Min mors danske fetter Thomas Heegaard (som tidligere var direktør i Disney) har visst kjøpt seg en vingård i Frankrike

https://www.berlingske.dk/bolig/danskerne-paa-vingaarden (bak betalingsmur)

PS.

Her er mer om dette:

'Søndag d. 16. august 2009, kl. 03.00

Marianne Sommer

Når Thomas Heegaard opholder sig i sit andet hjem i Frankrig, har han for vane hver morgen i sin bil at trille ad de snoede bjergveje ned til den lokale café.

Her sætter han sig til rette og blader i den sydfranske lokalavis, Le Midi Libre, mens bartenderen rutinemæssigt serverer hans »café«.

Sidste sommer, da der var festival i byen, sad han sammeb med sin kone, Marianne, og deres to børn, Julie og Mathias, til langbords med hele landsbyen, og her bød borgmesteren dem velkommen til byen.

Når det danske par ikke blander sig med lokalbefolkningen, nyder de enten udsigten fra deres hus, som byder på vinmarker og små landsbyhuse, der ligger som perler rundt i det bakkede landskab, eller de er ude i naturen for at udforske området.

Det er 100 procent fransk idyl. Og det var lige nøjagtigt sådan et liv, de drømte om, da de i sin tid begyndte at kigge efter bolig i Frankrig.

»Vi har i flere år drømt om at finde et hus i Sydfrankrig, som vi kunne sætte i stand, men det var svært at finde et. På en fransk boligmesse i Danmark mødte vi imidlertid en fransk pige, der har specialiseret sig i at finde huse til folk. Og der gik kun 14 dage, fra vi fortalte hende, hvad vi søgte, til hun kontaktede os og fortalte, at der snart kom et hus til salg, som hun mente, vi ville kunne lide,« fortæller Marianne Heegaard.

Huset var en gammel, forfalden vingård, som havde tilhørt samme familie gennem generationer. De omkring 260 kvadratmeter lå på en skråning omgivet af 552 vinstokke i den sydøstlige del af Frankrig.

Parret kendte allerede området, da de gennem flere år havde lejet et istandsat byhus i nærheden. De blev begejstret ved tanken om at skulle bo i det smukke og varierede landskab og drog derfor straks af sted for at se på ejendommen.

Da de ankom til vingården, stod solen højt på en blå himmel og termometeret på 25 grader. Parret havde på det tidspunkt ledt efter en fransk bolig i seks år, men ved synet af denne idyl kunne de begge mærke, at det nu var tid til at indstille boligjagten.

»Til trods for, at ejendommen var i meget dårlig stand, og der hverken var vand eller elektricitet, kunne vi med det samme se de mange muligheder for at omdanne det til et moderne familiehus. Men vi var enige om, at det skulle ske med respekt for gårdens oprindelige atmosfære,« siger Marianne Heegaard.

Inden parret satte deres underskrift på den franske slutseddel, fik de dog undersøgt, hvad det ville koste dem at sætte huset i stand, og om det var lovligt at bygge en tagterrasse og anlægge en swimmingpool. Især det sidste var afgørende for familien med børnene på ti og tretten år.

For at få afklaret disse spørgsmål fandt de via ejendomsformidleren frem til en lokal arkitekt, som havde positive meldinger til parret med hensyn til tilladelserne. Og rent økonomisk lå det også inden for rammerne af, hvad de ville ofre på at forvandle ruinen til en brugbar bolig. Den franske arkitekt blev derfor hyret til at styre hele ombygningen.

»Vi vil gerne integrere os med lokalbefolkningen, og derfor foretrak vi at hyre franskmænd til projektet frem for udlændinge,« siger Marianne Heegaard, der tidligere har boet i Frankrig og i modsætning til sin mand og børn taler sproget flydende.

»At hyre lokale håndværkere, der arbejder sammen med en lokal arkitekt, mente vi var en fordel. Sandsynligheden for, at entreprenøren leverer et godt stykke arbejde er større, når der er mulighed for fremtidigt samarbejde med arkitekten. Og opstår der senere problemer, er det også nemmere at få dem løst, når håndværkerne befinder sig i nærheden.

For eksempel har vi lige konstateret, at komfuret ikke virker. Da vi ringede til den lokale elektriker, lovede han allerede at rykke ud samme eftermiddag,« siger Thomas Heegaard, der indtil videre kun har lært sig franske gloser til husbehov og derfor endnu mest nøjes med at kigge billeder i de lokale aviser.

Det danske par er i dag tilfreds med forløbet af hele ombygningsprojektet. Dog var der nogle udfordringer undervejs. For eksempel var der problemer med en vandledning og en elmåler, som lige fra starten forsinkede byggeriet.

De har også været ude for pludselig at blive ringet op i Danmark med beskeden, at taget var fuldt af termitter. Det tog de dog helt stille og roligt, for de havde jo en termit-rapport – og en forsikring.

Men nej. Det viste sig, at rapporten i mellemtiden var blevet forældet, den var over tre måneder gammel og dermed ikke gældende. Så det betød både ekstra omkostninger og forsinkelser, idet taget skulle udskiftes. Men også det tog danskerne relativt afslappet.

»Vi havde sagt til hinanden, inden vi købte huset, at det helt sikkert ville komme til at blive dobbelt så dyrt, som vi umiddelbart havde regnet med, og at der også ville opstå uforudsete ting undervejs. Men når det nu var vores drømmeprojekt, havde vi besluttet ikke at lade ærgrelser, som var til at forudse, ødelægge vores oplevelse,« forklarer Thomas og tilføjer:

»Mit råd til andre er derfor, at de skal være indstillet på, at budgettet bliver overskredet og lade være med at sætte en stram tidsramme. Vi har hørt om flere, der har bygget om i Frankrig og sagt, at de aldrig ville gøre det igen, men det vil vi godt. For os har det været et sjovt og spændende projekt.«

Marianne Heegaards baggrund som professionel indretter har naturligvis også været en fordel i byggeprocessen. Hun har sørget for at styre efter det overordnede mål om at indrette boligen med respekt for det gamle, men alligevel som en moderne familiebolig.

Enkelhed, funktionalitet og klassisk stil med et skandinavisk twist har været nøgleordene, og det afspejler sig tydeligt i hjemmet. Samtidig var det også vigtigt, at det skulle være et hjem, som nemt kunne åbnes og lukkes ned igen. Derfor fungerer de store flader med franske klinker og den enkle indretning godt. Marianne Heegaard mangler dog stadig nogle møbler, før huset efter hendes opfattelse er fuldendt, men det haster ikke.

Familien har nemlig travlt med at leve og nyde det franske liv og naturen i området. De går mange ture i bjergene, Marianne Heegaard nyder sine hyppige løbeture, om sommeren lejer familien ofte en kano eller kajak og tager på sjove udflugter ad de tre forskellige floder i området.

Indimellem kører de alle fire til stranden, som ligger 60 kilometer fra huset, eller de tager en lidt længere tur til enten Barcelona, Montpellier eller Beziers. Eller de besøger små hyggelige landsbyer og vingårde eller deltager i lokale festivaler.

Der er også gode muligheder for at spille boule og bordtennis lige i nærheden. Og så omgås de en del med deres naboer. Danskerne har kun rosende ord til overs for franskmændene, der har været meget positive over for de udenlandske tilflyttere. Naturligvis hjælper det også, at »Madame« er flydende på fransk, men parret har været meget bevidst om, hvordan de begår sig.

»Franskmændene er et enormt stolt folkefærd, så det gælder om at være lidt ydmyg og vise respekt og interesse for den lokale kultur og mad,« siger Marianne Heegaard, der satser på mere fransk hverdag i fremtiden, når arbejdet hjemme i Danmark en dag bliver lagt på hylden.

Lige siden hun og Thomas mødte hinanden, har de været fælles om deres kærlighed til Frankrig og det franske, og de har drømt om at få eget hus i landet. En drøm, de utvivlsomt deler med mange andre – det er bare langtfra alle, der som dem formår at realisere den.'.

PS 2.

Her holder Thomas foredrag, for noen danske 'blåruss' (på den tida han fortsatt var direktør i Disney):

https://www.berlingske.dk/business/orgasme-for-foedderne-blev-vinder (bak betalingsmur)

PS 3.

Her kan man se Thomas og hans kone Marianne Dall Heegaard nede i Frankrike (man kan ihvertfall utelukke, at det er i Danmark, ettersom at man kan se fjell i bakgrunnen):

https://www.facebook.com/photo/?fbid=3590374445772&set=ecnf.1465687863

PS 4.

Jeg lurer på om dette kan være konens Dall-slekt (eller om hu er fra en annen slekt, med samme navn):

https://slaegtsbibliotek.dk/928488.pdf

Min tipptippoldefar L. C. Nyholm kjøpte Bangsbo (som nå er museum) i Frederikshavn. Fra Nestved Tidende Sydsjællands Folkeblad 28. mai 1875

https://www2.statsbiblioteket.dk/mediestream/avis/record/doms_aviser_page%3Auuid%3Af3c7de3d-8bf6-4c67-a48b-2cac318455da/query/bangsbo%20nyholm/page/doms_aviser_page%3Auuid%3Af3c7de3d-8bf6-4c67-a48b-2cac318455da

Min stekusine Isa tar av litt i New York (kan det virke som)

https://greatfon.com/c/4792400343408123913

PS.

Her er mer om dette:

https://greatfon.com/c/8246770609993460223

PS 2.

Her surrer a rundt i en leilighet, som visst er verdt 200-300 millioner NOK:

https://greatfon.com/c/4485130436640963123

Mine bonus-søsken Christell, Jan og Viggo har visst solgt oppveksthjemmet sitt (hvor de også hadde min far og lillesøster (samt Nina Monsen) som noen slags slaver, må man vel nesten si). Fra Svelviksposten 12. oktober 2023

https://eavis.svelviksposten.no/titles/svelviksposten/6117/publications/1004/pages/18 (bak betalingsmur)

PS.

Da jeg bodde i England (hvor jeg bodde fra 2004 til 2014) så søkte jeg leder-jobb hos Clinton Cards (blant annet) mens jeg dreiv med arbeidssak mot Arvato Liverpool.

Og da ville Clinton Cards, at jeg skulle nevne fem prestasjoner.

Og det var var jeg ikke vant til (fra Norge).

(Å ramse opp mine prestasjoner (på den måten).

For å si det sånn).

Men det ble til, at jeg blant annet nevnte, at jeg hadde kommet inn på en gjev samarbeids-avtale (mellom Buskerud og Vestfold) som handel og kontor-elev (russeåret).

(Sånn at jeg kunne være data-russ i Drammen.

Selv om jeg bodde i Vestfold (et steinkast unna huset nevnt overfor)).

Og siden at jeg har nevnt dette (i engelske jobb-søknader).

Så var det sånn, at etter at jeg flytta tilbake til Norge igjen.

(Høsten 2014).

Så dro jeg innom Sande videregående, siden at de ikke svarte på mine mailer.

For jeg ville ha bevis på dette (at jeg var en av de ti beste elevene i Nordre Vestfold (som søkte) og derfor fikk skoleplass i Drammen).

Men Sande videregående-kontordama (muligens min tidligere rettslære-lærerinne Helle Brynlidsen Jahre) skjønte ingenting av dette.

Men på veien tilbake til Bærum/Oslo, så dro jeg da innom Bergeråsen.

(For å ta noen bilder til min Bergeråsen-Facebook-gruppe, osv.

For å si det sånn).

Og da la jeg merke til, at huset til Haldis, så veldig forfallent ut.

Verandaen så helt råtten ut.

(Må jeg si).

Så de har latt dette huset forfalle.

(Kan det virke som).

Ellers så hadde de nok fått mer for det.

(Hvis jeg skulle tippe).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Man kan visst leie 'Haldis-huset' for 5.000 kroner per helg nå (av en fra Litauen):

https://www.facebook.com/100008237590110/videos/6194501850675977

PS 3.

Det er forresten mest Christell, som vokste opp der.

Jan og Viggo (som er eldre) vokste også opp i Danmark og på Madagaskar.

(Som jeg har blogget om tidligere).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Det høres kanskje rart ut, at jeg sier, at min far og lillesøster (samt Nina Monsen) levde som noen slags slaver der (på 80-tallet).

Men min yngre halvbror Axel sin stemor Mette Holter (som jeg leide et rom av, i Høybråtenveien, studieåret 1990/91).

Hu var på et eller to besøk der (hos min far og Haldis) i lag med sin samboer Arne Thomassen (som var samboer med min mor, i Larvik (og Solbergelva) fra cirka 1974 til 1981).

Og Mette Holter sa, at Pia levde der, som en slags Askepott.

(Med mye mindre ting/klær, enn Christell, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Det var også sånn, da vi var i bryllupet til Viggo (og Greta) i Køge, på midten av 80-tallet.

(Min far, Haldis, Pia, Christell og jeg, tok fly fra Fornebu.

For å si det sånn).

Og da bodde vi, på et hotell, i Køge sentrum.

Og Pia, Christell og jeg, hadde eget rom.

Og plutselig kom Christell inn på det rommet, og sa (til Pia og meg) at: 'Arne sleiker tissen til mamma'.

(Noe sånt).

Og det syntes jeg, at hørtes litt rart ut.

Så jeg gikk ut på gangen.

Og da kunne jeg se (inne på rommet til min far og Haldis).

At Christell ikke løy, da.

(For å si det sånn).

Så det er mulig at det var Haldis, som liksom hadde buksene, i det forholdet (mellom min far og Haldis).

Min far sa en gang (i min farmors hus, på begynnelsen av 80-tallet) at Haldis var ikke som andre damer, for hu lakkerte ikke tåneglene.

Og derfor likte min far Haldis (sa han).

Så det er mulig at Haldis (med sine flate pupper) var lesbisk.

Og så var min far homo, da.

Og så hadde et slags sært forhold (siden at dette var før 'Pride-bevegelsen' osv.).

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Og hu siste slaven (eller 'slaven') Nina Monsen (som bodde der fra cirka 1979 til 1981 (selv om hu egentlig bodde hos en onkel like ved, hvor hu visst levde under sex-press, ifølge noe hu og Christell fortalte meg, i 1980 deromkring)).

Når det gjaldt henne, så kunne Christell kalle henne for: 'Nasse Nøff', rett foran trynet på henne (husker jeg).

(Utafor huset til Haldis.

I 1980.

Må det vel ha vært).

Så da var vel hu Nina Monsen litt kuet (må man vel si).

(Hvis hu ikke bare syntes, at Christell var morsom, da.

Hm).

Så sånn var vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Det hvite huset, nede ved fjorden.

(I PS 2).

Det lurer jeg på om er huset til min tremenning Øystein 'Adoptert fra Korea' Andersen sin adoptivfar Kai.

(Et hus som Øystein nå vel muligens har fått som forskudd på arv.

Noe sånt).

Og et stikkord her er Ulvika.

Eiendommen til Kai/Øystein heter visst Ulvika.

Og min lillesøster Pia pleide (på 80-tallet) å skryte av, at det var så gjevt å bo i Haldis-huset.

(Mener jeg å huske).

For rett etter at de stod opp, så pleide hu og Christell å gå (i trusa vel) ned til Ulvikstranda, for å ta seg et raskt morgenbad (før de skulle på skolen).

(På Ulvikstien.

En sti, som det virket som for meg, at hadde forfalt litt.

Da jeg var innom på Bergeråsen, høsten 2014.

Som nevnt overfor.

Det ble bygget en bredere sti, litt lenger ned i Havnehagen, på begynnelsen/midten av 80-tallet.

For å si det sånn).

Og den stranda (Ulvika) er visst på eiendommen til Øystein og dem, da.

(Kan det virke som).

Det har ihvertfall tidligere vært sånn.

Men Ulvikasletta (som ligger langs Ulvikstien).

Det var et sted, hvor Bergeråsen Vel, feiret St. Hans, på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet.

(Husker jeg).

Og der stod det også fotball-mål (egentlig håndball-mål) selv om det heller en del der (ned mot Ulvika).

Så det er mulig at dette området (Ulvika/Ulvikstien/Ulviksletta/Ulvikfjellet) har blitt skilt ut, som et slags friområde, fra sjølve eiendommen Ulvika (som går helt bort til Sandsbukta, som huset til Øystein og dem ligger ganske nærme).

Hm.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Sånn så det ut i 2014 (og oppå sjølve verandaen, så så det så råttent/forfallent ut, at jeg ble litt satt ut, og visst glemte å ta bilde):

https://johncons-mirror.blogspot.com/2014/11/her-kan-man-se-haldis-huset-fra.html

PS 9.

Mer om Ulviksletta (fra Svelviksposten 10. august 2000):

https://www.nb.no/items/f965d2e0b555437c476949b459dd6b40?page=9&searchText=ulviksletta

PS 10.

Det at Bergeråsen Vel er så glade i, å feire St. Hans, på Ulviksletta, har jeg blogget om tidligere.

(Mener jeg å huske).

Andre steder (som der min Larvik-bestekamerat Frode Kølner og de har hytte (ute i Brunlanes) og også på sjølve Berger) så brenner de bål, nede i fjæra.

Men på Bergeråsen, så skal de absolutt gjemme seg liksom (som noen slags troll, må man vel nesten si) oppe på Ulviksletta (et steinkast unna fjorden).

(Av en eller annen grunn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 11.

Selv om Bergeråsen-folk er glade i feire St. Hans, på Ulviksletta.

Så er det ikke sånn at de er 'mega-glade' liksom, i feire St. Hans der.

(Må man vel si).

Som jeg har blogget om tidligere.

Så var det en episode, på begynnelsen av 80-tallet.

Det var sånn, at sommeren 1979.

Så bodde jeg hos min mor, i Larvik.

Men jeg var på sommerferie, hos min far, på Berger.

(Min lillesøster Pia, var ikke med, av en eller annen grunn.

Hu var muligens med sin venninne Sølvi f. Kristiansen (som gikk i klassen min) på ferie.

Hva vet jeg).

Og da dro min far meg med, på St. Hans-feiring, på Ulviksletta.

(Husker jeg).

Og så var det sånn, at min mor fikk en sønn (som het Axel) med den utflyttede nordlendingen Arne Thormod Thomassen (som hadde vært sjømann) høsten 1978.

Og på grunn av dette (var det vel) så fikk jeg lov til å flytte til min far (på Berger) høsten 1979.

Og så var det sånn, at jeg da liksom 'hypet opp', hvor kult det var, på Berger.

(For det hadde jeg snakka med min lillesøster Pia om (en St. Hans-aften vi måtte legge oss veldig tidlig (da vår mor dro oss med til sine foreldre i Nevlunghavn) muligens sommeren 1978.

At alt var så mye bedre liksom, hos vår far og de, på Berger.

Dette var noe jeg sa for å trøste Pia (for vanligvis så fikk vi lov til å være oppe mye lenger (til det ble lyst igjen) på St. Hans-aften).

Og det var litt som tortur for oss.

At vi måtte ligge, på et lytt kammers (ut mot Blombakken) og høre på at andre folk/familier (med unger på vår alder) gikk i samlet flokk, ned til sjøen/vertshuset/hotellet.

Flere timer, etter at vi måtte legge oss (selv om vi ikke var trøtte).

Så derfor tenkte jeg, at det var om å gjøre trøste Pia litt, sånn at hu ikke ble ødelagt liksom, av dette.

Noe sånt).

Så jeg ville liksom ha det til, at alt var kult/gjevt, på Berger.

Og jeg hadde gledet med til ny St. Hans-feiring (jeg husker at vi fikk gratis brus osv. der, noe som ikke var dagligdags, hos min mor, i Larvik).

Og så var det sånn, at Ruth Furuheim, var leder, for Bergeråsen Vel.

(Eller om hu var leder for Bergeråsen Vel sin St. Hans-komite.

Noe sånt).

Og så døde hennes sønn Thor, i en snøhule-ulykke (vinteren 1980).

(Dette var i hagen til Petter og Christian Grønli og de.

Som min far forresten dro meg med hjem til (av en eller annen grunn) våren/sommeren 1980.

Noe sånt).

Og da ble det til, at St. Hans-feiringa ble avlyst, det året.

(Av respekt for Ruth Furuheim, og hennes tap.

For å si det sånn).

Så det er ikke sånn, at Bergeråsen-folk, er helt fanatisk opptatt heller, å feire St. Hans, på Ulviksletta.

Det er ikke som jul (som man feirer uansett liksom).

(Må man vel si).

Så sånn er vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 12.

Her er mer om dette (fra Fremtiden 4. februar 1980):

https://www.nb.no/items/ddbb7fba88cd081e39a476c3303527a2?page=0&searchText=%22thor%20furuheim%22~1

PS 13.

Det står lenger inn i avisa, at den snøhula, som Thor Furuheim fikk over seg, ikke var særlig dyp.

(Det var ikke snakk om mye snø.

For å si det sånn).

Så man kanskje tro, at Thor Furuheim var en svekling.

Men storebroren Per (som er et år eldre enn meg) var mer eller mindre som en plugg (han var mye sterkere enn meg) må jeg si.

(For Christian Grønli dro meg en gang hjem til Per (uten at jeg skjønte grunnen).

Og det endte med at Per og jeg begynte en vann-krig.

For å si det sånn).

Så litt rar, var nå denne ulykken.

Man kan kanskje forstille seg, at det var sånn.

At Petter og Christian sin mor Tove (som lagde kjempegode kylling-panne-retter osv., husker jeg).

Hu har kanskje ropt, at: 'Det er middag, kom og spis' (på sin nord-norske dialekt).

(Noe sånt).

Og så har det gått en djevel, i Petter og/eller Christian.

Og så har de tenkt, at ikke fanken om Thor skal få noe av min/vår gode middags-porsjon.

Og så har de lagt seg oppå snøhula, i noen minutter.

Til Thor slutta å bevege seg.

Og så har de så gått inn, for å spise middag.

Og så har de gått ut i hagen igjen.

(Etter å ha spist Tove sin gode middags-mat.

Og muligens noen Drammens Is-varer (hvor Tove jobba) til dessert (Petter og Christian var spesielt glade i kokosbollene som Tove hadde med hjem fra Drammens Is, sånn som jeg husker det).

For å si det sånn).

Og så har de spilt teater, og latt som at de fant Thor livløs, da.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 14.

Som jeg har blogget om tidligere.

Så var det sånn, vinteren etter (vinteren 1981).

At Petter og Christian (som da var mine kamerater) lagde en lignende snøhule, på nordsida av min farmors hus, på Sand/Roksvold.

Og så ville Petter (husker jeg) at jeg skulle krype, med huet først, inn i den trange snøhula.

(For å si det sånn).

Og det fikk jeg meg ikke til å gjøre.

(Husker jeg).

For hva var morsomt med det, liksom.

Nei, dette var muligens, at Petter og Christian, hadde en slags 'lek' (å lure folk inn i snøhuler med huet først) som egentlig var snakk om å mord-utøving.

(Noe sånt).

Og da sier vel kanskje folk, at jeg da var usosial.

(På toppen av det hele).

Siden at jeg ikke ville være med, på Petter sin mord-lek, da.

(For å si det sånn).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 15.

Her er mer om dette (fra 'Min Bok'):

https://johncons.net/minbok_jub3.pdf

PS 16.

Petter har forresten også, oppført seg besynderlig/merkelig, i andre sammenhenger.

Sommeren 1982.

Så var det sånn, at Petter og Christian bodde hos sin far (for moren Tove døde (av hjerneslag mente vel Kripos) vinteren 1981).

(Faren bodde først i Mexico og så i Spania.

For å si det sånn).

Og da var det sånn, at Christian (som er den yngste broren) skulle bo hos meg, i Leirfaret (i en leilighet som var eiet, av firmaet Strømm Trevare, som min farfar grunnla, i sin tid).

Og så skulle Petter bo, hos Paul og Scott Johansen (som hadde norsk far og asiatisk mor) som bodde et steinkast unna meg.

(Scott er seinere kjent, som en internett-kriger.

Som har vært presentert i VGTV, osv.).

Og da var det sånn, at Christian en gang ville opp til Scott og de (for å besøke Petter).

(Christian syntes kanskje at det var rart, å være gjest, hos en 11-12-åring (som jeg var på den tida).

For min far tvang meg jo til å bo aleine, fra jeg var ni år.

Noe jeg har blogget om tidligere).

Uansett så var det sånn, at Christian ville opp, til Petter, Paul og Scott og de (i Havnehagen).

(Husker jeg).

Og da Christian gikk inn døra der (de pleide ikke å banke på, sånn som jeg husker det).

Så satt Petter i entre-en/vindfanget, og lot som, at han var, en liten unge/baby.

Han satt på baken, på gulvet, og lot som at han strevde med å ta på seg skoa sin.

(Var det vel).

Så det var som at Petter var psykisk utviklingshemmet, da.

(Må man vel si).

Og da fikk Christian en slags reaksjon (eller noe lignende).

Og han ville heller besøke Per Furuheim (og de) oppe i Olleveien.

(Av en eller annen grunn).

Og det endte med, at Per og jeg, hadde den nevnte vann-krigen (som jeg har nevnt overfor).

(For å si det sånn).

Og så gikk Christian og jeg, hjem til meg igjen (i Leirfaret).

Mens alle mine klær, var gjennomvåte (av Per sin vannslange-spruting).

(For å si det sånn).

Selv om det også var sånn, at jeg rakk å sprute en del vann, på Per, før han fikk overtaket.

(Sånn som jeg husker det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 17.

Her er mer om dette (fra 'Min Bok'):

https://johncons.net/minbok_jub3.pdf

PS 18.

Da jeg bodde på Bergeråsen, så skjønte jeg ikke Scott og Paul, så bra.

Paul var veldig aggressiv mot meg (på midten av 80-tallet).

(En gang jeg skulle gå bort til min farmor, på Sand, for å spise middag.

Etter skolen.

Da Paul gikk sammen med Arnfinn Wiker, var det vel).

Men etter jeg så at Scott, var på VGTV.

Og ettersom at det har kommet mer om Scott og de, på 'Bokhylla'.

Så har jeg kanskje husket/skjønt mer, om de.

(For jeg bodde jo hos min mor i Larvik, fra 1973 til 1979.

Og min klassekamerat Carl Fredrik Fallan (som døde for noen år siden) advarte meg mot Christer, Svein Erik og sin storebror Ole Christian.

Men han advarte meg ikke mot Paul (og Scott).

(Sånn som jeg husker det).

Men jeg har litt mer oversikt over Johansen-folka nå (enn da jeg bodde på Bergeråsen).

(For å si det sånn)).

Det var forresten en som minna om Paul, som gikk på meg (og ville ha lighter/fyr) da jeg bodde på Slependen (hvor jeg bodde fra høsten 2014 til vinteren 2015).

(Dette var i noen slags brakker.

Hvor jeg leide et rom av firmaet Axbo.

For å si det sånn).

Men da svarte jeg ikke noe.

(Husker jeg).

For jeg da jeg bodde i Leirfaret (på Bergeåsen).

(Hvor jeg bodde fra 1981 til 1989).

Så begynte jeg å røyke (dette var i Sveits, sommeren 1987, for min lillesøster Pia (som jeg reiste sammen med til tante Ellen) hadde begynt å røyke, mens hu bodde hos min bonus-mor Haldis).

Og da var det jo sånn, at Pia (og hennes venninne Cecilie Hyde) og jeg, noen ganger strevde, med å fyr på sigarettene/tobakken vår.

(Husker jeg.

For lightere var jeg så vant til å kjøpe (og de forsvant raskt).

For å si det sånn).

Men da husker jeg, at jeg fortalte Pia (og Cecilie) om to måter, å få fyr på røyken på, uten lighter/fyrstikker.

Man kunne bruke vifteovnen (som jeg hadde funnet to-tre av, i garasjen til Haldis, som man kan se på et par av bildene overfor (jeg hadde elektronikk som hobby, så jeg vippet på en slags micro-bryter/sikring, og så virket ovnene)).

Eller man kunne sette kokeplata (på komfyren) på fullt.

Og så kunne man få fyr på røyken, på den måten.

Så at en voksen mann (som bor på et sted hvor det er kokeplater osv.) spørr om fyr.

Da er det som noe 'homse-greier'.

(Må man vel si).

Så jeg håper ikke at det var han Paul Johansen (som liksom praiet meg, på vei til/fra vaskerommet, på Axbo).

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 19.

Det var forresten også sånn.

At jeg slutta å røyke.

Da jeg bodde (i Leather Lane) i Liverpool sentrum.

(Hvor jeg bodde fra 2006 til 2011.

For å si det sånn).

Og jeg hadde også et røyke-opphold (da jeg bodde i Oslo) fra 1994 til 1998 eller 1999.

(Husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 20.

Her kan man se Kai/Øystein sin eiendom Ulvika/Ulviken (så det virker som at Ulvika, Ulvikstien, Ulvikfjellet og Ulviksletta er skilt ut, som et slags friområde):

PS 21.

Det står hos Kartverket, at det ikke finnes noen kulturminner, på eiendommen til Kai/Øystein.

Men jeg mener at Kjetil Holshagen viste meg, på 80-tallet, at steinalder-menneskene (eller hvem det kan ha vært) hadde laget noen slags groper, i svabergene der, til å ha fersk fisk i.

(Noe sånt).

Så sånn var vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 22.

Her kan man se (i gammel grunnbok) at eiendommen til Kai/Øystein heter Ulviken:

PS 23.

Jebsen-slekten har også skilt ut en eiendom ved navn Ulvika (til Svelvik kommune):

PS 24.

Hvis man går tilbake til tida før Jebsen-slekten kom til Berger.

(De kjøpte Berger gård.

Siden at elva Fossekleiva fulgte med.

Og de konsenterte seg om å bygge tekstil-fabrikker (som trengte vannkraft) og boliger osv., for arbeiderne.

For å si det sånn).

Så har nok disse eiendommene (Ulvika og Ulviken) hørt sammen.

(Skulle man vel tro).

Disse eiendommene har muligens vært en slags husmannspost (eller stø) under Berger gård.

(Hvis jeg skulle tippe).

Hm.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 25.

I boka 'Strømms historie', så nevnes Ulvika som en husmanns-post under Berger (og da har det nok vært aånn, at de bodde ved Sandsbukta (der Kai/Øystien har eiendom) fordi at de var redde for de slemme ulvene, eller noe i den duren):

https://www.nb.no/items/deb8bc020744f3bcbd5864a2411795b8?page=21&searchText=ulvika

Hæljefylla har skylda?

Min yngre kusine Rahel (som er halvt sveitsisk-italiensk) har visst vært i Finnmark (hvor hennes mor Ellen kjøpte en hytte, for en del år siden, selv om vi ikke har slekt der) med en hel teatergruppe, fra Berlin

https://www.facebook.com/rahel.savoldelli/posts/pfbid02i5xd6vFbZqDjcVkr7y5jrvPA19Et2PSUZy4HDkMYrpu5zSfELFuMSZNKX8g4js5ml

PS.

Siden at jeg har blitt ranet for arv, etter min mormor Ingeborg (som var fra dansk adel/overklasse).

(Dette var egentlig min morsarv.

Siden at min mor døde i 1999.

Og min mormor døde ti år seinere, i 2009).

Så mener jeg, at den hytta, til Rahel (som Ellen kjøpte) oppe i Finnmark, egentlig er min.

(Siden at min mors slektninger, har stjålet mine ting (etter Ingeborg).

For å si det sånn).

Men prøv å forklar noe sånt, til ei sveitsisk kusine, som snakker mest tysk.

Det er lettere sagt enn gjort.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Med hilsen

Erik Ribsskog

PS 2.

Min mormor Ingeborg sa en gang (muligens rundt årtusenskiftet) at vi var en kunstner-slekt.

(Det vil si min mors slekt.

For å si det sånn).

Men egentlig så var ikke min mors slekt en kunstner-slekt (vil jeg si).

Jeg fikk ihvertfall nesten hakeslepp (og bakoversveis) da min mormor sa dette.

(For jeg så på meg selv som karrieremenneske/dataøkonom/butikksjef, i næringslivet.

For å si det sånn).

Og min morfar Johannes var rådmann (i Hadsel kommune i Vesterålen) osv.

Så det med kunstner-slekt, er mer eller mindre noe tull.

(Må jeg si).

De er muligens litt påvirket av Dørumsgaard-slekten.

Min morfars mor (Helga) sitt pikenavn var Dørumsgaard.

Og hu var søster av Romerike-dikteren Asbjørn Dørumsgaard.

Og min morfars fetter var Arne Dørumsgaard.

(Som var en kjent komponist, sanger, oversetter og musikk-samler.

For å si det sånn).

Men Asbjørn Dørumsgaard var ikke bare dikter.

Han var også politiker og redaktør.

Og Arne Dørumsgaard var ikke bare komponist/sanger.

Han var også samler (av musikk og bøker) og oversetter.

Og han var også en slags 'protest-kar', som levde i selvpålagt eksil i Italia.

For å protestere mot norske myndigheter sin behandling av opera-sangerinnen Kirsten Fløgstad.

(Var det vel).

Så min mormor tullet nok litt, når hu mente at vi var en kunstner-slekt.

Det var kanskje for å unnskylde, at tante Ellen (og mine yngre søsken Pia og Axel) var litt vel glade i tjall.

(Noe sånt).

Eller om det var sånn, at min mormor tenkte på Rahel, som har gått på teaterskole i Berlin.

(For å si det sånn).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Finnmarkingene får det også til å se ut som, at tante Ellen, var en kunstner/skuespiller-type.

Men det var noe hu dreiv med på fritiden.

(Vil jeg si).

Ellen jobba for det meste i restaurant-bransjen (vil jeg si).

Da Pia og jeg besøkte henne, i Sveits, sommeren 1987 (på ordre fra vår far).

Så var Ellen serveringsdame, på en lokal tennisklubb (i/ved Aesch).

Men da gjorde Ellen et poeng av, at det var hu som hadde laget isteen, som hu serverte Pia og meg.

(Husker jeg).

Og rundt årtusenskiftet.

Så var det sånn en gang.

At Ellen og Axel (som da jobba som kokk/kjøkken-sjef) satt og prata om matlaging, i mange timer (på gården til min mors yngre bror Martin) husker jeg.

Så Ellen har nok jobba, på en del restauranter, her og der.

(Hvis jeg skulle tippe).

Og så har hu også jobba en del (på fritiden osv.) med 'mongoer' (siden at hennes sønn Joakim var mongolid, som man sa før).

Og så har hu lært de, å lage mer eller mindre flotte kunstverk, da.

(For å si det sånn).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Her er mer om dette:

PS 5.

Det er mulig at min mormor ikke mente, at vi _bare_ var en kunstner-slekt.

Det er mulig at hu mente, at vi var en slekt, som det fantes enkelte kunstnere/hobby-kunstnere i.

(Noe sånt).

Det er mulig.

Min morfar drev visst med treskjærer-kunst.

(Jeg fikk et av hans kunstverk (av min mor) etter hans død.

For å si det sånn).

Men hvor han dreiv med denne treskæringen sin.

Det veit jeg ikke, må jeg innrømme.

(Selv om jeg var på kanskje noe sånt som 50-100 besøk (for det meste på søndager) hos min mormor og morfar (i Nevlunghavn) på 70-tallet (dratt med av min mor, som bodde ikke så langt unna)).

Selv om det antagelig nok må ha vært, i et av uthusene, at min morfar dreiv med på dette (som en slags forvokst Emil i Lønneberga-figur).

(Hvis jeg skulle tippe).

Så det var ikke sånn, at min morfar dro meg med i snikkerbua, og prøvde å få meg til å bli interessert i treskjæring-kunst.

(For å si det sånn).

Min morfar lærte meg sjakk (og kinasjakk) i TV-stua/salongen dems (i Nevlunghavn).

Men noe snikkerbu, viste han meg ikke.

(Muligens fordi at min farfar hadde snekkerverksted/møbelfabrikk.

På Sand (i Svelvik).

8-10 mil nord for Nevlunghavn.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Det kan også ha vært sånn.

At min morfar begynte med treskjærer-kunst, etter at jeg flytta til min far på Berger (høsten 1979).

Og at det derfor aldri passet seg sånn, at han fikk visst meg, at han dreiv, med denne hobbyen.

(Noe sånt).

På cirka den samme tida, som min morfar døde (i 1985).

Så kjøpte jeg meg en metall-detektor, på postordre.

(En nokså billig en.

Som postordre-varer som regel var (det var ikke så mange butikker på Berger, så det var sånn, at postordre-katalogene lå framme (hos min farmor) nesten som om det var et ukeblad eller en avis, eller noe lignende).

Og så ble min lillesøster Pia og jeg bedt til Nevlunghavn (av min mormor) noen måneder etter et min morfar døde.

Og da fant jeg (blant annet) en hengelås-nøkkel, utafor et av uthusene (i Blombakken).

Og da begynte min mormor å grine.

(Husker jeg).

For den nøkkelen hadde visst min morfar, leita så lenge etter.

Så det er mulig at det var nøkkelen, til hengelåsen, til snikkerbua.

Og så hadde ikke min morfar krefter, til å ødelegge hengelåsen (etter at han rota bort nøkkelen).

Og derfor, så fikk han ikke drevet noe særlig, med treskjæring, de siste årene han levde, da.

(Noe sånt).

Isåfall så var dette med treskjæring, noe min morfar dreiv med, fra 1980/1981 til 1983/1984, kanskje.

(Noe sånt).

Selv om han antagelig må ha drevet med det, på sine yngre dager også.

(Hvis jeg skulle tippe).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Mer om den nevnte arvesaken:

https://johncons.net/arvettermormorsak.html

PS 8.

Kirsten Flagstad ble visst trakassert av utenriksdepartementet (Wilhelm von Munthe av Morgenstjerne) og kongefamilien, siden at hu valgte å flytte tilbake, fra USA til Norge, under krigen:

https://no.wikipedia.org/wiki/Kirsten_Flagstad

Enda mer fra Facebook

PS.

Her er mer om dette:

PS 2.

Enda mer om dette:

PS 3.

Og enda mer om dette:

Her kan man visst se stua til min tidligere sambygding Jan Rune Havre (som døde tidligere i år)

https://www.finn.no/realestate/homes/ad.html?finnkode=307696176&fbclid=IwAR0H46x8aIOJTEMgzWj_NEY6pF8EpPSQnUShkFvj7ogz86dIaTFz2BbI0DQ&ci=7

PS.

Jan Rune var visst gift med ei thai-dame som heter Amporn:

https://kart.gulesider.no/?c=59.554048,9.805040&z=14&q=%22Eftel%C3%B8tmoen%2022%203618%20Skollenborg%22;wp

PS 2.

Jan Rune sin storesøster Margrethe skriver om dette hus-salget på Facebook:

https://www.facebook.com/margrethe.havre/posts/pfbid0JhsLPvC4psE8AcRNTwx4J3sK7NbyLkt8TiD4gvTysrBgyUCYjfhLagofjmbvKT24l

PS 3.

Jan Rune og Margrethe sin far drev firmaet Sandbu Tepper, på mitt 'gromgutt-territorium', på Sand (sør for Svelvik) på 80/90-tallet.

Og derfor husker jeg disse.

(Selv om disse ikke gikk i samme klasse som meg.

For eksempel).

Disse var liksom som inntrengere, på vårt 'område', på Sand.

(Min farmor Ågot, var fra en gård i Rollag.

Og hu mente at det og det var vårt.

For å si det sånn).

Så det var ikke sånn, at jeg syntes at det var noe stas, med disse Havre-folka (og deres firma Sandbu Tepper) husker jeg.

Og bak Sandbu Tepper igjen (også på vårt området, ifølge min farmor) så dukket den grå/anonyme direktør Jensen opp, med sine Jensen-madrasser, som er rimelig kjente i våre dager.

(Det er visst noen av de kuleste madrassene man kan ha i England, for eksempel.

Noe sånt).

Men Jensen var fra Svelvik, så det var ikke sånn at jeg gikk på samme skole, som hans avkom.

(Som når det gjaldt Havre.

For de var fra Berger.

Og Jan Rune gikk for eksempel i samme klasse som min lillesøster Pia og min yngre stesøster Christell.

For å si det sånn).

Så jeg er litt mer rundt de Havre-folka.

(På grunn av dette).

Mens den andre 'intrenger-familien' (Jensen) har jeg ikke helt oversikt over (siden at de var fra en annen del, av den daværende felleskommunen Svelvik (som egentlig var to kommuner, nemlig Svelvik og Strømm (noe man kunne se i firmanavnet til min farfars bedrift Strømm Trevareindustri, blant annet)).

Så Jensen var egentlig fra Svelvik.

Mens vi/Strømm Trevare.

(Og Havre-familien/Sandbu Tepper).

Var fra den tidligere kommunen Strømm, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 4.

Margrethe Havre (og den fire år yngre David Ekroll) har forresten to unger (født utenfor ekteskap) som er noen slags 'super-atleter', som hevder seg i verdenstoppen, i forskjellige idretter:

https://www.svelviksposten.no/sivert-18-er-en-av-de-beste-i-verden-jeg-spurtet-fra-han-pa-slutten/s/5-74-174825 (bak betalingsmur)

PS 5.

Her er mer om dette:

https://www.svelviksposten.no/isac-16-og-eline-16-i-berger-il-ble-verdensmestre-utrolig-deilig/s/5-74-166916?fbclid=IwAR2kbmyBgyZp-_H42LiVK8cJ2Kma__ekXDM1N3jOLsxkmP5_W0BtNRWkTss

Det her er visst den tidligere leiligheten til Mariannes Høksaas og Kjell Ove Knutsen fra Arvato i Liverpool. Sære bilder/malerier og nesten bare grå møbler. Hm

https://www.finn.no/realestate/homes/ad.html?finnkode=250894380&fbclid=IwAR2h94w5Uzio-Cv1sGx23cBaqsJb0AqBRbcTAc9wetEP037u3ImzEoxaD3Q

PS.

Her er mer om dette:



PS 2.

Det er mulig at det er eiendomsmegleren som har hengt opp de rare dyre-bildene.

De pleier noen ganger å 'pimpe' opp leilighetene som de selger.

Mener jeg å ha sett, på et TV-program en gang.

(Noe sånt).

Så sånn er mulignes det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

Mer om tante Ellen (som døde for et par år siden). Fra Finnmarksposten 3. november 2022

Magne Winnem (som jeg var forlover for i 1993) skal visst selge huset sitt

https://dnbeiendom.no/bolig/Viken/Asker/Spikkestad/Nye-stasjonsvei-15/402220149

PS.

Jeg var barnevakt for dattera (da sønnen ble født) og da mener jeg å huske, at jeg satt i en sånn stol (men at de da stod i første etasje, i en slags TV-stue-del der, rett ved siden av kjøkkenet):

https://dnbeiendom.no/bolig/Viken/Asker/Spikkestad/Nye-stasjonsvei-15/402220149

PS 2.

Rundt årtusenskiftet, så maste Magne Winnem aka. Mags ganske ofte, om at jeg måtte besøke de.

Men å se på TV kunne jeg jo gjøre hjemme.

(På St. Hanshaugen).

Så det ble som noe litt traust/kjedelig (å dra til Spikkestad) syntes jeg.

Og siden at Magne var gift, så kunne han ikke bli med på pub-til-pub-runder (som i gamle dager).

(For å si det sånn).

Så kameratskapet vårt led en del, siden at Magne ble gift, med hu Elin fra Skarnes.

(Må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 3.

Jeg husker en gang, som Magne Winnem klarte å lokke meg til, å besøke han, i Spikkestad.

(Rundt årtusenskiftet).

Og da var det rester til middag.

(Husker jeg).

Så Magne og Elin var flinke og sparsommelige, sånn at de fikk betalt ned på huset, osv.

Men de var kanskje litt for sparsommelige.

For da sønnen ble født, så hadde visst han hjertefeil (sa Magne).

Så de burde kanskje brukt ha litt mer penger på mat (og litt mindre på bolig).

Sånn at Elin kunne ha spist ordentlig (når hu var gravid osv.).

(For å si det sånn).

Selv om Magne en gang (i huset overfor) klagde over at Elin var så feit/dvask.

Og at hu ikke gadd å trene.

Så det var kanskje sånn, at Elin prøvde å slanke seg.

Og så gikk det ut over fosteret (deres sønn Bjørn) da.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Hele familien pleide å kose seg på badet samtidig (kan det nesten virke som):

https://dnbeiendom.no/bolig/Viken/Asker/Spikkestad/Nye-stasjonsvei-15/402220149

PS 5.

Da jeg kjente Magne og Elin, så hadde de ikke boblebad (sånn som jeg husker det) men det var vel sånn, at Magne og meg sin tidligere klassekamerat Tim, jobba en stund, med å selge boblebad (så de har muligens blitt prakka på dette, av han):

https://dnbeiendom.no/bolig/Viken/Asker/Spikkestad/Nye-stasjonsvei-15/402220149

PS 6.

De siste gangene jeg besøkte Magne og Elin, så satt jeg en del nede på Magne sitt kontor, i kjelleren (for Magne trengte muligens hjelp, med noe data-greier):

https://dnbeiendom.no/bolig/Viken/Asker/Spikkestad/Nye-stasjonsvei-15/402220149

PS 7.

Man kan se (i bokhylla) at Magne er 'coca-coliker' (som han selv kalte det).

De lekebilene veit jeg ikke hvorfor han har der.

Men det er muligens noe han hadde som hobby å lage, under oppveksten.

(For alt hva jeg vet).

Eller om det er noe sønnen Bjørn har lagd.

Jeg ble ikke kjent med Magne Winnem, før det året vi var russ sammen (på Gjerdes videregående, i Drammen sentrum).

Så om Magne Winnem dreiv med bil-byggesett, under oppveksten.

Det veit jeg ikke.

(Må jeg innrømme).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Og så skal visst Magne og Elin flytte hit (hvor det er lettere å bli gammel, for da slipper de muligens å klippe plenen selv, osv.):



PS 9.

Den nye boligen er visst en funkis-tomannsbolig (så da må de muligens klippe plenen likevel):

https://www.krogsveen.no/kjope/boliger-til-salgs/0E036D80-CC72-400D-80D2-B21B17A15481

PS 10.

Her er mer om dette:



PS 11.

Det er forresten sånn.

(Sånn som jeg husker det, fra russetida).

At Magne Winnem er fra Røyken.

Og så har han bodd i nabo-bygda Spikkestad, siden 1998.

(Er det vel).

Og så har han kanskje fått hjemlengsel, og derfra bytta ut villa i Spikkestad med tomanns-bolig i Røyken.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 12.

'Mags' vokste opp i Furutoppveien (i Røyken) hvor jeg lå over en gang, under russetida (husker jeg) og Magne sin mor bøy da på Grandiosa, som jeg vel fikk spise i fred, for Magne, som kanskje robbet kjøleskapet, for noe annen mat (fra Røyken og Hurums Avis 13. januar 2000):

https://www.nb.no/items/66136821afd9558251b7a1302b870c5e?page=11&searchText=%22john%20winnem%22~1

PS 13.

Magne Winnem blir da boende, kun noen få hundre meter, fra der han vokste opp:

PS 14.

Dattera trives greit i Trondheim (kan det virke som) så hu overlever tapet av det koselige badet, osv.:



PS 15.

Magne lærte å stå på ski der de har kjøpt hus nå:



PS 16.

Jeg lærte å stå på ski, utafor Bergsjø høyfjellshotell.

(Like ved et stup der, var det vel.

I en slags storm, nesten).

Min mor var tilhenger av en slags teori om, at man ikke skulle ha staver, når man lærte å gå på ski.

Så det var nesten sånn, at min lillesøster Pia og jeg, blåste avgårde (ned en fæl skråning).

(Sånn som jeg husker dette).

Dette var på midten av 70-tallet (så det er jo snart 50 år siden).

Men mener likevel at det var sånn det var.

(Min avdøde stefar Arne Thomassen var også der, da Pia og jeg lærte å stå på ski.

Og jeg måtte være med i akekonkurransen (som den yngste vel).

Og da vant jeg faktisk.

Men det var jo skummelt.

Jeg var så liten, at jeg muligens ikke hadde overlevd, hvis jeg hadde falt av akebrettet.

For det gikk raskt unna, ned en rimelig bratt bakke, og det var skare/is i bakken.

Sånn som jeg husker det.

Og Bergsjø høyfjellshotell nekter å sende meg bevis for, at jeg vant (jeg kontakta de per mail, for 10-15 år siden).

Det er mulig at de har mista oversikten.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 17.

Det var forresten sånn, at jeg var med i en slags dugnads-gjeng, som hjalp Magne og Elin, med å flytte fra Bergkrystallen til Spikkestad, høsten 1998.

(Noen uker før jeg ble butikksjef.

Var det vel).

Og da var det sånn, at jeg fortsatt jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

Og jeg var også tippeansvarlig der.

Så jeg hadde en sånt kommisjonær-kort, fra Norsk Tipping.

Og derfor fikk jeg to gratis-billetter, til alle norske fotball-kamper.

(Hvis jeg ville).

Så jeg dro med en fra den dugnads-gjengen, til en Vålerenga-kamp, på Bislett, etter flytte-arbeidet.

(Husker jeg).

Jeg er ikke sikker på hvem det var som blei med.

Men det kan muligens ha vært en i slekta til de som solgte huset.

(Har jeg seinere lurt på).

Og en annen i den dugnadsgjengen, hadde med seg ei ung/sprek meksikansk samboerdame (til Bergkrystallen).

(Husker jeg forresten).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 18.

Tim sluttet visst om boblebad-selger noen år før 'kose-badet' ble pussa opp, så det er mulig at Magne og Elin kjøpte sitt boblebad fra en konkurrent:

https://www.linkedin.com/in/timjonassen/details/experience/

PS 19.

Det kan forresten virke litt som, at Tim har gått konkurs, med sitt kaffe-automat-firma Jede AS (som han dreiv med, før han begynte å selge boblebad).

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 20.

Her kan det virke som at Jede AS har blitt en stor suksess, så man kan kanskje lure på om Tim har blitt rik, på å selge dette firmaet, til Nestle, selv om hovedkontoret visst lå/ligger i Sverige, så man kan kanskje også lure på, om Tim surrer (fra Aftenposten 16. november 2008):



PS 21.

Det er mulig at Tim og Nestle mener Jede AB.

Jeg har jobbet som Company Researcher i England (fra 2007 til 2008).

Og jeg klarer ikke å finne noe særlig om Jede AS.

(For å si det sånn).

Jede AB har visst holdt på siden 1969.

Så at Tim skal ha grunnlagt dette firma (som ble startet før han ble født) det høres litt rart ut det og.

(Må man vel si).

Men det er mulig at Tim har vært en såkalt partner av Jede, og derfor har vært deleier i et slags 'partner-firma'.

Hm.

Tim eide en Norway-shop på Galleri Oslo, i 1993 (husker jeg).

(For jeg så Tim (inne i den nevnte butikken, med six-pence på huet, og med uåpnede butikk-dører) da jeg gikk av 'dimme-bussen' (som min medsoldat Øverland hypet) i juni 1993.

For å si det sånn).

Og fra Magne Winnem sin bursdag, i 1992.

Så mener jeg å huske, at Tim nevnte, at han (og muligens også hans far) hadde flere butikker (Norway-shops).

(Noe sånt).

Og jeg mener også at Magne Winnem sa en gang, at de hadde en sportsbutikk, på Aker Brygge.

(Var det vel).

Så det er mulig at Tim gikk konkurs, før han begynte å selge kaffe.

Han var russ 89 (som meg).

Og han begynte vel da på befalskole (eller noe lignende).

Hm.

Jeg hadde ikke mye med Tim å gjøre, etter 1989.

Han var i Magne Winnem sin bursdag (i 1992).

(Hvor han fornærmet meg.

For da jeg dukka opp på bursdag-festen (litt seint siden at jeg hadde jobba på OBS Triaden).

Så sa Tim, at: 'Det er jo bare Erik'.

Så han var nedlatende og kanselerte meg muligens, ovenfor en Unge Høyre-leder (en litt overfladisk en) som Magne Winnem kjente, samt ovenfor Knut Mørk (en Rimi-hovedkontor-sjef) og Magne Winnem sin samboer Elin fra Skarnes, som han da nettopp hadde blitt kjent med (og det er mulig at Andre Willassen, fra vår russe-klasse, også var der).

Pluss at min lillesøster Pia kansellerte meg, i Karl Johan, da bursdag-selskapet dro ut på byen.

For vi skulle til et utested i Kirkegata.

Og på/ved Egertorget, så møtte vi Pia, som fikk en Røyken-gutt (som bodde i samme Gamlebyen-bofelleskap som henne) til å tigge penger, i Karl Johan (av en eller annen grunn).

Og da bursdag-selskapet skjønte at det var min lillesøster, så stakk alle bortsett fra Magne og Elin.

Husker jeg.

Selv om vi seinere fant dem igjen, på det nevnte utestedet.

For å si det sånn).

Og etter at jeg ble butikksjef, i 1998.

Så ble Magne og jeg invitert, til Tim sin årlige hyttetur, i Svinsund (rett over grensa til Sverige).

Men jeg syntes, at det virka litt svett/klamt, så jeg droppa det.

(Dette virka nesten litt skummelt, syntes jeg.

Etter den fornærminga/kanselleringa til Tim (som jeg egentlig ikke kjente, siden at jeg var utvekslingselev, det året vi gikk i samme klasse) i 1992.

For å si det sånn).

Men det er mulig at Magne ble med, uten å si fra til meg.

(Hva vet jeg).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 22.

Dette er muligens Tim sin far (fra Aftenposten 19. juli 1996):



PS 23.

Tim inviterte meg, til en fest (muligens en bursdag-fest) en gang skoleåret 1988/89.

Og Tim og de, drev med hundre-oppdrett (i sin villa i Hyggen) kunne det nesten virke som.

De hadde et eget rom/bur, til hundene, like ved inngangsdøra.

Sånn at eventuelle innbrudds-tyver, ville ha fått sjokk, av disse 6-7 vakthundene/blod-hundene.

(Hvis jeg skulle tippe).

Og de kunne nok ikke invitere folk med dårlig hjerte.

(For å si det sånn).

Hva skulle de med så mange vakthunder, liksom.

Det kan man kanskje lure på.

(Må man vel si).

Så sånn er vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 24.

Som jeg har blogget om tidligere.

Så var det noe lignende, med 'Seoul-Øystein', i 1993.

Han kanselerte meg ovenfor min lillesøster Pia.

Ved å oppføre seg, som om jeg hadde drept noen.

Og som med Tim, så ville også Øystein møtte meg, på rundt den tida, som jeg ble butikksjef.

Og da fikk jeg nesten sjokk, husker jeg.

Etter å ha oppført seg på den måten, så ville Seoul-Øystein møte meg igjen.

Da turte/ønsket jeg faktisk ikke å møte han.

(Han ville møte meg på en 'øde' veikro (som jeg ikke hadde vært på før) langt ute på Romerike (må det vel ha vært).

Fortalte han meg på irc.

Husker jeg).

Men Øystein hadde jo ikke sagt unnskyld, for sine fornærmelser.

(Noe heller ikke Tim har gjort).

Så hva disse folka (Tim og Seoul-Øystein) tenker på.

Når de først fornærmer meg, på den måten.

Og så vil møte meg igjen.

Det kan man kanskje lure på.

(For å si det sånn).

Men de er kanskje veldig grunne/overfladiske, da.

(Hva vet jeg).

Eller at de er ustabile.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 25.

Tim er han til venstre:

https://www.facebook.com/photo?fbid=10157185867821357&set=bc.AbqIbERb67apv1_8Q2bC9BZxliAXttx21OptwzlzYfsa7QdJLz-EPATK6s4yaOdVhYQE_9sjkM-cOt3pX1MfL8uqbIJ7Tuut8njpt5KyR1cIbNwcDU45jd3KVp3F2YjvAOmZYqACHm01jGMAqhvV58eX&opaqueCursor=Abq52tcn6xdkMVvmyXdBUzvRf3Jywx4dAa8e2ZFoXpKbHCeraT3lR5_HBrq5LjU5jZ5w8dz7X-4bUqX-1jEQV6mTEeqVBxwauwsGF_nBAnggbur-E7-86nkI-zl28cAh2UXSyu9XnaV8r-m-dkkkEt3kC6K7bBtlj_5pC8P2zXNrsK-vElC4aOcXgWENs-sw4Qfr0Fw0ugSJUSoDJ5hrrb-kB_ntZjFfArzz__VlFyHhOLoSkA1Alg2rN3q-5bmJSIayv60EDCv3lTghRH4OGcNFF1zvLeXM9a1v2rzWEmLY4OnHD9ZEQCIaxQMqHeTZgWKmC7xSYg58wpHNxcCDPysyTlihnrvVspWKFLjy4IEWhncn3SNc6pAaDJ1D7EsFcK_eAc1yUNOHVZXY6K3TK6fZC7EzYvfHfJU9uEBc3Wi2sneHW1X1IRftCl5sSByhjqbsYReGl9xMY2LxrLOnjcHxvHHdaqzmh9YGkXfWmHqEMCSiUwEGfpe6C4p3VfS7fbOxw5q476ruKaomFva5glk-qfCZeSpVjVJL-90jVT3c5Bnrcl_7zGapaIHKzEGlSJCVcTfaTlZttuh9wulSIhl7sLcGJXxfrKBF81wnTxwM7HF-A1vWUCDbFNtvSVam0Fg

PS 26.

Tim har igjen gått konkurs, og skal nå jobbe som julenisse på kjøpesentre osv. (for å fleipe litt):



PS 27.

Foreldrene til Tim er/var besteborgere fra Hyggen (fra DT/BB 28. april 1980):

https://www.nb.no/items/147a20d1a68aee1fc6e9abeaf23ac201?page=25&searchText=%22tom%20jonassen%22~1