Min mors danske fetter Thomas Heegaard (som tidligere var direktør i Disney) har visst kjøpt seg en vingård i Frankrike

https://www.berlingske.dk/bolig/danskerne-paa-vingaarden (bak betalingsmur)

PS.

Her er mer om dette:

'Søndag d. 16. august 2009, kl. 03.00

Marianne Sommer

Når Thomas Heegaard opholder sig i sit andet hjem i Frankrig, har han for vane hver morgen i sin bil at trille ad de snoede bjergveje ned til den lokale café.

Her sætter han sig til rette og blader i den sydfranske lokalavis, Le Midi Libre, mens bartenderen rutinemæssigt serverer hans »café«.

Sidste sommer, da der var festival i byen, sad han sammeb med sin kone, Marianne, og deres to børn, Julie og Mathias, til langbords med hele landsbyen, og her bød borgmesteren dem velkommen til byen.

Når det danske par ikke blander sig med lokalbefolkningen, nyder de enten udsigten fra deres hus, som byder på vinmarker og små landsbyhuse, der ligger som perler rundt i det bakkede landskab, eller de er ude i naturen for at udforske området.

Det er 100 procent fransk idyl. Og det var lige nøjagtigt sådan et liv, de drømte om, da de i sin tid begyndte at kigge efter bolig i Frankrig.

»Vi har i flere år drømt om at finde et hus i Sydfrankrig, som vi kunne sætte i stand, men det var svært at finde et. På en fransk boligmesse i Danmark mødte vi imidlertid en fransk pige, der har specialiseret sig i at finde huse til folk. Og der gik kun 14 dage, fra vi fortalte hende, hvad vi søgte, til hun kontaktede os og fortalte, at der snart kom et hus til salg, som hun mente, vi ville kunne lide,« fortæller Marianne Heegaard.

Huset var en gammel, forfalden vingård, som havde tilhørt samme familie gennem generationer. De omkring 260 kvadratmeter lå på en skråning omgivet af 552 vinstokke i den sydøstlige del af Frankrig.

Parret kendte allerede området, da de gennem flere år havde lejet et istandsat byhus i nærheden. De blev begejstret ved tanken om at skulle bo i det smukke og varierede landskab og drog derfor straks af sted for at se på ejendommen.

Da de ankom til vingården, stod solen højt på en blå himmel og termometeret på 25 grader. Parret havde på det tidspunkt ledt efter en fransk bolig i seks år, men ved synet af denne idyl kunne de begge mærke, at det nu var tid til at indstille boligjagten.

»Til trods for, at ejendommen var i meget dårlig stand, og der hverken var vand eller elektricitet, kunne vi med det samme se de mange muligheder for at omdanne det til et moderne familiehus. Men vi var enige om, at det skulle ske med respekt for gårdens oprindelige atmosfære,« siger Marianne Heegaard.

Inden parret satte deres underskrift på den franske slutseddel, fik de dog undersøgt, hvad det ville koste dem at sætte huset i stand, og om det var lovligt at bygge en tagterrasse og anlægge en swimmingpool. Især det sidste var afgørende for familien med børnene på ti og tretten år.

For at få afklaret disse spørgsmål fandt de via ejendomsformidleren frem til en lokal arkitekt, som havde positive meldinger til parret med hensyn til tilladelserne. Og rent økonomisk lå det også inden for rammerne af, hvad de ville ofre på at forvandle ruinen til en brugbar bolig. Den franske arkitekt blev derfor hyret til at styre hele ombygningen.

»Vi vil gerne integrere os med lokalbefolkningen, og derfor foretrak vi at hyre franskmænd til projektet frem for udlændinge,« siger Marianne Heegaard, der tidligere har boet i Frankrig og i modsætning til sin mand og børn taler sproget flydende.

»At hyre lokale håndværkere, der arbejder sammen med en lokal arkitekt, mente vi var en fordel. Sandsynligheden for, at entreprenøren leverer et godt stykke arbejde er større, når der er mulighed for fremtidigt samarbejde med arkitekten. Og opstår der senere problemer, er det også nemmere at få dem løst, når håndværkerne befinder sig i nærheden.

For eksempel har vi lige konstateret, at komfuret ikke virker. Da vi ringede til den lokale elektriker, lovede han allerede at rykke ud samme eftermiddag,« siger Thomas Heegaard, der indtil videre kun har lært sig franske gloser til husbehov og derfor endnu mest nøjes med at kigge billeder i de lokale aviser.

Det danske par er i dag tilfreds med forløbet af hele ombygningsprojektet. Dog var der nogle udfordringer undervejs. For eksempel var der problemer med en vandledning og en elmåler, som lige fra starten forsinkede byggeriet.

De har også været ude for pludselig at blive ringet op i Danmark med beskeden, at taget var fuldt af termitter. Det tog de dog helt stille og roligt, for de havde jo en termit-rapport – og en forsikring.

Men nej. Det viste sig, at rapporten i mellemtiden var blevet forældet, den var over tre måneder gammel og dermed ikke gældende. Så det betød både ekstra omkostninger og forsinkelser, idet taget skulle udskiftes. Men også det tog danskerne relativt afslappet.

»Vi havde sagt til hinanden, inden vi købte huset, at det helt sikkert ville komme til at blive dobbelt så dyrt, som vi umiddelbart havde regnet med, og at der også ville opstå uforudsete ting undervejs. Men når det nu var vores drømmeprojekt, havde vi besluttet ikke at lade ærgrelser, som var til at forudse, ødelægge vores oplevelse,« forklarer Thomas og tilføjer:

»Mit råd til andre er derfor, at de skal være indstillet på, at budgettet bliver overskredet og lade være med at sætte en stram tidsramme. Vi har hørt om flere, der har bygget om i Frankrig og sagt, at de aldrig ville gøre det igen, men det vil vi godt. For os har det været et sjovt og spændende projekt.«

Marianne Heegaards baggrund som professionel indretter har naturligvis også været en fordel i byggeprocessen. Hun har sørget for at styre efter det overordnede mål om at indrette boligen med respekt for det gamle, men alligevel som en moderne familiebolig.

Enkelhed, funktionalitet og klassisk stil med et skandinavisk twist har været nøgleordene, og det afspejler sig tydeligt i hjemmet. Samtidig var det også vigtigt, at det skulle være et hjem, som nemt kunne åbnes og lukkes ned igen. Derfor fungerer de store flader med franske klinker og den enkle indretning godt. Marianne Heegaard mangler dog stadig nogle møbler, før huset efter hendes opfattelse er fuldendt, men det haster ikke.

Familien har nemlig travlt med at leve og nyde det franske liv og naturen i området. De går mange ture i bjergene, Marianne Heegaard nyder sine hyppige løbeture, om sommeren lejer familien ofte en kano eller kajak og tager på sjove udflugter ad de tre forskellige floder i området.

Indimellem kører de alle fire til stranden, som ligger 60 kilometer fra huset, eller de tager en lidt længere tur til enten Barcelona, Montpellier eller Beziers. Eller de besøger små hyggelige landsbyer og vingårde eller deltager i lokale festivaler.

Der er også gode muligheder for at spille boule og bordtennis lige i nærheden. Og så omgås de en del med deres naboer. Danskerne har kun rosende ord til overs for franskmændene, der har været meget positive over for de udenlandske tilflyttere. Naturligvis hjælper det også, at »Madame« er flydende på fransk, men parret har været meget bevidst om, hvordan de begår sig.

»Franskmændene er et enormt stolt folkefærd, så det gælder om at være lidt ydmyg og vise respekt og interesse for den lokale kultur og mad,« siger Marianne Heegaard, der satser på mere fransk hverdag i fremtiden, når arbejdet hjemme i Danmark en dag bliver lagt på hylden.

Lige siden hun og Thomas mødte hinanden, har de været fælles om deres kærlighed til Frankrig og det franske, og de har drømt om at få eget hus i landet. En drøm, de utvivlsomt deler med mange andre – det er bare langtfra alle, der som dem formår at realisere den.'.

PS 2.

Her holder Thomas foredrag, for noen danske 'blåruss' (på den tida han fortsatt var direktør i Disney):

https://www.berlingske.dk/business/orgasme-for-foedderne-blev-vinder (bak betalingsmur)

PS 3.

Her kan man se Thomas og hans kone Marianne Dall Heegaard nede i Frankrike (man kan ihvertfall utelukke, at det er i Danmark, ettersom at man kan se fjell i bakgrunnen):

https://www.facebook.com/photo/?fbid=3590374445772&set=ecnf.1465687863

PS 4.

Jeg lurer på om dette kan være konens Dall-slekt (eller om hu er fra en annen slekt, med samme navn):

https://slaegtsbibliotek.dk/928488.pdf

Mer om min tippoldefar Anders Gjedde Nyholm. (Fra København 2. juli 1921)

https://www2.statsbiblioteket.dk/mediestream/avis/record/doms_aviser_page%3Auuid%3Ad274d46f-d369-49b3-99b8-3d270ed3a9d7/query/%22a.%20g.%20nyholm%22

PS.

Her er mer om dette:

(Samme link som overfor)

PS 2.

Enda mer om dette:

(Samme link som overfor)

Faren til Ragnhild fra Stovner var visst den første kapteinen, på SS Norway. (Fra Aftenposten 15. januar 2017)

PS.

Det var forresten sånn.

(Som jeg vel har skrevet om i Min Bok).

At min far, (i mai 1980), dro med min lillesøster Pia og meg, da SS Norway, (som på den tida var verdens største cruiseskip), kom kjørende inn til Oslo, for første gang.

(Vi kjørte fra Bergeråsen/Svelvik.

En kjøretur på 7-8 mil.

Var det vel).

Og dette var som en slags folkefest.

Vi stod oppe på Akershus festning, (på/ved Kontraskjæret), og så på at SS Norway seilte inn mot Oslo.

(Og der var det også kjempemange andre folk.

Som om det var 17. mai, nyttårsaften eller Musikkens Dag, (som min Rimi Bjørndal-kollega Karl Henrik Burud fikk meg til å dra på, en gang på andre halvdel av 90-tallet).

Noe sånt).

Og det var utallige båter, som kjørte rundt cruiseskipet.

Og jeg lurer på om noen båter med vannkanoner, sprutet vann opp i luften, for å hilse.

(Noe sånt).

Og det var vel også mulig å gå ombord på skipet.

(Som hadde en promenadegate, (omtrent som på de nye Kiel-ferjene), som var like brei som en vanlig gate, (noe vel onkel Håkon hadde lest om i avisa, på Sand/Roksvoll).

For å si det sånn).

Men vi hadde ikke tid til å gå ombord på skipet.

(Sånn som jeg husker det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Jeg har forresten lest om, ganske nylig.

At jomfruturen, til SS Norway, (over Atlanteren), ble en skandale.

Det var visst sånn at toalettene slutta å fungere.

(Etter at skipet ble ombygget, for de trengte mindre motorkraft, enn det selger-rederiet trengte.

Noe sånt).

Og mange av 'æres-passasjerene', (som skulle gå på i England), fikk ikke være med.

(For å si det sånn).

Så sånn var visst det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Her er mer om dette, (fra Arbeiderbladet 19. mai 1980):



https://www.nb.no/items/9cacda9ff928633e4f22eaf2545470e2?page=7&searchText="ss%20norway"

PS 4.

Faren til Ragnhild fra Stovner, måtte visst ha beskyttelse fra fallskjermjegere og livvakter, etter at et norsk rederi, kjøpte Frankrikes stolthet SS France:

https://www.klikk.no/historie/ss-norways-tragiske-endelikt-6857849

PS 5.

Faren til Ragnhild var visst den første nordmannen etter krigen, (selv om Ragnhild vel mente at faren var tysk), som kjørte gjennom Nordvestpassasjen, (også fra Aftenposten 15. januar 2017):

Mer fra MyHeritage

Notre Dame har jeg vært i flere ganger. En gang på språkreise med STS, til Brighton, (med en helg i Paris), sommeren 1985. Og et par ganger sommeren 2005, (da jeg bodde noen uker i Paris). Jeg tror jeg skjønner hvordan franskmenna har det. For de tinga jeg har hos City Self-Storage, (som jeg ikke får tilbake), er liksom for meg, som Notre Dame er for Paris. Noe sånt

PS.

Her er mer om dette:

https://johncons-mirror.blogspot.com/2015/10/min-bok-7-kapittel-26-mer-fra-paris.html

Mer om Sophie fra Rimi Karlsrud, (som er tippoldebarn av en kjent fransk kunstner og som visst skylder meg en blowjob, (ifølge Morten Jenker)). Dette bildet er tatt cirka ti år etter at vi jobba/festa litt sammen, så hu er liksom blitt til en gammel peppermø, på den tida, som dette bildet ble tatt. (Fra Aftenposten 12. februar 2003)

PS.

Her er mer om dette:

PS 2.

Den nevnte blowjoben, (som Morten Jenker mente, at Sophie hadde lovet meg).

Det var muligens bare, en slags trøstepremie.

Også fikk de som var igjen lenger på festen, (Geir Solberg, Morten Jenker og Magne Winnem), muligens hoved-gevinstene, da.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

Den yngste dattera til min stesøster Christell, har visst vært i Amerika

PS.

Vilda har antagelig besøkt sin onkel Viggo der, som er/var bodybuilder.

(Og han var visstnok også gigolo, for en amerikansk dame der.

Ifølge noe min søster Pia sa, rundt årtusenskiftet, var det vel).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

På Viggo sin peruanske kone, så ser det ut som, at vikingene, kom seg ganske langt sør, i Amerika:

PS 3.

Jeg lurer på om dette er min fars samboer Haldis Humblen:



PS 4.

Haldis sin eks-svigerdatter Hege Snoghøj, (som var gift med Haldis sin yngste sønn Jan), har vært i Frankrike, og kost seg, med noen lokale delikatesser:

Jeg har tidligere blogget om, at det å selge mat, med dårlig dato, til redusert pris, fører til mer, (og ikke mindre), svinn. Og Sodexo har skjønt dette, (virker det som)

PS.

Rema gjør det motsatt.

De priser ned varer, med dårlig dato.

Og det selger ikke, så bra, (virker det som).

Og det meste, (eller ihvertfall en god del), blir nok kasta, (når det til slutt, går ut, på dato).

(Selv om Rema, i avisene, vil ha det til, at de ikke har svinn.

Noe som høres, veldig lite troverdig ut, vil jeg si).

Og hvis man bare priser ned varer, på denne måten.

(Istedet for å gjøre, som Sodexo.

Som skriver opp svinnet, og bestiller/lager mindre, neste gang).

Så vil man ikke, få oversikt, over svinnet.

Og da blir det, et kaos, (må man vel si).

Og man bestiller gjerne, like mye igjen, neste gang.

Og så kaster man gjerne, like mye, neste gang også.

Og det er, veldig dårlig økonomi, (vil jeg si).

(For å si det sånn).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Her er mer om dette:







PS 3.

Og den 'nedprising-varianten', fører til, at folk spiser mat, som ikke har, så bra kvalitet.

(For på slutten av holdbarhets-tida.

Så vil det 'kry', av bakterier, i maten.

For bakteriene formerer seg, i maten.

Og blir fler og fler, dess lenger maten ligger, i kjøledisken, for å si det sånn).

Og da, så fører denne politikken, (å prise ned varer med dårlig dato, istedet for å kaste de), til at en del folk, faktisk spiser, dårlig mat.

(Og får masse bakterier, inni seg.

Må man vel si).

Istedet for å gjøre, som Sodexo.

De kaster litt mat, og ingen må spise dårlig mat.

Så hva med en kampanje, som sier: 'Nei til dårlig mat'.

Det kunne vi kanskje trengt, i Norge.

Istedet for, å skrive, på melka, at den er best før, men ikke dårlig etter.

(Som Q-meieriene har begynt med.

Er det vel).

Det er sikkert fler enn meg, som har merka, at det ofte lukter, litt rart/surt, av melk, på slutten, av holdbarhetstida.

Så at man kan drikke melk, som har gått ut, på dato.

Ok, kanskje det.

Men da smaker ikke den melka, så bra, (som regel), vil jeg si.

Og da får vel unger høre, at de må drikke melka, selv om den har gått ut, på dato, kanskje for en uke siden, (eller noe i den duren).

Så det er mye tull, i dagligvarebransjen, for tida, (vil jeg si).

Frankrike har jo også kommet med, en 'tulle-lov', (må man vel kalle det), som sier, at det ikke, er lov, (for matbutikken), å kaste mat.

Og da blir det gjerne kaos, (vil jeg si), når det gjelder økonomien.

(Siden at den måten, som Sodexo gjør det på, er mer økonomisk.

Må man vel si).

Og hvis det ikke er lønnsomt, å drive, med matbutikk, så kommer det bare, til å bli tull, (vil jeg si).

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Her er mer om dette:



http://www.tronderbladet.no/nyheter/2017/04/27/Melk-er-«best-før-men-ikke-dårlig-etter»-14644439.ece

Jeg sendte en e-post til det franske forsvaret

Erik Ribsskog

---

Forespørsel om Fremmedlegionen

---

Erik Ribsskog	Thu, May 12, 2016 at 5:48 AM
To: presse@dicod.defense.gouv.fr
Hei, jeg lurte på, om det var mulig, å få leiet Fremmedlegionen, til å rydde opp, i noen saker, i Norge. Det virker som, at 'alle' i Norge, har mistet respekten, for mine demokratiske rettigheter. Jeg har blogget om at jeg ikke får mine rettigheter, i snart ti år nå, men får lite respons, fra nordmenn, (på tross av, at min blogg, har mer enn fire millioner sidevisninger). Det norske folk, har adoptert, en slags nazistisk eller afrikansk kultur, (kan det virke som). Jeg overhørte, på Rimi Bjørndal, i 2003, at jeg var forfulgt, av 'mafian'. Og jeg ringte Kripos om dette, i 2005. Men jeg fikk ikke noe hjelp/informasjon. Har etter dette blitt nektet å få, min pensjonsbeholdning, min mors-arv. Min eiendomsrett, blir ikke respektert. (Jeg får ikke tingene jeg hadde, hos City Self Storage. Og jeg får ikke lov til å selge, en eiendom, (oppløsing av sameie), som jeg eier en del av, i Hurum). Og sånn fortsetter det og fortsetter det. Avisene er helt uinteresserte, og det er resten av landet og, (bortsett fra NRK, som gjorde narr av meg, i et TV-program, i 2012, på 'russisk' vis, må man vel si). Min tippoldefar Anders Gjedde Nyholm hadde en storebror ved navn Didrik Galtrup Gjedde Nyholm. Og han arvet jeg, rundt 1990, (kan det vel ha vært). Og han, (som var dansk), fikk en æres-orden, (av et eller annet slag), fra Frankrike, (husker jeg, å ha lest). (Jeg ble frastjålet memoarene hans, som min mormor ga meg, rundt 1990). Og nå tuller folk bare med hans etterkommer, (må man vel kalle meg). Så om det er mulig, å få fremmedlegionen, til å rydde opp, (som i Afrika, for Norge er som et korupt regime i Afrika nå, synes jeg). Dere kan få 50 prosent av pengene jeg får, for mine mange rettighets-saker. På forhånd takk for eventuelt svar! Mvh. Erik Ribsskog

Jeg synes at det er uryddig, av Dagbladet, å skrive om denne butikken her, samtidig med, at det diskuteres, om Norge skal følge etter Frankrike, og forby, at butikkene, kaster mat. Det er nemlig to forskjellige ting. Og det Kiwi driver med, (at de legger all maten, som nærmer seg holdbarhetsdatoen, oppi en egen disk), det blir en tredje debatt, mener jeg. Det virker som, at Dagbladet prøver, å forvirre leserne sine her, ved å liksom 'plutselig' starte, mange forskjellige debatter, rundt matsvinn

http://www.dagbladet.no/2016/02/17/tema/mat/matsiden/restemat/matsvinn/42790997/

Min Bok 9 - Kapittel 3: Tyskland og Frankrike

Da jeg kjørte sydover, gjennom Jylland, (i retning av Tyskland).

Så så jeg det, (husker jeg), at det stod en bil, oppå en gangbro, (som gikk, over motorveien).

(Noen mil sør, for Hirtshals, var det vel.

Noe sånt).

Hvis jeg ikke så syner, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Ganske langt sør, i Jylland, (var det vel).

Så stoppa jeg, på en bensinstasjon, (husker jeg).

For jeg hadde jo overhørt, (på Color Line-ferja), at mafiaen, hadde folk, på alle bensinstasjonene, langs autobahn.

(Noe sånt).

Så jeg fylte derfor bensin, like før grensen, til Tyskland.

For å liksom prøve å unngå, å måtte fylle bensin, (for ofte), på de tyske bensinstasjonene, da.

(Noe sånt).

Og på denne bensinstasjonen, (ganske langt sør, i Jylland), så hørte jeg det, at noen andre norske karer, prata sammen, (mens jeg fylte bensin, var det vel).

Og det var litt bemerkelsesverdig da, (må man vel si).

(At det var nordmenn, (rundt meg), akkurat der, som jeg gikk ut av bilen, liksom.

Såpass langt sør, i Jylland).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter at jeg hadde kjørt, et godt stykke, inn i Tyskland.

Så ble det natt, (husker jeg).

Jeg turte ikke, å ta inn, på et hotell.

(Siden at jeg hadde overhørt det, (på ferja), at mafiaen, hadde folk 'overalt' liksom, i Tyskland, da.

Noe sånt).

Så jeg stoppet, på en rasteplass.

Men noen folk, som også hadde stoppa der, gikk forbi bilen 'min'.

Og de stod og prata, (var det vel), like ved der, som jeg prøvde, å sove litt, (mens jeg satt, i bilen).

Så det funka dårlig, å sove der, (fant jeg ut).

Så jeg kjørte videre, uten å få meg noe søvn, da.

Men jeg fant etterhvert ut, (ved å se, på et eller annet kart, som jeg vel antagelig hadde kjøpt, på den bensinstasjonen, som jeg stoppet på, ganske langt sør, på Jylland), at jeg hadde kommet litt, ut av kurs.

Jeg hadde nemlig planlagt, å kjøre, til Bayern, (og Sør-Tyskland), liksom.

(Og så videre sør og vestover derfra.

Til Frankrike, da).

Men jeg hadde visst klart å surre litt.

For jeg hadde kjørt sør-øst-over.

Istedet for sørover da, (fant jeg ut).

(Noe sånt).

Så jeg måtte liksom 'knote' litt, for å komme meg, til den riktige motorveien da, (husker jeg).

Og i forbindelse med dette, så holdt jeg på, å kjøre av veien, (denne natten), husker jeg.

For jeg tok av, fra en motorvei.

Og jeg blingsa, når jeg så, på merkingen, i avkjøringen.

Så jeg var på vei, rett ut, av veien.

Men en trailersjåfør, som fortsatte, rett fram, (og som kom like bak meg, på den motorveien, som jeg tok av fra).

Han satt på fjernlysene, sånn at jeg fikk bedre oversikt, over den svingete avkjøringen, som jeg da, var midt inni.

Og trailersjåføren tuta vel også, (sånn som jeg husker det).

Og det var nok for meg, å se avkjøringen, i bedre lys.

For da så jeg med en gang det, at jeg var i ferd med, å kjøre, rett ut av veien, (eller ihvertfall, inn i autovernet).

(I ganske stor fart, siden at disse veiene, i Tyskland, er laget, for å kjøre på, i rimelig høye hastighet, da.

Så jeg kjørte vel ihvertfall, i cirka 70-80 kilometer i timen, (som 'fartsgrensen' der antagelig var), vil jeg nok tippe på.

(Noe sånt).

Selv om dette var, i en svingete avkjøring.

Men selv avkjøringen hadde vel, to felt muligens, (hvis jeg husker riktig).

Ihvertfall, så var det sånn, at dette var en rimelig bred vei, (sånn som jeg husker det), som jeg kjørte på.

Men dette var, midt på natta, (i 3-4 tida, om natta, eller noe i duren).

Så det var bare meg, som kjørte, i denne avkjøringa, da dette hendte.

Så jeg kunne ikke se, på noen andre bilene, hvordan de kjørte, liksom.

Men trailersjåføren varslet meg, om at jeg var på vei ut, av veien, da.

Og da, så vred jeg bare rattet litt, til høyre.

(For avkjøringen, var formet, som en høyre-sving, da.

Og jeg blingsa, og trodde det, at svingere, var slakkere, enn det den egentlig var.

Så jeg måtte da, svinge mer til høyre, (når jeg forstod hva som skjedde), for å unngå, å kjøre, av veien, liksom.

For å si det sånn).

For jeg blingsa, når det gjaldt vei-merkingen, da.

For den kunne liksom sees, på to måter, (vil jeg si).

Så dette, (at jeg misforstod veimerkingen), var som et synsbedrag, (i denne dårlige belyste avkjøringen da), for å si det sånn.

Som en tysker, nok ikke ville blitt lurt av, (forresten).

Siden at han, nok antagelig, ville vært mer vant, med veimerkingen, i Tyskland, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Til slutt, så kom jeg meg inn, på riktig motorvei, (den som gikk sørover), igjen.

Og jeg måtte også innom en bensinstasjon, (for å kjøpe bensin), husker jeg.

Og jeg kjøpte også en mobillader, mener jeg å huske, på denne bensinstasjonen.

(Og jeg prøvde vel, å betale, med kort.

Men det var ikke mer penger, på kortet.

Så jeg måtte betale, med euro, (var det vel).

Noe sånt).

Og jeg ringte nok da Magne Winnem.

Og han klarte, (husker jeg), å betale inn penger, på mitt sim-kort, (via internett, eller noe sånt), sånn at jeg kunne bruke mobilen, en del, (selv om disse pengene forsvant ganske fort igjen, siden at jeg jo var, i utlandet, for å si det sånn).

(Dette var nok den kontantkort-telefonen, som jeg hadde kjøpt meg, på Rimi Langhus, sommeren 2004.

For de solgte noen mobiler, til halv pris der, (og jeg tenkte vel, at det hadde vært kjekt å ha, en reserve-mobil liksom, når jeg så det).

(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).

For min dyreste mobil, (på den tida), den ga jeg jo, i julegave, til min nevø Daniel Ribsskog.

Da min søster Pia og hennes venninne Siv, (og hver deres fargede sønn), var og besøkte meg, i Sunderland, i juleferien, i 2004).

Jeg prata med Winnem, om hva jeg hadde tenkt å gjøre, osv.

For jeg regna vel med, at det var noe med 'mafian', (eller noe lignende), det at jeg ble angrepet, (må man vel si), på Løvås gård.

Så jeg prøvde å finne ut, hva jeg skulle gjøre videre, da.

Og egentlig så ville jeg ikke, at noen andre, skulle være innblandet, i dette.

(I tilfelle, at det, kunne være farlig, (siden at dette vel var noe, med kriminelle), liksom).

Men Winnem hadde visst kontaktet politiet osv., etter at jeg ringte han, da jeg ble jaget, fra Løvås.

(Det hadde Winnem, sendt meg, en tekstmelding om.

Men jeg satt på den bussen, fra Larvik til Kristiansand.

Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Så Magne Winnem, var liksom innblandet da, (for å si det sånn).

(For da, (siden at han, hadde kontaktet politiet), så måtte jeg nesten, ringe han, fra Kristiansand, (syntes jeg), selv om jeg egentlig hadde bestemt meg, for ikke blande inn han noe mer, (i denne flukten), etter at jeg dro, (med den bussen), fra Larvik).

Så derfor, så tenkte jeg det, at jeg kanskje kunne samarbeide litt, med Magne Winnem, om hvordan jeg skulle løse dette, (med dette mafia-angrepet, (eller hva det var), på Løvås).

(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 8).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg ringte til Europcar, husker jeg, (i Norge), og spurte de, om jeg kunne ha bilen, en dag eller to lenger.

(Noe sånt).

Og det var ikke noe problem, sa Europcar.

(En ung mann, (med litt trøtt stemme, og vestlandsdialekt/dialekt vel), var det vel, som jeg snakket med.

Noe sånt).

Man behøvde ikke, å si fra, til Europcar, hvis man brukte bilen, en dag, (eller noe i den duren), lenger, sa han, som jeg ringte.

(Noe sånt).

Og det var 'et fett' liksom, i hvilket land, som man leverte, Europcar-bilen.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Om morgenen, så fortsatte jeg, (uten søvn), da.

(Men jeg hadde sovet, ganske mye, på Løvås.

For onkel Martin, hadde ikke hatt, så utrolig mange arbeidsoppgaver, for meg, den siste tida der.

Noe sånt).

Og om morgenen, så kjører tyskerne, rimelig raskt, (må jeg si), på autobahn.

(Dette var midt i det tidligere Vest-Tyskland).

Og jeg var jo vant til, å kjøre, til Rimi Lambertseter, om morgenen, (i rush-trafikken, må man vel si).

Så jeg kjørte jo, på et lignende vis der, (på autobahn), som jeg gjorde, i Norge, (må jeg si).

Og jeg pleide å kjøre, i det feltet, som lå lengst til venstre, (i Norge).

Og det gjorde jeg, på autobahn og, (husker jeg).

Og i det feltet, så gikk det ofte, i 160-180 kilometer, i timen, (på denne tiden av døgnet), husker jeg.

Men det gikk greit, og uten noen store problemer, (sånn som jeg husker det).

Selv om det var sånn, at jeg nok noen ganger, var litt treig, med å flytte meg.

Når det kom en Mercedes, bak meg, i over 200 kilometer, i timen, liksom.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etterhvert, så kjørte jeg ut, av Tyskland.

Og da jeg kom til ved Lille, (var det vel), så var det på tide, å fylle bensin igjen, (husker jeg).

(Og jeg fylte også bensin, ihvertfall en gang, i Belgia, (som ligger mellom Tyskland og den delen, av Frankrike, som jeg skulle til), husker jeg).

Og utafor den bensinstasjonen, (ved Lille), så satt han amerikaneren, med rasta-fletter, som hadde trakassert meg, (må jeg si), utafor en internett-kafe, (var det vel), i Amsterdam, (under Min Bok 7-tida), husker jeg.

(Noe sånt).

Og han amerikaneren, (som var hvit, i 20/30-årene og med blondt hår vel), snakka med en italiener, (eller noe sånt), i dress, da jeg gikk ut, av bensinstasjonen igjen, (mener jeg å huske).

(Og han amerikaneren, våkna liksom opp, da han så/gjenkjente meg.

Da jeg gikk, for å betale/handle, i den bensinstasjonen, som han amerikaneren, satt utafor, (på bakken), da.

Syntes jeg, at det virka som).

Og da fikk jeg litt sjokk, (husker jeg), før jeg kjørte videre, da.

(For å si det sånn).

Jeg hadde vel forresten parkert bilen, litt unna, den bensinstasjonen, (på en rasteplass, eller noe sånt).

Så det er mulig, at han 'rasta-fyren', ikke så, hvilken type bil, som jeg kjørte.

I tilfelle, at det var noe 'lugubert', med han 'rasta-amerikaneren', da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Ved Calais, så ringte jeg, og bestilte billett, (med Eurochunnel), til England, (husker jeg).

(Da må jeg vel ha brukt, mitt Mastercard, (fra DNB), eller et av mine Visa-kort.

Hm).

Men jeg var så trøtt, at jeg surra, da jeg skulle finne veien, (til Eurochunnel), fra den bensinstasjonen, (som jeg venta på), husker jeg.

Og da, (siden at jeg ikke rakk Eurochunnel), så bestemte jeg meg, for å kjøre, til Rouen, (husker jeg).

For jeg så på kartet, at den byen, lå ikke så langt unna, og at det var en flyplass der, (hvor jeg tenkte, at jeg kunne ta et fly, til Canada, eller noe sånt fra), husker jeg.

Men i Rouen, så fant jeg ikke flyplassen, så det ble til, at jeg bare kjørte rundt, (i/ved byen), og surra liksom, (må man vel si), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter dette, så kjørte jeg ut, til Cherbourg, (eller noe i den duren), husker jeg.

Dette var ved kysten, og det var et forferdelig regnvær, (husker jeg).

(Jeg stoppa først, midt i dette regnværet, (siden at mange andre, også gjorde det).

Men på rasteplassen, så var den noen unge muslimer, (eller noe sånt), som liksom 'frika' meg ut, da.

Så jeg kjørte etterhvert videre, (i dette uværet), husker jeg).

Og jeg tok etterhvert en pause, og spiste noe mat, (som jeg hadde kjøpt, på en bensinstasjon).

Men det var noen folk, på en fabrikk like ved, (der jeg hadde stoppa), som jobba, om kvelden/natta.

Så jeg turte ikke, å sove i bilen, (husker jeg).

Så jeg begynte etterhvert å kjøre, enda en natt, (husker jeg).

(Og jeg drakk, en god del cola, (rett fra noen store plastflasker, som jeg kjøpte, når jeg var innom bensinstasjoner, for å fylle bensin), for å liksom, holde meg våken, (mens jeg kjørte da), husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg bodde, på Løvås.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 9 - Kapittel 2: Hirtshals

På ferja, til Hirtshals, så var jeg sulten, (husker jeg).

Men da jeg prøvde, å bestille, en pizza, i en restaurant, på ferja.

Så ble en italiener, (eller noe sånt), i 50-åra vel, (som jobba, i pizza-restauranten), bare sur, (sånn som jeg husker det).

Så jeg satt meg istedet, ute på dekk, og ble der, de 4-5 timene, (eller hva det var), som båten brukte, på reisen, over til Danmark.

(Jeg hadde på meg, den Marlboro-jakka, som jeg kjøpte, på Oslo City, like etter, at jeg begynte, på ingeniørhøyskolen, (høsten 2002).

Og den jakka, var rimelig varm da, (for å si det sånn)).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og mens jeg satt der, (på dekk), så overhørte jeg det, at noen nordmenn, sa noe lignende av, at: 'Mafian har folk på alle bensinstasjonene langs autobahn'.

(Noe sånt).

Av en eller annen grunn.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

I Hirtshals, så husker jeg, at jeg gikk bortover, langs havnen, (var det vel).

(Og jeg kjøpte meg vel muligens, en hamburger.

Ihvertfall så tenkte jeg nok, på om jeg skulle kjøpe meg mat.

Noe sånt).

Og da jeg gikk tilbake, mot der toget gikk fra, vel.

Så så jeg en Mercedes cabriolet, med noen albanere, (eller noe lignende), i.

(Fra en slags fotgjenger-tunnell, som gikk, over en vei).

Og da fikk jeg litt sjokk, (husker jeg), for jeg mistenkte jo, at det kunne være noe albansk mafia, som jeg var, forfulgt av.

(Etter å ha overhørt, på Rimi Bjørndal, i 2003, at jeg var forfulgt, av 'mafian').

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg gikk så, til en Q8-bensinstasjon, (som lå, like ved ferjeleiet).

(For å kjøpe meg noe mat, (eller sigaretter), var det vel muligens).

Og jeg så der, at de leide ut biler.

Og jeg spurte, den unge damen, bak disken, om hvor mye det kostet, å leie, en bil, da.

(Noe sånt).

De hadde en Toyota Avensis, som jeg kunne leie, sa den unge og slanke/pene damen, (må man vel si, at hun var), bak disken.

Og jeg duret så avgårde, i en sølvfarget Toyota Avensis, mot Frankrike, (hvor jeg hadde planer om, å ta ferje/Eurochunnel over, til England, for så å kjøre, til Sunderland, for å prøve, å fortsette studiene mine der), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg bodde, på Løvås.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.

Så vi får se om jeg klarer å få til dette.

Vi får se.

Min Bok 7 - Kapittel 38: Den siste dagen i Paris

Etterhvert, så fant jeg ut, at det ikke var noen fremtid liksom, å bli, i Paris.

(Det var ikke noe særlig sjangs for meg, å få noe jobb der etterhvert, tenkte jeg.

Og det var også slitsomt, å hele tida, måtte 'påbestille' hotelldøgn).

Så jeg kjøpte en togbillett, tilbake til Berlin, (husker jeg).

Og jeg var ganske anspent, (husker jeg), på grunn, av det her, med 'mafian' osv., da.

Så jeg snakket ganske lavt og diskret, til den unge brunetten, i billett-luka, (husker jeg).

Men hu nesten skrålte ut: 'Ber-lin', (med fransk aksent), da.

(Av en eller annen grunn).

Sånn at omtrent hele togstasjonen, (Gare du Nord), må ha hørt det.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var sånn, at det var noen timer, før toget gikk.

Så jeg satt, i en slags kafeteria, (i andre etasje, på jernbanestasjonen), og drakk øl, (og jeg spiste vel kanskje også, noe mat der), husker jeg.

Og da jeg bestilte en halvliter til.

(Siden at det var, en stund, til toget gikk).

Så tok kelneren med glasset mitt, (husker jeg).

Og fylte opp det samme glasset, på nytt, da.

Noe jeg husker, at jeg syntes, at var rart.

Hadde kelneren 'grisa' liksom, med glasset, husker jeg, at jeg tenkte.

Hm.

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og det stod også, en kar, som så ut som, en albansk mafia-fyr, (eller noe i den duren), på perrongen, mener jeg huske, (mens jeg var, på Gare du Nord).

(En stund før toget gikk, var vel dette.

Men mens toget stod der, vel.

Noe sånt).

Så jeg var rimelig anspent der da, (for å si det sånn).

Men da jeg litt seinere, gikk på toget.

Så så jeg ikke noe mer, til han mafia-fyren, (eller hva han var), da.

(Sånn som jeg husker det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg dro, fra Berlin til Paris, (cirka tre uker tidligere).

Så hadde jeg bestilt, en type billett, hvor man satt, i en gammeldags kupe, (hele natten, var det vel).

Men det hadde ikke vært noe særlig, (husker jeg, at jeg syntes).

Jeg bare satt der, hele natta, uten å få sove noe særlig, vel.

(Sammen med noen andre folk, som jeg ikke veksla et ord med.

Og det var også noen slags tollere, utafor kupeen, som dreiv og spurte folk om pass osv., husker jeg).

Så jeg bestilte heller plass, i sovevogn, (husker jeg), på 'tilbake-reisen'.

Og da var det sånn, at jeg havna, i en slags kupe, med seks senger, (mener jeg å huske).

Og disse seks sengene, var fordelt, på to vegger, vel.

Og min seng, var øverst, langs den ene veggen, da.

(Noe sånt).

Og de som jeg delte lugar med, (eller hva man skal kalle det).

Det var tre amerikanske tenårings-jenter.

(Tror jeg at de var, ihvertfall).

Og en mann, som muligens kan ha vært faren, til en av jentene, (eller noe i den duren), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og på grensen, mellom Frankrike og Tyskland, (kan det vel ha vært).

Så stoppa toget.

Og en gjeng med unge menn, (var det vel).

De gikk bort, til vinduet, utafor 'min' kupe.

Og så banka en av dem, på ruta, og sa: 'I see you', (eller noe sånt).

(Og det er mulig, (hvis jeg husker riktig), at de sa noe sånt, som at jeg brukte svarte sokker, (på tysk).

Noe sånt).

Jeg mener ihvertfall, at jeg hørte det, at den ene, (i den gjengen), sa noe sånt, som: 'Ostbanhof'.

(En jernbanestasjon, i Berlin).

Så da toget nærmet seg Berlin, så gikk jeg av, på stasjonen før Ostbanhof, (husker jeg), nemlig Spandauer.

(I tilfelle, at denne gjengen, var noen albanske mafia-folk, (eller noe sånt), som liksom skulle gjøre et eller annet, (mot meg), på Ostbanhof, da).

Og så kjøpte jeg en billett, til Frankfurt, (husker jeg).

Det var ei pen blondinne, (i begynnelsen av 20-årene), som jobba, i billett-luka, (mener jeg å huske).

Og hu skjønte tysken min.

(Jeg sa noe sånt, som: 'Aine fahrkarten aus Frankfurt, bitte'.

Noe sånt).

Og jeg husker det, at jeg gikk rundt, i den lille butikken, (eller kiosken), som var, inne på jernbanestasjonen, i Spandauer.

Og så kikka jeg litt der, (for det var en stund, før det toget, til Frankfurt gikk, da).

(Noe sånt).

Og da husker jeg, at jeg syntes det, at det var litt greit.

Å igjen være, i et land, hvor ting liksom lå ganske ryddig og ordentlig og sånn, (i butikkene), da.

(For i Paris, så var det liksom ikke så system på ting, i butikkene.

Eller, det var kanskje det, at det ikke var så bra utvalg, i butikkene, i Paris.

Så jeg ble nesten litt overveldet, av å se, en tysk 'Narvesen-aktig' kiosk, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mer som hendte, i tida etter, at jeg flytta, fra the Forge.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

Så vi får se om jeg klarer det.

Vi får se.

Min Bok 7 - Kapittel 36: Enda mer fra Paris

Mens jeg bodde, på det andre hotellet, (det med 'lær-madrasser'), i Paris.

Så ringte jeg søstera mi Pia, fra like utafor hotellet, husker jeg.

(Det må vel ha vært fra den norske 'reserve-mobilen' min, antagelig.

Noe sånt).

Og dette, var mens jeg gikk, innimellom masse uteliggere, (som nettopp hadde fått mat, i/ved en kirke, som lå, ved siden av hotellet).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etterhvert, så ringte jeg Pia, fra noen telefonkiosker, (i Paris), husker jeg.

Og det kan antagelig ha vært, fordi at 'reserve-mobilen' min, var en kontantkort-mobil.

Så det kontantkortet, gikk kanskje tomt, for ringetid, da.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker, at jeg forklarte til Pia, (på telefonen), at jeg bodde, (på et hotell), like ved jernbanestasjonen Gare du Nord, i Paris.

(Noe sånt).

Og Pia, (som muligens ble litt overraska, siden at planen min egentlig var, at jeg skulle bo, (og studere), et helt år, i Sunderland), hu sa det, at hu hadde vært, ikke så langt unna, den delen av Paris.

(Noe sånt).

For hu hadde gått, på språklinja, på Drammen Gym da, (var det vel).

Og i forbindelse, med den skolegangen, så hadde klassen hennes, dratt på en slags reise, til Frankrike, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg var ikke vant til, å ha, kontantkort-mobil.

Så derfor, så spurte jeg Pia, om hu kunne ringe politiet, (i Norge).

Siden at jeg hadde overhørt, på Rimi Bjørndal, at jeg var forfulgt, av 'mafian', et drøyt år tidligere, da.

(For jeg måtte nesten forklare Pia, om det her med 'mafian', da.

For å forklare grunnen til, at jeg plutselig ringte, fra Paris, da.

Noe sånt).

Og Pia fortalte vel seinere, (når jeg ringte henne, på nytt, fra en telefonkiosk, i Paris), at hu hadde kontakta politiet, på Manglerud politistasjon.

(Noe sånt).

Og at de hadde sagt, at dette ikke var noe, å bry seg om, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men jeg ville vel gjerne, ha noe skriflig, (fra politiet), før jeg tok det de sa, for 'god fisk', liksom.

Så derfor, så slo jeg meg ikke helt til ro, med dette, som Pia sa, (husker jeg).

Men jeg ble istedet i Paris, i et par uker til, (eller egentlig, på fortsatt ubestemt tid), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flytta, fra the Forge.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Franskmenna selv, synes bare fine ting, om disse utedoene. Så 'frihet, likhet og brorskap-utedassene' burde kanskje ha vært lyst opp, (på kveldstid), nå i disse tider, (sånn som de gjør, i utlandet). Hm

https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10208412575177137&set=a.3044020984710.155733.1388681721&type=3&theater

PS.

Her er mer om dette:



http://www.nrk.no/verden/slik-viser-verden-sin-stotte-til-paris-1.12653403

PS 2.

Enda mer om dette:



http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Slik-viser-verden-sympati-med-ofrene-8243256.html

Min Bok 7 - Kapittel 28: Og enda mer fra Paris

På O'Sullivans, så var det sånn, at jeg en gang bestilte en halvliter Carlsberg, (husker jeg).

Og da klagde bartenderen, (en unge ire eller brite, vel), siden at jeg hadde sagt Carlsberg, med norsk uttale, (og ikke engelsk da), husker jeg.

Men Carlsberg er jo et dansk firma.

Og jeg er jo kvart dansk.

Og dette var på en pub, i Paris, hvor folk snakker fransk, liksom.

Så at jeg ikke kunne be om 'Carlsberg', (istedet for 'Carlsbørg'), på O'Sullivans, da.

Det var litt uvant, husker jeg, på den her tida.

For jeg ble etterhvert mer og mer vant til, å bo, i Frankrike, da.

Så det var ikke som i Amsterdam, at jeg snakka engelsk, til alle, hele tida, (for å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var sånn, i Paris, at jeg håpet det, at jeg kunne få meg litt sol, i trynet.

For jeg hadde ikke vært i Syden, på mange år.

Så jeg merka liksom, at jeg hadde sitti lite i sola, (på den her tida), da.

Så derfor, så satt jeg meg, på en fortausrestaurant, en gang, husker jeg.

Og der, så forstod jeg litt av menyen, husker jeg.

Og jeg husker enda, at jeg bestilte: 'Sandwich avec jambon et fromage, si vous plait'.

Og det betyr: 'Baguette med skinke og ost, vær så snill'.

(Franskmenna kalte både baguette, hamburger og kebab, for 'sandwich', mener jeg å huske, når de oversatte sine menyer, til engelsk.

Så derfor regna jeg med, at det var greit, å bare si 'sandwich', da.

Selv om baguette jo er et fransk ord.

Så det er kanskje bedre å si i Frankrike, (enn 'sandwich').

Hva vet jeg).

Og da, så bestilte jeg vel også, en eller to Carlsberg da, (sånn som jeg husker det).

Og da, så bestilte jeg Carlsberg, med norsk uttale da, siden at jeg jo var i Frankrike, og ikke visste, hvordan Carlsberg ble uttalt, på fransk.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Frankrike er jo mest kjent, for å være et vin-land.

Men de hadde også et ølmerke, som de hadde begynt, å 'hype' litt, (må man vel si).

(For da jeg var i Paris, sommeren 1985, (med STS Språkreiser), så hadde de veldig få slag øl, (sånn som jeg husker det), fra da jeg spurte, om dette, i en 'alkohol-butikk'), som lå, like ved det hotellet, hvor vi bodde).

Og det ølmerket, det var Kronenbourg 1664, (eller noe sånt), husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida etter at jeg flytta, fra the Forge.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 7 - Kapittel 27: Enda mer fra Paris

På den her tida, (studieåret 2004/05), så var jeg jo vant med, å gå på byen, i byene Sunderland og Newcastle, (hvor utestedene noen ganger, hadde for eksempel, bikini-damer, bak bardisken), osv.

Og i Paris, (for eksempel i området Bastillen, som jeg skrev om, i det forrige kapittelet), så var jo 'alt', rimelig 'romlemantisk', (må man vel si).

Paris er nok mer, for forelskede par, enn for ungkarer, (vil jeg nok si).

Så å finne et kult utested, i Paris, det var ikke så lett, (husker jeg, at jeg syntes).

Men etterhvert, så fant jeg en irsk pub, i Grand Boulevard, (var det vel), som het O'Sullivans, (husker jeg).

Og der kunne man stå ved baren, og drikke halvlitere, uten å bli uglesett, liksom.

(Noe man vel kunne risikere å bli, på de andre utestedene, i Paris, (sånn som jeg husker det), av fransk ungdom, som vel oftest foretrakk, å drikke vin, (istedet for øl)).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, som jeg var, på denne puben, (O'Sullivans).

Så stod jeg, ikke så langt unna bardisken, (og drakk øl), husker jeg.

Dette kan vel ha vært en fredagskveld eller lørdagskveld.

Det var ihvertfall fullt av folk der, (husker jeg).

(Det var blant annet, en svær neger der, som hadde plassert seg, like ved der jeg stod, (husker jeg).

Av en eller annen grunn).

Og plutselig, så dukka det opp, ei pen, (og også ganske høy, slank og langbeint vel), blondinne, i baren.

Og jeg skulle også bestille mer å drikke.

Så jeg sa hei til hu lyshåra dama, (som stod ved siden av meg i baren), da.

Og spurte henne, hvor hu var fra.

'Faroe Islands', svarte hu.

'Forstår du norsk da?', sa jeg.

'Ja', svarte hu.

(Noe sånt).

Dette var altså en færøysk skjønnhet, som studerte kunst, i Paris, (fortalte hu).

Hu inviterte meg til, å sette meg ned, ved det samme bordet, som henne og hennes danske medstudenter, satt ved.

Men jeg orka ikke så mange dansker, på en gang, (må jeg innrømme).

Så jeg sa: 'Nei takk', da.

(Noe sånt).

Og jeg traff istedet, noen damer, fra Sør-Frankrike, (eller om de var fra Sør-Spania), husker jeg.

(Dette må nok ha vært en lørdagskveld, mistenker jeg.

For jeg husker det, at puben ble veldig full, utover kvelden.

Og det ble jeg og, for å si det sånn).

Så jeg var litt for rastløs, til å orke, å sitte sammen med de kjedelige danskene, (må man vel si at de var, de bare satt der helt stille, liksom hele kvelden), ved deres bord, da.

(Noe sånt).

Og det var vel også denne kvelden, at jeg prata litt, (i fylla), med ei ung engelsk blondinne.

Som var fra Coventry, (eller noe sånt), vel.

(Eller om det var sånn, at hu var, fra en by, på vest-kysten, av England.

Noe sånt).

Og hu husker jeg, for hu gikk liksom, med puppene ute da, (husker jeg).

(Altså, at hu gikk med en slags kjole, som var veldig utringet, da.

Sånn at man så, cirka halvparten, av de ganske store puppene hennes da, (for å si det sånn).

Sånn at det var litt vanskelig nesten, å konsentrere seg, mens man snakket med henne, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, sent en natt til søndag, (var det vel), på O'Sullivans.

At jeg kom i prat, med en 'flokk', med unge folk, fra Geneve.

(Disse satt, ved et bord, i første etasje der, på utestedet, var det vel).

Og ei ung dame blant dem, spurte meg, (på engelsk), om jeg visste, hvor Geneve var da, (husker jeg).

Og det visste jeg ikke, (for å være ærlig).

(For hu sa 'Geneva', (på engelsk liksom), da.

Og ikke 'Geneve', liksom).

Og da lo de av meg, (siden at jeg ikke hadde vært, i Geneve), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at jeg en kveld, traff en liten gjeng, med norske damer, på O'Sullivans, (husker jeg).

(Dette var en kveld, som det ikke var så mange folk, på O'Sullivans, sånn som jeg husker det.

Så det kan kanskje ha vært, en natt til mandag, eller noe sånt.

Noe sånt).

Dette var noen folkehøyskole-elver, (eller noe i den duren), som var på klassetur, (til Paris), vel.

Disse var vel fra Grenland, (altså Skien/Porsgrunn-området), i Telemark, (hvis jeg ikke husker helt feil).

Og jeg ble sittende, å prate, med disse damene, i et par timer, kan det vel kanskje, ha vært.

(I første etasje, på O'Sullivans der, (var det vel).

Hvis det ikke var sånn, at vi også byttet bord der.

Noe sånt.

Og hu peneste av dem, dro vel hjem, nesten med en gang, (sånn som jeg husker det).

Så dette var nesten litt, som noe 'luremus-greier', kan man vel muligens si.

Noe sånt).

Og jeg husker, at jeg fortalte, til disse Telemark-damene.

At jeg muligens, var innblandet, i Munch-ranet, (på Tøyen).

For jeg hadde jo tatt masse bilder, av Munch-museet, og sendt, ned til min oppvekst-kamerat, Christian Grønli, i Barcelona.

(Etter at han, hadde bedt meg, om å hjelpe han, med å få tatt disse bildene, da.

For han trengte disse bildene, (fortalte Grønli meg, på nettet), til en slags obligatorisk oppgave, i forbindelse med hans studier, (innen grafisk design, var det vel), nede i Spania.

Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).

Hu ene Grenland-dama, var imponert over, at jeg hadde vært, innom Invalidedomen, og sett på Napoleons sarkofag, (altså Napoleons grav, må man vel kalle det), husker jeg.

Og det var også sånn, at hu ene Grenland-dama spurte meg, om jeg ville dele taxi, med dem, (tilbake til hotellet), da.

(Litt utpå natta, når det begynte å nærme seg stengetid, på O'Sullivans.

Må det vel ha vært).

Men disse unge damene, skulle en annen vei, (i Paris), enn meg, husker jeg.

(For deres hotell lå, i en annen bydel, da.

Noe sånt).

Så jeg stod over det, å dele drosje med disse damene da, (for å si det sånn).

Det kunne vel hende, at jeg kanskje kunne ha fått tigget meg til, å fått blitt med, disse unge damene, inn på hotellrommet deres, (eller noe sånt).

Men med lærere og sånn, ikke langt unna, (for alt hva jeg visste).

Så ville vel dette blitt, som noe stress, antagelig.

(Forestilte jeg meg, ihverfall).

Og å dumme meg ut, ved å ikke fått blitt med, (inn på hotell-rommet deres), liksom.

Nei, det hadde jeg ikke noe lyst til.

Så derfor, så tok jeg bare, min egen taxi, tilbake til hotellet, (og sa hadet, til disse norske damene), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida, etter at jeg flytta, fra the Forge.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 7 - Kapittel 20: Nurnberg

På lokaltoget, fra flyplassen, og til Munchen.

Så skjedde det noe rart, (husker jeg).

Jeg satt, på den andre siden, av midtgangen, fra noen som skravla, (husker jeg).

Og det var ei ung finsk jente, (ei vakker blondinne, i 16-17 års-alderen vel), som antagelig hadde vært med, det samme flyet, (fra Helsinki), som meg.

Og hu snakka, (på engelsk), med en litt eldre tysker, vel.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og det var umulig, (for meg), å ikke få med meg, hva som ble sagt.

(For jeg satt like ved, da).

Og hu unge finske, sa det, (på engelsk), at hu skulle være au-pair, hos noen, i en tysk landsby, da.

(Noe sånt).

Og da toget kom fram, til akkurat den landsbyen.

Så gikk ikke hu finske jenta, av toget da, (husker jeg).

Så jeg måtte si fra til henne det, at jeg ikke mente å lytte.

Men var det ikke sånn, at hu skulle av toget, i den landsbyen, som toget, stod og venta i.

(For toget stod så lenge og venta, i akkurat den landsbyen, da.

Så jeg syntes til slutt, at jeg nesten måtte si fra.

Til hu finske jenta, at toget var, i den landsbyen, som hu skulle til.

(Noe hu hadde sagt høyt, flere ganger, vel).

For hu finske jenta, bare satt der, (av en eller annen grunn), da.

Og jeg sa først ikke fra.

Siden at jeg først tenkte det, at dette ikke var, min 'business', da.

Men når hu fortsatte å si, at hu skulle av toget, i den landsbyen.

(Høyt, på engelsk).

Mens toget stod, i akkurat den landsbyen, da.

Og siden at jeg nok, hadde vært, med samme fly, som henne.

Så sa jeg ifra da, at toget stod, der hu skulle av, da.

Og så gikk hu finske jenta, av toget, i den landsbyen, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

I Munchen, (som flyplass-toget, brukte en time til, eller noe sånt, vel).

Så stod jeg, i en kø, foran en billettluke, (husker jeg).

Og det var en ordentlig kø, (mener jeg å huske).

Det var ikke noe tull der, liksom.

Det var ikke noen fylliker eller narkomane, (eller noe sånt), i nærheten, (såvidt jeg kunne se, ihvertfall), husker jeg.

Og der, så kjøpte jeg, en tog-billett, til Berlin, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og på Berlin-toget, så hadde jeg vel ikke plass-billett, (mener jeg å huske).

Så etter en stund, så gikk jeg, gjennom toget, for å se om det var en ledig plass, et sted, (var det vel).

Og da, så var det noen, som stirra på meg, (husker jeg).

Og jeg var rimelig anspent, på den her tida.

Så da fikk jeg litt sjokk, (husker jeg).

Og jeg gikk av toget, i Nurnberg, (istedet for å bli med, hele veien, til Berlin), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og i Nurnberg, så tok jeg et 'rart', to-etasjes tog, til en flyplass, (i Kaiserslautern, eller noe sånt, vel), husker jeg.

Og på den flyplassen, så lurte jeg vel på, om jeg skulle ta et fly, til Paris, (eller om det var, til Australia).

Jeg spurte ei Air France-dame der, (var det vel), om hvor mye, som en flybillett kosta.

(Til enten Paris eller Australia, eller hvor det kan ha vært, igjen).

Og da skreiv hu 'flyselskap-dama', opp et beløp, (for meg), på en papir-blokk, (husker jeg).

Og det var vel fordi, at i Frankrike og sånn, så synes folk, at det er uhøflig, å prate for mye om penger, (tror jeg).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg bestemte meg vel, for at jeg ikke ville sløse for mye, med pengene mine.

(Eller hvordan det kan ha vært, igjen.

Dette er jo over ti år siden nå.

For å si det sånn).

Så jeg tok det rare, to-etasjes toget, den samme veien tilbake da, (må det vel ha vært).

Og så tok jeg vel, en slags t-bane, inn til Nurnberg sentrum.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Grunnen til at jeg først dro, til den flyplassen, (når jeg var, i Nurnberg).

Det kan ha vært fordi, at Nurnberg, var en veldig rå by, (synes jeg, at det virka som).

Noe av det første, som hendte meg der, (sånn som jeg husker det).

Det var at jeg så, to svære nazister, (eller om det bare var en svær nazist), som krangla, (og mer eller mindre slåss vel), med noen sikkerhetsvakter, på en tog-stasjon, (eller om det var en t-bane-stasjon), husker jeg.

Så det kan ha vært den episoden, som fikk meg, til å dra, til den flyplassen, (med det rare, to-etasjes toget), da.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg gikk av t-banen, en stasjon, før sentrum, (altså der hoved-jernbanestasjonen var), var det vel.

Eller om det var, stasjonen etter, sentrum.

(Noe sånt).

Og der, så fant jeg et Ibus-hotell, (en fransk, (eller internasjonal), hotell-kjede, vel), husker jeg.

Og så leide jeg, et rom for natten der, da.

(Det er mulig, at jeg fant, en brosjyre, for denne hotell-kjeden, på flyplassen.

Og at det var derfor, at jeg dro, til dette hotellet.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg syntes, at det ble litt kjedelig, å spise, på hotellet sin restaurant, (husker jeg).

Så det ble til, at jeg gikk, en liten gåtur, i området rundt hotellet der, (om kvelden).

(Jeg tenkte nok som så, at det ofte er dyrt, å spise, på sånne hotell-restauranter.

Så jeg tenkte nok det, at jeg skulle prøve, å spare litt penger, da.

Ved å heller kjøpe mat, på et gatekjøkken, (eller noe sånt).

Og samtidig få meg, litt frisk luft, da).

Så det ble til, at jeg gikk, en liten gåtur, i området rundt hotellet, (om kvelden), husker jeg.

Og jeg husker, at jeg fant, en kebabsjappe, (ikke så langt unna hotellet).

Masse tyrkere, (var det vel muligens), satt inne i en ganske liten kebabsjappe, og så på fotball, (på en TV, som hang i taket vel), husker jeg.

Og de hadde en luke, for å bestille i der, husker jeg.

Men det ble vel litt uhøflig, å bruke den luka, (når døra også var åpen), tenkte jeg.

Så jeg gikk inn der, da.

(Selv om det kanskje var litt skummelt.

Med alle de tyrkerne.

Eller hva de var).

Og så bestilte jeg en kebab, da.

Og da, så fikk jeg bruk for, den 'ferie-sveitser-tysken', som jeg hadde lært, da jeg var på ferie, (hos tante Ellen og dem), i Sveits, sommeren 1987, (altså cirka atten år tidligere), husker jeg.

For da bestilte jeg, en 'sprudel', (som visstnok skal bety brus, på det språket, som min kusine Rahel, (fra Aesch, utafor Basel), snakker, husker jeg).

Og da, så fikk jeg, en flaske, med noe drikke, som var noe lignende, av Farris, (eller noe i den duren), husker jeg.

Og så dro jeg tilbake, til hotellet, og spiste maten min, på hotellrommet, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida etter, at jeg flytta, fra the Forge.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Franskmennene lurer på om den kontroversielle norske blogg-dama Florenthyna, ble myrdet. Jeg må si at det virket som for meg, at det norske samfunnet sviktet, når det gjaldt Florenthyna. Ingen hjalp henne, selv om hun ble forfulgt av Spillegal-forumet, (sånn det virket som for meg, ihvertfall), og hu måtte prostituere seg, for å få tak i penger. Hun blogget om problemene sine, men ingen reagerte, virket det som. Hun var vel fra Røyken, i Buskerud. Hvorfor skrev ikke Drammens Tidende, for eksempel?

Hm