Mer fra Facebook

https://www.facebook.com/groups/732325250957994/permalink/791566261700559

Svelvik-folka mener at min farfars første trevare-fabrikk holdt til, der Sandbu Tepper bygde, (og seinere bygget ut), på begynnelsen av 80-tallet. Men det er feil. Det var: 'Kiosken til a Liv', (som min farmor sa), som holdt til der. Min farfars første trevare-fabrikk, ('Saga'), holdt til en del titalls meter bak bygget på bildet, (den var nabo med hyttene i Kjelleråsveien, for å si det sånn)

https://www.facebook.com/groups/732325250957994/permalink/791566261700559/

PS.

Den tyskerbrakka, (jeg vet ikke hva historien til den brakka er), på bildet.

Den kalte min farmor for: 'Systua til Margit og Anne'.

(Denne brakka stod tom/ubrukt, på hele 80-tallet.

Sånn som jeg husker det).

Og det var hennes eldre tvilling-søstre, (fra Rollag).

En gang da jeg var to-tre år gammel, (jeg er født i 1970), så var jeg med min farmor dit, (mener jeg vagt å huske).

Men at de skal ha lagd madrasse-deler til Jensen Møbler, (som noen skriver i linken overfor).

Det er nytt for meg.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Det bygget sør for tyskerbrakka, nevnes også.

Det skrives at det var lager, for kjøpmann Oddmund Larsen.

Men her, (på loftet), så fant min far noen gamle Donald-blader, (fra 1960 til 1966 vel), høsten 1979, (husker jeg).

Da må det muligens ha vært bladene til Oddmund Larsen sine døtre da, (hvis han hadde noen).

(For det stod noen jente-navn, i noen av Donald-bladene, (som jeg fikk halvparten av), husker jeg.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Det var sånn, en gang på begynnelsen av 80-tallet.

At min farfar satt og leste, i avisa, (enten Svelvik-avisa eller DT/BB).

Og så fortalte han, at det skulle bli industriområde, der Sandbu Tepper bygde.

Og så bygde først Sandbu Tepper.

Og så bygde Jensen Møbler, (der min farfar hadde hatt sitt første snekkerverksted).

Og så bygde Sandbu Tepper ut.

Og så tok Jensen Møbler over Sandbu Tepper, og bygde sammen de to betong/mur-byggene.

Og så bygde Jensen Møbler minst en gang til, etter dette.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Min farfars første trevare-fabrikk, ('Saga').

Det var opprinnelig en fruktkasse-fabrikk, (hvor de lagde kasser for fruktbøndene, på Sand).

(For å si det sånn.

Min farfar jobbet som snekker, (han lagde stamper), for den første Jebsen-tekstil-fabrikken på Berger.

Og så begynte han med fruktkasse-produksjon, på søndagerne.

Noe sånt).

Og når de så skulle lage møbler istedet, (de fikk blant annet enerett for produksjon av trevare-elementer til Jensen Møbler sine madrasser).

Så ønsket min farfar heller å ha, en mer moderne/større fabrikk, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg sendte en e-post til PFU

Erik Ribsskog

---

Klage

---

Erik Ribsskog	6. april 2020 kl. 03:29
Til: PFU Pressens faglige utvalg Kopi: kommunepost@drammen.kommune.no, Politikk Høyre , Akademikerforbundet , "sande.vgs"
Hei, dette gjelder en artikkel i Svelviksposten 11. januar 2018, (se vedlegg). Og jeg har hatt en 'gromgutt-territorium-sak' eller bruksrett-sak eller hevd-sak, mot Svelvik kommune, for noen år tilbake. Da jeg vokste opp, så var Roksvollshøgda, (hvor min farmor og farfar bodde), et av mine oppvekst-steder. Jeg spiste blant annet middag der, hver dag etter skolen, på 80-tallet, (siden at jeg flytta fra min mor i Larvik til far på Berger), og jeg bodde der i ferier og var på besøk, på 70-tallet og 90-tallet. Og jeg disponerte skuffer i stue-reolen, og et skrivebord på kontoret, og jeg delte et soverom der, (det største), med min yngre søster Pia, på 80/90-tallet. Og på midten av 70-tallet, så ble Pia og jeg rådet til, å leke, på et jorde, like ved, ved å fange humler der. Og på slutten av 70-tallet, så sa min farmor at jeg burde gå på ski, på et jorde, på nordsida av huset. Og min farmors søstre hadde en systue, like ved, som gikk konkurs, og i 1979, så var den vår, må jeg si. Det samme med kiosken til Liv, (Simbo), som også gikk konkurs, og som var vår, høsten 1979, (og årene før/etter). Og min far henta Donald-bladet, i et hus, som lå, i krysset riksveien/Snippen-veien. Så det var også vårt, må jeg si. Pluss at vi også hadde et lokale, som het Saga/Eplekassefabrikken der. Som vi brukte som lager, (etter at min farfar hadde laget eplekasser der, på 50/60-tallet, for de lokale bøndene). Men så leste min farfar, høyt fra en avis, at det skulle bli industriområde, på Nordre Sand. Og jeg spiste middag der, (og jobbet litt på vår trevarefabrikk, som lå som en låve, utafor min farmors hus), hver dag etter skolen, fra høsten 1979, og mer eller mindre til jeg flytta til Oslo, for å studere, høsten 1989. Så denne lesinga, (til min farfar), må ha vært etter høsten 1979. Og han leste, at det skulle bli industriområde der. Og da bygde Sandbu Tepper der, i 1980, (der hvor kiosken til Liv, hadde stått). Og de hadde før dette holdt til i Brusfabrikken, (en nedlagt brusfabrikk), ved kommunegrensa, (til daværende Sande kommune), et par-tre kilometer lenger sør. Men Svelvikposten skriver, at Sandbu Tepper holdt til, i en tett skog, bak kiosken, og at Jensen Møbler seinere etablerte seg der. Det er feil. Sandbu Tepper holdt ikke til i den skogen. Der var det bare skog, (og min seinere klassekamerat Geir Arne Jørgensen, som surra rundt der), husker jeg, (fra rundt 1977, kan det vel kanskje ha vært). Og Jensen Møbler bygde nytt, (også i østblokk-stil, som Sandbu Tepper), bak Sandbu Tepper, (rundt 1982). Og så utvidet Sandbu Tepper rundt 1987. Og så gikk Sandbu Tepper konkurs, rundt 1990. Og så skjøtet Jensen sammen sin fabrikk med Sandbu Tepper sin cirka like store butikk. Og så har Jensen utvidet, (og bygget på jordet mitt/vårt osv.), i flere omganger, fram til i våre dager, (og veldig fortettet), sånn at Nordre Sand nå er helt dominert, av et koloss-bygg, som nazistene sikkert ville vært stolte av. (For å si det sånn). Og dette er på mitt gromgutt-territorium. (Jeg er eldste sønn av eldste sønn, etter min farfar. Og jeg hadde bruksretten på vårt 60-talls-bolighus og vår 60-talls-fabrikk. Men min fars yngste bror Runar fikk arve huset, og solgte dette, til noen utafor slekten. Og min far solgte maskinene på verkstedet til sin samboer Haldis Humblen, (et triks grundere/japper ofte benytter seg av, hvis de er personlig konkurs, å liksom sette det, i kona sitt navn). Og min far tvang meg til å bo aleine, siden 1980, så jeg har en omsorgssvikt-sak, mot han). Og når Svelviksposten da tuller med faktaene. Så tror kanskje ikke folk på meg, når jeg har min brukretts-sak, (siden at jeg har blitt ranet for mitt 'gromgutt-territorium'). Så dette må jeg klage på. Med hilsen Erik Ribsskog PS. Det sammer er tilfelle med boka: 'Svelvik 1945 - 1995'. Der står det at min farfar inngikk en kontrakt med Jensen Møbler i 1978. Og at vi utvidet fabrikken i 1978. Men fabrikken stod klar i 1968, og den var 20-30 meter lang, og den var bygget litt for fremtiden, så den ble ikke utvidet, sånn som det står i Svelvik-boka. Og kontrakten med Jensen, (en enerett for tre-deler til Jensen sine produkter), den stod det om, i en avis, i 1968, (i forbindelse med at DT/BB skrev om min farfars nye fabrikk). Så det er historieforfalskning, å si, at kontrakten mellom min farfar og Jensen, var fra 1978. Den var kanskje fra 1958, (for å si det sånn). Og min far tok over Strømm Trevareindustri gradvis, etter min farfar, fra slutten av 70-tallet. Og min far, (som fikk hjelp av sin yngre bror Håkon), blåste av 'elementene til Jensen', (som han kalte de). (Husker jeg at han sa, i huset til min farmor, i en pause, på verkstedet). Min far ville heller produsere senger, (istedet for halvfabrikata). Noe som ble muliggjort, at de kjøpte, en ny høvel-maskin, fra Sverige, (som kosta cirka 140.000, har jeg sett, i noen papirer, fra Håndverk og Småindustri-fondet), siden at den høvelen, klarte å høvle, veldig jevnt da, sånn at møblene kunne stå, i bolighus. Så de vrenger på det. Det var mer sånn at vi slutta å produsere for Jensen i 1978. Men Svelvik-boka vil ha det til, at vi da begynte å produsere for Jensen, og at vi derfor utvidet. Så det er muligens Jensen Møbler som har betalt korrupte journalister og forfattere under bordet, for å forfalske historien. Jensen Møbler holdt i 1979 til, like ved den lugubre Svelvik Kroa, (min fars foreldre mente at jeg måtte sykle dit, og jeg så at folk utafor hadde skåret av 'K' en, på KZ-skilter, (fra Kongsberg vel), sånn at det skulle se ut som, at det var gammeldagse Z-skilter), Svelvik sentrum. (Cirka 6-7 kilometer nord for mitt 'gromgutt-territorium'). Så denne historieforfalskningen, (fra Svelvikposten og Svelvik-boka), kan ha ødelagt, for min erstatningssak. Svelvik kommune svarte aldri ordentlig. Og så ble de en del av Drammen kommune, (ved nyttår), uten å gidde å se på min erstatningssak. Så jeg sender en kopi av denne mailen til Drammen kommune, (som en klage og som en krav om erstatning). Så om dere kan gi bot til Svelvikposten. Og stor erstatning til meg. (Det er ikke noe særlig vits med en liten erstatning. For jeg går på sosialen, og med en liten erstatning, så blir det bare byråkrati og tull med Nav. Hvis jeg skulle tippe). Svelvik-boka har vel ikke dere noe med. Men hvem behandler klager mot bøker, (som driver med historieforfalskning osv.), lurer jeg. På forhånd takk for eventuelt svar! PS 2. Jeg har også sendt dere flere titalls klager, på aviser, (som jeg har funnet, når jeg har drevet med slektsforskning osv.). Og de klagene har dere ikke svart ordentlig på. Så jeg må også purre om dette. Skjerpings! samme bilde paint.jpg 607K

PS.

Her er vedlegget:

Min far, (eller om det var onkel Håkon), sa en gang til meg, at da jeg var liten, så hadde jeg en barnepike, som bodde, i dette huset. Noe sånt

PS.

Smia MC fantes ikke, på 70-tallet.

Og ikke Jensen Møbler heller.

Så det var både mer landlig og mer sivilisert der, (på Sand), på 70/80-tallet, (må man vel si).

(Noe sånt).

Det var bare den nokså lille tre-kiosken Simbo der, (med veranda/terrasse/'Narver-plass' og ei kioskdame som het Liv), på den tida.

(Der hvor Jensen Møbler/Hilding Anders nå er).

Og der Smia MC holder til.

Der hadde min farmor sine søstre Margit og Anne, en slags systue, (på 70-tallet).

(Og det stod tomt, på 80-tallet).

Pluss at vår slekt, (etter min farfar Øivind Olsen), hadde et eller to bygg, (Saga), mellom Jensen Møbler og Kjelleråsveien, (eller om Jensen Møbler har bygget på den tomten og).

(Og det stod et tomt bygg, (som var malt svart vel, eller om treverket hadde begynt å råtne), ovenfor 'Barnepike-huset', (på den andre siden av Snippen-veien).

Og på loftet, (som man måtte ha en stige for å komme opp til vel), i det tomme bygget, så hentet min far mange Donald-blader, (som var fra 1960 til 1965/1966), som muligens kan ha vært barnepiken, (og hennes søster), sine.

Dette, (at min far hentet Donald-bladene), var høsten 1979, (like etter at jeg flytta tilbake til Berger/Sand, fra min mor i Larvik).

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Barnepike-huset, var malt grønt forresten, (en litt lysere grønnfarge, enn min farmor og farfars hus), på midten/slutten av 70-tallet.

(Mener jeg å huske).

Og vi kunne se huset, (fra riksveien/fylkesveien/Strømmveien), når vi gikk til butikken, (Oddmund Larsen sin kolonial, (eller om det het landhandel)).

Så det er mulig, at 'Barnepike-huset', ligger et hus nærmere butikken.

(Og et hus lenger vekk fra Smia MC).

Hm.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Det var visst noen Bullen-folk, som bodde der:

PS 4.

Eiendommen heter visst: 'Roksvold av Høien'.

Og det er vel det samme navnet, som min farfars verksted og min farmors hus hadde.

(De hadde eiendommene Roksvold I og Roksvold II.

Noe sånt).

Så hele den 'haugen', som Sand ligger på/ved, heter muligens Roksvold, da.

Hm.

(For hvis man kjører forbi Sand, (med den litt kjente butikken som Oddmund Larsen i sin tid eide).

Så kjører man først oppover, fra Høyen.

Og så kjører man nedover, like etter butikken.

For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Dette huset er visst hvitt, i våre dager:

Mer fra Facebook

https://www.facebook.com/bergerhistorielag/

Her kan man se, at Berger historelag, har hatt et arrangement, hvor de har snakket om min farfars snekkerverksted. Saga, (som også var 'vår'). Og mine grandtanters systue. Rundt der, (på Roksvoll osv.), så var/er jeg liksom 'gromgutten' da, (må man vel si). Selv om Jensen Møbler har bygget, overalt der, i 'våre dager', (for å si det sånn)

https://www.facebook.com/bergerhistorielag/

Dette er visst også, på/ved 'Saga', (som tidligere tilhørte farfaren min), kan det virke som

https://www.svelviksposten.no/nyheter/svelvik/ulykker-og-naturkatastrofer/til-ulleval-med-luftambulanse-etter-arbeidsulykke/s/5-74-34177

PS.

Her er mer om dette:



(Samme link som ovenfor).

PS 2.

Enda mer om dette:



http://johncons-mirror.blogspot.no/2017/04/jeg-lurer-pa-om-det-lagerteltet-som.html

Jeg lurer på, om det lagerteltet, som brenner, står der hvor Saga-lager-trebygget, (som min farmor Ågot kalte det), til min farfar Øivind Olsen stod, fram til midten av 80-tallet, vel

https://www.svelviksposten.no/nyhet/brann/svelvik/to-personer-behandles-for-roykskader/s/5-57-605223

PS.

Så Jensen Møbler/Jensen Madrasser, holder til, mellom Saga og Roksvoll, (hvor min fars foreldre hadde møbelfabrikk med tilhørende villa).

Så Jensen Møbler, holder egentlig til, på vårt/mitt område, (som jeg pleide, å leke på, på 70-tallet, når jeg var på ferie-besøk, hos min far og hans foreldre).

(Og jeg har også hjulpet, min far, å hente noen planker/bord/materialer, osv., (som muligens bare, skulle brukes, til ved eller forskalingsmaterialer, eller noe sånt), i Saga-lagerbygget, en gang/noen få ganger, på første halvdel, av 80-tallet.

Noe sånt).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Med hilsen

Erik Ribsskog

PS 2.

Jeg har ikke fått med meg, at Jensen Møbler, har lagertelt, på eiendommen 'sin'.

For de har bygget ut, mange ganger, i betong/mur, (siden de først bygde der, på midten av 80-tallet).

(Og før den tid, så holdt de til, i noen gamle trebygninger, i Svelvik sentrum).

Så hva tanken er, bak disse lagerteltene, det veit jeg ikke.

Men min far og farfar pleide, å ha store stabler, med planker/bord/materialer, under noen grønne presenninger, på/ved Jordet til Lersbryggen, (som min farmor kalte det), på 70/80-tallet.

(Et jorde, som Jensen Møbler bygget på, (da de bygget ut, for tredje gang, eller noe sånt), la jeg merke til, på Google Maps, mens jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Jeg har også vært med, min far, noen få ganger, og henta vannseng-madrasser, hos Jensen møbler/madrasser.

(På andre halvdel, av 80-tallet, må det vel ha vært).

For min far hadde vannsengbutikk, i Drammen, sammen med sin samboer Haldis Humblen.

Og da pleide de, å dra innom Jensen, for å kjøpe vannsengmadrasser, hver gang, de solgte, en vannseng, (eller noe i den duren).

(Noe sånt).

Og på den tida, (på andre halvdel av 80-tallet).

Så var det sånn, at man måtte kjøre, der hvor det brennende lagerteltet står, for å komme fram, til vareleveringa, til Jensen, (sånn som jeg husker det).

Men siden 80-tallet, så har Jensen bygget ut, mange ganger, (og også blitt kjøpt opp, av et svensk firma, som heter Hilding Anders, vel).

Og de har også flyttet veien der, (Kjelleråsveien), som startet, ved riksveien, (og som pleide, å gå, mellom Saga og Jordet til Lersbryggen, og så videre, forbi de hyttene/husene, hvor folk vel har blitt røykforgifta).

Så det har blitt forrandringer der, siden 80-tallet da, (for å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Her har noen, tatt bilde, av den nevnte brannen, cirka fra Bergstø, (som jeg eier, en del av), i Holmsbu, (kan det virke som):



PS 5.

Det var også sånn, at Roksvoll-eiendommene, ble ødelagt, av utbyggingene til Jensen, (vil jeg si).

På 70/80-tallet, så fanget jeg, et par gresshopper, (husker jeg), på Jordet til Lersbryggen.

(Noen gresshopper, som jeg vel fanga, i et tomt Norgesglass/syltetøyglass, eller lignende.

Og det var også sånn, at jeg var, litt forsiktig, med disse gresshoppene, (som jeg fanga), for noen av mine kamerater, (muligens Petter og Christian Grønli), sa at de kunne bite).

Og det var gresshoppe-spill, på Jordet til Lersbryggen, om kvelden, om somrene, (husker jeg).

Så Roksvoll var nesten, som et sted, i Amerika, på 70/80-tallet, (vil jeg si).

Eiendommen hadde jorder og skog rundt seg, på alle kanter, (selv om dette kun var snakk om, noen få meter, (med 'villmark'), på vestsida, (blir det vel), hvor riksveien går).

Og jeg fanga også fugler der, (husker jeg), ved å sitte inne, på kjøkkenet til Ågot, og så bruke metall-handlekurven til min farmor, som et slags bur, som jeg bandt en tråd i, og så la jeg, noen brødsmuler, under kurven, og så slapp jeg kurven ned, hvis en fugl gikk, inn i fella.

Og jeg fanget vel noe sånt, som cirka ti fugler der kanskje, (på den måten). på 80-tallet.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Dette fant jeg ikke mer om, hos Digitalarkivet

PS.

Jeg fant mer om festet før:



PS 2.

Og mer om festet etter:



PS 3.

Men feste nummer 13, stod det ikke noe om, hos Digitalarkivet.

Men jeg vil tro, at dette var snakk om eiendommen, som min farmor Ågot, kalte for 'Saga', på 70/80-tallet.

Saga lå nedafor Birkebeinerhytta, (som min fars slektninger aldri nevnte, sånn som jeg husker det), og det lå også en gårdsvei, (blant annet), mellom Saga og Birkebeinerhytta.

Og på 80-tallet, så hadde min far, minst et lager-skur stående, på Saga-tomta, (husker jeg).

For jeg hjalp en gang, min far, (min far dro meg med), med å fylle opp bilen hans, med planker, fra dette lageret, (husker jeg).

Dette var, mens jeg fortsatt gikk, på Berger skole, (hvor jeg gikk, fra høsten 1979 til våren 1983), husker jeg.

For noen hadde driti, i lager-bygningen, til min far, (på/ved Saga).

Og faren min mente, at det måtte ha vært Geir Arne Jørgensen, i klassen min.

Og derfor så sa jeg, (en av de neste dagene), til Geir Arne Jørgensen, på skolen.

(Han satt, i gangen, i det daværende nybygget, like ved rektor Borgen sitt kontor, for vi skulle være, i Landskapet, en time, den dagen, var det vel antagelig).

At min far, skulle 'arrestere' Geir Arne Jørgensen.

Men jeg mente 'anmelde'.

(For det hadde min far prata om, da.

Mens vi bar, på disse nevnte plankene/bordene).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Med hilsen

Erik Ribsskog

Jeg lurer på om det var her, at 'Saga', (som bestemor Ågot kalte det), lå. Det gamle verkstedet til bestefar Øivind, (fra 50/60-tallet), må det vel ha vært. Dette var liksom 'vårt', (min far brukte dette bygget, (og nabo-byggene vel), til lager), fram til Jensen Møbler flytta, fra Svelvik til Sand, rundt midten av 80-tallet, (var det vel)

http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2014/11/fler-bilder-fra-norge_7.html

PS.

Her er mer om dette:




http://johncons-mirror.blogspot.no/2014/10/mer-om-min-farfars-mbelfabrikk-strmm.html

Her ser vi at kiosken til Liv, visst het Simbo, på 60-tallet. Og det som farmora mi kalte Saga, det var visst saga, til en Skjærsvold. Der stod det ikke noen sag, på 80-tallet, men min far hadde noen lagerskjul der, og i den ene lagerbygningen der, så var det noen som hadde driti, på gulvet, en gang, (husker jeg). Og da sa faren min det, at det var Geri, og at han skulle anmelde han. Og jeg sa da, (på barneskolen), til Geri, (som gikk i klassen min), at faren min skulle 'arrestere' han. Så jeg blanda 'anmelde' og 'arrestere' da, (husker jeg)

https://www.facebook.com/photo.php?fbid=537354089624032&set=oa.274457776005044&type=1&theater

PS.

Nå det gjelder kiosken til Liv.

Så husker jeg bare den, (som åpen), fra en sommer, på begynnelsen av 70-tallet, nå.

Og det må vel ha vært sommeren 1973 eller sommeren 1974.

At bestemor Ågot, dro med min søster Pia og meg, bort til den kiosken.

En sommer, som vi var på sommerbesøk, hos faren vår, da.

(Men egentlig bodde, hos mora vår, i Larviks-omådet, da).

Og da hadde vi fått hver vår gjennomsiktige brødpose.

Som vi hadde en del 5-øringer, 10-øringer, 25-øringer, 50-øringer og kronestykker oppi, da.

(Noe sånt).

Og jeg hadde vel fått flest mynter, (mener jeg å huske).

Og det var kanskje en femmer eller tier, tilsammen, i mynter, oppi posen min, da.

Men jeg kjøpte bare smågodt, for en krone, (eller noe sånt), da.

For Pia og jeg, vi pleide ikke å få så mye godteri, av mora vår, da.

Og vi var heller ikke vant til å handle, i den kiosken.

Og jeg syntes det var morsomt, å ha de myntene, også.

Og det satt masse unger, fra noen hytter vel, (muligens fra Birkebeinerhytta), på en slags veranda, som var, utafor, den kiosken, da.

Og det var vel ikke sånn at man gikk inn i den kiosken, (mener jeg å huske).

Men de hadde noe godteri, innenfor en luke da, i den kiosken.

(Noe sånt).

Men seinere på 70-tallet, så stod denne kiosken ubrukt da, (husker jeg).

 Og den var da lyseblå eller cyan.

Og den stod ubrukt, til ut på begynnelsen av 80-tallet, en gang.

Da Bjørn Havre, (heter han vel), bygde teppe-butikken Sandbu Tepper, der.

Og da bygde han den butikken, i grå stein eller betong.

Og så bygde Jensen Møbler, bak han igjen, (også i grå betong vel), midt på 80-tallet, (må det vel ha vært).

Og seinere, så bygde Jensen Møbler ut mange ganger.

Og Sandbu Tepper bygde også ut, en gang.

Men Jensen Møbler tok etterhver over Sandbu Tepper også.

Og farmora mi klagde, på begynnelsen av 90-tallet, (husker jeg).

På at alarmen, hos Jensen Møbler, gikk av, hver natt, (eller noe sånt).

(Ihvertfall var det ofte, da).

Og nå i våre dager, så har Jensen Møbler bygget på det jordet, som man kan se, til venstre på bildet ovenfor.

(Som farmora mi kalte 'Jordet til Lersbryggen)'.

Så hele det området, som man kan se, på bildet ovenfor.

(Ihvertfall fra ved kiosken der og bakover).

Det er nå dekket av Jensen Møbler, da.

(Mer eller mindre, ihvertfall).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

Fra folketellingen 1910, så kan vi se at en trelasthandler Lersbryggen, bodde på Høien. Det kan stemme med at farmora mi kalte et sted der for 'Saga'

Folketelling 1910 for Strømm herred

S. Lersbryggen

Nyttig tips!

Klikk på de blå lenkene i venstre kolonne for å se alle detaljer om en person, en leilighet, et bosted eller en tellingskrets.

Neste ► Siste ►

ID:	pf01036491000773	Kjønn:	m
Rolle:		Alder:
Husholdningsnummer:	01	Fødselsdato:	01.01.1861
Personnummer:	001	Fødested:	Sande
Familiestilling:	hf	Bostatus:	b
Sivilstand:	g	Sedvanlig bosted:
Yrke:	Gaardbruker og trælashandler	Antatt oppholdssted:
Arbeidsledig:		Bygning for natteopphold:
Trossamfunn:	s	Statsborgerskap:	n
Sykdomstilstand:		Etnisitet / fars etnisitet:
Varighet av sykdom:		Mors etnisitet:
Forsørgers livsstilling:		Språk:
Slektskap med ektemann:		Etasje:
Merknader:

Husstandsmedlemmer

P.nr.	H.nr.	Navn	Fødselsdato	Fødested	Familiestilling	Sivilstand	Yrke	Bostatus
001	01	S. Lersbryggen	01.01.1861	Sande	hf	g	Gaardbruker og trælashandler	b
002	01	Ingeborg Lersbryggen	30.03.1870	Røken	hm	g	Hustel	b
003	01	Ragnhild Lersbryggen	31.07.1897	Strømmen	d	ug	Hjælper moren	b
004	01	Sigurd Lersbryggen	08.07.1901	Strømmen	s	ug		b
005	01	Karsten Lersbryggen	07.05.1904	Strømmen	s	ug		b
006	01	Einar Lersbryggen	08.05.1906	Strømmen	s	ug		b
007	01	Helge Lersbryggen	06.03.1910	Strømmen	s	ug		b
008	01	Olaf Olsen	30.06.1889	!!	tj	ug	Gaardsgut	b
009	01	Elise Lersbryggen	24.10.1870	Strømmen	tj	ug	Budeie	b
010	01	Mari Lersbryggen	26.02.1834	Norderhov	fl	e	Rentenist	b

Bosted (hus/gård/tomt)

B.nr.	Bostedets navn	Matr.nr/Gnr	Løpenr/Bnr	Antall husholdninger	Tilstedeværende personer	Hjemmehørende personer
0021	Høien	4	2		10	10

Tellingskrets

K.nr.	Tellingskretsens navn	Sogn	Prestegjeld	Herred / by	Merknader
002	Søndre Strømmen		Strømmen	Strømmen

---

http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036491000773/

PS.

Her er et kart, som jeg lagde ifjor, hvor jeg forklarer mer om dette:



http://johncons-mirror.blogspot.com/2010/07/sann-sa-det-ut-pa-den-delen-av-sand-som.html

PS 2.

Og jeg mener da at det blir sånn.

At gården til Lersbryggen, (som vel var på Stortinget for Høyre).

Den ligger da litt lenger nord, for det kartet jeg tegna på.

Nede på Høyen, som vi sa.

(Vi kalte dette for Sand).

Den gården ble kjøpt opp av Gøril, (min kollega fra CC Storkjøp, sommeren 1989, og også fra Bærum vel), og dem, midt på 70-tallet vel, (mener jeg å ha lest i Svelvikposten.no).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 3.

Så at Jensen Møbler, driver og 'breier seg' der.

Det blir litt feil, mener jeg.

For Jensen Møbler, holdt egentlig til ved Svelvik Kroa der, (i det som nå kalles Svelvik by, og som tidligere var ladestedet Svelvik).

(Dette husker jeg, for faren min, Arne Mogan Olsen, pleide å ta meg med, til Jensen Møbler, før flyttingen, da dette lå i Svelvik.

Et par ganger vel.

For farfaren min pleide å produsere elementer, (som han kalte det), for Jensen Møbler.

Og da satt jeg vel i bilen en gang vel, men jeg mener å huske at jeg var med innom Jensen Møbler, i Svelvik, med faren min en gang og, rundt 1980 vel, da jeg var sånn 9-10 år gammel kanskje.

Hvis jeg ikke husker helt feil.

Men men.

Så sånn var nok det).

Mens dette området her tidligere ble kalt Søndre Strømmen.

(Og farfaren min, sa det het Strømm der, (på begynnelsen av 80-tallet, flere år etter kommunesammenslåingen)).

Og Svelvik og Strømm kommuner er jo nå slått sammen til Svelvik kommune.

Men det er en felleskommune.

Så det var nok mest for å få synergieffekter, vil jeg tro.

Så dette er er snakk om to forskjellige steder opprinnelig, vil jeg si.

Jensen Møbler, har flytta fra byen Svelvik, til Høyen/Sand, i Strømm, og har 'voldtatt' det stedet, med gjenntatte utvidelser og oppkjøp, (han har vel kjøpt opp Sandbu Tepper, som ble bygget før Jensen Møbler, der kiosken til Liv lå, (på kartet ovenfor), på 70-tallet), og 'herjinger'.

Fram til begynnelsen av 80-tallet, så holdt Jensen Møbler til i Svelvik, og det var ikke noe industri på Sand.

(Annet enn min farfars bedrift, Strømm Trevare(industri)).

Men så ble mye av dette området, på kartet, gjort til industriområde, av Svelvik kommune, på begynnelsen av 80-tallet vel.

(Mener jeg å huske at faren min, (Arne Mogan Olsen), og farfaren min, (Øivind Olsen), snakka om, i 'Ågot-huset').

Antagelig siden det hadde stått en sag der en gang da.

Så her ser vi at felleskommunen 'voldtar' utkanten, i den nye kommunen, vil jeg si.

Noe sånt.

(Det kunne vel kanskje heller hatt industriområde på Grunnane, hvor det ikke er så mange hus og hytter, osv?).

Og dette har bare fortsatt og blitt værre og værre, utover 80-, 90- og 2000-tallet, (vil jeg si).

Jensen Møbler har utvida mer og mer.

Og har nå også bygget på 'Jordet til Lersbryggen', hvor jeg pleide å leike som barn.

(Og som jeg mener jeg har hevd på da.

Og som uansett skjemmer fælt mener jeg, å ha den svære og vel stygge, (må man vel si), fabrikken, like ved hus og hyttefelt (Krok), osv).

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 4.

En av de nærmeste naboene, til den tidligere Saga, til Lersbryggen.

Det var den svære hytta Birkebeinerhytta, eiet av idrettslaget Birkebeineren, fra Krokstadelva vel.

Men bruken av den hytta, gikk ned, etter at Jensen Møbler bygde den svære og vel stygge fabrikken sin, like ved da.

Og den store hytta, (som tidligere tilhørte en fagforening, ved en papir eller celulose-fabrikk i Krokstadelva, som nå har gått konkurs), har nå blitt solgt da.

(Uten at jeg vet hvem de nye eierne er.

Men men).

PS 5.

Her er mer om dette:



http://www.ibk.no/birkebladet/pdf/3_2006.pdf

PS 6.

En av hytteforeningene skriver også om området her:



http://www.baskomti.net/wp/?page_id=94

PS 7.

Her fant jeg enda mer om Høyen.

Anette Eknæs, gikk vel i klasse med Christell og Pia, på ungdomsskolen, (mener jeg).

Men nok ikke på barneskolen, siden Sand/søndre Høyen, går på Berger skole.

Mens resten av Høyen vel gikk på en eller annen skole i Svelvik.

Men men.

PS 8.

Her er mer om dette:

Gårdshistorie, Høien

14. mai 111

Klipp fra bygdeboka i Strøm, utgitt 1950: ''Til bruk som personnavn ble navnet Høien i 1590-årene skrevet Haaøenn, i 1600- og 1700-årene Haaøen,Høyøyen, Haaøen, etter omkring 1800 Højen, Høien ogHøyen om hverandre. I offentlige dokumenter som regel alltid skrevet som det gamle matrikkelnavnet Håøen, som betyr ''den høye øy''. Den samlede innmark har fra gammelt ligget på sandblandet leirgrunn mellom Krokåsen i øst og skogen i vest, på begge sidene av riksveien. Mesteparten av innmarken og all bebyggelsen nå på nedsiden av denne. Jevnt svakt hellende terreng mot sjøen. Alle gårdene har lett forbindelse med hovedveien og Krok Brygge, bygdevei mellom denne og riksveien. Håøen-gårdene grenser til gårdene Sand i syd og Ådne i nord. Skogen til gårdene ligger for Håøen søndres vedkommende fra fjorden og vestover til Berger skogsdele på høyden som heller ned mor Blindevann. Mellom- og nordes skog ligger i teiger og stykker fra bygda og delvis mot Berger skog og sognedelet i Blindevannet. Høyen-sætra tidliger seter og husmannsplass under Håøen mellom, nå selvstedig bruk, ligger et stykke oppe i skogen. Opprinnelig var Håøen-gårdene en større udelt gård. Når den ble delt i de tre matrikkelgårdene søndre, mellom og nordre, kan ikke bestemt sies. Det er iallfall skjedd før 1593, i hvilket år disse tre brukerne nevnes: Giord, Eivind og Oluf. Den siste hadde Håøen søndre, hvilken de andre hadde, er uvisst. Hver var ilagt samme beløp i skatt, og slik var det lenge utover at de tre gårdene fulgte lag hva skyld og skatter angår, så deres størrelse og ''herligheter'' må ha vært nokså like. I årene 1611-17 nevnes Nils, Hans og Knud Håøen, somm alle solgte bjelker til hollandske skippere. Alle tre gårdene var fullgårder, men ved den nye matrikuleringen i 1667 ble de satt ned til tredingsgårder samtidig som skylden ble forandret fra den gamle saltskylden på 2 skpd. til 1,5 lpd. korn for hver gård.'' Som vi kan lese har Høien-gårdene opprinnelig vært en gård. Og som alle gårder i Norge etter Svartedauen (1349 - 1350) ble de gjennom åras løp delt mellom arvingene i slekta. Før 1593 ble Høien delt i tre fullgårder som i dag har vært sitt matrikkelnummer: Høien Søndre matrikkelnr. 4, Høien Mellom matrikkelnr. 5, Høien Nordre matrikkelnr. 6. Alle 3 gårdene har igjen blitt delt i flere bruk. Noen bruk har vært husmannsplasser under hovedbølet, noen har vært selvstendige bruk, og noen har vært jordteiger. Helt fram til 2 verdenskrig (1940-1945) har alle brukene/jordteigene vært gjenstand for kjøp, salg og arveoppgjør opp gjennom tidene. Og i dag er Høien-gårdene 5 gårdsbruk som har næringsvirksomhet knyttet til gårdsdriften, for det meste med fruktdyrking og korn. Dette er: Høien Søndre g.nr.4,br.1 Bøhmer (mot Sand) Høien Søndre g.nr.4,br.2 Lersbryggen (Sørkrok) Høien Mellom g.nr.5,br.1, m.fl. Blikom (Høien) Høien Mellom g.nr.5,br.2 Jørgensen (Høien) Høien Nordre g.nr.6,br.9 Eknæs (Nord-Krok) Resten av brukene er boliger, sommerboliger og teiger som tilhører gårdene. Krokåsen tilhører Høien Nordre g.nr.6,br.nr.9. Om dette klipper jeg fra bygdeboka: '' Kjernen i dette bruket er en part av Høien Nordre som Svend Pedersen kjøpte i 1874 av grosserer Jacob Borch for 1500 dlr. Svend Pedersen solgte dette med part av Høien mellom i 1891 til Jørgen Paulsen Sætra. Han solgte til Edvin Ekstrøm og Hans Sørensen som i 1912 solgte til Tollef Eknæs fra Nedre Eiker, f. 1885, gift med Kristine Hovland, død 1944. I 1917 foretok Tollef Eknæs og Lasse Jørgensen et makeskifte av jordene og kjøpte i fellesskap et jordstykke langs Krokåsen tilhørende Høien Nordre, eier Jørgen Paulsen og Ingvald Høien, g.nr.5,b.nr.1, og delte dette stykket slik at Eknæs fikk den nordre del ''Sandvenna'' og Jørgensen den søndre del ''Sompa''. Av Jørgensens eiendom fikk Eknæs mellomstykket, g.nr.5,b.nr.20. I 1930 kjøpte Eknæs også ''Nubbengen'', g.nr.6,b.nr.11. I 1939 solgte Tollef Ekmæs gården til eldste sønn Arthur Eknæs, født 1911, gift med Ingrid Olsen. Areal dyrket jord 100 mål, skog 350 mål. På eiendommens del av Krokåsen bortbygslet en rekke hyttetomter. Laksefiske sammen med H.R.Stampes del av Høien Nordre. '' I dag framstår gården som en av de mest veldrevne gårdene i området. Terje Eknæs har holdt i hevd og utviklet gårdsbruket til et mønsterbruk. Det er særlig dyrking av frukt som har vært hans satsningsområde med stadig skiftinger mellom forskjellige fruktslag. Frukttrærne er mye et produkt av egen kunnskap og livslang erfaring. Han har også vært nøye med at hans barn og eldste datter Anette har fått lære seg dette. Anette og hennes mann, Ivar Jørgensen, tar seg nå mer og mer av driften av gården. Tekst og bilder: Egil Nordem

---

http://www.skole.bfk.no/~egil.nordem/krok/m_historie.html