nei, da liker jeg din søster Ellinor bedre.
  Er hun single enda?
  Kanskje politiet slutter å plage meg, hvis hu kan hjelpe meg med å gå på Huyton Jobcentre, (som jeg må dra på, selv om det ligger langt unna Walton), med mine skjema, (som jeg ikke får lov å levere selv, men jeg må sende de med posten, og så sier the Jobcentre at brevene blir borte i posten.
  Det er bare løgn, fra britene, må jeg si).
  Nei, det var litt useriøst, noe av det ovenfor.
  Men jeg lurte på hvordan dere fikk alle de spillejobbene, på puber osv., i Walton.
  For jeg har sendt Facebook-melding til hu Lipa-graduate-dama.
  Og jeg tenkte at kanskje hu, (eller noen av hennes venninner, som var support), var interessert i å spille, på de samme pubene.
  Hvem vet.
  Jeg kjenner også noen musikere i Norge, forresten.
  Dag Anders Rougseth, (vokalist i Hamar-bandet Autopulver), var min kamerat/studie-kamerat, mens jeg gikk på HiO IU, i Oslo, fra 2002 til 2004.
  Morgan Lunde, (mer kjent som håndballspiller vel), var jeg sjef for, på Rimi Lambertseter, på midten av 90-tallet, (han var seinere vokalist i et band ved navn Svidd Grevling, som tilfeldigvis opptrådte på en pub, ved navn Blue Monk, i Oslo, da jeg dro med ei dame fra Fredrikstad dit, etter å ha vært på kino-date, etter å ha truffet henne på Blink-date, på Dagbladet.no).
  Og jeg kjenner også Helene Sommer, (i bandet Diva), såvidt.
  Min søster Pia Charlotte Ribsskog og hennes venninne Cecilie Hyde, dro meg med til frisørsalongen, til Diva-damene, i Drammen.
  Dette var studieåret 1989/90, og jeg studerte i Oslo, på en privat høgskole, som het NHI, og var hjemme i Drammen/Svelvik, på et helgebesøk.
  Bare tenkte på dere Abba-damene, siden jeg tilfeldigvis havnet på konsert, her i Liverpool, for noen dager siden.
  Kanskje dere kan opptre sammen med hu Silje, for eksempel.
  Sender med kopi av en video jeg tok, fra konserten.
  Har musikk-blogg, selv om jeg ikke oppdaterer den så ofte.
  Skal prøve å skjerpe meg.
  Mvh.
  Erik Ribsskog
  PS.
  Her er mer om dette:
  http://youtu.be/dw0Kl6K2CnU

Det her er de Abba-søstrene, som jobba på Arvato, og som ikke slapp meg ut fra en fest de hadde, (som Margrethe Augestad hadde dratt meg med på). Og hu yngste lagde også en rumpe-tegnefilm, som hun sendte rundt på e-post, på Arvato

http://www.bt.se/nyheter/tranemo/atervander-for-att-oppna-gym(1246616).gm

PS.

Det her er deres søster, Ellinor Liljegren, som spilte en sang som heter 'Herr Fredrik Åkare och den söta fröken Cecilia Lind', på gitar, på den festen):



http://se.linkedin.com/pub/ellinor-liljegren/5a/52b/246

Jeg sendte en e-post til den svenske ambassaden i London

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

---

Bekymringsmelding svensk statsborger

---

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>	Tue, Feb 8, 2011 at 3:35 PM
To: ambassaden.london@foreign.ministry.se
Hei, jeg lurer på om deres statsborger, Sophie Linvall Johnsson, blir utsatt for noe kriminelt, her i Liverpool. Jeg har skrevet om dette på min blogg: http://johncons-mirror.blogspot.com/2011/02/kan-dette-vre-noe-i-forbindelse-med-hun.html Jeg og Sophie Johnsson, jobbet i det samme firmaet, i 2005, (Arvato). Jeg har en arbeidssak mot Arvato, og har derfor prøvd å komme i kontakt med Johnsson senere, uten å lykkes. På Arvato, så jobbet også Margrethe Augestad, fra Norge, som er fra det samme distriktet i Norge, som meg, (Drammensområdet), og som hadde jobbet i samme firma som meg, i Norge, (Rimi). Hun inviterte meg og Johnsson ut på byen, en gang, høsten 2005. Johnssons britiske samboer, var også med. Og noen svenske damer, kom dit senere, Charlotte Liljegren og hennes venninne Malin. (Dette var på 'Arvato-puben' Queens, i Liverpool sentrum). Johnsson klagde på at hennes britiske mann, ikke var noe snill hjemme. Noe sånt. Augestad inviterte meg også på fest, til Liljegren-søstrene, samme høst. Og da kom det to britiske gutte-gjenger på besøk dit, mens jeg var der, (ihvertfall en gjeng, de andre var kanskje vanlige gjester). Så dere burde følge litt med på disse, om de er under kontroll, for det blir visst utøvet 'gang stalking' i både England og Sverige, ifølge et Google-søk jeg fikk på StatCounter, som jeg har på bloggen, (et tracking-cookie-program). Så disse jentene blir kanskje tullet med, og holdt under kontroll, av gjenger som opererer både i England og i Sverige. Jeg prøver å få det lokale politiet her til å hjelpe, men de har virket litt redde, og bare 'fusker', vil jeg si. Bare som en bekymringsmelding. Mvh. Erik Ribsskog

---

Det her måtte jeg nesten sende om til de svenske Abba-damene, som Margrethe Augestad, fra Arvato, dro meg med på fest hos, her i Liverpool, i 2005

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

---

Arvato

---

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>	Sun, Feb 6, 2011 at 12:40 PM
To: Charlotte Liljegren <charlotte@gymtrana.se>
Se her kan dere se hvordan det kunne ha gått, da dere ikke hjalp meg ut porten deres, i 2005. På den festen som Margrethe Augestad dro meg med på hos dere. Slemme er dere. Med hilsen Erik Ribsskog ---------- Forwarded message ---------- From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Date: 2010/11/27 Subject: Fwd: Arvato To: charlotte@gymtrana.se Hei igjen, jeg driver med en sånn musikk-blogg, og hørte på den Cornelius Wresvik-sangen, som søstera di spilte på den fylle-festen, som jeg på hos dere, i Liverpool, for en god del år siden. Hvorfor har ikke Ellinor e-post, på gymet, hvis det er lov å spørre? Finnes det noe Abba-show, av dere søstrene Liljegren, på internett? Mvh. Erik Ribsskog ---------- Forwarded message ---------- From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Date: 2010/11/5 Subject: Fwd: Arvato To: charlotte@gymtrana.se Hei, jeg fikk ikke noe svar nå. Men dere får ha god helg og pass dere for grise-fylla igjen, som vi sier i Norge. Mvh. Erik Ribsskog ---------- Forwarded message ---------- From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Date: 2010/11/5 Subject: Re: Arvato To: Charlotte Liljegren <charlotte@gymtrana.se> Hei, igjen takk for svar! For syv år siden, så bodde dere vel i Leeds, sammen med hun Malin, ettersom jeg forstår? Men men. Husker du at hun Emelie Wallin, satt og var så trist, en dag, på Arvato. Da jeg gikk for å spise lunch, hjemme i min leilighet, så møtte jeg Emelie Wallin i heisen, på Arvato, og hun gråt. Så spurte jeg hvorfor, så sa hun at hun var 'sjuk'. Men jeg syntes det virket rart. Jeg tok med noen aspirin, da jeg gikk hjem fra lunchen, men det ville hun ikke ha. Tror du det kan ha vært noe annet galt? Hvorfor gråter man i heisen av å være sjuk? Setter Elisabeth alltid sofaene og salongbordet veldig nærme hverandre, når hun har gjester på fest, sånn at man nesten ikke får plass til bena? Hun Ellinor spilte jo så pent på gitar, og sang fint, så jeg trodde kanskje det var en folkesang, fra deres hjem-landskap, eller lignende. Når hun først skulle spille sang, så kunne det vel gjerne ha vært noe genuint? Så jeg syntes det var litt merkverdig. Men men. Det finnes kanskje en forklaring. Det er kanskje hennes favorittsang? Jeg var litt nedfor siden de norske forlot meg hos dere. Men din søster Ellinor var hyggelig, (og også hun mørkhudede), så de gjorde meg litt mer oppstemt igjen. Men alle de britene som var hos dere, de bestilte jo mer øl, fra en spesiell alkohol-levering, så jeg drakk kanskje for mye, og begynte å ta hun søsteren din Ellinor rundt livet i fylla osv. Når hun sang for meg/oss, osv. Så jeg ble kanskje litt nærgående. Så hvis din søster Elisabeth ble sur fordi jeg ikke ble med på dobbel-date, så likte jeg altså hun lyshårede bedre, hun Ellinor. Hun Elisabeth er vel yngst, og hun så litt mer ut som en jente enn en dame, syntes jeg. Mens kanskje Ellinor så mer ut som en dame enn en jente. Men det var hyggelig å høre svensk sang, på fest. Men jeg ble litt skuffet, når jeg så at det ikke var en ekte svensk sang, men en som var oversatt av Vresvik fra engelsk. Mvh. Erik Ribsskog 2010/11/5 Charlotte Liljegren <charlotte@gymtrana.se> Hej igen, jag gör som förra gången och svarar på dina sporsmål raden under: Vänligen, Charlotte Date: Fri, 5 Nov 2010 11:37:42 +0000 Subject: Re: Arvato From: eribsskog@gmail.com To: charlotte@gymtrana.se Hei, takk for svar! Ja, jeg syntes dere skulle ha hjulpet meg ut, da jeg var på fest hos dere, jeg måtte klatre over gjerdet, som var et sånt man kunne bli spiddet på. Det var ju synd att du behövde klättra över staketet, då det var 7 år sedan så kommer jag inte ihåg detta men jag vet att vi hade druckit ganska mycket så att det var nog ingen som tänkte på att grinden var stängd. Jeg leste på en svensk blogg, (Corruptio), om noe som het 'Liljegren-målet', om en korrupt svensk politimann, derfor tenkte jeg på dere, og søkte på Google. ok Har du hørt noe mer fra hun svenske Sofie Linvall Johnson da, som var med Margrethe Augestad på Queens pub, her i Liverpool, og da du og Malin ble ringt, og invitert dit av Margrethe Augestad vel. Nej jag har ingen kontakt med henne. och kommer inte ihåg vad det var vi blev invertert till. Jag tyckar det var märkligt at den linken til min arbetssak inte fungerar, det har jag inte hört talats om förut. Jag får försöka igen och se om det går bättre Hm. Varfor spellade Ellinor den songen om 'Cecilia Lind og Fredrik Åkare' på erat party, och endast den? Detta har jag vare sig noe minne eller aning om. Varför har detta någon betydelse? Jag trodde typ det var nån svensk folksong, men det var jo en cover av en sang som heter 'Monday morning'. Och hvem var dom 'killarna' som kom på erat pary, sent i natten, jag tyckte Ellinor blev så anspend typ. Kommer heller inte ihåg vilka dessa killarna var. Tyvärr. Jag talade inte med er, om dom her greiarna, när du og Elisabeth arbetade på Arvato, for jag har overhörd i Oslo, i 2003, at jag skal vara forföljd av 'mafian' der. Så jeg holdt mest kjeft, på jobb. Jeg husker at Elisabeth sendte e-poster om noen ville være med på dobbel-date, med henne og to andre, på Arvatos e-mail system Kanskje Elisabeth var 'svartsjuk' på meg, (siden jeg ikke ville være med på kino), og derfor lagde og sendte tegnefilm med naken rumpa i? Jag frågade elisabeth och hon har inget minne av detta och har inte varit svartsjuk så det är inget du behöver tänka på. Denna filmen med den nakna rumpan var bara på skoj och hade ingen innebörd, vi var många som gjorde "tecknad film" under en period och ingen av filmerna hade någon djupare mening. Takk for svar uansett! varsågod hoppas att det varit till någon hjälp Mvh. Erik Ribsskog PS. Jeg fant ut, i møter med team-leader Vivian Steinsland, at Arvato's Skandinaviske Microsoft aktivering, brukte en metode kalt 'reinforcement', for å lede arbeidet. Som betyr at team-leaderne bare maser istedet for å prate vanlig og svare på spørsmål. F.eks. at de ropte 'Michael du er på wrap-up' osv., over bordene. Så jeg prøver å få til en arbeidssak. Men men. På deres fest, så var det en brite, som hadde jobbet som team-leader på Arvato, (før jeg begynte der). Han sa at det, 'wasn't much work', husker du hvem dette var forresten? Jag vet inte vem det var, kanske kan det varit Chris Maddox?! Men jag vet inte med säkerhet. Bare noe jeg tenkte på. På forhånd takk for hjelp! Varsågod och ha det bra. 2010/11/5 Charlotte Liljegren <charlotte@gymtrana.se> Hej Erik, tack för mail. Jag förstår inte riktigt vad det ör du driver och vad jag kan göra, kan inte heller se din bifogade länk ordentligt då den verkar krypterad eller liknande. För att göra svaren på dina spörsmål enkelt har jag svarat under dina frågor. Så fortsätt läs nedan. Date: Fri, 5 Nov 2010 01:58:42 +0000 Subject: Arvato From: eribsskog@gmail.com To: charlotte@gymtrana.se Hei, ble det slutt med Abba-show osv., i Liverpool? Mina systrar flyttade hem och fortsatte med sin show Jeg startet en arbeidssak mot Arvato: http://www.scribd.com/groups/view/14830-arvato-services-ltd-s-microsoft-scandinavian-product-activation Jeg husker du sa at du ikke orket å jobbe der lengre, etter at han Ian Wormal fra Manchester begynte der. Det var inte på grund av Ian som jag slutade utan för att hela arbetsplatsen var dålig och jag inte likte mina arbeidsuppgifter Søstera di Elisabeth sendte meg en tegnefilm med en naken mann med en naken rumpe, gjennom hun Emelie Wallin, og spurte meg deres siste dag vel, om jeg hadde sett filmen. Var det noe symbolsk ved det eller? Detta kommer jag inte ihåg men förmodligen var det bara något på skoj och med all säkerhet ingen symbolik i denna tecknade film Hvorfor jobbet ikke deres søster Ellinor på Arvato også? Alla skandinaver måste ju inte jobba där :) Hva med deres venninne Malin. Hon flyttade hem till sverige Og hun mørkhudede. Lika så. Jobber de også på gym i Småland? Nej (hur vet du det?) Har du hørt noe mer fra hun Margrethe Augestad? Vi har lite kontakt. Hvem ble jeg invitert på fest av egentlig, var det dere eller Augestad? Kommer inte ihåg vem det var men vi var ju själva ensamma när vi först kom till liverpool och tänkte att du skulle uppskatta detta. Hun dro jo uten å spørre om jeg skulle være med på nachspiel. Men men. Sånn er det. The winner takes it all, er det ikke det det heter? Det må vel ha vært han James, som vant Margrethe og hu venninna Hege, fra Gulskogen da. Eller er dette en gammel internett-side, fra før dere dro til England? Ingen aning kan inte svara på dessa fårgor. Du og Deicha, fra Danmark, pratet jo om hvordan dere gjorde når dere søkte nye jobber. Dere hadde visst begge hatt kjempemange jobber. Ja detta är heller inget jag har något minne av men det stämmer att vi haft tidigare jobb Men men. Mvh. Erik Ribsskog Hoppas att du fått svar på dina frågor. Med vänlig hälsning Charlotte hvordan det kunne ha gått.JPG 154K

---

PS.

Her er vedlegget:

En svenske sendte meg Friend Request, på Facebook

PS.

Her er mer fra Sverige:

Hej hej,

Tilbake til MeldingerMarker som ulestRapporter søppelpostSlett

Mellom Roland Järverup og Deg

Erik Ribsskog 9. desember kl. 21:12

Vafår sendar du mig Venneforfrågan?


Jag har varit på Statshotellet i Karlstad. Sola skinner alltid i Karlstad.

Min farsa köpte en ljusbrun skinnjakka åt meg, och en amerikansk flagga, på en söndag, i en lite gömd affär, i Karlstad, i början på 80-tallet.


Jag såg även en elefant, från sirkus, som paraderade i stan, og vann på en lotta(?)

Vafår gjör du så her?

Erik Ribsskog

Roland Järverup 9. desember kl. 21:13 Rapporter

Känner du Eda?

Erik Ribsskog 9. desember kl. 21:14

Nei, det gjør jeg nok ikke dessverre, hvem er det?

Erik Ribsskog 9. desember kl. 21:22

Er det hun som bor i Manchester, og som jeg traff på toget?

Erik Ribsskog 9. desember kl. 21:35

Hun Eda, hun var fra Vestkysten, av Sverige, sør for Gøteborg da sikkert.


Hun bodde i Manchester, og hadde fått besøk av en ung, svensk mann, fra Stockholm, eller Gotland, eller ihvertfall Østre Sverige.

De pratet høyt så jeg hørte at de var svenske.

Hun dama holdt med Manchester City.


Hun pratet høyt om at hun ville ha sex med han svenske mannen, når de kom hjem, sånn at jeg kunne høre det, etter at jeg hadde sluttet å prate med de.

Men sånn er svenske damer regner jeg med, at de lar hele toget høre om sex-livet sitt.


Hvem vet.

Erik Ribsskog 9. desember kl. 21:51

Hun Emelie Wallin, fra Arvato, var også sånn.


Det var akkurat som om hu prøvde å få de som ringte for aktivere Windows, til å bli kåte, de svenske menna.

Hu gråt også i heisen, og sa at hun var 'sjuk'.

Men hun ville ikke ha febermedisin.


Senere forsvant hun fra jobben, og ble syk, eller 'syk', og kom vel aldri tilbake.

Anna Nordmark var også sykmeldt der, (på Bertelsmann Arvato sin skandinaviske produktaktivering), og jobbet bare en gang, på den tiden jeg jobbet der, (fra august 2005 til november 2006).


Ei på Netto, i Weaverthree, som også er svensk, kunne høre jeg var norsk.

Hva heter hun da.

Jeg husker ikke nå, jeg kan sjekke det opp.

Elisabeth Liljegren, som hadde Abba-show, sammen med søstera si, Ellinor, lagde tegnefilm, av en naken rumpe, som hun sendte meg, på Bertelsmann/Microsoft, gjennom Emelie Wallin.


De Liljegren-søstrene, som også hadde vært i Leeds.

De var jeg på fest hos, høsten 2005, gjennom Margrethe Augestad, fra Drammen.

De norske jentene gikk hjem, uten å be meg på nachspiel.

Og de svenske, de lukket ikke opp porten, når jeg skulle hjem.


Så jeg måtte klatre over en rulle og et farlig gjerde med gitter, så jeg kunne spiddet meg, (for de har innbrudssikre og inhumane gjerder her i England).

Ellinor Liljegren spilte og sang en sang av Wresjvik, Frederik Åkare og et jentenavn.


Hun Emelie Wallin vil ikke prate om jobb, og hun gråt da jeg ringte henne, for å høre hvorfor hun slutta på Microsoft.

De Liljegren-jentene jobber på et Gym i Sverige, men hun Ellinor har visst ikke e-post adresse der.


Mvh.

Erik Ribsskog

Erik Ribsskog 9. desember kl. 21:55

Nei, hun het ikke Eda, hun heller.


Hun het Amanda, hun svenske fra Netto Weaverthree, som kunne høre at jeg var norsk.

Mvh.

Erik Ribsskog

Erik Ribsskog 9. desember kl. 22:00

Også ei som het Sophie Linvall Johnson, på Arvato.


Hu var så glad i jobben, så hu spytta, mens hu prata, husker jeg, på telefonen, en gang hun satt ved siden av meg, høsten 2005, må det vel ha vært.

Men men.

Hun klagde også, på at hennes engelske kjæreste, ikke var noe snill, når de var hjemme.


Charlotte Liljegren og ei som het Malin, klagde på at det var bedre i Leeds, enn her i Liverpool.

Men jeg skjønte ikke nøyaktig hva de mente.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

Erik Ribsskog 9. desember kl. 22:07

Du mener hu i Stockholm, som f*tta lukta vondt på, som jeg traff i Oslo, sommeren 2000, var det vel.


Hun veldig pene, men som vel var anorektisk, og som måtte gå innom Baronen, før hun kunne gå på nachspiel?

Hun hørte på han Bjørn Rosengren og den 'yksa, yksa, yksa'-sangen.

Noe sånt.

Men men.


Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

Erik Ribsskog 9. desember kl. 22:10

Jeg traff også noen svenske unge damer, i Aiya Napa, sommeren 1998.


Første kvelden, så stod hu ene, og trykte puppene mot meg, i baren på hotellet.

Men etter det, så var de bare hjemme, hele uka, tror jeg.

De var vel fra Stockholm, de og.

Hu som trykte puppa, stjal en fotball, fra noen unger.


Hu ble med for å drikke vodka, (Vikingfjord, fra tax-freen på Gardermoen), men kasta opp, eller noe.

Og klagde senere, på at noe galt hadde skjedd, (at hun spydde?).

Så det er mulig at noe var galt med de svenske jentene på Aiya Napa, i 1998, men det jo lenge siden.


Men men.

Bare noe jeg kom på.

Mvh.

Erik Ribsskog

Erik Ribsskog 9. desember kl. 23:20

Och varför min farsa skulle kjøpa ljusbrun skinnjakka åt meg, som va ungefär 10-11 år, det vet jag inte.


Jag protesterade, men min farsa ville inte höra.

Men så ville min farsa også köpa en sydstatsflagga, av nån anledning.

Og da protesterade jag igjen, för det hadde jeg lest om i en herrtidning, Vi menn, som min farsa abonerade på, at var relaterad til ku klax klan och så vidare.


Så da fikk jag min farsa, som insisterade på å kjöpa en flagga, til at i stellet köpa Stars and Stripes iställat for sydståtsflaggan.

Jag gillade inte den her skinnjakkan, men min farsa tvingde meg bära den, til skolan etc.


Och den amerikanska flaggan, (i stor storlek), hang han upp, på sovrum, som han aldri använde, eftersom han hadde en sambo, Haldis Humlen, i et annat hus på Bergeråsen.

Så jag tog over min farsas sövrum, från ja var 10-11 år, eftersom min farsa satt inn en vannseng der, som han aldrig använde.


Men jakkan blev stulen på barnskolan jag gikk i 4. eller 5. klass på, medan jag spelade fotball.

Men vaför han ville kjøpe sånna där ting, i Karlstad, i en amcar-affär, eller nått der, det vet jag inte.


Men han är antagligen nåt Ku Klux Klan, eller lignande.

Nått sånt där.

Endast något jag kom ihåg.

Erik Ribsskog

---