Jeg sendte en e-post til Sivilombudsmannen

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Elektronisk forsendelse fra Sivilombudsmannen

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 7. desember 2020 kl. 16:19

Til: "postmottak@sivilombudsmannen.no" <postmottak@sivilombudsmannen.no>

Kopi: Postmottak <postmottak@arkivverket.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, "sande.vgs" <sande.vgs@vfk.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, PFU Pressens faglige utvalg <pfu@presse.no>

Hei,

når det gjelder inhabilitet, så må jeg si, at også Harlem er inhabile.

Min yngre halvbror Axel sin stemor Mette Holter var bestevenninne/klassekamerat med Gro Harlem Brundtland, under oppveksten.

(Fortalte hu meg, en gang, mens jeg leide et rom, av henne, og Axel sin far Arne Thomassen, på Furuset/Høybråten, studieåret 1990/91).

Så dette må jeg klage på.

Vennligst send dette til noen som er uhildra, (heter det vel), til en forrandring.

Jeg så også, at Odd Nerdrum sin sønn, ble intervjuet, i Nettavisen, i dag.

Og han sier at alle byråkrater, er i underklassen, og mangler dannelse.

Og det lurer jeg på om han har litt rett i.

Jeg har sendt Sivilombudsmannen mange titalls klager, de siste 10-15 årene.

Og dere har aldri gitt meg medhold, i en eneste klage.

Og det kan kanskje være, (som Nerdrum sa, i den nevnte artikkelen), at dere hos Sivilombudsmannen, er noe slags berme, som driver og rotter dere sammen, og denslags.

Så det må jeg klage på.

Skjerpings!

Erik Ribsskog

PS.

Selv om deres Nyhus ikke er i slekt, med de andre Nyhus-folka.

Så har jeg fått Nyhus litt i vrangstrupen etter at han Nyhus i PFU var så kvalm mot meg, en gang jeg ringte, fra England.

Og Nyhus er vel ikke et av de eldste/fineste norske navnene, som vi har.

Det er noen som skryter av et nytt hus, (er det ikke det).

Da er det vel kanskje et typisk 'tater-navn', (som Ødegård/Ødegaard for eksempel), lurer jeg.

(Det husker jeg at vi lærte om, på Svelvik ungdomsskole, var det vel.

At de som het Ødegård, det var ofte tatere, (og denslags), som hadde tatt over ødegårdene.

Etter at de norske, hadde stuet seg sammen, på de beste gårdene, etter svartedauen.

Noe sånt).

Så dette må jeg klage på.

Skjerpings!

tir. 3. nov. 2020 kl. 09:59 skrev postmottak@sivilombudsmannen.no <postmottak@sivilombudsmannen.no>:

Vår ref 2020/2837

Vennlig hilsen

Erlend Kragh Nyhus | rådgiver

e-post: postmottak@sivilombudsmannen.no


PS.

Her er e-brevet fra Sivilombudsmannen:

Etter at Larvik kommune, solgte det tidligere post/bibliotek/skole-bygget, i Nevlunghavn, til boligformål, så hadde bestemor Ingeborg maleriutstillingene sine, på terrassen, hver sommer. (Hu kunne kanskje ha slått seg sammen, med Odd Nerdrum, som bodde et steinkast unna, (ved Omrestranda), på cirka den samme tida)

https://www.nb.no/items/a9b808461455fa31aede32144fb6498f?page=29&searchText=ribsskog

PS.

Her er mer om dette, (fra Østlands-Posten 16. april 2005):

https://eavis.op.no/titles/op_no/984/publications/753/pages/22

PS 2.

Bestemor Ingeborg kunne kanskje også ha slått seg sammen, med sin 'svigerdatter' Grethe Ingebrigtsen, (onkel Martin sin daværende samboer), som også drev med kunstmaling, og som har vært representert på Høstutstillingen, i sin tid, (fra Østlands-Posten 23. mars 2005):

https://www.nb.no/items/6d55ed7560709d612c03068bbf0462c8?page=7&searchText="grethe%20ingebrigtsen"

Min tidligere klassekamerat Tim Jonassen, (fra Gjerdes videregående), har visst blitt fan, av bestemor Ingeborg sin malerkunst, (og prøver derfor, å kvitte seg, med hennes nabo Odd Nerdrum, sine kunstverk). Noe sånt

https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=91660887

De siste årene, så hadde bestemor Ingeborg utstilling, på terrassen, (istedet for i biblioteket, som vel ble bygget om, til boliger, eller noe i den duren). (Fra Østlands-Posten 19. juli 2004)

PS.

Her er mer om dette:



PS 2.

Bestemor Ingeborg bodde forresten, bare noen hundre meter, unna Odd Nerdrum, (på den her tida).

Så det er mulig, at han ble, litt 'forbaska', på bestemor Ingeborg.

På grunn av disse maleriutstillingene hennes, hvor hu hver sommer, solgte malerier, cirka til selvkost, vel.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Med hilsen

Erik Ribsskog

PS 3.

Det står også, (i artikkelen ovenfor), at bestemor Ingerborg og bestefar Johannes, hadde bodd, i Nevlunghavn, siden 'rett etter krigen'.

Men det er ikke riktig.

De ble _gift_, rett etter krigen.

Og bestemor Ingeborg flytta til _Norge_, rett etter krigen.

Men de bodde på steder som Nittedal, Stokmarknes og Hurum.

(For min morfar jobbet som kontorsjef/rådmann, (var det vel), på disse stedene, da).

Fram til 1975, (var det vel), da de flytta, til Nevlunghavn.

(Etter at min mor, flytta ned til Larvik, (med min lillesøster Pia og meg), i 1973).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Det var også sånn, at bestemor Ingeborg bodde, i ti år, i Stavern, (etter at bestefar Johannes døde).

Dette var fra cirka midten av 80-tallet til cirka midten av 90-tallet.

Og så skjedde det, at onkel Martin, gikk konkurs, med Fiskedammen, i Spydeberg.

Og før han gikk konkurs, så fikk han, så mye forskudd på arv.

(For å prøve å redde fiskedam-prosjektet, vel).

At bestemor Ingeborg, måtte selge, sitt rekkehus, i Herman Wildenveys gate, (i Stavern).

(Noe sånt).

Og boligen, som hu så fikk, i Nevlunghavn, var en eldre-leilighet, som vel var eiet, av Larvik kommune, (hvis jeg ikke tar helt feil).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Her er er postkort, (som ble borte, sammen med resten av tingene mine, da min Slependen-hybel ble tømt, noen dager etter, at jeg ble urettmessig tvangsinnlagt, på Blakstad sinnsykehus, i 2015), som bestemor Ingeborg sendte meg, mens jeg bodde, i England, (hvor jeg bodde, fra 2004 til 2014):



http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/02/na-blir-sikkert-neven-min-daniel-flau.html

Min mors foreldre, (noen måneder før min morfar døde)

PS.

Odd Nerdrum hadde ikke bodd like lenge i Nevlunghavn:

Aftenposten ville ha det til, (i en artikkel, fra 1984), at bestemor Ingeborg, presenterte seg, som: 'Ankerita'. Men jeg har aldri hørt, at noen har kalt henne, for Ankerita. Og bestemor Ingeborg sin sønn Martin sin tidligere kjæreste, (gjennom flere år), Helle Biseth, hadde visst heller ikke hørt, om noe lignende. Hm

http://johncons.angelfire.com/om.html

PS.

Her er mer om dette:



http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/04/mer-fra-facebook_17.html

PS 2.

Aftenposten skriver også, at bestemor Ingeborg, serverte: 'Hylleblomstvin'.

Men det riktige skal nok være: 'Hylleblomst-saft', (som hun ofte pleide, å servere, og som hun av en eller annen grunn kalte, for: 'Hylle_bær_-saft'), mistenker jeg.

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 3.

Aftenposten-artikkelen ovenfor, har jeg forresten, sendt klage om, til PFU.

Siden at Aftenposten refererte, til mine besteforeldres store hus, som: 'Det _lille_, hvite skipperhuset'.

Men dette huset, var det største, i Nevlunghavn, (vil jeg si).

Så derfor klagde jeg, til PFU.

For bestefar Johannes, var rimelig 'molefunken', de siste månedene/årene, av sitt liv, (sånn som jeg husker det).

Og det kan godt ha vært, på grunn av at Aftenposten, liksom 'dverget'/('dwarfed') han, (som de vel sier, i de engelsktalene landene), da.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Jeg husker også, en episode, fra et av de første årene, som min mors foreldre, bodde i Nevlunghavn.

(Dette var før, at jeg flyttet til min far, (i Svelvik), i 1979.

Sånn som jeg husker det).

Og da var det sånn, at bestefar Johannes, dro med min mor, min søster Pia og meg, (og muligens også bestemor Ingeborg), på søndagstur, (husker jeg).

(Det var mange sånne søndagsturer.

Og det var nesten alltid etter søndagsmiddager, (som bestemor Ingeborg lagde).

Og det var oftest, ut forbi den stranda, hvor maleren Odd Nerdrum seinere flytta til, (var det vel).

Den stranda, (som ligger langs Havnebukta, ser jeg, på Google Maps), som innkjøringa til, ligger på venstre hånd, (rett før 'Baker'n'), når man kjører, (på Brulanesveien), inn i tettstedet Nevlunghavn, (fra Helgeroa), blir det vel.

Noe sånt).

Og da, så var det sånn, at bestefar Johannes, en gang viste Pia, mora vår og meg, en sjelden gul blomst, som vokste, langs 'søndagstur-ruta', da.

(Noe sånt).

Langs en sti, ute i et slags skog-område, (forbi den nevnte stranda), var det vel.

(Noe sånt).

Og seinere, (på en av de neste søndagsturene), så viste mora mi og Pia meg, at de hadde plukket, disse fredede blomstene, da.

(Sånn som jeg husker det).

Og da fikk jeg nesten sjokk, (husker jeg).

Og jeg tror ikke, at bestefar Johannes, fikk vite, at mora mi og Pia, hadde plukket, disse fredede blomstene.

(For bestefar Johannes, kunne være, litt sånn stiv og gammeldags da, (må man vel si).

Noe sånt.

Det ble ihvertfall ikke til, (sånn som jeg husker det), at jeg fortalte bestefar Johannes, om denne 'slemme' blomsterplukkinga, (må man vel kalle den), til søstra og mora mi)

Så bestefar Johannes, ble kanskje litt 'molefunken', av det, at disse fredede blomstene, plutselig forsvant, da.

(For alt hva jeg vet).

Siden at bestefar Johannes, var så opptatt, av sjelde planter/vekster, da.

(Som man vel kan se, i avisartikkelen ovenfor).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Sånn her hadde ikke jeg turt å kledd meg, i retten, her i England. Men det er kanskje ikke så nøye, i Larvik tingrett. Jeg har lest om, i en Larvik-gruppe, på Facebook, (var det vel), at Larvik tingrett, aldri har hatt noe dedikert domstol-bygg. Så det er kanskje ikke så nøye, når det gjelder rettsaker, der i gården, (altså i Larvik). Så det er kanskje derfor, at jeg ikke får arven min, etter bestemor Ingeborg. Hvem vet. Hm

http://www.dagbladet.no/2014/08/12/nyheter/rettssaker/bildekunst/34733250/

PS.

Det var forresten, i denne retten, (Larvik tingrett), at faren min, fikk foreldreretten, for søstera mi Pia, sommeren 1983 deromkring, (var det vel).

Og da holdt den retten til, ikke så langt unna kroa Ferdinand, (like ved Larvik jernbanestasjon), mener jeg å huske.

I et slags ubestemmelig bygg, (sånn som jeg husker det).

I en slags bakgate der, (må man vel kalle det).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

Min Bok 5 - Kapittel 18: Mer fra sommerferien 1996

Bestemor Ingeborg hadde forresten en pakke røkelaks liggende i kjøleskapet, som hadde gått ut på dato, (husker jeg).

Hun tilbydde meg denne røkelaksen, en dag, vitende om at den var gått ut på dato, da.

Men da takket jeg nei, må jeg innrømme.

Mat som var utgått på dato, det var ikke noe som fristet liksom.

Og da sa bestemor Ingeborg det, (på sitt dansk-lignende norsk, eller hva man skal kalle det), at hun kunne spise den røkelaksen selv, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg dukket opp hos bestemor Ingeborg der.

(Hvis ikke dette var under et senere besøk).

Så satt bestemor Ingeborg i telefonen med Hans Kølner, (faren til Frode Kølner, fra Min Bok), i Larvik E-verk, husker jeg.

Dette syntes jeg at var rimelig merkelig.

Men jeg regnet med at dette bare var noe i forbindelse med noen strømregninger, (eller noe sånt), da.

Selv om det kanskje ville ha vært litt rart, det og.

Siden dette jo var en eldrebolig.

Så sånt gikk vel gjennom Larvik kommune, skulle man vel kanskje tro.

Men jeg har ikke prata noe med hverken Frode Kølner eller Hans Kølner etter det her.

(Såvidt jeg kan huske, ihvertfall).

Så hva det her egentlig var om, det veit jeg ikke.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg turte ikke å runke, da jeg bodde hos bestemor Ingeborg, husker jeg.

(Noe jeg egentlig var vant til å gjøre hver dag, siden jeg bodde aleine, da).

For jeg syntes at det hadde blitt litt flaut, hvis jeg hadde blitt 'ferska', da.

Så en gang, (eller om dette var under et annet besøk), så gikk jeg ned til Kjærstranda der, (heter det vel).

(Der bestemor Ingeborg ville at jeg skulle leie et windsurfing-brett, en gang, da hu bodde i Blombakken, på midten av 80-tallet, (like etter at bestefar Johannes hadde dødd).

Men jeg ikke hadde lyst, da).

Og der, så gikk jeg forbi to badenymfer, (som jeg seinere har lurt på om kan ha vært døtrene til kunstneren Odd Nerdrum, for mora mi fortalte meg sommeren etter, (var det vel), at han bodde nedpå der), og hu ene, (som jeg lurer på om kan ha vært Oda Broch), tok av seg badehåndkleet, og blotta seg, (mens jeg gikk forbi), da.

Men da så jeg litt bort, (må jeg innrømme), for de her badenymfene så ganske unge ut, da.

Og det var ganske mørkt, (for det her var om kvelden), så jeg la ikke merke til om hu Oda Broch, (eller hvem det kan ha vært), var naken eller hadde på seg badetøy, under badehåndkleet, som hu liksom 'flasha' med, som om det var en kåpe, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg prøvde å runke i et skogområde litt lengre bort, på Kjærstranda der, da.

Men jeg fikk det vel ikke helt til å funke, å runke der, (må jeg innrømme).

For det var i nærheten av noen hus, (og sånn), da.

Så jeg syntes vel at dette var litt risikabelt, da.

Og da jeg kom tilbake til bestemor Ingeborg, så lurte hu på hva jeg hadde drevet med, da.

For hu syntes at jeg hadde brukt for lang tid, på den gåturen min, da.

(Noe sånt).

Hvis ikke det her var under et annet besøk, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg søkte litt på nettet nå, og den fine stranda, der hvor jeg lå og solte meg, like ved hu strøkne, lyshåra tenåringsjenta.

(Og der hvor onkel Håkon og tante Tone telta).

Det må ha vært Oddane Sand, (mener jeg).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En dag, mens jeg var hos bestemor Ingeborg, så ringte jeg til Larvik Line, og bestilte en tur-retur billett, til Hirtshals, da.

Dette var med en luftpute-båt, (eller hva det heter igjen), som bare brukte et par-tre timer, på å krysse Skagerak, da.

Jeg hadde vel helst håpet å dra med den kjente danskebåten Petter Wessel, over til Danmark.

Men den båten hadde visst slutta å gå, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Bestemor Ingeborg, hun fortalte meg det, at hu likte å handle i en matbutikk, i Larvik, som het Europris.

(Og som lå ikke så langt unna krysset Jegersborggate/Nansetgata der, mener jeg å huske.

Cirka der det hadde ligget en lekebutikk, på 70/80-tallet, vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så bestemor Ingeborg, hun ville sitte på med meg, til Larvik, den dagen, som jeg skulle ta ferja over til Danmark, da.

Og da syntes jeg litt synd på bestefar Johannes, husker jeg.

For jeg hadde ikke noe hastverk, med å kjøre til Larvik.

For jeg hadde kjempegod tid, da.

Men plutselig, så begynte bestemor Ingeborg å kommandere meg, da.

Og sa at nå måtte vi kjøre, osv.

Så det var jo et vanvittig stress da, sånn som jeg husker det.

Og uten at jeg skjønte grunnen til dette.

For bestemor Ingeborg hadde vel ingen avtale, i Larvik, som jeg visste om, ihvertfall.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

De veiene som går, fra Nevlunghavn og til Larvik.

(Ihvertfall på den veien jeg kjørte.

Og jeg kjørte ikke den veien som går om Stavern.

Men jeg kjørte den veien som går forbi Mille-Marie Treschow der, da.

(Mener jeg at onkel Martin viste meg, i 2005)).

De er ganske smale, da.

Og jeg mener å huske det, at bestemor Ingeborg begynte å klage på kjøringa mi også, på veien inn til Larvik, da.

Så sånn var vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg hadde så god tid, før ferja gikk.

Så jeg skulle kjøre en tur ut til Østre Halsen der, (hvor jeg jo bodde, da jeg gikk i første klasse, osv.), og se litt hvordan det så ut der igjen, da.

(For jeg hadde ikke vært ute på Østre Halsen der, siden 70-tallet vel).

Og bestemor Ingeborg, hu ville det, at jeg skulle slippe henne av, ved Larvik togstasjon og ferjeleiet der, da.

(Av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det er mulig at jeg kjørte innom Rimi, (der hvor tidligere Torstrand Marked lå, på 70-tallet), på veien ut til Østre Halsen.

Det husker jeg ikke helt sikkert.

Men jeg kjørte ihvertfall forbi Rockwoll-fabrikken der da, (hvis jeg ikke tar helt feil).

Som jeg husker, fordi jeg mener å ha lest i en Ingvar Ambjørnsen bok, at han jobba der, på 70-tallet.

Og så videre over Lågen, og så til høyre etter Lågen og så forbi Shell-stasjonen, (som het Gulf, på begynnelsen av 70-tallet).

Og så videre ned Storgata da, og så parkerte jeg ikke så langt unna Hvittensand der, da.

(Cirka der hvor mora mi pleide å parkere muligens, på 70-tallet).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg gikk ned mot Hvittensand der.

(Som ligger liksom der Lågen møter Larviksfjorden, da.

Hvis jeg ikke tar helt feil).

For det var liksom det eneste stedet jeg tenkte på, at man kunne gå til der, da.

Og man må liksom gå på en slags sti, (var det vel), for å komme til den stranda, da.

Og på den stien, så møtte jeg to tenåringsjenter, da.

Og hu ene tulla med hu andre, og dytta henne bort mot meg, da jeg gikk forbi dem, husker jeg.

(Mens hu sa et eller annet ord på Larviksdialekt, vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På veien tilbake til Larvik, så mener jeg å huske at jeg kjørte forbi Hvalen, (den store restauranten, nede ved marinaen der), og jeg kjørte vel også gjennom Mellomhagen, tror jeg, (der hvor jeg jo bodde, (hos mora mi og Arne Thomassen), i et par år, midt på 70-tallet).

Så sånn var vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg kom tilbake til Larvik, så hadde jeg fortsatt god tid, før ferja gikk, da.

Og jeg venta litt ikke så langt unna Tollerodden der, (et kommunalt utebasseng, med sjøvann, (hvor det ikke koster penger å bade, liksom), som mora mi pleide å ta med søstera mi og meg til, på slutten av 70-tallet, etter at vi flytta til Jegersborggate).

Og der, så satt jeg bare å slappa av, på en benk, eller noe, vel.

Mens jeg kjeda meg litt, da.

Og jeg la merke til at en dansk dame, sykla rundt der, sammen med sin unge datter, vel.

(Hvis ikke det her var under et annet Larvik-besøk, da.

Men jeg var ikke så mye i Larvik, etter at mora mi flytta derfra, på 80-tallet.

Så jeg tror nok at dette må ha vært den sommeren jeg dro til Danmark, med den HiAce-en, altså sommeren 1996).

Og at de antagelig hadde tatt ferja over, fra Danmark, bare for å sykle rundt litt, en dag, i Larvik, da.

(Noe sånt).

Sånn det virka som, for meg, ihvertfall.

Noe som overrasket meg litt, siden jeg ikke kunne huske å ha lagt merke til noen dansktalende syklister, på den tida, som jeg selv bodde i Larvik, på 70-tallet.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som skjedde, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.