Mer fra Facebook

PS.

Her er mer om dette:

Min tremenning Svein Erik Robak er visst død. Kondolerer. (Fra Bergensavisen 30. oktober 2018)

https://eavis.ba.no/titles/ba_no/987/publications/5718/pages/36 (bak betalingsmur)

PS.

Min tremenning (som jeg aldri har møtt) jobbet som kokk i Sverige (ifølge Bjørn Ribsskog sin slektsforskning).

Og der ble han kjent for å drive med bombe-trusler (noe som visst var ment som et rop om hjelp).

Så sånn var visst det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Her er mer om dette:

https://johncons-mirror.blogspot.com/2014/07/enda-mer-fra-facebook_21.html

PS 3.

Svein Erik Robak var barnebarn av min morfar Johannes Ribsskog sin eldre bror Helge (som var skogsforvalter).

Helge fikk ingen sønner.

Men han fikk to døtre.

Og Svein Erik var sønn av den yngste dattera Liv-Karin Robak f. Ribsskog.

(Noe sånt).

Og Svein Erik etterlot seg en datter (som ble født i Sverige) ved navn Emelie.

Og Svein Erik har også en storebror (Espen) som bor i New York.

Og Svein Erik etterlot seg også to foreldre (Liv Karin og Øyvind Føyn Robak) som har hus/leilighet i Spania.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Svein Erik hadde også en onkel (Christian Føyn Robak) som døde ung (etter å ha gifta seg med en amerikanerinne, eller noe lignende):

https://www.nb.no/items/64c545048a85481b22b0a8f0a19f931c?page=71&searchText=%22liv%20karin%20ribsskog%22

PS 5.

Her er mer om dette (fra Bergens Arbeiderblad 11. september 1973):

https://www.nb.no/items/daaa629677be58e83f2825edeb43ad01?page=3&searchText=%22christian%20robak%22~1

PS 6.

Christian Robak skulle egentlig kjøre en oljeplattform over Atlanteren, men så grudde han seg muligens så mye, at han døde av det (fra Fædrelandsvennen 5. juni 1973):

https://fvn.e-pages.pub/titles/fvn/1788/publications/7267/pages/10 (bak betalingsmur)

PS 7.

Denne oljeplattformen (Zapata Ugland) var forresten en av nabo-oljeplattformene, da oljeplattformen Ocean Ranger havarerte (uten at noen overlevde):

https://snl.no/Ocean_Ranger-ulykken

Min grandonkel (min mors farbror) Helge Ribsskog var også en del i media. (Fra Firda 26. august 1966)

https://www.nb.no/items/36b7d1ec15fd07ab66fa3685087a482c?page=1&searchText=ribsskog~1

Min morfar Johannes sin eldre bror Helge hadde en slags forstmann/skogforvalter-karriere, og skrev i avisa om barkebiller. (Fra Aftenposten 2. oktober 1936)

https://eavis.aftenposten.no/aftenposten/6826/8/?gatoken=dXNlcl9pZD01OTU1OTM1JnVzZXJfaWRfdHlwZT1jdXN0b20%3D&query="ribsskog"

PS.

Jeg lurer på om min morfars storebror Helge hadde snudd seg i graven, hvis han hadde visst hvordan hans eldste datter Torunn, (min mors kusine), hadde blitt presentert i Dagbladet:



https://www.dagbladet.no/tema/polyamorose-torunn-78-har-flere-partnere-samtidig/69538440

Min grandonkel Helge Ribsskog jobbet visst som skogforvalter i Gauldal, Orkla, Ringerike og Sogn og Fjordane

https://www.nb.no/items/6b22d594cf479023fe9ff9bb5b722359?page=679&searchText=ribsskog~1

PS.

Her er mer om dette:



(Samme link som overfor).

Min morfar Johannes Ribsskog holdt visst et langt lørdagskåseri, på radio, på slutten av 40-tallet. (Fra Laagendalsposten 16. november 1949)

https://www.nb.no/items/2b6df99e5196000c4c5ec7ccbc45ee00?page=0&searchText=ribsskog~1

PS.

Radioen var jo den tidas TV, (må man vel si).

Så man kan kanskje si, at min morfar, var den tids Fredrik Skavlan.

(Noe sånt).

For min morfar var også, noen år tidligere, programleder, (på radio), for et debatt-program, om idrett og norsk ungdom.

(Hvor min morfar nok, (som i avis-artikler/kronikker), preket om sin teori, (som jeg ikke er sikker på hvor han fikk fra), om en sunn sjel i et sunt legeme.

Noe sånt).

Og min morfar, har også, i tiårene etter krigen, hatt cirka ti andre kåseri, (på radio).

(Noe sånt).

Noen av kåseri-navnene, husker jeg i huet, (fra 'Bokhylla').

Det er: 'Katta til Olsen er dau'.

Og: 'Gaupa i Knivsfjellet'.

Og: 'Grenda'.

Blant annet.

Pluss et kåseri om Nittedal, (Oslos nabo i nord, som det vel stod).

Osv., osv.

Så min morfar har nok vært med, i cirka 10-20 radioprogram, opp gjennom årene.

(Hans brødre Øyvin Ribsskog og Helge Ribsskog, leste også opp kåserier, på radio, har jeg sett, på 'Bokhylla'.

Og min morfars onkel/morbror Asbjørn Dørumsgard, har også vært mye på radio.

Som min morfars fetter Arne Dørumsgaard.

Osv., osv.).

Men jeg kontaktet NRK, om disse radio-programmene, for cirka ti år siden, (mens jeg bodde i England).

Og da klarte de bare å finne et radio-kåseri med min morfar.

Nemlig: 'Hav og fjell farvel', (som jeg etterhvert publiserte på YouTube).

Så det var dårlig, at NRK, tydeligvis har slettet, de fleste av min morfars radio-program.

Selv om det selvfølgelig var artig, at de ihvertfall hadde et radio-program, som ikke var slettet, (nemlig: 'Hav og fjell Farvel').

Så å høre det kåseriet, (så mange år etter min morfars død), det var nesten som, at min morfar, halvveis hadde stått opp fra graven igjen, (må jeg nesten si).

(Noe sånt).

Så det må jeg si at var veldig artig/morsomt.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Her er mer om dette:





PS 3.

Man kan også se, i radio-programmet øverst i blogg-posten.

At på onsdag 23. november 1949, klokken 18.00, så hadde Ragna Rosati, et lignende radioprogram.

Og hu Ragna Rosati, det var naboen, til min farfars brødre, i Holmsbu.

(Hu var datter av den kjente maleren Olof Wold-Thorne og hans kone Kris Thorne.

For å si det sånn.

Og hu var gift med den italienske kunstneren Alberto Rosati, (som visst rømte til Norge, fra fascistene i Italia, under krigen).

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Her kan man se min oldefar Johan Ribsskog sin dødsannonse

PS.

Mange av min grandonkel Øivin/Øyvin Ribsskog, (som var min morfar Johannes sin eldste bror, (og lensmann i Aurskog)), sine bøker, er visst mulig å lese gratis, på Nasjonalbiblioteket sitt nettsted

B
https://www.nb.no/items/abe92d09dcd04cb30bc816f1cc06f865?page=1&searchText=ribsskog

PS.

Her er mer om dette:

https://www.nb.no/items/1e7931863409a3b58dcfd890e8527440?page=0&searchText=ribsskog

PS 2.

Som jeg vel har blogget om tidligere.

Så var det sånn, at min danskfødte mormor Ingeborg, en gang, (på midten av 80-tallet vel), fortalte noe, som min morfar Johannes sin mor Helga Dørumsgaard, en gang, hadde sagt.

Og det var, at hu fikk tre gutter, som alle ble menn.

Den eldste, (Øyvin/Øivin), ble lens_mann_.

Den mellomste, (Helge), ble forst_mann_.

Og den yngste, (min morfar Johannes), ble råd_mann_.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

Mer om min grandonkel Helge Ribsskog

http://digitaltmuseum.no/011012846167/skogforvalter-helge-ribsskog-sittende-pa-mosegrodd-bergflate-med-smaskog-i-bakgrunnen-ribsskog-er-ifort-lys-t-skjorte-gra-bukser-og-sandaler-og-han-har-elghunden-sin-med-seg

PS.

Her er mer om dette:



http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/05/en-oversikt-over-slekten-ribsskog.html

Bestemor Ingeborg sin venninne Hjørdis, skrev til meg på Facebook, at hu hadde vært med, og feiret min mormors 90 års-dag, (i 2007), i Nesttun. Men jeg ringte hu i Nesttun, (en datter av min morfars storebror Helge Ribsskog), i 2010, (var det vel), fra England. Og da sa ikke hu noe om, at bestemor Ingeborg, hadde vært der. Men men

http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2010/05/en-oversikt-over-slekten-ribsskog.html

PS.

Her er mer om dette:



PS 2.

Hu i Nesttun, (Torunn Ribsskog Nagelsett), visste knapt hvem bestemor Ingeborg var, (hadde jeg inntrykk av), da jeg ringte henne, i 2010:



http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/05/na-ringte-jeg-en-niese-av-min-morfar.html

Min morfar hadde to brødre. Min mormor, (Ingeborg Ribsskog), sa en gang det, at min morfars mor, (Helga Dørumsgaard), en gang hadde sagt det, at hun hadde tre sønner, som alle ble menn. Den ene, (min morfar), ble rådmann, den andre ble lensmann og den tredje ble forstmann, (eller skogforvalter, som de kaller det her). Noe sånt

http://www.nb.no/nbsok/nb/ec7e9bed3ada67ed7344ce5b615c422b?index=81#1

Det her er faktisk min mor, Karen Ribsskog, sin kusine, (datter av min morfar Johannes Ribsskog sin bror, Helge Ribsskog)

http://sprek.aftenposten.no/sprek/Har-personlig-trener-tre-ganger-i-uken-12927.html

PS.

Her er mer om dette:



http://johncons-mirror.blogspot.com/2010/05/en-oversikt-over-slekten-ribsskog.html

Her kan man se det, at min grandonkel, Helge Ribsskog, (som var forstmann/skogvokter), skrev om Finnskogen

PS.

Mer fra Helge Ribsskog:



PS 2.

Enda mer fra Helge Ribsskog:



PS 3.

Helge Ribsskog jobbet visst også i Landbruksdepartementet:

Jeg bestilte Magasinet For Alle, nr. 41, som bl.a. inneholder en novelle av min morfar, Johannes Ribsskog, sin bror, Helge Ribsskog

PS.

Han Helge Ribsskog, det var altså grandonkelen min, som var forstmann, dvs. skogvokter.

Min morfar var rådmann, (i Hadsel i Vesterålen).

Og den tredje broren, Øyvin Ribsskog, han var lensmann i Aurskog-traktene.

Moren deres, det var Helga Dørumsgaard, søster til den kjente Romeriksdikteren og ordfører i Fet og Rælingen, Asbjørn Dørumsgaard.

Og hun ville noen ganger skryte av, (ifølge min mormor, Ingeborg Ribsskog, på 80-tallet vel, mener jeg at det var), at hun fikk tre sønner, som alle ble noe med 'menn', en ble lensmann, en ble rådmann og en ble forstmann.

Så hun var nok stolt av min morfar og hans to brødre, hun oldemoren min, (som jeg aldri møtte, men som jeg husker min far, Arne Mogan Olsen, fortalte meg om en gang, da jeg var barn, på midten av 70-tallet, var det vel, at var dø, ('hu er død nå, oldemora di', noe sånt sa han vel), Helga Dørumsgaard.

Min morfar tok oss aldri med, tilbake til Romerike, eller lignende, så jeg traff aldri noen av brødrene hans, eller moren hans, f.eks.

Ihvertfall ikke som jeg kan huske.

Men jeg pratet med ei som het Torunn Ribsskog Nagelsett, i Nesttun, i Bergen, tidligere i år, og det er datteren til han Helge Ribsskog, som skrev den novellen ovenfor da.

Hun er gift med en Svein Nagelsett, og de hadde to telefoner, så begge prata samtidig, da jeg ringte andre gangen, på en dag, om noe slektsforskning, her for noen måneder siden.

Og da ba hun Torunn han Svein om å 'ti still', husker jeg.

Men men.

Han var visst i slekt med en kjent fotballspiller for Brann og Norge, han Svein Nagelsett.

Men men.

Mer da.

Min morfar skrev også, han skrev en barnebok, som het 'Mannen i Skogen', som jeg skrev på skrivemaskin, da jeg gikk første klasse handel og kontor vel, på mitt største soverom, (eller min fars soverom), i leiligheten på Bergeråsen, hvor jeg bodde på 80-tallet.

Jeg hadde en Casio skrivemaskin, som jeg kjøpte for stipendet fra Lånekassa, siden jeg gikk på handel og kontor.

Så sånn var det.

Jeg skrev fra notater etter min morfar da, som døde i Spania, noen år før dette.

Som nok var i 1986, eller noe.

Så dro jeg ned til Stavern en søndag da.

Jeg lurer på om det her var mens jeg gikk 2. året på handel og kontor.

Og min mormor klagde på at jeg var så bleik, eller noe sånt.

Jeg dro ned til Stavern ens ærend, for å levere det jeg hadde skrevet, og kopiert opp, i fem eksemplarer da.

Min mormor klagde på at jeg var litt kortpustet, men jeg tror jeg var forkjøla, eller noe.

Men men.

Så sendte min mormor den boka til noen norske forlag da.

Men de klagde på at min morfar brukte navn som 'Sorte Mand', på romanfigurene, så de refuserte den boka, husker jeg.

Min mor skrev også en bok, senere, som jeg skrev på skrivemaskin, det første året jeg bodde på St. Hanshaugen, i 1996, altså ti år senere.

Om en norsk middelalder-prinsesse, som dro ned til Spania, på pilgrimsreise, eller noe.

Så min mor var religiøs, og da jeg vokste opp på Østre Halsen og i Larvik, så var jeg og min søster i hvertfall en 10-20 søndager, på søndagsskole.

En i Østre Halsen og en i Larvik sentrum.

Men i Larvik sentrum, så var det så mange kirker.

(Det var sånne som Betania og Filadelfia og sånn vel.

Noe sånt.

Frikirker, heter det kanskje.

Og pinsevenner og det som er.

Noe sånt).

Og jeg er ikke sikker på at den vi gikk på, var noe med statskirken.

En julaften, så ville mora mi gå i kirken, men da var det stengt.

Så mora mi var ikke så god på det her med kirker osv.

Men men.

Min mors bok ble også refusert av et forlag husker jeg, for det var ikke nok historiske detaljer osv., skrev de.

Men den var ikke så verst.

Selv om min mor var veldig spesiell, så jeg var ikke sikker på om hun ikke hadde kopiert det, fra et eller annet sted.

Men men.

Det var nesten sånn at hun kunne være troendes til det.

Min far sa at min mor var sinnsyk, ofte, da jeg og min søster var barn.

Og jeg pratet med hennes fetter, Ola Øyvin Ribsskog, (sønn av min morfars bror, lensmannen i Aurskog, Øyvin Ribsskog), på telefon, tidligere iår, og han sa at min mor hadde nerveproblemer.

Og min mor kunne si ting, (ifølge min søster sa min mor dette), at ikke gå forbi det huset der, (et hus i Øvre Jegersborggate, i Larvik, parallellgaten til Jegersborggate, hvor vi bodde, selv om jeg flyttet derfra til min far. Men min søster sa dette, en helg når jeg var på besøk hos dem i Larvik, noe jeg var ca. hver fjerde uke, jeg tok tog og buss da fra Berger, til Larvik).

Min mor hadde visst sagt, (ifølge min søster), at 'ikke gå forbi det huset der, (i Øvre Jegersborggate), for der bor tante Ellen, (som egentlig da bodde i Sveits, hvor hun hadde bodd siden begynnelsen av 70-tallet, altså i ti år, for dette var på begynnelsen av 80-tallet), og hun maner dere'.

Men men.

Han lensmannen skrev også bøker.

Og noe av det som ble utgitt i navnet til Asbjørn Dørumsgaard, var visst skrevet av min morfars mor, Helga Dørumsgaard, ifølge hva jeg husker min mormor, Ingeborg Ribsskog, fortalte meg og min søster, like etter at min morfar Johannes døde vel.

Men det ble utgitt i brorens navn.

De tok visst ikke det så nøye, sa min mormor.

Men men.

Min morfar og også min mor, de var veldig glad i naturen.

Noe som også min onkel Martin er.

Min mor, hun tok med min søster og meg, som barn, til stranda, til skogen for å plukke sopp eller dra på picnic, (da hadde hun sjekka opp en ung Larvik-kar, husker jeg).

Min mor kunne få min stefar, til å kjøre langt inn i skogen, for å gå tur, og se på naturen om vinteren osv.

Og min morfar og min mormor, de gikk alltid lang søndagstur, gjennom skog og forbi strender, ute i Nevlunghavn.

Og min onkel Martin, som sagt, han er nesten som en villmann, og hadde dårlig hygiene, husker jeg at hans samboer, Grethe Ingebrigtsen sa, da jeg jobbet på gården hun eide, og de bodde på, Løvås, i Kvelde, i 2005.

Men men.

Og min mor var også sånn, at hun ikke vaska opp så fint.

Tallerkener og glass, som stod i skapene hennes, det siste stedet hun bodde, i Drøbak.

De var dekket av et lag med fett, husker jeg, fra en gang jeg var på besøk der, som min søster også var der da.

Da hadde vel min mor fått en av sine rare ideer da, at man ikke skulle bruke oppvaskmiddel, når man vasket opp.

Antagelig for å spare hendene for oppvasksåpe, eller noe sånt.

Min mor var forfengelig, og fikk blant annet overtalt staten til å ordne en gratis brysthevelse-operasjon, eller noe, for henne, på midten av 80-tallet, husker jeg.

Så mora mi var litt spesiell, husker jeg at jeg har syntes, det meste av livet.

På et besøk i Drøbak, (muligens det samme), så satte jeg på TV-en, i kjedsomhet, og da tålte ikke min mor det, men satt seg ut på kjøkkenet.

Og hun hadde en kassett, med Scorpions, som hun hørte på hele tiden.

Men men.

Og en gang hun Siv, (som av en eller annen grunn besøkte meg i Sunderland, sammen med søstra mi, jula 2004).

Hun Siv, hun var med meg og søstra mi, på min mors 50 årsdag, i Drøbak, av en eller annen grunn.

Og hun tok plutselig en tidligere buss, og var nesten på gråten, husker jeg.

Så hva det var med henne, det vet jeg ikke.

Men sånn var det alltid hos mora mi, at det skjedde noe spesielt.

Så det var kanskje mora mi som hadde sagt en sårende kommentar da, som hun noen ganger kunne komme med, etterfulgt av et sprudlende latterutbrudd, og et smil.

Hun visste at hun var slem, og gjorde noe galt.

Men hun var kanskje bare sånn for morro skyld.

Hva vet jeg.

Hun mente kanskje ikke å såre, men hun skjønte kanskje ikke at andre folk kunne være mer nærtagende, enn hun selv.

Eller hun latterliggjorde ofte folk da.

Men men.

Sånn som at hun mobbet meg, noen år før hun døde, fordi jeg ikke hadde noen forlovede eller kone.

Og da sammenlignet hun seg selv med meg, og fortalte at hun var gift da hun var så gammel som jeg var da, osv.

Så hun skulle liksom hevde seg da.

Men hun følte seg nok underlegen meg, siden jeg var så flink på skolen osv.

En gang, da jeg besøkte henne i Larvik, så ringte hun kjøpmann Albert Bøe, (faren til Anette Bøe), av en eller annen grunn, og lurte på hvordan jeg kunne være så god i matte, når hun ikke var det.

Noe som jeg syntes var så spesielt, så jeg måtte gå ut av rommet.

Men stefaren min da, Arne Thormod Thomassen, han satt og hørte på, (mens han røyka på en rullings, (som vanlig, må man vel nesten si), og leste i trav-programmet, eller noe sånt).

(Kanskje min mor bare tullet, og bare lot som at hun ringte Albert Bøe?

(Det ville vært som å ringt eieren av Steen og Strøm i Oslo, kanskje.

Albert Bøe sitt varemagasin, var veldig kjent i Larvik, da jeg vokste opp der på 70-tallet, og var på besøk hos moren min der, på 80-tallet).

Hva vet jeg.

Jeg visste ihverfall ikke at hun kjente han.

Hun var jo ikke fra Larvik, engang.

Selv om hun raskt fikk mange venninner der, det er sant.

Bl.a. søsteren til han som eide Grans Bryggeri i Sandefjord, osv.

Så moren min kan godt ha vært i noe nettverk, (Johanitterordenen), for alt hva jeg vet.

Eller at hun ble tullet med av de.

Hva vet jeg).

Min fars familie, var helt forskjellig fra min mors.

Jeg var vant til å spise middag hos min farmor, fra etter jeg flyttet til min far.

Og der var alt av glass og tallerkener osv., alltid skinnende rene.

Min farmor hadde jobbet som tjenestepike, (hos fabrikkeier Jebsen, på Berger, blant annet), så hun holdt alltid hele huset skinnende rent, faktisk.

Hun var en ekte husmor, av den gammeldagse typen.

Nesten som en amerikansk husmor, på 50-60 tallet, vil jeg nesten si.

Men men.

Hun kunne også gå ut i naturen, f.eks. for å plukke tyttebær, eller dra på ferie, på fjellet, en uke, en sjelden gang.

(Og en eller to ganger, så var hun også på hvilehjem, husker jeg.

Dette var før jeg flyttet til Berger.

Men jeg ble fortalt det en gang, etter at jeg flyttet dit.

Men men).

Mer da.

Jo, min far, han var nesten aldri ute i naturen.

Ihverfall ikke i skogen.

Han ville ikke, (som min mor), dra på ferie, i Norge, med meg og søstra mi, på en bondegård, e.l., noe som mora mi og vår stefar Arne Thomassen, gjorde flere ganger.

De dro på høstferie eller påskeferie, eller sommerferie, på gårder rundt om i Norge.

Vi var også på hotell, på Rauland, og på Bergsjø Høyfjellshotell.

Og på tre gårder, som jeg kan huske, hvor vi leide en sånn feriebolig da, som var i tilknytning til en gård.

En gang, et sted ved en elv, som vår stefar Arne Thormod Thomassen falt oppi.

Og han kunne ikke svømme, men han overlevde, og kom hjem til den hytta, med bare våte klær, etter en slags svømmetur, i den elva da, som kanskje var Numedalslågen, eller noe sånt.

Hva vet jeg.

Og en gang var vi på en hytte, hvor vi måtte hente vann i en bekk, i Kristiansand, i forbindelse med en gård som hadde selvplukk på jordbær, husker jeg.

(Da var også lillebroren vår Axel med, selv om han bare var et år, eller noe).

Og en tredje gang, så bodde vi en påskeferie, på et gårdstun, i en bolig der.

Og sønnen på gården, lurte på om vi var fra Oslo.

(Han spurte vel nesten aggressivt, mener jeg å huske.

Jeg var ikke så mange år).

Men ble litt beroliget vel, når jeg sa vi var fra Larvik.

Dette var nok i Telemark, et sted, mistenker jeg.

Noe sånt.

Men men.

Mens min far ikke ville dra på sånne ferier, på landsbygda, i Norge, som min mor, og vel også min stefar Arne Thomassen, syntes var artig.

Så de var nok mer norske enn min far, vil jeg tippe på.

Min far ville oftere dra til Sverige eller Danmark eller Tyskland eller USA på ferie, for eksempel.

Selv om faren min vel var glad i å dra på fjorden.

Han tok oss med ut på fjorden noen ganger, for å bade og en sjelden gang kunne man overtale han til å også prøve å fiske fra båten.

Selv om jeg da sjelden fikk fisk, kanskje en mort eller en sild, eller to, hvis jeg var heldig.

(Og en gang, som onkel Håkon dro meg ut, sammen med dem, for å fiske i en båt han hadde lånt kanskje, så fikk jeg en makrell.

Vi fikk en hel haug av makreller tilsammen, men jeg fikk bare den første fisken, så gjorde jeg noe galt kanskje, når det gjaldt fiskinga.

Hvem vet).

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

Nå bestilte jeg et magasin, som har en novelle skrevet av min grandonkel, (min morfars bror, Helge Ribsskog, som var forstmann), det blir artig

Jeg sendte en ny e-post til NRK, (som ikke er så flinke til å ta vare på kåserier osv., virker det som)

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

---

Sv:(SaksID: 815020) Til Arkivet, kåseri etter min morfar Johannes Ribsskog

---

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>	Tue, Jun 29, 2010 at 5:03 PM
To: info@nrk.no
Hei, åja, det var rart, at dere ikke hadde tatt vare på noen av de tre kåseriene da. Nå hadde jeg gledet meg til å høre mer fra min morfar. Men men. Det er vel ikke noe jeg kan gjøre med det. Har dere noe annet av min morfar der da, eller f.eks. av hans brødre Øyvin Ribsskog, (lensmann i Aurskog), eller han andre broren, som het Helge Ribsskog, (forst-mann). Eventuelt fra moren hans Helga Ribsskog f. Dørumsgaard, eller hennes bror, Asbjørn Dørumsgaard, (romeriks-dikteren), eller min morfars fetter Arne Dørumsgaard, (komponisten, som levde store deler av sitt liv i Italia), hadde vært artig! Mens jeg har dere 'på tråden' liksom. Mvh. Erik Ribsskog 2010/6/29 <info@nrk.no> (Behold SaksID i emnefeltet hvis du svarer på denne e-posten) Hei! Jeg har søkt i radioarkivet, men kan ikke finne disse kåseriene. Det er dessverre ikke bevarte opptak av alt som er sendt på radio før 1990. http://www.nb.no/fag/nasjonalbibliotekets-samling/kringkasting Med vennlig hilsen NRK www.nrk.no Informasjonsavdelingen Publikumsservice Per H. Breivik, Informasjonskonsulent Post: 8608 Mo i Rana Tlf: 815 65 900 mailto:info@nrk.no ------------------------------------------------------------ Erik Ribsskog 2010-06-27 21:59:35: Hei, jeg har søkt litt i Aftenpostens tekstarkiv, og har funnet noen radiokåseri, av min morfar Johannes Ribsskog, som jeg ikke har hørt før. Min morfar var rådmann i Hadsel, i Vesterålen, og var ganske ofte på radio, antagelig siden hans mor var Helga Dørumsgaard, søster av Romeriks-dikteren Asbjørn Dørumsgaard. Og noe av det som ble publisert i navnet til Asbjørn Dørumsgaard, var visst skrevet av min morfars mor Helga Ribsskog f. Dørumsgaard, sa min mormor, Ingeborg Ribsskog, en gang, husker jeg. Men da var min morfar død, (for han døde i 1985), så han fikk ikke forklart seg om det. Men min morfar fortalte eventyr, som han hadde skrevet selv, som het 'Mannen i Skogen', til meg og min søster, da vi var sånn 3-4 år. Så jeg syntes det ville vært artig, å hørt noen av disse kåseriene, etter min morfar, som jeg fant om i Aftenpostens arkiv nå. Det var følgende kåseri, (som vi ikke klarte å finne, da jeg ringte dere, da fant vi bare kåseriet som het 'Hav og fjell farvel, fra 60-tallet, da min morfar flyttet ned til Østlandet, etter å ha vært rådmann i Hadsel, i Vesterålen, i 10-12 år vel. Noe sånt). De aktuelle radiokåseriene, er følgende: - Onsdag 12. juli 1967, kl. 10.30: 'Gaupen i knivsfjellet'. - Fredag 24. november 1967, kl. 16.25: ' Den svarte elgen'. - Nyttårsaften, (31. desember), 1978, kl. 14.15: 'Stigen, bålet og Don Pedros hule'. Dette er vel ikke sånn som dere sender i reprise akkurat. Men jeg husker fra 1978, at min mor, som døde i 1999, Karen Ribsskog, hørte på et kåseri av min morfar, og jeg kom inn i stuen og også hørte litt på det. Før jeg måtte gå, for jeg skulle et eller annet. Så det var spesielt, å høre stemmen til sin morfar, på radioen, det er helt sikkert. Og han var også en gang på førstesida, i lokalavisa, Nybrott, på den tiden, (for jeg bodde hos min mor, som flyttet til Larvik, fra min far i Svelvik). Så det hadde vært veldig fint, hvis jeg hadde fått lov å få de kåseriene på en CD igjen, sånn som forrige gangen. Dere fant jo bare et kåseri da, så det hadde jo egentlig vært plass til også disse kåseriene. Men det søkesystemet er kanskje ikke sånn at det finner like mye som Aftenpostens tekstarkiv gjør? Det er mulig. Artig hadde det uansett vært, å fått høre mer fra min morfar, for han var vel ganske savnet, når han døde, tror jeg. Selv om det kanskje var delte meninger om dette. Min onkel Martin, sa at han var en djevel, eller noe. Han sa at min morfar hadde sagt, da de bodde i Sætre i Hurum, at hvis han fikk noen småjenter gravide, så skøyt han seg. For da hadde han problemer med dattera Ellen, som frika ut på forsøksgym, under hippietida, i Oslo, så min morfar måtte leite etter henne i Oslo, og fikk grått hår. Jeg husker min morfar nesten bare fra før jeg flytta til faren min, på Berger i Svelvik, som niåring. Så var nok ikke noen menneskekjenner av rang, da jeg kjente han. Men hvis jeg skal si min mening, så syntes jeg da at han var artig og snill. Men det er mulig at jeg ikke skjønte hele karakteren hans. Men derfor hadde det vært artig, å fått hørt disse radio-kåseriene. For da kanskje jeg hadde fått et bedre inntrykk, eller klart å komme på mer, hvordan dette var. Så på forhånd takk for eventuell hjelp med dette. Og forklar også gjerne hvordan deres søkesystem ikke kunne finne disse kåseriene, da jeg ringte dere, for et drøyt år siden vel. Mvh. Erik Ribsskog

---

PS.

Jeg sendte om dette, til Norsk Lydinstitutt også, (i Stavanger), som jo ble startet av min morfars fetter, Arne Dørumsgaard:

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

---

Radiokåserier etter min morfar Johannes Ribsskog, fetter av Arne Dørumsgaard/Fwd: (SaksID:815020) Til Arkivet, kåseri etter min morfar Johannes Ribsskog

---

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>	Tue, Jun 29, 2010 at 5:40 PM
To: jacqueline.vonarb@uis.no
Hei, jeg vet ikke om jeg kan sende om dette til dere. Min morfar, Johannes Ribsskog, var jo nevø av dikteren Asbjørn Dørumsgaard. Og også fetter av Arne Dørumsgaard, komponisten, som vel var med å starte samlingene deres. Så de var en kunstner-familie, har min mormor, Ingeborg Ribsskog, sagt, (etter at min morfar døde). Så min morfar, var innimellom på radioen, med kåserier han hadde skrevet. Så jeg bare lurte på om Arne Dørumsgaard tilfeldigvis hadde tatt opp det, og hadde det i samlingen sin. Siden de to var fettere, mener jeg. Bare i tilfelle, for det var litt skuffende at NRK hadde slettet noe av det. (Selv om de riktignok hadde et kåseri, fra 1965, som jeg har fått tidligere, med min morfar, som het 'Hav og fjell farvel'). Hadde vært artig isåfall, for jeg flyttet til min far, som niåring, så jeg traff ikke min morfar så ofte etter det. Men jeg husker fortsatt at han leste eventyr, som han hadde skrevet selv, som het 'Mannen i skogen', som han leste for meg og søsteren min, da vi var sånn 4-5 år. Så det hadde vært artig å hørt mer fra min morfar, tenkte jeg. For han var en god forteller, vil jeg si, sånn som jeg husker det. Jeg husker det som at vi syntes det, som at det var veldig gjevt, å høre på vår morfar fortelle sine egne eventyr. Artigere enn barne-TV og barnetimen, osv., vil jeg nesten si, at jeg husker det som. Et sjeldent lyspunkt fra en ganske streng oppdragelse, med konflikter, hvor vi ble kidnappet av faren vår, og jeg måtte bo alene fra jeg var ni år, osv. Så det hadde vært artig, hvis dere hadde hatt noe sånt, fra min morfar, Johannes Ribsskog, (fetter av Arne Dørumsgaard), evenuelt, eller av noen av brødrene hans, Øyvin og Helge, eller foreldrene Johan Ribsskog og Helga Ribsskog f. Dørumsgaard, eller min morfars onkel Asbjørn Dørumsgaard. Jeg vet ikke om dere har noe sånt, i arkivet deres, etter min morfars fetter, Arne Dørumsgaard, men jeg tenkte at jeg kunne kanskje prøve, ihvertfall. Håper dette er i orden! Mvh. Erik Ribsskog ---------- Forwarded message ---------- From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Date: 2010/6/29 Subject: Re: (SaksID:815020) Til Arkivet, kåseri etter min morfar Johannes Ribsskog To: info@nrk.no Hei, åja, det var rart, at dere ikke hadde tatt vare på noen av de tre kåseriene da. Nå hadde jeg gledet meg til å høre mer fra min morfar. Men men. Det er vel ikke noe jeg kan gjøre med det. Har dere noe annet av min morfar der da, eller f.eks. av hans brødre Øyvin Ribsskog, (lensmann i Aurskog), eller han andre broren, som het Helge Ribsskog, (forst-mann). Eventuelt fra moren hans Helga Ribsskog f. Dørumsgaard, eller hennes bror, Asbjørn Dørumsgaard, (romeriks-dikteren), eller min morfars fetter Arne Dørumsgaard, (komponisten, som levde store deler av sitt liv i Italia), hadde vært artig! Mens jeg har dere 'på tråden' liksom. Mvh. Erik Ribsskog 2010/6/29 <info@nrk.no> (Behold SaksID i emnefeltet hvis du svarer på denne e-posten) Hei! Jeg har søkt i radioarkivet, men kan ikke finne disse kåseriene. Det er dessverre ikke bevarte opptak av alt som er sendt på radio før 1990. http://www.nb.no/fag/nasjonalbibliotekets-samling/kringkasting Med vennlig hilsen NRK www.nrk.no Informasjonsavdelingen Publikumsservice Per H. Breivik, Informasjonskonsulent Post: 8608 Mo i Rana Tlf: 815 65 900 mailto:info@nrk.no ------------------------------------------------------------ Erik Ribsskog 2010-06-27 21:59:35: Hei, jeg har søkt litt i Aftenpostens tekstarkiv, og har funnet noen radiokåseri, av min morfar Johannes Ribsskog, som jeg ikke har hørt før. Min morfar var rådmann i Hadsel, i Vesterålen, og var ganske ofte på radio, antagelig siden hans mor var Helga Dørumsgaard, søster av Romeriks-dikteren Asbjørn Dørumsgaard. Og noe av det som ble publisert i navnet til Asbjørn Dørumsgaard, var visst skrevet av min morfars mor Helga Ribsskog f. Dørumsgaard, sa min mormor, Ingeborg Ribsskog, en gang, husker jeg. Men da var min morfar død, (for han døde i 1985), så han fikk ikke forklart seg om det. Men min morfar fortalte eventyr, som han hadde skrevet selv, som het 'Mannen i Skogen', til meg og min søster, da vi var sånn 3-4 år. Så jeg syntes det ville vært artig, å hørt noen av disse kåseriene, etter min morfar, som jeg fant om i Aftenpostens arkiv nå. Det var følgende kåseri, (som vi ikke klarte å finne, da jeg ringte dere, da fant vi bare kåseriet som het 'Hav og fjell farvel, fra 60-tallet, da min morfar flyttet ned til Østlandet, etter å ha vært rådmann i Hadsel, i Vesterålen, i 10-12 år vel. Noe sånt). De aktuelle radiokåseriene, er følgende: - Onsdag 12. juli 1967, kl. 10.30: 'Gaupen i knivsfjellet'. - Fredag 24. november 1967, kl. 16.25: ' Den svarte elgen'. - Nyttårsaften, (31. desember), 1978, kl. 14.15: 'Stigen, bålet og Don Pedros hule'. Dette er vel ikke sånn som dere sender i reprise akkurat. Men jeg husker fra 1978, at min mor, som døde i 1999, Karen Ribsskog, hørte på et kåseri av min morfar, og jeg kom inn i stuen og også hørte litt på det. Før jeg måtte gå, for jeg skulle et eller annet. Så det var spesielt, å høre stemmen til sin morfar, på radioen, det er helt sikkert. Og han var også en gang på førstesida, i lokalavisa, Nybrott, på den tiden, (for jeg bodde hos min mor, som flyttet til Larvik, fra min far i Svelvik). Så det hadde vært veldig fint, hvis jeg hadde fått lov å få de kåseriene på en CD igjen, sånn som forrige gangen. Dere fant jo bare et kåseri da, så det hadde jo egentlig vært plass til også disse kåseriene. Men det søkesystemet er kanskje ikke sånn at det finner like mye som Aftenpostens tekstarkiv gjør? Det er mulig. Artig hadde det uansett vært, å fått høre mer fra min morfar, for han var vel ganske savnet, når han døde, tror jeg. Selv om det kanskje var delte meninger om dette. Min onkel Martin, sa at han var en djevel, eller noe. Han sa at min morfar hadde sagt, da de bodde i Sætre i Hurum, at hvis han fikk noen småjenter gravide, så skøyt han seg. For da hadde han problemer med dattera Ellen, som frika ut på forsøksgym, under hippietida, i Oslo, så min morfar måtte leite etter henne i Oslo, og fikk grått hår. Jeg husker min morfar nesten bare fra før jeg flytta til faren min, på Berger i Svelvik, som niåring. Så var nok ikke noen menneskekjenner av rang, da jeg kjente han. Men hvis jeg skal si min mening, så syntes jeg da at han var artig og snill. Men det er mulig at jeg ikke skjønte hele karakteren hans. Men derfor hadde det vært artig, å fått hørt disse radio-kåseriene. For da kanskje jeg hadde fått et bedre inntrykk, eller klart å komme på mer, hvordan dette var. Så på forhånd takk for eventuell hjelp med dette. Og forklar også gjerne hvordan deres søkesystem ikke kunne finne disse kåseriene, da jeg ringte dere, for et drøyt år siden vel. Mvh. Erik Ribsskog

---

Ifølge e-posten jeg fikk fra Arkivverket idag, så kunne man se at jeg hadde en grandonkel som het Helge Ribsskog. Han har visst skrevet en novelle

http://www.antikvariat.net/NYN20109.cgi

PS.

Min mormor, Ingeborg Ribsskog, hun fortalte meg og søstra mi, for en del år siden, at min morfars mor, Helga Ribsskog f. Dørumsgaard, hun hadde sagt at hun hadde tre sønner, som alle ble noe med menn.

Den ene ble lensmann, den andre ble forstmann og den tredje, (min morfar), ble rådmann, (i Hadsel i Vesterålen).

Nå skal jeg vel ikke fornærme noen lensmenn eller forstmenn, men rådmann er vel finest av de tre(?)

Ja, det kan man vel kanskje si.

Men samme det.

Men det har jeg lest tidligere, at lensmannen, det var han Øivind Ribsskog, som også kalte seg Øivin Ribsskog, som var lensmann ute i Skedsmo vel.

Og da må det ha vært han Helge Ribsskog som var forstmann, vil jeg si.

Altså noe slags skogvokter, vil vel det si.

Så han var kanskje litt som en einstøing, sånn som onkelen min Martin.

Som ihvertfall er litt som et skogtroll, kan man vel kanskje si.

Han vasker seg ikke og sånn da, så hu dama han var samboer med, i 2005, Grete Ingebrigtsen, hu sa at han var så uhygenisk, husker jeg.

Men men.

Og 'Rød måne', det er kanskje noe kommunist-greier?

Hvem vet.

Hm.

Søstra mi er så glad i fullmånen, kanskje det er noe link der.

Hm.

Hvem vet.

Det hadde nesten vært fristende å bestilt det bladet.

Men 13 pund, det er kanskje litt mye.

Jeg har en 200-lapp her fra bestemor Ingeborg, som jeg kunne ha brukt.

Jeg får tenke litt på det.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Her kan man se det, at 'Magasinet for alle', det het opprinnelig 'Arbeidermagasinet', og ble starta av noen kommunister.

Så det er tydelig at jeg har mye arbeiderbevegelse i slekta, etter morfaren min.

Omtrent alle i slekta hans var i Arbeiderpartiet, vil jeg si, også de oppe i Trøndelag, og også min morfar selv.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

Her er mer om dette:



http://no.wikipedia.org/wiki/Magasinet_for_Alle

PS 3.

Her er mer om min morfars andre bror, Øivin/Øivind Ribsskog, som var lensmann i Aurskog, og som fanget et kjent nazist-rømling, ved navn Torp, (det samme som en i troppen min, under førstegangstjenesten het, en som var tillitsmann og tulla med vaktlistene, og fikk sparken som tillitsmann), like etter krigen:

http://johncons-mirror.blogspot.com/2009/08/min-grandonkel-lensmann-ribsskog-i.html

PS 4.

Og her fanget han grandonkelen min noen finske rømlinger:

http://johncons-mirror.blogspot.com/2009/08/lensmann-ribsskog-stopper-to-finske.html